NO870541L

NO870541L - Karbocykliske purin-nukleosider og fremgangsmaate for deres fremstilling.

Info

Publication number: NO870541L
Application number: NO870541A
Authority: NO
Inventors: Yoshio Taniyama; Ryuji Marumoto
Original assignee: Takeda Chemical Industries Ltd
Priority date: 1986-08-13
Filing date: 1987-02-11
Publication date: 1988-02-15
Also published as: IL81636A0; FI870547A; DK66087D0; YU24087A; FI870547A0; HU196406B; HUT43616A; NO870541D0; DK66087A; DD274424A5

Abstract

De karbocykllske analogene til purin-nukleoslder representert ved formelen:. hvor Ri og Ug hver er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, X er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, og Y er guanln-9-yl, isoguanln-9-yl .eller hypoxantln-9-yl, er nyttige for behandling av vlrale Infeksjoner og som erstatninger for purln-nukleoslder 1 området for genteknikk, biokjemi eller lignende.Det er også beskrevet fremgangsmåter for fremstilling av disse forbindelsene.

Description

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer karbocykllske analoger til purin-nukleosider som er nyttige som erstatninger for purin-nukleosider innen området genteknikk, biokjemi og lignende og som antiviralt middel.

Som eksempler på karbocykliske analoger til purin-nukleosider er kjent aristeromycin med formelen:

hvor Y' er adenin-9-yl [Chemical Comuunicatlons, 852 (1967)] og en forbindelse med den ovenfor angitte formel hvor Y' er hypoxantin-9-yl [Chemical & Pharmaceutical Bulletin, 24, 2624

(1976)]. De ovenfor angitte forbindelser er karbocykllske analoger (i det følgende enkelte ganger forkortet til "C-analoger") til adenosin og inosin, respektivt.

Det har allerede blitt fastslått at purin-nukleosid-analoger av cyklopentandioltypen, typisk aristeromysin, på effektiv måte kan tjene som substrater i forskjellige enzymsystemer hvor vanlige purin-nukleosider er involvert [Journal of Biochemistry, 73, "945 (1973)].

Videre har C-analoger til purin-nukleosider nylig tiltrukket oppmerksomhet som antivirale midler [Science, 227, 1296

(1985)]. På den annen side har DNA'er inneholdende C-analoger til 2'-deoksypurin-nukleotider enkelte egenskaper som med fordel kan utnyttes i genmanipulasjon sammenlignet med DNA'er inneholdende deoksyadenosin [japanske patentsøknader 73822/1984 og 258789/1984].

C-analoger til deoksyguanosin og C-analoger til guanosin gjenstår imidlertid ikke-undersøkte på mange områder. Det er en viktig oppgave å syntetisere og bedømme forskjellige ytterligere C-analoger.

Under disse forhold har man i sammenheng med foreliggende oppfinnelse utført undersøkelser for å oppnå nye og nyttige C-analoger til purin-nukleosider og har kommet frem til foreliggende oppfinnelse.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes således:

(1) En forbindelse med formelen:

hvor R^og Rg hver uavhengig er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, X er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, og Y er guanin-9-yl, isoguanin-9-yl eller-hypoxantin-9-yl, forutsatt at når X er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, er Y forskjellig fra hypoxantin-9-yl. (2) En fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel (I) som innbefatter at en forbindelse med hvor Ri og R2uavhengig er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, og X er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, underkastes purin-ringdannelsesreaksjon. (3) Et antiviralt preparat inneholdende en forbindelse med formelen:

hvor X-L er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, og Y er guanin-9-yl , isoguanin-9-yl, eller hypoxantin-9-yl, forutsatt at når X^ er en hydroksylgruppe, så er Y forskjellig fra hypoxantin-9-yl. (4) Preparatet ifølge punkt (3) ovenfor, hvor_X^er et hydrogenatom og Y er guanin-9-yl.

Under henvisning til forbindelsene med formel (I) eller (II), når Rjl , R2og/eller X er en beskyttet hydroksylgruppe, så bør den beskyttende gruppen fortrinnsvis være stabil under alkaliske betingelse. Således kan f.eks. nevnes alkyfsilyl-grupper med 3-10 karbonatomer (f.eks. dimetyl-t-butylsilyl), alkyl- eller alkoksy-cykl i ske etere med 4-10 karbonatomer (f.eks. tetrahydrofuranyl og dens alkylderivater med 4-7 karbonatomer, eller tetrahydropyranyl og dens alkylderivater med 5-8 karbonatomer slik som metoksytetrahydropyranyl), alkoksyalkylgrupper med 3-10 karbonatomer (f.eks. etoksymetyl, metoksyetyl ) , trityl og alkoksysubstituerte trityl-grupper (f.eks. monometoksytrityl, dimetoksytrityl).

Forbindelsene med formel (I) oppnås ved å utsette forbindelsene med formel (II) for purin-ringdannelsesreaksjon. Purin- r ingdannel sen kan bevirkes ved bruk av de reaksjonsmetoder som er kjent for det formålet innen heterocyklisk kjemi. Forbindelsene med den generelle formel (I) hvor Y er hypoxantin-9-yl kan f.eks. fremstilles på den nedenfor angitte måte. Forbindelsene med generell formel (II) blir således omsatt med en rekke forskjellige estere (f.eks. estere av rette eller forgrenede alifatiske karboksyl syrer med 2-20 karbonatomer eller aromatiske karboksylsyrer med 7-30 karbonatomer og alkoholer med 1-10 karbonatomer) under oppvarming i nærvær av et natriumalkoholat (f.eks. etylat, metylat, tert-butylat) for oppnåelse av 2-alkyl- eller 2-aryl-substituerte C-analoger til inosin eller 2'-deoksyinosin. Ved oppvarming med formamid eller maursyre, gir de C-analoger til inosin eller 2'-deoksyinosin, respektivt. Det er også mulig først å fremstille C-analoger til 2-merkaptoinosin eller 2'-deoksy-2-merkaptoinosin ved oppvarming av forbindelsene (II) med fenylisotiocyanat eller kaliumxantat, respektivt, i pyridin og deretter avlede derfra 2-alkoksy (f.eks. metoksy, etoksy, butoksy) eller 2-substituert-amino (f.eks. metylamino, dimetylamino, etylamino, dietylamino, cyklo-heksylamino, morfolino) derivater via de tilsvarende 2-halogen (f.eks. klor, brom) mellomprodukter*; For de forbindelser med formel (I) hvor Y er guanin-9-yl, kan prosessen som omfatter de ovennevnte C-analoger til 2-merkaptoinosin eller 2' -deoksy-2-merkaptoinosin som mellomprodukter [Chem. Pharm. Bull., r9, 576 (1971 )] benyttes. Videre, ifølge beskrivelsen i Nucleic Acids Res., 3, 251 (1976), kan man også benytte prosessen som omfatter f.eks. omsetning av en forbindelse med formel (II) med benzoylisotiocyanat i kokende aceton, metylering av det resulterende benzoyltioureaderivat med metyljodid i en aceton-kaliumkarbonat-blanding eller med dimetylsulfat i en vandig natriumhydroksydoppløsning og ytterligere oppvarming av metyleringsproduktet i ca. 2-6 N natriumhydroksyd, for derved å bevirke ringlukning.

På den annen side gir benzoyl-metylisotiourea-mellomproduktet oppnådd i ovennevnte prosess, ved oppvarming for ringlukning i en alkalioppløsning av relativt lav konsentrasjon, slik som ca. 0,1-1 N natriumhydroksyd, en forbindelse med formel (I) hvor Y er isoguanin-9-yl.

Tr itylgrupper og andre eter-dannende hydroksylbeskyttende grupper i forbindelsene med formel (I) kan lett elimineres ved en konvensjonell metode ved bruk av forskjellige organiske syrer (f.eks. eddiksyre, trikloreddiksyre, dikloreddik-syre, benzensulfonsyre, toluensulfonsyre) eller forskjellige uorganiske syrer [f.eks. saltsyre, svovelsyre, forskjellige Lewis-syrer (f.eks. sinkbromid, aluminiumklorid, osv.)]. De hydroksylbeskyttende silylgruppene kan elimineres med syrer slik som nevnt ovenfor, men kan fjernes under mildere betingelser ved bruk av tetrabutylammoniumfluorid.

Forbindelsene med formel (II) som skal anvendes ved foreliggende fremgangsmåte kan oppnås ved behandling av en forbindelse med formelen:

hvor Ri, Rg og X har de ovenfor angitte betydninger, og R3er en alkoksymetylgruppe, med et alkali.

Alkoksymetylgruppen representert ved R3inneholder vanligvis 2-7 karbonatomer og omfatter bl.a. metoksyrnetyl, etoksymetyl, propoksymetyl og fenoksymetyl. Metoksymetylgruppen er særlig nyttig.

For den ovenfor nevnte alkalibehandling kan et alkali-hydroksyd fortrinnsvis benyttes. Således kan f.eks. behand-lingen utføres ved oppvarming ved en temperatur i området på ca. 60-200°C I ca. 1-5 M vandig natriumhydroksyd- eller kaliumhydroksydoppløsning eller i en blanding av en slik alkalioppløsning og et vannoppløselig nøytralt organisk oppløsningsmiddel (f.eks. alkohol, dioksan). I dette tilfellet er reaksjonstiden vanligvis fra ca. 10 minutter til ca. 2 timer.

Forbindelsene med formel (III) for anvendelse for den ovenfor nevnte reaksjon fremstilles ved omdannelse av adeninringen i aristeromycin til hypoxantinringen [Chem. Pharm. Bull., 24, 2624 (1976)], deretter innføring av en hydroksylbeskyttende gruppe eller grupper representert ved R-^, R2eller/og X etter behov og ytterligere innføring av en alkoksymetylgruppe representert ved R3.

Innføringen av den ovenfor nevnte hydroksylbeskyttende gruppen kan utføres ved hjelp av en i og for seg kjent metode [f.eks. Can. J. Chem., 60, 111 (1982)]. I tilfellet forbindelsene (III) har en slik beskyttende gruppe eller grupper, kan reaks j onsproduktene etter ringspalting av hypoxantinringen ved den ovennevnte alkal ibehandl ing, hensiktsmessig renses. Denne innføring av beskyttende gruppe utføres f.eks. ved omsetning med -alkylsilylkloridene, alkoksyalkylkldridene eller de trityl- og alkoksy-substituerte tritylkloridene, eller alkyl- eller alkoksy-cykliske etere i et organisk oppløsningsmiddel slik som pyridin, dimetylformamid, diklormetan, kloroform, dioksan, etyleter, acetonitril, dimetyl-sulfoksyd eller nitrometan.

Forbindelsene med formel (III) hvor X er hydrogen, kan oppnås ved å beskytte hydroksylgruppen R-^og/eller R2på forhånd, omdanne hydroksylgruppen ved stilling X til de tiokarbo-nylerte former (f.eks. fenyltioformiatester-form) og deretter omdanne disse til 2'-deoksy-formen ved hjelp av radikal- reaksjon ved bruk av et organotinnhydrid. For dette formål kan metoden beskrevet i J. Org. Chem., 47, 485 (1982 ) benyttes.

Innføringen av en alkoksymetylgruppe representert ved R3kan f.eks. utføres ved bruk av metoden beskrevet i J. Am. Chem. Soc., 24, 2624 (1976). Denne innføring av alkoksymetylgruppen muliggjør på en fordelaktig måte utførelse av ovennevnte hypoxantin-ringspalting under relativt milde betingelser og muliggjør videre lett eliminering av nevnte gruppe i et senere behandlingstrinn sammenlignet med det tilfellet hvor R3er en enkel alkylgruppe. På ovennevnte måte kan forbindelsene med formel (III) oppnås.

Forbindelsene med formel (I) som fremstilles ifølge oppfinnelsen kan benyttes på området genteknikk eller innen biokjemien som ekvivalenter til nukleosider inneholdende guanin, isoguanin eller hypoxantin som base. Således kan f.eks. fosforsyrederivatene av forbindelsene med formel (I) hvori Y er guanin-9-yl anvendes istedenfor dGTP som tjener som et substrat for DNA-polymerase. Således oppnådde DNA'er og inneholdende slike karbocykliske analoger til guanosin er nyttige på forskjellige områder av rekombinant DNA-teknologi.

På den annen side har forbindelsene med formel (I') ifølge oppfinnelsen sterk- antiviral aktivitet mot DNA-virus. "Som et slikt virus kan nevnes herpesvirus-gruppen (f.eks. herpes simpleks virustype I eller II, varicella-zoster-virus) , adenovirus (f.eks. type 3) eller vaccinia-virus. Forbindelsene viser spesielt sterk antiviral aktivitet mot adenovirus. Forbindelsene kan benyttes som antivirale midler for behandling av virus-indusert sykdom hos dyr, spesielt i pattedyr (laboratoriedyr slik som kanin, rotte og mus; kjæledyr slik som hund og katt; og mennesker).

For bruk i ovennevnte behandling kan forbindelsene i foreliggende oppfinnelse administreres oralt eller på annen måte, enten alene eller i kombinasjon med en passende farmakologisk akseptabel bærer, eksipiens eller fortynningsmiddel, I slike doseringsformer som pulvere, granulater, tabletter, kapsler, oppløsninger, salver og injeksjoner. Som bærere kan nevnes laktose, stivelse, mineralolje, petroleumgelé, polyetylen-glykol, propylenglykol, saltoppløsning for injeksjon og lignende.

Doseringen avhenger av typen av virus, symptomer, administra-sjonsverter og -veier eller lignende. For behandling av herpesvirus-indusert sykdom i f.eks. et voksent menneske blir forbindelsen helst administrert I en vene ved et daglig dosenivå på ca. 1-10 mg, i en enkelt dose eller opptil 3 oppdelte porsjoner. For den orale vei, blir forbindelsen helst administrert ved et nivå på ca. 10-100 mg pr. en dose i en enkelt porsjon eller opptil tre oppdelte porsjoner.

Følgende ref eranseeksempler , arbeidseksempler og test-eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere.

Eksempel 1

Syntese av 9-[(lR,2S,3R, 4R )-4-metyl-2-hydroksylr3 ,6-( tetra-isopropyldisiloksanyl)dioksycyklopentan-l-yl]-hypoxantin. C-analogen til inosin (10 g, 37,5 mmol) ble oppløst i 200 ml vannfrit DMF, 1,3-diklor-l,1,3,3-tetraisopropyldisiloksan (13 ml, 41 mmol) og imidazol (11,3 g, 165 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2,5 timer. Reaksjonsblandingen ble tilsatt dråpevis til 2 liter vann, og bunnfallet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med vann, ytterligere vasket hurtig med dietyleter og tørket for oppnåelse av tittelforbindelsen som et hvitt pulver (17,2 g). En porsjon av produktet ble omkrystallisert fra diklormetan for oppnåelse av krystaller, smp. 135-138°C.

Eksempel 2

Syntese av 9-[(IR,2S,3R,4R )-4-metyl-2-fenoksy-tiokarbonyl-oksy-3 , 6-( tetraisopropyldisiloksanyl )-dioksycyklopentan-l-yl]hypoxantin.

Forbindelsen oppnådd i eksempel 1 (11,2 g, 22,3 mmol) ble oppløst i 300 ml vannfri acetonitril, dimetylaminopyridin (15,8 g, 53,5 mmol) og fenoksytiokarbonylklorid (5 g, 29 mmol) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 7 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og resten ble oppløst i 250 ml kloroform. Oppløsningen ble vasket med 0,5 M kaliumdihydrogenfosfatoppløsning (250 ml x 2) og deretter med vann (200 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat ) og konsentrert under redusert trykk for oppnåelse av en gul sirup. Denne ble renset ved silisiumdioksydgelkromatografi (90 g; oppløsningsmiddel: CHCI3og CHCI3/MeOH = 60/1) for oppnåelse av tittelforbindelsen som

et lysegult glasslignende stoff (13,0 g).

NMR (60 MHz, CDCI3) S ppm: 1,0-1,23 (28H, m), 2,13-2,43 (3H, m, H4', H5'), 3,93, 4,10 (2H, m, H6'), 4,80-5,20 (2H,

m, E1'), 6,00-6,20 (H, m, H2 * ), 7,03-7,50 (5H, m), 7,87 (1H, s), 8,13 (1H, s) s; singlett, m; multiplett.

Eksempel 3

Syntese av 9-[(IR,3S,4R)-4-metyl-3,6-(tetraisopropyldi-siloksanyl )-dioksycyklopentan-l-yl]hypoxantin.

Vannfri toluen (30 ml) ble tilsatt til forbindelsen oppnådd i eksempel 2 (13,0 g, 20 mmol), fulgt av konsentrasjon under redusert trykk. Resten ble oppløst i 300 ml vannfri toluen og nitrogengass ble boblet inn I oppløsningen i 20 minutter. Etter tilsetning av tributyltinnhydrid (11 ml, 40 mmol), ble oppløsningen oppvarmet ved 80°C og krystallinsk a,a'-azobis-isobutyronitril (AIBN) (820 mg) ble tilsatt i 4 porsjoner ved 15 minutters intervaller. Etter 3 timers oppvarming med omrøring ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk. Den oppnådde oljen ble renset ved silisiumdioksydgelkroma tografi (80 g; oppløsningsmiddel: CHC13og CHCl3/MeOH = 60/1 til 30/1) for oppnåelse av tittelforbindelsen som et farge-løst glasslignende stoff (10,4 g).

Omkrystallisering av en del av produktet fra etanol ga fargeløse nåler, smp. 200-202°C.

NMR (60 MHz, CDCI3) S ppm: 0,93-1,20 (28H, s), 1,97-2,53 (5H, m, H2', H4', H5'), 3,80-4,07 (2H, m, H6'), 4,43-5,27 (2H, m, Hi', H3'), 7,87 (1H, s), 8,20 (1H, s).

Eksempel 4

Syntese av 9-[ (IR , 3R,4R)-4-(monometoksytrityloksy)-metyl-3-hydroksycyklopentan-l-yl]-(1-metoksymetylhypoxantin)

Forbindelsen oppnådd i eksempel 3 (9,8 g, 19,8 mmol) ble oppløst i 240 ml vannfri dioksan, natriumhydrid (880 mg, 21,8 mmol) ble hurtig tilsatt til oppløsningen med isavkjøling og omrøring og deretter ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 1,5 timer. Deretter ble metoksymetylklorid (2 ml, 21,8 mmol) hurtig tilsatt til blandingen med isavkjøling. Hele blandingen ble omrørt ved romtemperatur I 3 timer.

Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og den oljaktige resten ble oppløst i 200 ml kloroform. Oppløsningen ble vasket med 0,1 M trietylammoniumbikarbonat (TEAB) buffer (pH 7,5, 100 ml x 2) og ytterligere med vann (200 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat) og konsentrert under redusert trykk for oppnåelse av en sirup. Rensing av sirupen ved C^g-silisiumdioksydgelkromatografi (0 5,3 x 7,0 cm; oppløsnings-middel: aceton-vann, 55#-80$) ga en fargeløs glasslignende forbindelse (8,5 g).

Denne forbindelsen (8,0 g) ble oppløst i 32 ml tetrahydro-furan (THF), tetrabutylammoniumfluoridtrihydrat (TBAF-3H20)

(10 g) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 0,5 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert

trykk og den resterende oljen ble oppløst i 100 ml vann. Oppløsningen ble vasket med dietyleter (100 ml x 2) og tetrabutylammoniumsalt ble fjernet ved behandling på Dowex-50-harpiks (pyridinform 60 ml). Avløpet og vannvaskingene (240 ml) ble kombinert og konsentrert og konsentratet ble dehydratisert azeotropt med tre porsjoner pyridin. Resten ble oppløst i 100 ml pyridin, monometoksytritylklorid (MMTrCl)

(5,4 g) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved 37° C i 4 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og den oljeaktige resten ble fordelt mellom 0,1 M TEAB-buffer (50 ml) og CHCI3(100 ml), det organiske laget ble vasket med vann (100 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat) og konsentrert under redusert trykk og konsentratet ble underkastet dehydratiséring ved azeotrop destillasjon med toluen for oppnåelse av en fargeløs sirup. 0,1 M-TEAB-bufferfraksjon og vannvaskinger ble kombinert og konsentrert, hvorved den ikke-monometoksytritylerte forbindelsen ble fjernet. Denne forbindelsen ble renset på HP-20-harpiks (190 ml; oppløsnings-middel: vann og 30$ etanol-vann) og, etter konsentrasjon og azeotrop ~destiliasjon med pyridin, monometoksytritylert på samme måte som nevnt ovenfor. Begge de således oppnådde utbytter av tittelforbindelsen ble kombinert og renset ved si 1 isiumdioksydgelkromatografI (80 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 100/1, 60/1, 50/1) for oppnåelse av et fargeløst glasslignende produkt (6,1 g). En oppløsning av en porsjon av dette produktet i diklormetan ga ved tilsetning dråpevis til n-heksan, et hvitt pulver.

NMR (60MHz, CDCI3) S ppm: 1,87-2,70 (5H, m, H2' , H4', H5'), 3,20-3,40 (2H, m, H6' ) , 3,43 (3H, s, CH30CH2), 3,80 (3H, s), 4,30-4,57 (1H, m, H3'), 4,87-5,10 (1H, m, B1'), 5,47 (2H, s, CH30CH2-N), 6,73-6,97 (2H, m), 7,17-7,53 (12H, m), 7,73 (1H, s), 7,98 (1H, s).

Eksempel 5

Syntese av 1-[ (IR , 3S , 4R )-4-(monometoksytrityloksy )-metyl-3-hydroksycyklopentan-l-yl]-(4-karbamoyl-5-aminoimidazol)

Forbindelsen oppnådd I eksempel 4 (6,1 g, 10,7 mmol) ble oppløst i 490 ml etanol og, ved oppvarming under tilbakeløp, ble en oppvarmet 5 M vandig natriumhydroksydoppløsning (130 ml) hurtig tilsatt. Tilbakeløpskoking ble fortsatt i ytterligere 40 minutter. Oppløsningsmidlet ble deretter fjernet under redusert trykk. Den oljeaktige resten ble oppløst i 200 ml kloroform og vasket med vann (100 ml x 2), deretter med 0,1 M M-TEAB-buffer (100 ml x 2) og ytterligere med mettet vandig natriumkloridoppløsning (100 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat ) og konsentrert under redusert trykk for oppnåelse av"en sirup. Rensing av denne sirupen ved silisiumdioksydgelkromatografi (90 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 100/1 til 20/1) ga et fargeløst glasslignende produkt (3,2 g). En oppløsning av en porsjon av dette produkt i kloroform ga, ved tilsetning dråpevis til n-pentan under omrøring, et

hvitt pulver.

NMR (100 MHz, CDC13) S ppm: 1,36-2,52 (5H, m), 3,00-3,40 (3H, m, H6', OH), 3,77 (3H, s), 4,12-4,60 (2H, m, B. 1', H3'), 4,80-5,28 (2H, bs, NH2), 5,64-6,44 (2H, bs, NH2), 6,76-6,94 (3H, m), 7,14-7,48 (12H, m) bs; bred singlett

Eksempel 6

Syntese av l-[ (IR , 3S , 4R )-4-hydroksymetyl-3-hydroksy-cyklo-pentan-l-yl]-(4karbamoyl-5-aminoimidazol)

Forbindelsen oppnådd i eksempel 5 (2,3 g, 4,4 mmol) ble oppløst i 50 ml 80% eddiksyre og oppløsningen ble omrørt ved 40° C i 7 timer. Etter konsentrasjon under redusert trykk ble azeotrop destillasjon utført med toluen og deretter med etanol. Resten ble oppløst i 12 ml etanol. Til oppløsningen ble det dråpevis under omrøring tilsatt 130 ml n-heksan-eter (1:1, v/v). Den således oppnådd sirup ble renset ved C^g-silisiumdioksydgelkromatografi (10 g; oppløsningsmiddel: vann og 50% aceton-vann) . Resten oppnådd etter fjerning av oppløsningsmidlet under redusert trykk ble omkrystallisert fra etanol for oppnåelse av tittelforbindelsen (0,93 g), smp. 162-163"C. NMR (60 MHz,~<*>DMS0-d6+ D20) S ppm: 1,67-2,67 (5H, m), 3,43-3,60 (2H, m, H6' ) , 3,90-5,00 (2H, m), 7,23 (1H, s, H2); (DMS0-d6) 5,77 (2H, bs, NH2), 6,63 (2H, bs, NH2)

Eksempel 7

Syntese av l-[ (IR , 3S ,4R)-4-(monometoksytrityloksy )-metyl-3-hydr ok sy cykl opent an -1 - y 1 ] - [ 4 - karbamoyl-5 - (N-benzoyl -S-metylisotiokarbamoyl)aminoimidazol]

Forbindelsen oppnådd i eksempel 5 (0,88 g, 1,7 mmol) ble oppløst i 25 ml vannfri aceton og under oppvarming ved tilbakeløp ble en oppløsning av benzoylisotiocyanat (260 pl, 1,9 mmol) i aceton (8 ml) tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter, fulgt av tilbakeløpskoking i 50 minutter. Opp-løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og det oppnådde lysegule glasslignende stoffet ble renset ved silisiumdioksydgelkromatografi (15 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 50/1 til 30/1) for oppnåelse av en lysegul, glasslignende forbindelse (0,87 g). En liten mengde aceton ble tilsatt til denne forbindelsen (0,84 g, 1,2 mmol) og den resulterende sirup ble omdannet til en homogen oppløsning ved tilsetning av 12,5 ml 0.2N NaOH og sonikering. Dimetylsulfat (130 pl, 1,4 mmol) ble tilsatt under omrøring og deretter ble kraftig omrøring foretatt ved romtemperatur i 1 time. Reaks j onsblandingen ble blandet med CHC13(15 ml x 2) for adskillelse, det organiske laget ble vasket med 0,1 M TEAB-buffer (15 ml x 3) og deretter med mettet vandig natrium-kloridoppløsning (20 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat) og konsentrert under redusert trykk, og resten ble renset ved silisiumdioksydgelkromatografi (15 g; oppløsningsmiddel:

CHCl3/MeOH = 100/1 til 60/1). En liten mengde diklormetan ble tilsatt til det oppnådde glasslignende stoff, blandingen ble tilsatt dråpevis til heksan og det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved sentrifugering og tørket for oppnåelse av tittelforbindelsen som et pulver (400 mg).

NMR (100 MHz, CDC13) S ppm: 1,34-2,60 (5H, m), 2,52 (3H, s, SCH3), 3,04-3,44 (2H, m, H6'), 3,79 (3H, s, 0CH3), 4,08-4,44 (1H, m, H3'), 4,60-5,00 (1H, m, R±' ), 5,64 (lH, bs, NH2), 6,72-6,94 (3H, m), 7,12-7,52 (15H, m), 7,80-7,96 (2H, m), 11,35 (1H, bs, NH).

Eksempel 8 Syntese av 1-[(1R,3S,4R ) - 4 -hydroksymetyl - 3-hydroksycyklo-pen t an -1-y1]-[4-karbamoyl-5-(N-benzoyl-S-metylisotio-karbamoyl)aminoimidazol]

Forbindelsen oppnådd i eksempel 6 (815 mg, 3,4 mmol) ble omsatt med 1,1 ekvivalenter av benzoylisotiocyanat i aceton. Oppløsningsmidlet ble deretter fjernet under redusert trykk, 15 ml aceton-CHCl3(2:1, v/v) ble tilsatt og eter ble videre tilsatt. Det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering og tørket. Det således oppnådd pulver (1,4 g) ble oppløst i 35 ml 0,2N natriumhydroksyd, dimetylsulfat (340 pl) ble tilsatt og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Eddiksyre ble tilsatt til reaksjonsblandingen med isavkjøling (til pH 4-5), produktet ble ekstrahert fra den hvite, uklare reaksjonsblandingen med n-butanol (20 ml x 3), ekstraktet ble vasket med vann (10 ml x 2), oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og resten ble renset ved silisiumdioksydgelkromatografi (10 g; oppløsningsmiddel: vann og 30% aceton-vann) for oppnåelse av et lysegult, glasslignende stoff ( 920 mg). Omkrystal1 i sasj on fra vann ga tittelforbindelsen som fargeløse krystaller (570 mg);

smp. 119-120T.

Følgende ble bekreftet: NMR (100 MHz, DMS0-d6) § ppm: 2,52 (3H, s, CH3), 7,34-7,94 (6H, m), 11,85 (1H, bs. NH).

Eksempel 9

Syntese av 9-[ (IR , 3S , 4R )-4-monometoksytr ityloksy-metyl-3-hydroksycyklopentan-l-yl]guanin

Forbindelsen oppnådd i eksempel 7 (360 mg, 0,53 mmol) ble tilsatt til oppvarmet 6N natriumhydroksyd (18 ml) og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 1 time. Produktet ble ekstrahert fra reaksjonsblandingen med CHC13og ekstraktet ble vasket med 0,1 M TEAB-buffer (30 ml) og deretter med mettet vandig natriumkloridoppløsning (30 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat) og underkastet silisiumdioksydgel-kromatograf i (8 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 40/1 til 6/1). Det således oppnådd glasslignende stoff ble tilsatt en liten mengde aceton, blandingen ble tilsatt dråpevis til benzen og det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved sentrifugering og tørket for oppnåelse av tittelforbindelsen som et pulver (210 mg).

NMR (100 MHz, DMS0-d6) S ppm: 1,50-2,60 (5H, m), 3,01 (2H, bs), 3,98-4,20 (1H, m), 4,70-4,96 (2H, m), 6,37 (2H, bs, NH2), 6,82-7,46 (14H, m), 7,68 (1H, s, H8), 10,60 (1H, bs,

NH).

Eksempel 10

Syntese av 9-[(IR,3S,4R)-4-hydroksymetyl-3-hydroksycyklo-pentan-l-yl]guanin

Forbindelsen oppnådd i eksempel 9 (180 mg, 0,33 mmol) ble oppløst i-10 ml 80% eddiksyre og oppløsningen ble oppvarmet ved 40° C i 4,5 timer. Oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og videre ble azeotrop destillasjon foretatt to ganger med vann. Vann (10 ml) ble tilsatt, blandingen ble vasket med eter (10 ml x 2) og vannet ble fjernet under redusert trykk. Således ble tittelforbindelsen oppnådd som fargeløse krystaller (41 mg), smp. 246-248°C.

Eksempel 11

Syntese av 9-[(IR,3S,4R)-4-monometoksytrityloksy-metyl-3-hydroksyl-cyklopentan-l-yl]isoguanin

Forbindelsen oppnådd i eksempel 7 (585 mg, 0,85 mmol) ble oppløst i 10 ml etanol, fulgt av tilsetning av 6 ml IN NaOH og 44 ml vann. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer. Etter ytterligere tilsetning av 60 ml 0, IN NaOH til blandingen, ble oppvarming fortsatt under tilbakeløp i ytterligere 2 timer. Reaksjonsb1 åndingen ble deretter nøytralisert med IN HC1, produktet ble ekstrahert med CHC13, ekstraktet ble vasket med mettet vandig natriumhydroksyd-oppløsning og deretter med vann, kloroformen ble fjernet under redusert trykk, og den således oppnådd sirup ble hensatt natten over i et kjøleskap for oppnåelse av tittelforbindelsen som hvite krystaller (200 mg; smp. 245-247°C). Videre ble filtratet renset ved C^g-si1 isiumdioksydgelkromatografi (10 g; oppløsningsmiddel: 50-90% aceton-vann).

NMR (100 MHz, DMS0-d6) § ppm: 1,46-2,46 (5H, m, 2H2', 2H5', H4'), 3,00-3,38 (4H, m), 3,75 (3H, s, CH3), 3,96-4,16 (1H, m, H3'), 4,68-4,94 (2H, m), 6,38 (1H, bs, NH), 6,80-7,50 (14H, m), 7,77 (1H, s, H8)

Eksempel 12

Syntese av 9-[ (IR , 3S , 4R )-4-hydroksymetyl-3-hydroksyl-cyklo-pentan-l-yl]isoguanin

Forbindelsen oppnådd i eksempel 11 (148 mg, 0,27 mmol) ble oppløst i 11 ml 80% eddiksyre og blandingen ble omrørt ved 45° C i 6 timer. Deretter ble oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk, fulgt av azeotrop destillasjon med vann. Reaksjonsblandingen i form av en vandig oppløsning ble vasket med eter (10 ml x 2). Vannet ble avdestillert under redusert trykk og det oppnådde glasslignende stoff ble suspendert i etanol for oppnåelse av tittelforbindelsen [69 mg, smp. 162-165°C (dekomponering)].

NMR (100 MHz, DMS0-D6+ D20) S ppm: 1,10-2,60 (5H, m, 2H2', 2H5', H4 ' ) , 3,40-3,60 ( 2H, m, 2H6 ' ) , 4,00-4,20 (1H, m, H3'), 4,60-5,10 (1H, m, Hi'), 7,90 (1H, s, Hg)

Eksempel 13

Syntese av forbindelsen i eksempel 4 (alternativ metode)

Forbindelsen i eksempel 8 (420 mg) ble oppløst i 10 ml 6N natriumhydroksyd og oppløsningen ble hurtig oppvarmet og tilbakeløpskokt i en time. Etter avkjøling til romtemperatur ble reaksjonsblandingen nøytralisert med IN saltsyre, renset ved HP-20 kromatografi (190 ml; oppløsningsmiddel: vann og 10% etanol-vann) og konsentrert for oppnåelse av fargeløse krystaller (174 mg), smp. 246-248°C.

Referanseeksempel 1

Syntese av 9 - [ (IR , 2S , 3R , 4R )-4-monometoksytrityloksy-metyl-2,3-(dimetylmetylen)dioksycyklopentan-l-yl]-hypoxantin

C-analogen til inosin (10 g, 37,6 mmol) ble suspendert i 380 ml aceton. Suspensjonen ble tilsatt 2,2-dimetoksypropan (23 ml) og p-tosylsyre (9,3 g), og blandingen ble omrørt ved 37°C i 3 timer. Etter tilsetning av 40 ml konsentrert vandig ammoniakk med isavkjøling og etterfølgende konsentrasjon under redusert trykk, ble det oppnådde uoppløselige materialet oppsamlet ved filtrering, renset ved Cg-silisiumdioksydgelkromatografi (0 5,0 x 6,5 cm; oppløsningsmiddel: 5% aceton-vann) og omkrystallisert fra etanol for oppnåelse av 8,4 g av en krystallinsk forbindelse. Filtratet fra omkrystal1 i seringstrinnet ble renset ved sillsiumdioksydgel-kromatografi (60 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 25/1 til 5/1) for oppnåelse av en viss mengde av forbindelsen som en s i rup.

De ovenfor nevnte krystaller (8,4 g, 27 mmol) ble suspendert i en liten mengde pyridin. Etter azeotrop dehydratisering under redusert trykk ble 150 ml vannfri pyridin tilsatt for oppløsning av resten. Til oppløsningen ble det tilsatt monometoksytritylklorid (9 g) og blandingen ble hensatt ved romtemperatur i 13 timer. Etter tilsetning av 20 ml metanol, ble hele oppløsningsmidlet fjernet under redusert trykk og resten ble oppløst i 150 ml CHCI3. Oppløsningen ble vasket med 0,1 M TEAB-buffer (100 ml x 2) og deretter med.vann (100 ml), tørket (vannfritt natriumsulfat) og konsentrert ved fjerning av CHCI3under redusert trykk, 'hvorved tittelforbindelsen ble utfelt som krystaller (9,4 g), smp. 194-195<0>C. Likeledes ble den ovennevnte sirup monometoksytritylert og produktet ble kombinert med den tidligere omkrystall iser ingsmoderluten. Den kombinerte blanding ble oppløst i 70 ml CHCI3, oppløsningen ble tilsatt dråpevis til 1 liter n-heksan under omrøring, og det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering og tørket for oppnåelse av ytterligere 10,3 g av tittelforbindelsen som et pulver.

Referanseeksenvpel 2

Syntese av 9-[ (IR , 2S , 3R , 4R )-4-monometoksytrityloksy-metyl-2,3-( dimetylmetylen)dioksycyklopentan-l-yl]-(1-metoksymetyl-hypoxantin)

Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 1 (19,1 g, 33 mmol) "ble oppløst i 360 ml dioksan-dimetylformamid (DMF) (3:1, v/v), fulgt av tilsetning av 1,47 g natriumhydrid (60% i olje) under isavkjøling. Blandingen ble umiddelbart bragt tilbake til romtemperatur og omrørt i en time. Deretter ble 3.2 ml metoksymetylklorid tilsatt under isavkjøling og blandingen ble omrørt i 4 timer med isavkjøling. Oppløsnings-midlet ble fjernet under redusert trykk og resten ble oppløst i 200 ml CHC13. Oppløsningen ble vasket med 0,1 M TEAB-buffer ( 200 ml x 2 ) og deretter med vann ( 200 ml), og tørket (vannfritt natriumsulfat),.og oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk. Det således oppnådde glasslignende stoff ble grovt renset ved silisiumdioksydgelkromatografi (100 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 100/1 til 10/1 og ytterligere renset ved Cg-silisiumdloksydgelkromatografi (0 5.3 x 7,0 cm; oppløsningsmiddel: 55-90% aceton-vann) for oppnåelse av 16,8 g av et glasslignende stoff, smp. 97-102°C.

NMR (90 MHz, CDCI3) S ppm: 1,28 (3H, s, CH3), 1,54 (3H, s, CH3), 2,33-2,60 (3H, m, H4', H5'), 3,10-3,40 (2H, m, H6*),

3,43 (3H, s, CH20CH3), 3,79 (3H, S,

4,47-5,07 (3H, m E1', H2', H3'), 5,46 (2H, s, N-CH2-0), 6,79 (1H, s), 6,88 (1H, s), 7,13-7,57 (12H, m), 7,82 (1H, s), 8,04 (1H, s)

Referanseeksempel 3

Syntese av 1-[(IR,2S,3R,4R)-4-monometoksytrityloksy-2,3-(dimetylmetylen)di oksycyklopentan-l-yl] - ( 4-karbamoyl - 5 - aminoimidazol)

Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 2 (16,8 g, 26,5 mmol) ble oppløst i etanol (685 ml) og ved oppvarming under tilbakeløp ble 137 ml 5M natriumhydroksyd, oppvarmet til 80° C, hurtig tilsatt. Ti lbakeløpskoking ble fortsatt i 20 minutter og deretter ble etanolen fjernet under redusert trykk. Produktet ble ekstrahert med 300 ml CHCI3og ekstraktet ble vasket med vann (300 ml x 2), 0,1 M TEAB-buffer (300 ml) og mettet vandig natriumkloridoppløsning (300 ml) i nevnte rekkefølge, og tørket (vannfritt natriumsulfat). Grov rensing ved silisiumdioksydgelkromatografi (100 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH = 100/1 til 50/1) fulgt av fire gjentagelser av slik silisiumdioksydgelkromatografi ga 7,9 g av et fargeløst glasslignende stoff, smp. 107-112°C.

NMR (90 MHz, CDCI3) S ppm: 1,27 (3H, s), 1,58 (3H, s), 1,90-2,67 (3H, m), 3,23-3,40 (2H, m), 3,80 (3H, s), 4,07-4,50 (3H, m), 5,54 (2H, bs, NH2), 6,80 (1H, s), 6,21 (2H, s), 7,20-7,57 (13H, m)

Referanseeksempel 4

syntese av 1-[(1R,2S,3R,4R)-4-hydroksyrnetyl-2,3-( dimetyl-metylen)dloksycyklopentan-l-yl]-(4-karbamoyl-5-aminoimidazol)

(forbindelse i referanseeksempel 4-1) og syntese av 1-[ (IR , 2S , 3R , 4R )-4-hydroksymetyl-2 , 3-dihydroksycyklopentan-l-yl]-(4-karbamoyl-5-aminoimidazol) (forbindelse I referanseeksempel 4-2)

Forbindelsen oppnådd i referanseeksempel 3 (7,9 g, 13,9 mmol) ble oppløst i 120 ml 80% eddiksyre og oppløsningen ble omrørt ved 40°C i 7 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under redusert trykk og underkastet flere gjentagelser av azeotrop destillasjon med vann tilsatt, resten ble fordelt mellom vann og eter, det vandige laget ble vasket med eter og deretter konsentrert under redusert trykk. Konsentratet ble renset ved Cg-sllisiumdioksydgelkromatografi. Fraksjoner eluert med vann og 5% aceton-vann ble oppsamlet, oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og azeotrop destillasjon med etanol ble gjentatt to ganger for oppnåelse av forbindelsen i referanseeksempel 4-2 som et krystallinsk bunnfall (0,34 g, smp. 212-214°C).

Separat ble fraksjoner eluert med 15% aceton-vann oppsamlet, oppløsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk og azeotrop destillasjon med etanol ble utført for oppnåelse av ovennevnte forbindelse i referanseeksempel 4-1 som krystaller som veide 1,85 g, smp. 169-171°C (dekomponering).

Karakteristiske data for forbindelsen i referanseeksempel 4-1:

NMR (100 MHz, DMS0-d6) S ppm: 1,26 (3H, s), 1,50 (3H, s), 1,70-2,40 (3H, m), 3,40-3,60 (2H, m), 4,16-4,82 (4H, m, R1' t H2', H3\ OH), 5,72 (2H, bs, NH2), 6,65 (2H, bs, NH2), 7,26 (1H, s, H2).

Karakteristiske data for forbindelsen i referanseeksempel 4-2:

NMR (100 MHz, DMS0-d6) S ppm: 1,00-2,40 (3H, m, H2', H5'), 3,38-3,54 (2H, m, H6'), 3,68-4,34 (3H, m, E1', H3'), 4,56-5,00 (3H, m, OH), 5,69 (2H, bs, NH2), 6,63 (2H, bs, NH2), 7,22 (1H, s, H2)

Eksempel 14

Syntese av 1-[(IR,2S,3R,4R)-4-hydroksymetyl-2,3-(dimetyl- metylen )dioksycyklopentan-l-yl] -5 (N-benzoyl-S-me tyl slot io-karbamoyl)aminoimidazol]

Forbindelsen i referanseeksempel 4-1 (300 mg, 1 mmol) ble suspendert i 18 ml aceton og ved oppvarming under tilbakeløp ble en acetonoppløsning (5 ml) inneholdende 150 pl benzoyl-tiocyanat tilsatt dråpevis i løpet av 10 minutter. Tilbake-løpskoking ble fortsatt i ytterligere en time, oppløsnings-midlet ble deretter fjernet under redusert trykk og resten ble oppløst i 5 ml CHCl3-aceton (1:1, v/v). Dråpevis tilsetning av oppløsningen til 100 ml n-heksan under omrøring ga et bunnfall som ble oppsamlet ved sentrifugering og tørket til dannelse av et lysegult pulver. Dette pulveret ble oppløst i 10 ml 0,2N natriumhydroksyd og etter tilsetning av 110 pl dimetylsulfat, ble blandingen omrørt i 1,5 timer. Flere dråper eddiksyre ble.tilsatt med isavkjøling (pH 6-7) og det resulterende bunnfall ble ekstrahert med CHCI3(10 ml x 2). Ekstraktet ble vasket med vann (20 ml x 3), tørket (vannfritt natriumsulfat) og renset ved silisiumdioksydgel-kromatograf i (11 g; oppløsningsmiddel: CHCl3/MeOH =_100/1 til 40/1) for oppnåelse av et fargeløs glasslignende stoff. Dette ble oppløst i 6 ml diklormetan og oppløsningen ble tilsatt dråpevis til 100 ml n-heksan under omrøring. Det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved sentrifugering og tørket. Således ble tittelforbindelsen oppnådd som et hvitt pulver (320 mg).

NMR (100 MHz, CDCI3) S ppm: 1,30 (3H, s, CH3), 1,54 (3H, s, CH3), 2,0-2,52 (3H, m, H4 ' , H5 ' ) , 2,58 (3H, s, S-CH3), 3,75 (2H, d, H6'), 4,48-496 (3H, m, % ' , H2 ' , H3' ) , 5,85 (1H, bs, NH), 7,58 (1H, s, NH), 7,26-7,54 (4H, m), 7,80-7,94 (2H, m)

Eksempel 15

Syntese av 9-[ ( IR , 3S , 4R ) - 4-hydr oksyme ty 1-2 , 3-(dimetyl-metylen)dioksycyklopentan-l-yl]guanin

Forbindelsen oppnådd i eksempel 14 (820 mg, 1,75 mmol) ble tilsatt til 14 ml 6N natriumhydroksyd og blandingen ble oppvarmet hurtig og omrørt for oppløsning derav. Etter en time med fortsatt oppvarming under tilbakeløpskoking ble reaksj onsblandingen nøytralisert med IN saltsyre med isav-kjøling. Grov rensing ved Cig-silisiumdioksydgelkromatografi (10 g; oppløsningsmiddel: vann og 20% aceton-vann), vasking av den vandige eluatoppløsningen med CHCI3, konsentrasjon under redusert trykk og krystallisasjon fra vann, ga 410 mg krystaller, smp. 287-288°C.

NMR (100 MHz, DMS0-d6+ D20) S ppm: 1,26 (3H, s, CH3), 1,51 (3H, s, CH3), 1,84-2,40 (3H, m, H4* , H5*), 3,53 (2H, d, H6'), 4,46-5,04 (3H, m, H21', H2', H3'), 7^86 (1H, s, H8), (100 MHz, DMS0-d6) S ppm: 3,31 (1H, bs, OH), 6,63 (2H, s, NH2), 10,85 (1H, bs, NH)

Eksempel 16

Syntese av 9- [ (IR , 2S , 3R, 4R )-4-hydroksymetyl-2 ,3-di hy drok sy-cyklopentan-l-yl]guanin

Forbindelsen oppnådd i eksempel 15 (150 mg, 0,46 mmol) ble oppløst i 20 ml 0,05N HC1 og oppløsningen ble oppvarmet ved 70°C i 20 minutter.

Reaksjonsblandingen ble nøytralisert med IN NaOH med isav-kjøling for oppnåelse av tittelforbindelsen som krystaller (91 mg), smp. 268-270"C (dekomponering).

Eksempel 17

Syntese av 9-[ (IR , 3S , 4R )-4-hydroksymetyl-3-hydroksyl-cyklo-pentan-l-yl]hypoxantin

I 200 ml toluen ble det oppløst 12,37 g 9-[(IR, 3S, 4R)-4-metyl-3 , 6 - (tetraisopropyldisiloksanyl )dioksycyklopentan-l-yl]hypoxantin oppnådd ved metoden i eksempel 3, 10 g tetrabutylammoniumfluorid ble tilsatt til oppløsningen og deretter ble blandingen omrørt ved 75°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert til tørrhet, resten ble oppløst i vann og absorbert på en kolonne (30 g) av aktivert karbon. Stoffet som ble eluert fra kolonnen med 1 1 50% etanol-vann ble omkrystallisert fra eter-metanol for oppnåelse av tittelforbindelsen (2,6 g), smp. 170°C.

Eksempel 18

Tabletter for oral administrasjon av det antivirale preparatet oppnådd ved oppfinnelsen fremstilles som eksemplifisert nedenfor: 10 mg 9-[(IR,3S,4R)-4-hydroksymetyl-3-hydroksyl-cyklopentan-l-yl]guanin (forbindelsen i eksempel 10), 250 mg laktose, 50 mg stivelse og 2 mg magnesiumstearat blandes i metanol og etter fjerning av metanol foretas støping til tabletter.

Eksempel 19

Salve for det antivirale preparatet fremstilles som eksemplifisert nedenfor: 0,1 g 9-[(IR,3S,4R)-4-hydroksymetyl-3-hydroksyl-cyklopentan-l-yl]guanin (forbindelsen i eksempel 10), 40,0 g vaselinum-album, 18,0 g etanol, 5,0 g sorbitan-seskvioleat, 0,5 g polyoksyetylenlaurylalkohol-eter, 0,1 g metyl-p-hydroksy-benzoat og 36,3 g renset vann blandes for dannelse av 0,1% salver.

Testeksempel 1

Inhiberende effekt av antivirale forbindelser mot Herpes Simpleks virus type 1.HF- stamme

Vero-celler ble infisert med 100 TCID50(50% vevkultur-infiserte doser) av virus og dyrket med forskjellige konsen-trasjoner av forbindelsene. Antiviral aktivitet (ID50; 50% inhiberende dose) ble observert tre dager etter infeksjonen, da kontrollkulturen uten noe legemiddel viste 100% cytopatogeniske effekter. Cytotoksisitet ble observert med den ikke-infiserte kontrollkulturen ved samme tidspunkt. a) Konsentrasjonen som skulle til for å redusere den virale cytopatogeniske effekten med 5 0%. b) Minimumkonsentrasjon av forbindelser som skal til for å forårsake en synlig sprengning av normal cellemorfologi.

Test eksempel ~* 2

Tester av antivirale legemidler for antiadenovirus- aktivitet

FL-celler ble infisert med 100 TCID50(50% vevkultur-infi-serte doser) av virus og dyrket med forskjellige konsentra-sjoner av forbindelsene. Antiviral aktivitet (ID5Q; 50% inhiberende dose) ble observert åtte dager etter infeksjonen, da kontrollkulturen uten noe legemiddel viste 100% cytopatogeniske effekter. Cytotoksisitet ble observert med den ikke-infiserte kontrollkulturen på samme tidspunkt.

Claims

1. Forbindelse, karakterisert ved formelen:

hvor R^ og R2 hver er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, X er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, som "eventuelt kan være beskyttet, og Y er guanin-9-yl, isoguanin-9-yl eller hypoxantin-9-yl, forutsatt at når X er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, så er Y forskjellig fra hypoxantin-9-yl.

2. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R^ og R2 hver er en hydroksylgruppe, X er et hydrogenatom og Y er guanin-9-yl.

3. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R^ og R2 hver er en hydroksylgruppe, X er et hydrogenatom og Y er isoguanin-9-yl.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R^ og R2 hver er en hydroksylgruppe, X er et hydrogenatom og Y er hypoxantin-9-yl.

5. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R]; , R2 og X hver er en hydroksylgruppe og Y er guanin-9-yl.

6. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formelen:

hvor Ri og Rg hver er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, X er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, og Y er guanin-9-yl, isoguanih-9-yl eller hypoxantin-9-yl, forutsatt at når X er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, så er Y forskjellig fra hypoxantin-9-yl, karakterisert ved at man underkaster en forbindelse med formelen:

hvor R^ , R2 og X har de ovenfor angitte betydninger , for purin-ringdannelsesreaksjon.

7. Forbindelse, karakterisert ved formelen:

hvor og R2 er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet.

8. Antiviralt preparat, karakterisert ved at det inneholder en forbindelse med formelen

hvor Xi er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, og Y er guanin-9-yl, isoguanin-9-yl eller hypoxantin-9-yl, forutsatt at når er en hydroksylgruppe, så er Y forskjellig fra hypoxantin-9-yl.

9. Preparat ifølge krav 8, karakterisert ved at X^ er et hydrogenatom og Y er guanin-9-yl.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen:

hvor Ri og Rg hver er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, X er et hydrogenatom eller en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, og Y er guanin-9-yl, isoguanin-9-yl eller hypoxantin-9-yl, forutsatt at når X er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, så er Y forskjellig fra hypoxantin-9-yl, karakterisert ved at man(A) omsetter en forbindelse med formelen:

hvor symbolene har de ovenfor angitte betydninger, med en ester av en C-L-CiQ-alkohol og en rett eller forgrenet C2 -C2o~ alifatisk karboksylsyre eller en Cy-Cø g-aromatisk karboksylsyre, ved oppvarming i nærvær av et alkali-metallalkoholat, for derved å danne en 2-alkyl- eller 2-aryl-substituert C-analog av inosin eller.2'-deoksyinosin med formelen:

hvor R3 er C1 -C19 -alkyl eller Cf <c> -C^ -aryl, og de andre symbolene har de ovenfor angitte betydninger, (B) omsetter forbindelsen (II) med formamid eller maursyre, for derved å danne en C-analog av inosin eller 2'-deoksyinosin med formelen:

hvor symbolene har de ovenfor angitte betydninger, (C) omsetter forbindelsen (II) med alkyl- eller aryl-isotio-cyanat eller alkalimetallxantat i tertiært aminoppløs-ningsmiddel for dannelse av en C-analog av 2-merkaptoinosin eller 2'-deoksy-2-merkaptoinosin, omdanner C-analogen av 2-merkaptoinosin eller 2'-deoksy-2-merkaptoinosin til dets 2-klor- eller 2-brom-mellom-produkt, og omdanner 2-klor- eller 2-brom-mellomproduktet til 2-alkoksy- eller 2-substituert aminoderivat med formelen:

hvor R4 er alkoksy eller substituert amino, og de andre symbolene har de ovenfor angitte betydninger, (D) omsetter forbindelse (II) med alkyl- eller aryllsotio-cyanat eller alkalimetallxantat i tertiært amin for dannelse av en C-analog av 2-merkaptoinosin eller 2'-deoksy-2-merkaptoinosin, omdanner C-analogen av 2-merkaptoinosin eller 2'-deoksy-2-merkaptoinosin til dets 2-klor- eller 2-brom-mellom-produkt, og omdanner 2-klor- eller 2-brom-mellomproduktet til en forbindelse (I) hvor Y er guanin-9-yl, (E) omsetter forbindelsen (II) med benzoylisotiocyanat i kokende aceton, metylerer det resulterende benzotiourea-derivatet med metyljodid eller dimetylsulfat, og videre oppvarmer metylerIngsproduktet i en ca. 2-6N natriumhydroksydoppløsning, for derved å danne en forbindelse (I) hvor Y er guanin-9-yi. (F) omsetter forbindelsen (II) med benzoylisotiocyanat i kokende aceton, metylerer det resulterende benzotiourea-derivatet med metyljodid eller dimetylsulfat, og videre oppvarmer metyl eringsproduktet i ca. 0,1-1 N natrlumhydroksydoppløsning, for derved å danne en forbindelse (I) hvor Y er isoguanin-9-yl, eller (G) omsetter en forbindelse med formelen:

hvor R-l og R2 har de ovenfor angitte betydninger, og Y' er hypoxantin-9-yl, med fenoksytiokarbonylklorid eller ... -bromid for dannelse av et tilsvarende 2-fenoksytio-karbonyloksycyklopentanderivat, og behandler 2-f enoksyt iokarbonyloksycyklopentanderivatet med et trialkyltinnhydrid, for dannelse av en forbindelse (II) hvor X er hydrogen og Y er hypoxantin-9-yl, og (H) om nødvendig, fjerner beskyttelsen hos enhver beskyttet hydroksylgruppe som R^ eller Rg eller begge i et produkt fra en hvilken som helst av de ovenfor angitte metoder (A) - (G).

11. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen:

hvor Ri og Rg hver er en hydroksylgruppe, som eventuelt kan være beskyttet, karakterisert ved at man behandler en forbindelse med formelen:

hvor Ri og Rg har de ovenfor angitte betydninger, og R3 er alkoksymetyl, med alkali.