NO883394L - Sprengningsinnretning og komponenter for denne. - Google Patents

Description

SPRENGNINGSINNRETNING OG KOMPONENTER FOR DENNE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører sprengningssystemer,

og mer spesielt en ny fenghette som gir økt pålitelighet, større sikkerhet under håndtering, og universell anvendelse, samt innretninger for styring av betjeningen av slike fenghetter .

Ved sprengning av et spesielt område, f.eks. en gruvesjakt, et steinbrudd eller lignende, går hovedhensikten ut på pro-gressivt å fjerne eksterne partier av sprengningsområdet i en eneste sprengningsoperasjon inntil et hulrom av ønsket størrelse er tildannet. Følgelig vil et sett av fenghetter bli installert ved forskjellige dybder på sprengningsstedet og forbundet med tilhørende ledere for å danne en eneste sprengningskrets. En detonator eller sprengningsmaskin vil normalt overføre et eneste tennsignal langs trådene til fenghettene. Følgelig er det av stor betydning at hver fenghette erfarer en forskjellig sprengforsinkelse. For nåværende er det vanlig å skaffe forskjellige sprengningsforsinkelser ved tildannelse av fenghetter med pyrotekniske lunter innbefattende forskjellige forsinkelsespulvere og forskjellige tennfigurasjoner. Alle lunter blir tent som reaksjon på et tennsignal og forskjellige forsinkelser opptrer før hver fenghette blir detonert.

Der foreligger en flerhet av betydelige problemer i sammen-heng med slike sprengningssystemer. Spesielt må der fremskaffes en flerhet av forskjellige fenghetter med forskjellige forsinkelser. Innstillingen av forsinkelsen utgjøres normalt av forhåndsbestemte trinn som begrenser skytebasens mulighet til å selektere sprengningsforsinkelser som passer for et spesielt sprengningssted. Når en sprengkrets først er installert, foreligger der ikke noen hensiktsmessig og pålitelig mekanisme for kontroll av kontinuiteten av spreng-kretsen og bestemmelse av hvorvidt fenghettene i virkeligheten vil detonere som reaksjon på et tennsignal. Følgelig vil slike vanlige sprengningssystemer kreve personell med betydelig erfaring, idet disse må utøve betydelig dyktighet og påpasselighet for å fremskaffe pålitelige resultater.

Slike sprengningssystemer har også en tendens til å fremskaffe upålitelige -resultater selv om de blir benyttet av meget dyktige folk. Begrensninger i fremstillingen av vanlige pyrotekniske lunter har en tendens til å fremskaffe forskjellige forsinkelser selv i fenghetter med samme nominelle forsinkelsesverdi. Fuktighet, aldring og håndtering kan deretter ytterligere påvirke den nominelle sprengningsforsinkelse. Følgelig kan skytebasen ikke være sikker på hvorvidt den nominelle forsinkelse som er spesifisert av fabrikkanten, i virkeligheten er representativ for den aktuelle sprengningsforsinkelse som en fenghette vil erfare.

Slike sprengningssystemer skaffer også betydelige sikker-hetsrisikoer. Vanlige elektrisk påvirkede fenghetter kan detoneres når der tilføres tilstrekkelig effekt til dem. Radiooverføringer, lysgivning, statiske ladninger og andre forekomster kan være potensielle årsaker til detonasjon. Fordi vanlige fenghetter også kan detoneres ved rett og slett å påtrykke en passende strøm eller spenning, vil de fenghetter som brukes ved slike systemer kunne bli mistil-passet og uten videre kunne benyttes av ikke-autoriserte personer.

En side av den foreliggende oppfinnelse går ut på å skaffe en sprengningsinnretning hvis sprengningsforsinkelse kan selekteres eller programmeres av skytebasen, for derved å fremskaffe en eneste universell sprengningsinnretning. Sprengningsinnretningen omfatter tennorganer for tenning av tilhørende ladning når den blir påvirket. Der er anordnet styreorganer for å regulere driften av tennorganene. Styreorganene omfatter kommunikajonsorganer for å motta signaler som overføres til innretningen, innbefattende et sprengningssignal og et sprengningsforsinkelsessignal som spesifiserer en nødvendig sprengningsforsinkelse, samt opptegnings organer for opptegning av i det minste den spesielle spreng-ningsf orsinkelse . Opptegningsorganene kan utgjøres av et elektrisk slettbart programmerbart leselager (EEPROM) hvor sprengningsforsinkelsen kan lagres på en forholdsvis perma-nent basis sammen med data som kreves for andre funksjoner, og kan innbefatte såvel et lager med tilfeldig adgang (RAM), registere og tellere hvor sprengningsforsinkelsen og andre data kan lagres på temporær basis når sprengningsinnretningen er aktiv. Styreorganene innbefatter tidsmålerorganer for bestemmelse når et tidsintervall svarende til den opptegnede sprengningsforsinkelse er medgått etter mottagelsen av sprengningssignalet. Ved en foretrukken utførelsesform for denne oppfinnelse blir den nødvendige tidtakerfunksjon fremskaffet ved lagring av den opptegnede sprengningsforsinkelse i en teller og ved overføring av klokkepulser til telleren ved mottagelse av et gyldig sprengningssignal inntil telleren teller effektivt telleverdier gjennom den nødvendige sprengningsforsinkelse. Tenningspåvirkningsorganer tjener til å påvirke tenningsorganene og blir styrt ved hjelp av styreorganene i det minste delvis som reaksjon på utløpet av tidsintervallet. Styreorganene kan styre tenningen av den tilhørende ladning som reaksjon på andre signaler, f.eks. sikkerhetskoder.

En annen side av oppfinnelsen går ut på å skaffe en sprengningsinnretning som er i stand til å kommunisere med en ytre styreinnretning for å bekrefte at sprengningsinnretningen er operativ, eller for å fremskaffe informasjon vedrørende f.eks. den nominelle sprengningsforsinkelse. Enda en annen side ved oppfinnelsen går ut på å fremskaffe sprengnings-organer som kan innstilles i en sprengningskrets, og som deretter kan kommunisere med et styreorgan på en slik måte at riktig forbindelse av hver sprengningsinnretning med sprengningskretsen kan verifiseres.

En ytterligere side ved oppfinnelsen går ut på å skaffe en sprengningsinnretning som drives elektrisk med energi som overføres fra et ytre styringsorgan. Sprengningsinnretningen har separate krafttilførselsorganer for de formål å etablere kommunikasjon med styreinnretningen og for de formål å tenne den tilhørende eksplosive ladning. Der er anordnet organer som tillater at kommunikasjonene funksjonerer til å bli selektivt klargjort adskilt fra tennfunksjonen, noe som derved sikrer at sprengningsinnretningen ikke er armert inntil den til slutt blir installert i en sprengningskrets og ellers preparert for detonasjon. Enda en side går ut på at en slik sprengningsinnretning reagerer på et avsikringssig-nal for å koble ut krafttilførselen til tenneren, hvilket derved tillater sikker og pålitelig fjerning av innretniagen fra sprengningskretsen når slik fjerning er nødvendig.

Ved enda en side av oppfinnelsen går denne ut på å skaffe en sprengningsinnretning med en elektronisk sprengningsforsink-elsesmekanisme som kan kalibreres for å sikre riktig og tidsinnstilt detonasjon i forhold til lignende eksplosive innretninger i en sprengningskrets.

Ytterligere sider ved oppfinnelsen går ut på å skaffe styre-innretninger som er innrettet til å kommunisere med elektroniske eksplosive innretninger i henhold til oppfinnelsen for de formål å innstille forsinkelser hos sprengningsinnretnin-ger, å verifisere driftsevnen hos slike sprengningsinnret-ninger, å kalibrere sprengningsforsinkelser, å kontrollere sprengningskretskontinuitet og lignende.

Andre oppfinneriske sider vil fremkomme fra en beskrivelse i det følgende vedrørende et foretrukket sprengningssystem.

Oppfinnelsen vil bli bedre forstått under henvisning til tegningsfigurene. Figur 1 viser skjematisk den totale sammensetning av et sprengningssystem. Figur 2 er et grunnriss som illustrerer ytre trekk ved et sprengningsgalvanometer. Figur 3 er en skjematisk representasjon av de elektroniske komponenter som har forbindelse med sprengningsgalvanometeret. Figur 4 er et grunnriss som viser ytre trekk ved en sprengningsmaskin. Figur 5 er en skjematisk representasjon av en kraftforsyning som har tilknytning til sprengningsmaskinen. Figur 6a illustrerer skjematisk det generelle format av en datapakke som brukes ved overføring av kommandoer og svar-meldingen ved sprengningssystemet ifølge figur 1. Figur 6b viser skjematisk formatet for et tennsignal som benyttes ved sprengningssystemet for detonasjon av elektroniske fenghetter. Figur 7 viser skjematisk en av de elektroniske fenghetter vist i sprengningssystemet ifølge figur 1. Figur 8 er et blokkdiagram som anskueliggjør en integrert krets som benyttes i den elektroniske fenghette.

Slik det fremgår av figur 1, viser denne et sprengningssystem 10 som fungerer i henhold til den foreliggende oppfinnelses prinsipper. Sprengningssystemet 10 ses å omfatte tre overføringslinjer: en kraftlinje 12, en kommunikasjonslinje 14, og en felles-eller jordlinje 16. Der er vist tre elektroniske fenghetter fremskaffet i henhold til oppfinnelsen og forbundet i parallell med de tre overføringslinjer 12, 14, 16 og betegnet henholdsvis EBC1-EBC3. Sprengningskretsen er vist forbundet med et sprengningsgalvanometer 18 men kan være forbundet på en lignende måte med en sprengningsmaskin 20 når det er passende å detonere de forskjellige fenghetter. Det skal forstås at det antall av tennhetter som normalt er innlemmet i en slik sprengningskrets, vil være dik-tert av kravene til en spesiell sprengningsoperasjon og der er vist bare tre for anskuelighetsformål for å kunne be-skrive de prinsipper som ligger innbakt i oppfinnelsen.

Uttrykket "sprengningsgalvanometer" er et uttrykk innen sprengningsteknikken som identifiserer en kontrollinnretning for en fenghette. Denne betegnelse skal ikke betraktes som at der hentydes at innretningen 18 er vanlig art. Innretningen 18 innlemmer i virkeligheten trekk og driftsprinsipper som hittil ikke er blitt benyttet i forbindelse med tidligere kjente innretninger.

Sprengningsgalvanometeret 18 har to hoved-operasjonsmodi. I en modus er sprengningsgalvanometeret 18 forbundet direkte med en eneste fenghette for å utføre en flerhet av operasjoner innbefattende testing av hvorvidt fenghetten er drifts-klar, innstilling av en unik adresse inne i fenghetten for kommunikasjonsformål med fenghetten (som i sprengningskretsen), og innstilling av en sprengningsforsinkelse som fenghetten kan realisere før detonasjon som reaksjon på en tennkommando eller -signal. Ved den annen operasjonsmodus er sprengningsgalvanometeret 18 forbundet med en sprengningskrets hovedsakelig som anskueliggjort på figur 1. Ved den siste driftsmodus er hovedfunksjonen for sprengningsgalvanometeret 18 å verifisere hvilke fenghetter som er riktig forbundet med sprengningskretsen og hvilke som er driftsklare. Det er mulig i denne driftsmodus å innstille fenghetteadresser og forsinkelser individuelt, men operasjonen blir modi-fisert for å pålegge skytebasen til å spesifisere adressen for en spesiell fenghette i forbindelse med hver operasjon.

Den ytre konfigurasjon av sprengningsgalvanometeret 18 vil fremgå av figur 2. En krafttilførselsbryter 22 tjener til å skaffe kraftforsyning til sprengningsgalvanometeret 18 fra et batteri som rommes deri. Et tastatur 24 tillater en skytebas å sette sammen og føre inn data, f.eks. fenghetteadresser og forsinkelser. Den informasjon som blir sammensatt på tastaturet 24 og enhver reaksjon eller svar fra sprengningsgalvanometeret 18 blir fremvist på en tolinje- væskekrystallfremviser 26 som tillater fremvisning av opptil 32 alfanumeriske tegn. Et koblingsstykke 30 tillater galvanometeret 18 å bli forbundet enten direkte til en enkelt fenghette eller til kraftforsyning, kommunikasjoner og felles linjer hos en sprengningskrets. Et annet koblingsstykke 32 tillater at sprengningsgalvanometeret 18 blir forbundet med en hjelpe-kraftforsyning (ikke vist) for større utsend-elseskapasitet for de formål å etablere kommunikasjoner med et stort antall av fenghetter i en sprengningskrets.

Sprengningsgalvanometeret 18 omfatter en flerhet av taster som tillater initiering av forskjellige galvanometerfunk-sjoner. Disse innbefatter en testtast 36 som initierer en funksjonstest med hensyn til en eneste fenghette forbundet direkte med galvanometeret 18, en innstillings-adressetast 38 som initierer innstillingen av en ny adresse for det formål å kommunisere med en spesiell fenghette, og en innstil-lingsforsinkelsestast 40 som initierer innstillingen av en ny sprengningsforsinkelse for en spesiell fenghette. En nettverkskontrolltast 42 kan trykkes for å initiere en funksjonstest med hensyn til alle fenghetter i en sprengningskrets .

Sprengningsgalvanometeret 18 har en flerhet av ytterligere taster som kan benyttes i forbindelse med operasjonene. En forøkningstast 44 tillater at fremviste eller opptegnede numeriske verdier kan økes med en eneste enhet, og blir benyttet primært for å innstille etterfølgende kommunikasjons-adresser for tennhetter som skal installeres i en sprengningskrets. En reduksjonstast 46 tillater fremviste eller opptegnede numeriske verdier til å få sine verdier redusert. En klareringstast 48 initierer slettingen av enhver nylig utført operasjon. En innføringstast 50 tillater at skytebasen kan bekrefte de meldinger som er fremvist av sprengningsgalvanometeret 18 og å føre inn data som er sammensatt på tastaturet 24, det hele på en behendig måte.

Hovedkomponentene i den elektroniske krets som har tilknyt ning til sprengningsgalvanometeret 18 er skjematisk anskueliggjort på figur 3. Sprengningsgalvanometeret 18 omfatter en sentral behandlingsenhet (CPU) 52 som regulerer den totale funksjon. Ved funksjonsbeskrivelsen som følger her, skal det forstås at enhver henvisning til sprengningsgalvanometeret 18 når dette utfører en spesiell funksjon, har i realiteten å gjøre med CPU 52 som initierer og regulerer slike funksjoner. CPU 52 er tilknyttet et leselager (ROM) 54 som inneholder programmeringskode og bestemmer hvordan CPU 52 reagerer på påvirkning av de forskjellige taster og realiserer de forskjellige operasjoner som blir omtalt i dec følgende. Den passende programmering av slike operasjoner innebærer trekk som vil være kjente for personer med kunn-skaper innen programmering. Et RAM 56 tillater temporær lagring av slike data som adressen og forsinkelsesinnstillingen som blir fremskaffet fra en fenghette.

En RAM buffer 58 blir etter valg benyttet i forbindelse med dataoverføring til og fra CPU 52. Bufferen 58 har et grense-snitt mot CPU 52 med hensyn til tastaturet 24 og de forskjellige styretaster, og også med en koder/dekoder-enhet 60 er for de formål å overføre data til og fra sprengningsgalvanometeret 18. Koder/dekoder-enheten 60 har også tilknytning til en linjedriver 62 som kan innbefatte et støy-filter og en Schmitt trigger eller lignende krets for å sikre at riktige datapulser blir fremskaffet. Linjedriveren 62 forbinder de signaler som blir fremskaffet av koder/ dekoder-enheten 60 med en kommunikasjonsterminal, som er siste trinn for overføring til en direkteforbundet fenghette eller en sprengningskrets.

Sprengningsgalvanometeret 18 har en 12 volts likestrøms-kraftforsyning (ikke vist) som blir benyttet ikke bare for å betjene sprengningsgalvanometeret 18, men også for kraft-levering til en fenghette som er festet direkte med koblingsstykket som tjener til kommunikasjonsformål. Batterispenningen kan omformes på en vanlig måte til et 5 volts nivå for de formål å gi kraft til logikkretsen som har til knytning til galvanometeret 18, samt til et 48 volts nivå som benyttes i forbindelse med driften av fenghettene (omtalt ytterligere i det følgende). Ved denne spesielle utfør-elsesform for sprengningsgalvanometer 18 vil tilslutningen av hjelpetilførsel til koblingsstykket 32 frakoble det indre 12 volts batteri og gi signal om at CPU 52 skal forhindre operasjoner som har forbindelse med en eneste direkteforbundet fenghette og å muliggjøre operasjoner som vedrører inn-speksjon av en fullstendig sprengningskrets.

Sprengningsgalvanometeret 18 er programmert for å fremskaffe og fremvise en flerhet av meldinger når de forskjellige brytere og taster som har tilknytning til sprengningsgalvanometeret 18, blir betjent. Hovedmeldingene som har interesse for den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i tabell 1 ved slutten av denne beskrivelse. På samme måte kan sprengningsgalvanometeret 18 være innrettet til å fremvise meldinger som indikerer en lav batterispenning, en feil ved sprengningsgalvanometeret 18, og hvorvidt innretningen er klar til å motta ytterligere instruksjoner.

Ved denne spesielle utførelsesform for et sprengningssystem utfører sprengningsmaskinen 20 funksjoner bare med hensyn til en sprengningskrets i motsetning til individuelle fenghetter. Disse funksjoner innbefatter overføring av en sikkerhetskode som er nødvendig for å klargjøre den tennkrets som har tilknytning til fenghettene. Sprengningsmaskinen 20 kan også overføre et forhåndsbestemt kalibreringssignal for det formål å teste tidsmålerkretsene i fenghettene, å ut-vinne en kalibreringstesttelling som fremskaffes av hver fenghette, og deretter justere den programmerte forsinkelse som har tilknytning til hver fenghette for å fremskaffe for-skjeller i klokkeratene. Sprengningsmaskinen 20 kan også armere hver fenghette, som ved denne spesielle utførelses-form for oppfinnelsen innebærer ladning av en distingt tenn-kraf tforsyning som har tilknytning til fenghetten. Sprengningsmaskinen 20 har en ytterligere funksjon som tillater alle fenghetter i sprengningskretsen å bli passivisert, noe som i virkeligheten innebærer utladning av tenn-kraftforsyn-ingene for å tillate en skytebas å håndtere fenghettene sik-kert. På samme måte er sprengningsmaskinen 20 i stand til å overføre et tennsignal til en sprengningskrets for å initiere forsinkelsestelling i hver fenghette og sluttelig detonasjon .

De ytre hovedtrekk ved sprengningsmaskinen 20 er anskueliggjort på figur 4. En krafttilførselsbryter 70 med to stil-linger tillater at sprengningsmaskinen 20 får kraft fra et internt batteri 84. En fremviser 72 med flytende krystaller tillater sammensetning og fremvisning av meldinger som omfatter opp til 32 alfanumeriske tegn. Et tal1-tastatur 74 som innbefatter forøknings- og reduksjonstaster tillater at skytebasen kan føre inn data, f.eks. sikkerhetskoden som er nødvendig for å etablere detonasjon av fenghettene, eller et område av adresser for fenghetter i sprengningskretsen forbundet med sprengningsmaskinen 20.

Sprengningsmaskinen 20 omfatter også to låsebrytere, en

armeringslåsebryter 80 og en tennlåsebryter 82, idet hver av disse kan betjenes bare med en tilhørende nøkkel. Armeringslåsebryteren 80 har en PÅ posisjon hvor kalibrering av tennhettene blir initiert, og hvori kraft blir overført til

tennhettene på en slik måte at ikke bare fenghettene får kraft for kommunikasjonformål, men også for detonasjon. Arm-låsebryteren 80 har en AV posisjon hvori fenghettene mottar et signal som bevirker at de utlader deres tilhørende tenn-kretser. Tennlåsebryteren 82 kan føres til en PÅ posisjon for overføring av et tennsignal til fenghettene i sprengningskretsen, noe som inititerer en forsinkelsestellerpro-sess i hver fenghette og deretter detonasjon.

Sprengningsmaskinen 20 har en intern konfigurasjon som er lik den for sprengningsgalvanometeret 18, og følgelig er dette ikke anskueliggjort. En hovedunntagelse er kraftforsyningen som er vist på figur 5 (hvor ikke-avsluttede linjer fører til hovedkomponenter som indikerer styrelinjer forbun det med en CPU som har tilknytning til sprengningsmaskinen). Kraftforsyningen ses å omfatte et 12 volts batteri 84 og en batterilader 86 som er innrettet til å lade batteriet 84 når det er forbundet med en vekselstrømslinje-kilde. En batteri-bryter 87 tjener som en av-på-bryter som kobler inn og kobler ut batteriet 84 fra resten av kraftforsyningskretsen, f.eks. under oppladningsoperasjoner. Tilførselen innbefatter en omformer 88 som reduserer batterispenningen til 5 volt for driftsformål like overfor logikkretsen som har tilknytning til sprengningsmaskinen 20. To omformere 90, 92 trinn-endrer batterispenningen til henholdsvis 48 volt og -20 volt. Disse spenninger blir mottatt av en spenningsbryter 94 som styrer hvorvidt 48 eller -20 volt blir påtrykt gjennom en på-av-spenningstilførselsbryter 95 til en kraftuttaks-terminal 96 (som under bruk ville bli forbundet med kraftforsyningslinjen 12 for sprengningskretsen). Operasjonen av spenningsbryteren 94 blir regulert av den CPU som er knyttet til sprengningsmaskinen 20. Når armeringsbryteren blir be-veget til PÅ posisjonen og en kalibreringsfunksjon (omtalt i detalj i det følgende) er blitt realisert ved nevnte CPU, blir bryteren 94 styrt slik at der fremskaffes et signal av firkantbølgetypen, hvis positive sykler har en spenning på 48 volt, og hvis negative sykler har en spenning på 20 volt. Kraftforsyningen innbefatter også en linjedriver 97 som får kraft tilført av en separat omformer 98. Linjedriveren 97 blir styrt av den CPU som har tilknytning til sprengningsmaskinen 20 og påtrykker en kommunikasjonsutgangsterminal 99 enten 0 volt eller 5 volt tilført av omformeren 88. Kommuni-kas jonsutgangsterminalen 99 vil normalt være forbundet med den kommunikasjonslinje 14 som er knyttet til sprengningskretsen.

Sprengningsmaskinen 20 er programmert til å fremvise en flerhet av målinger til skytebasen i forbindelse med betjeningen av tastaturet 74 og de forskjellige brytere. Hovedmeldingene som har relevans til den foreliggende oppfinnelse er vist i tabell 2 ved slutten av denne beskrivelse. Like-ledes kan sprengningsmaskinen 20 innrettes til å fremskaffe meldinger som indikerer lav batterispenning, en feilfunksjon hos sprengningsmaskinen, klarstilling for mottagelse av en ny kommando samt nåværende behandling av en kommando.

Kommandosignaler og data blir overført mellom en fenghette og enten sprengningsgalvanometeret 18 eller sprengningsmaskinen 20 i form av datapakker. Kommunikasjonene tar gene-relt form av ett av to formater: i et første format blir kommandopakken adressert til en spesiell fenghette og en svarpakke blir returnert av den adresserte fenghette, mens ved et annet format blir en global kommandopakke overført for å initiere reaksjon i alle fenghetter i en sprengningskrets, men ingen reaksjonspakke blir returnert av noen fenghette. En unntagelse er en SPØRREADRESSE-kommando (beskrevet ytterligere i det følgende) som er en global kommando direk-tet til alle fenghetter i en sprengningskrets, og som tilskynder returen av en responspakke av en fenghette. For å tillate slike kommunikasjoner blir hver fenghette innrettet til å reagere på to forskjellige adresser: en første adresse som er tillagt til og opptegnet i fenghetten, og som unikt identifiserer fenghetten, og en annen universal adresse som er felles for alle fenghetter og ved denne spesielle utfør-elsesform for et sprengningssystem utgjør en nul1-adresse, en bitstrøm sammensatt fullstendig av logikk-null-verdier. For denne beskrivelses formål skal uttrykket "universell adresse" forstås på bred basis som en kommunikasjonsadresse som alltid er tilgjengelig for kommunikasjoner med en sprengningsinnretning, og som ikke blir endret av skytebasen ved eventuelle adresseringsfunksjoner som ligger iboende i driften av et sprengningssystem.

Ved generelle kommunikasjoner som krever et svar fra en spesiell fenghette, vil sprengningsgalvanometeret 18 eller sprengningsmaskinen 20 virke som en masterenhet og den adresserte fenghette vil virke som en slave-enhet som returnerer en svarpakke som enten inneholder data som er fore-spurt av svarpakken, eller rett og slett data som bekrefter mottagelsen av kommandopakken. En typisk pakke som benyttes i forbindelse med slike kommunikasjoner, er anskueliggjort på figur 6a. Pakken har en synkroniseringsbit 100 ved sin fremre ende, som er en lav logikkverdi (kommunikasjonslinjen 14 ligger på 5 volt likespenning i sin upåvirkede tilstand) som indikeres til en fenghette, sprengningsgalvanometeret 18 eller sprengningsmaskinen 20 som starten av en pakke. En identifikasjonsbit 102 blir benyttet til å indikere hvorvidt datapakken opprinnelig kom fra sprengningsgalvanometeret 18, spreningningsmaskinen 20 eller en av fenghettene: idet biten befinner seg på et høyt logikknivå for å indikere en kommandopakke fra sprengningsgalvanometeret 18 eller spregning^-maskinen 20 og en lav logikkverdi for å indikere en svarpakke fra en fenghette. Pakken har et adressefelt 104 som blir benyttet for å identifisere fenghetten til hvilken kommandoen er dirigert. Hver fenghette er programmert til å dekode og gi avkall på enhver kommandopakke som ikke er adressert til den spesielle fenghette, eller på annen måte overført til den universelle adresse. Et kommandofelt 106 bestående av fire biter, følger adressefeltet 104 og kan benyttes i en kommandopakke for koding av en hvilken som helst spesiell kommando som har tilknytning til pakken. Et data-område 108 er anordnet for overføring av informasjon, f.eks. en ny adresse og en ny tidsforsinkelsesinnstilling. Svarpakken fra en fenghette vil normalt repetere sin adresse i adressefeltet og kommandoidentifikasjonskoden for kommandopakken som initierer dens svar i det tilhørende kommandofelt. Datafeltet for en svarpakke vil ofte omfatte den foreliggende adresse og forsinkelse lagret i en hvilken som helst spesiell fenghette eller den foreliggende verdi som er lagret i en av forskjellige tellere som har tilknytning til fenghetten, noe som vil bli omtalt ytterligere i det følg-ende. Sist vil pakken omfatte en åtte-biter kontrollsum 110 ved sin ende. Kontrollsummen blir benyttet på vanlig måte for detektering av overføringsfeil. Ved det spesielle be-skrevne system vil spengningsgalvanometeret 18 eller sprengningsmaskinen 20 forsøke opp til åtte overføringer av en kommandopakke uten retur av et svarpakke før der antas en feilfunksjon av fenghette.

De fleste globale kommandoer innbefatter et pakkeformat i likhet med kommando- og svarpakkene omtalt ovenfor, med den unntagelse at det adressefelt som har tilknytning til globale kommandoer, normalt vil omfatte en strøm en null-biter (den universelle adresse). Tenn- og kalibreringskommandoene har et noe forskjellig format, noe som er beskrevet i ytterligere detalj i det følgende.

Tennkommandoen er vist skjematisk på figur 6b. Denne kommando er en stor pakke som omfatter et datafelt på 10240 biter sammensatt av distinkte meldingskomponenter, spesielt 1200 repeteringer av bitmønsteret "01010110", idet den høyere orden av bitgruppe er den binært kodede desimalrepresenta-sjon (BCD) av nummeret 5 og den lavere orden av bitgruppe er BCD-representasjonen av nummeret 6. Slik det vil bli beskrevet i ytterligere detalj i det følgende, vil hver fenghette, når tennkommandoen blir overført via kommunikasjonslinjen 14 hos sprengningskretsen, telle de distinkte siffermønstre som er kodet i datafeltet og observere en gyldig tennkommando bare dersom 1280 signalkomponenter blir detektert, minus en feil som ikke er større enn 255 feiltellinger eller 20 % av den totale overføring. Det generelle feilområde på 255 feiltellinger sikrer at en gyldig tennkommando blir observert til tross for nærværet av en høy måling av elektromagnetisk støy, og likevel foreligger der liten sannsynlighet for at slik feil eller annet kommandosignal som blir negativt påvirket av støy, vil bli oppfattet av fenghetten som en tennkommando .

Kalibreringskommandoen har lignende oppbygning, men omfatter 12800 repeteringer av bitmønsteret "01011001", nemlig BCD-representas jonen av numrene 5 og 9, som varer totalt ca. 10 sek. Dette sikrer at kalibreringskommandoen på enkel måte kan skilles fra tennkommandoen og alle de andre generelle kommandoer som kan overføres til en fenghette. I forbindelse med en kalibreringsfunksjon som vil bli omtalt ytterligere i det følgende, vil hver fenghette detektere og telle opp antallet av distinkte kodesegmenter som inneholdes i kalibrer ingskommandoen og indikere en feil i sin kalibrerings-operasjonsmodus dersom der noteres mindre enn 12800 repeteringer av datasegmenter. minus en feil eller feiltelling på 20 %. Følgelig vil dette indikere avbrudd av kalibreringsprosessen ved ytre støy eller andre faktorer.

På figur 7 er der vist en fullstendig skjematisk representasjon av en fenghette EBC1. Fenghetten omfatter tre termina-ler som er tilgjengelige ved det ytre av fenghettehuset: en kommunikasjonsterminal 120, en kraftterminal 122 og en refe-ranse- eller fellesterminal 124. Forbundet med en sprengningskrets, f.eks. som arrangementet vist på figur 1, ville kommunikasjonsterminalen 120 være forbundet med kommunika-sjonlinjen 14, kraftterminalen 22 med kraftlinjen 12, og referanseterminalen 124 med referanselinjen 16.

Det skal gjøres oppmerksom på at kommunikasjoner- og kraft-terminalene 120, 122 har tilknytning til sikringer 126 som har til hensikt å beskytte den elektroniske fenghette mot strømmer som overskrider normale driftsparametre. Når slike sikringer blir brutt, vil fenghetten for alle praktiske formål være ubrukelig og må erstattes. Krafttilførselstermina-len er også beskyttet ved hjelp av ende-mot-ende zenerdioder Zl, Z2 mot statiske spenninger som potensielt fremskaffes ved menneskelig berøring. Kommunikasjonsterminalene 120 er på lignende måte beskyttet ved hjelp av en eneste zenerdiode Z3 .

Fenghetten har to adskilte kraftforsyninger: en styrelogikk-forsyning og en tennkretsforsyning. Begge kraftforsyninger innbefatter kondensatorer som kan lades med elektrisk energi som overføres til fenghetten, og der foreligger ingen aktiv kraftkilde, f.eks. et batteri, i fenghetten. Dette skaffer en ytterligere sikkerhetsforholdsregel ved den generelle håndtering av fenghettene.

Styrelogikk-kraftforsyningen er en forsyning på 5 volt som har til hensikt primært å betjene en integrert krets (IC) og de elektroniske komponenter som er nødvendige for å kommunisere med enten sprengningsgalvanometeret 18 eller sprengningsmaskinen 20. Tenn-kraftforsyningen tjener ene og alene for tilførsel av kraft til en brotråd 128 som sender en vanlig eksplosiv ladning (ikke vist) som har tilknytning til fenghetten. Med en kraftportmekanisme som er omtalt mer fullstendig i det følgende, vil dette arrangement tillate at fenghetten får kraft for å etablere kommunikasjoner med fenghetten uten å armere fenghetten for detonasjon. Dette skaffer en ytterligere sikkerhetsforanstaltning ved håndter-ingen av slike innretninger.

Styre-kraftforsyningen omfatter en kondensator Cl som normalt kan opplades til ca. 45 volt likespenning. Under bruk blir den nødvendige ladningsspenning påtrykket kraftterminalen 122 av fenghetten EBC1, enten direkte (hvilket er tilfelle når fenghetten EBC1 er forbundet direkte med sprengningsgalvanometeret 18) eller via kraftforsyningslinjen 12 (når fenghetten EBCl er forbundet med sprengningskretsen). En transistor Ql og zenerdiode Z4 er forbundet med kondensatoren Cl, fremskaffer den nominelle tilførsel på 5 volt som er nødvendig for å kraftforsyne nevnte IC. En motstand RI sikrer at både zenerdioden Z4 og transistoren Ql mottar tilstrekkelig forspennings-strøm for riktig funksjon. Fordi intigriteten av kraftforsyningslinjen 12 blir tapt under detonasjonsprosessen, har kondensatoren Cl en kapasitet som er tilstrekkelig til å bibeholde IC-funksjonen fra tidspunk-tet når fenghetten mottar en tennkommando gjennom nedtell-ingen inntil sluttelig detonasjson.

Tenn-kraftforsyningen innbefatter en kondensator C2 som må opplades for å armere fenghetten for detonasjon. En sili-siumstyrt likeretter som er betegnet med henvisningssymboler SCR styre utladningen fra kondensatoren C2, når den sili-siumstyrte likeretter passende blir påvirket, via brotråden 128 som benyttes for å sende den ladning som har tilknytning til fenghetten. Kondensatoren C2 er shuntet ved hjelp av en metalloksid-halvlederfelteffekttransistor (MOSFET)Q2. Fordi transistoren Q2 er en innretning med forsterkningsmodus, vil den normalt anta en ledende tilstand hvori kondensatoren C2 blir kortsluttet ved hjelp av transistoren og kan ikke bli ladet. Dette innebærer en betydelig sikkerhetsforanstaltning som rommer enhver usikkerhet med hensyn til logikktilstander og spenninger under oppstartning. Følgelig må der foretas handlinger for å slå av transistoren Q2 før fenghetten kan armeres for detonasjon.

Den ledende tilstand av transistoren Q2 blir styrt ved hjelp av nevnte IC i forbindelse med en transistor Q3 (MOSFET) og en motstand R14. Avhengig av den ledende tilstand kan transistoren Q3 forbinde porten i transistoren Q2 med tilførse-len på 5 volt for avslag av transistoren Q2. Fordi transistoren Q3 er en innretning med forringelsesmodus som normalt er ikke-ledende, blir den normalt plassert for å isolere porten hos transistoren Q2 fra tilførselen på 5 volt, noe som etterlater transistoren Q2 i operativ tilstand og kortslutter kondensatoren C2, noe som også her fremskaffer en ytterligere sikkerhetsforanstaltning under oppstartning av fenghetten EBC1. Som reaksjon på et kommandosignal som over-føres til kommunikasjonsterminalen 102 hos fenghetten EBC1, vil nevnte IC påtrykke porten hos transistoren Q3 en spenning som slår på transistoren Q3. Denne vil på sin side forbinde porten hos transistoren Q2 til spenningstilførselen på 5 volt og slå av transistoren Q2 og tillate oppladning av kondensatoren. Under normaldrift vil nevnte IC bibeholde kondensatoren C2 i en kortsluttet og utladet tilstand, inntil et armeringssignal overføres til fenghetten EBC1 idet der kreves at innretningen armerer seg selv. Fordi kontinuiteten av kraftlinjen 12 går tapt under detonasjonsprosessen, blir kondensatoren C2 selektert til å få tilstrekkelig kapasitans, og når den først er ladet kan kondensatoren C2 drive brotråden 128 og detornere ladningen uten ytterligere over-føring av kraft til fenghetten EBC1.

Der er anordnet organer i fenghetten EBCl for å tillate at styrelogikk-kraftforsyningen og tenn-kraftforsyningen selek tivt kan lades utenfra i forhold til fenghetten EBC1. Der er anordnet to kraftforsynings- eller ladningsbaner fra kraftterminalen 12 til hver av kondensatorene Cl og C2. En motstand R2 tjener som felles strømbegrenser i hver av lade-banene, idet disse er forbundet ved hjelp av en diode Dl til kondensatoren Cl og ved hjelp av en diode D2 til kondensatoren C2. Diodene Dl og D2 er selvsagt uniretnings-halvlederinnretninger som leder strøm bare i en eneste retning, og deres orientering i hver av de to ladningsbaner er slik at kondensatoren Cl bare blir oppladet når et signal som på-trykkes kraftterminalen 122, har en positiv polaritet, og kondensatoren C2 lades bare signalet har en negativ polaritet.

Sprengningsgalvanometeret 18 er innrettet til å påtrykke bare et 48 volts likespenningssignal med positiv polaritet til kraftterminalen hos en eneste fenghette eller til kraftlinjen 12 hos sprengningskretsen og følgelig har den ingen ibodende kapasitet til å lagre tenn-kraftforsyningen. Dette øker sikkerheten hos systemet fordi skytebasen er sikret at en hvilken som helst fenghette som er forbundet direkte med spregningsgalvanometeret 18, kan bare få kraftforsyning for kommunikasjoner. Sprengningsmaskinen 20 kan også tilføre 48 volt likespenning til kraftlinjen 12 i den hensikt å etablere kommunikasjoner med fenghettene i sprengningskretsen, og er innrettet til normalt å gjøre dette når sprengningskretsen er forbundet med sprengningsmaskinen 20. Når sprengningskretsen skal armeres, vil imidlertid sprengningsmaskinen 20 påtrykke kraftledningen 12 et kraftsignal med alternerende polaritet, slik det er omtalt ovenfor (positive halvsykler på 48 volt og negative halvsykler på 20 volt). I denne operasjonsmodus kan begge kraftforsyninger lades, og hver fenghette i sprengningskretsen blir istand til både generell kommuniksjon med sprengningsmaskinen 20 og detonasjon som reaksjon på en tennkommando.

Nevnte IC detonerer den eksplosive ladning som har tilknytning til EBC1 ved påvirkning av den styrte si 1 isiumlike retter CSR for ledning. Et triggesignal blir påtrykt ved hjelp av en motstandsdeler omfattende motstander R3, R4 som er effektivt forbundet i serie mellom 5 volts tilførselen og den negative spenningsterminal hos kondensatoren C2 når en MOSFET Q4 blir slått på. Fordi transistoren Q4 er en innretning med svekningsmodus, vil den ha en tendens til normalt å være ikke-ledende. Porten hos transistoren Q4 er forbundet med forbindelsen mellom en motstand R5 og transistoren Q5 som er forbundet mellom 5 voltsforsyningen og jord. Transistoren Q5 er en innretning med forsterkningsmodus som har en tendens til normalt å være ledende og er naturlig forspent til å trekke strøm gjennom motstanden R5 som driver porten hos transistoren Q4 mot grunn, slik at derved holder transistoren Q4 i ikke-ledende tilstand. Dette arrangement sikrer at der må utføres aktive trinn for å trigge den styrte silisumlikeretter SCR og reduserer sannsynligheten for at den styrte si 1 isiumlikeretter SCR utilsiktet blir påvirket under oppstartning av fenghetten EBC1.

Nevnte IC har en utgangsterminal som er forbundet med porten hos transistoren Q5. En motstand R13 skaffer en forholdsvis lav impedansbane for sammenkobling til en hver signifikant spenningsspiss ved hjelp av nevnte IC mot jord. Nevnte IC kan fremskaffe en utgangsspenning som vil slå av transistoren Q5 for derved å slå på transistoren Q4 og til syvende og sist trigge den styrte silisiumlikeretter SCR. Kondensatoren C2 kan deretter utlades via brotråden 128 for å tenne den eksplosive ladning.

Fenghetten EBC1 omfatter organer som tilater data å bli overført til og fra nevnte IC og kommunikasjonslinjen 14 hos sprengningskretsen. Disse organer innbefatter tre transisto-rer Q6-Q8 som styrer transmisjonen av data fra nevnte IC. For å fremskaffe en lav logikkverdi ved kommunikasjonsterminalen 120 kan nevnte IC slå på transistoren Q8, for derved å sammenkoble kommunikasjonsterminalen 120 med jord. For å fremskaffe en høy logikkverdi kan nevnte IC slå på transistoren Q8, noe som derved isolerer kommunikasjonsterminalen 120 fra jord og slår av transistoren Q6. Når transistoren Q6 er slått av, vil porten hos transistoren Q7 bli gitt en høy-ere spenning som har tilknytning til kondensatoren Cl og bli ledende. Dette vil på sin side forbinde kommunikasjonsterminalen via en diode D3 (som normalt forhindrer spenninger som opptrer på kommunikasjonslinjen 14, fra å bli tilkoblet transistoren Q7) med 5 voltstilførselen, hvilket fremskaffer en høy logikkverdi. Signaler som overføres til fenghetten EBC1 på kommunikasjonslinjene blir mottatt av nevnte IC via en kondensator C3, som sikrer at datainngangsterminalen for nevnte IC blir isolert fra likespenningssignalet. Hvis ikke nevnte IC befinner i transmisjonsmodus vil transistorene Q7 og Q8 være slått av, slik at kommunikasjonsterminalen 120 følger det generelle signalnivå for selve kommunikasjonslinjen 14.

Hovedkomponentene for den nevnte IC er anskueliggjort i blokkdiagrammet på figur 8. Nevnte IC ses å omfatte en sekvenser 140 som regulerer den totale drift av nevnte IC og til syvende og sist driften av fenghetten EBC1. En EEPROM 142 tjener som et ikke-flyktig lager for en sikkerhetskode som er programmert av leverandøren av fenghetten, en adresse som brukes for fenghette-kommunikasjoner med sprengningsgalvanometeret 18 og sprengningsmaskinen 20, samt en nominell forsinkelsesinnstilling. Sekvenseren 104 vil ha tilknytning til en ROM-enhet 144 som inneholder passende myk-varekommandoer, men kan være maskinkoblet for å utføre forhåndsbestemte operasjoner. Nevnte RAM kan også være fremskaffet for å tillate at sekvenseren 140 lagrer data tempo-rært. En kommunikasjons-koding og -dekodingsblokk 146 regulerer kodingen og dekodingen av data som overføres til og fra sekvenseren 140 på en vanlig måte. En klokkesignalgenerator 148 fremskaffer klokkepulser ved en forhåndsbestemt frekvens for å regulere driften av de forskjellige komponenter av nevnte IC.

Nevnte IC innbefatter også en adresseteller 150 som kan lagre en adresse, og som kan forøkes, reduseres og innstil-

les til en spesiell verdi ved hjelp av sekvenseren 140. En kalibreringskrets 152 og kalibreringsteller 154 er innrettet til å kunne telle sifferverdier som er kodet i kalibreringssignalet som blir overført til hver av fenghettene under systemkalibrering. En forsinkelsesteller 156 blir normalt innstilt for den nominelle forsinkelsesverdi lagret- i EEPROM 144 inntil realiseringen av en kalibreringsfunksjon omtalt mer fullstendig i det følgende, når en justert forsinkelsesverdi blir opptegnet i telleren for det formål å forsinke telling før detonasjon. En tennkrets 158 er anordnet for å reagere på innholdet i forsinkelsestelleren 156. Når en tennkommando blir mottatt av sekvenseren 140, vil tennkretsen 158 bli klargjort for fremskaffelse av en tennkommando. Tennkretsen 158 har passende logikkporter som detekterer når forsinkelsestelleren 156 har tellet ned til en nullverdi, ved hvilket tidspunkt den klargjort tennkrets 158 fremskaffer et tennsignal for å trigge utladning av tenn-kraftforsyningen til brotråden 128.

Sprengningsgalvanometeret 18 og sprengningsmaskinen 20 er i stand til å fremskaffe kommandopakker som initierer disse grunnleggende funksjoner i fenghettene. Kommandoene innbefatter følgende: LES ADRESSE, SKRIV ADRESSE, LES FORSINKELSE, SKRIV FORSINKELSE, LES TELLER, SKRIV TELLER og SPØRRE - ADRESSE. Slik det er nevnt ovenfor, har kommandoidentifika-sjonsfeltet som har tilknytning til hver pakke, en unik firebiter-kode som identifiserer den spesielle kommando og følgelig blir dekodet av hver fenghette. De forskjellige kommandoer blir beskrevet nærmere i det følgende, slik til-fellet er med måten slike kommandoer blir kombinert for å fremskaffe den totale funksjon for sprengningssystemet.

I det følgende gis der et sammendrag av hovedkommandoene. LES ADRESSE kommandoen blir benyttet av sprengningsgalvanometeret 18 for å oppkalle adressen for en fenghette direkte fra dennes EEPROM og vil i denne forbindelse bevirke at fenghetten også returnerer den nominelle forsinkelsesinnstilling som er lagret i dennes EEPROM. Kommandoen bruker den universelle fenghetteadresse og er følgelig passende bare i det tilfelle en eneste fenghette er forbundet direkte med sprengningsgalvanometeret 18. Den tillater gjenvinning av informasjon der hvor en ny fenghette er blitt påhektet sprengningsgalvanometeret 18. SKRIV ADRESSE kommandoen blir benyttet av sprengningsgalvanometeret 18 for å instruere en fenghette til å endre sin adresse slik denne er lagret i dennes EEPROM. Denne kommando blir adressert til en individuell fenghette, hvis adresse tidligere er oppnådd med en LES ADRESSE kommando. LES FORSINKELSE kommandoen blir over-ført til en fenghette med en kjent adresse for å utlede Jen nåværende forsinkelsesinnstilling som er lagret i fenghettens EEPROM. SKRIV FORSINKELSE kommandoen blir benyttet av sprengningsgalvanometeret 18 for å endre den nominelle forsinkelse hos en fenghette med en kjent adresse. Kommandoen blir overført sammen med en ny forsinkelsesinnstilling i det tilhørende datafelt og skriver effektivt over den forsinkelsesinnstilling som er lagret i fenghettens EEPROM. LES TELLER kommandoen blir ved hjelp av sprengningsmaskinen 20 ført til en fenghette med kjent adresse for å gjenvinne innholdet i dennes forsinkelsesteller. Det skal forstås at under krafttilførsel ("power-up") av en fenghette vil den nominelle forsinkelse som er lagret i vedkommende EEPROM, automatisk bli lastet inn i forsinkelsestelleren. SKRIV TELLER kommandoen blir ved hjelp av sprengningsmaskinen 20 ført til en fenghette med kjent adresse for å endre den verdi som er lagret i dennes forsinkelsesteller og blir normalt benyttet under kalibrering av en fenghettes forsinkel-sestellefunksjon.

ADRESSEOMRÅDE kommandoen er en global kommando som er rettet mot den universelle fenghetteadresse og kan genereres ved hjelp av både sprengningsgalvanometeret 18 og sprengningsmaskinen 20. Denne kommando bevirker at hver fenghette i sprengningskretsen tilbakestiller sin adresseteller for å starte adresseverdien som er spesifisert i det datafelt som har tilknytning til ADRESSEOMRÅDE kommandoen. SPØRREADRESSE kommandoen er en global kommando som normalt benyttes i for bindelse med kommandoen ADRESSEOMRÅDE. Denne kommando bevirker at hver fenghette øker verdien for sin adresseteller og sammenligner den økte verdi med den adresse som er lagret i vedkommende EEPROM. Dersom de to adresseverdier svarer til hverandre, vil fenghetten overføre en svarpakke til sprengningsgalvanometeret 18 eller sprengningsmaskinen 20 idet den identifiserer adressen sin og den nominelle forsinkelsesverdi lagret i sin forsinkelsesteller.

En SKRIV SIKKERHETSKODE kommando blir også observert av hver fenghette, men utgjør ikke noen kommando som enten sprengningsgalvanometeret 18 eller sprengningsmaskinen 20 er i stand til å generere. Denne kommando er rettet på den universelle adresse og blir benyttet for å innstille eller endre den forhåndsprogrammerte sikkerhetskode lagret i fenghettens EEPROM. Den er ment å bli benyttet av leverandøren av fenghettene for å programmere fenghettene til bruk bare av en spesiell bruker. Dette arrangement sikrer at stjålne eller feilplasserte fenghetter ikke kan brukes av andre uten kjenskap til den relevante sikkerhetskode.

Det kommunikasjonsarrangement som ligger iboende i sprengningssystemet 10 innebærer også tre globale kommandoer som blir fremskaffet bare av sprengningsmaskinen 20. Disse innbefatter en SIKKERHETSKODE kommando som blir benyttet for å muliggjøre armering av hver fenghette i sprengningskretsen, KALIBRERING kommandoen omtalt ovenfor, som initierer en effektiv kalibrering av tidsmålerkretsene som har tilknytning til hver fenghette, samt TENN kommandoen som også er omtalt ovenfor, og som inititerer forsinkelsestelling og sluttelig detonasjon av hver fenghette.

Det datafelt som har tilknytning til SIKKERHETSKODE kommandoen inneholder en sikkerhetskode som er sammensatt av skytebasen. Hver fenghette omfatter den overførte sikkerhetskode sammen med den sikkerhetskode som er lagret i den tilhørende EEPROM slik det er opptegnet på forhånd av fabrikkanten eller leverandør. Dersom den overførte kode og den lagrede kode stemmer overens, vil den tilhørende IC gjøre funksjonsudyktig og sette i ikke-ledende tilstand den transistor som kortslutter kondensatoren C2 hos tenn-kraftforsyningen, hvilket innebærer at ladning av tenn-kraftforsyningen blir mulig. Når armeringslåsebryteren 80 som har tilknytning til sprengningsmaskinen 20, blir ført til sin på-stilling, vil deretter hver fenghette være i stand til å motta og lagre den elektriske ladning som er nødvendig for å detonere dens eksplosive ladning.

KALIBRERING kommandoen er blitt omtalt ovenfor og vil bare bli omtalt kort med hensyn til detaljer for å indikere de aktiviteter som initieres i hver fenghette hos sprengningskretsen. Hver fenghette teller 5 1 ere og 9'ere i bitmønsteret som overføres ved hjelp av sprengningsmaskinen 20. Denne testtelling blir lagret i kalibreringstelleren som er tilknyttet fenghetten. Hver fenghette påtrykker også klokkepulser som er fremskaffet ved hjelp av den lokale klokkegenera-torkrets, på sin tilhørende forsinkelsesteller, som effektivt teller opp klokkepulsene, idet der startes med den fremre kant av datafeltet hos kalibreringssignalet og av-sluttes med sluttkanten av datafeltet. Dersom fenghetten feilopptegner mer enn 20 % av de innførte 5'ere og 9'ere, vil den automatisk gjenvinne den nominelle forsinkelse som er lagret i dens EEPROM og tilbakestille sin forsinkelsesteller til den nominelle forsinkelsesverdi. Dette tjener som en indikator for sprengningsmaskinen 20 at en gyldig KALIBRERING kommando ikke ble observert, og at kalibrerings-perasjonsmodusen slo feil, men det kan være fortrukket å sette et passende flagg i datapakken som returneres som reaksjon på tellerforespørsler initiert etter KALIBRERING kommandoen.

Kommandoen TENN er blitt omtalt ovenfor, og vil bare bli omtalt i korte detaljer for å indikere de aktiviteter som initieres i hver fenghette i sprengningskretsen. Fenghettene

teller 5- og 9-kodesegmenter i datafeltet i TENN kommandoen. Den totale verdi av denne testtelling blir lagret i kalibre-

ringstelleren som har tilknytning til fenghetten (i stedet for å fremskaffe en separat teller for dette formål). Dersom en fenghette observerer en gyldig TENN kommando, vil den bakre kant av kommandodatafeltet bevirke at fenghetten påtrykker pulser som fremskaffes av dennes klokkesignalgenerator, på sin forsinkelsesteller, hvilket bevirker at forsinkelsestelleren teller nedover fra sprengningsforsinkelses-verdien lagret i telleren, til null. Når nullnivå blir nådd, vil logikkporter som har tilknytning til forsinkelsestelleren, fremskaffe en høy logikkverdi og effektivt trigge den styrete silisiumlikeretter som er tilknyttet hver fenghette for å gi krafttilførsel til den tilhørende brotråd.

Den totale systemfunksjon vil nå bli beskrevet under henvisning til den måte som en skytebas eventuelt vil betjene sprengningssystmet.

Skytebasen vil først undersøke sprengningsstedet og bestemme hvor fenghettene skal installeres, forberede et kart som viser de forventede lokasjoner av hver fenghette og den forsinkelse som er nødvendig for hver fenghette. Slike for-holdsregler ligger innenfor den generelle kunnskap hos en ekspert-skytebas og vil ikke bli beskrevet i ytterligere detalj.

Tennhettene vil deretter bli forbundet enkeltvis med galvanometeret 18. Ved påkobling av en spesiell fenghette, vil sprengningsgalvanometeret 18 automatisk påtrykke 48 volt på kraftterminalen som er tilsluttet fenghetten. Dette lader styrelogikk-kraftforsyningen alene og klargjør den IC som har tilknytning til fenghetten for å initiere oppstarting av de forskjellige påkrevde funksjoner. I forbindelse med opp-startningsprosedyren vil den sekvenser som er tilsluttet nevnte IC laste inn den forhåndsprogrammerte forsinkelse som er lagret i fenghettens EEPROM inn i fenghettens forsinkelsesteller. Fenghetten er da klar for kommunikasjoner med sprengningsgalvanometeret 18.

Skytebasen kan teste hvorvidt en fenghette funksjonerer riktig ved nedpressing av en testtast 36. Sprengningsgalvanometeret 18 vil da fremvise kvitteringen TILKOBLE HETTE hvilket spør om at en fenghette kan tilkobles. Fenghetten kan forbindes før eller etter nedtrykningen av en testtast 36, idet meldingene og prosedyrene forblir hovedsakelig de samme. Når først kvitteringen er bekreftet ved nedpressing av innføringstasten 50, vil sprengningsgalvanometeret 18 overføre en LES ADRESSE kommando til fenghetten under bruk av den universelle fenghetteadresse, hvilket derved bevirker at fenghetten returnerer en svarpakke inneholdene både sin nåværende adresse og også den nominelle forsinkelse. Som reaksjon på motagelsen av datapakken vil sprengningsgalvanometer 18 samtidig fremvise en melding HETTE OK som indikerer at fenghetten virker tilfredsstillende. Selv om den full-stendige rekke av fenghettefunksjoner ikke blir testet av LES ADRESSE kommandoen, vil muligheten for fenghetten å reagere på nevnte LES ADRESSE kommando riktig i praksis være en god indikator på at fenghetten ellers er fullt ut funksjons-dyktig. Dersom der ikke blir mottatt noen svarpakke fra fenghetten etter åtte overføringer av LES ADRESSE kommando vil sprengningsgalvanometeret 18 fremvise meldingen HETTE FEIL, hvilket indikerer at fenghetten er funksjonsudyktig. Det skal noteres at denne testfunksjon ligger iboende i andre funksjoner hos sprengningsgalvanometeret 18, f.eks. med hensyn til innstilling av- fenghetteadresser og forsinkelser, og dersom andre operasjoner ut over enkel testing er undr overveielse, så kan testtrinnet utelates.

Skytebasen kan deretter innstille en ny adresse for fenghetten. Hensikten på dette operasjonstrinn er å tillegge en adresse som på en unik måte vil identifisere fenghetten i sprengningskretsen. Fenghettene blir fortrinnsvis tillagt konsekutive adresser idet dette reduserer den tid det kreves av sprengningsgalvanometeret 18 på et senere opersjonstrinn å kontrollere hvorvidt fenghettene operativt er forbundet med den nødvendige sprengningskrets. Dette forenkler også skanderingen av sprengningskretsen for ikke-riktige for- bundne fenghetter og gjør operasjonene for sprengningsmaskinen 20 letter, slik dette er omtalt ytterligere i det følg-ende .

For å initiere innstillingen av fenghettens adresse må skytebasen trykke ned innstillingsadressetasten 38. Sprengningsgalvanometeret 18 vil da overføre LES ADRESSE kommando til fenghetten under bruk av den universelle fenghetteadresse, avvente en svarpakke som inneholder den nåværende adresse og nominell forsinkelse for fenghetten, og lagre den returnerte informasjon i sitt RAM 56. Sprengningsgalvanometeret 18 vil da fremvise HETTE OK melding indikerende at fenghetten virker. (Sprengningsgalvanometeret 18 viser ellers en fenghette-feilfunksjon.) Meldingen blir bekreftet ved nedtrykning av innføringstasten 50 og sprengningsgalvanometeret 18 vil da fremvise meldingen ADRESSE INNSTILT fulgt av den nåværende adresse som er opptegnet i fenghetten. Skytebasen bekrefter meldingen og sprengningsgalvanometeret 18 tilskynder skytebasen å føre inn en ny adresse sammen med meldingen NY ADRESSE. Skytebasen sammensetter da og fører inn den nye adresse som blir lastet inn i en spesiell RAM-lokasjon for midlertidig lagring, og som til å be-gynne med blir innstilt til en nullverdi. Alternativt kan skytebasen rett og slett trykke ned forøkelsestasten 44 som øker den verdi som er lagret i lagerlokasjonen og til å be-gynne med er innstilt til null, med verdien 1. Sprengningsgalvanometeret 18 vil deretter overføre en SKRIV ADRESSE kommando som inneholder den nye adresse, til fenghetten. Dette bevirker at fenghetten skriver den nye adresse inn i nevnte EEPROM for bruk i ytterligere kommunikasjoner, og der returneres en svarpakke som hovedsakelig bekrefter mottagelsen av kommandoen SKRIV ADRESSE. Sprengningsgalvanometeret 18 overfører deretter en kommando LES ADRESSE (under bruk av den universelle fenghetteadresse) til fenghetten for å bevirke retur av den datapakke som inneholder adressen for fenghetten slik denne hittil er opptegnet i vedkommende EEPROM. Sprengningsgalvanometeret 18 sammenligner den adresseinformasjon som er returnert, sammen med den adresse som opprinnelig ble overført, og fremskaffer meldingen HETTE OK dersom adressen er blitt riktig opptegnet ved hjelp av fenghetten og ellers fremviser meldingen HETTE FEIL som indikerer en feil, for derved på en riktig måte å opptegne den nylig tillagte adresse.

Skytebasen kan deretter innstille sprengningsforsinkelsen som skal tilknyttes den spesielle fenghette ved nedtrykning av innstillings-forsinkelsestasten 40. Sprengningsgalvanometeret 18 vil da på nytt overføre en kommando LES ADRESSE til fenghetten, opptegne adressen og den nominelle forsiak-elsesinformasjon som returneres ved hjelp av fenghetten, og indikere hvorvidt fenghetten funksjonerer riktig, slik til-fellet var tidligere. Skytebasen vil deretter trykke ned innføringstasten 50 og meldingen FORSINKELSE INNSTILT fulgt av den uttatte forsinkelsesinformas jon, blir da fremvist. Skytebasen bekrefter meldingen og sprengningsgalvanometeret 18 fremskaffer for skytebasen meldingen INNSTILL FORSINKELSE for å føre inn en ny forsinkelsesinnstilling. Denne nye forsinkelse blir sammensatt på tastaturet 24 i millisekund-trinn som strekker seg fra 0 til 10 000 millisekunder. Idet man trykker ned innføringstasten 50 bevirker man at den nylig sammensatte forbindelsesinnstilling blir lagret i det RAM 56 som har tilknytning til sprengningsgalvanometeret 18. Sprengningsgalvanometeret 18 overfører deretter til fenghetten en kommando SKRIV FORSINKELSE inneholdene i sitt datafelt den nye forsinkelsesinnstilling. Fenghetten svarer ved retur av en datapakke som bekrefter mottagelse av kommandoen SKRIV FORSINKELSE og oppdaterer den nominelle forsinkelse som er opptegnet i nevnte EEPROM. For å bekrefte riktig opptegning ved hjelp av fenghetten, vil galvanometeret 18 deretter overføre en annen kommando LES ADRESSE for å utlede den adresse og den forsinkelsesinformas jon som er opptegnet i fenghetten. Dersom forsinkelsesinformas jon som returneres fra fenghetten, svarer til det som opprinnelig ble overført med kommandoen SKRIV FORSINKELSE, vil sprengningsgalvanometeret 18 fremvise meldingen HETTE OK som indikerer riktig opptegning av den nye forsinkelsesinnstilling. Fremgangsmåten vedrørende initialisering av en adresse og forsinkelse blir gjentatt ved tilkobling av hver nødvendig fenghette på individuell basis til sprengningsgalvanometeret 18. Under adresseinnsti1lingen benytter skytebasen forøk-ningstasten 44, slik at adressene har en tendens til å bli tillagt fenghettene i rekkefølge. Skytebasen kan opptegne hver adresse og hver forsinkelse på det ytre av hver fenghette, ettersom denne blir behandlet, slik at han på en enkel måte kan identifisere hvilken programmert fenghette som skal tilknyttes en spesiell lokasjon på hans sprengningskart. Han kan deretter installere fenghettene på sprengningsstedet, forbinde hver fenghette med kraftforsyningen, kommunikasjoner og felles linjer for sprengningskretsen .

Testfunksjonen, adresseinnstillingsfunksjonen og forsink-elsesinnstillingsfunksjonene er uavhengig av hverandre. Det vil fremgå av det forhold at hver operasjon initierer sin prosedyre med en kommando LES ADRESSE under bruk av den universelle fenghetteadresse for å gjenvinne både kommunika-sjonsadressen for en fenghette og dennes forsinkelse. Følge-lig kan disse funksjoner utføres i en hvilken som helst rekkefølge og kan gjentas etter ønske.

Når skytebasen har forbundet spregningskretsen, kan han ut-føre en nettverkskontrol1 for å bestemme hvorvidt alle fenghetter i denne sprengningskrets fungerer og er riktig forbundet. Skytebasen forbinder hjelpekraftforsyningen med sprengningsgalvanometeret 18, noe som resulterer i at galvanometeret 18 innretter seg til nettverksoperasjoner. Skytebasen trykker da ned nettverks-kontrolltasten 42 og glavano-meteret 18 tilskynder skytebasen at han skal forbinde en sprengningskrets. Galvanometeret 18 kan da bli forbundet med sprengningskretsen enten før eller etter at nettverks-kontrolltasten 42 er blitt trykket ned. Meldingen blir bekreftet med innføringstasten 50, og sprengningsgalvanometeret 18 meddeler skytebasen meldingen KRETSSTØRRELSE som innebærer innføring av antallet av fenghetter som har til knytning til kretsen. Ved sammenstilling og innføring av denne informasjon vil sprengningsgalvanometeret 18 meddele skytebasen den melding FRA som går ut på å føre inn den nedre grense av de verdier av adressene som er blitt tillagt fenghettene. Dersom adresseringsprosedyren omtalt ovenfor er blitt fulgt, vil skytebasen rett og slett føre inn sifferet 1. Galvanometeret 18 vil da meddele skytebasen meldingen TIL for å oppnå den øvre grense av de adresser som er tillagt frenghettene. Den informasjon som således er ført inn, blir opptegnet i RAM 56 for sprengningsgalvanometeret 18 og definerer grenser for en søking hva angår de fenghetter som er tilkoblet sprengningskretsen.

Sprengningsgalvanometeret 18 overfører deretter langs kommunikasjonslinjen 14, den globale kommando ADRESSEOMRÅDE. Det datafelt som har tilknytning til kommandoen, inneholder den nedre adressegrense spesifisert av skytebasen redusert med verdien 1. Fenghettene reagerer på kommandoen ved å føre inn startadressen til deres respektive adressetellere. Sprengningsgalvanometeret 18 overfører deretter en global adresse SPØRREADRESSE og den sekvenser som har tilknytning til hver fenghette, reagerer ved å øke den tilhørende adresseteller med verdien 1. Hver sekvenser sammenligner innholdet i adressetelleren med den kommunikasjonsadresse som er lagret i den tilhørende EEPROM verdi av den gjeldene adresse. Dersom en av fenghettene har en kommunikasjonsadresse som svarer til innholdet i telleren, vil den tilhørende sekvenser bevirke overføring av en svarpakke som i sitt datafelt inneholder fenghetteadressen og den forsinkelse som er opptegnet i den tilhørende forsinkelsesteller. I dette tilfelle er adresse- og forsinkelsesinformas jon ikke påkrevet, og sprengningsgalvanometeret 18 vil rett og slett øke en opp-telling i sitt RAM 56.

Sprengningsgalvanometeret 18 vil på nytt overføre kommandoen SPØRREADRESSE for å utlede adresser og forsinkelser fra hver av fenghettene. Kommandoen blir overført inntil opptellingen av svar fra fenghette når størrelsen av den sprengningskrets som er spesifisert av skytebasen, eller inntil det fulle sett av adresser som er spesifisert av skytebasen, er blitt uttømt, avhengig av hva som skjer først. Når prosessen er kompletert vil sprengningsgalvanometeret 18 fremvise meldingen HETTER TILKOBLET sammen med opptellingen av lokali-serte hetter.

Det skal forstås at innføringen åv kretsstørrelsen, den nedre adressegrense, samt den øvre adressegrense er valgfri. Dersom ingen slik informasjon er blitt fremskaffet, vil sprengningsgalvanometeret 18 anta en nedre adressegrense på 1 og vil sende signaler SPØRREADRESSE inntil alle adressetellere i fenghettene er blitt øket opp til den maksimale sprengningskretsadresse på 100 000. Dette er nødvendig dersom skytebasen velger ikke å følge adresseringsprosedyren omtalt ovenfor, hvor der tillegges sekvensielle adresser. Dersom der fremskaffes en eller annen informasjon, vil antallet av fenghetter, den nedre adressegrense eller den øvre adressegrense, sprengningsgalvanometeret 18 begrense søke-prosessen tilsvarende. Dersom det totale antall av fenghetter i kretsen blir fremskaffet, vil f.eks. sprengningsgalvanometeret 18 anta et adressesøkningsområde på 1-100 000, men avslutte sin søken dersom det spesifiserte antall av fenghetter er funnet med mindre enn 100 000 kommandoer av typen SPØRREADRESSE. Det skal forstås at en slik operasjon skaffer betydelig frihet når det gjelder hvordan sprengningskretsen blir etablert og likevel tillater en meget betydelig reduk-sjon i nettverks-kontrolltid dersom informasjon kan fremskaffes til sprengningsgalvanometeret 18 hva angår krets-størrelse eller fenghette-adressegrenser.

Dersom sprengningsgalvanometeret 18 raporterer færre reagerende fenghetter enn det som er tilknyttet sprengningskretsen, kan skytebasen skandere sprengningskretsen for å bestemme hvilke fenghetter som ikke er forbundet på riktig måte (eller på annen måte er funksjonsudyktige). Dette kan gjøres ved nedpressing av testtasten 36. Fordi hjelpe-krets-tilførselen er blitt forbundet og galvanometeret 18 befinner seg i nettverks-kontrollmodus, vil galvanometeret 18 ikke reagere på overføringen av et signal LES ADRESSE som er rettet mot den universelle adresse, men istedet forsyne skytebasen med meldingen SELEKTER ADRESSE, for derved via tastaturet 24 å føre inn adressen for en spesiell fenghette som skal testes. Galvanometeret 18 overfører deretter en kommando LES FORSINKELSE til den selekterte fenghette. Dersom man ikke mottar noen svarpakke, vil sprengningsgalvanometeret 18 fremvise meldingen HETTE IKKE FUNNET, hvilket indikerer at den spesielle fenghette er ikke-reagerende. Denne prosess kan repeteres inntil alle ikke-reagerende fenghetter er lokalisert og enten erstattet eller riktig tilkoblet sprengningskretsen. Det skal forstås at spreng-ningsgalvanometerets reaksjon like overfor operasjon av adresse- og forsinkelsestaster blir på lignende måte modifi-sert ved tilkobling av hjelpe-kraftforsyningen for å tillate fenghettene i sprengningskretsen til å bli addressert enkeltvis i den hensikt å endre sprengningsforsinkelser og adresser.

Det ligger innenfor den foreliggende oppfinnelses område å innrette sprengningsgalvanometeret 18 slik at det omfatter en tabell over alle fenghetteadresser og forsinkelser under nettverks-kontrolloperasjonen, og å fremskaffe passende funksjonstaster som tillater at skytebasen sekvensielt fremviser de adresser eller forsinkelser som har tilknytning til hver fenghette som er lokalisert ved hjelp av galvanometeret 18 og derved kontrollere mot sitt sprengningskart hvilke

fenghetter som er ikke-reagerende.

Når sprengningskretsen er blitt kontrollert og er vurdert som fullstendig driftsinntakt, vil skytebasen tilkoble sprengningsmaskinen 20 til kretsen for å initiere detona-sjonsfunksjonen. Ved oppstarting vil sprengningsmaskinen 20 gi melding til skytebasen om å tilkoble sprengningskretsen til sprengningsmaskinen 20, hvilken forbindelse kan utføres før eller etter at meldingen er blitt fremvist. Skytebasen kvitterer for meldingen ved nedtrykning av innføringstasten for sprengningsmaskin-tastaturet 74, og sprengningsmaskinen 20 indikerer at den er klar for å motta ytterligere instruksjoner .

Den første operasjon som skal utføres av skytebasen, er inn-føring av en sikkerhetskode i den hensikt å klargjøre fenghettene for mottagelse av kraft og sluttelig detonasjon. Skytebasen trykker ned sikkerhetskodetasten og sprengningsmaskinen 20 gir da svar til skytebasen om å føre inn sikkerhetskoden via tastaturet 74. Når sikkerhetskoden er ført inn, overfører sprengningsmaskinen 20 en global kommando SIKKERHETSKODE inneholdene den nylig innførte sikkerhetskode til alle fenghetter. Hver fenghette sammenligner den over-førte sikkerhetskode med den sikkerhetskode som er innpro-grammert av leverandøren og lagret i det tilhørende EEPROM, og dersom der foreligger samsvarhet vil den transistor som normalt lader kondensatoren tilknyttet tenn-tilførselen, bli slått av. Følgelig vil hver fenghette nå være kondisjonert til å motta effekt for å lade sin tenn-kraftforsyning.

Skytebasen kan da innstille armeringslåsebryteren 80 til på-stillingen. Dette trigger sprengningsmaskinen 20 til å ut-føre hovedsakelig den samme nettverks-kontrollfunksjon som er omtalt ovenfor i forbindelse med operasjonen av sprengningsgalvanometeret 18. Sprengningsmaskinen 20 leverer en melding til skytebasen om å føre inn kretsstørrelsen, den nedre grense for adresser for fenghetter i sprengningskretsen, samt den øvre grense for slike adresser. Sprengningsmaskinen 20 overfører deretter en global kommando ADRESSEOMRÅDE som laster inn i adressetellerene som tilhører hver fenghette, den nedre adressegrense minus verdien 1. Globale kommandoer SPØRREADRESSE blir deretter overført ved hjelp av sprengningsmaskinen 20 i henhold til den informasjon som er ført inn av skytebasen, og sprengningsmaskinen 20 fremviser antallet av fenghetter som har reagert. Hovedforskjellen mellom nettverks-kontrollfunksjonen som utføres av sprengningsmaskinen 20 og sprengningsgalvanometeret 18, er at sprengningsmaskinen 20 lagrer adressen og den nominelle sprengningsforsinkelse som returneres ved hver reagerende fenghette, hovedsakelig som en tabell i vedkommende RAM hos sprengningsmaskinen 20, for senere uttrekning, og vil ikke umiddelbart fremvise resultatet av sin nettverks-kontroll-operas jon.

Sprengningsmaskinen 20 overfører deretter en global kommando KALIBRER til fenghettene. Forsinkelsestelleren tilknyttet hver fenghette blir klarert ved dekoding av kommandoen KALIBRER, og den lokale klokkesignalgenerator som har tilknytning til hver fenghette, øker telleren periodisk inntil kommandoen KALIBRER er avsluttet, samtidig som forsinkelsestelleren effektivt teller og lagrer klokkepulsene for å fremskaffe en testtelling. Hver fenghette teller samtidig antallet av BCD-datasegmenter som representerer kombinasjo-ner av sifrene 5 og 9. Dersom en feiltelling som overskrider feilgrensen spesifisert ovenfor, har funnet sted i en hvilken som helst fenghette, vil denne erstatte innholdet i sin forsinkelsesteller med den nominelle forsinkelse lagret i den tilhørende EEPROM.

Sprengningsmaskinen 20 vil deretter overføre en flerhet av kommandoer LES TELLER til fenghettene for å gjenvinne kali-breringstesttellingene. Kommandoene blir overført sekvensielt til hver fenghette under bruk av fenghetteadressene lagret i den tabell som tidligere er blitt sammenstilt ved hjelp av sprengningsmaskinen 20 i dennes RAM. Hver fenghette reagerer ved å returnere en datapakke som inneholder den kalibreringstesttellingen som er lagret i forsinkelsestelleren. Sprengningsmaskinen 20 er forhåndsprogrammert til å forvente at hver fenghette returnerer en forhåndsbestemt testtelling, under den antagelse at de lokale klokkegenera-torer hos forskjellige fenghetter opererer ved samme frekvens. På grunn av frems ti 1lingstoleranser, aldring av kretskomponenter og omgivende forhold, kan imidlertid hver fenghette returnere en kalibreringstesttelling som er forskjellig fra den forhåndsbestemte telling, noe som indikerer at driftsfrekvensen for den lokale klokkesignalgenerator som har tilknytning til fenghetten, enten er for høy eller for lav. Sprengningsmaskinen 20 utleder fra nevnte RAM den nominelle forsinkelse som er tilknyttet den spesielle fenghette og justerer den nominelle forsinkelse med en skalafaktor som svarer til den aktuelle testtelling returnert fra fenghetten dividert med den forhåndsbestemte forventede telling. Sprengningsmaskinen 20 overfører deretter en kommando SKRIV TELLER adressert til den spesielle fenghette og inneholdene i sitt datafelt den justerte eller skalerte forsinkelsesverdi. Fenghetten reagerer på kommandoen SKRIV TELLER ved opptegning av den justerte forsinkelsesverdi i forsinkeloes-telleren, idet den nominelle forsinkelse som er lagret i det tilhørende EEPROM blir upåvirket. Det skal forstås at denne prosedyre kompenserer for uoverensstemmelser mellom klokke-hastigheter for de forskjellige fenghetter og har en tendens til å synkronisere operasjonen for fenghettene under deto-neringsprosessen.

Dersom testtellingen som returneres fra en hvilken som helst fenghette, svarer til den nominelle forsinkelsesverdi slik denne er lagret i RAM hos sprengningsmaskinen 20, vil sprengningsmaskinen 20 ikke sende en kommando SKRIV TELLER til den spesielle fenghette. Sprengningsmaskinen 20 erkjenner feilen hos en eller flere fenghetter som ikke erkjenner kommandoen KALIBRERING ved repetisjon av kalibreringsprose-dyren, men bare en gang. Dersom en eller annen fenghette fremdeles ikke erkjenner en gyldig kommando KALIBRERING og på en riktig måte realiserer sin kalibreringsoperasjon, vil den ikke-justerte nominelle forsinkelsesverdi forbli i sin forsinkelsesteller for bruk under detonasjonen. Sprengningsmaskinen 20 vil da påvirke sin kraftforsyning for å påtrykke på kraftoverføringslinjen tilhørende sprengningskretsen, den sprenning med alternerende polaritet som lader tenn-tilførs-lene for de forskjellige fenghetter og bibeholde styre- og kommunikasjonsfunksjonene for fenghettene. Ved slutten av denne kalibreringsoperasjon vil sprengningsmaskinen 20 gå gjennom den tabell av data som er lagret i dens RAM og fremvise en melding som indikerer antallet av reagerende fenghetter i sprengningskretsen og indikere at fenghettene er armert.

Skytebasen kan på dette trinn desarmere sprengningskretsen ved å vende armeringslåsebryteren 80 til sin AV stilling. Som reaksjon på en slik betjening av armeringslåsebryteren 80 vil sprengningsmaskinen 20 overføre en global kommando SPØRREADRESSE til fenghettene i sprengningskretsen. Sekvenseren som er tilknyttet fenghettene blir programmert til å erkjenne nærværet av en kommando ADRESSEOMRÅDE fulgt av en serie av kommandoer SPØRREADRESSE som en spesiell opera-sjonsenhet. Overføringen av en isolert kommando SPØRRE-ADRESSE blir forstått av hver fenghette som en kommando for desarmering av den tilhørende tenn-kraftforsyning. Kommandoen SPØRREADRESSE er blitt selektert for en dual funksjon ved denne spesielle utførelsesform for et sprengningssystem for å redusere antallet av nødvendige kommandoer. Det ligger fullstendig innenfor den foreliggende oppfinnelses område å benytte en separat kommando for slike formål.

Dersom man antar at skytebanen har valgt å fortsette med detonasjonen av sprengningskretsen, kan han deretter innstille tennlåsebryteren 82 til sin tennstilling. Sprengningsmaskinen 20 vil deretter overføre den globale kommando TENN til hver av fenghettene. Fenghettene dekoder kommandoidentifikasjonskoden som inneholdes i kommandoen TENN og initierer opptellingen av det separate BCD segment som representerer sifrene 5 og 6 i kalibreringstelleren. Dersom komponenttellingen som fremskaffes på denne måte, ligger innenfor den feilgrense som er spesifisert ovenfor, vil hver fenghette ved avslutning av kommandoen TENN påføre de klok-kepulse som fremskaffes av den lokale klokkesignalgenerator, på forsinkelsestelleren. Det bevirker at forsinkelsestelleren teller nedover fra den justerte forsinkelsesverdi lagret deri til null. Når forsinkelsestelleren i hver fenghette når null, vil den tilhørende tenn-kraftforsyning bli tilkoblet den tilhørende brotråd og fenghetten blir detonert.

Det skal forstås at spesielle utførelsesformer for et

sprengningsgalvanometer, en sprengningsmaskin og en elektronisk fenghette er blitt beskrevet i den hensikt å anskuelig-gjøre prinsippet bak oppfinnelsen, og at spesielle trekk ved disse innretninger ikke nødvendigvis må betraktes som en be-grensning av det som er definert ved de vedføyde patentkrav.

Claims (23)

1. Eksplosiv innretning (EBCl) med en selektiv sprengningsforsinkelse, karakterisert ved : en eksplosiv ladning, elektrisk betjente tennorganer (128) for tenning av ladningen når tennorganene blir påvirket, elektrisk betjente styreorganer for styring av betjeningen av tennorganene (128), idet styreorganene innbefatter a) kommunikasjonsorganer (12,14,16) for å motta signaler som overføres til innretningen, innbefattende et sprengningssignal og et sprengningsforsinkelsessignal som spesifiserer en påkrevet sprengningsforsinkelse, b) opptegningsorganer for å opptegne i det minste den spesifiserte sprengningsforsinkelse, c) tidsmålerorganer for å bestemme når et tidsintervall svarende til den opptegnede sprengningsforsinkelse er utløpt etter mottagelsen av sprengningssignalet, tennpåvirkningsorganer for påvirkning av tennorganene (1,2,8), idet tennpåvirkningsorganene blir styrt av styreorganene i det minste delvis som reaksjon på utløpet av tidsintervallet.

2. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at kommunikasjonsorganene er innrettet til å overføre signaler fra den eksplosive innretning (EBCl), og at styreorganene samvirker med kommu-nikas jonsorganene (12,14,16) for å overføre et signal fra innretningen som indikerer den opptegnede sprengniningsfor-sinkelse som reaksjon på et forhåndsbestemt signal mottatt av kommunikasjonsorganene.

3. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at tidsmålerorganene innbefatter en oscillator som er innrettet til å fremskaffe et pulset klokkesignal med forhåndsbestemt frekvens samt at opptegningsorganene innbefatter en elektronisk slettbar og programmerbar leselagerenhet.

4. Innretning som angitt i krav 3, karakterisert ved at styreorganene omfatter en prosessorenhet som er programmert til å opptegne sprengningsforsinkelsen i den elektronisk slettbare og pro-grammerbare leselagerenhet, å telle pulsene av klokkesigna-let ved mottagelse av sprengningssignalet og å fremskaffe et signal som indikerer utløpet av tidsintervallet når antallet av klokkepulser som er opptalt etter mottagelsen av sprengningssignalet, svarer til tidsintervallet.

5. Innretning som angitt i krav 4, karakterisert ved at kommunikasjonsorganene omfatter organer som driftsmessig er forbundet med pro-sessorenheten for serie-dekoding av overførte data som er kodet i henhold til et forhåndsbestemt format.

6. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved : tennkraftforsyningsorganer (C2) for tilførsel av elektrisk energi som oppnås ved oppladning av tennkrafttil-førselen (C2) til tennorganene, styrekraftforsyningsorganer (Cl,Ql,RI,Zl) for til-førsel av elektrisk energi som oppnås ved oppladning av styrekraftforsyningen til styreorganene, idet styrekraftforsyningsorganene (Cl,Ql,RI,Zl) er elektrisk isolert fra tennorganene, og oppladningsorganer som mottar elektrisk energi som er tilført den eksplosive innretning fra en ytre kilde og for oppladning av tennkraftforsyningsorganene (C2) og styre-kraf tforsyningsorganene (Cl,Ql,RI,Z4) med den mottatte elektriske energi, idet oppladningsorganen innbefatter organer som tillater at styrekraftforsyningsorganene blir oppladet adskilt fra tennkraftforsyningsorganene.

7. Innretning som angitt i krav 6, karakterisert ved styrebare utladnings-organer for utladning av elektrisk energi fra tennkraftforsyningsorganene , idet styreorganene styrer utladningsorganene for å utlade tennkraftforsyningsorganene som reaksjon på et forhåndsbestemt signal som overføres til den eksplosive innretning.

8. Innretning som angitt i krav 7, karakterisert ved at: utladningsorganene er innrettet til normalt å utlade en hvilken som helst elektrisk energi som er lagret i tennkraftforsyningsorganene, opptegningsorganen lagrer en forhåndsbestemt kode, styreorganene er innrettet til å sammenligne et kodesignal som er mottatt av kommunikasjonsorganene med den forhåndsbestemte kode og omfatter organer for å undertrykke utladningen fra tennkraftforsyningsorganene ved hjelp av utladningsorganene dersom det mottatte kodesignal svarer til den forhåndsbestemte kode.

9. Innretning som angitt i krav 6, karakterisert ved at en kommunikasjonsterminal, en kraftmottagningsterminal og en referansetermi-nal, idet hver av terminalene gir adkomst ved det ytre av den eksplosive innretning, idet 1adningsorganene kobler hver av kontrollkraftforsyningsorganene og tennkraftforsyningsorganene til kraftmottagningsterminalen for mottagelse av elektrisk energi som tilføres fra den eksterne kilde ved kraftforsyningsterminalen.

10. Innretning som angitt i krav 9, karakterisert ved at ladningsorganene omfatter organer for tilførsel av elektrisk kraft som har tilknytning til et elektrisk signal mottatt ved kraftforsyningsterminalen til tennkraftforsyningsorganene og til styre-kraf tf orsyningsorganene som reaksjon på forskjellige tilstander av det elektriske signal.

11. Innretning som angitt i krav 10, karakterisert ved at: ladningsorganene definerer en første kraftoverfør-ingsbane fra kraftterminalen til tennkraftforsyningsorganene og en annen kraftforsyningsbane fra kraftterminalen til styrekraftforsyningsorganene , og organene som reagerer på forskjellige tilstander av elektrisk signal omfatter en flerhet av enhetsrettede halvlederinnretninger i den første og annen kraftbane, idet de enhetsrettede halvlederinnretninger er innrettet til å tillate overføring av kraft langs den første kraftforsyningsbane bare når det elektiske signal har en første polaritet og tillater overføring av kraft langs den annen kraft-overføringsbane bare når det elektriske signal har en mot-satt polaritet.

12. Innretning som angitt i krav 11, karakterisert ved at hvert av tennkraftforsyningsorganene og styrekraftforsyningsorganene omfatter en kondensator for lagring av elektrisk energi.

13. Innretning som angitt i krav 12, karakterisert ved at kondensatoren tilknyttet styrekraftforsyningsorganene har en kapasitans som er selektert slik at styrekraftforsyningsorganene kan opplades som reaksjon på det elektiske signal bare til et energinivå som er utilstrekkelig for å drive tennorganene til å tenne ladningen.

14. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved : tennkraftforsyningsorganer for lagring av elektrisk energi som mottas fra kilde som ligger utenfor den eksplosive innretning og for tilførsel av den lagrede elektriske energi til tennorganer for å tillate tenning av ladningen , og styrbare ut1adningsorganer for utladning av lagret elektrisk energi fra tennkraftforsyningsorganene, idet styreorganene påvirker utladningsorganene for å utlade tennkraftforsyningsorganene som reaksjon på et forhåndsbestemt signal som blir mottatt av kommunikasjonsorganene. -

15. Innretning som angitt i krav 14, k a r a k tye risert ved at tennkraftforsynings-:organene omfatter en kondensator for lagring av en elektrisk ladning og at utladningsorganene kan styres for å utlade kondensatoren.

16. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at: opptegningsorganene lagrer en forhåndsbestemt sikkerhetskode , styreorganene undertrykker normalt påvirkning av tennorganene ved hjelp av påvirkningsorganer, styreorganene er innrettet til å sammenligne et sikkerhetskodesignal som mottas av kommunikasjonsorganene med den lagrede sikkerhetskode og deretter reagere på sprengningssignalet og utløpet av tidsintervallet bare dersom det mottatte sikkerhetskodesignal svarer til den lagrede sikkerhetskode.

17. Innretning som angitt i krav 16, karakterisert ved at styreorganene omfatter en prosessorenhet som er programmert normalt til å fremskaffe et signal som undertrykker operasjonen av tennpåvirkningsorganene og å fremskaffe et signal som klargjør påvirk-ningsorganene dersom det mottatte sikkerhetskodesignal svarer til den lagrede sikkerhetskode.

18. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at: kommunikasjonsorganene er innrettet til å overføre signaler fra den eksplosive innretning, tidmålerorganene innbefatter klokkeorganer for fremskaffelse av et klokkesignal omfattene en flerhet av pulser av forhåndsbestemt varighet og telleorganer for telling av klokkepulsene, styreorganene har en kalibrerings-operasjonsmodus hvor styreorganene reagerer på et kalibreringssignal av endelig varighet, mottatt av kommunikasjonsorganene, idet styreorganene initierer telling av klokkepulsene ved hjelp av telleorganer ved mottagelse av kalibreringssignalet og stopper tellingen av klokkepulser ved hjelp av telleorganene ved avslutning av kalibreringssignalet for fremskaffelse av en kalibreringstesttelling, styreorganene samvirker med kommunikasjonsorganene som reaksjon på en forhåndsbestemt testtelling som gjenvin-ner det signal som blir mottatt av kommunikasjonsorganene for overføring av et svarsignal som indikerer kalibreringstesttellingen, hvorved en justerbar sprengningsforsinkelse svarende til den sprengningsforsinkelse som kreves for den eksplosive innretning justert i henhold til kalibreringstesttellingen kan kalkuleres eksternt i forhold til den eksplosive innretning og overføres til den eksplosive innretning for lagring i opptegningsorganet.

19. Innretning som angitt i krav 18, karakterisert ved at styreorganene samvirker med kommunikajonsorganene for overføring av et signal fra innretningen, indikerende den opptegnede sprengningsforsinkelse som reaksjon på et forhåndsbestemt signal mottatt av kommunikasjonsorganene.

20. Innretning som angitt i krav 18, som i kalibrer-ingsoperas jon-modus reagerer på et kalibreringssignal med endelig varighet omfattene et forhåndsbestemt antall av forhåndsbestemte signalkomponenter, karakterisert ved : kalibreringstestingsorganer for detektering og telling av antallet av forhåndsbestemte signalkomponenter i det kalibreringssignal som blir mottatt av kommunikasjonsorganene, idet kalibreringstestingsorganene fremskaffer en komponenttelling som indikerer antallet av forhåndsbestemte signalkomponenter detektert i kalibreringssignalet, styreorganene bevirker at svarsignalet indikerer en feil i kalibreringsoperasjons-modusen i fall komponenttellingen er mindre enn et forhåndsbestemt tall.

21. Innretning som angitt i krav 1, karakterisert ved at styreorganene omfatter en adresseinnstillings-operasjonsmodus hvor styreorganene reagerer på et adresse-innstillingssignal som blir mottatt av kommunikasjonsorganene ved lagring i opptegningsorganene en adresse som er tillagt av adresseinnstillingssignalet, styreorganene omfatter en kommunikasjons-operasjonsmodus hvor styreorganene styrer driften av den eksplosive innretning bare som reaksjon på signaler som blir mottatt av kommunikasjonsorganene, som er adressert til en forhåndsbestemt universell adresse og på signaler som blir mottatt av kommunikasjonsorganene, som er adressert til de opptegnede tillagte adresser.

22. Innretning som angitt i krav 21, karakterisert ved at styreorganene reagerer på et forhåndsbestemt startadresseringssignal som er adressert til den universelle adresse ved lagring i opptegningsorganene av en startadresse som er identifisert av startadressesignalet, og at styreorganene reagerer på et forhånsbestemt forøkningssignal som blir mottatt av kommuni-kas j onsorganen og er adressert itl den universelle adresse ved forøkning av den opptegnede verdi av startadressen med en forhåndsbestemt verdi, idet den forøkede startadresse sammenlignes med den tillagte adresse, samtidig som styre-organen samvirker med kommunikasjonsorganene for overføring av et forhåndsbestemt svarsignal dersom den forøkede startadresse svarer til den opptegnede tillagte adresse.

23. Innretning som angitt i krav 1, idet den er innrettet til å reagere på et sprengningssignal av endelig varighet, omfattende et forhåndsbestemt antall av forhåndsbestemte signalkomponenter, karakterisert ved : sprengningssignal-testingsorganer for detektering og telling av antallet av forhåndsbestemte signalkomponenter i sprengningssignalet når dette mottas av kommunikasjonsorganene, idet sprengningssignaltestningsorganene fremskaffer en komponenttelling som indikerer antallet av forhåndsbestemte signalkomponenter detektert i sprengningssignalet, styreorganene undertrykker påvirkning av tennorganene dersom komponenttellingen er mindre enn et forhåndsbestemt antall.