NO882889L - Fremgangsmaate for reell tidsfremvisning av datadekning for marin seismisk undersoekelse. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse vedrører reell tldsfremvlsning av data som er relatert til kvaliteten av en marinseismisk undersøkelse. Nærmere bestemt vedrører denne oppfinnelse en fremgangsmåte for reell tidsfremvlsning av data som er relatert til dekningen av en marinseismisk undersøkelse slik at gap i de seismiske undersøkelsesdata som indikerer utilstrekkelig seismisk datainnhenting for seksjoner av området for seismisk undersøkelse korrelert til gapene i seismisk datadekning lett kan identifiseres og ytterligere marin undersøkelse utføres for en fullstendig dekning av undersøkelsesområdet.

Marinseismisk refleksjonsundersøkelse er en velkjent metode for geologiske undersøkelser som anvendes i stort omfang for å lokalisere undersjøiske geologiske formasjoner som kan inneholde naturgass eller petroleum. Marinseismisk reflek-sjonsundersøkelse skjer typisk ved å slipe en seismisk bølgekilde som omfatter en eller flere seismiske bølge-generatorer slik som luftkanoner og en flerhet av hydrofoner eller andre passende transdusere i en etterhengende lineær oppstilling over et område som skal undersøkes. Ettersom kilden slepes over undersøkelsesområdet, blir den periodisk aktivert til å frembringe en seismisk bølge i vannet som beveger seg utad og nedad gjennom havbunnen og de underliggende lag. Deler av bølgeenergien reflekteres tilbake inn i vannet av havbunnen og på hvert av de underliggende lags grensesjikt. De reflekterte bølger som kommer tilbake passerer hydrofonene eller transduserne i den etterhengende avføleroppstillingen og bevirker en forstyrrelse i deres utmatede refleksjonssignaler på basis av hvilket passerings-tiden for den reflekterte bølgen kan bestemmes. Forplant-ningstiden for en seismisk bølge til og fra et refleksjonspunkt er direkte relatert til dypden for det punktet. De avfølerutmatede refleksjonssignaler blir deretter behandlet til å generere en topologisk fremstilling av formasjonen under overflaten for analyse. Den seismiske kilden og den etterhengende avføleroppstillingen slepes vedvarende langs en linje gjennom undersøkelsesområdet, mens det oppsamles refleksjonsdata for undersøkelseslinjen. Undersøkelse langs flere linjer tillater at marine refleksjonsundersøkelser kan foretas av store områder ganske hurtig.

Seismiske refleksjonsdata blir typisk samlet ved hjelp av felles dypdepunkt(CDP)-skyting. Dette skjer med det marine refleksjonsundersøkelsesapparatet som er tidligere beskrevet ved periodisk å avfyre den seismiske kilden når den og den etterhengende avføler er omtrentlig i lik avstand fra et mellomliggende refleksjonspunkt. Et sett av opptegninger for hvert slikt refleksjonspunkt oppsamles, idet hver suksessive opptegning genereres mens den seismiske kilden beveger seg bort fra det spesielle refleksjonspunktet. Den seismiske bølgeinnsamling for hver suksessive opptegning reflekteres med en økende større vinkel fra det samme refleksjonspunktet. Settet av opptegninger som samles for et bestemt refleksjonspunkt ved hjelp av felles dypdepunktskyting kan kombineres eller "stables" ved påfølgende databehandling. Ved stabling blir en normal utflyttingskorrigeringsfunksjon anvendt på de innsamlede opptegninger for å fjerne faseforskjeller som oppstår på grunn av de noe avvikende banelengder for de innfallende og reflekterte seismiske bølger som frembringer hver opptegning. En ytterligere korreksjon behøves for å fjerne virkningen av uregelmessigheter fra overflate eller nær overflate. Denne korreksjon, benevnt "den statiske korreksjon", kan variere på en uregelmessig måte fra punkt til punkt både for den mottagende oppstilling og for hvert skudd. Stabling av en serie av opptegninger som genereres ved hjelp av felles dypdepunktskyting og korrigert for normal utbevegelse og statisk frembringer en sammensatt opptegning som representerer en "ideell" vertikal refleksjon av en seismisk bølge der forholdene mellom primærrefleksjons-retursignalets styrke og støy samt forholdet til sekundært retursignalstyrke forbedres over hvilke som helst av de individuelle opptegninger som stables.

Et vesentlig problem oppstår når hydrofonkabelen som anvendes til å slepe flerheten av mottagere, som i en typisk marinseismisk refleksjonsundersøkelse kan innbefatte så mange som 240 mottagere, begynner å drive eller spre seg ut fra den tilsiktede undersøkelseslinjen på grunn av varierende fysiske påvirkninger på mottagerhydrofonkabelen, slik som side-strømmer. Som et resultat av driften av hydrofonkabelen, mens en marin refleksjonsundersøkelse langs en rett undersøkelses-linje tilsiktes, blir det gjennomført en marin refleksjons-undersøkelse der undersøkelseslinjen er bueformet eller omstillende og der seismiske reflektorer vesentlig fjernes fra undersøkelseslinjen. På grunn av hydrofonkabeldrift, vil nevnte CDP'er som er plassert midtveis mellom den seismiske kilden og den seismiske mottageren, også forskyves seg vekk fra den ønskede undersøkelseslinjen. Som følge derav vil de data som innsamles under den seismiske undersøkelsen ikke være for CDP'er som er plassert langs undersøkelseslinjen. Når de seismiske data som er innsamlet senere analyseres, vil gapet i den seismiske datadekning av undersøkelsessonen fremkomme hvor utilstrekkelig undersøkelsesdata ble innsamlet på grunn av drift hos mottagerne.

Utilstrekkelig seismisk datainnsamling kan også skje dersom skipet som sleper de seismiske mottagerne tar avstikkere fra undersøkelseslinjen. Igjen vil resultatet av slike avstikkere bli innsamlingen av refleksjonsdata for CDP'er som er plassert vekk fra den tilsiktede undersøkelseslinje. Andre problemer som medfører at seismiske refleksjonsdata innsamles for CDP'er som ikke er plassert langs den tilsiktede undersøkelseslinjen, innbefatter å variere kildeforskyvning, dvs. drift av den seismiske kilden vekk fra undersøkelses-linjen, og skuddpulser som er hoppet over eller satt tidsmessig feil.

Det er et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å innsamle og å analysere data som er relatert til kvaliteten av dekning for en marinseismisk undersøkelse, slik at områder som undersøkes på hvilke utilstrekkelig seismiske data er blitt innsamlet for analyse av de geologiske karakteristika for området, lett identifiseres .

Følgelig beror oppfinnelsen i den seismiske undersøkelse av et undersøkelsesområde hvor en seismisk og en oppstilling av seismiske mottagere slepes langs en undersøkelseslinje ved hjelp av et undersøkelsesfartøy eller andre slepemidler og refleksjonene av seismisk energi fra nevnte kilde mottas av nevnte oppstilling av seismiske mottagere og registreres som seismogrammer, idet en fremgangsmåte for å analysere tilstrekkeligheten av dekning av den seismiske undersøkelse for undersøkelsessonen omfatter trinnene:

å oppdele nevnte undersøkelsessone i et sett av binger,

å bestemme et kildested for hver genererte puls,

å bestemme et mottagersted for hver mottatte refleksjon,

å bestemme stedet for et felles dypdepunkt (CDP) for hver nevnte mottatte refleksjon,

å akkumulere tellinger av nevnte mottatte refleksjoner i henhold til nevnte sett av binger, og

å analysere nevnte bingetelling for å bestemme hvorvidt tilstrekkelig seismisk undersøkelsesdekning av nevnte undersøkelsessone er blitt gjennomført.

Den foreliggende oppfinnelse skal nå særlig beskrives med henvisning til de vedlagte tegninger. Figur la er et tverrsnittsriss av en undervannsgeofysisk formasjon som viser en marinundersøkelsesanordnings konfigurasjon som typisk anvendes til å innsamle CDP-refleksj onsdata. Figur lb er et blokkskjema over et databehandlingssystem som kan anvendes med den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et riss sett ovenfra av den marine refleksjons-undersøkelsesanordning i figur 1 som viser skje-ningseffekten for mottagerslepelinen. Figur 3 er typisk CDP-stablede seismiske data som mottas fra

anordningen i figur la.

Figurene 4a og b er flytskjemaer over fremgangsmåten for reell tidsindikasjon av sonen over undersøkelses-dekning av en pågående marinseismisk CDP-reflek-sjonsundersøkelse. Figurene 5a-d viser variasjonen av orientering med hensyn til undersøkelseslinjen for flere magnetiske kompasser som er anbragt langs slepelinen. Figur 6a viser avviket for undersøkelsesskipets sted med

hensyn til undersøkelseslinjen.

Figur 6b viser avviket av undersøkelsesskipets kurs relativt

undersøke1ses1 injen.

Figur 6c viser avviket av den seismiske kildens sted relativt

undersøkelseslinjen.

Figur 6d viser omfanget av avvik for den siste mottageren

langs slepelinen relativt undersøkelseslinjen.

Figur 6e viser variasjonen av CDP-stedene for de første,

andre, tredje og fjerde mottagergrupper med hensyn til undersøkelseslinjen.

Idet der vises til tegningene, vil en forståelse av oppfinnelsen bli hjulpet av beskrivelsen av felles dypdepunkt-undersøkelsesteknikken som vanlig anvendes for å innsamle seismiske refleksjonsdata, idet anordningen for dette er vist i figur la. Et undersøkelsesskip 10, som Innbefatter en radioantenne 11, tjener som det navigasjonsmessige referansepunkt og en rulle 12 som tjener som kabelens slepepunkt, sleper en første kabel 13 på hvilken er montert en seismisk kilde S og en andre kabel 14 på hvilken er montert en flerhet av seismiske mottagere Rj (i betegner den bestemte mottager i rekken) og en flerhet av magnetiske kompasser 15 som er atskilt med regelmessige intervaller langs kabelen 14 mellom grupper av seismiske mottagere . Den seismiske kilden S kan være en enkelt anordning eller en flerhet av anordninger, slik som luftkanoner, som avfyres samtidig eller i en omhyggelig tidsbestemt sekvens for derved å generere en enkelt seismisk bølge. Slike anordninger og midler som anvendes til å styre slike samtidige eller sekvensmessige avfyringer er velkjente og er gjenstand for US-patentene nr. 3.687.218 og 3.985.199. Slikt brukes her, viser uttrykket "seismisk kilde" til den anordning eller anordninger som avfyres på en hvilken som helst måte til å frembringe en enkelt primær seismisk bølge og uttrykkene "seismisk mottager" og "mottager" viser til anordningen som utmater en enkelt opptegningsregistrering for registrering eller fremvisning.

Kabelen 14 er en kommersielt tilgjengelig seismisk slepekabel som inneholder en flerhet av hydrofoner eller andre trykk-transdusere og passende kretser. For felles dypdepunkt (CDP)-skyting, er avfølerne Rj identisk utformet og atskilt med like avstander fra hverandre langs kabelen 14. De seismiske mottagerne R^detekterer refleksjoner fra undervanns-formasjonen og utmater et signal som inneholder seismiske data for transmisjon ved hjelp av kretsene I kabelen 14 til undersøkelsesskipet 10 for registrering, gjenutsendelse eller fremvisning. Ved hjelp av lignende midler utsender kompassene 15 data som relatert til orienteringen til et respektivt kompass 15 relativt undersøkelseslinjen via kabelen 14 til undersøkelsesskipet 10.

Kablene 12 og 14 blir generelt slept under vannoverflaten bak undersøkelsesskipet 10 i en så rett linje som mulig over havbunnen 20 og dens underliggende lag som omfatter, kun for illustrasjonens formål, lagene A, B og C. Styreutstyret (ikke vist), typisk anbragt i undersøkelsesskipet 10 avfyrer den seismiske kilden S til å generere en seismisk bølge som har en front 21. Bølgefronten 21 forplanter seg vekk fra kilden S gjennom havbunnens overflate 20 og de underliggende lag, A, B og C. En del av bølgeenergien reflekteres på hvert lags grensesjikt, eksempelvis ved refleksjonspunktene 22, 24 og 26 på grensesjiktet 30 mellom lagene A og B. Bølgeenergien som reflekteres fra grensesjiktet forplanter seg tilbake opp igjennom laget A, havbunnoverflaten 20 og vannet til avfølerne hvor bølgeenergien detekteres. Heltrukne linjer 32 og 33 angir banen for bølgen som detekteres primært av mottageren Rio»heltrukne linjer 34 og 35 indikerer banen for bølgen som detekteres primært av mottageren Rgoog heltrukne linjer 36 og 37 indikerer banen for bølgen som detekteres primært av mottageren R3o- Det vil forstås at virkningene av hastighetsendringer fra lag til lag som ville avbøye den teoretiske stråle mellom kilden og refleksjonspunktmottagerne er blitt Ignorert i forenklende hensikter. Kun en andel av den seismiske bølgeenergien som trenger inn på grensesjiktet 30 blir reflektert. Den gjenværende del fortsetter gjennom grensesjiktet 30 og underliggende lag B til grensesjiktet 40 mellom lagene B og C. Igjen blir en del av den inntrengende bølgeenergi reflektert. Eksempelvis blir bølgeenergi som forplanter seg langs en bane 44 reflektert ved et punkt 42 på grensesjiktet 40 og langs en bane 45 opp gjennom lagene A og B, havbunnoverflaten 20 og vannet og detekteres primært av mottageren R^o*Stedet for undersøkelsesskipet 10, kilden S og den første mottageren R^ved tidspunktet for en andre og påfølgende avfyring av kilden S, er vist med stiplede linjer. ;Ser man så på figur lb, er der vist i blokkskj emaf orm et databehandlingssystem som kan anvendes med den foreliggende oppfinnelse. Hoveddatabehandlingsenheten 47, som typisk er plassert på undersøkelsesskipet 10, mottar flere datatrans-misjoner 46 fra forskjellige kilder, primært fra kanelen 40 som sender digitale signaler som er relatert til de seismiske data som mottas fra flerheten av seismiske mottagere R-^ langs kabelen 14, men innbefatter også digitale signaler som er relatert til retningene fra kompassene som er anbragt atskilt langs kabelen 14, skipets posisjon fra undersøkelsesskipets navigasjonssystem, skipets kurs fra en gyro eller kompass som typisk inngår som en del av undersøkelsesskipets navigasjonssystem, skuddpulsinformasjon fra den seismiske kilden langs kabelen 13, og, for den bestemte utførelsesform av under-søkelsesanordningen som innbefatter anvendelse av en radioposisjonsbøye 16, stedet for den seismiske kilden S fra radioposisjonsbøyen 16. For hver skuddpuls som genereres av den seismiske kilden S, vil hoveddatabehandlingsenheten 47 sende en skuddmelding 47a til en fjerntliggende databehand-lingsenhet 48 for ytterligere behandling. ;Fortrinnsvis er den fjerntliggende databehandlingsenheten utstyrt med en bånddrivenhet 48a, en skriver 48b, et tastatur 48c, en pennplotter 48d og en katodestrålerør(CRT)fremviser 48e. ;Ser man dernest på figur 2, er der vist et riss ovenfra av den seismiske undersøkelsesanordningen i figur la. For en typisk seismisk undersøkelsesanordningen, blir 240 seismiske mottagere plassert langs kabelen 14. Disse seismiske mottagere Rnkan grupperes i sett av mottagere, eksempelvis sett av 60 mottagere. Det første settet av mottagere, vanligvis betegnet som "den nære gruppen", det andre settet som "den midt-nære gruppen", det tredje settet som "den midt-fjerne gruppen" og det fjerde settet som "den fjerne gruppen". Dessuten er det anbragt langs slepelinekabelen 14 en flerhet av kompasser 15 som er regelmessig atskilt mellom en flerhet av seismiske mottagere Rn. For det nevnte eksempel av en gruppe av 240 seismiske mottagere, vil 8 kompasser bli plassert langs kabelen 14. Figur 2 viser også radioposisjons- bøyen 16, som slepes av undersøkelsesskipet 10, hvilken kan anvendes til å bestemme stedet for den seismiske kilden og å sende den informasjon til hoveddatabehandlingsenheten 47. Ideelt blir radioposisjonsbøyen 16 plassert så nær som mulig til den seismiske kilden S. For illustrasjonens formål overdriver imidlertid figur 2 atskillelsen mellom radioposi-sjonsbøyen 16 og den seismiske kilden S for klart å vise radioposisjonsbøyen 16. Når radioposisjonsbøyen 16 ikke anvendes som del av datainnsamlingsanordningen, blir kildens posisjon eller sted bestemt av den faste forskyvning mellom den seismiske kilden S og navigasjonsreferansepunktet 11 og stedet for det navigasjonsmessige referansepunktet. ;Undersøkelsesrutenettet som anvendes til å initialisere databehandlingsenheten kan også sees med henvisning til figur 2. Undersøkelsesområdet 50 er oppdelt i en rekke av rutenett-korridorer 60. Eksempelvis kan en typisk rutenettkorridor 60 strekke seg 50 m over undersøkelsesområdet. Undersøkelses-området er dessuten oppdelt i en rekke av binger for hver rutenettkorridor 60. En typisk binge kan strekke seg over en lengde av 25 m langs undersøkelseslinjen. På en slik måte blir undersøkelsessonen oppdelt i en serie av rektangulære binger, idet hver binge representerer en seksjon av under-søkelsessonen som granskes. Under seismiske undersøkelse blir en korridor 60 valgt for undersøkelse og undersøkelsesskipet 10 fortsetter å utføre undersøkelse ved å slepe den seismiske kilden S og mottagerne Rngjennom korridoren 60, mens der genereres seismisk energi med regelmessige intervaller og mottar refleksjoner fra grensesjiktene under overflaten. For optimal dekning av korridoren 60 som undersøkes, beveger skipet seg langs undersøkelseslinjen 70 som er korridorens 60 senterlinje. ;Dersom den seismiske undersøkelse av korridoren 60 ble utført under ideelle forhold, vil skipet bevege seg nøyaktig langs den tilsiktede undersøkelseslinjen 70. Dessuten ville slepekabelen 14, som sleper flerheten av mottagere Rn, strekke seg i en rett linje bak skipet 10. Under slike ideelle forhold ville den seismiske kilden og mottagerne være nøyaktig plassert langs undersøkelseslinjen, og de seismiske refleksjonsdata som oppsamles for en serie av CDP'er plassert midtveis mellom kilden og mottageren, ville bli oppsamlet for CDP'er nøyaktig plassert langs under-søkelseslinjen 70. Således ville optimal seismiske data relatert til geologiske informasjoner under overflaten for korridoren 60 bli oppsamlet. Når den seismiske kilden og mottagerne imidlertid begynner å bevege seg bort fra den tilsiktede undersøkelseslinjen, blir det i økende grad sannsynlig at de seismiske data vil bli oppsamlet for CDP'er som befinner seg utenfor korridoren 60, hvorved økes sannsynligheten for at seismiske data oppsamles for området som befinner seg utenfor den valgte undersøkelseskorridoren. ;En årsak til at den seismiske kilden og mottageren bøyer av fra undersøkelseslinjen er feilaktig orientering av skipet. Selv om skipet 10 ideelt ville bevege seg langs den rette undersøkelseslinjen 70, kan skipet 10 utilsiktet ikke klare å bevege seg langs undersøkelseslinjen. Linje 80 i figur 2 viser avviket av en rett slepeline fra undersøkelseslinjen 70 på grunn av skipets kursavvik fra undersøkelseslinjen som strekker seg ut av korridoren 60. ;En andre, og mer alvorlig, årsak til kildens og mottagerens avbøyning fra undersøkelseslinjen og som ytterligere øker sannsynligheten for uønsket datainnsamling er kabelens 14 karakteristikk til ikke å klare og strekke seg i en rett linje bak skipet 10. Typisk vil kabelen 14 strekke seg bak skipet 10 i en bueformet kurve på grunn av fysiske påvirkninger på kabelen, slik som havstrømmer. Denne bueformings-karakteristikk for kabelens slepeline blir vanligvis betegnet som skjening. En kabelslepeline som skjener vil igjen medføre et avvik for de seismiske mottagere fra den tilsiktede undersøkelseslinjen. Ettersom igjen seismiske data innsamles for en serie av CDP'er som er anbragt ved midtpunktet mellom den seismiske kilden og en seismisk mottager, når mottager-posisjonen bøyer av fra undersøkelseslinjen, blir det i økende grad sannsynlig at de innsamlede seismiske data vil være for CDP'er som er anbragt utenfor den tilsiktede undersøkelseskorridoren. Mens seismisk undersøkelse av et område ved undersøkelse langs en serie av undersøkelseslinjer således, teoretisk, bør gi tilstrekkelig seismiske data for hele undersøkelsesområdet slik at analyse av undersøkelses-området kan fullføres, er det absolutt at utilstrekkelig seismiske data vil bli innsamlet for seksjoner av under-søkelsesområdet og en analyse av undersøkelsesområdet er ufullstendig. Figur 3 viser typisk seismiske data som er innsamlet for seismiske undersøkelser som er gjennomført under anvendelse av anordningen i figur 1. ;Ser man dernest på figurene 4a og 4b, illustrerer disse, i blokkskjemaform, den foreliggende fremgangsmåte for reell tidsindikasjon av sub-overflatedekningen av en marinseismisk CDP refleksjonsundersøkelse. I særdeleshet vil den foreliggende fremgangsmåte nøyaktig lokalisere de seismiske refleksjonsdata i henhold til stedet i det geologiske rutenett og identifiserer dessuten refleksjonsdata hva angår mottager. Reell tidsfremvisninger av det totale av antallet av CDP'er som mottas for en undersøkelsessone og for CDP'ene for hver sone der mottagergruppe tillater så reell tidsbestemmelse av kvaliteten av den seismiske undersøkelse som gjennomføres og hvorvidt der er utilstrekkelig seismiske data som innsamles for eventuelle seksjoner av undersøkelses-området. Slik reell tidsfremvisning tillater justeringen av undersøkelsen slik at ytterligere seismiske data kan innsamles for de identifiserte seksjoner av utilstrekkelig datainnsamling. ;Nærmere bestemt begynner fremgangsmåten som er vist i figur 4 med valget av et området for undersøkelse ved trinn 110. Typisk vil det valgte undersøkelsesområdet ha rektangulær form. Så snart det er valgt, oppdeles undersøkelsesområdet i et rutenett ved 120. Eksempelvis kan undersøkelsesområdet oppdeles i en serie av korridorer som har en bredde lik 50 m, idet hver korridor inneholder en flerhet av binger som hver er 25 m. Går man videre til trinn 130, blir den fjerntliggende databehandlingsenheten 48, som vil motta og analysere data som oppnås av den seismiske datainnhentings-anordningen til å bestemme en reell tidsindikasjon av seismisk undersøkelseskvalitet, initialisert forut for igangsetting av undersøkelse. Under dette initialiserings-trinn blir dimensjonene av prospekteringsområdet, dimensjonene av undersøkelsesrutenettet, x-y-rutenett-koordinatene (dvs. koordinatene som beskriver undersøkelsesområdet og bingene som er knyttet til undersøkelsesområdet) innmatet til den fjerntliggende databehandlingsenheten 48. Den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 mottar også informasjon med hensyn til stedet for kabelslepepunktet (kabelslepepunktet defineres herved som stedet for rullen 12 som bestemt av den faste forskyvning av rullen 12 fra navigasjonsreferansepunktet 11 eller posisjonsbøyen 16), antallet av kompasser langs kabelslepelinen 14, stedet for hvert magnetiske kompass 15 på kabelslepelinen 14, dvs. avstanden med hvert kompass 15 og kabelslepepunktet, antallet av mottagere langs kabelslepelinen 14, de faste mottagerforskyv-ninger, dvs. separasjonen av hver mottager Rj på kabelslepelinen 14 fra kabelslepepunktet, og stedet for den seismiske kilden. Til sist bør den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 også initialiseres med typen av ellipsoide og flatplanprojeksjon som anvendes for omsetting av skipets posisjon fra en geodetisk (breddegrad, lengdegrad) posisjon til en flat plan (x, y) projeksjon på prospekterings-områderutenettet. ;Går man videre med fremgangsmåten som er vist i figur 4, blir en første undersøkelseslinje valgt ved trinn 140. Typisk er den første undersøkelseslinjen senterlinjen for en av undersøkelseskorridorene som omfatter undersøkelsesområdet. Ved dette punkt går undersøkelsesskipet 10 inn i under- søkelsesområdet langs undersøkelseslinjen og begynner ved trinn 150 å generere en serie av skuddpulser langs under-søkelseslinjen. Som tidligere beskrevet genererer hver skuddpuls seismisk energi som vil bli reflektert av sub-overflateformasJonene i undersøkelsesområdet og reflektert til mottagere langs slepelinen. Ettersom seismiske data oppsamles av mottagerne R^langs kabelslepelinen 14 og sendes via kabelen 14 til hoveddatabehandlingsenheten 47 som er anbragt på skipet 10 for registrering, behandling og fremvisning, sender hoveddatabehandlingsenheten 47 en skuddpulsmelding til den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 ved trinn 160 for analyse av kvaliteten av dekning i den marine seismiske undersøkelse. En typisk skuddpulsmelding som er i stand til å sende tilstrekkelig informasjon til å analysere kvaliteten av en marinseismisk undersøkelse ville være et 1012 databyteord som kunne innbefatte digitale data relatert til undersøkelseslinjen, skuddtall, detekter-ende seismisk mottager, skipets posisjon, skipets orientering, kompasskurs og bøyeposisjon. ;Analyse av skuddpulsmeldingen for å bestemme kvaliteten av de seismiske undersøkelsesdata begynner ved trinn 170 ved projiseringen av skipets geodetiske posisjon fra breddegrad og lengdegrad til et flat-plans x-y-koordinatsystem. Ved projisering av skipets posisjon fra den geodetiske posisjon til x-y-rutenettet, blir enten en kjegleprojeksjon slik som en Lambert Conformal Conic Projection eller en sylindrisk projeksjon slik som en Transverse Mercator Cylindrical Projection anvendt. I hovedsak vil en slik omsettingsfrem-gangsmåte ta overflaten av en første ellipsoide, f.eks. en kule eller sfæroide, slik som Jorden, omdanne den første ellipsoiden til den andre ellipsoide, og så utvikle overflaten på enten en kjegle eller sylinder som skjærer den andre ellipsoiden ved to standardparalleller. Kjeglen eller sylinderen spres så ut til å danne et plan som er x-y-rutenettet . ;For å utføre den geodetisk projeksjon som beskrevet ovenfor, blir de følgende parameter anvendt. ; Går man videre til trinn 180, blir data fra de magnetiske kompasser 15 som er anbragt langs kabelen 14 som mottas som del av skuddpulsmeldingen og som innbefatter digitale data som er relatert til avviket for hvert kompass langs kabelslepelinen fra undersøkelseslinjen, filtrert til å fjerne dårlige eller feilaktige data. Slike dårlige data blir typisk indikert ved usedvanlig store endringer i kompassorientering som skyldes transienter i de mottatte data. Sampledata som mottas av hoveddatabehandlIngsenheten 47 fra de magnetiske kompasser langs kabelen 14 kan sees med henvisning til figurene 5a-d. Slike data, som allerede er blitt filtrert til å fjerne dårlige filterdata, kan fremvises ved hjelp av fremviser 48e på den fjerntliggende databehandlingsenheten 48. ;Går man videre til trinn 190, blir de filtrerte kompassdata anvendt til å lokalisere hver mottager i x-y-rutenettet. Som beskrevet ovenfor gir kompassene gradavviket for kabelslepelinen 14 fra undersøkelseslinjen ved det bestemte kompass-stedet. Ved å anvende stedet for kabelslepepunktet, separasjonen mellom det første kompasset og kabelslepepunktet, separasjonen mellom det første kompasset og det andre kompasset, gradavviket mellom det første kompasset og undersøkelseslinjen og gradavviket mellom det andre kompasset og undersøkelseslinjen, blir posisjonen for det første kompasset i x-y-koordinater så bestemt. Først blir forskjellen av avviksvinkelen mellom det første kompasset og undersøkelseslinjen og avviksvinkelen mellom det andre kompasset og undersøkelseslinjen bestemt. Avviksvinkelen for det første kompasset blir så redusert ved endringen i avviksvinkel fra det andre kompasset til det første kompasset for å bestemme en hypotetisk avviksvinkel for kabelslepepunktet. Det første kompasset lokaliseres ved å projisere en sirkulær bue mellom kabelslepepunktet og nevnte første og andre kompasser. Lengden av buen mellom kabelslepepunktet og det første kompasset vil være den kjente separasjonsavstanden mellom kabelslepepunktet og det første kompasset. Likeledes vil lengden av buen mellom nevnte første og andre kompasser være den kjente separasjonsavstanden mellom kompassene. Avviksvinkelen fra undersøkelseslinjen ved kabelslepepunktet, det første kompasset og det andre kompasset vil være henholdsvis først, andre og tredje tangentlinjer til den projiserte bue. Krumningen av bueprojeksjonen ville være forskjellen mellom avviksvinkelen fra undersøkelseslinjen ved kabelslepepunktet og avviksvinkelen fra undersøkelseslinjen ved det første kompasset. Fra denne informasjon kan tradisjo-nell matematikk anvendes til å bestemme stedet for det første kompasset i x-y-rutenettet. Så snart det første kompasset er nøyaktig lokalisert ved anvendelse av ovennevnte fremgangsmåte, blir hver mottager mellom kabelslepepunktet og det første kompasset lokalisert under anvendelse av en rett linjeprosjeksjon mellom to kjente punkter, dvs. kabelslepepunktet og det første kompasset, og den kjente separasjonen for hver mottager fra kabelslepepunktet. Så snart hver mottager mellom kabelslepepunktet og det første kompasset er lokalisert, anvendes den samme fremgangsmåten til å lokalisere mottagere mellom nevnte første og andre kompasser. Her blir imidlertid stedet for det første kompasset, avviksvinkelen fra undersøkelseslinjen for det første kompasset, separasjonsavstanden mellom nevnte første og andre kompasser, avviksvinkelen fra undersøkelseslinjen for det andre kompasset, separasjonsavstanden mellom nevnte andre og tredje kompasser og avviksvinkelen fra undersøkelseslinjen for det tredje kompasset, anvendt som de initielle data for å bestemme mottagerposisjonene. Det andre kompasset blir så lokalisert ved å projisere en andre sirkulær bue mellom første, andre og tredje kompasser, idet buen har en lengde som er lik separasjonen mellom kompassene og krumning lik forskjellen mellom avviksvinkelen fra undersøkelseslinjen ved det første kompasset og avviksvinkelen fra undersøkelses-linjen ved det andre kompasset og som har tangentlinjer ved nevnte første, andre og tredje kompasser relatert til avviksvinkelen for det respektive kompass fra undersøkelses-linjen. Det andre kompasset og hver mottager mellom nevnte første og andre kompasser blir så lokalisert. Denne fremgangsmåte anvendes inntil samtlige kompasser og mottagere langs slepelinen 14 er blitt nøyaktig lokalisert. ;Man går videre til trinn 200, den seismiske kilden, dersom en enkelt seismisk kilde anvendes til å generere de regelmessige pulser av seismisk energi eller senterstedet for en streng av flere seismiske kilder for generering av pulsen av seismisk energi er lokalisert. Dersom den faste seismiske kilde-forskyvningsutførelsesform ifølge oppfinnelsen ble tidligere valgt, plasseres den seismiske kilden en distanse lik den tidligere bestemte faste forskyvning fra det navigasjonsmessige referansepunktet 11 langs undersøkelseslinjen. Dersom radioposisjonsbøyeutførelsesformen ifølge oppfinnelsen ble tidligere valgt, blir den seismiske kildens posisjon tilveiebragt av radioposisjonsbøyen 16. Dersom radioposi-sjonsbøyen 16 anvendes, vil radioposisjonsbøyen også tilveiebringe kompass eller gyrolesning som indikerer avviket av posisjonsbøyen fra undersøkelseslinjen. ;Så snart den seismiske energikilden og mottageren for en refleksjon er blitt nøyaktig lokalisert, blir nevnte CDP som tilsvarer den seismiske refleksjon lokalisert ved trinn 210. Som tidligere definert lokaliseres nevnte CDP ved midtpunktet for den seismiske kilden og mottageren for den reflekterte bølgen. Så snart nevnte CDP for den reflekterte bølgen av skuddpulsen lokaliseres, blir nevnte CDP tildelt ved nevnte trinn 220 til en passende binge. Som tidligere definert er bingen 1 av en flerhet av rektangulære områder som utgjør undersøkelsesområdet. Koordinatene for nevnte CDP's steder korreleres ved hjelp av den fjerntliggende databehandlIngsenheten 48 til området for undersøkelsesrutenettet og tildeles den bingen som korrelerer til de x- og y-koordinatene. Ved trinn 230 blir nevnte CDP også tildelt et mottager-gruppenummer. Som tidligere definert er flerheten av mottagere som befinner seg langs kabelen 14 oppdelt i grupper eller segmenter av mottagere. Som tidligere beskrevet er den mest vanlige oppdeling av mottagere i grupper plasseringen av de første 60 mottagerne som den "nære gruppen", de andre 60 mottagerne som den "midt-nære gruppen", de tredje 60 mottagerne som ved den "midt-fjerne gruppen" og de fjerde 60 mottagerne som den "fjerne gruppen". Ettersom bestemmelse av CDP-stedet krever kjennskap til hvilken mottager som detekterer den seismiske bølgen og dessuten stedet for mottageren, vil tildelingen av nevnte CDP til mottagergruppen til hvilken den spesielle mottager som detekterte den reflekterende pulsen ikke kreve noen ytterligere informasjon. Ved trinn 240 blir det totale antall av CDP<*>er for hvilke seismiske data er blitt registrert innenfor hver binge addert sammen, samt at det totale antall av CDP'er innenfor en bestemt binge av mottagergruppe summeres. Den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 fremviser så de oppdatert CDP-tellinger ved å sende slik informasjon til fremviserenhet 48e, som kan være eksempelvis en Amdec-modell 310 monokrom CRT. Om ønskelig kan en terskelverdi eller terskelverdier velges for den pågående seismiske undersøkelse. Terskelverdien blir herved definert som antallet av CDP-refleksjoner som detekteres av enten samtlige mottagere eller en valgt gruppe av mottagere for en bestemt binge som er minimums-antallet av CDP-refleksjoner for hvilke de seismiske data som innsamles for den bestemte bingen skal ansees tilstrekkelige eller adekvate for analyse av den seksjonen av undersøkelses-området. Nedenfor er vist en reell tidsfremvlsning av CDP-bingetellInger for en typisk seismisk undersøkelse som er igang. Det fremviste nedenfor definerer et akseptabelt antall av CDP-refleksjonsdeteksjoner som indikerer tilstrekkelig undersøkelse av bingen eller sektoren slik at passende analyse av de geofysiske karakteristika for det området er tre CDP'er pr. bingesone. En analyse av data som befinner seg i den reell tidsfremvlsning som er vist nedenfor angir at korridoren 33, 35, 49 og 51 lider av utilstrekkelig datainnsamling. Det neste kart som er vist nedenfor er det samme sett av data, CDP-tellinger pr. binge, oppdelt av mottagergruppe. Her har operatøren forutbestemt for segment en at 2 CDP'er kreves for å tilfredsstille den forutbestemte terskelverdien for minimal data innsamlet til å gi tilfredsstillende analyse av undersøkelsesområdet. For segment to er terskelen 4 CDP'er, for segment tre 5 CDP'er, og for segment fire, 4 CDP'er. Her viser eksemplet at utilstrekkelig seismisk data er blitt innsamlet i korridorer 33, 35, 44, 46, 49 og 51. Imidlertid viser denne fremvisning også at kun i korridor 33 har segment 3 mottagere manglende antall av CDP'er; korridor 35, segmenter 3 og 4; korridor 36, segment 1, korridor 44, segment 1; korridor 46, segment 4; korridor 49, segment 3; og korridor 51 segmenter 2, 3 og 4. Selv om det ikke er absolutt nødvendig, for optimal analyse av de geologiske karakteristika for den underjordiske formasjon som undersøkes, vil et visst minimalt antall av CDP'er behøves for hver av mottagergruppene. Denne praksis anbefales på grunn av at de forskjellige grupper av mottagere typisk vil motta refleksjoner fra forskjellige grensesjikt innenfor den underjordiske formasjon. Således bør kravet for CDP'er fra samtlige mottagergrupper gi mer fullstendig informasjon vedrørende den underjordiske formasjon. Figurene 6a-e viser forskjellige andre mulige reell tidsfremvisninger som kan kompileres av den fjerntliggende data-behandl ingsenheten 48 som anvender de data som gis til og manipuleres av den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 i henhold til de tidligere detaljerte trinn og fremvises under anvendelse av datamaskingrafikkpakker og fremgangsmåter som er velkjente for fagfolk. Eksempelvis vil fremvisningen i figur 6a angi undersøkelsesskipets avvik fra undersøkelses-linjen. Som tidligere omtalt blir den nøyaktige skipsposi-sjonen ved hvert skuddpunkt bestemt. Ettersom koordinatene for undersøkelseslinjen er kjent, kan skipets avvik fra undersøkelseslinjen for hvert skuddpunkt lett kompileres og fremvises. I figur 6b blir avviket av skipets kurs fra undersøkelseslinjen fremvist. For hvert skuddpunkt vil en gyro eller et kompass som inngår som del av skipets navigasjonssystem bestemme avviket av skipets kurs fra under-søkelseslinjen og slik informasjon leveres til det fjerntliggende databehandlingssystemet 48 som, om ønskelig kan kompilere slik informasjon og fremvise den på fremviser 48e. Fremviserne i figurene 6a og 6b er særlig nyttige i reell tidsbestemmelse av omfanget av undersøkelsesskipavvik fra undersøkelseslinjen og omfanget av korreksjon som er nødvendig for å opprettholde seismisk undersøkelse langs undersøkelses1 injen. Figur 6c viser en eksempelvis fremvisning av en plotting over kildested, dvs. genereringspunktavviket for den seismiske kilden fra navigasjonsreferansepunktet. På hver skuddpuls blir kildestedet bestemt av enten stedet for kabelslepepunktet og den tidligere bestemte faste kildeforskyvning eller av radioposisjonsbøyen 16. Dessuten at stedet for den seismiske kilden S leveres til den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 som del av skuddmeldingen for hver puls. Således kan den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 kompilere de data som omfatter plottingen vist i figur 6c uten noe behov for ytterligere data og kan sende slik datakompilering til fremviseren 48e under anvendelse av fremgangsmåter som er velkjente Innenfor teknikken.

I figur 6e er omfanget av skjening av kabelslepelinen 14 med hensyn til undersøkelseslinjen fremvist med hensyn til skuddpunkttallet. Her blir skjeningsvinkelen bestemt som avviket for det siste kompasset langs kabelslepelinen 14 fra undersøkelseslinjen. Slik informasjon gis til den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 som del av skuddmeldingen. Således kan den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 Igjen kompilere data som omfatter plottingen vist i figur 6d uten noe krav til ytterligere data og kan sende slike kompilerte data til fremviseren 48e under anvendelse av fremgangsmåter som er velkjente innenfor teknikken.

Figur 6e er en reell tidsf remvlsning for avviket fra undersøkelseslinjen av CDP-steder for hver av mottagergruppene som inngår på kabelslepelinen 14. Den fjerntliggende databehandlingsenheten 48, som tidligere bestemt stedet for hver CDP-refleksjon mottatt for et skudd av binge av mottagergruppe beregner avviket for hvert CDP-sted fra den kjente undersøkelseslinjen og plotter avviket fra under-søkelseslinjen med hensyn til tilhørende skuddtall. Under anvendelse av data som utledes fra den fjerntliggende databehandlingsenheten 48, kan reell tidsfremvisningen i figur 6e kompileres og sendes til fremviser 48e under anvendelse av de tidligere nevnte metoder som er velkjente innenfor teknikken.

Reell tidsfremvisningen som er vist i figur 6c og 6d er særlig hjelpsomme for identifisering av omfanget av kilde og mottageravvlk fra undersøkelseslinjen og omfanget av korreksjon som er nødvendig for å opprettholde seismisk undersøkelse langs undersøkelseslinjen. Fremvisningen som fremgår av figur 6e er særlig hjelpsom til å identifisere omfanget av avvik av de innsamlede CDP'er fra undersøkelses-linjen bevirket av de forskjellige (og kombinerte) feilkilder som er beskrevet her, slik at for stort avvik av CDP'ene for enten samtlige mottagere eller en særlig gruppe eller segment av mottagere fra undersøkelseslinjen kan identifiseres og korrigeres.

Det er også mulig å beregne og fremvise prosentandelen av CDP-refleksjonspunkter innsamlet for undersøkelseskorridoren som undersøkes av skipet 10 sammenlignet med prosentandelen av CDP'er som genereres av den spesielle undersøkelseslinjen som registreres for punkter enten til venstre eller til høyre for korridoren som gjennomgår undersøkelse. Slik en fremvisning er særlig nyttig for utførelsesformer av oppfinnelsen hvor justering av orienteringen av skipet eller slepelinen søkes mens undersøkelsesskipet fortsatt beveger seg langs undersøkelseslinjen og den seismiske undersøkelse fortsatt pågår.

Går man nå tilbake til figur 4b og trinn 260, kan reell tidsfremvisningen av CDP-data som beskrevet ovenfor analyseres for å bestemme hvorvidt tilfredsstillende datainnhenting gjennomføres. Denne bestemmelse kan gjøres mens undersøkelsen pågår, ved hvilket tidspunkt det bestemmes hvorvidt CDP-tellingene inkrementeres i de ønskede binger og/eller segmenter hvor den tilsiktede undersøkelseslinjen er plassert og derfor hvorvidt de seismiske data innsamles for de tilsiktede undersøkelsesområder. Dersom CDP-dataene ikke er tilfredsstillende, dvs. fremviseren angir at de nylig oppnådde CDP'er er for enten binger eller korridorer utenfor de tilsiktede binger eller korridorer, kan undersøkelsen justeres ved 270. Eksempelvis kan retningen av det slepende skipet 10 justeres til å bringe slepelinen nærmere den tilsiktede undersøkelseslinjen.

Forsetter man til trinn 280, vil undersøkelsen fortsette til trinn 300 dersom den genererte skuddpuls er ved slutten av den valgte undersøkelseslinjen for korridoren. Dersom skuddpulsen ikke er den siste skuddpulsen for den valgte undersøkelseskorridoren, genereres den neste skuddpulsen ved trinn 290 og algoritmen går tilbake til trinn 140 for genereringen av den neste skuddpulsen, fulgt av transmisjonen av data fra slik neste skuddpuls til den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 for ytterligere behandling. Går man tilbake til trinn 300, vil en bestemmelse bli foretattt hvorvidt samtlige linjer av undersøkelsesområdet er blitt gransket, dersom undersøkelseslinjen er blitt fullført. Hvis det bestemmes ved trinn 300 at der eksisterer flere under-søkelseslinjer som ikke er blitt undersøkt, velges den neste linjen ved trinn 310 og algoritmen går tilbake til trinn 150 for genereringen av regulære skuddpulser langs den neste linjen. Dersom samtlige linjer er blitt undersøkt ved 300, går algoritmen videre til trinn 320 hvor den fornyet reell tidsfremvlsning igjen vurderes og skulle fremvisningen angi at der er utilfredsstillende datainnhenting langs en spesiell linje eller linjer, blir ytterligere undersøkelseslinjer valgt ved trinn 330 for ytterligere undersøkelse og algoritmen går tilbake til trinn 150 for ytterligere undersøkelse langs supplerende undersøkelseslinjer. Dersom granskningen av CDP-dataene er tilfredsstillende ved trinn 320, dvs. at samtlige data indikerer at tilstrekkelig data for riktig analyse av de geofysiske karakteristika for undersøkelses-området er adekvate, slutter algoritmene ved trinn 340.

I nok en annen utførelsesform av oppfinnelsen blir stedet for kilden og mottagerne nøyaktig bestemt av den fjerntliggende databehandlingsenheten 48 og lagret ved hjelp av bånddriv anordningen 48a. De lagrede og nøyaktige kilder og mottagerstedene kan sendes fra bånddrivanordningen 48a til hoved-databehandl ingsenheten 47 der datastedet for hver skuddpuls kan beregnes som distansen mellom den nøyaktige kilden og mottagerstedene for skuddpulsen og korresponderende refleksjon av seismiske data. De bestemte datasteder kan så korreleres til de faktiske seismiske data som sendes til hoveddatabehandlingsenheten 47 ved hjelp av de seismiske datamottagerne Rj. Vender man tilbake til figur 3, er der vist et eksempel på CDP-data innsamlet under den tidligere beskrevne seismiske undersøkelse. Ved slike seismiske datainnsamlinger, er datasteder, dvs. nøyaktig sted for mottageren som detekterer de reflekterte seismiske data og stedet for den seismiske kilden ofte utsatt for unøyaktig-heter på grunn av orienteringen og/eller skjeningen av kabelen 14. Såldes kan et datasted med høyere nøyaktighet beregnes for hver skuddpuls under innsamlingen av kumulative CDP-stedtelledata for reell tidsindikasjon av kvalitet av pågående seismisk undersøkelse og de bestemte datastedene anvendes på de aktuelle seismiske data som innsamles under seismisk undersøkelse, slik at nevnte CDP-data som innsamles for den seismiske gjennomførte undersøkelse vil ha mer nøyaktige verdier for datasted (lokasjon).

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for ved seismisk undersøkelse av en under-søkelsessone på en seismisk kilde og en oppstilling av seismiske mottagere slepes langs en undersøkelseslinje av et undersøkelsesfartøy eller annet slepemiddel og refleksjonen av seismisk energi fra nevnte kilde mottas av nevnte oppstilling av seismiske mottagere og registreres som seismogrammer, og analysere tilstrekkeligheten av dekning av den seismiske undersøkelse av undersøkelsessonen, karakterisert ved trinnene: å oppdele nevnte undersøkelsessone i sett av binger, å bestemme et kildested for hver genererte puls, å bestemme et mottagersted for hver mottatte refleksjon, å bestemme stedet for et felles dypdepunkt (CDP) for hver nevnte mottatte refleksjon, å akkumulere tellinger av nevnte mottatte refleksjoner i henhold til nevnte sett av binger, og å analysere nevnte bingetelling for å bestemme hvorvidt tilstrekkelig seismisk undersøkelsesdekning av nevnte undersøkelsessone er blitt gjennomført.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at bestemmelse av tilstrekkelig seismisk undersøkelse av nevnte undersøkelsessone skjer ved å sammenligne nevnte bingetelling med en tilsvarende terskelverdi for nevnte binge.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at trinnet med å bestemme kildestedet dessuten omfatter trinnet å bestemme distansen mellom et navigasjonsmessig referansepunkt og nevnte seismiske kilde.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at trinnet med å bestemme kildestedet dessuten omfatter trinnet å bestemme distansen mellom et kompasslepepunkt og en radioposisjonsbøye.

5. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved at trinnet med å bestemme stedet for hver av nevnte mottagere dessuten omfatter trinnene: å bestemme separasjonen av hver av nevnte mottagere fra et kabelslepepunkt, å bestemme det nøyaktige stedet for hvert av en flerhet av kompasser som bæres av nevnte mottageroppstilling, å bestemme separasjon av hvert av nevnte kompasser fra nevnte kabelslepepunkt og å bestemme avviket for hvert av nevnte kompasser fra nevnte undersøkelseslinje.

6. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene å beregne og fremvise for hver skuddpuls avviket fra nevnte undersøkelseslinje for nevnte fartøy.

7. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene å beregne og fremvise kursavviket for nevnte fartøy fra nevnte undersøkelseslinje for hver skuddpuls.

8. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene å beregne og fremvise avviket fra nevnte seismiske kilde fra et navigasjonsreferansepunkt for hver skuddpuls som genereres.

9. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene å beregne og fremvise avviket av nevnte seismiske oppstilling av mottagere fra undersøkelseslinjen for hver genererte skuddpuls.

10. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst foregående krav, karakterisert ved dessuten å omfatte trinnene å beregne og fremvise avviket for nevnte CDP-steder fra nevnte undersøkelseslinje.