NO884994L - Fremgangsmaate for fremstilling av legemer, saerlig byggeelementer av hydraulisk bundne, tilherdede materialblandinger og til disse tilfoerte armeringsfibre, samt fremgangsmaatefor produksjon av plastfibre med rugjort overflate. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen baserer seg på en fremgangsmåte for fremstilling av legemer, særlig byggeelementer av hydraulisk bundne, tilherdede materialblandinger og til disse tilførte armer-ingsfibre. Gjenstanden for oppfinenlsen er også en ferdig-gjøringsteknologi for oppruete plastfibre.

Ulemper med de legemer som er formet av materialblandinger som er fremstilt med hydraulisk bindemiddel, eksempelvis sement eller gips, slik som eksempelvis betongelementer, gipsplater og lignende produkter, er deres sprøhet, deres ømfintlighet overfor riper, samt deres trekkstyrke som er vesentlig lavere enn deres trykkstyrke. For å fjerne disse ulemper blir det på vanlig måte anvendt betongstålinnlegg, såkalte armaturer, hvilke imidlertid ikke unngår de negative fenomener som kan tilbakeføres til materialets sprøhet, nemlig opptredenen av riss, eksempelvis skrumpningsriss, de ved slagpåvirkninger inntrådte skader, hakk, sprekker osv.

For å avverge sprøheten pleier man å tilføre forsterknings-fibre til den rå tilherdende blanding. Disse fibre danner i motsetning til den i alminnelighet konsentrerte anordnede betongstålarmering en i hele legemet forholdsvis tett og Jevnt fordelte armering. I dette tilfellet er således armeringen et fint fiberskjellett, hvilket kan sikres ved hjelp av den innblanding av fiberkutt som gir en Jevn fordeling i det hydraulisk bundne tilherdede materialet.

Den fiberforsterkede blanding blir fremstilt ved anvendelse av fibre av de forskjelligste stoffer. De naturlige aspestfibre har vært anvendt siden lang tid tilbake og i størst utstrekning, men på grunn av deres forholdsmessige korthet vil derimot sprøheten av de plater og legemer som er laget av aspestforsterkede blandinger ikke bli redusert i noen vesentlig grad relativt de fiberforsterkningsfrie materialer, selvom deres trekkstyrke overskrider disse vesentlig.

Det er likeledes kjent byggeelementer som er produsert av tilherdede materialblandinger som inneholder tynne, kuttede stål-, glass- og plastfibre med høy fasthet. Sprøheten og rissfølsomheten for disse byggeelementer blir nemlig redusert, men en omfattende anvendelse blir imidlertid hindret i tilfellet av stålfibre på grunn av korrosjonen, i tilfellet av glassfibre derimot på grunn av den fiberstoff-beskadigelse som opptrer på grunn av sementens surhet.

De kuttete plaststabelfibre er nemlig ikke utsatt for noen korrosjonsfare, men deres anvendelse er imidlertid forbundet med to grunnleggende problemer: på den ene side støter den Jevne, sammenklumpningsfrie blanding av fibrene i matrisen på hindringer, på den annen side kan innleiringen av plastfibre som har hydrofobe egenskaper vanskelig sikres i den vannrike matrise, dvs. deres uttrekningsfrie innbinding i det herdete, dvs. størknete legemet.

Den Jevne eller ensartede blanding av plast-stabelfibrene blir i grunntrekk hindret på grunn av oppladningen av fibrene med statisk elektrisitet og som resultat inntredende sammenklebning. Britisk patent nr. 2.035.990 retter seg mot å avhjelpe dette problem, ifølge hvilket fibrene overtrekkes med et antistatiskgjør ingsmiddel eller at det som deres materiale anvendes antistatiske fibre. Ifølge US patent 4.039.492 blir fordelbarheten av fibrene sikret i det våte medium på grunn av deres overflate-hydrofilisering.

Fra tysk patentskrift 28 16 457 er det kjent anvendelsen av plastfibre med hydrofil karakter i en hydraulisk bindemiddel-blanding.

Det vesentlige av den i det sveitsiske patent 592.216 beskrevne utførelsesløsning består i at det i betongen blandes kuttete fibrilerte fiberstabler. Den ensartede fordeling av fibrene i matrisen blir sikret ved at fiber-bunten som resultat av de mekaniske virkninger som opptrer under innblandingen oppdeles i elementaerf ibre og blander de fiberstykker som avrives innimellom i matrisen.

Ifølge den ungarske oppfinnelse, søknadsnummer 117/81, blir den uttrekningsfrie innleiring av plastfibre i det herdete legemet sikret ved hjelp av et forut påført overgangsskikt på fiberoverflaten, mens derimot hva angår den ungarske oppfinnelse, søknads nummer 1766/83 forbedrer innbindingen i matrisen av de av folier kuttete og fibrerte fibre på den måte, at fibrenes fibrillering periodisk blir opphevet.

Det vesentlige ved den løsning som frembår av britisk patent 2.025.841 består i, at under fremstilling av plastfibre blir overflatene av fibrene tilført utbulninger som så faktisk forankrer fibrene i det herdede materialet og dermed forhindrer en videreglidning. Utbulningene oppstår under den fremstilling av fibrene som skjer ved ekstrudering ved at basismaterialet for fibrene er en blanding av polyolefiner med forskjellige mykningspunkter, hhv. at det i den termoplastiske polyolefin er tilblandet en varmeherdende harpiks og at fibrene fremstilles av denne blanding. Dermed blir utbulningene dannet ved hjelp av de under produksjonen i det mykgjorte materialet innleirete, derfra utragende, ikke-mykgjorte stoffdeler. Den heterogene materialsammensetning som bevirker utbulningene, har imidlertid tungtveiende mangler. Bruddstyrken for fibrene utgjør maksimum 2700 kg/cm<2>(mellom 1,1-3,5 g/Denier-verdier varierbar), og denne verdi utgjør totalt kun 60-70$ av styrken for fibrene av homogent materiale. I tilsvarende utstrekning reduseres også elastisitetsmodulen for de fibre som inneholder utbulninger, hvilken i motsetning til den verdi av ca. 40.000 kg/cm<2>som kan sikres ved fibre av homogent materiale, kun utgjør 11.000-26.000 kg/cm<2>. Tilbakegangen av den forutnevnte parameter viser seg markant ved den mindre effektivitet av fIberforsterkningen, reduk-sjonen av fastheten for det herdete sluttproduktet. En ytterligere ulempe betyr den ferdiggjøringsteknologiske bundethet, ifølge hvilke utbulninger kan sikres på overflaten kun ved fremstilling av forholdsmessig tykke fibre. Fibrene må ha en tykkelse av 0,7-2,0 mm (i fasefinhet uttrykt ved 3400-9800 Denier), og denne fasetykkelse er en størrelses-orden (hva angår fasefinhetsindeks to størrelsesordner) større enn tykkelsen av fibrene med glatt overflate. Ved samme f iberdosering (fibermengde) sikrer de tykke fibrene ikke på noen måte den fine fordelingen av armeringen i blandingen, hvilken er nødvendig for effektiv høyning av spreng- og slagstyrken. Høyningen av den tilførte fibermengde er derimot på grunn av blandingens komprimerbarhet begrenset, hvilken på grunn av de tykke og dermed stive fibre allerede forut er ugunstig påvirket. Økningen av fiber-mengden har entydig også en ugunstig økonomisk betydning.

Av de fremstående utførelser følger, at i øyeblikket kan den problemfrie forsterkning ikke ansees som løst med tilherdede matriser (blandinger) fremstilt med hydraulisk bindemiddel og med kuttete platfibre (stabelfibre). De fibre som har en glatt overflate, hvilke rår over tilfredsstillende fiber-mekaniske parametre, kan ganske visst blandes i den våte matrisen, hvorved Imidlertid utnyttelsen av deres gunstige mekaniske egenskaper i det herdete ( stivnete) sluttprodukt blir hindret på grunn av deres utilfredsstillende forankring, dvs. glidningen av fibrene. Fibrene derimot, hvilke er forsynt med utbulninger som sikrer tilsvarende forankring, innskrenker, som resultat av fibrenes ugunstige parametre, driftsøkonomien av byggedelferdiggjøringen som følge av den fiberdosering som skjer tvangsmessig i større mengde, hvilket samtidig også hva angår innarbeidbarheten og komprimer-barheten av den rå blandingen har ugunstig virkning.

Oppfinnelsen har til oppgave å muliggjøre fremstillingen av sluttprodukter, eksempelvis byggdeler, plater eller lignende geometriske legemer av stabelfiberforsterket, med hydraulisk bindemiddel tilsatt, tilherdet blanding, av slik god og ensartet kvalitet, i hvilke sikres en gunstig ensartet fordeling som gir et fint fiberskjellett og problemfri gripende innleiring av fibre som rår over optimale mekaniske parametre.

Basis for oppfinnelsen er den erkjennelse, at i tilfellet når ved bibeholdelse av homogeniteten for plastmaterialet i fibrene, økningen av overflaten og den gode innleiring av fibrene i matrisen kan sikres, muliggjøres fremstillingen av et finfordelt fiberskjellett i matrisen av tilsvarende tynne fibre og gir som resultat et sluttprodukt som har foretrukne, mekaniske, fysikalske egenskaper. Vår ytterligere erkjennelse er, at de elementære fibre som har de ønskede egenskaper kan fremstilles av plast som inneholder fyllstoff dannet av lnerte små korn ved strekkning og gni ing, idet som resultat av dette arbeidsforløp en del av de i nærheten av overflaten på fibrene eksisterende lnerte små korn blir løsnet og utrevet og hvor det på deres steder dannes på overflaten spindelformete hulrom som også rår over opprissete små fibre, hvilke effektivt bevirker innleiringen i den matrisen som er fast tilsatt med hydraulisk bindemiddel, mens andre små korn som befinner seg langs overflaten forblir også etter gniingspåvirkning innleiret i fibrene, hvorved imidlertid deres overflate blir frilagt og på grunn av deres beskaffenhet sikrer for det hydraulise bindemidlet foretrukne, vesentlig bedre bindingsmuligheter enn plasten.

På grunn av denne erkjennelse ble den gitte oppgave løst i henhold til oppfinnelsen med en fremgangsmåte, under viss forløp en matrise fremstilles av hydraulisk bindemiddel, tilslagsmateriale og vann, idet denne tilblandes plastfibre og blandingen tillates å herde eller/og herdes, eventuelt etter dens forming, idet det vesentlige ved fremgangsmåten består i, at matrisen tilblandes plastfibre som har en oppruet overflate som Inneholder fyllstoffer dannet ved hjelp av lnerte små korn og ved hjelp av utrivningen av lnerte små korn som ligger langs overflaten. Ved dette skal det understrekes, at begrepet ifølge det ifølge denne frem gangsmåte ferdiggjorte "legeme" er å fortolke bredest mulig, og strekker seg ved siden av de forskjelligste former av byggelementer, byggdeler og bygningsplater eksempelvis også på betongflater påført utjevningsskikt, til og med veggpuss og formløse materialmasser som utfyller hulrom osv.

Ifølge en fordelaktig realiseringmåte av fremgangsmåten blir plastfibrene tilblandet i en mengde av 0,05-20,0 masse-, fortrinnsvis 0,1-1,0 masse- til matrisen, relativt dennes tørre, vannfrie masse. Lengden av monofibrene er i alminnelighet 10-100 mm, fortrinnsvis 20-60 mm og deres diameter er 0,04-0,8 mm, fortrinnsvis 0,1-02 mm. Monofibrene er fortrinnsvis fylt med inerte små korn av diameter 1-30 pm som består av uorganisk stoff.

Monofibrene består i alminnelighet av polyolefin, fortrinnsvis av polypropylen og/eller polyetylen og/eller deres blandinger og/eller deres kopolymere.

Videre kan det være fordelaktig, når matrisen blir tilført formgitte plastfibre som har foranderlig tverrsnittsform og/eller bølgete plastfibre. Fibrene kan inneholde flat-trykte formasjoner som er anordnet eksempelvis i samme eller i alt vesentllig samme avstand. Den formgivning som gir fibrene en periodisk mønstring kan eksempelvis skje slik, at i løpet av fiberproduksjonen blir den etter termofikseringen ennu varme fiberbunt, som eksempelvis oppviser en temperatur 60-80°C ført gjennom mellom riflete valser, således, at de enkelte fibre derved ordnes regelmessig ved siden av hverandre, dvs. anordnet liggende i ett plan. Som følge derav etterlater ribbene på valsene periodisk inntrykninger i fibrene i likt omfang, som resultat av kaldflytningen. På de inntrykte steder kan fibertykkelsen sogar gå tilbake på 70$ av det opprinnelige tverrsnitt, dvs. at fiberen blir flattrykt, idet dens tverrsnittflate imidlertid blir uforandret.

For en ytterligere realiseringsmåte av fremgangsmåten er det kjennetegnende, at det til matrisen blir tilblandet plastfiberbunter som er forvirdde og i sin forvridde tilstand (i den forvridde form) er fiksert ved varmetilførsel.

Fiberbuntene er på formålstjenelig måte 15-70 mm lange og vridd 90-360° om sin geometriske akselinje, fortrinnsvis 180-270° .

Samtlige av de forutnevnte fasetyper kan også være gjort antistatiske og/eller hydrofiliserte.

Tilførselen av fibrene i forvridd (tvunnet) form, samt i form av fiberbunter krever den ensartede sammenklumpningsfrie fordeling av enkeltfibrene i matrisen. Oppløsningen hhv. oppdelingen av den i den forøvrig - uforvridde - form tilført folie-fiberbunt til enkeltfibre krever et stort mekanisk arbeide. Det betyr på ufordelaktig måte en forlengelse av det 1-2 minutters lange blandingsforløp med 3-4 minutter, samtidig er også den tilførbare fibermengde forholdsmessig liten, totalt kun 1-2 kg fiber/m<3>. Den fra dreiningen av den monofile (monofiber) kuttede fiberbunt faller derimot lett fra hverandre under blandingsforløpet under innvirkning av minimalt mekanisk arbeid, og enkeltfibrene fordeler seg jevnt i matrisen. Blandingstidforøkningen utgjør i tilfellet av tilførselen av den fordreide fiberbunt kun 20-40 sekunder og den tilførte fibermengde kan nå sogar 10-20 kg pr. kubik-meter.

Gjenstand for oppfinnelsen er også en fremgangsmåte som tjener til fremstilling av plastfibre med oppruet overflate, med hvilken fibre fremstilles av et plastgrunnstof f ved strekkning og trekning, idet det for fremgangsmåten er kjennetegnende, at fibrene blir fremstilt av en plast som inneholder fyllstoff dannet ved hjelp av lnerte små korn og de lnerte små korn som på grunn av fiberstrekkingen er løsnet langs overflaten utrives av fiberen på grunn av gniings innvirkning og på deres steder og/eller langs disse steder blir det frembragt hulrom som inneholder opprissete små fibre og - eventuelt - blir overflaten av de lnerte små korn frilagt ved hjelp av et rivnings eller gniingsforløp.

Et anvendbart plastmateriale for fremstilling av slike fibre som har sådan oppruet overflate fremgår eksempelvis av ungarsk patentskrift nr. 167.063.

Oppfinnelsen skal i det etterfølgende beskrives på grunnlag av den vedlagte tegning, hvilken anskueliggjør typen og måten av fremstillingen av fibrene som anvendes for den oppfinneriske fremgangsmåte i vesentlig større målestokk enn den reelle størrelse. Fig. 1 viser et fiberstykke i tilstanden før etter-trekkingsarbeidsforløpet, i sideriss. Fig. 2 viser et ifølge den offinneriske fremgangsmåte fremstilte enkeltfiberstykke i den endelige tilstand, i hvilken tilblandingen til matrisen skjer.

Materialet av de fibre som anvendes for fremgangsmåten er en forøvrig i og for seg kjent - inert polyolefin som inneholder lnerte fyllstoffer. Fyllstoffet av det eksempelvis polypropylen-, polyetylen- eller lineære polyetylen-basismaterialet er et fast kornet materiale, eksempelvis krittpulver eller talkum som oppviser en gjennomsnitlig kornstørrelse av 3 pm. Fiberbasismaterialet inneholder foruten det kornete fyllstoffet i alminnelighet også slike elastomerer og tensider, hvilke forbedrer i vesentlig utstrekning samvirket mellom de små kornene og polyolefin-matrisen.

En kjent egenskap for plastmaterialet som er blandet med et slikt fyllstoff er at i løpet av fiberproduksjonen under fiberekstruderingen og etterstrekningsforløpet er strekk-ingens omfang og orienteringen av makromolekylene i omgiv- eisen av de innesluttede små fyllstoffkorn lokalt større enn i det øvrige området av materialet, hvilket høyner brudd-fastheten og elastisitetsmodulen for materialet totalt, selvom de innleirete lnerte små fyllstoffkorn reduserer det brukbare tverrsnitt av fibrene som oppviser en tynn diameter av ca. 100 - 200 pm. 1 fig. 1 er et av fremragende materiale fremstilt fiberstykke vist i tilstanden før oppruings- og strekkforløpet, og totalt betegnet med henvisningstallet 1. Lengden av fiberstykket 1 er angitt med h, og dets diameter med D. De langs fiber-flaten innleirete lnerte små korn 2 er anskueliggjort med stiplete linjer, og slik som det fremgår oppviser fibrene der hvor de lnerte små korn er anordnet, utbulninger 3 langs sin overflate.

Blir det i fig. 1 viste fiberstykke 1 viderestrukket, så øker denne lengde h tild en i fig. 2 viste lengde H, idet dets diameter D reduseres hen mot d (H > h og d < D).

Som resultat av treknings-strekkarbeidsforløpet løsner de små fyllstoffkorn som befinner seg nær fiberoverflaten, dvs. de inerte små korn 2, og i deres omgivelse oppstår på den geometriske lengdeakse x av fiberen 1 parallelle (spindelformete) hulrom, fra hvilke de små kornene 2 lett kan bli fjernet med liten kraftanstrengelse. I henhold til oppfinnelsen blir denne kraft som fjerner de små kornene utøvet ved gniing av fibrene. I stedet for de fjernete inerte små korn 2 blir det tilbake hulrom (inndypninger) 4 og de polymer-lameller som er dannet av plastmaterialeskikt ved fibrillering (se utbulninger 3 i fig. 1) som tidligere omhyllet de korn som eksisterte i stedet for hulrommene, blir ytterligere opprevet som følge av gnidningsinnvirkningen, i det minste slik at det på overflaten av hulrommene 4 hhv. i deres omgivelse blir tilbake riller og kortere hhv. lengre små fibre 5, hvilke så øker i vesentlig grad den spesifikke overflate av fiberen 1.

De i nærhetenav fiberoverflaten Imidlertid noe dypere anordnete inerte småkorn 2 blir ikke utløst under innvirk-ningen av strekningen og gniingen, idet de imidlertid avskiller seg over sine eksisterende utbulninger 3 (fig. 1), slik at overflaten av de små kornene blir frilagt. Disse frilagte flater av de små korn er i fig. 2 blitt fremhevet ved hjelp av skravering. På disse frilagte overflater av de inerte små korn 2 hefter det hydrauliske bindemidlet vesentlig bedre enn på plastmaterialoverflaten, slik at disse flater høyner de hydrofobe egenskaper for hele fiberen 1 og forbedrer den kjemiske forbindelse med matrisen.

Overflatemorfologien for fibrene erfarer under forløpet av tilblandingen av fibrene 1 til matrisen ytterligere end-ringer, hvilket medfører at de allerede uten disse gunstige egenskaper hos fibrene blir ytterligere forbedret. Den rivnings eller gniingsvirkning på de små kornene (sement, sand, kis osv.) i matrisen som utøves på fiberoverflaten under blandingen og de i visse blandingstyper opptredende skjær- og trykkvirkninger øker nemlig fibrillasjonen som følge av fibrillasjonstilbøyligheten av fibermaterialene som strekker seg delvis tykkere i omgivelsen av kornene.

De mekaniske parametre av den fiber som er fremstilt på den forutbeskrevne måte er like gode eller bedre enn de fibre som har glatt overflate og er laget av fyllstoffrie basis-materialer, hvorved det hulromsystem som utformer seg i en i alt vesentlig jevnt fordeling på fiberoverflaten, sikrer seg krystallmolekylene av det hydrauliske bindemiddel, eksempelvis sementen, og oppfylle innbindingen og den sluppfire innleiring av fibrene 1. Effektiviteten av innbindingen blir derved også ytterligere økt, ved at de små fibrene 5 (fig. 2) på den ene side lar seg innlemme og innleire i det hydrauliske bindemidlet og på den annen side at den frilagte overflaten av de inerte små korn (se skravert område i fig. 2) - slik som allerede nevnt - hefter vesentlig bedre på det hydrauliske bindemidlet enn plastmaterialeoverflaten av fibren 1. Denne fiber rår, i sammenligning med de inn-ledningsvis beskrevne fibertyper fremstilt med utbulninger, over en ca. 100$ større bruddstyrke og en ca. 50$ større elastisitetsmodul, hvilket naturlig også åpenbart medfører gunstigere mekaniske og fysikalske samt lønnsomhetsparametre for produkter fremstilt under anvendelse av slike fibre samt den lettere innarbeidelsesmulighet for den rå blandingen (matrisen).

Ved hjelp av den egnete utvelging av kornene for matrisen og blandingsteknologien (blandingstypen) vil det oppnås at overflaten av de kuttete fibre som inneholder de inerte småkorn ikke blir oppruet gjennom det foreløpige, før blandingen av matrisen foretatte avrivningsforløp, men selv gjennom matrise-blandingsforløpet i ønsket omfang. I disse tilfeller blir de inerte små korn som befinner seg langs fiberens overflate kun utrevet av fibrene under blandingen av matrisen, og det dannes hulrom og små fibre, og det blir i fibrene innleiret små korn, som oppviser frilagte overflater.

Oppfinnelsen skal inngående beskrives nærmere ved hjelp av eksempler.

Eksempel 1

Ifølge den oppfinneriske fremgangsmåte blir 7-15 mm tykke byggelementer for bygningsfasadekledninger fremstilt. Matrisen, dvs. den rå blandingen blir tillaget av 100 massedeler 350 PC-sement og 200 massedeler sand av kornstør-relse 0-4 mm under tilførsel av så mye vann, at vann/sement-faktoren 1 blandingen utgjør 0,65. Denne matrise blir tilført 3 massedeler av den 40 mm lange kuttvare ifølge fig. 1 og fig. 2 med oppruet overflate og 0,15 mm diameter. Fiberkutt-materialet blir tilført matrisen i form av vridde monofil-bunter. Den derpå følgende blanding blir utført under en periode av 30 sekunder og til resultat løser de vridde buntene seg opp i enkeltfibre og fordeler seg jevnt i matrisen.

Den blanding som inneholder fibrene blir innarbeidet i former og bevirkes til å herde. Sluttproduktet er seigt, med høy slagfasthet, fri for skrumpningsriss, i sin konsistens og oppviser en glatt overflate, samt en bøynings-bruddstyrke av 14-15 MPa.

Til sammenligning ble det tilført tykkere plastfibre forsynt med utbulninger på sin overflate og fremstilt av heterogent plastmateriale på grunnlag av den matrise som er fremstilt på grunnlag av resepten ifølge foreliggende eksempel som beskrevet i beskrivelsens innledning. For å oppnå bøynings-bruddstyrke av 14-15 MPa må 15 massedeler av fibermaterialet, det vil si at den femfoldige mengde må tilføres, hvilket ikke bare er ufordelaktig ut fra økonomiske synspunkter, men også en uteblivelse av den tilsvarende materialtetthet, som videre får til følge den glatte arbeidsstykkeoverflaten.

Eksempel 2

UtJevningsbetongunderleiet blir fremstilt ifølge den oppfinneriske fremgangsmåte. Matrisen blir fremstilt av 100 massedeler sement materiale 350 PC, 200 massedeler sand, kornstørrelse 0-1 mm og tilført så mye vann at vann/sement-faktoren utgjør 0,57. Denne blanding blir tilført 3 massedeler av 25 mm langt kuttmateriale av de oppfinneriske vridde monofilbuntene. De enkelte fibre er 0,12 mm tykke. De vridde fiberbuntene blir under en blanding som pågår i 40 sekunder bragt fra hverandre i enkeltfibre, og disse blir fordelt jevnt i blandingen. Blandingen som ineholder fibrene blir påført betonggulvet og latt til å herde. Slagfastheten for det størknede utjevningsskiktet er stor og skrumpnings-rissene forefinnes Ikke. Bøynings-bruddstyrken for skiktet utgjør 13,1 MPa, med seighetslndeks 11. Blir en matrise tilført den samme sammensetning av kuttete plastmaterialfibre, som oppviser samme tverrsnitt og samme lengde samt samme fiberstyrke og mengde, men som imidlertid ikke inneholder noen små korn og ikke ble fremstilt på grunn av den i figuren 1 og 2 beskrevne fremgangsmåte, så oppnår man et sluttprodukt med en bøynings-bruddstyrke av kun 9,4 MPa, hvilket er ca. 40$ lavere enn ved det materialet som er fremstilt ifølge den oppfinneriske fremgangsmåte.

Oppfinnelsens fordel er, at de mekaniske og sysiske parametre for sluttproduktet som er laget av fibre som har oppruete overflater er å foretrekke, ettersom det i legemet er tilstede en finfordelt optimalt anordnet fiberskjellett, hvis enkeltfibre sikkert og glidningsfritt ligger innleiret i matrisen. Herved blir også de økonomiske særverdier ved byggeelementproduksjonen bedre enn lignende bestemmelse for de allerede tidligere kjente utførelsesløsninger.

Oppfinnelsen avgrenser seg naturlig nok ikke på noen måte på de foregående fremlagte eksempler, men kan realiseres på mange måter innenfor de verneomfang som er definert ved patentkravene.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av legemer, særlig byggeelementer, under vis forløp en matrise (en blanding) blir fremstilt av hydraulisk bindemiddel, tilslagsstoff, til hvilken plastmaterialfibre blir tilblandet, og blandingen - eventuelt etter dens forming - blir herdet og/eller latt til å herde, karakterisert ved at matrisen blir tilblandet plastmaterialfibre (1) som inneholder fyllstoff som er dannet av inerte små korn (2) og som har oppruet overflate på grunn av utrivningen av de langs overflaten liggende inerte små korn (2).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at plastmaterialfibrene blir tilblandet matrisen i en mengde av 0,05-20,0 masse-, fortrinnsvis 0,1-1,0 masse$, relatert til dens tørre, vannfrie masse.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at matrisen tilblandes monofibre som har lengde av 10-100 mm, fortrinnsvis 20-60 mm og diameter (tykkelse) av 0,04-0,8 mm, fortrinnsvis 0,1-02 mm, og fylt med inerte små korn (2) med diameter 1-30 pm som består av uorganisk materiale.

4. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1-3, karakterisert ved at matrisen blir tilblandet monofibre som består av polyolefin, fortrinnsvis polypropylen og/eller polyetylen og/eller deres blanding og/eller deres kopolymerer.

5 . Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1-4, karakterisert ved at det til matrisen blir tilført plastfibre som har formgitt, foranderlig tverrsnittsform og/eller bølgete plastfibre.

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved at matrisen tilføres plastfibre som inneholder flatetrykte formasjoner som er anordnet fra hverandre i samme eller i alt vesentlig samme avstander, fremstilt under produksjonen ved hjelp av kaltflytnings-pressing.

7. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1-6, karakterisert ved at matrisen blir tilblandet vridde, og i sin vridde tilstand (i den vridde form) ved hjelp av varmetilførsel fiksert plastfiberbunter.

8. Fremgangsmåte som angitt i krav 7, karakterisert ved at matrisen tilblandes fiberbunter som er kuttet i en lengde av 15-70 mm og som er vridd om sin geometriske lengdeakse med 90-360°, fortrinnsvis 180-270°.

9. Fremgangsmåte som angitt i ett av kravene 1-8, karakterisert ved at matrisen blir tilført antistatiskgjorte og/eller hydrofobiserte plastfibre.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av plastfibre som har oppruet overflate, særlig for forsterkning av legemer som er ferdiggjort av etterherdende materialer, under hvis forløp fibre fremstilles av et plastbasismaterlale ved strekning og trekning, karakterisert ved at fibrene (1) fremstilles av plastmateriale som inneholder fyllstoff dannet av inerte små korn, og der de inerte små korn (2) som på grunn av fiberstrekningen løsner langs overflaten utrives ved rivnings-/gniingsinnvirkning og hvor det frembringes på deres steder og/eller langs disse steder hulrom (4) som inneholder også opprissede små fibre (5) og - eventuelt - at overflaten av de i fiberen gjenværende inerte små korn (2) blir frilagt ved hjelp av et gniingsarbeidsforløp.