NO870947L - Automatisk strykemaskin. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en strykemaskin for stryking av artikler såsom klær og tekstilstykker omfattende laken, hånd-klær, lommetørkler, bordduker, dekkservietter, gardiner og lignende.

Betegnelsen "stryking" som brukes her, skal forstås som en behandling utført på en artikkel med det formål å

fjerne ujevnheter fra artikkelen, særlig etter vasking, sli-tasje eller bruk av artikkelen på annen måte. Strykeprosessen kan omfatte påføring av varme, trykk, damp eller en kom-binasjon av én eller flere av slike behandlinger på artikkelen.

Stryking er en arbeidsintens oppgave som noen men-nesker finner heller kjedelig. Nå utføres stryking overveiende enten med et strykejern holdt i hånden, eller med en manuelt drevet strykemaskin med to trykkoverflater som beveges sammen for på denne måte å trykke en artikkel derimellom med varme påført til minst én av trykkoverflåtene. I begge tilfeller kreves det en operatør for å utføre strykearbeidet.

Det er et behov for en strykemaskin som drives aut-matisk. I australsk patentsøknad nr. 23391/83 er det vist et utstyr for automatisk stryking av artikler. Utstyret har to samvirkende trykkruller som er innrettet til å være anbragt én på hver side av en artikkel som skal strykes. Rullene er bevegelige mellom en posisjon anbragt med mellomrom hvor rullene er klare av artikkelen og en trykkposisjon hvor rullene er i trykkberøring med artikkelen. Rullene er videre bevegelige harmonisk over artikkelen mens den er i trykkposisjon og det er tilveiebragt innretninger for påføring av damp til artikkelen mens rullene krysser artikkelen. Selv om dette utstyr har virket tilfredsstillende på artikler som har en jevn tykkelse, har det ikke vist seg å være helt tilfredsstillende på artikler som har overflateuregelmessigheter eller har varierende tykkelse på grunn av for eksempel til-stedeværelse av polstrede avsnitt, lommer, knapper og glide-låser. For størstedelen oppstår vanskelighetene fordi rullene beveges fra hverandre etter hvert som de møter områder med økende tykkelse, og kan ved å gjøre dette, etterlate til-støtende områder utilstrekkelig trykket.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse

å tilveiebringe en strykemaskin som er i stand til å gi plass for uregelmessigheter i overflatene av artikler som skal strykes.

I én form ligger oppfinnelsen i en strykemaskin omfattende en strykesone for å oppta en artikkel som skal strykes, en varmepåføringsinnretning for påføring av varme til en artikkel opptatt i strykesonen, varmepåføringsinnret-ningen er bevegelig i forhold til strykesonen for kryssing av strykesonen, varmepåføringsinnretningen omfatter to motstående varmepåføringsflater, én anbragt på hver side av strykesonen, for berøring av en overflate på en artikkel i strykesonen og tilpasset dens overflatekonturer mens den krysser strykesonen.

I en anordning kan varmepåføringsflåtene hver være avgrenset av et flertall bevegelige elementer.

De bevegelige elementer kan være i form av fingre med varmeledende materiale, idet fingrer drives inn i en berøringsposisjon for berøring av en artikkel i strykesonen. Fingrene bæres effektivt på overflaten av artikkelen for på denne måte å bli tilpasset enhver uregelmessighet i dens overflate.

I tillegg til å påføre varme til en artikkel i strykesonen kan fingrene eller andre bevegelige elementer på-føre trykk dertil for på denne måte å forsterke strykeprosessen.

Fingrene kan være montert for vinkelbevegelse omkring en akse tverrgående med retningen av kryssingen av strykesonen. I den foretrukne utførelses form er fingrene av fjærende platemateriale (såsom rustfritt stål) og festet til én ende bare for å strekke seg derfra inn på utliggermåte. Hver finger er formet for glidende berøring med artikkelen i strykesonen. Den fjærende beskaffenhet i platematerialet tillater vinkelbevegelse av fingeren for å bli tilpasset uregelmessigheter i artikkelens overflate.

Fingrene eller andre bevegelige elementer kan være

i varmeledende forbindelse med en varmekilde, eller kan være fjernt fra varmekilden og varmereflektert eller på annen måte overført til fingrene eller andre bevegelige elementer.

I en annen utførelsesform kan varmepåføringsflåtene hver være i form av en fjærende deformerbar overflate. Den fjærende deformerbare overflate kan være avgrenset av en pute av fjærende deformerbar oppbygging. Varmepåføringsflåtene er fortrinnsvis av lavfriksjonsmateriale. Puten kan være forsynt med et varmeelement med elektrisk motstand.

For å oppnå gode strykeresultater, kan det være ønskelig å påføre damp til artikkelen før påføringen av varme. Dampen påfører ikke bare nyttig varme til artikkelen, men også vann som kan ha den virkning å tilpasse artikkelen for strykeprosessen. Med dette formål kan strykemaskinen videre omfatte en dampføringsinnretning for påføring av damp til artikkelen før eller i forbindelse med påføringen av varme til artikkelen av varmepåføringsinnretningen.

For noen artikler kan det være ønskelig å påføre trykk som følger påføringen av varme til artikkelen. For å sørge for dette kan strykemaskinen omfatte en trykkeinnretning anbragt på baksiden av varmepåføringsinnretningen. Trykkinnretningen kan omfatte to samvirkende trykkoverflater tilveiebragt på motstående sider av strykesonen. Trykkoverflåtene kan være i form av trykkruller som kan være fritt dreiende eller drevne.

Strykemaskinen kan også være forsynt med en utspred-ningsinnretning for utspredning av en artikkel i strykesonen med det formål å fjerne folder før strykeoperasjonen. Ut-spredningsinnretningen kan omfatte dreibare anordninger som kommer i kontakt med artikkelen og overfører sideveis skyvkraft dertil for å bevirke utspredningsvirkningen.

Varmen, dampen, trykket og behandlingene styres fortrinnsvis uavhengig av hverandre slik at enhver eller flere av slike behandlinger kan utføres i en bestemt strykeoperasjon.

Med fordel bæres varmepåføringsinnretningen, damp-påføringsinnretningen, trykkinnretningen og utspredningsinn-retningen på en skyttel som er anordnet for å krysse strykesonen .

Fortrinnsvis transporteres artikler gjennom strykemaskinen støttet på hengere.

En overføringsinnretning er fortrinnsvis tilveiebragt for overføring av hver artikkel fra en første lagersone til strykesonen med hvilken strykeoperasjonen utføres og deretter overføres den strøkede artikkel til en andre lagersone.

For å oppnå gode resultater er det ønskelig at strykeprosessen utført av strykemaskinen kan varieres i samsvar med den type artikkel som skal strykes. For eksempel krever en skjorte av polyester og ull en strykeprosess som er forskjellig i forhold til hva som kreves for ulltøy. Varia-sjonene kan omfatte temperaturen ved hvilken varmen påføres til artikkelen, mengden av damp påført til artikkelen, trykket med hvilket artikkelen trykkes og hastigheten med hvilken slike behandlinger utføres på artikkelen. Med hensyn til dette kan strykemaskinen ha en artikkelidentifiseringsinnretning for å identifisere typen av artikkel som leveres til strykesonen. Strykemaskinen kan også ha en stoffidentifiseringsinnretning for å identifisere typen av stoff som artikkelen er laget av.

I en utførelsesform kan identifiseringen av artikkelen utføres ved hjelp av identifiseringsmerker eller koder på hengerne på hvilke artiklene er støttet. I en annen utførelsesform kan maskinen være forsynt med en første innretning for å identifisere typen av artikkel ved strykesonen og generere et første signal som representerer dette, en andre innretning for påvisning av typen av stoff som artikkelen er laget av og å generere et andre signal representativt for dette, og en reguleringsinnretning anordnet for å oppta det første og andre signal og som er virksom til å regulere én eller flere variable i strykeprosessen i samsvar med typen av artikkel og stofftypen, den første innretning for å identifisere artikkelen omfattende et avbildningsutstyr for avsøking av artikkelen og registrering av dens bilde. Avbildningsinnretningen er fortrinnsvis ikke bare i stand til å avsøke artikkelen for å bestemme dens type før strykeprosessen, men den er også i stand til å avsøke artikkelen etter strykeprosessen for å vurdere hvorvidt eller ikke artikkelen er strøket tilfredsstillende. Dersom strykeprosessen er tilfredsstillende, overføres artikkelen bort fra strykesonen. På den annen side, dersom strykeprosessen ikke er tilfredsstillende, blir den gjentatt.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

i forbindelse med to utførelseseksempler og under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivriss av det utvendige av en strykemaskin ifølge den første utførelsesform, med strykemaskinen vist i en uvirksom tilstand, fig. 2 er et perspektivriss av det utvendige av strykemaskinen, med maskinen vist i virksom tilstand, fig. 3 er et skjematisk perspektivriss av det innvendige av strykemaskinen, fig. 4 er et perspektivriss av det innvendige av strykemaskinen, som viser driv-mekanismen for skyttelen og andre deler utelatt, fig. 5 er et ufullstendig perspektivriss i en større målestokk som viser en av strykeenhetene, fig. 6 er et enderiss i større målestokk av anordningen av delene vist på fig. 5, fig. 7 er et skjematisk riss som viser strykeenhetene i en posisjon anbragt med mellomrom med en artikkel som skal strykes anbragt i strykesonen, fig. 8 er et riss lignende fig. 7 bortsett fra at strykeenhetene er vist i en strykeposisjon, fig. 9 er et fullstendig perspektivriss som viser en strykeenhet av en strykemaskin ifølge den andre utførelsesform av oppfinnelsen, fig. 10 er et enderiss i større målestokk som viser strykeenheten vist på fig. 9, fig. 11 er et skjematisk perspektivriss av en pute som danner en del av strykeenheten på fig. 9, fig. 12 er et skjematisk riss som viser strykeenhetene i en strykemaskin ifølge den andre utførelsesform i en posisjon anbragt med mellomrom med en artikkel som skal strykes anbragt i strykesonen, og fig. 13 er et riss lignende fig. 12 bortsett fra at strykeenhetene er vist i strykeposisjonen.

Utførelsesformene er rettet mot en strykemaskin fortrinnsvis for hjemmebruk.

Idet det henvises til fig. 1-8, omfatter strykemaskinen ifølge den første utførelsesform en kapsling 10 med en innvendig rammeoppbygning 11 og en innvendig adgang 13 som oppnås ved hjelp av to svingdører 15. Hver svingdør 15 er montert på den tilstøtende sidevegg 17 av kapslingen for svingebevegelse omkring en i det vesentlige vertikal akse.

En bevegelig slede 19 er montert på kapslingen 19 ved den

øvre ende derav. Sleden 19 støtter en konsoll 21 ved dens frontende. Konsollen 21 er forsynt med en styretavle 22.

Sleden 19 er bevegelig i et overveiende horisontalt plan mellom en tilbaketrukket posisjon (som vist på fig. 1) hvor den ligger i det vesentlige innenfor det innvendige av kapslingen 10 med konsollen 21 tett tilstøtende fronten av kapslingen, og en utstrakt posisjon (som vist på fig. 2) hvor sleden strekker seg forbi kapslingen 10. I den utstrakte posisjon tilveiebringer sleden en baldakin for fronten av kasplingen. Sleden er forsynt med et håndtak 23 slik at sleden kan gripes for å forenkle bevegelsen mellom den utstrakte og tilbaketrukne stilling.

Strykemaskinen omfatter en lagersone 25 og en strykesone 27. I lagersonen 25 støttes artikler 28 som skal strykes på hengere 29. På tegningene er artiklene fremstilt som klær, nærmere bestemt skjorter. Artikler i lagersonen over-føres igjen fra en ende derav til sonen 27 hvor en stryke-operas jon utføres. Etter at hver artikkel er strøket, returneres den til lagersonen 25 via den andre ende derav. På denne måte strykes artikler som venter på stryking i lagersonen i rekkefølge.

En overføringsinnretning 31 er tilveiebragt for overføring av hver artikkel i lagersonen etter hverandre fra lagersonen til strykesonen for så å returnere den til lagersonen. Overføringsinnretningen omfatter et spor 33 tilveiebragt på undersiden av den bevegelige slede 19. Sporet 33 omfatter et rett avsnitt 35 som er beliggende over lagersonen og et krummet avsnitt 37 som strekker seg fra en ende av det rette avsnitt 35 til den andre ende derav. Hver kleshenger 29 er forbundet med sporet 33 ved hjelp av en transportørdel 39. Transportørdelen 39 har et hode som er i inngrep med et spor og et skaft som er innrettet til å være innkoblet av hengeren. En mateinnretning 41 er tilveiebragt for å mate transportørdelene 39 etter hverandre langs sporet i avpasset sekvens med andre deler av maskinen.

Strykesonen 27 rommes innenfor kapslingen 10 og

det krummede avsnitt 37 av sporet 33 passerer over denne sone.

En skyttel 47 er anordnet for å krysse den vertika-le utstrekning av strykesonen 27 mellom den aller øverste og og aller nederste posisjon. Skyttelen omfatter en rektangu- lær ramme 4 9 som omgir strykesonen. Den rektangulære ramme er montert på en støttepost 51 for bevegelse langs denne. Posten 41 har en hul oppbygging og er montert innenfor huset. Et drivutstyr 53 er tilveiebragt for bevegelse av skyttelen mellom den øvre og nedre posisjon. Drivutstyret 53 omfatter en endeløs kabel 54 eller annet element som passerer rundt en øvre trinse 55 og en nedre trinse (ikke vist). Den nedre trinse er drivende forbundet med en drivmotor 57 beliggende nær fundamentet for støtteposten. Et løp av den endeløse kabel er beliggende på utsiden av støtteposten og er festet til skyttelen. Det andre løp av den endeløse kabel passerer innenfor den hule støttepost og bærer en motvekt bevegelig langs innsiden av støtteposten for motvektbalanse av skyttelen. Drivmotoren 57 er selektiv reverserbar slik at skyttelen kan heves eller senkes i samsvar med motorens rotasjonsretning. Utstrekningen av skyttelens bevegelse oppover og nedover styres av en øvre henholdsvis nedre elektrisk grensebryter (ikke vist).

Skyttelen bærer en trykkinnretning 61, en varmepå-føringsinnretning 63, en damppåføringsinnretning 65 og en spredeinnretning 67 som sammen tilveiebringer to motstående strykeenheter 68, én strykeenhet på hver side av strykesonen 27. Strykeinnretningen 61 er aller øverst og er støttet på skyttelen adskilt fra varmepåføringsinnretningen 63, damp-føringsinnretningen 65 og spredeinnretningen 67. Som det skal forklares nærmere i det følgende, er anordningen slik at en artikkel i strykesonen først underkastes en sprede-virkning og deretter damping, oppvarming og trykkbehandling i rekkefølge (forutsatt at alle slike behandlinger er valgt for artikkelen).

Trykkinnretningen 61 omfatter to samvirkende trykkruller 71, én på hver side av strykesonen. Trykkrullene er anordnet ved siden av hverandre med sine rotasjonsakser i det vesentlige horisontalt og parallelle. Rulleoverflaten på hver rull er fjærende deformerbar.

Skyttelen 47 omfatter to øvre sleder 73 som hver støtter en av rullene 71. Sledene 73 er bevegelige i forhold til hverandre for å bevirke bevegelse av trykkrullene mot og bort fra hverandre på skyttelen, mellom en posisjon med mellomrom (som vist på fi-g. 7) hvor rullene går klar av strykesonen og en trykkposisjon (som vist på fig. 8) hvor rullene er i strykesonen for trykkontakt med en arcikkel anbragt i strykesonen. Bevegelse av de øvre sleder i forhold til hverandre styres av skrittmotorer 75.

Et drivutstyr 77 er tilveiebragt for dreining av rullene. Drivustyret 77 omfatter to passive kabler 79 forank-ret med sine ender nær toppen og bunnen av kapslingen 10. Rullene er virksomt forbundet med de passive kabler slik at bevegelse oppover og nedover av rullene med skyttelen bevirker dreining av rullene. Med den viste anordning fullfører hver rull en omdreining ved bevegelse av skyttelen mellom den aller øverste og aller nederste posisjon. Passive kabler har tilstrekkelig sidespill for å gi plass for bevegelse av rullene mellom posisjonen med avstand og trykkposisjonen.

Skyttelen 47 er også forsynt med to nedre sleder 81 anbragt på motstående sider av strykesonen. De nedre sleder er bevegelige mot og bort fra hverandre under virkning fra skrittmotorene 75. Skrittmotorene styrer derfor bevegelse av både de øvre sleder og de nedre sleder. Styreanordningen er slik at de nedre sleder kan beveges mot og bort fra hverandre uavhengig av de øvre sleder.

Varmepåføringsinnretningen 63, dampføringsinnret-ningen 65 og spredeinnretningen 67 er montert på de nedre sleder med varmepåføringsinnretningen øverst og spredeinnretningen nederst.

Varmeepåføringsinnretningen 63 omfatter to motstående varmepåføringsflater 83, én montert på hver nedre slede. Hver varmepåføringsflate konfronteres med strykesonen 27 og har en horisontal utstrekning tverrgående med bevegelsesretningen for skyttelen. I denne utførelsesform er hver varme-påf øringsf late 83 avgrenset av et flertall bevegelige elementer i form av fingre 85 anordnet i en rekke. De to rekker av fingre er montert én på hver nedre slede med hver finger festet i én ende og rager ut fra en slik festet ende på utliggermåte.

Hver rekke av fingre 85 er dannet fra en plate av varmeledende, fjærende materiale (såsom rustfritt stål) som har et flertall kutt anbragt med mellomrom for derved å danne rekken av fingrer. Platematerialet er opptatt med én kant derav i et bånd av ikke-ledende materiale 87 festet til den respektive nedre slede 81. Rekken av fingre 85 er formet på en slik måte at de fremviser en i det vesentlige konveks varmepåføringsflate 83 i strykesonen 27. Den fjærende flek-sible egenskap av fingrene 85 gir plass for uregelmessigheter i overflatekonturen av en artikkel i strykesonen.

Hver rekke av fingre 85 oppvarmes av en varmekilde 91 som er fjernt fra fingrene og hvor varme reflekteres av en reflektor 93 bort på rekken av fingre. Nærmere bestemt reflekteres varmen bort på flaten 95 av rekken av fingre motstående strykesonen.Varmekilden 91 er i form av et konven-sjonelt elektrisk motstandsvarmeelement. I en alternativ anordning kan fingrene være i direkte berøring i varmekilden.

Damppåføringsinnretningen 65 omfatter en dampgene-rator med to langsgående dampgeneringskamre 97, én montert på hver nedre slede 81 nedenfor den respektive rekke av varme-påføringsf ingre 85. Hvert dampgenereringskammer 97 er innrettet til å romme vann og har et flertall dyser 99 anbragt med mellomrom langs utstrekningen av kammeret på dets overflate stående like overfor strykesonen 27. Et varmeelement (ikke vist) er anbragt innenfor hvert kammer 97 for å opp-varme vann deri for å produsere damp som under bruk strømmer ut gjennom dysene 99. Hvert dampgenereringskammer 97 opptar vann fra et sekundært reservoar (ikke vist) som igjen opptar vann fra et hovedreservoar (heller ikke vist). I hvert tilfelle når skyttelen 47 ankommer i sin nederste posisjon, overføres en tilmålt mengde vann til hvert sekundært reservoar fra hovedreservoaret.

Spredeinnretningen 67 omfatter to børsteinnretninger 101 på motstående sider av strykesonen, én børsteinnretning er montert på hver nedre slede 81 nedenfor det respektive dampgenereringskammer 97. Børsteinnretningen 101 er anordnet for å berøre en artikkel i strykesonen og derved overføre motstående sideveis trykk til artikkelen for å påvirke spred- ning derav med det formål å fjerne løse bretter fra artikkelen. Dette har den virkning at artikkelen forberedes for en etter-følgende strykebehandling. Børsteinnretningene 101 kan hver være i form av to dreibare børster enten fritt dreibare eller drevet av kraft. I det tilfelle når hver børste er fritt dreibar, er børstens rotasjonsakse forskjøvet i forhold til bevegelsesretningen for skyttelen slik at krefter som utøves på den roterbare børste når sistnevnte er i berøring med artikkelen i strykesonen, bevirker dreining av børsten.

Med bevegelse av de nedre sleder 81 mot og bort

fra hverandre beveges hver av varmepåføringsflåtene 83 på varmepåføringsinnretningen 63 og børsteinnretningene 101 på spredeinnretning 67 mellom en posisjon med avstand hvor de går klar av strykesonen 27 og i en strykeposisjon hvor de er i berøring med en artikkel anbragt i strykesonen. Dampgene-reringskamrene 97 beveger seg også mot og bort fra hverandre men berører ikke i noe stadium artikkelen.

Ut fra det foregående vil det være klart at de motstående strykeenheter 68 hver omfatter én av trykkrullene 71, én av rekkene av varmepåføringsfingre 85, og én av settene av dampdyser 99.

Damppåføringsinnretningen 63, varmepåføringsinnret-ningen 65 og trykkinnretningen 61 styres uavhengig av hverandre. På denne måte kan enhver eller flere av damp-, varme-og trykkbehandlingéne anvendes for en bestemt strykeoperasjon.

Strykeprosessene som skal utføres på en artikkel, varierer alt etter artikkelens beskaffenhet og stoffet som den er laget av.

For å beregne dette kan strykemaskinen være forsynt med en artikkelidentifiseringsinnretning for å identifisere artikkeltypen og en stoffidentifiseringsinnretning for å identifisere stoffet som artikkelen er laget av. Artikkel-identif iseringsinnretningen kan omfatte en avbildningsinnret-ning med en avsøkeranordning for å avsøke den bestemte artikkel i strykesonen for å registrere dens bilde og generere et første signal representativt for dette. Stoffidentifiserings-innretningen kan omfatte en sensor for å avføle stofftypen som artikkelen er laget av og generere et andre signal repre sentativt for dette. Det første og andre signal påføres en reguleringsinnretning i form av en mikroprosessor som er virksom til å regulere flere variable i strykeprosessen alt etter typen av artikkel og dens stoff. Disse variable kan omfatte temperaturen som varmepåføringsinnretningen oppvarmes til (hvis noen) dampmengde (hvis noen) som skal påføres til artikkelen, trykket (dersom noe) som skal påføres til artikkelen av trykkrullene, og hastigheten som de forskjellige behandlinger påføres til artikkelen med (det vil si skyttel-hastigheten).

Avbildningsinnretningen omfatter en avbildning i mikroprosessorens minne av alle typer av artikler som kan strykes av strykemaskinen. Avbildningen av den bestemte artikkel i strykesonen sammenlignes med forskjellige avbild-ninger i minnet for derved å bestemme typen av artikkel i strykesonen. Avbildningsinnretningen avsøker ikke bare en artikkel for å bestemme dens type før strykeprosessen, men kan også avsøke artikkelen etter at den er strøket for å bekrefte at den er strøket tilfredsstillende. I denne forbindelse er avbildningen av artikler i mikroprosessoren den for en riktig strøket artikkel. Avbildningen av artikkelen som er strøket sammenlignes med avbildningen av den tilsvarende riktig strøkede artikkel og forutsatt at de to avbild-ninger faller innenfor visse grenser, anses strykeprosessen å være tilfredsstillende og artikkelen overføres så fra strykesonen til lagersonen. Dersom derimot avbildningen av den strøkede artikkel går utenfor den grense som er spesifi-sert, blir strykeprosessen gjentatt.

En innretning for identifisering av stofftypen kan omfatte en infrarød sensor. I en alternativ anordning kan nevnte innretning påføre energi i form av varme eller elek-trisitet til stoffet og avføle spredningsgraden av dette som varierer alt etter stoffets beskaffenhet. I en ytterligere alternativ anordning, kan det tilføres vann til stoffet og spredningsgraden av dette avføles.

I en alternativ anordning kan hver av hengerne 29 som støtter artikkelen være forsynt med et identifiserings-merke eller en kode (ikke vist) som kan påvises av maskinen for å tilveiebringe en indikering av artikkeltype. Dette gjør automatisk utvelgelse av riktig variable lettere for strykeprosessen alt etter typen av artikkel.

Driften av strykemaskinen skal nå beskrives. Med denne beskrivelse menes det at strykeprosessen omfatter sprede-, damp-, varme- og trykkbehandling.

Brukeren åpner svingdørene 15 og lar den bevegelige slede 19 gli fra den tilbaketrukne posisjon til den utstrakte posisjon hvor den tilveiebringer et tak for området mellom de åpnede dører. Brukeren anbringer så klær som skal strykes inn på hengere og anbringer så hengerne inn i transportør-delen 39 ved det rekke avsnitt 35 av sporet 33. Hengerne støtter klærene på en måte slik at to motstående sider utset-tes for stryking. Dette letter trykking av folder inn i klærene på riktige steder, såsom ermene i skjorter og ben i bukser. Strykemaskinen utfører en selvkontrollerende prosess for å sikre at alt utstyret virker. Etter bekreftelse av dette beveger overføringsinnretningen 31 det første klesplagg fra lagersonen til trykksonen. Med trykkrullene 71, varmepå-føringsf låtene 83 og spredebørstene 101 i deres respektive posisjoner med avstand, beveger skyttelen seg så oppover og passerer artikkelen i strykesonen, og på dette sted bestemmer artikkelidentifiseringsinnretningen typen av artikkel (i dette tilfelle et klesplagg). Samtidig kan også stoffets beskaffenhet identifiseres dersom maskinen har et slikt utstyr. Maskinen velger de variable i strykeprosessen alt etter typen av klær og klesstoffet. Den øvre og nedre slede 73 og 81 beveges respektivt mot hverandre for derved å bevege spredeinnretningen, varmepåføringsinnretningen og trykkinnretningen inn på strykesonen for på denne måte å berøre klesplagget ved bevegelse nedover av skyttelen. Drivmotoren 57 reverseres for derved å bevirke at skyttelen 47 beveges nedover. Mens de motstående børster 101 i spredeinnretningen krysser motstående sider av klesplagget, påfører de sidetrykk som sprer klesplagget og fjerner løse folder derfra. Dampinnretningen sprøyter damp inn på klesplagget ved hjelp av dampdysene 99

og varmeinnretninger påfører varme og trykk til klesplagget. De to rekker av varmepåføringsfingre 85 samvirker med hver-

andre mens de krysser motstående sider av klesplagget. Fingrene 85 glir over klesplaggets overflate mens skyttelen 47 beveger seg nedover og gir derved plass for uregelmessigheter i overflatekonturen av klesplagget. De samvirkende trykkruller 71 er i trykkberøring med klesplagget og påfører en trykkebehandling på klesplagget. Når skyttelen 47 ankommer den nederste posisjon, avsøkes igjen det strøkede klesplagg og avbildningen av denne sammenlignes med avbildningen av et tilsvarende riktig strøket klesplagg. Dersom strykeprosessen er tilfredsstillende, returneres klesplagget til lagersonen og det neste klesplagg overføres til strykesonen. Dersom avbildningen av det strøkede klesplagg faller på utsiden av den fastsatte grense, gjentas strykeprosessen.

Idet det vises til fig. 9 - 13, er strykemaskinen ifølge den andre utførelsesform lik den i den første utførel-sesform med det unntak at på hver strykeenhet 68 er varme-påføringsf laten avgrenset av en fjærende deformerbar pute 103 isteden for en rekke med fingre. Puten 103 omfatter et under-lag av fjærende materiale 105 bundet til en stiv støttedel 107. En hud 109 av fleksibelt materiale såsom silikongummi, ligger over underlaget og fremviser en varmepåføringsflate 83 i strykesonen. Forbundet med puten er en varmekilde 110 som i denne utførelsesform er et varmeelement med elektrisk motstand vevet inn i huden. Den avdekkede overflate av huden er overtrukket med et lavfriksjonsmateriale for å tillate overflaten å gli over en artikkel som den er i berøring med i strykesonen. Den fjærende deformerbare egenskap av puten tillater den å gi plass for uregelmessigheter i artikkelens overflate.

Fra det foregående vil det være klart at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en strykemaskin som stryker artikler automatisk, den eneste manuelle operasjon er anbringelse av artiklene på hengere og innsetting av artiklene inn på, og fjerning av artiklene fra maskinen.

Claims (23)

1. Strykemaskin, karakterisert ved at den omfatter en strykesone for å oppta en artikkel som skal strykes, en varmepåførings-innretning for påføring av varme til en artikkel opptatt i strykesonen, idet varmepåføringsinnretningen er bevegelig i forhold til strykesonen for kryssing av strykesonen, varmepåføringsinnretningen omfatter to motstående varmepå-føringsf later , én anbragt på hver side av strykesonen for berøring av en overflate på en artikkel i strykesonen og å bli tilpasset dens overflatekontur mens den krysser strykesonen .

2. Strykemaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at varmepåføringsflåtene hver er avgrenset av et flertall bevegelige elementer.

3. Strykemaskin ifølge krav 2, karakterisert ved at de bevegelige elementer omfatter fingre av varmeledende materiale, idet fingrene drives inn i en berø ringsposisjon for berøring av en artikkel i strykesonen.

4. Strykemaskin ifølge krav 3, karakterisert ved at fingrene er montert for vinkelbevegelse omkring en akse tverrgående med krysningsretningen av strykesonen.

5. Strykemaskin ifølge krav 1, karakterisert ved at varmepåføringsflåtene hver omfatter en fjærende deformerbar overflate.

6. Strykemaskin ifølge krav 5, karakterisert ved at hver av nevnte fjærende deformerbare overflate er avgrenset av en pute av fjærende deformerbar oppbygging.

7. Strykemaskin ifølge krav 6, karakterisert ved at hver pute er forsynt med et varmeelement med en elektrisk motstand.

8. Strykemaskin ifølge ett av kravene 1-7, karakterisert ved at varmepåføringsflåtene hver er bevegelig sideveis med hensyn til krysningsretningen av strykesonen mellom en virksom posisjon hvor overflaten kan berøre en artikkel i strykesonen og en uvirksom posisjon hvor overflaten er klar av en artikkel i strykesonen.

9. Strykemaskin ifølge ett av kravene 1-8, karakterisert ved at den videre omfatter damp-påføringsinnretninger for påføring av damp til artikkelen før eller i forbindelse med påføring av varme til artikkelen av varmepåføringsinnretningen.

10. Strykemaskin ifølge ett av kravene 1-9, karakterisert ved at den videre omfatter trykk-innretninger for pressing av en artikkel i strykesonen, idet trykkinnretningen er anbragt bakenfor varmepåføringsinnretnin-gen og anordnet for å krysse strykesonen med varmepåførings-innretningen.

11. Strykemaskin ifølge krav 10, karakterisert ved at trykkinnretningen omfatter to samvirkende trykkoverflater tilveiebragt på motstående sider av strykesonen.

12. Strykemaskin ifølge krav 11, karakterisert ved at hver av trykkoverflåtene er bevegelige sideveis med hensyn til krysningsretningen av strykesonen mellom en virksom posisjon hvor overflaten kan berøre en artikkel på strykesonen og en uvirksom posisjon hvor overflaten er klar av en artikkel i strykesonen.

13. Strykemaskin ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at trykkflatene er i form av trykkruller.

14. Strykemaskin ifølge ett av kravene 1-13, karakterisert ved at nevnte varmepåføringsinnret-ning, damppåføringsinnretning og trykkinnretning bæres på en skyttel anordnet for å krysse strykesonen.

15. Strykemaskin ifølge krav 14, karakterisert ved at skyttelen under bruk krysser strykesonen vertikalt.

16. Strykemaskin ifølge krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter innretning for å opphenge en artikkel vertikalt i strykesonen.

17. Strykemaskin ifølge ett av kravene 1-16, karakterisert ved at den videre omfatter en spredeinnretning for å sprede en artikkel i strykesonen med det formål å fjerne uønskede folder før strykeoperasjonen, idet spredeinnretningen er anbragt foran varmepåføringsinnret-ningen og anordnet for å krysse strykesonen med varmepåførings-innretningen .

18. Strykemaskin ifølge krav 17, karakterisert ved at nevnte spredeinnretning omfatter dreibare anordninger som under bruk innkobler artikkelen og overfører sideveis trykk dertil for å bevirke sprede-virkningen.

19. Strykemaskin ifølge krav 18, karakterisert ved at de dreibare anordninger hver er bevegelig sideveis med hensyn til krysningsretningen av strykesonen mellom en virksom posisjon hvor anordningen kan berøre en artikkel i strykesonen og en uvirksom posisjon hvor anordningen er klar av en artikkel i strykesonen.

20. Strykemaskin ifølge ett av kravene 1-19, karakterisert ved at den videre omfatter en over-føringsinnretning for overføring av en artikkel fra en første lagersone til strykesonen hvor strykeoperasjonen utføres og deretter overføring av den strøkede artikkel til en andre lagersone.

21. Strykemaskin ifølge krav 20, karakterisert ved at overføringsinnretningen transporterer artikler gjennom maskinen holdt oppe på hengere.

22. Strykemaskin ifølge ett av kravene 1-21. karakterisert ved at den videre omfatter en før-ste innretning for identifisering av typen av artikkel i nevnte strykesone og generering av et første signal representativt for dette, en andre innretning for påvisning av typen av stoff artikkelen er laget av og generering av et andre signal representativt for dette, og en styreinnretning anordnet for å motta det første og andre signal og 'er virksom for å styre en eller flere variable i strykeprosessen i samsvar med artikkeltypen og stofftypen.

23. Strykemaskin ifølge krav 22, karakterisert ved at den første innretning for identifisering av artikkeltypen omfatter en avbildningsinn-retning for avsøking av artikkelen og registrering av dens bilde.