NO863859L - Kontaktlinse. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnnelse vedrører øyeforenlige linser, og særlig harde kontaktlinser med utmerket oksygenpermeabilitet og fuktbarhet.

Kontaktlinser for tiden på markedet klassifiseres i to store grupper: myke kontaktlinser og harde kontaktlinser. Harde kontaklinser er bedre i stand enn myke kontaktlinser til å bevare visuelle karakteristikker, men er mindre komfortable. Den tidligere kjente teknikk har søkt å øke harde kontaktlinsers oksygenpermeabilitet for å forlenge bæretiden uten å skade hornhinnen eller gi ubehag.

En foreslått løsning har vært å danne en kopolymer av me-tylmetakrylat og en siloksanmetakrylatforbindelse. Denne løsning har vært utilfredsstillende, idet de dannede linser ikke er så harde, stive, ei heller så fuktbare som linser dannet av polyme-tylmetakrylat. I tillegg er slike linser skjøre og er dårlig egnet til mekanisk bearbeiding.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å overvinne ufullkommenheten med den tidligere kjente teknikk ved å frembringe linser med en høyere grad av oksygenpermeabilitet, utmerket fukting og dersom det er ønskelig, ultrafiolett absorb-sjon. Den primære fordel med UV absorbsjonsevne er brukerens mot-standsevne mot utvikling av grå stær.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører øyeforenlige, kontinuerlig bærbare og oksygenpermeable optiske linser med utmerket fukteevne dannet av kopolymerer av minst én organsilisium monomer med minst én heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre inneholdende fra 2 til 10 karbonatomer og 1 eller 2 karboksylgrupper, minst én hydrofil monomer, og minst én tverrbindingsmonomer. Den foretrukne heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre er heksafluorisopropylmetakrylat. Organosilisiummonomer er fortrinnsvis et monomersytem omfattende en organosilan eller en organosiloksan med den generelle formel:

hvor er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, b er fra 1 til ca. 4, og X er en organosilisiumdel inneholdende opptil ca. 16 silisiumatomer. Det foretrekkes at minst en del, og så mye som 100%, av organosilisummonomersystemet er en hydroksyorganosilsiummonomer som er en monomer som har minst én hydroksylgruppe bundet til silisium. Fortrinnsvis fra 0,1 til ca. 10 vekt% av monomerene er en hydroksyorganosilsiummonomer. De for tiden monomerer er tris(trimetylsiloksy)- -metakryloksypropylsilan, hydroksy-di(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat, og 1,3,-bis(metakryl-oksypropyl)-1,1,3,3-tetra(-trimetylsiloksy)disiloksan, og særlig blandinger derav.

En andre komponent er et fluororganmonomersystem omfattende minst én heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre inneholdende fra 1 til ca. 10 karbonatomer og 1 eller 2 karboksyl grupper. Disse monomerer, i motsetning til monomerer med lignende struktur, såsom heksafluorbutylmetakrylat, har overraskende og uventet gjort det mulig å danne linser med ekstremt høy oksygenpermeabilitet. Avendelse av f.eks. heksaflourisopropylmetakrylat muliggjør at det oppnås en oksygenpermeabilitet i overkant av Dk 150, og til og med i overkant av 300. De dannede linser kan bæres kontinuerlig.

En siste bestanddel er en tverrbindingsmonomer som er et tverrbindingsmiddel, fortrinnsvis en organosilisiummonomer, tilstede i en mengde opptil ca. 5, fortrinnsvis opptil ca. 2 vekt% basert på den totale vekt av monomerene.

Minst én hydrofilmonomer inkluderes, fortrinnsvis en umettet karboksylsyre i stand til å bevirke fuktbarhet, og er tilstede i en mengde som er tilstrekkelig til å frembringe en tilbaketrekkende (receding) kontaktvinkel av ca. 45° eller mindre i den resulterende polymer. Metakrylsyre er foretrukket.

Et UV-absorbsjonsmiddel kan inkluderes dersom det er ønskelig. I dette tilfelle kan midlet være en kopolymeriserbar UV-absorberende monomer, fortrinnsvis en hydroksybenzofenon eller en benzotriazolforbindelse med formelen:

hvori R^, a og b er som definert ovenfor, d er 1 eller 2, og Z er: hvor R2 er hydrogen, alkyl eller hydroksy. Alternativt eller i tillegg kan den UV-absorberende monomer være en benzotriazol med formelen:

hvor R1 og R2er som definert over, og R^er H eller alkyl, fortrinnsvis en C^-C1Qalkyl. Eventuelt kan de UV-absorberende midler være ikke-reaktive homopolymerer og kopolymerer omfattende en UV-absorberende monomer som kan være tilsatt monomersystemet og fysisk gå inn i den polymeriserte masse for å oppnå UV beskyt-telse .

Det har vist seg at det totale organosilsiummonomerinnhold i polymeren kan variere fra 10 til 40 vekt%, fortrinnsvis fra 15 til 35 vekt%, fortrinnsvis fra 15 til 25 vekt%, basert på den totale vekt av monomerer. Den hydrofile monomer kan være tilstede i en mengde av fra 1 til 15 vekt%, fortrinnsvis fra 2 til 10 vekt% basert på den totale vekt av monomerene. Tverrbindingsmonomeren kan være tilstede i en mengde av opptil ca. 2 vekt% basert på den totale vekt av monomerene. Resten av monomersystemet kan være utelukkende fluororganomonomerer. Monomerer som fortrinnsvis kan tilsettes for å justere linsens fysikalse egenskaper, omfatter monomerer såsom akrylater, metakrylater, itakonestere, styrener, fluorerte styrener, alkylstyrener, fluorerte alkylstyrener, og lignende, vanligvis tilveiebrakt i en mengde av opptil ca. 50 vekt% av det totale organofluorinnhold i polymeren, vanligvis opptil ca. 5 vekt% av monomerene. Det UV-absorberende middel kan, dersom det er tilstede, være tilstede i en mengde av fra 0,1 til 20%, fortrinnsvis fra 2 til 10 vekt% basert på den totale vekt av absorbsjonsmidlet og monomerene. For en hard linse er det foretrukket at linsen har en Shore-D-hardhet på over 78, fortrinnsvis fra 80 til 85. Dette kan medføre at man må tilsette modifiserende monomerer i en konsentrasjon av opptil ca. 50 vekt% av konsentrasjonen av fluororganomonomeren, vanligvis opptil ca. 5 vekt%

basert på den totale vekt av monomerene.

Det er foretrukket å tilveiebringe en oksygenpermeabilitet (Dk) målt ved 35°C som er større enn ca. 150 " 10-"<*>""^ (cm<2>/sek.)

(ml C^/ml " mm Hg). Dette oppnås ved å inkludere en tilstrekkelig mengde av heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører øyeforenlige, f.eks. hornhinneforenlige linser for kontinuerlig bruk, og særlig harde kontaklinser dannet av en interpolymerisert mengde av et organo-silsiummonomersystem, fortrinnsvis et som omfatter minst én hydroksyorganosilisiummonomer, minst én heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre inneholdende fra 2 til 10 karbonatomer og en eller to karboksylgrupper, minst én monomerisk umettet karboksylsyre hydrofil monomer, og minst én tverrbindingsmonomer. Om ønskelig kan et UV-absorberende middel som fortrinnsvis er benzotriazol og/eller en benzofenonmonomer eller ikke-utlutbar polymer omfattende en eller flere slike monomerer, inkorporeres i syste-met. Andre reaktive monomerer såsom akrylater, metakrylater, itakonestere, styrener, alkylstyrener, og ligndende kan inkluderes som del av den polymeriserbare sammensetning, for å oppnå en linse med ønskede egenskaper, såsom hardhet for maskinell be-arbeidelse, fuktbarhet og oksygenpermeabilitet.

Heksafluorisopropylestere av en umettet karboksylsyre inneholdende fra 2 til 10 karbonatomer eller 1 eller 2 karboksylgrupper, omfatter reaktive monomerer med strukturen:

hvori M er hydrogen, alkyl eller fluoralkyl, og M^er hydrogen, alkyl, fluoralkyl, alkylkarboksy, karboksyester, alkyl-karboksyester, fluorinert karboksyester, fluorinert alkylkar-boksyester, cyano eller fenyl, med det forbehold at strukturen inneholder minst én heksafluorisopropylestergruppe. Heksafluorisopropylmetakrylat er for tiden foretrukket.

Med betegnelsen "organosilisiummonomer" som her er brukt, menes umettete silisiummonomerer som er kopolymeriserbare med heksafluorisopropylestere av en umettet karboksylsyre, for å danne linser med høy oksygenpermeabilitet, og som med de mengder som anvendes er uskadelige for linsebrukeren.

De nåværende foretrukne organosilisiummonomerer som kan anvendes i samsvar med den foreliggende oppfinnelse omfatter organosilisiummonomerer som er organosilaner og/eller organosilok-saner med den genereller formel:

hvor er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, b er fra 1 til ca. 4, og X er en organosilisiumdel inneholdende opptil ca. 26 silsiumatomer. Fortrinnsvis er minst en del, eller hele organo-silisiummonomersystemet en hydroksyorganosilsiummonomer, det vil si en monomer med minst én hydroksylgruppe bundet til silsium.

Foretrukne organosilisiumforbindelser er akrylater og metakrylater med den generelle formel: hver av R4og R5er uavhengig en C-^-C^ alkyl, fenyl, hydroksyl, eller -O-SI(CH^)3, og hver av Rg, R7og Rg er uavhengig valgt fra C1-C5, -CH2=CH2, fenyl, hydroksyl, -CH2OH,

hvor R^, a, og b er som definert over.

De monomerer som omfattes er: tris(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat, l,3-bis(-r-metakryloksypropyl)-1,1,3,3,-tetra(trimetylsiloksy)disiloksan,

viny1-di(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat, penta-me ty Idi si lok sy ) -Y-metakryloksypropylsilan, trimetylsilylpro-pyImetakrylat, metyl-di(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat,

tris(trimetylsiloksy)silylpropylglyserolmetakrylat, og lignende. Tris(trimetylsiloksy)-metakryloksypropylsilan er for tiden foretrukket. Andre viktige monomerer er 1,3-bis-(y-metakryloksypro-pyl)-1,1,3,3-tetra(trimetylsiloksy)disiloksan, siden det tjener som et tverrbindingsmiddel uten tap i oksygenpermeabilitet. Når det brukes for dette formål kan konsentrasjonen variere fra 0,1 til 2 vekt% basert på den totale vekt av reaktantene.

Representative hydroksyorganosilisiummonomerer omfatter hydroksy-di(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat, hydroksy-di(tri-metylsiloksy) -y-metakryloksypropylsilan, hydroksy-metyl-(tri-metylsiloksy )metakryloksyrnetylsilan, hydroksy-metyl(trimetyl-siloksy ) metakryloksyetylsi lan , hydroksy-metyl(trimetylsiloksy) metakryloksypropylsilan, hydroksy-di(trimetylsiloksy)-y-met-akryloksyetylsilan, hydroksy-di(trimetylsiloksy)-metakryloksy-metylsilan, hydroksy-(trimetylsiolksy)-(pentametyIdisiloksy) -metakryloksy-metylsilan, hydroksy-(trimetylsiloksy)-(penta-metyldisiloksy)-Y-metakryloksyetylsilan, og lignende. Hydroksy-di ( trimetylsiloksy ) silylpropylmetakrylat er for tiden foretrukket .

Andre anvendelige organosilisiummonomerer fremgår av US-pa-tentskrifter 4.152.508, 4.153.641, 4.189.546 og 4.463.149.

Mens de totale konsentrasjoner av organosilisiummonomerene kan variere fra 10 til 40 vekt% basert på den totale vekt av monomerene, er det foretrukne området fra 15 til 35 vekt%, mere foretrukket fra 15 til 25 vekt%.

Oksygenpermeabilitet (med alle andre faktorer konstante) vil øke med et økende innhold av organosilisiummonomer. Ved høyere nivåer blir linsen vanskeligere å maskinere. Innleiring av monomerer såsom akrylater, metakrylater, itakonestere, styrener, alkylstyrener og lignende kan omfattes som en del av monomersystemet for å gi en linse med ønsket maskinerbarhet, oksygenpermeabilitet, fukting og lignende. Linser som har en Shore D hardhet større enn ca. 78, fortrinnsvis fra 80 til 85, er foretrukket for harde maskinerbare linser.

Mens heksafluorisopropylmetakrylat er vesentlig for høy oksygenpermeabilitet, kan oksygenpermeabiliteten og fuktingen for linsen økes ved nærvær av hydroksyorganosilisiummonomer. Den for tiden foretrukne konsentrasjon av hydroksyorganosilisiummonomer er fra 0,1 til 10 vekt% av de totale monomerer, kan det være den eneste organosilisiummonomer, unntatt for eventuell flervirkende organosilisiummonomer anvendt som tverrbindende monomer.

Kritisk for høy oksygenpermeabilitet er innleiringen av heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre i monomersystemet, som muliggjør oppnåelse av en oksygenpermeabilitet (Dk) i overkant av ca. 150. Dette medfører at linsen kan bæres kontinuerlig, f.eks. at den er bærbar 24 timer i døgnet i et ubestemt tidsrom.

Andre fluororganomonomerer kan anvendes som fortynningsmo-nomerer, med noe tap av oksygenpermeabilitet. De omfatter for-bindelser med formelen: hvor R1og a er som definert over, M2er hydroksyalkyl, alkyleter eller hydroksyalkyleter, c er fra 0 til 4, og Y er en fluorkarbongruppe. Fortrinnsvis har Y den generelle formelen:

Illustrativ for fluororganomonomerer er 2,2,2-trifluoretylmetakrylat, heksafluorbutylmetakrylat, pentafluor-n-pro-pylmetakrylat og lignende, hvor 2,2,2-trifluoretylmetakrylat foretrekkes av kostnadsgrunner. Perfluor- eller fluorerte styrener kan også anvendes.

Hydrofile monomerer omfattes i materialet for å bevirke fukting. De omfatter fortrinnsvis en umettet karboksylsyre, og mest foretrukket metakrylsyre, for å være forenlige med monomerene og bærerkomfort. Akrylsyre er funksjonell men mindre ønskelig. Andre monomerer såsom 2-hydroksyetylmetakrylat, vinylpyro-lidon og lignende kan anvendes. Konsentrasjonen kan være fra 0,1 til 15 vekt% eller mere, fortrinnsvis fra 2 til 10 vekt% basert på den totale vekt av monomerene.

Mengden av tilstedeværende hydrofilmonomer avhenger av om det anvendes et UV-absorberende middel, som beskrevet nedenfor, siden dette også har evnen til å gi hydrofile egenskaper. Dersom det anvendes et UV-absorberede middel, kan dets konsentrasjon variere fra 0,1 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 2 til 10 vekt% basert på den totale vekt av monomerene og midlet. De UV-absorberende midler som anvendes heri virker sammen med den hydrofile monomer til å indusere fuktbarhet og antiseptiske egenskaper, f.eks. selvsteriliserende, som en konsekvens av hydroksysubstitu-erte benzendeler. De UV-absorberende midler absorberer i poly-merisert stand i et område fra 300nm til 450nm, fortrinnsvis med ikke mindre enn ca. 70% UV stråling ved 370nm. Det UV-absorberende middel kan være monomerer som er interpolymeriserte med monomerene i sammensetningen til å bli del av den dannede kopolymer, eller de kan homopolymeriseres eller kopolymeriseres separat til ureaktive polymerer av tilstrekkelig molekylvekt slik at de fysikalsk går inn i kopolymerlegemet fremstilt ved polymerisering av det linsedannende monomerer. De foretrukne monomerer er for tiden de med formelen:

hvori er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, b er fra 1 til 4, d er 1 eller 2 oq Z er: hvori R2er hydrogen, en alkyl, fortrinnsvis en C^-C5alkyl eller hydroksyl, og c er 1 eller 2. Som alternativ eller tillegg kan det anvendes en fenylbenzotriazol med formelen:

Foretrukne UV-absorberende monomerer for å danne UV-absorb-sjonsmidler omfatter: 2-hydroksy-4-(2-metakryloyloksyetoksy)benzofenon, 2-hydroksy-4-(2-akryloyloksyetoksy)benzofenon, 2-hydroksy-4-(2-hydroksy-3-metakryloksypropyl)benzofenon, 2-(2-hydroksy-5-vinylfenyl)-2H-benzotriazol og lignende.

Linsene ifølge den foreliggende oppfinnelse formuleres slik at det har en høy oksygenpermeabilitet (Dk) av minst ca. 150, fortrinnsvis større enn ca. 200 (uttrykt i enheter av 10-(cm<2>/sek.)(ml 02/ml<*>mm Hg), som bestemt ved 3 5°C), som indusert ved nærværet av en tilstrekkelig mengde av en heksafluorisopropylester av en umettet karbosylsyre. Høy oksygenpermeabilitet er overraksende og uventet tilskrevet til heksafluorisopropyldelen. Med sammensetninger av høyt organosilisummonomerinnhold frevises øket sprøhet og en reduksjon i evnen til å undergå maskinering. Det anvendes minst ett tverrbindingsmiddel, såsom en flervirkende organosilsiummonomer, en fluororganomonomer, et akrylat og/ eller metakrylat i en mengde som er tilstrekkelig til å kontrollere linsens hardhet, som for harde linser er i området av Shore D hardhet større enn ca. 78, fortrinnsvis fra 80 til 85. En sterkt flervirkende organosilisiummonomer foretrekkes, siden den ikke har innvirkning på oksygenpermeabiliteten. Andre kryssbindende midler som kan anvendes omfatter etylenglykoldimetakrylat, ety-lenglykoldiakrylat, dietylenglykoldimetakrylat, dietylenglykol-diakrylat og lignende.

Linser kan dannes ved friradiakal polymerisering såsom asobisisobutyronitril (AIBN) og peroksidkatalysatorer under be-tingelser som er beskrevet i US-patentskrift 3.808.179, farge-stoffer og lignende kan tilsettes forut for monomerpolymeriser-ingen. Det foretrekkes å danne linsegrunnlaget i folieform mellom lag av ikkeklebrige overflater. Folien skjæres til mindre linse halvfabrikata fra hvilke linsen utformes etter brukerspesifika-sjoner. Det kan også anvendes sentrifugalstøping slik det f.eks. beskrives i US-patentskrift 3.408.429.

Uten begrensning er det følgende eksempel illustrerende for den foreliggende oppfinnelse. Under henvisning til eksempelet ble kontaktlinsenes egenskaper målt i samsvar med de følgende meto-der .

Oksygenpermeabilitetverdier ble bestemt under anvendelse av en testmetode utviklet av Dr. Irving Fatt i Berkley, California, og omtalt i artikkelen med tittelen: "Oxygen Transmissibility and Permeability of Gas Permeable Hard Contact Lenses and Materials" av Irving Fatt, Ph.D., International Contact Lens Clinic, Vol. 11, No. 3, Mars 1984. Instrumentet var en polarografisk celle med en buet overflate for ferdige linser, polarografisk forsterker, recordere og et konstant temperaturkammer utstyrt med en tempera-turkontrollenhet. Målingene ble utført ved 35°C og enhetene for oksygenpermeabiliteten er (cm<2>/sek.)(ml C^/ml<*>mm HG).

Vannets fuktbarhet på kontaktlinsematerialet ble bestemt ved "Sesil drop" -metoden under anvendelse av et Rame-Hart goni-ometer med et omgivende kammer. Både utspredende (advancing) og tilbaketrekkende (receding) kontakt- vinkler ble bestemt.

Hardheten ble målt som Shore D ved 22°C under anvendelse av en hardhetstester, og prosent lystransmisjon ble målt med ett re-cording spektrofotometer. Mengden av ekstraherbart materiale fra linsene ble bestemt ved først å lagre dem i en saltløsning i 10 dager ved 35°C. Linsene ble så renset med destilert vann, tørket, veiet og plassert i 25 ml veieglass med lokk, igjen inneholdende saltløsning som ekstraherende medium. Saltløsningen ble analysert daglig for dens innhold av UV-absorberende stoff ved å plassere 4 ml av ekstraktet i en spektrofotometercelle og bestemme absorb-sjonen ved 320 nm. Absorbsjonsverdiene ble sammenlignet mot kali-breringskurven laget for det rene ultrafiolette absorbsjonsmiddel. Ekstraherbare stoffer kan også bestemmes ved Soxhlet eks-traksjonsmetode, under anvendelse av vann som løsningsmiddel. Mengden av ekstraherbare stoffer ble bestemt kun for et fåtall av materialene i eksemplene. Basert på 0,04 gr. gjennomsnittlig linsevekt, ble de ekstraherbare stoffer funnet å være i gjennom-snitt mindre enn 1 " 10- 4 mg/linse/dag inntil likevekt var opp-nådd.

Uttrekkbarheten og diffusibiteten ble bestemt ved cytotoksisk prøve-agar overlagsmetode.

Prøven er basert på metoden beskrevet av Guess, W.L. Rosen-bluth, S.A., Schmidt, B. og Autian, J.,i "Agar Difussion Method for Toxicity Screening of Plastics on Cultured Cell Monolayers", J. Pharm. Sei. 54:1545-1547, 1965, og er utformet for å bestemme responsen av en monolags pattedyrcellekultur med hensyn til lett diffuserbare komponenter fra materialer eller testløsninger som tilføres agaroverflaten som ligger over monolaget.

Monocellelagets respons ble bestemt med hensyn på avfarging av det rødfargede monolag, under og rundt prøven når petriskålen betraktes mot en hvit bakgrunn. Fargetap for de fargede cellene er vurdert å være en fysiologisk signifikant cellereaksjon. Graden av avfarging bekreftes ved undersøkelse av monolaget på et speilvent mikroskop, og graden av cellelysing innen de avfargede sonene ble bestemt. Typisk går avfarging av celler forut for lysing, som fatslått av en region som viser avfarging, og en region som viser lysing. En prøve blir kun registrert som cytotoksisk dersom lysing er observert.

Eksempel 1.

Det blir fremstilt en blanding av 19 vektdeler tris(tri-metylsiloksy)silylpropylmetakrylat, 0,1 vektdeler 1,3-bis(<y->met-akryloksypropyl)-1,1,3,3-tetra(trimetylsiloksy)disiloksan, 0,9 vektdeler hydroksy-di(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat, 75 vektdeler heksafluorisopropylmetakrylat, 5 vektdeler metakrylsyre og 0,2 vektdeler AIBN. Blandingen ble homogeniesert, avgasset og plassert i en polymeriseringscelle fremstilt av to glassplater separert av en pakning og holdt sammen av fjærklemmer. Etter fyllingen ble cellen renset med nitrogen, forseglet og plassert i et sirkulerende vannbad ved 60°C i 10 timer. Etter den initiale polymeriseringsperiode, ble cellen oppvarmet ved 80°C i 3 timer, 100°C i 1 time og fikk så avkjøles til romtemperatur. Klemmene ble deretter fjernet, og den transparante folie ble oppvarmet i 2 timer ved 100°C. Plastarket med en tykkelse av ca. 6,35 mm ble skårett i firkanter og så formet til runde skiver som ble anvendt til å fremstille hornhinnekontaktlinser under anvendelse av kon-vensjonelt utstyr til fremstilling av harde kontaktlinser. Egen-skapene for dette linsemateriale er også vist i tabell 1.

Linsene fra en annen sats gav en gjennomsnittlig permeabilitet av 164 • IO-<11>(cm<2>/sek.)(ml 02/ml<*>mm Hg).

Eksempel 2.

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt, bortsett fra at blandingen inneholdt 28,5 vektdeler tris(trimetylsiloksy)silyl-propylmetakrylat , 0,2 vektdeler 1,3-bis(-metaktyloksypropyl)-1,1,3,3-tetra(trimetylsiolksy)disiloksan, 1,3 vektdeler hydroksy-di ( trimetylsiloksy ) silylpropylmetakrylat , 65 vektdeler heksafluorisopropylmetakrylat og 5 vektdeler metakrylsyre. Den gjen-nomsnittlige oksygengjennomtrengelighet var 398 " 10-^(cm2 /sek.)

(ml 02/ml<*>mm Hg).

Kontroll.

Fremgangsmåten fra eksempel I ble gjentatt, bortsett fra at heksefluorbutymetakrylat ble anvendt istendenfor heksafluorisopropylmetakrylat. Egenskapen er vist i tabell II.

Claims (29)

1. Kontaktlinse med høy oksygenpermeabilitet og for kontinuerlig anvendelse, karakterisert ved at den er dannet av en polymer omfattede en interpolymerisert mengde av minst én organosilisiummonomer og minst én heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre som inneholder fra 2 til 10 karbonatomer og 1 eller 2 karboksylsyregrupper.

2. Kontaktlinse med høy oksygenpermeabilitet og for kontinuerlig anvendelse, karakterisert ved at den er dannet av en polymer omfattende en interpolymerisert mengde av minst én organosilisiummonomer og heksafluorisopropylmetakrylat.

3. Kontaktlinse med høy oksygenpermeabilitet og for kontinuerlig anvendelse, karakterisert ved at den er dannet av en polymer omfattende en interpolymerisert mengde av de følgende monomerer: a) minst én heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre inneholdende fra 2 til 6 karbonatomer og 1 eller 2 karboksylgrupper, b) minst én organosilisiummonomer kopolymeriserbar med en heksafluorisopropylester av en umettet karboksylsyre tilstede i en mengde av fra 10 til 40 vekt% basert på den totale vekt av monomerene, c) minst én hydrofil monomer tilstede i en mengde tilstrekkelig til å frembringe i den resulterende polymer en kontaktvinkel mindre enn ca. 45° og d) minst én kryssbindende monomer, hvor den totale kryssbindende monomer er tilstede i en mengde av opptil ca. 5 vekt% basert på den totale vekt av monomerer, og linsen har en oksygenpermeabilitet av minst ca. 150 " 10-"^ (cm2 /sek.) (ml C^/ ml " mm Hg) .

4. Kontaktlinse i samsvar med krav 3, karakterisert ved at organosilisiummonomeren er et organosilisiummonomersystem omfattende minst én monomer med formelen:

hvori R, er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, b er fra 1 til 4. og X er en organosilisiumdel som inneholder opptil ca. 16 silisiumatomer.

5. Kontaktlinse i samsvar med krav 4, karakterisert ved at minst en del av organosilsiummonomersystemet er en hydroksyorganosilisiummonomer med minst én hydroksylgruppe knyttet til silisiumet i organosilisiumdelen.

6. Kontaktlinse i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det er tilstede i tillegg til heksafluorisopropylmetakrylat, minst én annen fluororganomonomer med formelen :

hvor R^ er hydrogen eller metyl, M2 er hydroksyalkyl, alkyleter eller hydroksyalkyleter, a er 0 eller 1, c er fra 0 til 4, og Y er en fluorkarbongruppe fortrinnsvis inneholdende fra 2 til 21 fluoratomer.

7. Kontaktlinse i samsvar med krav 4, karakterisert ved at det er tilstede i tillegg til heksafluorisopropylmetakrylat, minst én annen fluororganomonomer med formelen :

hvori er hydrogen eller metyl, M2 er hydroksyalkyl, alkyleter eller hydroksyalkyleter, a er 0 eller 1, c er fra 0 til 4, og Y er en fluorkarbongruppe fortrinnsvis inneholdende fra 2 til 21 fluoratomer.

8. Kontaktlinse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at det er tilstede minst in annen fluororganomonomer med formelen:

hvori R^ er hydrogen eller metyl, M2 er hydroksyalkyl, alkyleter eller hydroksyalkyleter, a er 0 eller 1, c er fra 0 til 4 og Y er en fluorkarbongruppe fortrinnsvis inneholdende fra 2 til 21 fluoratomer.

9. Kontaktlinse i samsvar med krav 3, karakterisert ved at det er tilstede minst étt UV-absorbsjonsmiddel, tilstede i en mengde av fra 0,1 til 20 vekt% basert på vekten av UV-absorberende middel og monomerer.

10. Kontaktlinse i samsvar med krav 9, karakterisert ved at UV-absorbsjonsmidlet omfatter en polymeri-sert mengde av en monomer valgt fra gruppen bestående av en hydroksybenzofenon eller benzotriazol med formelen:

hvori R1 er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, b er fra 1 til 4, d er 1 eller 2 og Z er:

hvori R2 er hydrogen, alkyl eller hydroksy og en fenylbenzotriazol med formelen:

hvor R^ og R2 er som definert over, og R^ er H, alkyl, fortrinnsvis en ci~ C10 alkyl eller hydroksyl.

11. Kontaktlinse i samsvar med krav 3, karakterisert ved at organosilisiummonomeren er tilstede i en konsentrasjon av fra 20 til 30 vekt% basert på den totale vekt av interpolymerisert monomerer.

12. Kontaktlinse i samsvar med krav 3, karakterisert ved at organosilisiummonomeren er tilstede i en konsentrasjon av fra 15 til 25 vekt% basert på den totale vekt av interpolymeriserte monomerer.

13. Kontaktlinse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at hydroksyorganosilisiummonomeren er tilstede i en mengde av fra 0,1 til 10 vekt% basert på den totale vekt av interpolymerisert monomerer.

14. Kontaktlinse med høy oksygenpermeabilitet og for konti-nuelig anvendelse, karakterisert ved at den er dannet av en polymer omfattende en interpolymerisert mengde av: a) heksafluorisopropylmetakrylat, b) minst én organosilisiummonomer kopolymeriserbar med heksafluorisopropylmetakrylat og tilstede i en mengde av fra 10 til 4 0 vekt% basert på den totale vekt av monomerer, c) minst én hydrofil monomer tilstede i en mengde tilstrekkelig til å frembringe i den resulterende polymer en kontaktvinkel av mindre enn ca. 45°, og d) minst én tverrbindende monomer, hvor den totale kryssbindende monomer er tilstede i en mengde av opptil ca. 5 vekt% basert på den totale vekt av monomerer, og linsen har en oksygenpermeabilitet av minst ca. 150 <*> 10-"^ (cm1 /sek. ) (ml O 2/ml mm Hg) .

15. Kontaktlinse i samsvar med krav 14, karakterisert ved at organosilisiummonomeren er et organosilisiummonomersystem omfattende minst én monomer med formelen:

hvori R.^ er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, b er fra 1 til 4 og X er en organosilisiumdel inneholdende opptil ca. 16 silisiumatomer.

16. Kontaktlinse i samsvar med krav 15, karakterisert ved at minst en del av organosilsiummonomersystemet er en hydroksyorganosilisiummonomer med minst én hydroksylgruppe bundet til silisiumet i organosilisiumdelen.

17. Kontaktlinse i samsvar med krav 15, karakterisert ved at det i tillegg til heksafluorisopropylmetakrylat er tilstede minst én annen fluororganomonomer med formelen :

hvori er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, c er fra 0 til 4 og Y er en fluorkarbongruppe fortrinnsvis inneholdende fra 2 til 21 fluoratomer.

18. Kontaktlinse i samsvar med krav 16, karakterisert ved at det i tillegg til heksafluorisopropylmetakrylat er tilstede minst én annen fluororganomonomer med formelen :

hvori R^ er hydrogen eller akyl, M2 er hydroksyalkyl, alkyleter, eller hydroksyalkyleter, a er 0 eller 1, c er fra 0 til 4 og Y er en fluorkarbongruppe fortrinnsvis inneholdende fra 2 til 21 fluoratomer .

19. Kontaktlinse i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det er tilstede minst én annen fluororganomonomer med formelen:

hvori R^ er hydrogen eller alkyl, M2 er hydroksyalkyl, alkyleter, eller hydroksyalkyleter, a er 0 eller 1, c er fra 0 til 4 og Y er en fluorkarbongruppe fortrinnsvis inneholdende fra 2 til 21 fluoratomer .

20. Kontaktlinse i samsvar med krav 15, karakterisert ved at det er tilstede minst ett UV-absorberende middel i en mengde av fra 0,1 til 20 vekt% basert på vekten av UV-absorberende middel og monomerer.

21. Kontaktlinse i samsvar med krav 20, karakterisert ved at det UV-absorberende middel omfatter en poly-merisert mengde av en monomer valgt fra gruppen bestående av hydroksybenzofenon eller benzotriazol med formelen:

hvor er hydrogen eller metyl, a er 0 eller 1, b er fra 1 til 4, d er 1 eller 2, og Z er:

hvori R2 er hydrogen, alkyl eller hydroksy og en fenylbenzotriazol med formelen:

hvori R^ og R2 er som definert over, og R^ er hydrogen, alkyl, fortrinnsvis en C^~ C10 alkyl, eller hydroksyl.

22. Kontaktlinse i samsvar med krav 15, karakterisert ved at organosilisiummonomeren er tilstede i en konsentrasjon av fra 20 til 30 vekt% basert på den totale vekt av interpolymeriserte monomerer.

23. Kontaktlinse i samsvar med krav 15, karakterisert ved at organosilisiummonomeren er tilstede i en konsentrasjon av fra 15 til 25 vekt% basert på den totale vekt av interpolymeriserte monomerer.

24. Kontaktlinse i samsvar med krav 17, karakterisert ved at hydroksyorganosilisiummonomeren er tilstede i en mengde av fra 0,1 til 10 vekt% av den totale vekt av de interpolymeriserte monomerer.

25. Kontaktlinse i samsvar med krav 15, karakterisert ved at organosilisiummonomeren velges fra tris(tri-metylsiloksy) -Y-metakryloksypropylsilan, 1,3-bis-(y-metakryloksy-propyl-)1,1,3,3-tetra(trimetylsiloksy)disiloksan og blandinger derav.

26. Kontaktlinse i samsvar med krav 17, karakterisert ved at organosilisiummonomeren velges fra tris(tri-metylsiloksy) -Y-metakryloksypropylsilan, 1,3-bis-(y-metakryloksy-propyl-)1,1,3,3-tetra(trimetylsiloksy)disiloksan og blandinger derav, og hvori hydroksyorganosilisiummonomeren er hydroksy-di-(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat.

27. Kontaktlinse med høy oksygenpermeabilitet og for kontinuerlig anvendelse, karakterisert ved at den omfatter en polymer inneholdende: a) fra 15 til 25 vekt% basert på den totale vekt av de polymerdannende monomerer, av et organosilisiummonomersystem omfattende tris(trimetylsiloksy)silylpropylmetakrylat, b) metakrylsyre i en mengde tilstrekkelig til å bibringe den resulterende polymer en kontaktvinkel mindre enn ca. 45°, og c) minst én tverrbindende monomer, og det totale av tilstedeværende kryssbindende monomer i en konsentrasjon av fra 0,1 til 2 vekt% basert på den totale vekt av monomerer, og resten av monomerene omfatter heksafluorisopropylmetakrylat.

28. Kontaktlinse med høy oksygenpermeabilitet og for kontinuerlig anvendelse, karakterisert ved at den omfatter en polymer inneholdende på en interpolymerisert basis, fra 19 til 30 vektdeler tris(trimetylsiloksy)silylpropylmet-akrylat, fra 0,1 til 0,2 vektdeler 1,3,-bis(y-metakryloksypro-pyl)-1,1,3,3,-tetra(trimetylsiloksy)disiloksan, fra 65 til 75 vektdeler heksafluorisopropylmetakrylat, og ca. 5 vektdeler metakrylsyre.

29. Kontaktlinse i samsvar med et av kravene 1,2 eller 27, karakterisert ved at linsen har en oksygenpermeabilitet av minst ca. 150 " 10- <11> (cm <2> /sek.)(ml02/ ml ' mmH g).