NO863052L - Naerings- og voksemateriale til plantevekster, og navnlig egnet til tynne balleformer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et nærings-og vekstmedium

for planter.

I og for seg angår den foreliggende oppfinnelse særlig et nærings-og vekstmedium der man ved hjelp av dette dels er sikret en ikke-gjødning av materiale over en meget lang årrekke, d.v.s. 20 til 50 år, når nærings-og vekstmediet er pakket til balleformer som anvendes til oppbygning av plantevegger, særlig plantevegger utformet som støymurer eller veggpartier som hindrer lydgjennomtrengning og der disse veggkonstruksjoner har en forholdsvis beskjeden tykkelse, d.v.s. av en størrelsesorden på 20 til 40 cm og der nærings-og vekstmediet har slike konsistensmulig-heter at det kan dannes en nærings-og vekstmediumstruktur som ikke lett brytes istykker, og som allikevel er passende smekker slik at transport er mulig og slik at vind og andre mindre påvirkninger ikke bryter istykker de enkelte balleformer, hvorav en slik plantevegg er bygget opp, d.v.s. er istand til å bli holdt riktig på plass av en smekker type stativ som det er gitt eksempel på og hvis oppbygning er forholdsvis enkel, samtidig med at anvendelse av slike plantevegger ved trafikkårer ikke utgjør noen potensiell fare når de blir påkjørt, men er forholdsvis ettergivende, hvorved man unngår for sterk påvirkning på kjøretøyer som kjører på veggen. Videre skal nærings-og vekstmediet-kombinasjonsmuligheter foreligge slik at tilpasning til vidt forskjelligartede beplantninger er oppnådd, samtidig med at påvirkning på plantevegger som er bygget opp av dette, fra regnvann som treffer planteveggene, ikke må med-føre hverken bortskylling av materiale eller at materialet synker sammen mens vann holdes tilbake i en slik mengde at noen egentlig vanning av plantevegger som består av det nevnte materiale ikke er påkrevet, idet det er regnet med anvendelse på steder hvor vanning ved selvsugning ikke er tilstrebet, nemlig ved oppsugning av vann fra underliggende grunn, men hvor vann herfra allikevel forvolder skade. Det er også en fordel om balleformen er anvendelig

som gressplenunderlag.

Det kjennes en rekke forskjellige oppbygningsmåter for plantevegger, men ingen av de kjente har en material-sammensetning som på en gang tilfredsstiller alle de angitte krav. Ved å imidlertid å anvende som grunnbestandig en nærings-og vekstmedium sammensetning som angitt i krav 1, er man kommet frem til en slik løsning og anvendelse av materialet i "løs" form er også mulig.

Til forståelse av hva som er ment med de enkelte material-bestanddeler, skal definisjoner gis i det følgende slik at bakgrunnen for det som her er sagt blir letter for-ståelig .

I kravet er betegnelsen sphagnum. Ifølge norsk sprogbruk menes med dette ikke den torvart som bærer betegnelsen sphagnum, men derimot delvis omsatt (kompostert) organisk materiale som stammer hovedsaklig fra trær og planter, hvilket materiale hovedsaklig finnes i torvmyrer. Med uttrykket torvjord refereres det til dyptliggende jord i myren, hvilken jord kan være helt sort og med materialet finomdan-net, d.v.s. meget omsatt. Sphagnum derimot kommer fra de øvre torvlag og er bare delvis omsatt. Alder på sphagnum er av størrelsesordenen noen hundre år. Torvstrø er ifølge dansk sprogbruk mer omsatt enn sphagnum og stammer fra mellomliggende lag i en myr. Det skal fremheves at torv-arten sphagnum finnes i torvmaterialet som er under om-dannelse. På engelsk er betegnelsen for sphagnum "peatmoss" og på tysk heter materialet "Torfmull", mens det i dansk og svensk sprogbruk er "sphagnum" og på russisk "novobalt". Grunnen til at dette nevnes, er at man har begrensede resurser av sphagnum slik at det ofte er behov for å anvende importerte varer til dekning av behovet og på grunn av forskjelligheter i de lokale torvforhold andre steder i verden, har man en viss glidende overgang mellom produktene og produktkonsistensen er av betydning slik det fremgår av det følgende. Det skal også påpekes at det til utøvelse av foreliggende oppfinnelse med utmerket resultat, kan anvendes sphagnumerstatninger og herunder slike som er kunstprodukter, d.v.s. f.eks. syntetisk fremstilte eller kan være blandingsfremstillet av delvis syntetisk produkt og delvis naturprodukt. Det skal også påpekes at det i samme torvmyr på forskjellige steder finnes temmelig ulike former for sphagnum, også avhengig av de geografiske forhold.

Det som er formålet med foreliggende oppfinnelse oppnås således ved anvendelse av en blandingssammensetning av forskjellige arter sphagnum.

Således er klumpet sphagnum i det vesentlige oppstått ved omsetning av gress eller skog, og innholdet er derfor i praksis mer basert på røtter. Denne art sphagnum er bedre egnet til å holde på vann som er blitt tilført.

Ved langfibret sphagnum forstår man et materiale som er temmelig fiberholdig med fiberlengder av størrelsesordenen 5 til 20 cm. Denne sphagnum art er ganske hygroskopisk, d.v.s. at den trekker vann til seg og samtidig "transpor-terer" den vann godt.

Ved fint sphagnum forstås altså mer finfordelt sphagnum

enn de tidligere nevnte arter. Denne sphagnum er som følge av dette bedre mekanisk støttegivende og bidrar dermed til at materialet holdes mekanisk bedre sammen med de øvrige bestanddeler i nærings-og vekstmediet.

Disse materialer vil bli ferdig omsatt innenfor et forholdsvis kortere tidsrom enn de neste to nevnte arter av bestanddeler. På den annen side har sphagnum, særlig til anvendelse i støyskjermer den heldige egenskap at veisalt som anvendes på trafikkårer støyskjermen skal danne beskyttelse mot akustisk støy, d.v.s. salt som kjøretøyer sprøyter inn mot støyskjermen, ikke føres inn i plante veggens indre av sphagnum, som altså herved beskytter planteveggens indre.

Ved å la gress og strå inngå som bestanddel eller belgplanter eller lignende, oppnås to ting, dels at det er nitrogenholdig materiale tilstede, dels er dette tilstede i en form som omsettes langsomt, altså som næringsmateriale først blir riktig effektivt på et sent tidspunkt av om-dannelsesprosessen. I denne forbindelse skal det på-

pekes at det ved anvendelse av oppfinnelsen i Østen, skjer at sphagnum i tillegg til beskyttelse mot veisalt, også

gir beskyttelse mot andre uønskede stoffer som ellers kunne være sjenerende, d.v.s. at man oppnår en sikker men langsom omsetning av det bare såvidt omsatte eller ikke omsatte materiale i nærings-og vekstmediet.

Nok et fordelaktig materiale som omsettes langsomt og avgir næringstilskudd, er f.eks. barkflis. D.v.s. bark fra trær som er bearbeidet til flistilstand. Dette materiale har noe av de samme egenskaper overfor veisalt som sphagnum, men kanskje ennu kraftigere. D.v.s. at røttene i vegeta-sjonen som plantes i nærings-og vekstmediet i henhold til oppfinnelsen er godt beskyttet. I forbindelse med barkflis gjelder dette også når man har vegetasjon med forholdsvis korte røtter, så som gress. Dette muliggjør ytterligere en hensiktsmessig anvendelse til gressplener som nevnt, særlig ved trafikkårer eller hvor det saltes og hvor, som bekjent veisalt medfører ødeleggelse eller vesentlig for-ringelse av gressveksten langs saltede ferdselsårer, herunder fortau etc. Barkflis har mindre innhold av nitrogen enn det tidligere nevnte bestanddelmateriale, men inneholder på den annen side næringssalter med fosfor og kalium i større mengder relativt sett.

I tillegg til dette er det anført at en viss mineraltil-setning er nødvendig og her kan særlig materialer som sjøgress og tang være hensiktsmessig, idet innholdet av jod og bor er høyt i disse planter og særlig jod, men også bor er vekstfremmende. Avhengig av hvor bestanddelene geografisk sett er hentet, kan det på disse steder være visse næringsmineraler som mangler. Ved å tilpasse mineraler som man vet mangler på funnstedet,

kan man få et velbalansert nærings-og vekstmedium til anvendelse ved den foreliggende oppfinnelse. Skal plante-vekstmediet anvendes f.eks. et meget "surt" sted, kan det tilsettes f.eks. kalk i forveien så pH-verdien kan holdes passende til veggen, som f.eks. ved gjennomsnitts-materialer fra de nevnte danske "gjennomsnittstorvmyrer". Det skal imidlertid fremheves at kalktilsetning ikke bør finne sted ukritisk, idet f.eks. kalk fra Dolomittene er langsommere å omsette enn andre kalkarter. Derfor kan langsomt omsettelig kalk være en fordel når det satses på et nærings-og vekstmedium som skal fungere vel over et langt tidsspend.

Når det gjelder den langfibrede art av sphagnum, innebærer denne en fordel utover de nevnte, nemlig at såfremt det anvendes tverrstøtteforbindelser gjennom nærings-og vekstmediet på bruksstedet, vil denne art sphagnum bidra til at det er ennu mindre sannsynlighet for sammensynkning av nærings-og vekstmediet. Det er imidlertid ikke i første rekke forutsatt at det alltid skal anvendes slike tverr-støttef orbindelser . "Material-huller" under disse vil man imidlertid unngå.

Nærings-og vekstmediet er mindre selvsugende ved at det har innhold av barkflis, men også at f.eks. tang, noe som medfører at det er mer "luft" i materialet. Det bidrar også til en langsommere materialomsetning, idet sphagnum lett blir temmelig vannholdig, slik at regnvann og en selvsugende egenskap oppnådd på annen måte bevirker at nærings-og vekstmedier i praksis blir for vått og i tillegg til dette kommer at vann i sphagnum fremmer om- setningen av dette til humus. Ved oppfinnelsen har man således oppnådd en langsommere omsetning enn hittil av de materialer som finnes i vekstmediet.

Til dette kommer at det ved de kjente nærings-og vekstmedier temmelig ofte forekommer begroning eller begronings-innhold av skimmelsopp. På grunn av at nærings-og vekstmediet nettopp ikke er så surt som ved det hittil kjente, vil sjansene for skimmelsopp begroning være små eller nesten helt eliminert.

Når det gjelder materialer skal det bemerkes at siv og ek ikke bare vokser langsomt, men de omsettes også langsomt i jorden. Skal nærings-og vekstmediet derfor være spesielt langtidsanvendelig, kan det være en fordel å anvende produk-ter av disse som bestanddeler i materialet eller altså tilsvarende "erstatnings"-produkter. Klumpet sphagnum kan forøvrig inne i klumpenes sentrum inneholde uomsatt tre og det vil si at den klumpete sphagnum også bidrar til langtidsbruk av nærings-og vekstmediet ifølge oppfinnelsen.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til tegningene der: Fig. 1 i perspektiv viser en balleform for nærings-og vekstmediet ifølge foreliggende oppfinnelse,

fig. 2 viser, sett fra enden, et holdeorgan i smekker ut-førelse for en balleform av nærings-og vekstmedium ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser, sett fra siden, et holdeorgan som vist på fig. 2 og i snitt,

fig. 4 viser holdeorganet på fig. 3 sett fra enden,

fig. 5 viser holdeorganet på fig. 3 og 4 med innsatt balle-formet nærings-og vekstmedium,

fig. 6 viser et snitt gjennom det som er gjengitt på

fig. 1 med flettverk 2 og 3 anbragt på begge sider,

fig. 7 viser et flettverk 2 som er gjengitt på fig. 6,

fig. 8 viser ytterligere konstruksjonsdetaljer ved et holdeorgan ifølge fig. 3 og 4,

fig. 9 viser i perspektiv et holdeorgan ifølge fig. 8,

fig. 10 viser en utførelsesform for et annet holdeorgan for en balle med en annen balleform som er gjengitt i perspektiv,

fig. 11 viser i perspektiv en balleform til bruk i forbindelse med holdeorganet ifølge fig. 10,

fig. 12 viser, sett ovenfra, det samme holdeorgan som fig. 10, men gjengitt delvis med et med baller montert avsnitt av lengden og et avsnitt av lengden som er under montering,

fig. 13 viser, sett fra siden, det som er gjengitt på

fig. 12, men i ferdigmontert tilstand.

Som angivelse av nærmere utførelsesformer for nærings-og vekstmediet ifølge oppfinnelsen, er det i krav 2 angitt en utførelsesform for et materiale av den art der det særlig er tatt hensyn til at det skal virke som nærings-

og vekstmedium for plantevekster med "treaktige" røtter,

så som eføy, cotoneaster og hortensia til vedlikeholds-

fri anvendelse i en meget lang årrekke. For dette er innholdet av bestanddelene a) og b) forholdsvis større enn med utførelsesformen ifølge krav 3, hvor nærings-

og vekstmediet er tilpasset plantevekster med mer plante-karakter så som jordbær og sommerblomster. Her er det forholdsvis mindre av a) og b).

En balleform for nærings-og vekstmedium ifølge foreliggende oppfinnelse er betegnet med 1 på fig. 1. Balleformen er her vist plateformet, d.v.s. tynn i forhold til balleformens 1 utstrekning. Rent anvendelsesmessig er oppfinnelsen ikke begrenset til tynne balleformer, men balleformene lar seg også fremstille tynne som antydet, hvorved, som allerede angitt, spesielle fordeler fremtrer når det gjelder bruken.

Det er intet som hindrer at balleformene 1 kan fremstilles med temmelig vilkårlig formgivning, f.eks. som endel av en kule, som endel av et kule-, kjegle- eller sylinder-skall etc. såvel som del av en polygonformet konstruksjon, herunder en fasettert formgivning, alternativt med en krumt forløpende form. Begrensningen kan i og for seg ligge i presseanordningen som benyttes til fremstillingen. Selv figurer lar seg i og for seg fremstille. Fordelene ved dette, fremgår av det som er sagt.

En fordel foreligger således ved at en slik tynnformet balleform kan anbringes f.eks. loddrett eller skrått hvilende på en smal flate og hvilende mot støtte-eller holdeorganer som kan være smekre. På tegningens fig. 2 er det vist mulige tverrsnitt for et passende smekkert holdeorgan som er sammensatt av to vinkelformede profiler 4 og 5 som, på sin side, kan bestå av et varig materiale f.eks. plast, herunder glassfiber av armert plast. De to vinkelformede profiler 4, 5 er holdt sammen med tverrforbindelseselementer. De kunne som vist dannes av et passende antall skrue-mutter forbindelser 6, men kan også dannes ved sammenklebning, herunder sammenklebning med limpunkter i avstand fra hverandre uten limstoff mellom de enkelte punkter, slik at den passende smekker utforming av holdeorganene er oppnådd. Er holdeorganene av plast, er de lette å transportere, idet vekten av disse er mindre enn for tilsvarende metalldeler. Fig. 2 viser i og for seg ikke et tverrsnitt, men egentlig holdeorganene 4, 5 sett fra enden. Et tverrsnitt ville imidlertid ha samme omriss.

Holdeorganene 4, 5 er vist, sett fra siden, og i sammensatt tilstand på tegningens fig. 6. Her betegner 7 hull bestemt til feste av holdeorganene 4, 5 til andre holdeorganer som vist, f.eks. på fig. 5. Det skal påpekes at fig. 4 i og for seg viser det samme som fig. 2, men gjelder fig. 3

og er stillt opp nær denne figur for oversiktens skyld.

På tegningens fig. 5 er holdeorganene 4, 5 anbragt i ramme-form og de omslutter videre et flettverk 2 som er bestemt til bedre fastholdelse av en eller flere balleformer 1.

På fig. 5 er det imidlertid bare vist en balleform 1, men det kunne ha vært flere ved siden av hverandre eller anbragt med smale kanter støtende sammen helt eller delvis, f.eks. forskjøvet i forhold til hverandre i sideretningen, d.v.s. i en normalretning på balleformens sideflate. Hullene 7 er ifølge fig. 3 her benyttet til opptagelse

av festeorganer, f.eks. bolter, skruer etc, holdt sammen med muttere eller andre organer.

På tegningens fig. 6 er det vist et snitt gjennom en balleform 1, f.eks. den som er sett fra siden på flettverket 2 på fig. 5.

Som allerede angitt kunne flettverket også ligge inne i balleformen 1 f.eks. umiddelbart under yttersiden eller i balleformens 1 sentrale del. Flettverket 2, 3 kan, i tillegg til å danne støtte og beskyttelse, såfremt dette synes å være påkrevet, eller være tiltalende i seg selv, også tjene til fastholdelse av røtter og rotnett til-hørende plantene som bæres av nærings-og vekstmediet i balleformen 1.

På tegningens fig. 7 er det vist et flettverksnett 2,

som kunne vært bestemt til opptagelse i eller tjene til sideorgan for balleformer 1. Det ses at et enkelt flettverksnett 2 lar seg anvende. Flettverksnettet kunne være underoppdelt, og det kunne f.eks. også være tettere for visse områder såvel som i balleformens utstrekningsretning som i forhold til anbringelsen utenpå eller inne i en balleform 1.

På tegningens fig. 8 er det vist en mulighet til en konstruksjonsmåte som alt etter hvorledes det hele er montert kan tilpasses formålet, der konstruksjonsmåten i og for seg er kjent, men her lar seg anvende til oppnåelse av en passende smekkerhet mellom holdeorganene 4, 5, hvorav det er to sett som vist på fig. 8 og der støttestenger 9 ved samlingspunktene mot holdeorganene 4, 5 på en hensiktsmessig måte er mer eller mindre løst fastholdt ved hjelp av forbindelsesorganer 10.

To holdeorganer av den art som er vist på fig. 8 er holdt fast i underlagsblokken 11 og er forbundet med hverandre med smekre forbindelsesstenger 12. Balleformer 1 med en til mellomrommende passende størrelse i dimensjonering kan lett stikkes inn, f.eks. ovenfra og ned mellom stengene 12. Ved å danne en passende tett berøringsforbindelse mellom balleformene 1 og 2 og mellom den eller de nederste og i underliggende ikke vist jordlag eller annet materiale, settes balleformene 1 av nærings-og vekstmediet ifølge foreliggende oppfinnelse istand til å virke som selvstendige enheter, der den selvsugende virkning i forhold til f.eks. et underliggende jordlag er av mer underordnet betydning enn ved de kjente hvis bare anbringelsen finner sted uten-dørs og med bare en viss regnmengde. Stengene 12 kan etter forholdene helt eller delvis utelates.

Balleformer 1 lar seg i forbindelse med pressing eller etter en slik operasjon, lett omhylle av en passende pose, f.eks. av plast. Ved transport kan det nemlig være viktig at de ikke unødig utsettes for fuktighet, f.eks. fra regn-skyll.

Det skal påpekes at de anvendte bestanddeler til nærings-

og vekstmediet er lett tilgjengelige. I materialet lar det seg også innføre, utover tang og/eller sjøgress, f.eks. hakkelse i form av et halmprodukt som i et gitt tilfelle også kan være erstattende.

Anvendelse av nærings-og vekstmedium i balleform i ligge-stilling kan dessuten ha betydning i samfylte områder.

Sammensetning av en plantevegg er så lett å utføre at

det er mulig å la materialene til dette foreligge som et byggesett av ferdig lagede deler.

Bindemiddelet bør være et næringsstoff. Organiske bindemidler kunne tapetklister, husblas, etc.

Den beskrevne utførelsesform er således velegnet til an-bringelse av et vekstmedium i balleform mellom motstående nettingvegger i en mur-eller veggkonstruksjon der de parallelle nettvegger stedvis er holdt sammen og støttet ved hjelp av faste stolper, hvorved det er tilstrebet en lettvektsutførelse av støttekonstruksjonen.

En annen utførelsesform utfyller imidlertid denne utførelses-form på to vesentlige områder, nemlig ved nærmere angivelse av 1) frembringelse av de pressede vekstmediumballer og 2) utførelse av en forbedret støttekonstruksjon for de nettingsider mellom hvilke ballene oppstables for å danne den lyddempende plantevegg.

En materialblanding som tidligere angitt underkastes en komprimering til ca. halvparten av dens naturlige volum,

og de derved frembragte stort sett kasseformede baller

stabiliseres ved avbinding av et omgivende finmasket nett-materiale så som et slangeformet plastnett med masker av størrelsesorden 1 cm^. Alternativt kan den kasseaktige balleform stabiliseres ved bruk av innblandede eller overflatepåførte bindemidler. Hovedformålet med kompri-meringen er dels å gjøre den temmelig grove materialblanding fysisk velegnet som vekstmedium og dels å stabilisere den mot å falle sammen i den endelige stablede form av ballene.

Ballene presses med slike dimensjoner at de er velegnet

som utfyllingsmoduler i en tilhørende støttekonstruksjon. Det har vist seg å være vesentlig at denne konstruksjon

er fastere enn tidligere antatt og ved hjelp av den annen utførelsesform er man kommet frem til en slik forbedret konstruksjon som er vist på tegningens figurer 10 - 13.

Den viste plante-og/eller støyskjerm består av to motstående nettingvegger som holdes fast ved motstående kanter av en rekke tverrstilte, halvtykke platesøyler 22 som fortrinnsvis er profilert med utbøyede kantdeler. Hver av søy-

lene 22 er stivt forbundet med et betongfundament i jorden. Søylene er plassert med en innbyrdes avstand svarende til

et helt multiplum av lengden av de brettede baller (fig. 11), mens søylenes bredde tilsvarer bredden på ballene.

Ved montering av støyskjermen går man fortrinnsvis på

den måte at nettingen på den ene side festes til søylene, hvoretter ballene stables opp mot nettingen og deretter festes ved montering av nettingen på den annen side. Ved forholdsvis høye skjermer kan oppbygningen hensiktsmessig foregå i to eller flere trinn under anvendelse av netting med en tilsvarende begrenset høyde.

Fortrinnsvis anvendes nettingmoduler med nøye avpasset lengde, svarende til søyleavstanden, idet det har vist seg å være fordelaktig å utforme disse moduler eller elementer med innadbøyde trådendedeler, som kan gripe sammen med baksidene eller yttersidene på de to til-hørende søyler slik det er vist på fig. 10. Etter an-bringelse av en nettingmodul, strammes trådene ved søylens forside mot denne ved hjelp av klemlister 24 som skrus fast til søylenes forside. De innbøyde trådender vil danne en særlig trekksterk forbindelse med søylene, hvorved nettingsidene vil stå på meget stramme vegger.

Innbøyningen av trådendene langs de vannrette kanter av nettingdelene, tjener til å sikre at det ikke utenfra forekommer frilagte trådender som kunne føre til opprivning eller innby til hærverk.

For å hindre at materialet faller ut gjennom de forholdsvis åpne masker i nettingveggene og særlig for å motvirke manuell utplukning av materialet, er nettveggene fortrinnsvis forsynt med en innvendig dekknetting av halvtykke plasttråder med masker av størrelsesordenen 2x2 cm. Riktignok er ballene eventuelt presset og emballert i en mer finmasket netting, men denne netting er ikke sterk nok til å motstå mekaniske angrep.

Det skal påpekes at støtteveggene 22 således egentlig er adskillende vegger, noe som innebærer en fordel, idet ved eventuelle reparasjoner, eller om detønskes gjennomgangs-åpninger på tvers gjennom plante-og/eller støyskjermen, lar dette seg lett arrangere uten at det influerer på til-standen av de tilstøtende lengdestykker av plante-og/eller støyskjermen.

Det skal påpekes at uttrykket "smekker" skal forstås i

sin videste betydning av ordet, d.v.s. såvel bøyelig som slank etc.

Claims (7)

1. Nærings-og vekstmedium på plantevekster, karakterisert ved at det også er egnet til frembringelse av særlig planteballer under anvendelse av et fortrinnsvis organisk binde-eller klebemiddel og ved at det består bare av eller stort sett av følgende: a) Et materiale som holder vann tilbake så som klumpet sphagnum eller lignende, b) et hygeroskopisk materiale så som langfibret sphagnum eller lignende, c) et mekanisk støttemateriale bl.a. for å holde sammen de øvrige materialer, så som fin sphagnum eller lignende, d) et fortrinnsvis nitrogenholdig og bare noe omsatt eller ikke omsatt materiale, så som gress, strå, belgplanter eller lignende, e) et materiale som omsettes langsomt og avgir næringstilskudd så som barkflis, f) et materiale som avgir næringsmineraler særlig jod og bor, så som tang, g) leire, så særlig rødleire som et eventuelt tilsats-materiale utover de under punkt a) til f) angitte materialer for oppnåelse av forbedret samvirkning mellom disse på grunn av dets klebende egenskaper.

2. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 1, karakterisert ved at det til bevoksning med plantevekster med røtter av mer trelignende art, så som planter av eføy-, kotoneaster- og klatrehortensia-typen inngår i nærings-og vekstmediet 5 til 10 deler av a), 5 til 10 deler av b), 1 til 4 deler av c), 1 til 4 deler av d), 1 til 4 deler av e), 1 til 3 deler av f) og 0 til 1 del av g)og eventuelt fuktet med et gløde-hemmende resp. nitrogenholdig næringsmateriale, så som mono-, di- eller polyammoniumfosfatholdig materiale. gonale, sylindriske, koniske, mangeplatede, krumformede, etc. balleformer.

8. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 7, karakterisert ved at det mellom holdeorganene fortrinnsvis langs en, enkelte eller sider av balleformene, der det langs deres tilsvarende ytre områder ikke finnes armeringsflettverk, i eller nær balleformens side er anordnet utspendt et passende åpenmasket flett-verksmateriale.

9. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8 eller 9 anvendt som materialblanding, karakterisert ved at blandingen er kompri-mert til omtrent halvdelen av blandingens naturlige volum og at de på denne måte frembragte, stort sett kasseformede baller stabiliseres ved avbinding med et omgivende finmasket nettingmateriale så som et slangeformet plastnett med masker av størrelsesordenen 1 cm^ og alternativt at den kasselignende balleform stabiliseres ved bruk av innblandede bindemidler eller bindemidler som er påført på overflaten.

10. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 9, karakterisert ved at de kasselignende balleformer er fremstilt med slike dimensjoner at de er velegnet som utfyllingsmoduler i en tilhørende støtte-konstruksjon (fig. 1 til 13).

3. Nærings- og vekstmedium som angitt i krav 1, karakterisert ved at det til bevoksning med planter av mer vannkrevende type så som jordbær og sommerblomster, i nærings-og vekstmediet inngår 3 til 8 deler av a), 3 til 8 deler av b), 5 til 10 deler av c), 4 til 8 deler av d), 3 til 7 deler av e), 2 til 5 deler av f) og 0 til 5 deler av g) og eventuelt fuktet med et glødeemne resp. nitrogenholdig næringsmateriale, så som mono-, di- eller polyammoniumfosfatholdig materiale.

4. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det for tilpasning til grosted har en tilsetning av f.eks. kalk eller andre mineralsalter, herunder tilpasning av pH-verdi.

5. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at nærings-og vekstmediet i den angitte sammensetning før og /eller etter presning er tilsatt et fortrinnsvis organisk binde-eller klebemiddel, hvilken tilsetning helt eller delvis kan ha funnet sted ved fukting, der, ved en spesiell utforming, tilsetning har funnet sted i større mengde ved den pressede mengdes ytterområde, resp. ytterområder.

6. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 5, karakterisert ved at det ved pressing til balleform sammensatte materiale i sentrumsområde og/ eller i minst en av yttersidene, inneholder et armerings-nett bestående fortrinnsvis av bestandig materiale.

7. Nærings-og vekstmedium som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at særlig ved balleformer hvis utstrekning er større i 2 dimensjons-retninger, mens den tredje dimensjonsretning, tykkelsen, er vesentlig mindre enn i de to andre retninger, har ballen holdeorganer av smekker art i kasseform, passe for oppbygning av en plantevegg sammensatt av f.eks. poly-