NO874345L - Sementplate med armerte kanter. - Google Patents

Description

SEMENTPLATE MED ARMERTE KANTER

Denne oppfinnelse angår kontinuerlig fremstilling av et armert, sementholdig veggkledningsbord. Nærmere bestemt angår den en fremgangsmåte og anordning for støping av et sementholdig slam i form av et tynt kledningsbord av ubestemt lengde, hvis sideflater og lengdekanter er armert (forsterket) ved hjelp av et nettverk av fibre som er neddykket like under den sementholdige overflate. Enda mer bestemt angår oppfinnelsen en bar sementplate hvis sideflater og lengdekanter er armert med et under overflaten anordnet fiber-nettverk.

Sementplate, et tynt, armert betong-kledningsbord, er

blitt stadig mer populært i løpet av de to siste tiår som et bestandig underlag for kjeramiske fliser i baderom, dusjrom, og andre områder der veggene utsettes for hyppig vannsprut og høy fuktighet. Det er enøkende interesse for bruk av sementplater på utsiden av bygninger såvel ved konstruksjon av ikke bærende vegger. Med slike anvendelser er det hverken nødvendig eller ønskelig å dekke betongens overflate. Ettersom platene ofte er festet ved randpartiene til bygnings-fagverket med stifter eller skruer, er det imidlertid sterktønskelig at platenes lengdekanter er fullstendig og jevnt fylt og at de er armert såvel som i det minste platenes hovedflater. Hovedflåtenes randpartier nær kantene må ikke være tykkere enn deres feltpar-tier for at veggen ikke skal bli bølget istedenfor plan.

Armerte paneler med kjerner utformet av en sementholdig sammensetning er tidligere kjent. US patent nr. 1 439 954

viser en bygningsplate med en kjerne av gips eller Portland sement og et maske- eller nettmateriale f.eks. bomullsnett, trådduk, perforert papir eller perforert duk på begge sider av kjernen mens det sementholdige materiale fremdeles er i den plastiske tilstand.

US patent nr. 3 284 980 (Dinkel) viser et prestøpt,

lettvekts betong-kledningsbord med en cellulær kjerne, et tynt lag med høy densitet på hver side, og et lag av fibernett innstøpt i hvert av høydensitet-lagene. Hvert kledningsbord støpes separat i former i en trinnvis prosess som begynner med et tynt lag av tett betongblanding, pålegging av nettet,

helling av lettvekts-betongblandingen over nettet for å danne

kjernen, pålegging av et andre nettlag over kjerneblandingen, og helling av et annet lag av tett betongblanding over det andre nettlag.

US patent nr. 4 203 799 viser en kontinuerlig metode for fremstilling av Dinkels kledningsplater. Ifølge denne metode føres en kontinuerlig bane av glassfibernett gjennom et sementholdig slam, det slamfylte nett legges på et antall bevegelige bæreplater, en lettvekts-betongblanding avsettes på duken etterhvert som den fremføres med bæreplatene, en andre kontinuerlig nettbane føres gjennom et sementholdig slam og legges over lettvekts-betongkjerneblandingen. Den langstrakte betongplate fremføres til en kappestasjon der platen kappes i enkelt-kledningsbord.

US patent nr. 4 159 361 viser et kald-formbart sementholdig kledningsbord hvor armeringsstofflag er innkapslet av den sementholdige kjerne. Armeringsstofflagene og det sementholdige materiale i sistnevnte kledningsbord legges og avsettes på et vibrerende formingsbord fra et fabrikasjonstog som beveger seg frem og tilbake over bordet i dettes lengderetning. Den sementholdige kjerneblanding utglattes ved hjelp av en sideveis oscillerende avstryker.

Britisk patentsøknad nr*. 2 053 779 A viser en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av en bygningsplate som omfatter fremføring av en gjennomtrengelig duk på en nedre bæreflate, avsetting av et slam av sementholdig materiale som f.eks. gipsmørtel på den fremførte duk, anlegg av en andre duk mot slammets frilagte overflate, føring av det dukbelagte slam under en andre bæreflate, og fremføring av det dukbelagte slam mellom to bæreflater under vibrasjon av disse flater. Vibra-sjonen sies å bringe slammet til å trenge gjennom duken for å danne en tynn, kontinuerlig film på dukens yttersider.

Et problem som er felles for alle fremgangsmåter for fremstilling av fibernett-armerte sementholdige vegg-kledningsbord er formingen og armeringen av glatte, ensartete lengdekanter. Førnevnte US patent nr. 4 159 361 omtaler bruk av mer tettvevet armeringsduk ved platens randpartier, men duken er ikke pakket rundt opprettstående kanter på platen. Problemet er særlig vanskelig når besparelsene ved kontinuerlig produksjon erønskelig. Glassfibernett, den armeringsduk som i de fleste tilfeller velges, bøyes lett, men dens fjæringsegenskaper gjør at den fjærer tilbake til sin opprinnelige form når bøyekraften fjernes.

Ved en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av fiberarmert sementplate omtales i US patent nr. 4 450 022 at kantene på en bevegelig bæreplate bøyes opprett når en betongblanding ledes på et fibernett som bæres av bæreplaten. Den trauformete plate blir således en form for det kontinuerlige betongbånd. Etterat blandingen er spredt tvers over og under det nedre nett og et andre nett er neddykket i blandingens øvre overflate, blir bæreplatens opprettstående kanter vendt ned på

den øvre overflate. Fibernettene blir imidlertid ikke brettet rundt sementplatens kanter. Gjennomført ensartet fylling av sementplatens kantpartier har fortsatt vært et problem inntil tidspunktet for oppfinnelsen som vises og søkes beskyttet i denne søknad, selv ved anvendelse av den forbedrete metode for fordeling av betongblanding ifølge US patent nr. 4 504 335.

Trimming av de uregelmessige kanter har vært nødvendig for å få

et kommersielt akseptabelt produkt.

US patent nr. 4 504 533 påpeker vanskeligheter som

påtreffes ved fremstilling av en gipsplate der en første sammensatt bane av en ugjennomtrengelig uvevet fiberglassfilt og en vevet fiberglassmatte dekker gipskjernens underside og er

brettet rundt gipskjernens lengdekanter slik at kantpartiene på

den sammensatte bane ligger på kjernens overside. Forlengelsen av både den uvevete filt og fiberglassmatten, som en sammensatt bane, rundt lengdekantene skaper problemer ved rissingen av den sammensatte bane som er nødvendig for ombrettings- og foldepro-sessen. Ytterligere problemer oppstår når en andre sammensatt bane, plassert på platens overside og overlappende den første banes kantpartier, blir klebet til den første bane. Det danner seg forhøyninger og bølger på de overlappende kantpartier,

ifølge sistnevnte US patent. Disse sies å være uønsket fordi de bevirker dårlig klebing og avviker fra denønskete glatte overflate på gipsplaten. For å løse problemene anvendes ifølge sistnevnte patent bruk av sammensatte baner der fiberglassmatte-komponenten er fraværende i lengdekantpartiene. Ved bruk av en

slik sammensetning på gipskjernens underside trenger bare det uvevete filtlag å risses, foldes og ombrettes. Avskjæring av matten fra kantpartiene til den øvre sammensatte bane gir forbedret klebeforbindelse mellom den øvre og nedre bane. Produktet er en gipsplate med en vevet fiberglassmatte innstøpt i kjernens over- og undersider og en uvevet fiberglassfilt som strekker seg over undersiden, rundt lengdekantene, og delvis innad fra kantene mens oversiden er dekket av en annen uvevet filt som er limt til den innadfoldete nedre filt.

Det er således fremdeles behov for en bar sementplate fullt ut armert av et neddykket fibernett under begge sideflater og begge lengdekanter, hvilke kanter er ensartet og har glatt overflate og hvilken plate har stort sett ensartet tykkelse.

Det er derfor et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe en plan, bar sementplate som har glatte, ensartete lengdekanter som er armert med et vevet glassfibernett umiddelbart under kantflåtene.

Et beslektet formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en bar sementplate som har et vevet glassfibernett umiddelbart under hver sideflate, hvilket nett i én sideflate fortsetter under begge lengdekanters overflate, eventuelt med to nett i et motst" <}tende eller et overlappenes forhold langs den motsatte sideflates lengdekantpartier.

Et annet beslektet formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en sementplate med vevet glassfiberarmering innstøpt i dens sideflater og lengdekanter og hvis randpartier langs kantene ikke stikker ut over platefeltets plan.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en slik sementplate som har langsgående randpartier som avsmalner noe på én sideflate.

Et annet formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av glatte, ensartete og armerte lengdekanter på en sementplate.

Det er ytterligere et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et apparat for utforming av slike lengdekanter på en sementplate.

Enda et formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en bar sementplate som har vesentlig sterkere lengdekant slik at platen vil oppvise øket motstand mot knusing når den stiftes langs kantpartiet til fagverket på en bygning.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelsen er å tilveiebringe en kostnadsbesparende fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av en sementplate som har fullt formete ensartete kanter.

Disse og andre formål med denne oppfinnelsen som vil fremgå av de medfølgende tegninger og følgende beskrivelse oppnås ved: kontinuerlig trekking av et ikke-klebende bæreark av ubestemt lengde på et endeløst transportbånd over et formingsbord som er beliggende oppstrøms fra transportbåndet, hvilket ark er bredere enn sementplaten som fremstilles ,

forming av en kontinuerlig kanal ved å bøye arkets

ytterpartier opprett,

kontinuerlig legging av et vevet glassfibernett av ubestemt lengde i kanalen, hvilket nett er bredere enn kanalen,

kontinuerlig avsetting av en betongblanding på nettet og fordeling av blandingen sideveis for å fylle kanalen til en stort sett ensartet dybde,

trekking av den betongfylte kanal -i anlegg mot og mellom et par med innbyrdes avstand fast anordnete kantskinner av ubestemt lengde, som i lengderetningen hviler på transportbåndet i glideanlegg mot dette,

oppbretting av partier av bærearket og bretting av

ytterpartier av nettet innad og over blandingen, og

pressing det ombrettete bæreark ned på betongblandingens overflate og det vevete nett inn i blandingen og øking av pressekraften etterhvert som bærearket vandrer nedstrøms.

Førnevnte US patenter 4 450 022 og 4 504 335, såvel som US patent nr. 4 488 909 er inntatt i søknaden ved henvisning.

'022 patentet beskriver et apparat og en fremgangsmåte for å danne en spalte mellom bærearket og bunnettet idet de beveger seg over et formingsbord, slik at betongblandingen kan trenge inn i tomrommene i nettet og danne et betonglag mellom arket og nettet. '335 patentet beskriver en fremgangsmåte for neddykking

av et vevet glassfibernett i betongblandingens toppflate samtidig som blandingen beveges over formingsbordet. Nettet trekkes inn i nippet mellom den fremførte blanding og en sylindrisk avstrykervalse som roterer motsatt blandingens bevegelsesretning slik at valsen trykker nettet inn i blandingens overflate og renser seg for tilklebende blanding ved avstryking av blandingen på nettets øvre overflate og inn i dets tomrom. '909 patentet beskriver en betongblanding som foretrekkes for den hurtige, kontinuerlige fremstilling av sementplaten ifølge denne oppfinnelse.

For at apparatet og fremgangsmåten som anvendes ved fremstillingen av sementplaten ifølge denne oppfinnelse lett skal forstås, er de vist i de medfølgende tegninger og beskrevet her i forbindelse med partier av produksjonslinjen beskrevet i '022 og '335 patentene.

Det henvises til tegningene, hvor:

Fig. 1 er et fragmentarisk perspektivriss av formingsenden ved en sementplate-produksjonslinje som anvender apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt gjennom produksjonslinjen langs linjen 2-2 på fig. 1. Fig. 3 er et skjematisk sideris?, delvis avbrutt, av oa annen utføringsform av apparatet ifølge oppfinnelsen. Fig. 4 er et snitt gjennom produksjonslinjen på fig. 5, langs linjen 4-4. Fig. 5 er et skjematisk grunnriss av produksjonslinjen på fig. 3. Fig. 6 viser et tverrsnitt av sementplaten ifølge denne oppfinnelse.

I fig. 1 utgjør formingsbordet 10 og transportbåndet 12 understøttelsen for bærearket 14 og det vevete glassfibernett 16. Montert på tvers over formingsbordet 10 er mørtelfordelings-båndet 18 og den stasjonære plog 20 hvis blad 20a, 20b, 20c og 20d ligger skrapende an mot fordelingsbåndets 18 overflate. Styreflensene 22 er montert på bordet 10 like oppstrøms av mørtelavstrykervalsen 24 som er regulerbar opp og ned slik at nippet mellom den og bærearket 14 kan innstilles til ønsket tykkelse av veggkledningsbordet som skal fremstilles. Valsen 24 er opplagret og drevet ved hjelp av konvensjonelle midler som ikke er vist.

Bærearket 14 er bredere enn sementplaten som tildannes, slik at arket kan formes til en kontinuerlig renne eller kanal. Foldehjulene 26 er valgfrie. De kan anvendes til å risse langsgående linjer langs hvert siderandparti av bærearket 14 for å lette bøyingen av arket for å danne de opprettstående vegger 28 når arket trekkes mellom styreflensene 22. Nettet 16 er også bredere enn den ønskete plate, og derfor bredere enn kanalen som dannes av det bøyde bæreark. Det kan være av en bredde lik eller smalere enn det plane bæreark, men ikke bredere. Nettet 16 innføres i kanalen under nedholdervalsen 30, men ettersom det ikke er risset og er temmelig fjærende passer det ikke nøyaktig til kanalens hjørner, men buer fra bunnen av kanalen til veggene 28, etterlatende mellomrom 32, som vist i fig. 2.

De langsgående kantskinner 34 strekker seg nedstrøms fra formingsbordet 10 i glideanlegg mot transportbåndet 12. Stolpene 36 er montert på skinnene 34 og stengene 38 er forskyvbart montert i ringene 40, som bedre vist i fig. 4. Avstanden mellom skinnene 34 justeres og opprettholdes ved å skyve ringene 40 langs stengene 38 og tiltrekke settskruene 42 ved de valgte punkter. Som vist i fig. 3 er flere sett stolper 36 og stenger 38 anordnet med innbyrdes avstand langs skinnene

34 for å hindre sidebevegelse av skinnene uavhengig av hverandre og således sikre en konstant sementplate-bredde. Skinnene kan bevege seg sideveis i tandem som reaksjon på forekommende forskyvning av transportbåndet under dets vandring rundt driv-og opptaksrullene, men ettersom avstanden mellom dem er konstant, tillates ikke bærearkets opprettstående vegger 28 å falle bort og la betongblandingen spredes vilkårlig. Kantskinnene 34 er kontinuerlige lengder av et lettvekts-materiale som f.eks. aluminium, og i en foretrukket utføringsform av denne oppfinnelse, er skinnene hule for ytterligere å lette deres vekt og faktisk tillate dem å flyte på transportbåndet med ubetydelig slitasje. Stolpene og stengene er også fremstilt av lettvekts-materiale for å oppnå denne effekt. Skinnene har fortrinnsvis rektangulært tverrsnitt og er ca. 38 mm brede og ca. 19 mm tykke, idet deres vekt er fordelt over deres bredde når transportbåndet glir under dem.

Spatiene 44 er parvis montert på stengene 38, som nærmere vist i fig. 4. Bare tre par spatier er vist i fig. 3, men det skal forstås at så mange som åtte eller flere par spatier kan være anordnet med innbyrdes avstand nedstrøms av valsen 24.

Det første spatelpar er fortrinnsvis anordnet i en avstand fra ca. 1,2 til 2,5 m nedstrøms fra valsen og avstanden mellom nabopar er fortrinnsvis fra 1,5 til 3 m. Hver spatel er dreibart festet til en brakett 46 ved hjelp av en skrue 47. Braketten strekker seg tangentialt fra en krage 48 som i sin tur er dreibart montert på en stang 38 innenfor en ring 40 og er låst på plass ved hjelp av en settskrue 50. Bladspissen 52 på hver spatel er fortrinnsvis tilbakeskåret i en vinkel på ca. 20° eller mindre som vist i fig. 5, slik at hver spatel kan kantes mot den respektive skinne 34 ved å dreie den på braketten 46 og således bringe dens spiss 52 til å innrettes i stort sett rett vinkel med sin respektive skinne. Spissens ytre kant bringes således til å trykke hardere ned enn den innadvendte kant på bærearkets 14 brettete strimmel 54. På denne måte er sementens randpartier avsmalnet i ønsket grad. En vinkel på fra ca. 5C til ca. 20° foretrekkes, 'idet 5° éi særlig foretrukket. Dersom en spatel med firkantet spiss anvendes eller dersom ytterligere forspenning er nødvendig, forbinder en gummistrikk 56 eller annen holdeinnretning en pinne 58 på spatelbladet med en settskrue 42 som vist eller med en ring 40. Spatelbladet er fremstilt av et fjærende materiale som f.eks.

et krumbelagt fjærstål som ikke lett korroderer ved kontakt med en hydraulisk sementblanding. Bladet er tynt, f.eks. ca. 20 gauge, og er ca. 23 til 30 cm langt. Den brettete strimmel 54 er fortrinnsvis ca. 38 mm bred og spatelbladet kan være så bredt som strimmelen 54, men ikke bredere ettersom skraping av betongblandingen nær strimmelen må unngås.

En alternativ anordning for montering av spatiene på skinnene 34 er en bærer med en fot som kan innføres i den hule ende av en skinne 34, og et opprettstående ben festet i en vinkel til foten og forløpende over fotens horisontale plan, og en aksel festet til benet i rett vinkel på det vertikale plan som løper gjennom foten, slik at den strekker seg innover når foten er innført i skinnen. Det første par spatelbærere er monterbare i de hule skinners 34 oppstrømsende. Etterfølgende par kan innføres i hule skinnesegmenter montert ovenpå skinnene 34. Enkelt-bærere kan være høyrehendte eller kjevhendte eller de kan gjøres omstillbare ved å utføre foten tosidig. Spatiene er montert på bærerakslene på samme måte som på stengene 38.

Fig. 1, 3 og 5 viser også luftdysene 60 som er forbundet med ventilene 62 som er montert på formingsbordet 10 og er forbundet med en trykkluftkilde. I fig. 3 og 5 er fingrene 64, som bare brukes når det erønskelig å brette det nedre netts 16 kantpartier slik at de ligger under det øvre nett 66, montert på bordet 10 og strekker seg inn over styreflensene 22 for å tvinge bunnettets 16 opprettstående kantpartier innad og nedad slik at nevnte kantpartier bøyes ytterligere ned når de passerer under valsen 24.

Den ferdige sementplate 70 er vist i tverrsnitt i fig. 6 for å vise kjernen 72 som strekker seg gjennom bunnettet 16

også når nettet bøyer opp og overlappende rundt toppnettet 66 som ligger like under platens øvre overflate. Betongblandingen i sementplaten er således en autogen bindeanordning for omhyllings-nettcn-.' 16 og 6G v^U randpartiene 76 av p.l-tensøvr^overflate. Som vist er kantene 74 og randpartiene 76 glatte på grunn av utglattingseffekten når bærearkstrimlene 54 presses mot blandingen ved hjelp av skinnene 34 og spatiene 44. De glatte randpartier 76 foretrekkes når sementplatene festes side ved side på en skillevegg og skjøtebånd klebes til randpartiene før skjøtmasse påføres. Dersom det er ønskelig at hele feltet på platens øvre overflate er nupret, kan strimlene 54 rives av langs folder eller furer som dannes av spatiene, før den endelige herding av betongblandingen har funnet sted. Strimlene 54 vil da fjerne et tynt lag av blandingen fra randpartiene og etterlate en ru overflate. Dersom foldehjulene 26 anvendes kan alt, bortsett fra bunnen av bærearket 14, fjernes før eller etter endelig herding.

Selv om fig. 6 viser det brettete bunnett 16 liggende over det vevete toppnett 66 langs randpartiene, kan platen ifølge denne oppfinnelse lages slik at nettet 16 ligger under toppnettet 66 når fingrene 64 anvendes til å bøye nettets 16 opprettstående partier innad og nedad før de når valsen 24.

Dessuten, selv om den kontinuerlige fremstilling av sementplaten med toppnettet 66 er videre beskrevet som følger,

skal det forstås at nevnte nett er ikke nødvendig for denne oppfinnelse.

Det foldete bæreark 14 og det vevete nett 16 føres manuelt under fordelingsbåndet 18, mellom flensen 22, under avstryker-valsen 24 og over på transportbåndet 12, slik at når transportør-drivinnretningen (konvensjonell, ikke vist) aktiviseres,

trekkes en nettforet kanal med opprettstående vegger 28 i maskinretningen antydet med pilen MD. Betongblanding mates inn på båndet 18 fra en kontinuerlig blander vist som kassen CM og skrapes over på nettet 16 ved hjelp av plogbladene 20a, b, c og d. De således dannete strømmer av betongblanding spredes og forenes under valsens 24 oppdemming av deres bevegelse. Den utspredte blanding trenger inn i det buete nett 16 og beveger seg inn i mellomrommene 32. Toppduken 66 trekkes mellom valsen 24 og den oppdemmete blanding mens valsen roterer motsatt

maskinretningen MD. Valsen opptar uavbrutt et belegg av

betongblanding som presses gjennom tomrommene i det vevete

toppnett CC ved nippet og deretter swryker.vdar^blandingen

utover toppnettets 66 overside for å ta del i nettets impregne-ring. Dersom toppnettet er noe smalere enn den sylindriske valse 24 vil en ring av betongblandingen henge ved sylinderens uavstrøkne kanter. Nevnte blanding slynges av sentrifugalkraften langs papirkanalens opprettstående vegger 28. Dersom veggene 28 viser en tendens til for tidlig ombøyning, kan de holdes

opprettstående ved hjelp av kraften fra luft som ved hjelp av luftdysene 60 rettes mot veggene. Uønsket sprut av blandingen på veggene 28 kan også renses bort ved hjelp av slik luft.

Når betongblanding-kanalen nærmer seg det første par bøyde spatier 44a blir randpartiene til nettet 16 og kanalveggene 28 smettet under spatiene 44a for å innlede ombrettingen av det kontinuerlig fremførte bæreark 14 og nett 16. Fortrinnsvis

brettes bunnettet over på betongblandingen som allerede dekker toppnettet 66 og trykket fra de bøyde spatelblad utnyttes til å presse strimlene 54 ned på det ombrettete nett 16 for å tvinge de vevete glassfibre inn i blandingen. Bretting av nettets 16 randpartier på blandingsmassen før toppnettet 66 påføres, er en annen måte å fremstille den kantforsterkete sementplate ifølge denne oppfinnelse på. For å utføre dette plasseres fingrene 64 på fig. 3 og 5 slik at de tvinger nettets 16 randpartier innad og nedad og betongblandingen som omringer valsens 24 kanter slynges over på de ombøyde randpartier. Tyngden av blandingen vil bøye randpartiene ytterligere ned før toppnettet 66 påføres. Det ombrettete nett 16 blir således innstøpt nær platens øvre overflate sammen med nettet 66 idet de kommer ut fra valsens 24 underside, men nettet 16 har fremdeles en tendens til å stige opp på grunn av sin fjæringsevne, slik at spatiene 44 fremdeles er nødvendige for å presse nettets 16 randpartier ned under herdingen av betongblandingen.

Trykket fra de bøyde spatelblad på strimlene 54 varieres i avhengighet av betongblandingens konsistens og nettets stivhet. Et område på fra ca. 7 til ca. 28 kPa (overtrekk) foretrekkes. Det minste trykk påføres ved hjelp av det første par spatier 44a og trykketøkes trinnvis etterhvert som strimlene 54 passerer under de påfølgende par bøyde spatier 44b, 44c etc.

Spatienes 44 plassering nedstrøms fra blanderen CM bestemmes av den linjehastighet hvormed platen fro;ustilles og sementens hydratiseringshastighet, som i sin tur er en funksjon av sement-formuleringen og betongblandingens temperatur. En hurtigherdende sement som tidlig oppnår stor fasthet, f.eks. den som beskrives i ovennevnte US patent nr. 4 488 909, foretrekkes ved fremstillingen av sementplaten ifølge denne oppfinnelse. Høytemperatur-betongblandingen beskrevet i ovennevnte patent foretrekkes også. Selv om US 4 504 335 beskriver blandingen som en forholdsvis stiv, immobil mørtel, har en for denne oppfinnelses formål foretrukket blanding en slik konsistens at en liten fordypning som gjøres i blandingen like etter at den er avsatt på båndet 12, vil ha forsvunnet når blandingen når frem til valsen 24, dvs. etter ca. 4 sekunder.

En har funnet at når en slik selv-nivellerende mørtel anvendes kan bunnettet 16 bli godt innesluttet i mørtelen selv om ikke innretningen for å danne en spalte mellom bærearket og bunnettet beskrevet i US 4 450 022 benyttes. Et eksempel på en slik mørtel er en hvor sementpulveret består av 68,1 % type III Portland sement, 17,79 % høyaluminatsement, 5,69 % kalkgjødning, 0,57 % kalsiumhydrat, og 7,84 % flyaske. Et billigere sementpulver kan brukes dersom en fin høyaluminatsement (ca. 6000 cm<2>/g Blaine) anvendes ved omtrent et 12,5 % nivå med ledsagende endringer i mengdene av de andre sementholdige faste stoffer for en optimal formulering. Mørtelen inneholder også masovnslagg i en mengde, i tørr tilstand, lik vekten av sementpulveret. Mørtelens selvnivellerende egenskap blir styrket og forlenget ved én del Lomar D super-mykningsmiddel og ca. 0,5 del av en 8 % vandig løsning av sitronsyre pr. 100 vektdeler av sementpulveret. Vektforholdet mellom vann og sementpulver er ca. 0,35, innbefattende vannet som innføres med fuktig slagg, super-mykningsmidlet og sitronsyreløsningen.

Skum og ekspanderte polystyrenperler innføres også i den kontinuerlige blander sammen med de andre faste stoffer og væsker for derved å fremstille en sementplate som har en densitet på fra ca. 1185 til ca. 1281 kg/m<3>.

Innleiringen av det ombrettete nett 16 må selvsagt finne sted før betongens innledende herding har funnet sted, men blandingen kan ikke være så suppeaktig ved det første spatelpar at duken vil stige opp igjen etter å ha passart under en spatel. En hensiktsmessig og tilfredsstillende metode for å måle sementens hydratiseringsgrad ved forskjellige punkter langs linjen er å plassere en prøve fra blanderen i et kalori-meter forbundet med et registreringsblad for plotting av temperaturstigningen med tiden. Den totale temperaturstigning opptil likevektstemperaturen noteres. Avstanden mellom valsen 24 og den valgte spatelposisjon måles og denne avstand divideres med linjehastigheten for å gi betongblandingens bevegelsestid fra valsen 24 til den valgte posisjon. En tidsfaktor for blandingens bevegelse fra blanderen CM til valsen 24 må legges til. Denne faktor kan bestemmes ved å måle bevegelsestiden for en pigmentflekk som f.eks. jernoksyd plassert i blandingen ved blanderens munning. Et plot av betongblandingens alder på tid-temperaturkurven gir temperaturstigningen ved den valgte spatelposisjon. Forholdet mellom den trinnvise temperaturstigning og den totale temperaturstigning er en indikasjon på hydratiseringsgraden ved den valgte posisjon. F.eks. nådde en betongblanding fremstilt ifølge '909 patentet likevektstemperaturen i løpet av 12,5 minutter, hvilket er innenfor herdetid-området omtalt i nevnte patent, og den totale temperaturstigning var 15°C (fra 39,4°C til 54,4°C). Ved en linjehastighet på 9,8 meter pr. minutt var hydratiseringsgraden, i prosent av den hydratisering som hadde funnet sted ved likevektstemperaturen, ved posisjonene til fire par av spatiene 44, plassert i en avstand på 2,1 m, 5,2 m, 7,9 m, og 10, 7 m fra valsen 24, hhv. 15 %, 22 %, 26 %, og 32 %. Bevegelsestiden for betongblandingen fra blanderen til valsen 24 ble vurdert til å være ca. 12 sekunder. Spatiene kan benyttes til å presse nettet 16 inn i betongbåndets øvre lengdekantpartier, og i samvirke med kantskinnene 34 å danne glatte armerte kanter langs båndet mens hydratiseringsgraden, som slik uttrykt, er i området på fra ca. 10 til ca. 35 %. Det foretrekkes at spatiene 44a er blitt plassert slik at de trykker lett mot strimlene 54 når hydrati-seringen når et stadium lik fra ca. 10 til ca. 18 % av den hydratisering som ville ha funnet sted ved likevektstemperaturen.

Det vevete nett er fortrinnsvis sammensatt av glassfiber, men nylon, metall, og aramid-harpiksfibre kan også benyttes. Marke •"•tørrelsen og fiberdiameteren velger- i henhold£ til den styrke man ønsker platen skal ha og størrelsen av aggregatet i betongblandingen. Et nett med et trådantall pr tomme (2,54 cm) på fra 4x4 til 18 x 14 eller 10 x 20 er akseptabelt for de fleste formål. Et nett som har tettere veving langs randpartiene kan benyttes for ytterligere å forsterke platens kanter og randpartier.

Ved fremstilling av en 914 mm bred x 12,7 mm tykk sementplate ifølge denne oppfinnelse, f.eks., var nettet 16 978 mm bredt, nettet 66 var 908 mm bredt, trådantallet for hvert var 10 x 10, og bærearket 14 var 1016 mm bredt. Nettets 66 kant var innrykket 3,18 mm fra hver av platens lengdekanter og der var en 22,2 mm overlapping av nettets 16 ombrettete parti over nettet 66 ved hvert av platens langsgående randpartier.

Sementplaten ifølge denne oppfinnelse er et forbedret flisunderlagsbord for konstruksjon av baderom, særlig dusj-avlukker, omkledningsrom, svømmehaller og andre enheter som utsettes for høy fuktighet og vannsprut. Armeringen av platekantene og -randpartiene gjør befestigelsen av platen til rammeverket ved et rom med stift eller skruer sikrere. Bruk av de kantforsterkete plate ved konstruksjon av klednings-ytter-vegger er også påtenkt.

Ti prøver av 12,7 mm tykk sementplate ifølge denne oppfinnelse ble utprøvet for å finne ut hvor stor kraft som var nødvendig for å trekke en stift sideveis gjennom platens armeringskant. For å utføre dette bores et 3,18 mm hull sentrert 9,5 mm fra platekanten i platens randparti og platen fastspennes på plass. En 3,18 mm diameter pinne som simulerer en stift føres gjennom hullet og trekkes sideveis ved hjelp av en Tinius-Olsen-maskin festet til begge ender av pinnen og den nødvendige kraft for å trekke pinnen sideveis gjennom platekanten registreres. Den gjennomsnittlige nødvendige kraft i de ti prøver var 427 N. Når den samme prøve ble utført på glassfiber-armerte sementplater av omtrent samme alder, men uten de armerte kanter, var den nødvendige kraft for å trekke pinnen ut sideveis generelt i størrelsesorden ca. 178 N.

Oppfinnelsen er hittil beskrevet i forbindelse med en bygningsplate som har en hydraulisk sementholdig kjerne. En bygningsplata med ikke hydraulisk, men likevel hydratisert sementholdig kjerne ansees også som del av gjenstanden ifølge denne oppfinnelse. Således kan en gips-bygningsplate med det vanlige papirbelegg, men forsterket med et vevet nett av armeringsfibre innstøpt i kjernen ved topp-, bunn- og lengdekant-flatene utføres ved å erstatte betongblandingen ifølge den ovenfor beskrevne prosess med et slam av kalsiumsulfat-semi-hydrat.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en sementholdig bygningsplate med armerte lengdekanter omfattende: kontinuerlig trekking av et ikke-klebende bæreark av ubestemt lengde på et endeløst transportbånd over et formingsbord som er beliggende oppstrø ms fra transportbåndet, hvilket ark er bredere enn sementplaten som fremstilles , forming av en kontinuerlig kanal ved å bøye arkets ytterpartier opprett, kontinuerlig legging av et vevet glassfibernett av ubestemt lengde i kanalen, hvilket nett er bredere enn kanalen, kontinuerlig avsetting av en betongblanding på nettet og fordeling av blandingen sideveis for å fylle kanalen til en stort sett ensartet dybde, trekking av den betongfylte kanal i anlegg mot og mellom et par med innbyrdes avstand fast anordnete kantskinner av ubestemt lengde, som i lengderetningen hviler på transportbåndet i glideanlegg mot dette, oppLret ting av .partier av bærearket og ib.ro t ting av;, ytterpartier av nettet innad og over blandingen, og pressing av det ombrettete bæreark ned på blandingens overflate og det vevete nett inn i blandingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 videre karakterisert ved kontinuerlig neddykking av et annet vevet glassfibernett av ubestemt lengde under blandingens overflate og overlapping av det første og andre netts randpartier.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2 hvor det første netts ytterpartier presses inn i blandingen etter at det andre nett er neddykket i blandingen.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 hvor det første netts ytter partier brettes inn i blandingen før det andre nett neddykkes i blandingen.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvor det ombrettete bæreark og nett presses ned under et trykk somø ker etterhvert som den fylte kanal vandrer nedstrøms.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5 hvor blandingen er betong og trykket er fra ca. 7 til ca. 28 kPa.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvor blandingen er betong og blandingens hydratiseringsgrad under pressetrinnet er fra ca.

10 % til ca. 35 % av den hydratisering som ville ha funnet sted ved den hydratiserende blandings maksimumstemperatur.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 hvor blandingen er betong og pressingen innledes når blandingen har hydratisert i en grad lik fra ca. 10 % til ca. 18 % av den hydratisering som ville ha funnet sted ved den hydratiserende blandings maksimumstemperatur.

9. Apparat for kontinuerlig fremstilling av armert, sementholdig bygningsplate av ubestemt lengds, omfattende et fond.ugs- bord og et transportbånd for trekking av et bæreark over formingsbordet og langs en forutbestemt bane, organer for å forme arket til en kanal, organer for kontinuerlig å legge et vevet nett av armeringsfibre i kanalen, organer for avsetting av et hydratiserende, sementholdig slam på det fremskridende innlagte nett, samt organer for nivellering av slammet og fordeling av dette på tvers av banen, karakterisert ved at det omfatter et par med innbyrdes avstand anordnete, parallelle kantskinner i glideanlegg mot transportbåndet og anordnet i lengderetningen langs beltet for å avgrense kanalens bane, og organer for å brette de motsatte randpartier av kanalen og det innlagte nett innad og presse randpartiene hhv. ned på og inn i det fremmadskridende slam.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved en stabiliseringsstang som forbinder kantskinnene.

11. Apparat ifølge krav 10 hvor skinnene er sideveis regulerbare i forhold til stangen.

12. Apparat ifølge krav 9 hvor brette- og presseorganene er et par spatier som er forbundet med kantskinnene og anordnet over banens motsatte langsgående randpartier.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved en stolpe montert på hver skinne, en ring på hver stolpe, en stang som strekker seg tvers over banen og er glidbart montert i hver ring, organer for låsing av stangen i ringene, og organer for å forbinde spatiene med stangen innenfor ringene.

14. Apparat ifølge krav 13 hvor spatel-forbindelsesorganene omfatter et par krager som forskyvbart omslutter stangen.

15. Apparat ifølge krav 14 hvor forbindelsesorganene videre omfatter en brakett som strekker seg tangentialt fra hver krage.

16. Apparat ifølge krav 9 videre omfattende et luftdyseorgan for å hindre for tidlig bøying av kanalens motsatte randpartier.

17. Apparat ifølge krav 9 videre omfattende et organ, mellom slamavsetningsorganene og nivelleringsorganene, for å tvinge nettets motsatte randpartier innad og nedad.

18. Apparat ifølge krav 15 hvor spatiene er dreibart festet til brakettene.

19. Apparat ifølge krav 18 hvor spatelbladet er tilbakeskåret fra bladets ytterkant i en vinkel på ca. 20° eller mindre.

20. Sementplate hovedsakelig bestående av en kjerne, en bunnflate, en toppflate, ensartete lengdekantflater, og et vevet nett av armeringsfibre innstø pt i kjernen like under nevnte flater.

21. Sementplate ifølge krav 20 hvor et første nett er innstø pt i kjernen ved bunnflaten, ved kantflåtene, og ved topflatens langsgående randpartier.

22. Sementplate ifølge krav 21 hvor et andre nett er innstø pt i kjernen ved toppflaten i lagvis forhold til det første nett.

23. Sementplate ifølge krav 22 hvor det første nett overlapper det andre nett.

24. Sementplate ifølge krav 20 hvor de langsgående randpartier langs toppflaten og kantflatene er glatte.

25. Udekket bygningsplate omfattende en hydratisert sementholdig kjerne, en bunnflate, en toppflate, ensartete lengdekantflater, og et vevet nett av armeringsfibre like under nevnte flater.