NO872025L - Beholder med lokk som kan lukkes pulvertett. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en beholder med lokk, som er væske- og gasstett før den er åpnet, og som etter å ha blitt åpnet, er beregnet på å kunne lukkes, i det minste pulvertett eller aller helst damptett. Den består av en ytterbeholder av stivt materiale, en indre bag eller indre belegg i ytterbeholderen som er væske eller gasstett, og en lukkeanordning som består av en karm festet til ytterbeholderen og et bevegelig lokk festet til karmen.

Emballasje eller beholdere av denne typen er kjent f.eks. fra søkerens fransk patent 1.486.OSI [tilsvarer svensk pat.søknad nr. 11.532/65] som omfatter en beholder der den indre bagen er festet til den indre overflata av kartongen i ytterbeholderen, og som er utstyrt med en lukningsfolie i enden som har en sammenføyningsrille som de jevnt avskjærte kantene til den ytre og indre beholderen går innui..- iJ / Sam etsz

Søkerens svensk pat. 77 00806-8 beskriver en lignende beholdertype, der den væske- og gasstette, indre bagen er festet på samme måte til den ytre kartongen, nær øvre kant av denne på en slik måte at beholderen blir tilpasset et lokk.

Begge beholdertypene har ulemper ved at de ikke blir tilstrekkelig tette etter å ha vært åpnet, og ved at innholdet i beholderen, som kan være en væske, pulver, eller et kornet materiale etc., kan trenge inn i området mellom den indre

bagen og lokket, i noen beholdere til og med mellom den indre bagen og den ytre kartongen.

For en beholder med lokk vil det være ønskelig at beholderen er væske- og gasstett før den er blitt åpnet, og at den kan lukkes i det minste pulvertett, slik at ingen gasspassasje oppstår mellom ytterbeholderen, som vanligvis er utett, og den indre bagen, og slik at innholdet ikke kan komme inn i mulige hulrom mellom den indre bagen og lokket og,

framfor alt, ikke mellom den indre og ytre beholderen.

Dette er spesielt viktig for varer som kan bli ødelagt av oksygenet i lufta, f.eks. varer som kaffe, te og mange andre produkter.

En annen kjent beholdertype består av ei beholderhylse [ytterbeholder] laget av kartongmateriale, som i det minste på innsida er dekket med et sveisbart materiale, helst et materiale som kan sveises med høyfrekvens som lukker beholderhylsa i bunnen ved hjelp av en koppformet folie eller lokkformet plate, som har sveisbart belegg mot det indre av beholderen og mot veggene av ytterbeholderen, og som er satt inn i beholderhylsa, og er festet til veggene på denne, f.eks. ved høyfrekvens-sveising. [som fester de to lagene av sveisbart materiale, som vender mot hverandre, sammen ]

Framstillingen av en slik beholder kan gjøres på den måten at ei hylse, [beholder] blir tillaget [forberedt] med bunn, og blir fylt med den aktuelle vare. Deretter blir et lokk presset inn i hylsa ved hjelp av trykkstempel, helst ved at et plant lokkemne blir presset gjennom en formgivende ring plassert over åpningen av beholderen slik at lokkemnet blir formet med oppstående kant når det blir presset ned. Etter at det koppformede lokkstykket [som slik oppstår] er blitt ført inn i beholderhylsen, blir de oppbrettete kantene sveiset til det indre overflatebelegget i hylsa. En slik beholder kan lett bli laget både damptett og gasstett, og den egner seg godt til embalasje for alle slag av faste og flytende varer, f.eks. matvarer. Når beholderen åpnes, rives en del av lokket opp, og innholdet kan helles eller porsjoneres ut.

Beregnet på varer som blir konsumert litt etter litt, er beholderen utstyrt med et avtakbart lokk som kan lukke

i beholderen på nytt. Beholdere av ovenfor nevnte type kan i noen tilfeller, spesielt når beholderhylsen er tynn, betraktes som relativt svake og den øvre kanten kan bli ødelagt etter gjentatte lukkinger med det avtakbare lokket. I slike tilfeller vil det være fordelaktig at det avtakbare lokket

i lukkes mot en kant eller ramme av stivt materiale, og det vil også være fordelaktig at lokket er hengslet til beholderen eller en slik stiv kantramme.

I en slik beholder er det koppformede lokkstykket eller lukkefolien, som er satt inn i beholderen, i den tidligere kjente beholdertype, erstattet av en lokktype, som i og for seg er kjent, som består av en lokkramme og et separat lokk eller et lokk hengslet til lokkramma, og som ved kanten er festet til ytterbeholderens indre overflate.

Hensikten med oppfinnelsen har derfor vært å løse

problemet med å lage en beholder som er væske- og gasstett før den er åpnet, og som etter å ha blitt åpnet, kan lukkes igjen ved hjelp av et lokk som er løst eller hengslet til beholderen, slik at beholderen blir pulvertett eller helst relativt gasstett, som i denne sammenhengen kan kalles "damptett", og som omfatter en ytterbeholder som har en indre "bag" eller belegg av damp eller gasstett materiale, og en lukkeanordning som består av en lukkeramme som kan festes til ytterbeholderen, og et løst eller hengslet lokk som kan festes til lokkrammen, og hvor den indre bagen eller laget i ytterbeholderen, er festet damp eller gasstett til lokkrammen,

og hvor lokket kan lukkes pulvertett eller helst damptett mot lokkramma etter at beholderen er blitt åpnet.

For dette formålet er det ønskelig først og fremst at den indre bagen er væske- og gasstett, deretter at

lukkeanordningen har en rimelig god tettingsevne, og for det tredje at lukkeanordningen har en tett overgang til den indre bagen.

I en praktisk utførelse av oppfinnelsen som har en indre bag, kan den indre bagen og den ytre kartongen være helt eller delvis atskilt fra hverandre, men begge må begge være festet til lukksanordningen, ved at den ytre kartongen er festet til en kantramme på lukkeanordningen, og den indre bagen er festet til kantrammas jevne bunnflate som er utformet for dette formålet. Videre er karmen for lokket innvendig konisk eller utformet på en annen måte for å danne tetningsflata, og lokkdelen har ei tilsvarende utformet bunnflate som tetter mot den indre tetningsflata på karmen når lokket er igjen.

I tillegg til fordelene med en beholder som er væske- og gasstett før den er åpnet, og som minst kan lukkes pulvertett etter å ha vært åpnet, oppnås den fordelen at kantramma og den indre bagen, som iallfall delvis består av organisk stoff og metall, kan atskilles fra den ytre beholderen som kan lages av kartong eller et annet brennbart, smuldrende materialet, eller av at materiale som kan brukes om igjen.

Forseglingen [tettingen] kan f.eks. bli gjort ved at lukkefolien er festet til ei plan bunnflate på lokkramma, og ved at lukkefolien er større enn åpningen til beholderen og stikker ut på tvers fra lokkramma, slik at folien, når lukkeanordning, og folie blir presset ned

i beholderhylsa, eller når dette blir presset gjennom en formgivende ring tilpasset til beholderhylsa, blir formet med oppbrettkant som blir presset i kontakt mot det sveisbare belegget på innsiden av beholderhylsa. Etter dette blir oppbretten på folien forseglet til den indre overflata i beholderhylsa. En fordel med oppfinnelsen av

fabrikasjonsteknisk art er muligheten til å bruke hele lukkeanordningen med tilhørende lokk som et trykkstempel, og at lokkramma med påfestet lukkefolie kan bli ferdig framstilt og levert for direkte innsetting i beholderhylsa.

Alternativt kan det brukes en lukkefolie og en lokkanordning som er atskilt fra hverandre, men blir ført inn i beholderhylsa og festet med sveising i en og samme operasjon.

Det er også mulig å feste lukkefolien til den indre overflata av beholderhylsa i et første trinn, og så feste

• lokkramma til den forseglede kanten av lukkefolien i et trinn nr.2, eller å feste både lukkefolien og lokkramma til den indre overflata av beholderen i forskjellige nivå slik at tetningen mellom lukkeanordningen og tetningsfolien oppnås ved å benytte en del av det gasstette indre belegget i

) beholderhylsa.

Sammenføyningen kan gjøres ved hjelp av lim men sveising

vil være å foretrekke, f.eks. høyfrekvens sveising.

Åpning av beholderen skjer ved at lokket svinges opp og lukkefolien blir skåret eller revet opp, f.eks. ved hjelp av et eller annet "riv opp hjelpemiddel" av kjent type, slik at lokkramma fremdeles forblir festet til den indre overflata av beholderhylsa. Moderne lokk med rammer, f.eks. av et plastikkmateriale, kan formes så tette, at når de lukkes,

ikke bare blir pulvertette, men til og med damptette slik at beholderen som helhet blir damptett.

Flere av oppfinnelsens egenskaper vil gå fram av den følgende detaljerte beskrivelsen hvor henvisninger vil bli gjort til tegningene som viser noen utførelser av oppfinnelsen.

Fig.l er en perspektivskisse av øvre del til en beholder

i samsvar med oppfinnelsen med lokket brettet opp til åpen stilling. Fig.2 viser beholderen med lukkeanordningen, og den væske- og gasstette indre bagen delvis trukket ut fra den ytre beholderen. Fig.3 viser en utførelse i samsvar med oppfinnelsen av lukkeanordningen, for en beholder, sett fra sida. Lokkramma og lokket er foldet ut fra hverandre. Fig.4 viser det samme som fig.3 sett fra undersida av lokket. Fig.5 viser en forstørret snitttegning av en del av beholderen i fig.l med lokket igjen, sett hovedsaklig i snitt v-v, og fig.6 viser på samme vis en litt annen utførelse av en lukkeanordning for beholderen. Fig.7 viser en beholder i samsvar med oppfinnelsen med lokket i åpnet stilling før lukkeanordningen føres ned i beholderhylsa. Fig.8 viser den samme beholderen fra sida i en mindre målestokk, og fig.9 viser snitt gjennom en første utførelse av den samme beholderen i samsvar med oppfinnelsen. Venstre halvdel viser beholderen før lukkeanordningen med lukkefolie er ført ned i beholderen og høyre halvdel viser beholderen med lukkeanordningen på plass. Fig.10,11 og 12 viser tre forskjellige alternative muligheter for utformingen av beholderen i samsvar med oppfinnelsen.

Beholderen som er vist i fig.l og 2 omfatter en stiv ytterbeholder, eller beholderhylse av forholdsvis solid materiale, en indre bag 2, som bør være væske- og gasstett, og en lukkeanordning 3.

Ytterbeholderen skal være den bærende konstruksjon for den indre bagen 2 og for lukkeanordningen 3, og kan bli lagetav relativt stivt materiale som kartong eller et plastmateriale. Ytterbeholderen er lukket som vanlig i bunnen [ikke vist] men den er åpen i toppen 4, slik som best vist i fig.2. Ytterbeholderen kan med fordel lages av kartong, fra et plant utstanset emne, som blir sammenføyd langs en side til et rør eller helst langs et hjørne, og for å gjøre det mulig å lukke beholderen i bunnen blir den utformet med klaffer som brettes inn og føyes sammen. For å styrke den øvre kanten 4 til den ytre beholderen kan en liten del av denne brettes dobbelt som vist i 5 på fig.5.

Den indre bagen 2 kan bli laget av et lett bøyelig materiale som kan formes til en bag med bunn, sider 8 og som er åpen i toppen. Bagen kan lages av et eller annet kjent, passende materiale som plast, plast-aluminium-laminat eller et annet væske- eller gasstett materiale. Bunnen i bagen bør helst være plan og ikke inneholde skjøter, og dette kan oppnås ved at bagen blir brettet dobbelt og sammenføyd langs de to motstående sidekantene 8, og at den blir formet med ei flat bunnflate med en passende form, f.eks. rektangulær som vist i tegningene. Hver av de trekantformede ørene 9 som dannes ved bunnen 6 av bagen, blir brettet opp langs sidene. Bunnen 6 i bagen er tiltenkt å utgjøre toppen på den ferdige beholderen, og som kjent blir bagen fylt og lukket fra sin topp, det vil si fra bunnen av den ferdige beholderen.

For å oppnå en lekkasjetett lukkeanordning i enden er det viktig at den væske- og gasstette indre bagen 2 blir forseglende sammenføyd til lukkeanordninga 3, men den kan for det meste være atskilt fra ytterbeholderen 1, eller den kan være limt punktvis til ytterbeholderen i bunnen. For formålet er lukkeanordninga utformet med ei jevn bunnflate som bagen 2 blir festet til.

Lukkeanordninga 3 består av en karm for lokket [lokkramme eller kantramme] 11 og et lokk 12 som er festet til lokkramma 11 med en hengsle 13. Lokkramma er utformet med et hulrom 14 som ved bunnen er avsluttet i en konisk tilspisset tetningskant 15 som ved bunnen av lokkramma utgjør den ovenfor nevnte jevne bunnflata 10, som har en slik bredde at den flate bunnen [oversiden] av bagen kan oppnå en tett og sterk sammenføyning til lokkramma. Lokket 12 er på samme måte formet med et hulrom 16 og fra bunnen av dette hulrommet går en nedoverrettet tetningskant 17, som skal tette mot tetningskanten 15 på lokkramma. Hulrommet 16 i lokket har ei tett lokkflate 18 ved øvre kant av tetningskanten 17.

Som det framgår best av fig. 5 kan tetningskanten 15 i lokkramma 11 og tetningskanten 17 på lokket 12 bli utformet i samsvar med hverandre, f.eks. med koniske skuldre 19 for å forbedre tetningen mellom lokkramma 11 og lokkflata 12 og samtidig utgjøre en smekklåsing av lokket til ramma. Videre kan lokkramma bli utformet med en omvendt U-formet renne 20 som den øvre kanten av beholderen kan stikkes inn i og festes til, f.eks. ved hjelp av lim, voks eller et annet passende middel. Det er også mulig at ytterbeholderen festes til lokkramma med indre bag langs overflata av ramma som vender utover mot ytterbeholderens vegg.

Fig. 6 viser en alternativ utførelse av en lukkeanordning som avviker fra lukkeanordninga i fig.5 bare på den måten at lokket er beregnet å tette mot lokkramma nært opp til den øvre kanten av ramma. For dette formålet er tetningskanten 15' på lokkramma laget nært opp til den øvre kanten, og tilsvarende er tetningskanten 17<*>på lokket laget i plan med lokkflata 18.

Som antydet tidligere blir emnet for ytterbeholderen formet til en åpen beholderhylse [rør] 1, og deretter blir lukkeanordninga festet til den øvre kanten på ytterbeholderen, og den væske- og gasstette bagen 2 blir brettet og sammenføyd langs sidene, og blir utformet med tiltenkt tverrsnittsform og satt inn i den ytre beholderen 1 og blir festet, f.eks. ved sveising til bunnflata 10 på lokkramma 11. Deretter blir beholderen snudd oppned og blir fylt fra undersida; og den indre bagen 2 blir forseglet og bunnklaffene til ytterbeholderen 1 blir brettet inn og festet til hverandre. Dersom det passer kan bagen festes punktvis, f.eks. ved punktliming eller ved sveisesøm, til ytterbeholderen ved eller mot bunnen av denne, slik at bagen blir holdt på plass i en bestemt stilling i ytterbeholderen.

Varen som er innpakket blir hermetisk innelukket i bagen, og bagen åpnes ved at en del av bagens bunn [topp] 6 plassert på innsiden av tetningskanten 15 til lokkramma blir åpnet f.eks. ved gjennomskjæring, eller ved å trekke i en anordning for å rive bagen opp. P.g.a. den forseglede sammenføyningen mellom bagtoppen 6 og bunnflata av lokkramma vil innholdet ikke ha noen mulighet til å trenge seg mellom bagen og lukkeanordninga, eller mellom bagen og ytterbeholderen, og når lokket er blitt lukket, vil beholderen i det minste være forholdsvis tett gjenlukket.

Beholderen illustrert i fig. 7-9 omfatter en ytterbeholder 21 og en lukkeanordning 22 som omfatter en lukkefolie 23. Ytterbeholderen kan lages av et stivt materiale som metallplate eller et relativt stivt materiale som plast, kartong eller lignende materiale, og den blir laget av et plant emne som blir formet til et rør med rektangulært tverrsnitt med avrundede hjørner. Den har en langsgående overlappskjøt eller kant mot kant-skjøt 24, f.eks. i samband med en innvendig sammenføyningsstrimmel [ikke vist]. Materialet i ytterbeholderen, i det minste på den siden som blir innside i beholderen, er dekket med et sveisbart materiale som et sveisbart organisk, syntetisk materiale, som er damp og gasstett. Dersom de forskjellige delene av beholderen skal sammenføyes med høyfrekvens-sveising, bør materialet helst være et trekomponent laminat f.eks. kartong, et elektrisk ledende mellomlag som aluminium og et innerste lag av et sveisbart plastmateriale.

Beholderen lukkes tett i bunnen f.eks. ved hjelp av en indre koppformet bunnplate, se fig 9, som med en oppstående flens eller kant blir sveiset til det innerste laget av ytterbeholderen. Beholderen er vist oppfylt med et stoff til et nivå som er passende for montering av lukkeanordninga 2.

Lukkeanordninga omfatter ei kantramme 26 og et lokk 27 som er hengslet til ramma. Kantramma 26 har en nedoverrettet hals 28 som i form og størrelse hovedsaklig samsvarer med det indre av ytterbeholderen 30, og som kan være litt konisk. Halsen 28 har ei jevn bunnflate som er tilpasset sveising eller liming til en tett folie 23 av et passende sveisbart materiale. Når den tette folien blir revet eller trukket opp vil halsen 28 avgrense en åpning 29 mot innholdet 25. Lokket 27 er dreibart festet med en hengsle 30 til kantramma og lokket har også en hals 11 som er tilpasset til halsen 28 på ramma, slik at det er mulig å lukke lokket 27 mot ramma og få pulvertett eller helst damptett beholder. Som det tydligst vil gå fram av fig.9, er den ytterste delen av halsen på ramma 28 forsynt med en tetningslist 32 som er tilpasset til å gi et elastisk, tett inngrep mot lokkets hals 11 ved at den får en innover og nedoverbøyd bueform. Et gasstrykk fra innsiden av beholderen vil presse tetningslista 32 enda tettere mot lokkhalsen 11. Lokket kan utformes med en låsehake som vist i den venstre delen av fig. 9, som omfatter en utstikkende kant 34 som smekklåses under en skulder 35 på kantramma, når lokkdelen 27 blir presset ned i ramma 26, og som vil forhindre at lokket åpner seg umotivert. Lokket åpnes ved at skulderkanten 35, som er forsynt med spor, blir trukket litt utover.

Som nevnt tidligere er tettefolien 23 forseglende festet til bunnflata på kantrammas krave 28 og den stikker sidelangs ut fra denne en passende lengde for å utgjøre en forseglende kant 33 for tilknytning til den indre overflata av ytterbeholderen. Når lukkeanordningen 22 med tettefolien 23 blir beveget ned i ytterbeholderen blir utstikkende delen 33 av tettefolien brettet opp og blir presset i kontakt med den indre overflata i ytterbeholderen. Kantflensen eller kanten 33 er tilpasset for å bli festet forseglende til innerflata av ytterbeholderen ved hjelp av sveising eller liming. En foretrukket metode for festing av tettefolien er ved hjelp av høyfrekvens [HF] sveising [eller ultralydsveising], og for dette formål kan tettefolien være et laminat av et HF-mottagelig aluminiumlag nærmest kantramma og et sveisbart plastlag nærmest ytterbeholderen. Alternativt kan folien være et trelagslaminat av plast-aluminium-plast, slik at tettefolien kan sveises til kantrammas krave 28 og samtidig dermed til den indre overflata av ytterbeholderen. Tettefolien kan på konvensjonell måte utstyres med en "riv-opp-anordning" for å avdekke innholdet 25 i beholderen, eller tettefolien kan skjæres åpen ved hjelp av en kniv. I begge tilfeller har man oppnådd en foreglende tett sammenføyning mellom kantrammas krave og den indre overflata på ytterbeholderen 21. Hvis en antar at lokket tetter godt mot kantramma, kan beholderen lukkes pulver- og væsketett og til og med damptett.

Monteringen av lukkeanordninga 22 med tettefolien 23 i ytterbeholderen kan utføres ved hjelp av et enkelt pressverktøy hvor den øvre delen av ytterbeholderen 21 kan holdes i en ytre ramme. Monteringen kan også utføres ved hjelp av et trykkstempel som føres inn i åpningen 29 på kantramma, og som eventuelt kan formes med en ekspansjonsanordning for pressing av kraven med den oppbrettete tettekanten sideveis utover, inntil kontakt med den indre overflata av ytterbeholderen under selve sveiseoperasjonen.

Fig.10 viser en alternativ metode for framstillingen av beholderen, hvor tettefolien 23, i et første trinn "A", blir

i sveiset til den indre overflata av ytterbeholderen 21 ved den oppbrettete tettekanten 33, hvoretter kantramma blir ført ned i ytterbeholderens ende og blir sveiset til tettekanten 33 på tettefolien i et andre trinn "B".

Fig. 11 viser et andre alternativ, hvor kantramma og

i tettefolien,som i fig.10 er atskilt fra hverandre, men hvor de sammen blir presset gjennom den åpne enden av ytterbeholderen og begge blir sveiset i en og samme operasjon A-B til den indre overflata av ytterbeholderen.

Fig.12 viser ennå et alternativ, hvor tettefolien 23 og

) kantramma også er atskilt fra hverandre, og hvor de er sveiset til den indre overflata 21 av ytterbeholderen i to trinn A og B og med kantramma 26 litt på avstand over folien, slik at sammenføyningen mellom folien og kantramma blir gjort i

samvirke med det gasstette indre laget i ytterbeholderen.

i Fig.12 antyder at lokket 27 også kan være atskilt fra kantramma.

Claims (9)

1. En beholder med lukkeanordning som er væske- og gasstett før den er blitt åpnet, og som etter å ha blitt åpnet, kan lukkes, i det minste, pulvertett eller helst damptett, som omfatter en ytterbeholder (1,21) av et stivt materiale, en indre bag (2) eller et indre belegg på ytterbeholderen av væske- eller gasstett materiale og en lukkeanordning (3,22) som omfatter en ramme for lokket (11,26), karakerisert ved at den indre bagen (2) eller det indre belegget på ytterbeholderen er damp og gasstett sammenføyd med ramma for lokket (11,26), og ved at lokket (12,27) er innrettet for å lukkes damptett mot ramma for lokket (11,26).

2. Beholder i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ramma for lokket (11,26) og lokket (12,27) er tilvirket med samvirkende anordninger som gjør det mulig å lukke den indre bagen (2) eller indre belegg damptett, som omfatter en nedre del (14,28) med en tetningskant (15) ved bunnen av lokkramma og en samsvarende utformet nedre del (16,31) med en nedoverrettet utstikkende tetningsflens (17,33) på lokket (12,27) tilpasset for å samvirke med tetningskanten (15) på lokkramma 11, når det tettende lokket (12,27) er lukket og dermed utgjør en damptett igjenlukking av beholderen, og hvor tetningskanten (15) på lokkramma og tetningsflensen (17,33) på lokket (12,27) helst er tilvirket med tettende og låsende anordninger (19), f.eks avskrådde kanter, for å forbedre tetningsegenskapene og samtidig utgjøre en slags smekklås mellom de to delene.

3. Beholder i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at kantramma (26) er tilvirket med en innovervendt tetningslist (32) beregnet på fjærende og tettende kontakt mot en nedoverrettet framstikkende hals (31) på lokket (27), når lokket er lukket, og ved at lokket, som kan være atskilt fra kantramma eller hengslene på denne, er tilvirket for å bli fastholdt til kantramma (26) når lokket er lukket, ved hjelp av smekklåsanordning (34,13). (Fig. 9).

4. Beholder i samsvar med krav 1, 2 eller 3 som har en separat indre bag (2), karakterisert ved at den indre bagen (2) er helt eller delvis atskilt fra ytterbeholderen (1), og ved at lokkramma (11), rundt rammeåpningen (15), er tilvirket med ei jevn bunnflate med en slik bredde at den indre bagen (2) eller en tettefolie kan sammenføyes forseglende til denne kanten (10).

5. Beholder hvor ytterbeholderen (21) har et indre belegg av et damptett eller gasstett materiale, karakterisert ved at beholderen er damp- eller gasstett forseglet ved hjelp av en lukkefolie (23) som er sveiset eller forseglet på annen måte til det indre belegget i ytterbeholderen (21), og ved at lokkramma (26) er direkte eller indirekte damp-eller gasstett sammenføyd med lukkefolien (23).

6. Beholder i samsvar med krav 5, karakterisert ved at lukkefolien (23) er forseglende sammenføyd både til den indre overflata av ytterbeholderen og til den jevne bunnflata på en nedoverrettet krave på lokkramma, og ved at lukkefolien også utenfor denne kraven, (28) hele veien rundt, har en til siden utstikkende del av folien som blir brettet opp til en periferiforseglende kant (33) når lukkeanordningen sammen med lukkefolien (23) blir presset gjennom den åpne enden av ytterbeholderen (21).

7. Beholder i samsvar med krav 5, karakterisert ved at lukkefolien (23) er forseglende sammenføyd med den indre overflata av ytterbeholderen samtidig som lokkramma er forseglende sammenføyd med den indre overflata av den oppbrettete, forseglende foliekanten.

8. Beholder i samsvar med krav 5, karakterisert ved at lukkefolien (23) er atskilt fra lokkramma, og ved at lukkefolien og lokkramma er forseglende sammenføyd med det indre belegget på ytterbeholderen i to etter hverandre følgende og atskilte trinn.

9. Beholder i samsvar med krav 5, karakterisert ved at lukkefolien (23) er permanent festet til bunnsiden av lokkramma , og ved at lukkeanordningen og lukkefolien blir forhåndstilvirket som en integrert, atskilt del som er tilpasset montering i en fylt ytterbeholder 21 som er lukket i bunnen.