NO875147L - Fremgangsmaate for konvertering av signalnivaaer, samt anordning for utfoerelse av fremgangsmaaten. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for konvertering av signalnivåer, samt an-

ordning for utførelse av fremgangsmåten.

OPPFINNELSENS OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for konvertering av et omkodet linjesignal som omfatter et visst antall nivåer, til et signal omfattende færre nivå-

er .

Mer spesielt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte hvor

man ved hjelp av en adaptiv kanselleringskrets konverterer signalnivåene i en tre-nivå basisbåndkode til et to-

nivå deteksjonskri terium.

Videre vedrører oppfinnelsen en anordning til utførelse av fremgangsmåten.

KJENT TEKNIKK

I forbindelse med overføring av data på kabler er det van-

lig å benyttefotsk-j-e^rlrérffe ■ k od et y per--- —f-r-ek&4* såkalte bas-isbåndkoder. Innen denneNgruppe ltu^UMr finnes der forskjel-

lige alternative kodemetoder. De enkleste omfatter to-nivå

koder hvor man kun benytter to spenningsnivåer på linjen,

dvs. pluss- eller minusspenning mellom lederne. Dekoderen for denne to-nivå koden blir derfor enkel, idet man kun trenger å sammenligne det mottatte signal mot null volt for å bestemme signalets polaritet.

.Kabeldempningen vil imidlertid øke med frekvensen, og for

å oppnå lengst mulig rekkevidde av overføringen er det derfor vanlig å benytte linjekoder som har større deler av effekten konsentrert ved lavere frekvenser, sammenlignet med det man kan fremskaffe med to-niy,å koder. For å oppnå

dette vil man ved omkoding, av -er^—da gi tralto^qnai j'*w-*s^

oTnf at Lande ("0" og "1 ■s nm angi r^o-a-

inf ormao jon, benytte flere enn to ,'jrymbolor for-hvcr ^^'^ JqZ/^/ Y^^^ —bi Lin lyi^dti . F. eks. kan der brukes tre-e^mihoXer £W hvui t "

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

Dårlige originale figurer eller tekst, kopiert på best mulig måte.

L uTlf wl.i , f.eks. plusspenning, null og minusspenning, og man kaller da koden en tre-nivå kode. Den enkleste av de tre-nivå koder som benyttes, er den såkalte AMI kode, hvor binær "0" kodes som null volt, mens binær "1" kodes alternerende som pluss- eller minusspenning.

Anvendelsen av tre-nivå koderøker imidlertid kompleksite-ten av dekoderen, idet komparering mot en fast referanse ikke lenger kan benyttes. Man må i prinsippet ha to terskelverdier (V+ og V-) å sammenligne mot for å avgjøre om mottatt signal er positivt, negativt eller null. Disse terskelverdier avhenger også av-nivået på, mottatt signal, og de må således justeres avhengig avifkabel lengd erv. Dette innebærer et kompliserende forhold sammenlignet med to-nivå koder, hvor man alltid sammenligner mot den samme verdi ^-£-. oltc. ^nu 11 vol^.

Tilpasningen av det mottatte signal og terskelnivåer for en fler-nivå kode gjøres normalt adaptivt, f.eks. ved at man benytter AGC (Automatic Gain Control), slik at nivået på mottatt signal tilpasses faste deteksjonsterskler.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Til grunn for den foreliggende oppfinnelse ligger den opp-gave å konvertere et linjesignal som omfatter et visst antall nivåer til et signal som omfatter færre nivåer, samtidig som man utnytter fordelene ved de forskjellige sig-nalformer ved hhv. overføring og dekoding. Mer spesielt kan oppgaven gå ut på å konvertere et ^S*^ tre-nivå signal

til et to-nivå deteksjonskriterium, for derved å oppnå de 5?Qi7llV\ Ji kretsmessige fordeler som,^to-nivå lin jekodejrgir .

De i praksis forekommende linjekoder er ballanserte, dvs. at det gjennomsnittlige linjesignal over tid er null volt. De fleste koder har også høy grad av korttidsballanse, dvs. at det gjennom-Vjsnittlige linjesignal er tilnærmet null volt over tidsintervaller • y^i£.iativ kort varighet. Gode ballanseegenskaper er ekvivalent ^'"méd lite^effekt konsentrert ved de aller laveste frekvenser. Dette er nødvendig bl.a. fordi linjetransformato-reJ» setter en grense for signaloverføring i det laveste frekvensområdet.

Under stasjonære forhold kan ballansekravet matematisk utrykkes ved at forventet verdi av linjesignalet S(t) er null for alle t:

(E er som vanlig den statistiske forventningsoperator).

De fleste flernivåkoder er redundante, dvs. at de kun utnytter en delmengde av de teoretisk mulige linjesignaler til informasjons-overføring.

Eksempelvis vil n tre-nivå signalelementer teoretisk kunne

overføre 3n forskjellige meldinger, mens AMI—koden kun kan sende 2n forskjellige meldinger over dette intervall.

Denne redundans benyttes bevisst å forbedre kodens ballanseegenskaper (for AMI's vedkommende ved at man alternerende benytter positive og negative spenninger som tidligere beskrevet).

At redundansen benyttes til å oppnå gode ballanseegenskaper innebærer at det nødvendigvis må bli en statistisk korrelasjon (samvariasjon) mellom signaler som ligger nær i tid. La H betegne linjesignalets historie opp til tidspunkt t, og la s(t) være neste signalnivå. Forventet verdi av s(t), gitt H, vil da ikke generellt være null, men avhenge av H: E4s(t)|H> forskjellig fra null i det generelle tilfellet, —fe

Eksempelvis har man for AMI-signaler, at dersom siste mottatte ener i forhistorien H var positiv, så vil s(t) ha en negativ forventning, idet de to mulige verdier for s(t) i følge kode-regelen er null volt og minusspenning.

For AMI og de fleste andre linjekoder kommer denne avhengighet i sin enkleste form til utykk ved at forventet verdi av neste signalnivå har motsatt fortegn av det foregående:

e|s(t+1)Is(t)^ har motsatt forte^g^av s(t)

I datatransmisjon er det velkjent teknikk å benytte kjennskapet til foregående signaler til å forbedre sikkerheten i deteksjonsprosessen (kvantisert tilbakekopling^ som er beskrevet under).

I den foreliggende oppfinnelse blirVTcjennskapet til forhistorien utnyttet på en annen måte, ved at den statistiske binding som eksisterer mellom nærliggende signalnivåer utnyttes i en adaptiv kanselleringskrets som automatisk adderer en terskelverdi til mottatt signal. Denne terskel gjør det mulig å få informasjon om signalverdien ved å sammenligne mot null volt på utgangen av kanselleringskretsen.

Nærmere presisert oppnås dette ved at sekvenser av forhistorien klassifiseres i grupper som har samme fortegn på forventede verdi av neste linjesignal. Dersom informasjon om hvilken gruppe motatt forhistorie tilhører tilføres kanselleringskretsen vil denne forsøke å kompensere for den forventede verdi, dvs. addere til en terskel som flytter gjennomsnittlig signalnivå fra den opp-rinnelig forventede verdi ned mot null volt. Signaler med iBif<1>'' 1/^i^^.over forventet vedi vil derfor på utgangen av kanselleringskretsen bli positive, mens signaler under forventet verdi vil bli negative.

Oppfinnelsen har funnet spesiell anvendelse for AMI-signaler hvor den automatiske nivåkonvertering som finner sted i kanselleringskretsen samsvarer med optimal deteksjonsterskel for denne linjekoden (den terskel som gir best støyimmunitet).

"i—£o r b iri id bl be med- £n AMI tre-nivå kode vi-i—ei:—i in jooignoi s-Gtn—e-p—em-k-e^e-cf—i—h-e-nholdt—t-il en -s-ii-k—tre-n-ivå kodo,—eg- /~> ; y •<

som omfatter positive, negative og null-signaler, «på £ mottagersiden bli konvertert til et to-nivå signal som "Tg<*>detekteres ved hjelp av en to-nivå detektor,, id^rt^d^rtør. inngangen til, detektoren bare avf ølese^LpJ^M!^v- offiorrreS^*'1g-ert-t-v—tGraltelvcrgj. som giP-fafHHtf—!iX^-r--ellar bi ria v—" 0k ,—sj*-herwgig—av— i. hvi 1 ket-^jsm^åri^-av~1^ro-^ni-*tå^^

•finner-—sted.

Med andre ord har man her bragt en tre-nivå AMI basisbånd-

kode ned på et to-nivå det ek sjon skri terium v ut—d-e tole a jer-

Tren g-jøfoc—avhengig av egenstea-p^n-o hoa-den—k-a dp spm hpnyt -CM^nJ(SS

'^es-yea- uinkodningon, og da uten ^^p-F*--i nrrnri,r nivaregule-

ring, f n nrfrM Det innebærer at mottagersiden kan byg-

ges opp med enklere enheter, idet eventuelle kretser for nivåregulering (AGC) kan utelates.

Ytterligere trekk ved den foreliggende fremgangsmåte og en anordning for utførelse av denne, vil fremgå av de vedføy-

de patentkrav.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere

under henvisning til tegningsfigurene, som viser eksempler på kjent teknikk og utførelsesformer for oppfinnelsen.

Fig. 1 er et utsnitt av et linjesignal som er kodet i hen-

hold til en AMI-kode.

Fig. la er et skjematisk blokkdiagram som viser prinsippet ved en AMI-kode.

Fig. 2 viser terskelverdier for et AMI-signal ved avtas-

ting i bitintervallene.

Fig. 3 er et forenklet blokkdiagram av en typisk mottager for AMI-linjekode, hvor der anvendes kjent deteksjonstek-nikk . Fig. 3a er et forenklet skjema for en kjent tre-nivå detektor . Fig. 4 er et blokkdiagram over en adaptiv ekkokanselleringskrets. Fig. 5 er et blokkdiagram som viser en foretrukken utfør-elsesform for oppfinnelsen.

DETALJERT BESKRIVELSE AV UTFØRELSESFORMER FOR OPPFINNELSEN

( inn Hen) <^—

I det følgende vil den foreliggende oppfinnelse bli omtalt i forbindelse med bruken av en tre-nivå kode, nærmere be- \Jin±L r—- •■ stemt en såkalt AMI-vKode. [Generelt kan prinsippet ved den v-"" foreliggende oppfinnelse0anvendes ^anefelt for 2tyi< \ l& konverter ing & mk., o' tåatr ?injesignal som omfatter el^" N^^^^j/isst antall nivåer^fViri—e-t—s-rg-f*a-±—omfnlHrrrTCrg~ I ar r

På fig. 1 og la er der vist hvordan et datasignal, f.eks. signalet

10101101

på sendersiden omformes ved hjelp av en AMI-omkoder til tre mulige symboler for hvert bitintervall, nemlig pluss-spenning, null og minusspenning. I henhold til egenskapene for AMI-koden vil binær "0" kodes som null volt, mens binær "1" alternerende vil bli kodet som pluss- eller minusspenning, se spesielt fig. la. Det utsendet linjesignal vil således ha en bølgeform med pluss- og minusamplituder, og disse amplituder vil bli påvirket av linjelengde, støy etc., idet en lang linje gir små amplituder, mens en kort linje innebærer at signalet ankommer på mottagersiden med forholdsvis stor amplitude..

Anvendelsen av en tre-nivå omkoder innebærer den fordel

at man kan ha større deler av den utsendte effekt konsentrert ved lavere frekvenser, sammenlignet med bruken av en to-nivå koder hvor der bare benyttes to symboler pr. bitintervall.

Anvendelsen av en tre-nivå koder og dermed tre symboler pr. bitintervall, medfører imidlertid en økt kompleksitet av dekoderen på mottagersiden, idet man ikke lenger kan komparere mot en fast referanse.

Slik det fremgår av fig. 2, må man i prinsippet ha to terskelverdier, nemlig V+ og V- å sammenligne mot, for å av-gjøre om det mottatte signal er positivt, negativt eller null. Fordi disse terskelverdier er avhengig av nivået på det mottatte signal, som igjen er avhengig av kabellengd-en, må terskelverdiene justeres på mottagersiden. Dette er et kompliserende forhold sammenlignet med to-nivå koder, hvor man alltid sammenligener mot null volt. Tilpasningen av et mottatt signal og terskelnivåer for en fler-nivå kode gjøres vanligvis adaptivt, f.eks. ved bruk av AGC (Automatic Gain Control), slik at nivået på det mottatte signal blir tilpasset faste deteksjonsterskler. Bruken av AGC på mottagersiden innebærer kompliserende nivåregulering og da i særlig grad ved to-tråds ekkokansellering.

På fig. 3 og fig. 3a er der vist en typisk mottager for AMI linjekode, hvor der anvendes kjent teknikk. Fig. 3 viser en mottager for full dupleks forbindelse. For å fjerne signal fra egen sender S som slipper gjennom signaler til egen mottager, såkalt ekko, er mottageren utstyrt med en adaptiv ekkokansellering AEK. På diskrete punktprøver av mottatt signal vil AEK kompensere for eventuelt ekko som slipper gjennom den analoge hybrid H2 og et utjevningsfil-ter H3. Et filter H4 interpolerer mellom visse punktprøver og danner inngangssignalet til et adaptivt filter H5, som er et såkalt ALBO (Automatic Line Build Out). Til filteret H5 er der også tilkoblet kretser for nivåregulering AGC, slik at man på inngangen til en detektor DET, som er en tre-nivå detektor, har tilnærmet samme signalnivå, uavhen-gig av linjetype og linjelengde.

Når det gjelder den adaptive ekkokansellering AEK, kan denne realiseres på flere alternative måter, men i det følgende vil det patenterte prinsipp ifølge NO patentskrift 140.648 bli kort omtalt, idet dette prinsipp også vil ha betydning i forbindelse med hensiktsmessige utfør-elsesformer for den foreliggende oppfinnelse.

Det ekko en gitt databit fra egen sender S gir opphav til i mottageren, vil dø ut som funksjon av tiden. I praksis er det derfor kun et endelig antall av de siste utsendte databiter som bestemmer ekko. Det minste antall databiter fra egen sender S som må medtas for å gi en tilnærmet entydig representasjon av ekko, vil variere blandt annet med graden av tilpasning i den analoge hybrid, typisk mindre enn ti biter.

Ved det patenterte ekkokanselleringsprinsipp ifølge NO patentskrift 140.648 utnyttes denne entydige sammenheng mellom ekko og en endelig forhistorie, idet data fra egen sender S danner adressen til en hukommelse HUK som inneholder et estimat av ekkoet for denne spesielle forhistorie. Dette prinsipp er vist på fig. 4, hvor adresseinfor-masjon fra egen sender S tilføres en adressegenereringsen-het ADR, som er en detektor som detekterer den aktuelle variant av tidsforløpet ut fra nevnte sender S, og genere-rer den hukommelsesadresse i hukommelsen HUK, hvor den tilordnede verdi av den aktuelle variant av det signal som er utsendt fra senderen S, ligger lagret.

Når en bestemt adresse benyttes, vil den også bli oppda-tert. Oppdateringen er avhengig av verdien på differansen mellom mottatt signal i mottageren og ekkoestimatet som kommer fra hukommelsen HUK.På grunn av denne oppdatering vil hukommelsesinnholdet på den 7

gitte adresse vil konvergere mot forventet verdi av signalet på inngangen til kanselleringskretsen på de tids-punkter som adresseinnholdet benyttes. Dersom fjernende-signal og ekko er ukorrolerte, vil dette i praksis si en verdi lik ekko.

Uten at det skal innebære en begrensning for prinsippet ved den foreliggende oppfinnelse, har denne funnet spesielt anvendelse i forbindelse med en slik adaptiv ekkokan-sellator, for adaptivt å kunne konvertere et mottatt tre-nivå AMI-signal til et to-nivå deteksjonkri terium, hvilket dermed gir de kretsmessige fordeler som to-nivå linjekode gir.

Slik det fremgår av fig. 1 og la, vil for et AMI-signal området fra en avsluttet positiv ener til og med den førs-te forekommende negative ener, dvs. området A på fig. 1 ha en negativ 1ikespenningskomponent eller gjennomsnittsver-di. Den faktiske verdi vil være avhengig av antallet mel-lomliggende enere. Helt tilsvarende vil området fra en avsluttet negativ ener til og med første etterfølgende positive ener, dvs. området B på fig. 1, ha en positiv forventet verdi.

^fcit-- det to—f øj^sff at en kaseller ingskrets som oppdateres kun i et av områdene, vil konvergere mot en verdi som er lik den ønskede terskelverdi i vedkommende område.

Ved uavhengige databiter vil sannsynligheten P(n) for at man mellom to enere vil ha en sekvens på n nuller, være

gitt ved uttrykket:

Lar man adressevalget i den adaptive kaselleringskrets ikke bare være bestemt av forhistorien av eget utsendt signal, men også av polariteten på neste AMI enerpuls, så vil hukommelsesinnholdet konvergere mot en verdi som er summen av ekko og terskelverdier V+ eller V- for AMI-signalet i dette området. Kanselleringskretsen vil dermed automatisk sentrere signalet omkring den korrekte terskelverdi, V+ eller V-.

Signalet på utgangen fra kanselleringskretsen blir dermed et rent to-nivå signal med de kretsmessige fordeler dette innebærer. Etterfølgende komparering skjer mot referanse-spenningen null volt, og kompareringskretsen kan være fel-les for flere punktprøver innen bitintervallet.

Sammenhengen mellom polariteten på utgangen fra kanselleringskretsen og mottatt AMI-signal blir som vist i følgen-de tabell:

Sammenhengen mellom mottatt AMI-signal, adresseområde og polariteten på signalet på utgangen av kanselleringskretsen.

Slik det fremgår av ovenstående tabell 1, vil tolkningen av positivt eller negativt signal på utgangen fra kanselleringskretsen være forskjellig for adresseområdet A og B. For et av adresseområdene må derfor signalet på utgangen av kanselleringskretsen inverteres for å få en entydig sammenheng mellom dette signal og mottatt AMI-signal. Ved en utførelsesform for den foreliggende oppfinnelse vil der derfor også være innlemmet en enhet som foretar den korrekte tolkning av signalet på utgangen av kanselleringskretsen, f.eks. slik det er vist ved den spesielle utfø-relsesform ifølge fig. 5.

På fig. 5 er der vist de samme elementer som på fig. 4, men i tillegg er der innlemmet en detektor DET som er di-rekte tilkoblet utgangen fra ekkokanselleringskretsen, gitt ved summepunktet SP. Denne detektor DET er ifølge

oppfinnelsen en to-nivå detektor som avføler den innkom-

mende tre-nivå AMI basisbåndkode på et to-nivå deteksjonskriterium.

Videre er der på fig. 5 vist en områdevelger OMR som end-

rer adresse ved hver detektert ener. Adresseområdet A

eller B velges dermed synkront med polaritete på AMI ener-pulsene.

Den valgte adresse tilbakekobles til en styrt inverter

INV, slik at utgangssignalet fra detektoren DET blir tol-

ket korrekt i det valgte adresseområdet, i samsvar med det som er omtalt ovenfor.

For å øke deteksjonskvaliteten er det kjent teknikk å la tidligere mottatte signaler inngå i deteksjonsprosessen for neste bit, såkalt kvantisert tilbakekobling, QF/DFE.

På grunn av endelig båndbredde i overføringskanalen vil

man ha oversmitting mellom nabobiten (intersymbol interfe-

rens). Kjennskap til hva man har mottatt tidligere, gir derfor informasjon om symbol interferensen i neste databit,

og denne informasjon kan benyttes til å øke sikkerheten på deteksjonen ved at man kan kompensere for den kjente delen av symbolinterferensen.

Den foreliggende oppfinnelsen kan også med fordel kombine-

res med kvantisert tilbakekopling. Normalt krever kvanti-

sert tilbakekobling 1 bit informasjon, pr. mottatt databit som man ønsker å kompersere f or .xv'CTTrtenr or» oTrTradene A eller B i den foreliggende oppfinnelsear<-lroidlart id den mottat—/

te datasekvens entydigNgitt av lengden på omradet. Det

kreves derfor kun en kode av lengde log_(nT\for å be-skrive forhistorien innen et område av varighet opptil n biter. Eksempelvis vil en tre-bit kode, som normalt kun v, kan benyttes til å kompensere for tre mottatte databiter,^dekke et område av varighet opptil åtte biter.

Kompenseringen innen området skjer ved at adressevalget i kanselleringskretsen ikke bare blir bestemt av polariteten på neste AMI ener-puls, men også av antall databiter siden forrige ener. Denne løsning vil i prinsippet kun avvike fra løsningen vist på fig. 5 ved at områdevelgeren OMR leverer en fler-bit adresse i stedet for en enkel bit. OMR må da inneholde tellekretser for registrering av antall biter siden siste detektere ener. Ønsker man også å kompensere for motatte databiter utenfor området (særlig i starten av området kan dette være påkrevet), så kommer denne informasjon i tillegg.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for konvertering av et omkodet linjesignal som omfatter et visst antall nivåer, til et signal omfattende færre nivåer, karakterisert ved at der benyttes en krets som etter avføling av hvert nivås terskelverdi i et gitt signalområde, tillegger terskelverdiene en konvertert verdi avhengig av egenskapene hos den kode som benyttes ved omkodingen.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at for et linjesignal omkodet i henhold til en tre-nivå kode og omfattende positivt, negativt og null-signal, blir det mottatte signal konvertert i en to-nivå detektor, idet der.før inngangen til detektoren ba-re avføles en positiv eller negativ terskelverdi som gir binær "1", eller binær "0", avhengig av i hvilket område av tre-nivå signalet avfølingen finner sted.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at der benyttes en adaptiv ekkokanselleringskrets (ADR, HUK), som automatisk bestemmer deteksjonsterskel for et mottatt AMI-signal, idet adressevalget i kanselleringskretsen (ADR, HUK) blir bestemt av polariteten av den siste mottatte AMI-enerpuls.

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3, karakterisert ved at der på utgangen fra en to-nivå detektor (DET) utføres en styrt invertering (INV), slik at mottatte data inverteres i det ene av de to adresseområder (A, B) gitt ved AMI-koden, at utgangen fra inverteren (INV) er tilkoblet en områdevelger (OMR) som leverer en deladresse til ekkokanselleringskretsens hukommelse (HUK), og at adressevalget skiftes i takt med forekomsten av logiske enere i de mottatte data.

5. Fremgangsmåte som angitt i krav 3 eller 4, karakterisert ved at der fra områdevelgeren (OMR) leveres en fler-bit adresse til hukommelsen (HUK) i ekkokanselleringskretsen (ADR, HUK), idet nevnte adresse er bestemt av forekomsten av enere i mottatte data, samtidig som nevnte adresse i tillegg inneholder informasjon om antall deteksjoner siden siste enerdeteksjon.

6. Anordning for konvertering av et omkodet linjesignal som omfatter et visst antall nivåer, til et signal omfattende færre nivåer, karakterisert ved at anordningen omfatter en krets som etter avføl-ing av hvert nivås terskelverdi i et gitt signalområde, tilegger terskelverdiene en konvertert verdi avhengig av egenskapene hos den kode som benyttes ved omkodingen.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at for et linjesignal omkodet i henhold til en tre-nivå kode og omfattende positive, negative og null-signaler, omfatter anordningen en to-nivå detektor (DET) som konverterer det mottatte signal, idet der før inngangen til detektoren bare avfø les en positiv eller negativ terskelverdi som gir binær "1", el- ' ler binær "0", avhengig av i hvilket område av tre-nivå signalet avfølingen finner sted.

8. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert vedat den omfatter en adaptiv ekkokanselleringskrets (ADR, HUK), som automatisk bestemmer deteksjonsterskelen for. et mottatt AMI-signal, idet adressevalget i ekkokanselleringskretsen (ADR, HUK) blir bestemt av polariteten på den sist mottatte AMI-enerpuls.

9. Anordning som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at anordningen omfatter en to-nivå detektor (DET) som er tilkoblet utgangen fra ekkokanselleringskretsen (ADR, HUK), og hvis utgang er tilkoblet en inverter (INV) som inverterer mottatte data i det ene av de to adresseområder (A, B) som er gitt ved AMI-koden, at utgangen fra inverteren (INV) er tilkoblet en områdevelger (OMR) som leverer en deladresse til til ekkokanselleringskretsens hukommelse (HUK), idet adressevalget skifter i takt med forekomsten av logiske enere i de mottatte data.

10. Anordning som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at områdevelgeren (OMR) er innrettet til å levere en fler-bit adresse til hukommelsen (HUK) i ekkokanselleringskretsen, idet nevnte adresse er bestemt av forekomsten av enere i motatte data, samtidig som nevnte adresse i tillegg inneholder informasjon om antall deteksjoner siden siste enerdeteksjon. Fremgangsmåte for^k onvertering signal som omfatter et visst antall nivåer, til—ot oigna-fr omf «tL lg.ridu farre nivåer, spesielt en AMI basisbåndkode, karakterisert ved at der benyttes en adaptiv krets, spesielt en ekkokanselleringskrets (ADR, HUK), som automatisk bestemmer deteksjonsterskel for et mottatt AMI-signal, idet adressevalget i kanselleringskretsen (ADR, HUK) blir bestemt av polariteten av den siste mottatte AMI-enerpuls. \ 2. Fremgangsmåte som angitt i krav 41, karakterisert ved at der på utgangen fra en to-nivå detektor (DET) utføres en styrt invertering (INV), slik at mottatte data inverteres i det ene av de to adresseområder (A, B) gitt ved AMI-koden, at utgangen fra inverteren (INV) er tilkoblet en- områdevelger (OMR) som leverer en deladresse til ekkokanselleringskretsens hukommelse HUK, og at adressevalget skiftes i takt med forekomsten av logiske enere i de mottatte data. 43. Fremgangsmåte som angitt i krav Yl eller f2, karakterisert ved at der fra områdevelgeren (OMR) leveres en fler-bit adresse til hukommelsen HUK i ekkokanselleringskretsen (ADR, HUK), idet nevnte adresse inneholder informasjon om antall deteksjoner siden siste enerdeteksjon, samt informasjon om det mottatte bi tmønster. 44. Anordning for» konvertering av et omkodet linjesignal som omfatter et visst antall nivåer, til ot- eign ol—omf«t^ '"Leudn lat ve—ni¥åeF ^ spesielt en AMI basisbåndkode, karakterisert ved at den omfatter en adaptiv krets, spesielt en ekkokanselleringskrets (ADR, HUK), som automatisk bestemmer deteksjonsterskelen for et mottatt AMI-signal, idet adressevalget i ekkokanselleringskretsen (ADR, HUK) blir bestemt av polariteten på den sist mottatte AMI-enerpuls. </ 5. Anordning som angitt i krav44, karakterisert ved at anordningen omfatter en tonivå detektor (DET) som er tilkoblet utgangen fra ekkokanselleringskretsen (ADR, HUK), og hvis utgang er tilkoblet en inverter (INV) som inverterer mottatte data i det ene av de to adresseområder (A, B) som er gitt ved AMI-koden, at utgangen fra inverteren (INV) er tilkoblet en områdevelger (OMR) som leverer en deladresse til ekkokanselleringskretsens hukommelse (HUK), idet adressevalget skifter i takt med forekomsten av logiske enere i de mottatte data. j6. Anordning som angitt i kravY4 ellerf5, karak terisert ved at områdevelgeren (OMR) er innrettet til å levere en fler-bit adresse til hukommenlsen (HUK) i ekkokanselleringskretsen, idet nevnte adresse inneholder informasjon om antall deteksjoner siden siste enerdeteksjon, samt informasjon om det mottatte bitmønster.