NO885176L - Sikkerhetssystem. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår sikkerhetssystemer og mer bestemtemt systemer som gjør det mulig å overføre en varselmelding fra et kjøretøy som står i fare for f.eks. å bli ranet. Kjøretøyet som skal beskyttes kan være av en hvilken som helst type, f.eks. store lastebiler som tran-sporterer en kommersielt sett verdifull last, eller en bil som fører viktige passasjerer, kontanter eller verdifulle varer. Systemet ifølge oppfinnelsen kan også modifiseres for å danne en bærbar sikkerhetsenhet.

Det finnes flere typer sikkerhetssystemer som innbefatter foranstaltninger mot ran. I noen foreslåtte systemer kan føreren starte en hørbar alarm, f.eks. en sirene eller et horn og/eller gjøre kjøretøyet ikke kjørbart. Da betjeningen av et slikt system lett oppdages av angriperen, kan det føre til voldsomme reaksjoner som kan øke faremomentet for fører og/eller passasjerer.

Det finnes også forskjellige automatiske systemer for lokalisering av et kjøretøy, ved hjelp av radiosignaler som setter en sentral stasjon istand til å overvåke sammenhengende hvor et kjøretøy befinner steg. Disse systemer kan også innbefatte en anordning som skal betjenes av føreren ved et angrep, for dermed å sende en kodet radiomelding til den sentrale stasjon. På denne måte vil den sentrale stasjon vite nøyaktig hvor et kjøretøy som blir angrepet befinner seg. Uheldigvis er slike systemer for automatisk lokalisering av kjøretøyer overordentlig kompliserte og kostbare. Denne teknologi passer derfor ikke for mindre brukere av kommersielle kjøretøyer, særlig hvis de bare er i besittelse av et lite antall slike kjøretøyer.

Det er nu i stadig økende utstrekning vanlig for kjøretøyer å være utstyrt med radiosendere. Slike anordninger innbefatter celleradiotelefoner, radio for bølgebånd som er tillatt for publikum og bærbare private radiosett. På grunn av opp-bygningen av et celletelefonsystem, vil posisjonen for en hvilken som helst telefon innenfor en enkel celle kunne identifiseres av den som betjener nettverket. Imidlertid kan en celle bli forholdsvis stor, slik at hvis føreren av et kjøretøy som angripes ikke er istand til å gi nøyaktig opplysning om hvor han er når nødanropet foretas, vil man fremdeles stå overfor et problem når det gjelder å bestemme hvor kjøretøyet befinner seg. Videre er det ikke mulig å foreta en telefonoppringning ubemerket, slik at bruk av en celletelefon kan føre til økt fare for personlig angrep fra raneren.

I systemer for private mobile radiosett (PMR) er alle bevegelige radioer i en kjøretøyflåte i forbindelse med minst en felles hovedstasjon. Noe tilgjengelig utstyr innbefatter en anordning som kan sende et nødanrop automatisk til hovedstasjonen. Selv om hovedstasjonen da vil være klar over at et kjøretøy er under angrep, har stasjonene ingen muligheter til å bestemme hvor kjøretøyet befinner seg hvis føreren ikke er istand til å tale med hovedstasjonen for å meddele hvor han er. Også dette kan være en årsak til større risiko for personlig angrep fra raneren.

Et annet krav som gjelder sikkerheten for en kjøretøylast, oppstår når det gjelder kjøretøyer med nedkjølt last. Skulle kjølesystemet svikte under transport, kan dette medføre betydelige pengeproblemer for kjøretøyoperatøren. Et sammenbrudd av denne art behøver føreren ikke selv oppdage. Det er dessuten lite sannsynlig at han ville være istand til å utføre reparasjon på kjølesystemet uten hjelp utenfra.

Av det som er sagt ovenfor, skulle det være klart at man har et betydelig teknisk problem når det gjelder å komme frem til et sikkerhetssystem for kjøretøyet, som kan brukes av operatører med små kjøretøyf låter, og der det blir mulig å sende et varsel eller alarmsignal til en fjerntliggende tredje part, der signalet innbefatter angivelse av hvor kjøretøyet befinner seg, uten at raneren blir klar over at man her har systemer som gir sikkerhet mot ran.

Tilsvarende tekniske problemer står man også overfor når det gjelder å få til bærbare sikkerhetsenheter for personell i risikoområder, f.eks. patruljerende vakter og ensomme arbeidere i områder som byr på faremomenter.

Av disse årsaker er man ved foreliggende oppfinnelse kommet frem til et sikkekrhetssystem for anvendelse i et kjøretøy eller en bærbar enhet med radiosender der systemet omfatter signalanordninger til frembringelse av et signal som reaksjon på en alarmtilstand, en styreenhet koblet til signalanordningen for igangsetting av en sending fra radiosenderen som reaksjon på den nevnte alarmtilstand og midler for registrering av en posisjonsmelding, hvilken styreenhet er beregnet på å tre i virksomhet for å sende et klarsignal periodisk for å få til registrering av en fersk posisjonsmelding under anvendelse av registreringsanordningen, hvilken posisjonsmelding utgjør i det minste en del av sendingen som foregår etter en alarmtilstand.

Med et slikt system Innstallert i et kjøretøy, blir førere nødt til periodisk å registrere en posisjonsmelding som kan utgjøre innholdet av en automatisk oppkallelse. Oppkallingen til hovedstasjonen gjøres når radiosenderen er en PMR anordning eller til et nødnummer når radioanordningen er en celletelefon eller som en kringkastet melding når radioanordningen arbeider i det bølgebånd som står til rådighet for publikum. Da mange kjøretøyer allerede har radiosendeutstyr av en av disse typer, er det mulig å modifisere et kjøretøy på en enkel og økonomisk måte for at kjøretøyet skal få et sikkerhetssystem ifølge oppfinnelsen.

Systemet omfatter dessuten fortrinnsvis en lageranordning der kjøretøyets identifikasjonsinformasjon er lagret. Dette kan Innbefatte nummeret på bilskiltet eller andre detaljer som er nødvendige for å gi nødtjenesten tilstrekkelig informasjon til å gjenkjenne kjøretøyet. Når en slik lageranordning finnes, blir informasjonen sendt under den automatiske oppkalling, som da vil innbefatte innholdet i lageranordningen fulgt av den siste melding som er lagret i registreringsanordningen.

Systemet kan videre omfatte en meldingsgenerator som er drivforbundet med en avstandsmåler i kjøretøyet for å frembringe en ytterligere del av sendingen ved en alarmtilstand for angivelse av den avstand som er tilbakelagt av kjøretøyet etterat det forrige klarsignal ble sendt. Bruken av en slik meldingsgenerator gir den fordel at føreren ikke så ofte behøver sende posisjonsinformasjoner som er tilstrekkelig nøyaktige for at kjøretøyet skal finnes hurtig om det oppstår en nødsituasjon.

Signalanordningen kan innbefatte en manuelt betjent panikk-knapp i nærheten av føreren, slik at den kan betjenes ubemerket. Signalanordningen kan også innbefatte en radiomottager som kan virke sammen med en håndterbar sender med kort rekkevidde som kan benyttes av føreren for å betjene systemet fra utsiden av kjøretøyet. Dette gjør sikkerhetssystemet effektivt når kjøretøyet blir etterlatt parkert. Med denne utførelsesform vil styreenheten sperre den funksjon som krever at føreren skal sende et signal, som reaksjon på et inngangssignal som angir at tenningen er slått av og/eller at kjøretøyet er låst.

En ytterligere signalanordning kan innbefatte en bryter som er følsom overfor støt og som føler om kjøretøyet blir utsatt for mekaniske slag som kan angi et uhell, en kollisjon eller at kjøretøyet treffes med hensikt.

Når formålet er at systemet skal gi sikkerhet mot skader på grunn av sammenbrudd i kjølesystemet, er signalanordningen en temperaturmåler som befinner seg i det kjølte karosseri på kjøretøyet og som er innrettet til å avgi et signal som reaksjon på variasjon av temperaturen ut over på forhånd bestemte godkjente grenser. På denne måte kan hovedstasjonen meddeles behovet for øyeblikkelig reparasjon av kjøretøyet eller overføring av lasten til et annet kjøretøy og foranstaltninger kan lett treffes for å møte kjøretøyet under dets reise før lasten er blitt ubotelig skadet.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og et sikkerhetssystem som innbefatter oppfinnelsen vil nu bli beskrevet bare som eksempel under henvisning til de skjematiske tegninger der:

Fig. 1 er et blokkdiagram for systemet og

fig. 2 er et flytdiagram som viser det program som anvendes i styreenheten for systemet på fig. 1.

Systemet vil bli beskrevet i forbindelse med dets anvendelse i et kjøretøy, men det skal påpekes at det samme system kan utføres som en bærbar enhet med mindre modifikasjoner.

Et sikkerhetssystem 10 for et kjøretøy innbefatter en styreenhet 12 som er tilsluttet en radiosendeanordning 14 og som i dette tilfelle er installert i kjøretøyet. I den viste utførelse er radiosendeanordningen en celletelefon. Den er tilsluttet styreenheten ved hjelp av en automatisk num-mersender 16 som er programmert for å sende et på forhånd bestemt nødtelefonnummer ved styring fra styreenheten ved hjelp av et styresignal på styrelinjen 18.

Styreenheten 12 er koblet til forskjellige anordninger som kan betegnes som signalanordninger, idet de er istand til å signalisere til styreenheten at en alarmtilstand har oppstått. Signaliseringsanordningen som er vist, innbefatter en panikknapp 20 som er hensiktsmessig anbragt i nærheten av føreren, slik at den kan trykkes inn ubemerket om et ran eller røveri synes å være i utvikling. Styreenheten kan også motta en inngang fra et kjøretøyalarmsystem 22 som er koblet til følere i kjøretøyets dører. Dette alarmsystem kan være av en hvilken som helst type innbruddsalarm for et kjøretøy. Slike systemer er vanligvis forbundet med kjøretøyets horn eller lys, for å gi en hørbar eller synlig alarm når noen bryter seg inn i kjøretøyet. Når det gjelder kjøretøyer med kjølelast, kan alarmsystemet 22 være en elektronisk føler som overvåker temperaturen i det kjølte lasterom på kjøretøyet. En slik føler er da utstyrt med kontrollelektronikk for å frembringe et utgangsalarmsignal, bare hvis temperaturen kommer utenfor et på forhånd bestemt område. Det vil vanligvis bare være nødvendig å bestemme den øvre grense for området slik at et alarmsignal frembringes når temperaturen overskrider en sikker verdi. Innbruddsalarmsystemer og temperaturalarmsystemer kan naturligvis være anbragt på samme kjøretøy. Den tredje signalanordning som er vist, er utgangen fra en radiomottager 24 som er avstemt på samme frekvens som en sender 26 som kan holdes i hånden og som har kort rekkevidde og derfor virker som en fjernstyrende panikknapp som føreren av kjøretøyet kan ta med seg når han forlater kjøretøyet. Hvis nu føreren ser at et ran blir utført på hans kjøretøy når han f.eks. er inne på en veikro, vil han kunne sette sikkerhetssystemet i kjøretøyet i virksomhet ved å betjene radiosenderen 26.

Systemet innbefatter også tre komponenter til frembringelse av den melding som skal sendes i en nødtilstand. Disse tre komponenter er en lageranordning 28 som lagrer kjøretøyets identifikasjonsdata, en registreringsanordning 30 som benyttes for å registrere og registrere på nytt en melding om kjøretøyets posisjon, samt en generator 32 som avgir en avstandsmelding etter mottatt inngang fra en avstandsmåler 34 i kjøretøyet som systemet er montert i. Alle disse meldings-generatorer 28, 30 og 32 kan være faststoff anordninger som gjør bruk av en enkel brikke CMOS LSI anordning med en understøttende EPROM eller ROM. Slike stemmeprosessorer er kjent og for eksempel blir en egnet anordning fremstilt av UMC under betegnelsen UM5100 voice prosessor IC. Det vil også være mulig å benytte en robust båndspiller som en hvilken som helst eller hver av meldingsgeneratorene. Generatorene 28 og 30 må være Istand til å registrere meldinger fra en stemmeinngang og av denne årsak er deres innspillingsinnganger forbundet med en mikrofon 36 som er innpasset i kjøretøyet på et eller annet hensiktsmessig sted for registrering av førerens stemme. Mikrofonen 36 er fortrinnsvis stemmestyrt. Dette muliggjør registrering av meldinger uten bruk av hendene. Mikrofonen 36 er forbundet med innspillingsinngangene for generatorene 28 og 30 ved hjelp av en første vender 38 som bryter og slutter med et styresignal på ledningen 40 fra styreenheten 12 og en andre bryter 42 som er koblet i serie med den første bryter 38. Bryteren 42 har to stillinger: en "program" stilling der den kobler mikrofonen til kjøretøyets generator 28 for identi-fikasjonsmelding og en "normal" stilling, der den kobler mikrofon til "Innspillings" inngangen for generatoren 30 til posisjonsmeldingen. Bryteren 32 er montert på et be-t jeningspanel slik at den kan stilles om av føreren. I "program" stillingen er føreren istand til å registrere kjøretøyets identifikasjonsopplysninger i generatoren 28. Dette vil normalt bli gjort når en tur begynner hvis dataene også skal innbefatte informasjoner om den last som kjøretøyet fører. Hvis slik oppdatering ikke er nødvendig, behøver man ikke ha registreringsmuligheter i meldingsgeneratoren 28. I dette tilfelle vil generatoren inneholde tidligere registrert Informasjon som er knyttet til det kjøretøy systemet er installert I. Den nødvendige informasjon kan registreres på forhånd av den som leverer systemet.

Generatoren 32 for melding om tilbakelagt avstand, inneholder eller er programmert for å syntetisere et antall lagrede meldinger av typen "pluss to kilometer", "pluss tre kilometer", etc. En passende melding blir syntetisert eller reprodusert som reaksjon på inngang fra avstandsmåleren når styreenheten avgir et styresignal som anmoder om en "avspil-lings" utgang. Den bestemte melding som stilles til rådighet som utgang på et hvilket som helst tidspunkt, avhenger av den avstand kjøretøyet har tilbakelagt og med avstandsmålere etterat generatoren 32 sist ble tilbakestilt ved hjelp av et styresignal som mottas over styrelinjen 40 fra styreenheten 12. Dette tilbakestillingssignal mottas hver gang en ny posisjonsmelding lagres i meldingsgeneratoren 30. Hvis den kompliserte oppbygning og omkostningene ved syntetiserte talemeldinger som reaksjon på en målt avstandsinngang ikke synes å kunne rettferdiggjøres, kan generatoren 32 for avstandsmeldinger ganske enkelt omfatte en audio tonegene-rator som frembringer et hørbart "pip" som lagres for hver halve kilometer eller hele kilometer, etterat generatoren sist ble tilbakestilt da den forrige posisjonsmelding ble lagret i meldingsgeneratoren 30.

"Avspill" utgangene 44, 46, 48 fra hver meldingsgenerator, er med hver sin bryter 50, 52, 54 koblet til en inngang for radiosenderanordningen 14. Hver av bryterene 50, 52, 54 styres med et styresignal på en tilhørende styreledning 56, 58, 60 fra en rekkefølgeanordning 64 i styreenheten 12. Meldingsgeneratorene er slik innrettet at når den tilhørende bryter slutter, vil generatoren spille av den lagrede melding eller, når det gjelder generatoren 32 for avstandsmelding, den tilhørende melding helt fra begynnelsen. På denne måte vil det fra radiosendeanordningen 14 bli sendt en sammensatt melding som begynner med informasjon om kjøretøyets Identifikasjon, fulgt av den siste posisjonsmelding som føreren har lest inn og som avslutning den oppdaterte avstandsmelding.

Styreledningen 40 er også forbundet med en piper 66 som er montert i kjøretøyet i nærheten av føreren for å gi et hørbart varselsignal om at en ny posisjonsmelding må leses inn av føreren. Et blinkende lys eller en annen meldeanord-ning kan benyttes i stedet. De intervaller hvormed et "klar" styresignal sendes ut over styreledningen 40 for å påvirke piperen 66, lukke bryteren 38 for å muliggjøre registrering av en ny posisjonsmelding og tilbakestille generatoren 32 for avstandssmeldinger, avhenger av arbeidsbetingelsene for kjøretøyet og kan stilles inn ved hjelp av en tidsstyrer 68 i styreenheten 12.

De intervaller som stilles inn med tidsstyreren 68, kan variere dynamisk, alt etter kjøretøyets hastighet. I dette tilfelle vil et utgangssignal fra avstandsmåleren 34 være koblet til styreenheten 12. På denne måte må føreren lese inn sin posisjon oftere når han kjører med store hastigheter. Dermed vil avstandsoppløsningen i systemet kunne holdes så godt som konstant.

Det tidsintervall som stilles inn på tidsstyreren 68 kan, som et alternativ, stilles inn ved hjelp av en inngang fra et styrepanel (ikke vist), slik at det kan forandres av eieren av kjøretøyene, men fortrinnsvis ikke av føreren. Dette kunne man få til ved å ha et styrepanel under en låsbar dør. Styrepanelet kunne også Innbefatte bryteren 42 og en tilbakestillingsbryter for avslutning av en oppkalling eller en radiosending som gjøres etter en nødtilstand.

Da radiosendeanordningen 14 i mange tilfeller også er istand til å motta oppkallinger, kan systemet også ha en mulighet der mottagning av en kodet melding fører til at styreenheten 12 kobles utenom tidsstyreren 68 og øyeblikkelig avgis et "klar" signal for å få føreren til å lese inn en ny posisjonsmelding. Kodede signaler kan også benyttes for å få systemet til å avgi en automatisk oppkalling når man ikke har noen nødtilstand, for derved å kontrollere systemet og/eller overføre nyttige informasjoner vedrørende kjøretøyflåtens drift. Andre funksjoner i systemet kan også fjernstyres på samme måte.

Driften av det beskrevne system styres av et program som løper i en mikroprosessor i styreenheten 12. Funksjonen i dette program er vist med flytdiagrammet som er gjengitt på fig. 2. Man vil se at funksjonene for tidsstyreren 68 og rekkefølgeenheten 64, kan være bygget inn i selve mikro-prosessoren eller få det til med adskilte elektroniske kretser. På samme måte kan hele funksjonen som styreenheten 12 skal utføre skapes av dediserte elektroniske kretser.

Flytdiagrammet vil nu bli kort beskrevet for å vise hvorledes systemet virker.

Når systemet startes opp, blir bryteren 42 først spurt for å bestemme om systemet er stilt inn for "normal" eller "program" drift. Hvis det er stilt inn for "program" drift, følger styreenheten en rekkefølge operasjoner som gjør det mulig for brukeren å lese inn kjøretøyets identifika-sjonsmelding som lagres i meldingsgeneratoren 28. I dette trinn blir piperen 66 først kort betjent for å fortelle brukeren om at han nu må begynne innlesning av meldingen. Bryteren 38 blir da sluttet for å koble mikrofonen 36 til registrerlngsinngangen for meldingsgeneratoren 28, i en viss tidsperiode som hovedsaklig styres av "trykk-for-tale" knappen på mikrofonen 36 eller med styreelektronikken i mikrofonen 36 hvis den er stemmestyrt, men intervallet vil til slutt avhenge av den lengde av melding som kan lagres.

Når bryteren 42 er i stilling for "normal" drift, vil styreenheten tre i virksomhet for å sørge for sammenhengende sikkerhetsovervåkning av en hvilken som helst alarmsignal-inngang fra panikknappen 20, alarmsystemet 22 eller radio-mottageren 24 som mottar alarmsignaler frembragt av den håndbetjente enhet 26. Ved denne overvåkningsfunksjon vil styreenhetens program løpe kontinuerlig rundt sløyfen av operasjoner som er angitt mellom punktene A og B på flytdiagrammet. Ved begynnelsen av denne sløyfe settes tidsstyreren 68 på null og begynner å måle medgått tid opp til et på forhånd innstilt intervall som I det viste eksempel er satt på 5 minutter, selv om et meget lenger intervall vil være passende når kjøretøyet reiser en kjent rute eller der sikkerhetsrisikoen er lavere. Alarminngangene blir gjentatt spurt i løpet av denne tidsperiode og hvis en nødtilstand påvises, vil strømmen av informasjoner i styreenhetprogrammet bli avledet til punktet C for å foreta en automatisk oppkallelse eller utsendelse fra radiosendeutstyret 14.

Hvis det ikke påvises noen nødtilstand, når tidsstyreren har nådd sin forhåndsinnstilte maksimum tid, betjener styreenheten piperen 66 for å fortelle føreren at han nu må registrere en annen posisjonsmelding. Bryteren 38 sluttes for å koble mikrofonen til posisjonsmeldingsgeneratoren 30 for et tidsintervall som avhenger av lengden av den melding som skal lagres. Bryteren 38 vil så igjen bryte og flytmøn-steret i programmet går tilbake til punktet A og tidsstyreren blir igjen stilt tilbake til null. En ytterligere hørbar varsling kan frembringes av piperen 66 ved eller kort før utløpet av tiden for lagring av melding både under denne registreringsoperasjon og under "program" driften for lagring av informasjoner som identifiserer kjøretøyet. Dette gir varsel om at brukeren må fullføre sin melding.

Når som helst et alarmsignal kommer som inngang til styreenheten 12 fra en av signalanordningene 20, 22, 24, blir programmet omledet til punktet C og rekkefølgeanordningen 64 starter opp. Rekkefølgeanordningen frembringer et styresignal først på ledningen 18 til anordningen 16 for automatisk oppkalling for at en celletelefon skal foreta en oppkalling til et på forhånd innstilt nødtelefonnummer. Hvis radiosendeanordningen 14 er en anordning som bruker det bølgebånd publikum kan anvende, blir signalet på styreledningen 18 bare å starte opp en slik anordning slik at den begynner å sende. Hvis anordningen er en PMR, for eksempel, en radio for bølgebånd III, er rekkefølgeanordningen 64 forhåndsprogrammert for å ta i betraktning den tid som kreves for å etablere forbindelsen (CET) og forsinkelser i sendingen av meldinger inntil radiolinken er opprettet.

Straks de nødvendige trinn er utført for å sikre at over-føringen er mulig, frembringer rekkefølgeanordningen 64 styresignalene på styreledningene 56, 58 og 60 etter tur for å slutte og deretter tillate bryterene 50, 52 og 54 å bryte etter tur, hvorved frembringelse av en melding der informasjoner om kjøretøyets identifikasjon avspilles, fulgt av den sist registrerte posisjonsmelding og deretter den oppdaterte avstandsmelding fra meldingsgeneratoren 32. Derfor vil varigheten av hvert styresignal som skal holde den tilhørende bryter 50, 52 eller 54 sluttet, avhenge av lengden av den melding som er lagret i den tilhørende meldingsgenerator. Hvis systemet ikke er tilbakestilt, noe som kan gjøres med en ytterligere bryter som er tilgjengelig for føreren eller som kan være automatisk etter en på forhånd bestemt tid i tilfelle det anvendes en celletelefon der forlengede overføringer kan være kostbare, går programmet i sløyfe tilbake til punkt C og starter meldingen på nytt. Dette er særlig hensiktsmessig når publikums bølgebånd benyttes og man ikke har noen garanti for at den første overføring av meldingen vil bli hørt av en ansvarlig lytter. Når systemet blir tilbakestilt, vil sikkerhetssystemets program gå tilbake til punkt A i flytdiagrammet.

I et modifisert system kan ytterligere lagerelementer være innbygget i meldingsgeneratoren 28 slik at et antall forskjellige varselsmeldinger kan forhåndsregistreres og velges, alt etter naturen for den alarmsignal inngang som løser ut systemet. Alarmsystemene 22 som benyttes sammen med det beskrevne system, kan innbefatte følere som overvåker en lang rekke kjøretøyfunksjoner der man kan ha interesse av å kjenne til arbeidsbetingelser og prosedyrer. Således er det egentlig behov for en annen melding når temperaturen i en kjølevogn har steget over et akseptabelt nivå enn når systemet er under fysisk angrep. På samme måte er det behov for en annen melding om kjøretøyet er utsatt for et uhell. De rette lagrede meldinger kan leses ut under styring fra styreelektronikken 12.

Det skulle være klart at det beskrevne system kan etter-monteres 1 et kjøretøy som allerede har en radiosendeanordning 14 installert. Hvis det gjelder en PMR radio som har muligheter for en panikknapp til frembringelse av et nødanrop til hovedstasjonen, kan denne mulighet betjenes av styreledningen 18 fra styreenheten 12 og meldingen som normalt frembringes av PMR anordningen kan byttes ut med meldingen som frembringes av det beskrevne system.

Man vil også se at man kan få et effektivt system uten behov for noen av mulighetene, for eksempel generatoren 32 for avstandsmelding, og fremdeles ha et effektivt og økonomisk sikkerhetssystem for å motarbeide risiko for ran og røveri.

Systemet ifølge oppfinnelsen er heller ikke begrenset til bruk i et kjøretøy. For eksempel kan patruljerende vakter ha bærbare radioer slik at de kan få forbindelse med et portnerhus eller et sikkerhetskontor når de patruljerer. Om han overaskes av Inntrengere, har vakten kanskje ikke tid til å rapportere hvor han befinner seg. Problemet er at vakten kan bli utsatt for økende voldsomhet hvis han forsøker å anmode om hjelp og dette problem gjelder også denne anvendelse av systemet. Derfor kan den patruljerende vakt utstyres med et bærbart sikkerhetssystem av den type som allerede er beskrevet. Dette system kan lett gjøres tilstrekkelig kompakt til at det kan bæres i et belte eller en uniformslomme og dermed kan det benyttes til å tilkalle hjelp automatisk og meddele hvor vakten befinner seg. Et bærbart system av denne art ville ha en "panikknapp" som signalanordning. En annen signalanordning kan tre i virksomhet ved manglende svar på det periodiske klarsignal som krever registrering av en ny melding om hvor man befinner seg. Radiosendeanordningen behøver bare være den normale lavenergiradio som vanligvis er til rådighet for pa truljerende vakter. Andre tilsvarende anvendelser vil si seg selv for fagfolk på området for sikkerhetsforanstaltninger og sikkerhetssystemer for ensomme arbeidere. En annen type signalanordning som kan bygges inn i slike personlige sikkerhetssysteme,er en orienteringsføler som føler at brukeren har befunnet seg i en bestemt stilling i en på forhånd bestemt tidsperiode. Det å befinne seg i en slik stilling, angir vanligvis at brukeren er slått i bakken ved et fysisk angrep eller et medisinsk problem kan ha oppstått på grunn av de farefylte omgivelser.

Claims (8)

1. Sikkerhetssystem til bruk 1 et kjøretøy eller en bærbar enhet med en radiosendeanordning (14), karakterisert ved at det omfatter: signalanordninger (20, 22, 24, 26) til frembringelse av et signal som reaksjon på en nødtilstand, en styreenhet (12) koblet til signalanordningen for Igangsetting av en sending fra radiosendeanordningen (14) som reaksjon på den nevnte nødtilstand og anordninger (36, 38, 42, 30) for registrering av en posisjonsmelding, hvilken styreenhet (12) er innrettet til å frembringe et klarsignal periodisk for å få til registrering av en ny posisjonsmelding ved anvendelse av registreringsanordningen (36, 38, 42, 30), hvilken posisjonsmelding utgjør i det minste en del av sendingen som foregår som reaksjon på en nødtilstand.

2. Sikkerhetssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at signalanordningen omfatter en utgang fra en eller flere av de følgende: en manuelt betjent panikknapp (20), en temperaturføler som børes i karosseriet på et kjøle-kjøretøy, en støtbryter, registreringsanordningen (30) for posisjonsmelding når en melding ikke er blitt registrert innenfor en på forhånd bestemt tid etter et klarsignal, et kjøretøyalarmsystem (22) som reagerer på inntrengning eller forsøk på inntrengning, og en radiomottager (24) som kan samvirke med en håndterbar sender (26) med kort rekkevidde.

3. Sikkerhetssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter lageranordning (28) der informasjoner om kjøretøyets identifikasjon lagres og til hvilket styreenheten (12) har adgang slik at den lagrede informasjon danner en ytterligere del av sendingen som reaksjon på en nødtilstand.

4. Sikkerhetssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter en meldingsgenerator (32) som er operativt forbundet med en avstandsmåler (34) i kjøretøyet for å frembringe en ytterligere del av sendingen som reaksjon på en nødtilstand i form av en angivelse av den avstand kjøretøyet har tilbakelagt, siden det forrige klarsignal ble avgitt.

5 . Sikkerhetssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det omfatter midler for å hindre frembringelse av klarsignal som reaksjon på et inngangssignal som angår at tenningen er slått av og/eller at kjøretøyet er låst.

6. Sikkerhetssystem som angitt i krav 1 i form av en bærbar enhet omfattende en radiosender (14), karakterisert ved at signalanordningen enten er en panikknapp (20) som er innbygget i enheten og/eller en utgang fra registreringsanordningen (30) for posisjonsmelding for angivelse av at et klarsignal ikke er registrert som reaksjon på et klarsignal innenfor en på forhånd bestemt tid og/eller en orienteringsføler.

7. Sikkerhetssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at radiosendeanordningen (14) er innrettet til å motta kodede styresignaler som mates til styreenheten (12) for å bestemme funksjonen av denne enhet.

8. Sikkerhetssystem som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter lageranordninger (28) for lagring av en flerhet av forskjellige meldinger, der styreenheten (12) er operativt forbundet med lageranordningen (28) for å velge en bestemt melding som skal sendes som reaksjon på en nødtilstand, avhengig av hvilken av signalanordningene (20, 22, 24) som har oppdaget nødtilstanden.