NO862488L - Transportbaand for haandtering av massegods. - Google Patents

Description

Transportbånd for håndtering av massegods.

Foreliggende oppfinnelse vedrører et transportbånd for håndtering av massegods. Oppfinnelsen vedrører mere spesielt et transportbånd som er spesielt egnet for lange transportører, f.eks. opptil 30 km eller lengre.

Transportbånd har vært benyttet for transport av massegods

i mer enn hundre år. Eksempelvis ble det laget en patent-søknad på et transportbånd allerede i 1886, se US patent nr. 571 604.

Den publiserte sydafrikanske patentsøknad nr. 807771 beskriver et fleksibelt transportbånd som er flatt i stillstand og som er beregnet for bruk i en trauform på en transportør. Styreruller gir båndet dets trauform.

US patent nr. 3 615 152 beskriver forsterkede transportbånd med langsgående lag av forsterkninger og et antall tversgående lag av forsterkninger. Også i dette patent er transportbåndet i utgangspunktet flatt og formes til et trau eller en kanal. Transportbåndet kan føres i en bane som også omfatter retningsendringer.

I den publiserte europeiske patentsøknad nr. 79103373.1

er det også beskrevet en lang, endeløs transportør som skal gis trauform.

Alle disse patentpublikasjoner dekker kun flate bånd med jevn tykkelse, hvor tverrsnittet formes til forskjellige for-^mer med forskjellige typer sett av styreruller. Båndet for^mes til trauform eller på en slik måte at massegodset er to-talt innesluttet ved at båndets tverrsnitt er omtrent dråpe-formet eller rørformet.

I senere år er det utviklet transportbånd som bæres av stålkabler for anvendelse ved lange transportdistanser, hvor det kun brukes ett endeløst bånd (inntil nå omtrent 3 0 km eller lengre) og kun én drivstasjon. Stålkablene har en separat strekkinnretning, idet stålkablene har betydelig høy-ere strekk enn transportbåndet. Kablene bæres av spesielle rullesett. Båndene er flate også i disse tilfeller og har jevn tykkelse med forskjellige typer forsterkninger og er forsynt med spesielle ribber med spor for kablene. Stålkablene bærer og driver båndet med de nevnte spor. Det samme gjelder retursiden (undersiden) av båndet. Naturligvis kan også ordinære ruller benyttes for retursiden.

Ulempen med den tidligere kjente teknikk er den gjentatte bøyning av båndet og av materialet mellom bærerullene. Disse gjentatte bøyninger bevirker arbeid både i transportbåndet og i det transporterte materiale. Bøyningen øker også spillet og slitasjen på sidepartiene av båndet.

Transportbåndet drives av en kraftkilde. Nødvendig effekt avhenger av de forskjellige motstander mot transportbåndets bevegelse og er sammensatt av forskjellige motstander, som ifølge ISO 5048-1979 (E) kan klassifiseres i fem grupper; 1. Primær motstand, FH; 2. Sekundær motstand, FN;

3. Spesiell primær motstand, F ^;.

4. Spesiell sekundær motstand, Fg2?

5. Helningsmotstand, F .

Motstandene omfatter hovedsakelig følgende faktorer:

1. Friksjon i løperull-lagre og tetninger; 2. Fremføringsmotstand i båndet, som er et resultat av inntrykning av løperullene i båndet; 3. Ovennevnte gjentatte bøyning eller bevegelser i båndet og materialet.

For å redusere motstandene, må én eller flere av disse faktorer reduseres. Friksjonstapene i lagre og tetninger kan ikke unngås og kan kun reduseres ved å redusere antall løpe-ruller. Det samme gjelder motstanden som er et resultat av rullenes inntrykning i båndet.

De ovennevnte bevegelser i båndet resulterer i oppvarming av båndet, noe som i visse tilfeller kan være en ulempe.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et transportbånd for håndtering av massegods, som reduserer energiforbruket, reduserer spill og samtidigøker kapasiteten, gjør det mulig å bygge lange transportører, f.eks. 30 km, med én drivstasjon, øker båndets levetid, reduserer slitasje, anvender styrken av forsterkninger hvor det gir best nytte, reduserer vedlikeholdsomkostninger, gjør båndet selvinnrettende og reduserer eventuelle krumningsradier både sideveis og vertikalt.

Ovennevnte formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved å konstru-ere transportbåndet med en innebygget profil slik at sidepartiene av transportbåndet danner en vinkel i forhold til det sentrale parti av transportbåndet. Dette sentrale parti omfatter langsgående og tversgående forsterkninger i sin nedre del og slitasjemotstandsdyktig materiale i sin øvre del som vender mot den del som bærer det transporterte mate— riale. Videre innbefatter transportbåndets sidepartier slitasjemotstandsdyktig materiale, såvel som langsgående og tversgående forsterkninger. Det vil forstås at forsterkningene i det sentrale parti av båndet og sidepartiene kan for-bindes som en enhet, f.eks. som en forsterkningsmatte som strekker seg gjennom hele båndet.

Ved å innrette transportbåndet med en opprinnelig folding

av sidepartiene kan det oppnås mange fordeler. Det oppnås en betydelig økning av motstanden mot bøyning, noe som øker motstanden mot formforandring mellom løperullene. Dette medfører at avstanden mellom løperullene kan økes, noe som reduserer friksjonstapene i lagre og tetninger.

På grunn av den økede bøyemotstand reduseres bevegelsen av sidepartiene slik at spill reduseres. Samtidig kan båndet belastes sterkere, noe som resulterer i øket kapasitet. Vedlikeholdsomkostningene reduseres også fordi båndets hold-barhet øker.

På grunn av redusert spill og redusert bøyning av båndet

og materialet, kan båndets hastighet økes, noe som ytterligere gjør det mulig å øke kapasiteten.

Ved å anordne båndet på den måte som er beskrevet i denne søk-nad, blir båndet selvinnrettende, og det er mulig å redusere krumningsradien såvel sideveis som vertikalt.

Oppfinnelsen skal beskrives i nærmere detalj nedenfor under henvisning til de foretrukne utførelseseksempler som er vist på tegningene. Fig. 1 er et tverrsnitt av et transportbånd ifølge oppfinnelsen som bæres av kabler. Fig. 2 - 4 er snitt i likhet med fig. 1 og viser forskjellige typer forsterkninger. Fig. 5 er et snitt i likhet med fig. 1, men med en annen form på transportbåndet. Fig. 6 er et snitt av en alternativ utførelse av transportbåndet . Fig. 7 er et snitt tilsvarende fig. 5, men her er tverrsnit-tets øvre kanter bøyet til en lukket form ved hjelp av ruller. Fig. 8 er også et snitt tilsvarende fig. 5, men her er tverrsnittet bøyet til lukket form ved hjelp av kabler. Fig. 9 er et snitt tilsvarende fig. 5, 7 og 8, hvor ytterkan-tene er forsynt med et inngrepsorgan. Fig. 1 viser et tverrsnitt av et transportbånd 1 utformet ifølge foreliggende oppfinnelse. Transportbåndet 1 omfatter et sentralt parti 2 og to integrerte sidepartier 3 og 4, som vist på fig. 1. Det sentrale parti 2 har en bredde b, og sidepartiene har en bredde på hhv. a og c i sitt plan. Det sentrale parti 2 har en tykkelse t2og sidepartiene hhv. t^og t^. Sidepartiene danner en vinkel alfa i forhold til

horisontalen og er i utgangspunktet fremstilt med disse vink-ler. Vinklingen vist på fig. 1 bevirker at transportbåndet har en tilnærmet V-form i tverrsnitt. Vinkelen alfa mellom de respektive sidepartier og det horisontale parti kan variere betydelig. Vinkelen alfa bør overskride 5° for å gi et minimum av den nødvendige motstand mot bøyning av transportbåndet. For øvrig kan vinkelen alfa ha enhver verdi, mellom f.eks. 5° og 170°. Den foretrukne laveste verdi av vinkelen alfa er minst 20°. Den største egnede vinkel kan være omtrent 120°. På fig. 1 er det vist en foretrukket vinkel på 4 5°, som er et egnet kompromiss mellom bøyemotstand og evne til å transportere massegods. På fig. 5 er det vist en vinkel på 9 0°, som gir transportbåndet øket motstand mot bøy-ning.

Fig. 1 viser at transportbåndet bæres av to kabler 5 og 6, som er forbundet med båndet ved hjelp av egnede spor.

Spororganene 7 og 8 er plassert i en avstand hhv. d og e fra sidepartienes kanter. Spororganene 7 og 8 er anordnet hvor som helst langs sidepartiene, men er på fig. 1 vist på midten av sidepartiene.

På fig. 1 er tykkelsen av det sentrale parti angitt som t2, som er lik eller større enn tykkelsen av sidepartiene. kan om nødvendig gjøres tykkere fordi det sentrale parti van-ligvis utsettes for større slitasje.

På fig. 2 er det vist et transportbånd med kun en langsgående forsterkning bestående av stålkabler eller kabler av ethvert annet materiale, f.eks. aramid. Forsterkningen av sidepartiene kan naturligvis bestå av annet materiale enn i det sentrale parti 2 eller i det fremspringende parti 9 av det sentrale parti 2. Denne type forsterkning kan spesielt benyttes i meget lange transportører med én drivstasjon.

Fig. 3 viser en båndforsterkning som gir stor motstand mot slitasje på overflaten av det sentrale parti og kan med stor fordel benyttes for transportbånd av normal lengde. Forsterkningen av båndet kan bestå av én eller flere forsterknings- matter eller tversgående, adskilte forsterkninger av fjærstål eller kaldtrukket materiale med høy styrke. Den tversgående forsterkning av båndet dekker de to sidepartier og strekker seg delvis inn i det sentrale parti for å øke motstanden mot tversgående bøyning mellom sidepartiene og det sentrale parti 1 hjørnene og for å gi bedre plass for slitasjemotstandsdyktig materiale i det sentrale parti.

Fig. 4 viser en kombinasjon av forsterkningene vist på fig.

2 og 3, som således er nyttig for relativt lange bånd med sterkt øket dybde av det slitasjemotstandsdyktige materiale i det sentrale parti av båndet.

På fig. 5 er det vist at vinkelen alfa kan være lik 90°.

Det utragende parti 9 er vist med brutt linje og er utelatt

i denne utførelse.

På fig. 6 er det vist et generelt tverrsnitt av et transportbånd som f.eks. bæres av stålkabler. Variasjoner i forsterkningene kan gjøres som angitt på fig. 2, 3 og 4, eller på mange andre måter.

Transportbåndet er forsynt med et toppsjikt og et bunnsjikt, og for disse kan det benyttes ethvert eksisterende naturlig eller syntetisk materiale, eller en kombinasjon av disse. Egnede materialer for forsterkningene" er stål, metaller eller legeringer av slike, forskjellige polyamider, aramider, glass-fibre, syntetiske fibre, naturlige produkter såsom bomull, jute etc. Nevnte materialer og kombinasjoner av disse kan benyttes i alle typer forsterkninger for sidepartiene og det sentrale parti av transportbåndet og kan benyttes både for tversgående og langsgående forsterkning. Matter av ovennevnte materialer kan også benyttes som forsterkning i ett eller flere lag.

På fig. 2 er det vist at transportbåndet kan bæres av to eller flere rullesett, hvor siderullene danner en vinkel alfa med horisontalplanet. Rullene understøtter kun sidepartiene av båndet og kan være anordnet i større innbyrdes avstand enn det som er vanlig i kjent teknikk på grunn av den økede

motstand mot bøyning som oppnås ved profilering av båndet.

På fig. 2 er det vist en sentral rulle 10 som bærer det sentrale parti 2 av transportbåndet og to sideruller 11 og 12 som styrer sidepartiene 3 og 4 av transportbåndet.

Antallet ruller kan variere i forskjellige anvendelser. Det er mulig å benytte et V-formet transportbånd hvor det sentrale parti 2 er meget kort og kun to ruller som danner en vinkel med hverandre. Alternativt kan fem ruller benyttes, hvorved hvert sideparti er delt i to deler som er vinklet i forhold til hverandre. Ytterligere variasjoner er mulig innenfor oppfinnelsens ramme.

På fig. 6 er det vist et transportbånd hvor det utragende parti 9 er eliminert. Transportbåndet bæres som på fig. 1 av to kabler 5 og 6. Disse kabler kan bestå av stålkabler, nylonkabler eller kabler av ethvert annet kjent, egnet materiale. Videre er to spororganer 13 og 14 plassert ved de respektive kanter av sidepartiene. Disse spororganer er beregnet for returdelen av båndet når båndet bæres av kabler. Dette gjelder også fig. 8.

Selv om V-formen yist på fig. 1 eller U-formen vist på fig.

5 er å foretrekke, er det mulig å la såvel sidepartiene som det sentrale parti danne en bøyet form. På fig. 7 er det vist et tverrsnitt tilsvarende fig. 5 hvor de vertikale ben og det sentrale parti er blitt bøyet til en lukket form ved hjelp av ruller. På fig. 8 er det vist et tverrsnitt tilsvarende fig. 6 hvor de vertikale og sentrale partier er blitt bøyet til en lukket form ved hjelp av kabler. Toppen av hvert sideparti danner en vinkel gamma med horisontalplanet. Denne vinkel kan naturligvis variere fra nær 9 0° til nesten 0°.

Det er fordelaktig dersom de bøyede kanter kan gripe inn i hverandre. Som vist på fig. 9, kan kantene av denne grunn være forsynt med åpninger som gjør det mulig å danne et inn-grep mellom de to kanter i likhet med en glidelås. Fig. 9

er således et sideriss av det øvre parti av de respektive kan-

ter av transportbåndet. Kantene er forsynt med kamlignende fremspring 15 og tilsvarende åpninger 16. Disse fremspring og åpninger er plassert alternerende slik at de kan gripe inn i hverandre når kantene bøyes sammen som vist på fig. 7 og 8. På denne måte forhindres relativ bevegelse mellom kantene samtidig som tetning oppnås.

På grunn av at transportbåndet fra begynnelsen er profilert i V-form eller lignende, oppnås en automatisk sentrerende effekt ved bruk av ruller som på fig. 2. Båndet vil automatisk bli sentrert i den stilling som er vist på fig. 2, uten noen tendens til å krabbe opp på den ene eller andre side. Det utragende parti 9 bidrar naturligvis i så måte.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet ovenfor under henvisning til foretrukne utførelseseksempler. Oppfinnelsen kan naturligvis modifiseres på mange måter av en fagmann. Det er men-ingen at slike modifikasjoner skal falle innenfor oppfinnelsens ramme definert i de etterfølgende krav.

Claims (10)

1. Transportbånd for transport av massegods, karakterisert ved et transportbånd som omfatter et sentralt parti (2) og to integrerte sidepartier (3, 4), hvilke sidepartier er fremstilt i utgangspunktet slik at de danner en vinkel i forhold til det sentrale parti.

2. Transportbånd ifølge krav 1', karakterisert ved at det sentrale parti (2) i sitt laveste parti (9) omfatter langsgående og tversgående forsterkning eller armering og i sin øvre del omfatter slitasjemotstandsdyktig materiale mot den massegodsbærende del av transportbåndet, og at sidepartiene (3,4) er dekket med slitasjemotstandsdyktig materiale og har langsgående og tversgående forsterkning eller armering i sin massegodsbærende del, idet sidepartiene utgjør integrerende deler av det sentrale parti (2) .

3. Transportbånd ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at sidepartiene (3,4) er anordnet i en vinkel alfa i forhold til det sentrale parti (2), hvilken vinkel ligger mellom 20° og 120°.

4. Transportbånd ifølge krav 3, karakterisert ved at vinkelen er omtrent 45° eller 90°.

5. Transportbånd ifølge et av kravene 1 - 4, hvor transportbåndet bæres av flere ruller anordnet i et sett, karakterisert ved at såvel det sentrale parti (2) som sidepartiene bæres av ruller (10,11,12).

6. Transportbånd ifølge krav 5, karakterisert ved at rullene (11,12) for sidepartiene (3,4) er innrettet til å bøye sidepartiene på en slik måte at kantene av sidepartiene kommer i kontakt med hverandre og transportbåndet formes til en lukket profil.

7. Transportbånd ifølge krav 6, karakterisert ved at nevnte kanter er forsynt med gripeorganer (15,16) for å låse kantene sammen i lengderetningen for å oppnå en glidelåsvirkning.

8. Transportbånd ifølge et av kravene 1 - 4, hvor transportbåndet bæres av kabler, karakterisert ved at transportbåndet omfatter spororganer (7,8) som en integrerende del av båndet for å bæres av nevnte kabler.

9. Transportbånd ifølge krav 8, karakterisert ved at transportbåndet videre omfatter spororganer (13,14) som en integrerende del av transportbåndet for bruk hvilende på et returparti av kablene.

10. Transportbånd ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sidepartiene har lik bredde og at tykkelsen av det sentrale parti er lik eller tykkere enn tykkelsen av sidepartiene.