NO864979L

NO864979L - Androstan-17 beta-karboksylsyreforbindelser.

Info

Publication number: NO864979L
Application number: NO864979A
Authority: NO
Inventors: Paul Haakan Andersson; Per Ture Andersson; Bengt Ingemar Axelsson; Bror Arne Thalen; Jan William Trofast
Original assignee: Draco Ab
Priority date: 1985-04-04
Filing date: 1986-12-10
Publication date: 1986-10-01

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye androstan-17|3-karboksylsyreforbindel-ser. Disse kan anvendes for fremstilling av antiinflammatoriske og anti-allergiske glukokortikosteroider, nemlig androstan-17(3-karboksylsyreestere.

Glukokortikosteroidene er en av de mest virkningsfulle og utbredte benyttede klasser av antiinflammatoriske stoffer som er kjent. De er meget effektive når det gjelder å hindre eller redusere alvorligheten av et bredt spektrum av inflammatoriske, immunologiske og allergiske sykdommer i luftveiene (f.eks. astma, rhinitis), i huden (f.eks. eksem, psoriasis) eller i tarmene (f.eks. ulcerøs kolitt, Morbus Crohn). Det er imidlertid et generelt ønske å minimalisere de systemiske bivirkningene. En måte å gjøre dette på innebærer anbringelse av steroidet lokalt på det organ som skal behandles, f.eks. luftveiene, for derved å tillate mindre systemiske konsentrasjoner av steroidet. En hurtig inaktivering f.eks. ved hydrolyse i målorgan eller i det generelle kretsløp vil ytterligere nedsette de systemiske bivirkningene.

Steroidforbindelsene i foreliggende oppfinnelse er forbindelser med den generelle formel:

hvor

Xi representerer et hydrogen-, klor-, brom- eller fluoratom;

X2representerer et hydrogen-, klor-, brom- eller fluoratom;

Rj representerer en p-hydroksygruppe, et e-kloratom eller en oksogruppe;

R2representerer et hydrogenatom, en metylengruppe eller en cx- eller3-metylgruppe;

R3representerer et hydrogenatom eller en acylgruppe med 1-8 karbonatomer;

R4representerer et hydrogenatom, en (Cj-C5)-alkylgruppe eller en

fenylgruppe;

R5representerer et hydrogenatom, en (Cj-C5)-alkylgruppe eller en

fenylgruppe;

Y representerer enten CRyRg, 0, S eller NR9, hvor R7, Rg og R9er valgt fra hydrogen eller fra rettkjedede eller forgrenede hydrokarbonkjeder med en 1-8 karbonatomer eller fra en fenylgruppe;

R(5representerer et hydrogenatom; en metylgruppe; en fenyl- eller en alkenyl- eller cykloalkenylgruppe eventuelt substituert med alkyl-, nitro-, karboksy-, alkoksy-, halogen-, cyano-, karbalkoksy- og trifluormetylgruppe(r); en (Cj-C5)-alkylgruppe substituert med minst et halogenatom; et mettet eller umettet karbocyklisk eller hetero-cyklisk (0, S, N) ringsystem inneholdende 3-10 atomer i ring-systemet; en C^-alkylgruppe substituert med enten en eller to alicyklisk eller aromatisk 3-, 4-, 5- eller 6-leddet ringsystem(er) eller en, to eller tre rette eller forgrenede, mettede eller umettede

hydrokarbonkjeder med 1-18 karbonatomer; og

representerer en enkelt eller dobbelt binding.

Generelt er R5i formel I en alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, fortrinnsvis en metyl-, etyl-, propyl-, allyl-, isopropyl-, metallyl-, isobutyl-, cyklopropylmetyl-, cyklobutyl- eller cyklopentylgruppe.

Halogenatomene for stilling X^og X2er fortrinnsvis et fluor- eller kloratom; acylgruppen (R3) er fortrinnsvis en acetyl-, propionyl-, butyryl- eller valeroylgruppe. R^representerer vanligvis en3-hydroksygruppe og _■; representerer generelt en dobbeltbinding.

Av undergruppen

er de forbindelser hvori R4= H og R5= metyl eller R4= metyl og R5= H, foretrukne.

En foretrukken klasse forbindelse med formel I som har særlig god farmakologisk aktivitet innbefatter følgende estere av 9cx-fluor-ll3-hyd rok sy -16 3-m etyl- 3-o ks o-17oc-propiony loks y-andros ta-1,4-dien- 173-karboksylsyre og 9a-klor-ll3-hydroksy-163-metyl-3-okso-17cx-propionyl-oksy-androsta-l,4-dien-173-karboksylsyre: 1' - etoksykarbonyloksyetyl, 1' -isopropoksykarbonyloksyetyl, 1' -propoksy-karbonyloksyetyl, l'-cyklopropylmetoksykarbonyloksyetyl, l'-cyklobutoksy-karbonyloksyetyl, l'-isobutoksykarbonyloksyetyl, l'-cyklopentoksy-karbonyloksyetyl, r-(2-kloretoksy)karbonyloksyetyl og l'-acetoksyetyl.

Fremstillingsmetoder

Epimerer som resulterer fra det asymmetriske senteret i estergruppen med formel I utgjør et ytterligere trekk ved oppfinnelsen og oppfinnelsen omfatter fremstilling av slike epimerer samt blandinger derav. Epimerene har praktisk talt identiske oppløselighetsegenskaper. Følgelig har de vært umulige å adskille og isolere fra den epimere blandingen ved hjelp av konvensjonelle metoder for spalting av stereoisomerer, f.eks. fraksjonert krystallisering. Epimerene kan imidlertid separeres i betraktning av forskjellig bevegelighet på den stasjonære fasen i et kromatografisk system. Separeringen kan utføres f.eks. på silisiumdioksyd eller spesielt på kryssbundede dekstrangeler av typen "Sephadex ^ LH", f.eks. "Sephadex R LH-20" med et egnet organisk oppløsningsmiddel som elueringsmiddel. Som elueringsmiddel på en "Sephadex ^ LH-20"-kolonne har et halogenert hydrokarbon slik som kloroform eller en blanding av heptan-kloroform-etanol i mengdeforholdene 0-50:50-100:10-1 blitt benyttet på vellykket måte, fortrinnsvis en 20:20:1-blanding. I disse kromatografisystemene med rett fase har epimerene vilkårlig blitt betegnet henholdsvis A og B, i elueringsrekkefølge fra kolonnen.

Utgangsmateriale

173-karboksylsyre-utgangsmaterialene fremstilles ved fjerning av 21-karbonatomet fra en passende 21-hydroksy-3,20-dioksopregn-4-en eller pregna-l,4-dien. Dette oppnås lett ved hjelp av hvilke som helst kjent metode slik som bruk av natriumhypobromat, natriumbismutat, natrium-periodat eller oksygen (luft) i alkalisk oppløsning. Oksydasjonen utføres fortrinnsvis med perjodsyre i et oppløsningsmiddelmedium slik som tetrahydrofuran/H20 og fortrinnsvis ved romtemperatur. Egnede 21-hydroksy-3,20-dioksopregn-4-ener eller pregna-l,4-diener omfatter kjente forbindelser slik som betametason, deksametason, parametason, beklo-metason, flumetason og liknende. Ved hjelp av følgende metoder som er generelt kjent innen teknikker kan steroider med relativt enkel struktur omdannes til andre strukturer etter ønske.

Forestringen av 17cx-hydroksygruppen i fremstillingen av de nye androstanforbindelsene kan foretas på kjent måte, f.eks. ved omsetning av 17oc-hydroksy-stamforbindelsen i en passende karboksylsyre eller et reaktivt derivat derav, slik som et syreanhydrid, syrehalogenid eller ortoester i nærvær av en egnet syrekatalysator og et oppløsningsmiddel ved temperaturer på 20-100° C. Egnede karboksylsyrer og reaktive derivater innbefatter f.eks. eddiksyre, propionsyre, smørsyre osv. og de tilsvarende syreanhydrider og syrehalogenider og ortoestere. Oppløsnings-midler omfatter ikke-hydroksyliske oppløsningsmidler slik som metylenklorid, kloroform, benzen og liknende, mens egnede syrekatalysatorer omfatter p-toluen-sulfonsyre, sulfosalicylsyre, perklorsyre, sterkt sure kationutvekslerharpikser og liknende.

For fremstilling av 17a-estrene av 173-karboksylsyrene som kan benyttes ved fremstillingen av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse, er det ofte foretrukket å behandle 17a-hydroksy-17e-karboksylsyre-stamforbindelsen med et hensiktsmessig syreanhydrid eller syrehalogenid for oppnåelse av det blandede anhydrid av androstan-173-karboksylsyren og karboksylsyre-esteren av syreanhydrid- eller syrehalogenid-utgangsforbindelsen, idet denne reaksjonen hensiktsmessig foretas ved en forhøyet temperatur og idet det resulterende anhydrid da solvolyseres under sure betingelser (f.eks. ved bruk av vandig eddiksyre) eller under basiske betingelser (f.eks. vandig pyridin eller et sekundært amin slik som dietylamin i aceton).

Sluttforbindelser

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan oppnås ved hjelp av hvilke som helst av følgende metoder.

Estrene kan fremstilles ved omsetning av 17p-karboksylsyren i form av et salt, f.eks. et alikalimetallsalt eller et tetraetylammonium- eller tetrabutylammoniumsalt med en halogenester med formelen:

hvor Y, R^, R4, R5har samme betydning som angitt ovenfor og Z er et halogenatom, fortrinnsvis et klor- eller bromatom, eller en funksjonelt ekvivalent gruppe slik som et sulfonyloksyradikal. Reaksjonen utføres i et inert organisk oppløsningsmiddel, f.eks. aceton, metyletylketon, dimetylformamid, dimetylsulfoksyd, metylenklorid eller kloroform, og ved temperaturer mellom 0 og 100 "C. Reaksjonen kan også foretas i nærvær av en krone-ete r.

Farmasøytiske preparater

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan anvendes for forskjellige typer av lokal administrasjon avhengig av inflammasjonsstedet, f.eks. perkutant, parenteralt eller for lokal administrasjon i luftveiene ved inhalering. Et viktig siktemål med formuleringstypen er å nå optimal biotilgjengelighet for den aktive steroidbestanddelen. For perkutane preparater oppnås dette på fordelaktig måte dersom steroidforbindelsen oppløses med en høy termodynamisk aktivitet i bæreren. Dette oppnås ved bruk av et egnet system av oppløsningsmidler omfattende egnede glykoler, slik som propylenglykol eller 1,3-butandiol enten som sådan eller i kombinasjon med vann.

Det er også mulig å oppløse steroidforbindelsen enten fullstendig eller delvis i en lipofil fase ved hjelp av et overflateaktivt middel som et oppløseliggjørende middel. Perkutane preparater kan være en salve, en olje-i-vann-krem, en vann-i-olje-krem eller en lotion. I emulsjonsbærerne kan systemet omfattende den oppløste aktive komponent utgjøre den disperse fasen samt også den kontinuerlige fasen. Steroidforbindelsen kan også eksistere i de ovennevnte preparater som et mikronisert, fast stoff.

Aerosoler under trykk for steroidforbindelser er beregnet for oral eller nasal inhalering. Aerosolsystemet er konstruert på en slik måte at hver avleverte dose inneholder 10-1000 jjg, fortrinnsvis 20-250 pg av den aktive steroidforbindelsen. De mest aktive steroidene administreres i den nedre delen av doseområdet. Den mikroniserte steroidforbindelsen består av partikler som er vesentlig mindre enn 5 pm, hvilke er suspendert i en drivmiddelblanding ved hjelp av et dispergeringsmiddel slik som sorbitan-trioleat, oleinsyre, lecitin eller natriumsalt av dioktylsulforavsyre.

Utførelseseksempler

Oppfinnelsen illustreres ytterligere ved følgende eksempler. Alle masse-spektra har blitt oppnådd ved kjemisk ioniserings-massespektrometri og de er alle i overensstemmelse med forbindelsenes molekylvekter. Ren-heten til hver epimer har blitt bestemt i et HPLC (High Performance Liquid Chromatography)-system ved bruk av en "pBondapak (^"-kolonne (300 x 3,9 mm i.d.) med en strømningshastighet på 1,0 ml/min. og med et forhold for etanol til vann mellom 35:65 og 65:35 som mobil fase.

Eksempler

Forbindelsene angitt i tabell 1 ble fremstilt, isolert og renset på en måte som er analog med metoden beskrevet i eksemplene 1-5.

Eksempel 1

Fremstilling av 1' - etoksykarbonyloksyetyl- 9c< - fluor- 11P - hydroksy- 16p - metyl- 3- okso- 17cx- propionyloksy- androsta- l, 4- dien- 17p- karboksylat

En blanding av betametason (4,0 g) i tetrahydrofuran (45 ml) og perjodsyre (7,0 g) oppløst i vann (25 ml) omrøres ved romtemperatur i 2 timer. Vann (40 ml) tilsettes og det organiske oppløsningsmidlet fjernes under redusert trykk. Det resulterende krystallinske bunnfall oppsamles ved filtrering, vaskes med vann og tørkes for oppnåelse av 9ot-fluor-113,17cx-dihydro-163-metyl-3-okso-androsta-l,4-dien-176p<->karboksylsyre (4,0 g).

Syren suspenderes i metylenklorid (80 ml) og trietylamin (4,1 ml) og propionylklorid (3,5 ml) tilsettes ved 0°C. Etter omrøring ved 0°C i 80 minutter fortynnes reaksjonsblandingen med metylenklorid og vaskes suksessivt med 3% natriumbikarbonat, 2N saltsyre og vann, og tørkes deretter og fordampes i vakuum.

Det faste stoffet behandles med dietylamin (3,0 ml) i aceton (130 ml) i 90 minutter ved romtemperatur. Etter inndamping av det organiske oppløsningsmidlet, tilsettes vann og blandingen ekstraheres med etylacetat. Surgjøring med 2N saltsyre og ekstraksjon med etylacetat gir etter den vanlige opparbeiding 9a-fluor-lle-hydroksy-16p-metyl-3-okso-17a-propionyloksyandrosta-l,4-dien-17p-karboksylsyre som et hvitt krystallinsk stoff (3,8 g).

Modifikasjon 1

En blanding av 9a-fluor-ll3,17a-dihydroksy-163-metyl-3-okso-androsta-l,4-dien-17e-karboksylsyre (2,5 g), kaliumbikarbonat (800 mg), 18-krone-6- (10,5 mg) og cx-kloretyl-etylkarbonat (1,2 g) i dimetylformamid (50 ml) omrøres ved 80°C i 3 timer. Reaksjonsblandingen fortynnes med 10% natriumklorid (200 ml) og ekstraheres med metylenklorid (3 x 100 ml). Den organiske fasen vaskes suksessivt med 5% natriumbikarbonat (100 ml) og vann (3 x 75 ml), tørkes og inndampes i vakuum.

Kromatografi på "Sephadex ^ LH-20" med kloroform gir den epimere blanding av tittelforbindelsen.

Et ytterligere kromatografisk trinn på "Sephadex ^ LH-20" med heptan-kloroform-etanol (20:20:1) gir de rene epimerene med god renhet ifølge undersøkelse ved HPLC-analyse.

Epimer A: 1,14 g (72%) smp. 187-190°C [cx]D<5>= +86,7°

(c = 0,2, CH2C12)

HPLC-analyse av epimer A: 99,3%

MS-CI (CH4): MH<+>= 551; M<+>+ 29 = 579

Epimer B: 1,27 g (80%) smp. 218-221 °C [c<]D<5>= +0,9°

(c = 0,2, CH2C12)

HPLC-analyse av epimer B: 99,2%

MS-CI (CH4): MH<+>= 551; M<+>+ 29 = 579

Modifikasjon 2

Ved å utføre forestringstrinnet ved 80°C i 3 timer, men uten tilstede-værelse av 18-krone-6 ble et utbytte på 84% av den epimere blanding av tittelforbindelsen oppnådd. Ellers var betingelsene identiske med de i metode 1.

Modifikasjon 3

En blanding av 9a-fluor-ll3-hydroksy-16p-metyl-3-okso-17a-propionyl-oksyandrosta-l,4-dien-17p-karboksylsyre (435 mg), kaliumbikarbonat (111 mg) og a-brometyletylkarbonat (209 mg) i acetonitril (50 ml), omrøres ved 40°C i 5 timer. Oppløsningsmidlet fordampes i vakuum og resten oppløses i metylenklorid. Den organiske fasen vaskes suksessivt med 5% natriumbikarbonat og vann, tørkes og inndampes i vakuum. Kromatografisk opparbeidelse som i metode 1 gir de rene epimerene A (155 mg) og B (170 mg) av l'-etoksykarbonyloksyetyl-9c<-fluor-lle-hydroksy-16e-metyl-3-okso-17a-propionyloksyandrosta-l,4-dien-173-karboksylat.

Reaksjonen kan også utføres i et hvilket som helst aprotisk oppløsnings-middel slik som dimetylformamid eller dimetylsulfoksyd.

Modifikasjon 4

En blanding av 9a-fluor-llg-hydroksy-16p-metyl-3-okso-17c<-propionyl-oksyandrosta-l,4-dien-17e-karboksylsyre (250 mg), kaliumbikarbonat (69 mg), a-kloretyletylkarbonat (102 mg) og litiumbromid (240 mg) i aceton (25 ml), ble tilbakeløpskokt i 17 timer. Bruk av opparbeidelsesmetode i metode 1 ga den epimere blanding av l'-etoksykarbonyloksyetyl-9a-fluor-lle- hydr oksy-16e-metyl -3-okso- 17a-propionyloksyandrosta-l,4-di en-17e-karboksylat (20 mg).

Da en blanding av a-kloretyletylkarbonat (1,5 g) og litiumbromid (3,4 g) ble tilbakeløpskokt i aceton (20 ml) i 2 timer, ble en olje (0,8 g) av a-kloretyletylkarbonat (58%) og a-brometyletylkarbonat (42%) oppnådd.

Modifikasjon 5

Til kaliumsaltet av 9a-fluor-ll3-hydroksy-16e-metyl-3-okso-17a-propionyloksyandrosta-l,4-dien-17a-karboksylsyre (475 mg) i metylenklorid (20 ml) og vann (10 ml), ble det tilsatt tetrabutylammoniumhydrogensulfat (340 mg) under omrøring. pH-verdien ble justert til 7 med 2M natrium-hydroksyd. Den organiske fasen ble inndampet. Resten ble oppløst i aceton (50 ml) og a-kloretyletylkarbonat (150 mg) ble tilsatt. Oppløs-ningen ble omrørt i 4 timer ved 50 °C. Acetonen ble fjernet ved hjelp av vakuum og resten ble ekstrahert med n-butylacetat, den organiske fasen ble vasket med 3% natriumbikarbonat og to ganger med vann, tørket og inndampet. Bruk av den samme kromatografiske metoden som i metode 1

ga de rene epimerene (A: 81 mg; b: 83 mg) av tittelforbindelsen.

Modifikasjon 6

Til en oppløsning av 9a-fluor-ll3-hydroksy-16e-metyl-3-okso-17a-propionyloksyandrosta-l,4-dien-17e-karboksylsyre (451 mg), 1,5-diaza-bicyklo[5.4.0]undecen-5 (152 mg) i benzen (10 ml), ble det tilsatt a-kloretyletylkarbonat (152 mg) i benzen (5 ml). Oppløsningen ble omrørt under tilbakeløpskoking i 6 timer og deretter natten over ved romtemperatur. Oppløsningsmidlet ble fjernet under vakuum og resten oppløst i metylenklorid, vasket med natriumbikarbonat og to ganger med vann, tørket og inndampet. Bruk av den samme kromatografiske metoden som i metode 1 ga de rene epimerene (A: 48 mg; B: 55 mg) av tittelforbindelsen.

Eksempel 2

Fremstilling av 1' - isopropylkarbamoyloksyetyl- 9c< - fluor- 11 3 - hydroksy- 16p - metyl- 3- okso- 17a- propionyloksyandrosta- 1, 4- dien- 173- karboksylat Behandling av 9a-fluor-ll3-hydroksy-163-metyl-3-okso-17a-propionyloksy-androsta-l,4-dien-17p-karboksylsyre (1,4 g) med kaliumbikarbonat (450 mg) og T-kloretylisopropylkarbamat (695 mg, fremstilt fra a-kloretylklorformiat og isopropylamin i dietyleter) i dimetylformamid (30 ml) ved 80°C

i 3 timer ved å følge den samme opparbeidelsesmetoden som i eksempel 1,

ga epimer A (110 mg; smp. 210.214°C; HPLC: 99,7%, NMR (<!>H); 6,69 ppm (kvartett, C-CH(CH3)-0-); MS-CI (CH4): MH<+>: 564, M<+>+ 29 = 592) og epimer B (28 mg, smp. 183-186° Cc: HPLC: 99,1%, NMR (<!>H): 6,81 ppm (kvartett, -0-CH(CH3)-0-): MS-CI (CH4): MH<+>: 564, M<+>+ 29 = 592) av 1'-i sopr opylka rbamoylo ksyetyl- 9a-fluor -lie-hyd roksy-16 3-metyl- 3-okso-17a-propionyloksyandrosta-l,4-dien-173-karboksylat.

Eksempel 3

Fremstilling av r- dietylkarbamoyloksymetyl- 9a- fluor- lle- hydroksy- 16g-metyl- 3- okso- 17a- propionyloksyandrosta- 1, 4- dien- 173- karboksylat Omsetning av 9a-fluor-113-hydroksy-163-metyl-3-okso-17a-propionyloksy-androsta-l,4-dien-173-karboksylsyre (1,1 g) med kaliumbikarbonat (10 g) og r-kloretyldietylkarbamat (825 mg; fremstilt fra a-kloretylklorformiat og dietylamin i dietyleter) i dimetylformamid (20 ml) ved romtemperatur i 48 timer ved å følge den samme opparbeidelsesmetoden som i eksempel 1, ga epimer A (120 mg; smp. 184-187° C; HPLC: 99,8%, NMR (<1>H): 6,71 ppm (kvartett, -0-CH(CH3)-0-); MS-CI (CH4): MH2+: 606, M<+>+ 29 = 634) og epimer B (104 mg, smp. 156-160°C; HPLC: 99,8%; NMR ( lH) : 6,81 = 634) av r-dietylkarbamoyloksyetyl-9a-fluor-ll3-hydroksy-163-metyl-3-. okso- 17a -propionyloksyandrosta-1,4-dien-173 -karboksylat.

Eksempel 4

Fremstilling av r- acetyloksyetyl- 9a- fluor- ll3- hydroksy- 163- metyl- 3- okso-17a- propionyloksyandrosta- 1, 4- dien- 173- karboksylat

Behandling av 9a - fluor-113 -hydroksy-163 -metyl-3-okso- 17a -propionyloksy-androsta-l,4-dien-173-karboksylsyre (1,2 g) med kaliumbikarbonat (1,2 g) og a-kloretylacetat (1,2 g; fremstilt fra acetylklorid, paraldehyd og sinkklorid under nitrogen ved -10° C i 2 timer) i dimetylformamid (40 ml) ved 50 °C i 20 timer ved å følge samme opparbeidelsesmetode som i eksempel 1, ga epimer A (391 mg; HPLC: 99,7%, NMR ( lU) : 6,79 ppm (kvartett, -0-CH(CH3)-0-); MS-CI (CH4): MH<+>: 521, M<+>+ 29 = 549) og epimer B (393 mg; smp. 211-212° C; HPLC: 99,8%; NMR ^H): 6,93 ppm (kvartett, -0-CH(CH3)-0-); MS-CI (CH4): MH<+>: 521, M<+>+ 29 = 549) av 1'-acety loksyety l-9cx-f lu or-lle-hydroksy- 163-mety l-3-okso-17a-propionyl-oksyandrosta-l,4-dien-17e-karboksylat.

Eksempel 5

Fremstilling av 1' - isopropyltiokarbonyloksyetyl- 9cx - fluor- 11 e - hydroksy- 16g - metyl- 3- okso- 17a- propionyloksyandrosta- l, 4- dien- 17e- karboksylat. Behandling av 9a-fluor-113-hydroksy-16g-metyl-3-okso-17a-propionyloksy-androsta-l,4-dien-17g<->karboksylsyre (1,0 g) med kaliumbikarbonat (350 mg) og a-kloretyl-5-isopropyltiokarbonat (600 mg; fremstilt fraa-kloretylklorformiat og 2-propantiol (i pyridin og dietyleter) i dimetylformamid (20 ml) ved romtemperatur i 48 timer ved å følge samme opparbeidelsesmetode som i eksempel 1, ga epimer A (14 mg; NMR (^H): 6,92 ppm (kvartett, -0-CH(CH3)-0-); MS-CI (CH4): MH<+>= 581; M<+>+ 29 = 609) og epimer B (18 mg, NMR ^ U) : 6,98 ppm (kvartett, -0-CH(CH3)-0-); MS-CI (CH4): MH<+>= 581) r-isopropyltiokarbonyloksyetyl-9a-fluor-llp-hydroksy-16b-metyl-3-okso- 17a-propionyloksyandrosta- 1,4-dien-17e-karboksylat.

Eksempel 34

Farmasøytiske preparater

Følgende eksempler illustrerer preparater som er beregnet for forskjellige topiske administrasjonsformer. Mengden av aktiv steroid i de perkutane preparatene er vanligvis 0,001-0,2% (vekt/vekt), fortrinnsvis 0,0-0,1%

(vekt/vekt).

Pulveret inhaleres ved hjelp av en inhaleringsanordning.

F a r_m akplogi

Affiniteten for de nye androstan- 17e- karboksylsyreestrene til gluko-kortikoid- reseptoren

Alle steroider i foreliggende oppfinnelse er fysiologisk aktive forbindelser. Affiniteten for de nye androstan-17e-karboksylsyreestrene til gluko-kortikoidreseptoren har blitt benyttet som en modell for bestemmelse av den antiinflammatoriske virkningsgraden. Deres reseptor-affiniteter har blitt sammenliknet med budesonid ([22R,S]-16oc,17cx-butylidendioksyd-ll<p>,21-dihydroksypregna-l,4-dien-3,20-dion) et meget aktivt gluko-kortikoid med et fordelaktig forhold mellom lokale og systemiske effekter (Thalén og Brattsand, Arzneim.-Forsch. 29, 1687-90 (1979)).

Sprague-Dawley-hannrotter, en til to måneder gamle, ble benyttet gjennom hele undersøkelsen. Thymus ble fjernet og anbrakt i iskald saltoppløsning. Vevet ble homogenisert i en Potter Elvehjem-homogenisa-tor i 10 ml av en buffer inneholdende 20 mM Tris, pH 7,4, 10% (vekt/- vol.) glyserol, 1 mM EDTA, 20 mM NaMoO-4, 10 mM merkaptoetanol. Homogenatet ble sentrifugert i 15 minutter ved 20.000 x g. Porsjoner av 20.000 x g-supernatanten (230 pl) ble inkubert i ca. 24 timer ved 0°C med 100 pl fenylmetylsulfonylfluorid (en esterase-inhibitor, sluttelig kons. 0,5 mM), 20 pl umerket konkurrent og 50 pl ^H-merket deksametason (sluttelig kons. 3 nM). Bundet og fri steroid ble separert ved inkubering av blandingen med 60 pl 2,5% (vekt/vol.) trekull og 0,25% (vekt/vol.) "Dextran T70"-suspensjon i 20 mM Tris, pH 7,4, 1 mM EDTA og 20 mM NaMo04i 10 minutter ved 0°C. Etter en sentrifugering ved 500 x g i 10 minutter, ble 230 pl av supernatanten underkastet telling i 10 ml Insta-Gel i et Packard-scintillasjonsspektrofotometer. Supernatantene ble inkubert med a) [^H]deksametason alene, b) [^H]deksametason pluss 1000 gangers overskudd av umerket dexametason og c) [^H] deksametason pluss 0,03-300 gangers "overskudd" av konkurrent. Den ikke-spesifikke binding ble bestemt når 1000 gangers overskudd av umerket deksametason ble tilsatt til [<3>H] -merket deksametason.

Radioaktiviteten bundet til reseptoren i nærvær av konkurrent dividert på radioaktiviteten bundet til reseptoren i fravær av konkurrent multiplisert med 100, gir den prosentvise spesifikke binding av merket deksametason. For hver konsentrasjon av en konkurrent plottes den prosentvise spesifikt bundede radioaktivitet mot logg til konsentrasjonen av konkurrent. Kurvene sammenliknes ved det 50% spesifikke bindingsnivået og refereres til budesonid, som er gitt en relativ bindingsaffinitet (RBA) lik 1.