NO872600L - Flomlysprosjektor. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et lyssystem og især et lyssystem for baseballbaner, tennisbaner, fotballbaner og andre liknende anvendelser.

I lyssystem av kjent teknikk for baseballbaner, tennisbaner og fotballbaner o.l., er opplysning av banen oppnådd ved å rette flomlys mot forskjellige steder på banen hvorved det skapes en mosaikk av lysflekker på banen for å opplyse denne. Denne fremgangsmåte gjør det naturligvis nødvendig å rette hvert flomlys ved å vippe lampen noe som ikke bare krever mekanisk justering på stedet, men vippingen reduserer også effekten av metallhalogenidlamper og hindrer bruk av supermetallhalogenidlamper som må betjenes vertikalt eller horisontalt.

For å overvinne disse ulemper og å tilveiebringe et lyssystem for sportsanvendelser o.l. som forenkler vedlikehold, har øket effektivitet, eliminerer behovet for innretting og reduserer behovet for flomlys for å oppnå samme resultat, med 20-40%, er det tilveiebrakt av denne oppfinnelse, et lyssystem for sportsanvendelser o.l. som anvender fast innrettede flomlys som anvender seg vesentlig av vertikalt monterte me-tallhalogenide lamper (innenfor + 5%), vippe eller vertikalt monterte supermetallhalogenide lamper for å frembringe vesent-lige rektangulære lysmønster.

Følgelig er det et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et mer effektivt lyssystem som ikke bare trenger 20-40% færre projektører men som er mere kraf tef f ektiv og enklere å vedlikeholde.

Et annet formål og en annen fordel med denne oppfinnelse er at når en lampe svikter blir det ikke noe mørkt område siden opplysningen spres over et større område.

Det er også et formål med oppfinnelsen å spre lyskilden over et større område og derved gjøre det lettere for en person å se opp mot flomlyset fra området som blir opplyst.

Disse og andre formål og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå ved en gjennomgang av spesifikasjonene og tegningene og ved å studere en foretrukket utførelse som gis bare som illustrasjon.

Fig. IA viser et lyssystem av kjent teknikk hvor flom lysene montert i klaser på lysmaster er rettet mot forskjellige steder på en baseballbane og som danner en mosaikk av lysflekker som opplyser banen, fig. IB viser et lyssystem ifølge oppfinnelsen hvor rektangulært formede normalt horisontale lysmønster loddrett på lampearmaturens akse er frembrakt ved fast rettede flomlys med vertikalt monterte lamper, for å opplyse en baseballbane, fig. 2A er et sideriss av en flomarma-tur som opplyser et rektangulært område hvor planet i det rektangulære område er horisontalt og loddrett på lampearmaturens akse, fig. 2B er et planriss av f lomlysarmaturen på fig. 2A som opplyser et rektangulært område hvor planet i det rektangulære område er horisontalt og loddrett mot lampearmaturens akse, fig. 3A er et sideriss av et flomlys hvor lampen er vippet 25° med en reflektor tilpasset for å frembringe et rektangulært, horisontalt lysfordelingsmønster, fig. 3B er et planriss av lysf ordelingen i flomlyset vist på fig. 3A, fig. 4A er et sideriss av et flomlys hvor lampen er montert vesentlig vertikalt og som anvender seg av samme reflektor som vist på fig. 3A, fig. 4B viser lysf ordelingen oppnådd av flomlyset vist på fig. 4A, fig. 5A viser at flomlyset på fig. 4A tilveiebringer utilstrekkelig opplysning av hjørnene nærmest armaturen, fig. 5B viser at med flomlyset på fig. 4A, vil for meget lys gå over lampens 90° akse, fig. 6 viser en prismeglassrefraktor som omdirigerer inn i hjørnene nærmest armaturen for det ønskede lysmønster samtidig som det direkte lys som stråler over lampens 90° akse reduseres, fig. 7 er et tverrsnitt langs linjen A-A på fig. 6, fig. 8 viser prisme-effekten i hjørner som tillater reflekterte lysstråler å bli delt i motsatte retninger. Fig. 9 viser formen av den nedre del av refraktoren vist på fig. 6, fig. 10 er et tverrsnitt av refraktoren gjennom I på fig. 9.

Som vist på fig. IA i lyssystemet av kjent teknikk for baseballbaner, tennisbaner og fotballbaner o.l., blir opplysningen av banen 10 oppnådd ved å rette flomlys (ikke vist) montert i klaser f.eks. på master 12, som er rettet ved hjelp av vipping og som skaper lysmønster 14 ved en mosaikk av lysflekker som opplyser banen 10.

Som vist på fig. IB ifølge oppfinnelsen, blir opplys ningen av en bane 110 oppnådd ved å montere fast rettede flomlys (ikke vist) i klaser på master 112, idet flomlysene frem-bringer rektangulære lysmønster 114 som kan overlappes for større lysintensitet. En fordel med den spredte lyskilden ifølge oppfinnelsen, er at når én lampe svikter blir det ikke noe mørkt område som det ellers ville bli ved kjent teknikk, og den er også mindre blendende for en person som ser opp mot en klasef lomlys, enn med lamper som hver er rettet mot ett sted. Således vil en spiller eller en tilskuer som ser mot flomlysklasen, se klasen som jevnt opplyst - ikke bare meget lys midt i andre mindre lyse eller nesten mørke lys.

Ved bruk av fast innrettede flomlys vil denne oppfinnelse ikke bare unngå behovet for å rette lampene på stedet men vil også tilveiebringe flomlys hvor lampen holdes vesentlig i en vertikal stilling og således frembringe størst effektivitet sammen med en metallhalogenid lampe og en nødvendighet ved bruk av en supermetallhalogenid lampe.

En metallhalogenid lampe mister effekt som en ikke-lineær funksjon av vipping i forhold til vertikal, f.eks.: 0°-l,00

15°-0,94

30°-0,93

45°-0,90

60°-88

75°-0,87

90°-0,94

Det vil således fremgå at den største effektivitet og virkning for en metallhalogenidlampe er når den er vippet 0°. Den foreliggende oppfinnelse vil også tilveiebringe bruk av supermetallhalogenide lamper som er mer effektive enn me-tallhalogenide lamper og som bare kan betjenes vertikalt eller horisontalt.

Som vist fig. 2A og 2B er formålet med flomlyset generelt identifisert ved referansenummeret 116 i oppfinnelsen å opplyse et rektangulært område 114 (se også fig. 2B) hvor planet i dette normalt horisontale område er loddrett mot lampeaksen 118 i armaturen. Således vil den optimale lysstil-ling for lampen for å oppnå det ønskede rektangulære lysmønst-

er, være loddrett mot lysmønsteret.

Som vist på fig. 3A vil utformingen av reflektoren 120 danne et rektangulært lysmønster 114 for et flomlys generelt identifisert ved nummeret 122. Imidlertid har flomlyset 122 på fig. 3A en lampe 124 som er vippet 25° mot lysmønsteret og flomlyset ifølge oppfinnelsen er ikke ment å siktes inn ved vipping av armaturet mot lysmønsteret. Som vist på fig. 4A vil dette således føre i en stilling i plan med åpningen av en reflektor 220 for en armatur generelt identifisert av referansenummeret 216, ved en 25° vipping mot et område 214 som skal opplyses (25° i forhold til lampen 224 sin akse). Dette gjør det ikke mulig å fordele direkte lys fra armaturen 216 slik at det sammenfaller med dens reflekterte lysfordeling som vist på fig. 3A og 3B. Som resultat vil den reflekterte lysfordeling projekteres nærmere armaturen slik som vist på fig. 4B.

Selvom denne totale lysfordeling ville være tilstrek-kelig, vil begrensninger i hydroformede reflektorer kreve rikelig radii i hjørnene som dannes av to nærliggende gjennom-skjærende sider. De rikelige hjørneradii reduserer lysmengden som utsendes fra flomlyset 216 ved å redusere vinkelen i det utsendte lys noe som fører til redusert opplysningsnivå i hjørnene som er nærmest armaturen for det ønskede lysmønster, slik som vist på fig. 5A.

Som vist på fig. 5B går for meget lys over lampens 90° akse på grunn av den begrensede opphenging av lampen 224 (vertikal). Som vist på fig. 5B er omtrent 45% av den nakne lampes lumen rettet over denne akse.

Fig. 6 viser en prismeglassrefraktor generelt identifisert ved referansenummeret 226 som omdirigerer lyset inn i hjørnene nærmest armaturen for det ønskede lysmønster, samtidig som det direkte lys utsendt over 90° aksen for lampen 224 reduseres.

Siden det direkte lys utsendt over aksen er ugunstig i denne nåværende retning, burde omdirigeres mot området som skal opplyses og det ville vært enda gunstigere hvis det kunne omdirigeres til et område som var utilstrekkelig opplyst, dvs. hjørnene i det ønskede rektangulære lysmønster nærmest

armaturen.

Siden fysiske lover ikke vil tillate oss å refraktere lyset så meget, må det reflekteres. Forskjellige anordninger for refleksjon kan brukes for å oppnå dette, hvorav én er en ytre metallreflektor. Selvom dette ville utføre jobben tilfredsstillende ville det imidlertid være kostbart med hensyn til verktøykostnader og arbeidskostnader. Den minst kostbare fremgangsmåte er å anvende en reflekterende overflate direkte mot refraktoren, hvis form og kontur vil muliggjøre optimal omdirigering av lyset samtidig som store kostnader kan elimine-res. Refraktoren 226 har på sin øvre del en bratt andre overflate S2konstruert i det langsgående tverrsnitt som en parabolsk overflate. En reflekterende metallisert overflate er påført overflaten for å reflektere lysstråler som utsendes fra lampen. Med refraktoren 216 i sin riktige anvendelse, vil disse lysstråler 0, teoretisk reflekteres til lampens 0 graders akse. Når S2overflaten mottar lys fra hele lyskilden, vil spredningen av lyset tillate lyset å fylle det ønskede lysmønster vertikalt over området. Flere overflater eller prismer 230 er anordnet på S2overflaten idet hvert av disse er utformet spesielt for å påvirke overflaten med innerflaten S^slik at de reflekterte lysstråler blir riktig omdirigert sideveis. (Fig. 7).

Siden refraktoren 226 må omslutte lampen 224 fra omgiv-elsene, må de reflekterte lysstråler gå inn og ut av det nedre del av refraktoren 226 gjennom innerflaten S^ og ytterflaten S^på vei til det ønskede sted. Med de reflekterte lysstråler oppfanget av S^ og S^flatene på et hvilket som helst punkt fra én side av refraktorens flens til den andre side, må overgangen for konturforandringen være jevn. Ingen hjørner kan oppfange de reflekterende lysstråler. Dette er at på grunn av at hjørne danner en stor prismeeffekt som gjør det mulig for de reflekterte lysstråler å dele seg til motsatte retninger som vist på fig. 8. Hjørnene danner små radii, mindre enn 2,5 cm, og forbinder to separate flater. Dette halv-kuppelformede område vist på fig. 9 og 10 vil oppfange alle de reflekterte lysstråler og vil ikke forstyrre og skille lysstråler på veien mot det ønskede sted. Overgangen mellom den reflek terte overflate S ? og det halv-kuppelformede område S. og til må være jevn med en stor radii for å muliggjøre en uhindret glass-strøm under fabrikasjonen. Dette overgangs-område vil ikke oppfange noe reflektert lys fra og derfor vil dette hjørneområde ikke forstyrre konstruksjonsteorien.

Fra det foregående vil det fremgå at det er blitt tilveiebrakt, ved oppfinnelsen, et nytt og forbedret lyssystem for baseballbaner, tennisbaner og fotballbaner o.l., som eliminerer behovet for innretting, og reduserer antallet flomlys for å oppnå samme resultater, med 20-40% og forenkler vedlikehold. Det vil også fremgå at mange forandringer kan utføres i flomlyset uten å gå vekk fra oppfinnelsens ånd og omfang. Den foretrukne utførelse av oppfinnelsen har bare blitt vist for illustrasjonsformål.

Claims (9)

1. Lyssystem for opplysning av tennisbaner, baseballbaner og fotbaner o.l., KARAKTERISERT VED flere fast-innrettede flomlys for å produsere generelt rektangulære lysmønster, idet flomlysene er slik anbrakt at en ønsket lysintensitet oppnås.

2. Lyssystem som i krav 2, KARAKTERISERT VED at nevnte flomlys har en lampe som er montert vesentlig vertikalt.

3. Lyssystem som i krav 2, KARAKTERISERT VED at nevnte lampe er en metallhalogenid lampe.

4. Lyssystem som i krav 2, KARAKTERISERT VED at nevnte flomlys har en supermetallhalogenid lampe montert deri.

5. Fast-innrettet flomlys for produsering av et rektangulært lysmønster, KARAKTERISERT VED en vertikalt montert lampe, en reflektor anbrakt bak nevnte lampe for reflektering av lys utsendt fra lampens bakside mot nevnte rektangulære lysmønster, og en refraktor for omdirigering av lys inn i hjørnene i det rektangulære mønster.

6. Fast-innrettet flomlys som i krav 5, KARAKTERISERT VED at nevnte refraktor har på sin øvre del en bratt overflate utformet i sitt langsgående tverrsnitt, som en parabolsk overflate.

7. Fast-innrettet flomlys som i krav 6, KARAKTERISERT VED at nevnte bratte overflate på øvre del av nevnte refraktor har en ytterflate som har et reflekterende metallisert belegg.

8. Fast-innrettet flomlys som i krav 7, KARAKTERISERT VED flere prismer anordnet på overflaten av den øvre del av refraktoren under det reflekterende metalliserte belegg og som er utformet for å påvirke gjensidig innerflaten av den øvre del av refraktoren for riktig omdirigering sideveis av de reflekterte lysstråler.

9. Fast-innrettet flomlys som i krav 7, KARAKTERISERT VED at refraktoren har en nedre del som er utformet slik at den ikke vil forstyrre og skille reflekterte lysstråler på veien til et ønsket sted.