NO864183L - Byggesystem og blokker for dette. - Google Patents

Description

Byggesystemet ifølge oppfinnelsen er blitt utformet for

å forenkle oppføringer av bygninger, vegger, kryssvegger og lignende uten at det blir behov for spesielt utstyr eller spesielle teknikker. Hovedideen går ut på å tilveiebringe et sammenbindende basissystem som benytter tre typer blokker. Blokkene er utformet slik at de låses fast sammen, og under oppbyggingen blir det ikke behov for den tradisjonelle mørtel eller sement for å binde blokkene sammen. På grunn av ut-valget av og posisjonene for de fremstikkende ører blir det mulig å låse blokkene i et parallelt arrangement, i kryssform eller i ethvert annet ønsket arrangement eller enhver kombinasjon. Med dette system kan derfor enhver enkel eller kompleks bygning bygges opp.

Den kjente teknikk er fortsatt kompleks og kostbar, enten fordi altfor mange forskjellige blokkformer må benyttes i kombinasjon, og/eller fordi fremstilling, lagring, utvalg og sammenstilling av et så stort antall blokker bekjemper ideen med å forenkle oppbyggingen. Arbeidere behøver visstnok å

ha noe øvelse i å kontrollere fortegnelsen og utvelgelse av passende blokker som det kan bli behov for. Kanadisk patent nr. 1 142 773 angir for eksempel en tilpasningsblokk som omfatter en særpreget måte å frembringe med tapp og spor utfor-mede blokker som er beregnet for å danne støpestykker for bjelker, overliggere med gjennomgående avstivere, eller for å danne grupper av kanaler for indre lednings- eller kabelkanaler. Dette system krever ikke faglærte arbeidere, men det krever imidlertid spesialmaskiner for fremstillingen av disse. Systemet krever også mange blokkformer for å kunne bygge opp forskjellige byggeformer, slik som hjørner, søyler, kryssvegger etc.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe tre basisblokker, og med disse kan enhver ønsket bygning bygges opp.

Et annet formål er å oppnå et byggesystem som ikke krever spesialutstyr eller faglærte arbeidere.

Enda et formål er å tilveiebringe innretninger for pre-sis jonsstøpning av blokkene.

Et ytterligere formål er å benytte så få støpeformer som mulig for å redusere fremstillingsomkostningene.

Enda et formål er å tilveiebringe blokker som lett kan stables kubisk for transport og lagring.

Enda et formål er å gjøre det lett for bygningsarbeideren å velge ut, få tak i og benytte blokkene.

Det skal nå vises til tegningene, hvor:

Fig. 1 er perspektiviske bunnriss og toppriss av en gruppe av helblokker.

Fig. 2 er et toppgrunnriss av en halvblokk.

Fig. 3 er et snitt lagt langs linjen III-III på fig. 1.

Fig. 4 er et toppgrunnriss av helblokken.

Fig. 5 er et snitt lagt langs linjen V-V på fig. 4.

Fig. 6 er et snitt lagt langs linjen VI-VI på fig. 4.

Fig. 7 er et toppgrunnriss av utkakkingsblokken.

Fig. 8 er et snitt lagt langs linjen VIII-VIII på fig.7. Fig. 9 er et snitt lagt langs linjen IX-IX på fig. 7.

Fig. 10 er et snitt lagt langs linjen X-X på fig. 7.

Fig. 11 er et toppgrunnriss av skosammenstillingen i blokkstøpeformen. Fig. 12 er et snitt lagt langs linjen XII-XII på fig. 11. Fig. 13 er et snitt lagt langs linjen XIII-XIII på fig.11. Fig. 14 er et toppgrunnriss som viser en spesiell sammenstilling av sammenbundne blokker. Fig. 15 viser blokker som er sammenbundne parallelt og side ved side, og Fig. 16a til 16i viser noen av de mange mulige sammen-stillinger som fås ved å kombinere og sammenbinde helblokker, halvblokker og utkakkingsblokker.

Systemet omfatter kombinasjonen av tre basisbyggeblokker, helblokken, halvblokken og utkakkingsblokken.

Disse blokker må presisjonsfremstilles for å kunne binde dem sammen uten bruk av mørtel. Det kan bygges opp last-bærende konstruksjoner med disse blokker. 1) Alle mål mellom sporflaten 100 og endeflaten 102 og side-flaten 101 er de samme, og enhver kombinasjon av to spor bør være mindre enn avstanden mellom ørene 107AB og 107AC. 2) Målene mellom de avskrånende sporflater 106 må være større enn sidene på ørene 107BB eller 107CC.

3) Det avskrånende spor 106 er større ved bunnflaten 109

enn ved toppflaten 108. Derved fås det en passende lokali-seringsinnretning når sporet er i kontakt med ørene 107AB

eller 107AC.

4) Midtstegene 103 er plassert i kritiske posisjoner som sikrer nøyaktig lokalisering av de fremstikkende ører 107AB og 107AC. Dette gjør dette ypperlige blokksystem meget anvendelig.

Det er ønskelig at endeflaten på øret 104 stikker frem en avstand som er 1/5 til 1/25 av avstanden mellom bunnflaten 109 og toppflaten 108 på en blokk.

Halvblokken er nøyaktig halvparten så stor som helblokken og kan inngå i systemet i enhver kombinasjon. Sporet 200 i halvblokken vil kunne skyves ned over øret 107AB eller 107AC

på helblokken og i enhver kombinasjon av endeflater eller sideflater for enhver av de tidligere opplagte blokker-helblokker, halvblokker eller dekningsblokker.

Hovedfunksjonen for en halvblokk er å gi enhver vegg som er oppbygd av dette system en rett endeveggsavslutning når det benyttes en byggefremgangsmåte med løperforband.

Det karakteristiske for halvblokken er det større hulrom og de fire indre uttagninger i de fire indre blokkvegger.

Fig. 2 viser at den ikke har noen fremstikkende ører. Den passer likevel inn i et forband sammen med basisblokken.

Hovedfunksjonen for dekningsblokkene eller utkakkingsblokkene er tosidig: 1) Med kun ett steg 306 plassert sentralt i blokken blir det mulighet for større åpninger i blokken. Avstanden mellom det sentrale steg 306A eller B og sporene 304 i endeflaten 301 gjør at det blir bedre adkomst til hulrommet A som kan oppta vannledninger, elektriske kabler, etc. Betong og isolasjons-materialer kan også utstøpes i hulrommene. 2) I endeflatene 301 er det utformet to slisser 307 som strekker seg omtrent 1/3 dybde inn i endeflaten 301. I det sentrale steg 306 er det utformet to kontinuerlige slisser 308 som strekker seg omtrent 1/3 dybde inn i det sentrale steg 306. Når det gis et hurtig slag med en hammer vil disse deler bli kakket ut, slik at det blir mulig å plassere en armerings-stang (stål) og betong i blokkene for å frembringe bjelker og overdekningsblokker.

Blokken er utformet slik at den kan innpasses i dette system. Den indre sammenlåsing er som for helblokken og halvblokken .

Det skal nå beskrives en typisk fremgangsmåte for låsende sammenbinding av en rett vegg og et hjørne.

En hvilken som helst kombinasjon av flatene 102 på blokkene A og B plasseres på linje med hverandre, og en hvilken som helst kombinasjon av flatene 101 på blokk C plasseres tett sammen med endeflaten til endeflaten 102 på blokk B, og plasseres slik at flaten 102 på blokk C er på linje med flatene 101 på blokkene A og B.

Blokk D plasseres på blokkene A og B i en midtstilling, idet sporet 100 som ligger i begge endeflater 102 på blokken D vil bli skjøvet ned over øret 107AC på blokken A og ned over øret 107AB på blokken B. De avskrånede sporsider 106 på flaten 102 på blokken B og avstanden mellom sporene 100 i flatene 102 på blokk D er større enn avstanden mellom ørene 107AC på blokk A og øret 107AB på blokk B når endeflaten 102 på blokk A er i kontakt med endeflaten 102 på blokk B. D-blokken er i riktig posisjon når bunnflaten 109 på blokk D er i kontakt med toppflaten 108 på blokk A og toppflaten 108 på blokk B.

E-blokken plasseres på blokkene B og C i en midtstilling

i forhold til sporet 100 i endeflaten 102, idet blokken vil bli skjøvet ned over øret 107AC på blokken B, og avstanden mellom ørene 107AB og 107AC er større enn avstanden mellom sporene 100 i endeflaten 102 på blokken E når de to endeflater 102 kommer i kontakt med hverandre.

Det skal nå beskrives en formutførelse.

Ved konvensjonell fremstilling av vanlig kjente blokker benyttes det bare en kjernestang 400B. Denne kjernestang plasseres langs toppflaten på en form for betongblokker som under-støtter stålkjerner 401B for å frembringe et hulrom i en be-tongblokk. Dette skaper et problem for blokkfabrikanten fordi området umiddelbart under kjernestangen kan, når det forefinnes en blokkflate 403B, ikke komprimeres av toppflaten på forme-pressen 404B. Dette problem løses ved å skjære av og fjerne en liten seksjon av den nedre del av kjernestangen som ligger på toppflaten av betongblokken, for derved å tilveiebringe et tynt område. Dette fører til at en mindre mengde løs betong blir tilbake på toppflaten 402B av blokken ved den konvensjonelle fremgangsmåte når betongblokken fjernes fra formen. Denne løse betong kan nå fjernes ved å benytte trykkluftstrøm-mer eller roterende børster som plasseres på et passende sted på blokken straks etter at den er fjernet fra formen. Med hensyn til den nye blokk og form som nå skal beskrives vil midtstillingen for de fremstikkende ører i basisblokken bety at det må foretas variasjoner i fremstillingsprosessen. Den første variasjon skyldes det faktum at trykkluftstrømmer ikke kan benyttes uten å skade helheten i de fremstikkende ører når det benyttes en enkelt kjernestang i stedet for to kjernestenger som benyttes ifølge den nye fremgangsmåten. Det andre problem ,er at for forming av de fremstikkende ører må det benyttes en formepresse som gir de fremstikkende ører en nøyaktig form under fremstillingen av disse, og denne løsning misdanner det resulterende øre på grunn av den sugeeffekt som finner sted på tidspunktet for fjerningen av formen med en gang øret er formet. Sugeeffekten medfører også at noe av betongen som skulle ha forblitt i øret, vil bli fastholdt i formen. Kom-presjonsskoene blir med andre ord tilsmusset og må renses for hver blokkfremstillingssyklus. For å løse dette problem er den heri beskrevne form utformet for å benytte to kjernestenger 404A som understøtter stålkjernen 401A. Posisjonen for de to stenger 400A kan være omtrent 6 mm fra den ytre kant 402A på det fremstikkende øre til en posisjon på omtrent 3 mm i forhold til den ytre kant på stålkjernen.

Denne seksjon av de to stenger strekker seg i området 403A ned mellom stålkjernene til et første nivå som danner toppflaten 404A på blokken.

I det 6 mm rom som ligger mellom de to stenger 401A og sideflatene på støpestykket 408A benyttes også en støpestykke-føring 407A som er fjernbar og som også er avgrenset av stålkjernene 401A.

Ved det som er angitt foran kan materialet avsettes i området 4 02A under utstøpingen, og dermed kan også stemplet 406A på den sentrale kompresjonspresse 400A være kortere enn stemplene 405A på støpepressen i en størrelsesorden av for eksempel høyden av øret som kan variere mellom 1/15 og 1/25

av avstanden mellom toppflaten og bunnflaten på basisblokken.

Den sentrale støpegrense 410A er nå en plan støpeflate som gjør det lett å fjerne denne når blokken fjernes fra støpe-formen. Denne plane flate på den sentrale komprimeringssko gjør at den er lett å rense fordi vanlig kjente fremgangs-måter kan benyttes for dette formål.

Bruken av de to stenger 400A gjør det mulig å benytte konvensjonelle metoder for å fjerne den løse betong som er avsatt på blokkflaten uten å skade de fremstikkende ører, slik det er beskrevet foran. En annen fordel med bruken av de to stenger er at området mellom de parallelle stenger kan isoleres fra områdene utenfor stengene under utstøpingen, og derved kan det om nødvendig tilføres større materialmengder i områdene mellom stengene 400A.

Fremgangsmåten for å utføre ytterligere materiale i området mellom de to stenger består i at høyden på material-avstrykningsplaten innstilles i området mellom kjernestengene. Reguleringen av høyden vil avhenge både av den type blanding som benyttes og av de materialer som inngår i blandingen.

Fig. 10 viser det spesielle maskineri som er nødvendig for å fremstille betongblokker. Den viste utførelsesform vil føre til en meget kostbar produksjon fordi den krever spesial-maskineri såvel som et minimum av ytterligere elementer for å understøtte blokken når den ennå er fuktig. Når også dette maskineri benyttes sammen med systemer med sammenbindingsblok-ker som består av 10, 20 eller 30 basisformer mot bare tre former ifølge foreliggende oppfinnelse, blir fremstillingen med det konvensjonelle utstyr kostbarere og mindre allsidig.

Claims (10)

1. Byggesystem som omfatter blokker som låses sammen ved fremstilling av en bygning,karakterisert vedat systemet omfatter et sett på tre blokker der en helblokk består av to ytre sideflater, to ytre endeflater, et indre hulrom som er atskilt fra to mindre hulrom med samme dimensjoner av to midtsteg (103) som danner et ytterligere hulrom, at hvert midtsteg (103) omfatter et øre (107) som stikker frem fra toppflaten av blokken, at hvert av de to hulrom omfatter tre sporflater hvis størrelse er utformet for fjær-not inn-passing sammen med ørene (107), at alle mål mellom sporflatene og endeflatene er de samme og enhver kombinasjon av spor må være mindre enn avstanden mellom ørene (107), at alle mål mellom avskrånede sporflater må være større enn endeflatene på ørene, at hvert spor er avskrånet og er større i bunnflaten enn i toppflaten, at en blokk er nøyaktig halvparten så stor som helblokken og den har ellers de samme mål som helblokken er oppbygd med, og at en utkakkingsblokk er utformet som et supplement til de foran nevnte blokker og har ellers slike mål at den sikkert kan sammenpasses med disse.

2. Byggesystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat halvblokken omfatter et eneste hulrom, og at fire spor (200) er utformet i de fire indre vegger i blokken.

3. Byggesystem som angitt i krav 2,karakterisert vedat de fire indre vegger har samme dimensjoner, og at hvert spor (200) er utformet i den samme posisjon i forhold til hver vegg og har samme dimensjoner som de andre spor (200) i blokken.

4. Byggesystem som angitt i krav 1, 2 eller 3,karakterisert vedat halvblokken ikke har fremstikkende ører.

5. Byggesystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat avkakkingsblokken har de samme ytre mål som helblokken, og at den har spor som svekker tverrstegene og letter utkakking av disse, slik at det kan plasseres armeringsstenger for fremstilling av bjelker og lignende.

6. Byggesystem som angitt i krav 1 eller 5,karakterisert vedat avkakkingsblokken ikke har noen fremspring og at sporene i denne er slik utformet og dimen-sjonert at de bindes sammen med de fremspringende ører (107) på basisblokken.

7. Byggesystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat bindingen mellom de tre blokker er mekanisk og selvlåsende og ikke krever mørtel for å holde den resulterende bygning sammen i fast forband.

8. Byggesystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat halvblokkene kan stables på hverandre slik at det dannes et langt hulrom hvori armeringsstenger kan plasseres for fremstilling av søyler og lignende.

9. Byggesystem som angitt i krav 1,karakterisert vedat utkakkingsblokkene kan stables på hverandre slik at det dannes et langt hulrom hvori armeringsstenger og sement kan plasseres for å danne søyler og lignende.

10. Fremgangsmåte for fremstilling av byggeblokker for bruk i systemet ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav,karakterisert vedat hulromformede kjerner er anordnet innenfor støpeformveggen, at arbeidsmaterialet utstøpes i formen og derpå komprimeres for å gjøre det kom-pakt, og at fremstikkende ører (107) formes ved bruk av plane støpeformelementer som danner tre plane flater.