NO890875L - Innersaale. - Google Patents

Description

PATENTFREMSTILLING

INNERSÅLE

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en innersåle som benyttes for å dekke den øvre innsideflate av bunnen av en sko, og mer spesielt til en forbedret undersåle, hvori der er opprettet et avdempende sentralhulrom mellom to over-flatelag som er forbundet via støttepilarer.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Innersåler med et hulrom mellom et øvre og nedre lag forbundet via støttepilarer, og omfattende et øvre lag som er perforert ved hjelp av tallrike små hull, er tidligere fore-slått (omtalt i Japansk patentsøknad nr. 1967/2654, 1984/27134, samt 1984/40809).

Den sentrale hulrom som er etablert mellom lagene i tidligere innersåler, f.eks. som nevnt, blir benyttet for forsert ventilasjon eller luftputevirkning for komfortabel skotøy-bruk. Forsert ventilasjon og luftputevirkning oppnår man når innersålen blir tråkket på og trykket sammen av foten, hvilket derved reduserer volumet av hulrommet.Innersålen blir bare svakt komprimert når den blir tråkket på, og vil således anta sin opprinnelige form ved iboende ettergivenhet når fottrykket ikke lenger påføres. Med andre ord vil et stort sentralt hulromsvolum endre seg mellom påført og fjernet fottrykk, hvilket vil være kritisk for den forserte ventilasjon og luftputevirkning. Det sentrale hulroms volumendring kan gjøres stort ved å skaffe en tykk innersåle med et stort sentralt hulromsvolum.

Tykkelsen av en innersåle som brukes for innføring i skoen, er i høyeste grad begrenset. Fordi en tykk innersåle bevirker at skoen passer trangere, kan den ikke brukes i alle typer sko. Uansett hvor meget forsert ventilasjon og dempevirkning den tilbyr, vil derfor en tykk innersåle ikke kunne benyttes. En innersåle for innføring i skoen må gjøres mindre eller lik 4 mm på sitt tykkeste og fortrinnsvis mellom 1,5 og 3 mm. En tynn 2 mm innersåle har et sentralt hulrom som bare er 1 mm tykt, selv når det øvre og nedre lag er gjort så tynt som 0,5 mm.

Ytterligere problemer oppstår fra det krav for understøt-telsespilarer som skyver oppover på det øvre innersålelag for ettergivende å forstørre volumet for det sentrale hulrom. Ettergivende støttepilarer er nødvendige for å skyve oppover mot det øvre lag i den ikke-komprimerte tilstand, dvs. når foten ikke utfører noe trykk på innersålen (for å være nøyaktig, fottrykket går ikke til null i noen regioner av den indre såle, og fottrykket blir bare redusert i disse områder). Fordi fottrykket på innersålen er forholdsvis sterkt, er det nødvendig med en flerhet av eller brede støttepilarer som trykker sterkt mot det øvre lag. Støtte-pilarer som er ettergivende nok til å skyve oppover mot det øvre lag av innersålen i den ikke-komprimerte tilstand, må også være forholdsvis faste, og således blir tidligere støttepilarer ikke fullstendig flatgjorte når innersålen befinner seg i komprimert tilstand. Av denne grunn blir det øvre lag av innersålen ikke fullstendig presset flat i om-rådene i nærheten av støttepilarene, og den aktuelle volumendring av det sentrale hulrom mellom den komprimerte og ikke-komprimerte tilstand vil således avta. Denne reduksjon i volumendring er spesielt stor fordi de indre såleunder-støttende pilarer blir gjort enten flertallige eller brede.

Den foreliggende oppfinnelse ble utviklet for ytterligere å eliminere de ovenfor omtalte problemer. Det er således

hovedhensikten med den foreliggende oppfinnelse å skaffe en innersåle med spesiell ventilasjon og luftputevirkning, som tillater stor volumendring av det sentrale hulrom mellom den komprimerte og ikke-komprimerte tilstand, selv om innersålen

blir laget meget tynn.

OMTALE AV OPPFINNELSEN

Innersålen omfatter et øvre lag, et nedre lag, samt støtte-pilarer. Det øvre og nedre lag er forbundet rundt omkretsen for å etablere det sentrale hulrom som enten er lufttett eller ikke. En flerhet av støttepilarer er anordnet mellom det øvre og nedre lag for ettergivende å understøtte det øvre lag. Støttepilarene er tildannet med enten det øvre eller nedre lag som et eneste stykke. Det øvre lag, det nedre lag, samt støttepilarene er tildannet alle av et flek-sibelt syntetisk harpiksmateriale. Støttepilarene er tildannet som ettergivende formerbare hule sylindre.

Fordi støttepilarene er tildannet som ettergivende deformerbare hule sylindre og som et eneste stykke med det øvre

eller nedre lag, oppnår man en stor grad av støtte med meget liten veggtykkelse av støttepilarene. Støttepilarer av denne type blir flatgjort til en tynn profil når de tråkkes på, og med tilstrekkelig ettergivenhet for å holde oppe det øvre

lag når dette ikke tråkkes på. Med andre ord vil den relative bevegelse av det øvre og nedre lag nå sitt maksimum under spasering for oppnåelse av utmerket fotkomfort.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE

Figur 1 og figur 2 viser i større målestokk vertikale tverrsnitt som anskueliggjør henholdsvis den ikke-komprimerte og komprimerte tilstand av innersålen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 3 og figur 4 viser i større målestokk et tverrsnitt som viser henholdsvis den ikke-komprimerte og komprimerte tilstand hos tidligere innersåler. Figur 5 og figur 6 viser henholdsvis tverrsnitt og grunnriss av en utførelsesform for innersålen ifølge den foreliggende

oppfinnelse.

Figur 7 er et grunnriss som viser en annen utførelsesform for innersålen ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 8 er vertikalt tverrsnitt gjennom innersålen vist på figur 7. Figur 9 viser i større målestokk et skrått riss delvis i tverrsnitt av et parti av innersålen vist på figur 7. Figur 10 og figur 11 viser i større målestokk et tverrsnitt som anskueliggjør kritiske partier av andre utførelsesformer for innersåle. Figur 12 er et vertikalt tverrsnitt som anskueliggjør en annen utførelsesform for innersåle. Figur 13 er et vertikalt tverrsnitt tatt etter linjen A-A på figur 14. Figur 14 er et grunnriss som viser enda en annen såleutfør-elsesform. Figur 15 er et sideriss av innersålen vist på figur 14.

BESKRIVELSE AV FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER

Innersålen vist på figur 5 og figur 6 er blåsestøpt som et eneste stykke, idet der brukes syntetiske harpikser, f.eks. polyvinylklorid, EVA, polyetylen, polyuretan og polyvinyl-kloridblandinger, samt akrylplaster.

Denne innersåle omfatter et øvre lag 51 og et nedre lag 52 som er forbundet på en lufttett måte rundt omkretsen, idet der dannes et lufttett sentralt hulrom 53. Det øvre lag 51 og det nedre lag 52 er forbundet ved hjelp av støttepilarer 54.

Støttepilarene 54 er tildannet som ettergivende deformerbare hule sylindre. Flerheten av støttepilarer 54 som er anordnet i innersålen, omfatter åpninger ved enten det øvre lag 51 eller det nedre lag 52. Halvparten av støttepilarene 54 munner ut gjennom det øvre lag 51, og den gjenværende halvdel munner ut gjennom det nedre lag 52. Innersåler av denne konfigurasjon med støttepilarer 54 som munner ut gjennom både det øvre lag 51 og det nedre lag 52, erkarakterisertved at der ikke er noen forskjell mellom topp og bunn, slik at den venstre og høyre innersåle fritt kan byttes ut.

Støttepilarene 54 som munner ut gjennom det øvre lag 51 av innersålen vist på figur 5, er tildannet som en enhet med det øvre lag 51 og strekker seg nedover fra det øvre lag 51 mot det nedre lag 52. Bunnene av støttepilarene 54 berører innerflaten av det nedre lag 52, og om nødvendig kan de være bundet til den øvre flate av det nedre lag 52. Støttepilar-ene 54 som munner ut gjennom det nedre lag 52, er tildannet som en enhet med det nedre lag 52, og strekker seg oppover slik at deres topper er berøring eller bundet sammen med det øvre lag 51.

Ved en foretrukken utførelsesform for innersåle er støtte-pilarene som munner ut gjennom det øvre lag, forbundet ved

deres bunner med det nedre lag, og støttepilarene som munner ut gjennom det nedre lag, er forbundet ved deres topper med det øvre lag. Når støttepilarer er forbundet ved begge ender med de øvre og nedre lag, opprettholder man et fast inter-vall mellom det øvre og nedre lag. Innersåler av denne konfigurasjon omfatter det trekk at det øvre og det nedre lag ikke vil separere ytterligere, og innersiden av innersålen vil ikke bli uønsket bred. Fordi foten utøver trykk på støttepilarene under bruk, vil der imidlertid ikke være noe behov for at endene av støttepilarene blir sammenbundet. Følgelig, for denne applikasjons formål, vil en utførelses-form hvor støttepilarene er fiksert ved den ene ende med enten det øvre og det nedre lag og bare er i berøring med

det annet, såvel som en utførelsesform hvor støttepilarene er forbundet ved begge ender med det øvre og det nedre lag, herved bli presentert.

Fleksibiliteten hos støttepilarene, det øvre lag, og det nedre lag som er tildannet i et eneste stykke, med andre ord graden av putevirkningen hos innersålen, blir styrt av den relative og absolutte tykkelse av de materialer som blir benyttet. I tilfellet av polyvinylklorid, vil ettergivenheten kunne styres ved den grad av plastisider som tilføres bland-ingen. I tilfellet av en blanding av polyvinylklorid og polyuretan, vil ettergivenheten øke med graden av tilsatt polyuretan.

Fleksibiliteten hos støttepilarene og det øvre og nedre lag bør justeres slik at den i skoen innførte indre såle vil bli deformert hver gang den blir tråkket på. Ideelt bør innersålen være ettergivende nok til å bli deformert når den blir trykket på med fingre. Hva angår såler som er støpt fra polyvinylklorid, bør det øvre og nedre lag være tildannet med en tykkelse mellom 0,2 mm og 0,6 mm, og fortrinnsvis mellom 0,3 mm og 0,5 mm, samtidig som støttepilarene ordi-nært burde være mellom 0,1 mm og 0,5 mm tykke, og fortrinnsvis mellom 0,2 mm og 0,4 mm.

Innersåler med et lufttett sentralt hulrom 53 blir under-støttet mot flatgjøring ved ettergivenheten hos støttepilar-ene 54, såvel som ved den luftputevirkning som fremskaffes av det lufttette sentrale hulrom 53. Følgelig kan endel av det arbeid som utføres av de ettergivende støttepilarer 54, kunne overføres til det luftputedannende sentrale hulrom 53, og støttepilarene 54 kan derfor tildannes eksepsjonelt tynne og fremdeles fremskaffe ettergivende understøttelse av det øvre lag 51.

Slik det fremgår av figur 5 og figur 6, vil ventilasjon mellom toppen og bunnen av innersålen kunne forbedres ved perforeringer 55 som er uttatt gjennom endene støttepilarene 54. I dette tilfelle er det foretrukket å åpne huller gjennom toppene av støttepilarene 54, hvilke munner ut gjennom det nedre lag 52 og strekker seg oppover.

Perforeringene 55 kan være anordnet, slik det fremgår av figur 6, i de arealer av innersålen som svarer til hælen og fronten av foten, eller de kan være anordnet ved endene av alle, eller nesten alle av støttepilarene.

Det sentrale hulrom 53 mellom det øvre lag 51 og det nedre lag 52 av innersålen vist på figur 5 og figur 6, er et ikke-oppdelt, kontinuerlig forbundet område, slik at luft kan strømme fritt inne i det.

Slik det fremgår av figur 7 til- figur 9, omfatter innersålen støttepilarer 74 som er åpne ved begge ender gjennom toppen og bunnen. Videre er innersålen vist på figur 7, forsynt med ventilasjonshull 78 gjennom det øvre lag 71 som står i forbindelse med det sentrale hulrom. Ventilasjonshull 78 er anordnet gjennom innersålen svarende til hel- og frontpartiet av foten, og er mest tallrike ved frontpartiet av foten som demper seg lett og blir dårlig ventilert sammenlignet med hælområdet.

Slik det fremgår av figur 8 og figur 9, er der anordnet en innersåle med støttepilarer 74 som er åpne ved både topp og bunn, idet der er anordnet passasjeveier som tillater luft å sirkulere mellom toppen og bunnen av innersålen. Videre skaffer en innersåle med ventilasjonshull 78 som munner ut i det sentrale hulrom, forsert ventilasjon ved gjentatt kom-presjon og ekspansjon av det sentrale hulrom under spasering. Mer presist, når foten trår på det øvre lag 71 av innersålen, blir det sentrale hulrom komprimert, og luften inne i hulrommet blir ført til bunnen av foten. Motsatt, når foten blir løftet vil det sentrale hulrom bli ekspandert på grunn av ettergivenheten hos støttepilarene 74, og luft blir da tatt inn fra bunnen av foten.

Under vanlige omstendigheter, når foten blir beveget forover og nedover mot bakken under spaseringen, vil normalt trykk først påføres hælpartiet av innersålen hvoretter det delvis skifter over mot tåpartiet av innersålen. Følgelig vil ventilasjon blir fremskaffet av det sentrale hulrom, og da ved hælpartiet av innersålen som flatgjøres samtidig som ventilasjonshullene 78 blir avlukket ved fotens hel. Dette vil tvinge luft ut gjennom ventilasjonshullene 78 som etableres ved frontpartiet av innersålen. Med andre ord vil luft fra det sentrale hulrom ikke slippe ut fra ventila-sj onshullene 78 i både hel- og frontparti av innersålen samtidig, men istedet vil et stort kvantum av luft bli tvunget ut gjennom ventilasjonshullene 78 i frontpartiet av innersålen hvor det er mest sannsynlig at foten blir varm og fuktig.

Videre, når foten blir løftet fra bakken under spaseringen, vil hælen først bli løftet, fulgt deretter av løfting av hele skoen. Dette innebærer at under ettergivende ekspansjon av innersålen, vil de første hælområde-ventilasjonshull skille seg fra bunnen av foten, fulgt av en gradvis frigjør-ing av fottrykket fra fronten av innersålen. Når ventilasjonshullene ved fronten av innersålen forblir avlukket på grunn av bunnen av foten, vil derfor luft bli tatt inn i det sentrale hulrom ved de åpnede vetilasjonshull 78 i hælområdet. Således vil luft bli tatt inn i innersålens sentrale hulrom primært gjennom hælområdet, og ført ut primært gjennom fronten av innersålen. Med andre ord blir luft ført fra det forholdsvis tørre hælområdet inn i det sentrale hulrom, og blir tvunget ut til det fremre av foten som har en ten-dens til å være varm og fuktig, hvilket effektivt eliminerer varme og fuktighet som er bygget opp inne i skoen.

Slik det fremgår av det i større målestokk viste vertikale tverrsnitt på figurene 9 og 10, er der her vist eksempler på støttepilarer 74, 104 med utragende perimetre 76, 106. Støttepilarene 74, 104 for disse innersåler forbinder de øvre lag 71, 101 og de nedre lag 72, 102, og etablerer luft tette sentrale regioner 73, 103. Ventilasjonshull 105 gjennom innersålen er også fremskaffet. De øvre flater av de øvre lag av disse innersåler danner ikke tett berøring med bunnen av foten, men i stedet kontakter de utragende perimetre 76, 106 en del av foten, hvilket tillater noe mellom-rom mellom de øvre lag 71, 101 og bunnen av foten. Dette skaffer forbedret ventilasjon mellom toppen av innersålen og bunnen av foten, så vel som at der skaffes en form for "shiatsu"-stimulering (trykk som påføres visse punkter på foten slik det utføres ifølge japansk shiatsu massasje teknikk).

Slik det fremgår av det i større målestokk viste tverrsnitt på figur 11, er der her vist støttepilarer 114 utformet med fremspring 117 som strekker seg ut fra det øvre lag 111. Støttepilarene 114 munner ut ved bunnen gjennom det nedre lag 112, og er forsynt med ventilasjonshull 115 ved toppen. Videre, forbinder støttepilarene 114 seg med det øvre lag 111 og det nedre lag 112 for å etablere et sentralt hulrom 113 derimellom. Denne innersåle har den samme virkning som ved den vist på figur 10.

Innersålen ifølge den foreliggende oppfinnelse kan frem-stilles mest enkelt av et eneste stykke ved hjelp av for-skjellige blåse-støpeteknikker, f.eks. injeksjonsblåsestøp-ing, injeksjon-ekstruderings-blåsestøping, eller arkblåse-støping. På den annen side kan det øvre og det nedre lag også støpes separat og deretter føyes sammen ved perimetrene ved hjelp av ultralyd, varmeforsegling, eller ved andre forseglingsteknikker. I sistnevnte tilfelle vil de støtte-pilarer som munner ut gjennom det øvre lag, være støpt sammen med det øvre lag, og dem som munner ut gjennom det nedre lag vil være støpt sammen med det nedre lag.

Innersåler med den konfigurasjon som er omtalt ovenfor, har sine øvre og nedre lag forbundet ved hjelp av støttepilarer, og disse støttepilarer er tildannet som hule sylindre uten noen lufttette sentre. Disse ikke-forseglede, hule sylind riske støttepilarer er ekstremt tynnveggede, og likevel fremskaffer de en sterk ettergivende understøttelse.

Graden av støtte som støttepilarene gir innersålens øvre lag, er proporsjonal med det horisontale tverrsnittsareal av støttepilaren. F.eks. har en støttepilar med diameter på 2 mm og sitt indre fullstendig fylt med syntetisk harpiks, ha tilnærmet samme tverrsnittsareal og fremskaffer den samme understøttelse som en hul sylindrisk støttepilar med ytterdiameter 3 mm og veggtykkelse på bare 0,4 mm. Videre vil en hul sylindrisk støttepilar med ytterdiameter 4 mm og veggtykkelse 0,27 mm også skaffe tilnærmet samme støttefunksjon.

Den måte som den brede massive støttepilar, såvel som den hule sylindriske støttepilar blir flatgjort, er anskuelig-gjort på figur 1 til figur 4.

Når den brede støttepilar fylt med syntetisk harpiks 34 vist på figur 3, blir komprimert av foten, slik dette fremgår av figur 4, blir støttepilaren deformert, men ikke fullstendig flatgjort, hvilket etterlater en bred region av luft i det sentrale hulrom 3 3 mellom de noe separerte øvre lag 31 og nedre lag 32.

På den annen side, når den med åpen ende og sylindrisk hule utformede støttepilar vist på figur 1 blir komprimert som vist på figur 2, vil den tynnveggede støttepilar 4 bli nesten fullstendig flatgjort, og det øvre lag 1 og det nedre lag 2 vil nærme seg hverandre meget nært. Det sentrale hulrom 3 vil ha en volumendring mellom sine komprimerte og ikke-komprimerte tilstander som derfor blir meget stor.

Ved utnyttelse av hule sylindriske støttepilarer 4, vil en liten ytre diameterøkning fra 2 mm til 3 mm tillate en sylindertykkelsesreduksjon fra 2 mm til 0,4 mm, eller en 5 til 1 reduksjon. Økning av ytterdiameteren til 4 mm tillater en sylindertykkelsesreduksjon fra 2 mm til 0,27 mm, eller en reduksjon på ca. 7 til 1.

Den tynnveggede støttepilar blir nesten fullstendig flatgjort ved trykket fra foten og den grad av sentralhulrom-forsert ventilasjon og putevirkning vil således forbedres stort. Fordi innersålen ved den foreliggende oppfinnelse blir komprimert spesielt lite og skaffer forbedret forsert ventilasjon og putevirkning, vil den ikke-komprimerte innersåle selv kunne tildannes tynn og fremskaffe forbedret ventilasjon og putevirkning.

Følgelig kan der realiseres en ideell innersåle som kan gjøres ekstremt tynn med utmerket ventilasjon og luftputevirkning.

For det tilfelle når det sentrale hulrom er forseglet for å være lufttett, kan luftputevirkningen gjøres stivere ved å fylle det sentrale hulrom med væske, f.eks. vann eller medisin. Komprimerte områder i innersålen bevirker at væske inne i det fylte sentrale hulrom vil strømme og gjøre disse områder tynnere. Under bruken av innersålen hvori det sentrale hulrom er fylt med medisin, vil medisinen sive gjennom innersålens øvre flate for å fremskaffe en terapaut-isk virkning. Spesielt vil overføringen av medisin gjennom den øvre flate bli stimulert ved trykkpåvirkning på det fylte sentrale hulrom når det blir trykket på av foten.

Slik det fremgår ved innersålen vist på figur 12, er her det øvre lag 121 og det nedre lag 122 sammenføyet i en lufttett forsegling rundt omkretsen for derved å danne et lufttett senter 12 3 derimellom. Det lufttette senter 12 3 er fylt med medisinsk oppløsning 128, og det øvre lag 121 og det nedre lag 122 er forbundet via støttepilarer 124.

Det øvre lag 121 og det nedre lag 12 2 er tildannet av syntetisk harpiksark, som har fleksibilitet til å deformere når det tråkkes på, og som har osmotisk egenskap til å tillate medisinsk oppløsning 128 til å transporteres gjennom sin overflate i løpet av tiden. Når der utføres en tråkking, vil den medisinske oppløsning 128 inne i det lufttette senter 123 bli overført gjennom det øvre lag 121 til bunnen av foten og fremskaffer en medisinsk virkning på foten. Innersåle som er tildannet som et stykke ved blåsestøping av syntetiske harpikser, f.eks. polyvinylklorid, EVA, polyetylen, blandinger av polyuretan og polyvinylklorid, og akrylplaster oppfører seg som omtalt ovenfor.

En mykner blir tilsatt polyvinylkloriden under støpingen for styring av fleksibiliteten. Denne mykner skaffer også en bærer for transporten av medisinsk oppløsning 128 fra det lufttette senter 123 via det øvre lag av polyvinylklorid. Følgelig vil mengden av medisinsk oppløsning 128 utgjøre en større grad av transporten, for innersåler tildannet av polyvinylklorid, og spesielt hva angår fleksibilitet, såvel som mengden av medisintransport kan dette kontrolleres ved justering av mengden tilsatt mykner.

Andre syntetiske plaster, f.eks. EVA, polyetylen, blandinger av polyuretan og polyvinylklorid, samt akrylplaster har ikke så gode transportegenskaper for medisin som polyvinylklorid, men transporten kan økes ved at man fremskaffer tynne øvre

lag.

Et øvre lag 121, nedre lag 122, samt støttepilarer 124 tildannet av polyvinylklorid kan støpes mellom 0,2 mm og 0,6 mm tykke, og fortrinnsvis mellom 0,3 mm og 0,5 mm.

Et øvre lag 121 og et nedre lag 122 tildannet av syntetiske harpikser, f.eks. EVA, polyetylen, blandinger av polyuretan og polyvinylklorid, samt akrylplaster bør være noe tynnere, eller mellom 30% og 90% av tykkelsen for polyvinylklorid.

Alle typer av medisinske oppløsninger 128, f.eks. en sport-utøvers fotmedisin, deodoranter, aromatisk oppløsninger, samt desinfiserende midler som skaffer en hygienisk virkning inne i skoen, og som kan gradvis passere gjennom det øvre lag av innersålen i løpet av tid, kan benyttes for oppfyl- ling av det lufttette senter 123. Asetatsyre, bordedikk, etylalkohol, antiseptisk væskesåpe, væskekresolsåpe, samt produkter med de japanske varemerker Okishidouru, akuriru og aniko er noen av de medisinske oppløsninger som kan benyttes .

Fordi bordedikk er ment for menneskelig konsumpsjon, kan det med sikkerhet brukes som en medisinsk oppløsning 128 inne i innersålen uten at man trenger bekymre seg om bivirkninger, og det er ekstremt effektivt med hensyn til behandling av idrettsutøverens fot. Bordedikk er kjent til å være spesielt effektivt i forbindelse med behandling av idrettsutøverens fot, i noen tid. Imidlertid har hjemmehjelp innbefattet slik vanskelighet med hensyn til å utføre behandlingen som går på gjennomvæting av foten i en skål med edikk, og en enkel metode for kontinuerlig dekking av bunnen av foten med edikk var tidligere ikke tilgjengelig.

Den eddiken som fylles i innersålen skaffer en kontinuerlig effektiv påføring til bunnen av foten samtidig som skoen blir slitt, og er ikke begrenset bare til behandling hjemme. Dette skaffer behandling for en idrettsutøvers fot, som er effektiv utover det man kan innbille seg.

Som et eksempel på uttesting av en prototyp av en innersåle, brukte oppfinneren sko med edikk-fylte innersåler i åtte timer om dagen. Oppfinnerens idrettsutøvende fot sluttet med å klø etter bare tre dager, og etter seks til åtte dager var den i det vesentlige kurert og huden på undersiden av foten var glatt. Ved dette eksperiment var det øvre lag 121 og det nedre lag 122 tildannet av 0,4 mm tykk polyvinylklorid, og senterpartiet var fylt med 3 cc av bordedikk tildannet av risvin (sake).

Slik det er vist på høyre side av figur 12, er der tildannet en tykk injeksjonsregion 129 langs en seksjon av innersålens perimeter for innføring av en medisinsk oppløsning 128 i det lufttette senter 123 med en nål. Etter injeksjon vil hullet fra nålen kunne forsegles på grunn av ettergivenheten hos det tykke injeksjonsområde 129, ved varmebehandling av injeksjonsområdet 129, eller ved påføring av et bindende klebemiddel.

Videre kan innersålene vist på figur 7 - figur 11 kunne til-dannes uten ventilasjonshull 78 for etablering av et lufttett sentralt hulrom som kan fylles med medisinsk opp-løsning .

Det lufttette sentrale hulrom som er etablert inne i den avtettede omkrets er ikke oppdelt ved hjelp av det punkt-lignende sett av støttepilarer, men er heller kontinuerlig gjennom hele innersålen. Den medisinske oppløsning som blir innlemmet i det sentrale hulrom sprer seg jevnt gjennom dette ikke-oppdelte område, blir transportert gjennom det øvre lag, og vil fullstendig dekke undersiden av brukerens fot. På denne måte vil hele undersiden av foten effektivt bli behandlet inntil den medisinske oppløsning er fullstendig konsumert. Selv om det ikke er vist, er det imidlertid også mulig å forbinde det øvre og nedre lag for å fremskaffe lineære skilleinnretninger som oppdeler det sentrale hulrom i en flerhet av lufttette regioner.

Mengden av overført medisinsk oppløsning gjennom det øvre lag, blir bestemt av det øvre lags tykkelse og det materiale som laget er støpt av. Mengden av medisinsk oppløsning som tvinges gjennom det øvre lag i en innersåle som er formet som omtalt ovenfor, vil derfor være avhengig av overføringen eller de osmotiske egenskaper hos selve det syntetiske harpiksark, såvel som av størrelsesorden av det trykk som påføres innersålen av foten under bruk. Under selve spaser-virkningen, vil en stor mengde av medisinsk oppløsning bli tvunget gjennom det øvre lag når dette blir tråkket på. Når innersålen ikke er i bruk, vil den ikke bli påført trykk og følgelig vil meget lite av den medisinske oppløsning bli forbrukt. Av disse grunner blir den medisinske oppløsning brukt effektivt i løpet av en lang levetid. Videre vil pakkingen være forenklet og håndteringsproblemer vedrørende medisinsk oppløsning under markedsføring vil være minimali-sert.

Fordi fleksibiliteten hos det øvre lag tillater at det kan bøyes og følge konturen av undersiden av foten, vil dessuten medisinsk oppløsning fra senteret av innersålen passere gjennom det øvre lag, spre seg over og komme i berøring med store områder av fotens undersiden. Uttatte regioner i bunnen av foten som ikke kunne bli berørt ved tidligere stive øvre lag, kan nå berøres som et resultat ved effektiv desinfeksjon, etc. for store områder av foten. Dette er av spesiell viktighet for den effektive påføring av medisiner på idrettsutøverens fot, f.eks. edikk. Idrettsutøverens fot vil lett kunne åpnes opp i de furete partier av foten, som er vanskelige å behandle, men innersålen ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater god berøring selv med furete partier og skaffer fullstendig belegning og behandling. Dette er høyst effektivt hva angår behandling av idrettsut-øverens fot over hele fotens såleparti.

I motsetning til tidligere kjente innersåler, vil dessuten deformasjon av det øvre lag ikke bevirke at den medisinske oppløsning som rommes av skoen, blir forbrukt alt på en gang. I stedet, på grunn av fleksibiliteten hos det øvre lag, vil den medisinske oppløsning passere gjennom det øvre lag på en effektiv måte. Det øvre lag kan da tildannes tynt ved bruk av fleksible syntetiske harpikser, og hele innersålen kan masseproduseres på rimelig måte. En ytterligere fordel utgjøres av utmerket fottøy-komfort fremskaffet ved den unike hydrauliske putevirkning.

Den innersåle som er omtalt i det foregående, er dessuten fylt med oppløst medisin, f.eks. i fluidumform, under bruk av en sprøyte, eller lignende, etter at det øvre og nedre lag er blitt sammenstøpt i et eneste stykke. Eventuelt kan et tykt gummilignende område tildannes på den indre såle-omkrets for å tillate brukeren å fylle eller fornye den medisinske oppløsning med en injeksjonsnål, eller lignende.

Selv om en innersåle med denne konfigurasjon har en hoved-saklig tynn profil, kan den dessuten fylles med et forholdsvis stort kvantum av medisinsk oppløsning. Dette vil i kombinasjon med den effektive bruk av den medisinske opp-løsning, i stor grad forlenge den effektive levetid for opp-løsningen.

Det øvre lag 131 av innersålen vist på figur 13 og 14 og 15, er tildannet som en overflate som er buet i tre dimensjoner. Den buede overflate av det øvre lag 131 er støpt for fottøy-komfort for å følge kurven av fotsålen, og dessuten er kurven tildannet ifølge menneskelig konstruksjonshensyn for å fremskaffe god helse. Således er det fremre parti jevnt avbuet med gradvis oppoverrettede kurver ved omkretsen, mens den bakre halvdel er avbøyet skarpt oppover ved omkretsen. Innersåleområder svarende til buen 13 6 og det følsomme

konkave område ved fronten av buen 137 (et trykkpunkt innen-for shiatsu-massasjen) er også hevet. Det buede øvre lag 131 av overflaten er understøttet av støttepilarer 134 med for-skjellige høyder og forbundet med det nedre lag 132. Mer presist er støttepilarene 13 4 nær omkretsen, nemlig ved buen 136 og ved området fortrinnsvis foran buen 137, tildannet høye, mens de i de andre områder er tildannet korte.

En innersåle med denne konfigurasjon kan fritt innføres og fjernes fra skoen, eller den kan forbindes ved hjelp av klebemiddel med den øvre flate av bunnen av skoens innside. I det tilfelle hvor innersålen er fastholdt med klebemiddel til innersiden av skoen, kan den buede plate av innersålen være fastbundet med den flate innvendige bunnflate for på en enkel måte å fremskaffe en sko med en buet trå-flate. Et lærstykke eller et annet arkmateriale kan fastbindes på hælpartiet av innersålen som på sin side blir bundet på innsiden av skoen.

Forresten vil en innersåle som er sammenstøpt med et øvre lag 131 som er buet i tre dimensjoner og omfatter et lufttett senter 133 fylt med medisinsk oppløsning, danne kontakt med et spesielt stort område av fotens undersåle, og derfor tilføre medisinsk oppløsning til dette store område for for-bedring av terapiens effektivitet. Spesielt vil en slik innersåle som er fylt med en idrettsutøvers fotmedisin som passerer gjennom det øvre lag, fremskaffe en fotbehandling av idrettsutøveren over et stort område og inn i alle fure-områdene i fotsålen.

INDUSTRIELL ANVENDELSE AV OPPFINNELSEN

Som omtalt tidligere har innersålen ifølge den foreliggende oppfinnelse sitt øvre og nedre lag sammenføyet ved hjelp av et sentralt hulrom ved hjelp av hule sylindriske støttepila-rer, for derved å fremskaffe en lett, tynn innersåle med god putevirkning. Fordi innersålen kan masseproduseres på en rimelig måte, kan den dessuten passende benyttes i nesten et hvilket som helst fottøy. Dessuten, ved å gjøre det sentrale hulrom lufttett og fylle det med en medisinsk oppløsning, kan innersålen også benyttes for effektiv behandling av brukerens fot.

Claims (7)

1. Innersåle, omfattende et øvre lag (51) og et nedre lag (52) som er sammenholdt rundt omkretsen for å etablere et sentralt hulrom (53) derimellom, karakterisert ved at innersålen omfatter en flerhet av støttepilarer (54) som er anordnet mellom det øvre lag (51) og det nedre lag (52), samtidig som støtte-pilarene (54) er tildannet sammen med det øvre lag (51) og det nedre lag (52) som et eneste stykke, samtidig som støttepilarene (54) og det øvre og nedre lag er tildannet av et bøyelig syntetisk harpiks, samtidig som støttepilarene (54) er tildannet som ettergivende deformerbare hule sylindre, og at det sentrale hulrom (53) er etablert på en ikke-lufttett måte.

2. Innersåle som angitt i krav 1, karakterisert ved at det sentrale hulrom (53) er etablert som et lukket område, men ikke avlukket på en lufttett måte.

3. Innersåle, omfattende et øvre lag (51) og et nedre lag (52) som er sammenholdt rundt omkretsen for å etablere et sentralt hulrom (53) derimellom, karakterisert ved at innersålen omfatter en flerhet av støttepilarer (54) som er anordnet mellom det øvre lag (51) og det nedre lag (52), samtidig som støtte-pilarene (54) er tildannet sammen med det øvre lag (51) og det nedre lag (52) som et eneste stykke, samtidig som støttepilarene (54) og det øvre og nedre lag er tildannet av et bøyelig syntetisk harpiks, samtidig som støttepilarene (54) er tildannet som ettergivende deformerbare hule sylindre, og at det sentrale hulrom (53) er etablert på en lufttett måte.

4. Innersåle som angitt i krav 3, karakterisert ved at hulrommet er fylt med medisinsk oppløsning, at enten det øvre eller nedre lag har en osmotisk egenskap som tillater at den medisinske oppløs-ning kan transporteres gjennom nevnte lag i løpet av tiden, og at den medisinske oppløsning passerer gjennom et lag av innersålen for å fremskaffe en medisinsk virkning ved bunnen av brukerens fot.

5. Innersåle som angitt i krav 1 og krav 3, karakterisert ved at det øvre og nedre lag og støttepilarene er tildannet ved blåsestøping.

6. Innersåle som angitt i krav 1 og krav 3, karakterisert ved at toppen av støtte-pilarene rager utover fra det øvre lag.

7. Innersåle som angitt i krav 1 og krav 3, karakterisert ved at omkretsen ved toppen av nevnte støttepilarer rager noe utover.