NO861937L - Anordning for detektering av sprangvise forandringer av en egenskap innenfor et omraade av et bilde oppdelt i diskrete billedelementer. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for på en rask og pålitelig måte å detektere områder som oppviser sprangvise forandringer av egenskaper i et digitalisert bilde.

Ved tolkning av inneholdet i digitaliserte bilder har det vist seg at detekteringen av områder som oppviser sprang-lignende forandringer av forskjellige slag, utgjør et vik-tig trinn i analysen. Disse områder er typisk kjennetegnet ved at en eller flere egenskaper innenfor de samme oppviser visse spesielle forhold mellom de ulike delområder. Slike sprangvis varierende egenskaper kan f.eks. gi opphav til grenser mellom delområder med forskjellige verdier på egen-skapene. Et typisk tilfelle kan utgjøres av en tekstur hvis egenskaper varierer fra et område til et annet, noe som beskrives av en diskontinuitet i et vektorfelt.

Et problem har hittil vært at beskrivningene av endringer hos vektorfelt ikke på noe formålstjenelig måte har kunnet kjennetegne såvel endringer i vektorenes retning som deres størrelse. Ved tidligere metoder har det f.eks. ikke vært mulig å detektere variasjoner hos disse egenskapsvektorer innenfor visse vinkelområder. Det har derfor vært vanskelig å skille mellom områder av visse typer dersom disse har vært kjennetegnet av vektorer med disse retninger.

Foreliggende oppfinnelse gir anvisning på en anordning for diskriminering.av delområder som kjennetegnes av vektorer som skiller seg med hensyn til retning eller størrelse, eller en kombinasjon derav.

Den foreliggende oppfinnelse fremkommer fra forskning innenfor de områder som vedrører datorisert billedanalyse. Litteraturen på dette området beskriver diverse ulike algoritmer som vedrører de problemer som skal løses ved hjelp av denne oppfinnesle. Den signalbehandling som utføres ifølge den foreliggende oppfinnelse, skal liksom disse algoritmer i prinsippet kunne utføres av en generell datamaskin eller dator. Alle slike implementeringer har imid^lertid den ulempe at bearbeidingen ikke er realisert i mas-kinvare, men krever et program av et eller annet slag. Som en følge av dette blir de behandlingstider som er aktuelle, urimelig lange for alle tilpasninger av interesse.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører således anvisning på en anordning som med høy raskhet detekterer og på en formålstjenelig måte beskriver delområder av et bilde oppdelt i diskrete billedelementer, og som er kjennetegnet ved vektorer som skiller seg med hensyn til retning eller størrel-se, eller en kombinasjon derav.

De karakteristiske trekk for oppfinnelsen fremgår av de vedføyde patentkrav.

Det har vist seg at en slik anordning ved de spesielle tilpasninger som det her gis anvisning på, kan være tusentalls ganger raskere enn en generell datamaskin.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere med hensyn til en anordning for undersøkelse av et lokalt område av et digitalisert bilde. Digitaliseringen går her ut fra at bildet er diskretisert i rommelig henseende, noe som resulterer i et billedelement med en viss størrelse. Bil-ledelementets verdi kan siden være representert i enten digital eller analog form, avhengig av systemets realisering. Et fullstendig system for undersøkning av et helt bilde kan enten inneholde en mengde slike enheter som arbeider parallelt med ulike områder av bildet, eller en eneste enhet som suksessivt bringes til å analysere hvert område av bildet. Disse områder kan delvis overlappe hverandre.

Det forutsettes her at egenskaper som skal betraktes, er representert i form av kompleksverdi-signaler eller to-dim-ensjonale vektorer, en for hvert billedelement. Disse vektorer representerer en egenskap, f.eks. dominerende orientering. Hver vektor er i et slikt tilfelle av en slik form at retningen beskriver den dominerende orientering hos en struktur i bilde, mens vektorens lengde representerer sik kerheten ved angivelsen av denne retning. Denne vektorrep-resentasjon av bildet kan fremskaffes f.eks. ved transfor-masjon av det opprinnelig digitaliserte bilde, hvor hvert billedelement kan være tildelt et gråskalanivå eller et intensitetsnivå kombinert med en fargekode, i henhold til de prisipper som er omtalt i "IEEE TRANSACTIONS ON COMMUNI-CATIONS", VOL COM-31, nr. 3, mars 1983, side 388-406.

Den anordning ved hjelp av hvilken den foreliggende oppfinnelse løser i ovenfor angitte problemer, kan kjennetegnes ved en kombinasjon av fire hovedenheter. En første og en annen enhet fremskaffer billeddata innenfor det betraktede området respektive oppsettinger av kompleksverdi-multiplikasjonsfaktorer for motsvarende område. En tredje enhet inneholder et antall underenheter som hver og en på en for-utbestemt måte korrelerer kompleksverdi-signalene eller-vektorene innenfor det betraktede området med nevnte oppsettinger av multiplikasjonsfaktorer. En fjerde enhet utfø-rer til slutt en veiet sammensetning av utsignalene fra den tredje enhets underenheter.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til de vedføyde tegningsfigurer.

Fig. 1 anskueliggjør den aktuelle problemsituasjon.

Fig. 2 viser et blokkskjema over en anordning ifølge oppfinnelsen. Fig. 3 viser et mer detaljert blokkskjema over en adresse-ringsenhet med lager for billeddata og oppsettinger av mul-tiplikas jonsf aktorer . Fig. 4 er et mer detaljert blokkskjema over en underenhet for korrelasjonsberegningen på fig. 2. Fig. 5 er et mere detaljert blokkskjema over en enhet for veiet kombinasjon av de fremskaffede produktsummer på fig. 2. .Fig. 6 er én ■ alternativ utførelsesform for en underenhet for korrelasjonsberegning. Fig. 7 er en analog utførelsesform for en enhet for korre-las jonsberegning . Fig. 8 viser et eksempel på en passende koeffisientoppsetting. Fig. 1 illustrerer den aktuelle problemsituasjon. Et område 1 er dannet av to forskjellige delområder som er kjennetegnet ved vektoroppsettinger eller kompleksverdi-signaler med forskjellige retninger, som hver og en eksempelvis representerer orienteringen av strukturer innenfor området. Et område 2 er dannet av to forskjellige delområder som er kjennetegnet ved vektoroppsettinger ved samme retninger men forskjellige størrelser. De forskjellige vektorområder kan f.eks. representere strukturer med samme orientering men med forskjellig kontrast innenfor de respektive delområder.

Problemsituasjonen er den at det er ønskelig på en rask og pålitelig måte å kunne detektere overganger mellom de forskjellige delområder av typen 1 såvel som av typen 2, og kombinasjoner av disse. Det er således ønskelig å kunne kjennetegne graden av ulikhet mellom de forskjellige typer av delområder.

Fig. 2 viser et blokkskjema over en anordning ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figuren viser en enhet 3 som rea-liserer oppsettinger av kompleksverdi-multiplikasjonsfaktorer såvel som kompleksverdi-billeddata for et område svarende til et "vindu" av et ifølge ovenstående transformert

sigitalisert bilde, innenfor hvilket en måling skal gjen-nomføres. Dette område kan typisk inneholde 11 x 11 to-dim-ensjonsvektorer. Hver av vektorkomponentene innenfor dette området avføles av en enhet 4 som inneholder et forhånds-bestemt antall likedannede underenheter, idet tre av disse er angitt med henvisningstall 5, 6 og 7. Resultatene fra disse underenheter sammenlignes siden i en normeringsenhet

8, hvor der fremskaffes et sammensatt resultat 9. Dette signal 9 utgjør et mål på forekomsten av en sprangvis variasjon av egenskapen innenfor det aktuelle område, samt orienteringen for grenselinjen mellom de to av denne sprangvise variasjon dannede billedområder av det betraktede område.

En første utførelsesform for anordningen ifølge fig. 2 vil nå bli beskrevet under henvisning til fig. 3-5. Fig. 3 viser i ytterligere detalj enheten 3 på fig. 2 for fremskaffelse av oppsettinger av kompleksverdi-multiplika-sjonfaktorer og kompleksverdi-billeddata for det betraktede område. Det forutsettes her at de forskjellige vektorer som fremkommer innenfor en omgivelse omkring"målepunktet"på bildet, signal 10, såvel som oppsettingene av multiplikasjonsfaktorer, signalene 11, 12 og 13 er representert av komponentenes størrelse og fase. Eksempelvis kan størrelsen representeres av et tall mellom 0 og 255, dvs. en byte eller bitgruppe. På samme måte kan også fasevinkelen være representert av en byte. Derved kommer hvert billedpunkt til å få tildelt to byter i et lager, noe som representerer den vektor som tilhører billedpunktet. Dersom derønskes en annen digital oppløsning kan man eventuelt tenke seg andre lagertildelinger. Informasjonen kan også være representert i anaolg form, f.eks. som en spenning eller en strøm. En adressegenerator 14 fremskaffer fra billeddatalageret 15 aktuelle kompleksverdi-signaler for en omgivelse rundt målepunktet i form av størrelse 16 og fase 17. Adressegene-ratoren 14 fremskaffer også korresponderende oppsettinger av kompleksverdi-multiplikasjonsfaktorer fra et koeffisi-entlager 18. For enkelthets skyld vil der bli betrakte tre ulike oppsettinger av multiplikasjonsfaktorer i form av størrelsessignaler 19, 21 og 23 respektive fasesignaler 20, 22 og 24. Oppfinnelsen er imidlertid ikke begrenset til akkurat dette antall, fordi både flere og færre oppsettinger er mulig. Enhetene 14, 15 og 18 utgjør hver for seg kjent teknikk og vedører således søknaden indirekte. Fig. 4 viser i ytterligere detalj oppbygningen av underenheten 5 i enheten 4, hvilken som allerede nevnt ovenfor inneholder et antall likedannede underenheter 5, 6 og 7 for korrelering av kompleksverdi-signalerene eller- vektorene innenfor det betraktede område med nevnte oppsettinger av kopleksverdi-multiplikasjonsfaktorer. Antallet underenheter svarer således i dette tilfellet til antallet av oppsettinger av multiplikasjonsfaktorer. Virkemåten for eksempelvis underenheten 5 er som følger. Størrelsessignalet 16 fra billedlageret 15 og størrelsessignalet 19 fra koeffisient-lageret 18 føres til en multiplikator 25. Den der fremskaffede produktkomponent 26 føres til multipliserende summeringsenheter 27, 28 ,29 og 30.Fasesignalet 17 fra billedlageret 15 kombineres med fasesignalet 20 fra koeffisient-lageret 18 i to summeringsenheter 31 og 32. I den ene summeringsenhet 31 adderes de to fasevinkler, mens i den andre summeringsenhet 32 beregnes forskjellen mellom vinklene. De på denne måte fremskaffede faseverdier føres til hver sin oppslagstabell 35, 37 for cosinus og hver sin oppslagstabell 36, 38 for sinus. De derved fremskaffede verdier går til hver sin av de tidligere omtalte multipliserende summeringsenheter 27, 28, 29 og 30. Som ytterligere innsignale til hver multipliserende summeringsenhet foreligger det tidligere nevnte størrelsesprodukt 26. Dette gir fire produktsummer for den betraktede omgivelse. Hver produktsum føres til en kvadreringsenhet 33, 33', 34 og 34', hvoretter de fire komponenter komponeres i en summeringsenhet 35' .

I enheten 4 inngår også et antall lignende underenheter, eksemplifisert med henvisningstall 6 og 7, som har samme prinsipielle funksjon som enheten 5, men anvender andre oppsettinger 21, 22 respektive 23, 24 av kompleksverdi-multiplikasjonsfaktorer. Som allerede påpekt ovenfor er oppfinnelsen ikke begrenset til akkurat dette antall av underenheter, fordi antallet underenheter kan variere avhengig av antallet av oppsettinger av multiplikasjonsfaktorer, som på sin side er bestemt av de forskjellige tilpasninger. Systemet kan også inneholde bare en eneste underenhet hvor produktsummene for alle oppsettinger av kompleksverdikoef-

fisienter beregnes i serie, den ene etter den annen.

Fig. 5 viser i mere detalj enheten 8 på fig. 2 for sammen-setting og normering av delresultatene 36', 37' og 38' fra respektive underenheter 5, 6 og 7. Delresultatene føres via enheter 39, 40 og 41 for kvadratuttrekning til hver sin enhet 42, 43 og 44 for omforming fra polar til rektangulær representasjon av komplekse signaler. Innsignalet til en slik enhet 42 utgjøres dels av størrelsesverdien fra kvad-ratuttrekningsenheten 39, og dels av en fasevinkelverdi 45 som kan innstilles på forhånd eller modifiseres på en for-utbestemt måte fra et område til et annet av bildet. Eventuelt kan enhetene 42-44 foruten å meddele innsignalene en faseforskyvning til og med multiplisere disse med en stør-relsesfaktor, slik at der fremskaffes en kompleksverdi-veiing av innsignalene. De fra omformingsenhetene 42, 43 og 44 fremskaffede signaler i form av rektangulære koorsinater blir summert i addisjonsenhetene 48 og 49, de reelle komponenter i addisjonsenheten 48 og de imaginære i addisjonsenheten 49. Resultaten av målingen innenfor den betraktede

omgivelse rundt målepunktet foreligger da i form av et kom-plekst signal med realdel 50 og imaginærdel 51. Eventuelt kan resultatet bringes på polar form i en rektangulær/polar-omformer 52 som gir et utresultat i form av størrelse 53 og fase 54.

Enhetene 39, 40 og 41 behøver ikke nødvendigvis å realisere en. kvadratuttrekningsfunksjon. Også andre funksjoner av innsignaler er mulig. F.eks. kan enhetene realisere funksjonen X , der X er innsignalet til henhodsvis enhetene 39, 40, 41 og oC er en eksponent mellom 0,1 og 100, for-trinnsvis mellom 0,25 og 2. Andre funksjoner som kan komme på tale er f.eks. eksponentialfunksjoner og logaritmefunk-sjoner. Valget av funksjon beror på de valgte multiplikasjonsfaktorer. Generelt bør imidlertid funksjonen være monoton.

Ovenfor er det beskrevet hvordan der kan fremskaffes et mål på en sprangvis endring av en egenskap og orientering åv grenselinjen for denne forandring, i et område rundt et må-lepunkt, noe som motsvarer et billedelement i det oprinne-lige bilde. På tilsvarende måte kan også øvrige billedelementer i bilde undersøkes med hensyn til forekomsten av sprangvise endringer hos nevnte egenskap i omgivelser rundt disse billedelementer. Dette kan finne sted enten ved at en anordning suksessivt avsøker bilde gjennom forflytning av "vinduet" til omgivelser som tilhører den nye billedelement, eller ved at flere anordninger parallelt avsøker flere omgivelser. Ved den ovenfor angitte utførelsesform representeres billed- og koeffisientvektorene i polar form. Alternativt kan de beregnede signaler være representert av komponenter i rektangulært format hvor den ene komponent motsvarer realdelen og den andre komponent motsvarer imaginærdelen av et kompleksverdi-signal. Det forutsettes også for denne implementering at en passende mekanisme, f.eks. en adressegenerator, fra et lager fremskaffer de aktuelle vektorverdier for en omgivelse rundt målepunktet. Blokk-skjemaet på fig. 2 er også i dette tilfellet anvendelig for anordningen.

Denne alternative utførelsesform for oppfinnelsen kommer nå til å bli beskrevet i ytterligere detalj under henvisning til fig. 6 som viser oppbygningen av enheten 5 ved denne variant. Realdelen og imaginæredelen av billeddata 10 respektive koeffisienter 11 føres til fire multiplikasjonsenheter 60, 61, 62 og 63. utsignalene fra disse føres til fire addisjonsenheter 64, 65, 66 og 67. Det skal noteres at den ene inngang til addisjonsenhetene 64 og 67 er inverter-ende. Derved danner addisjonsenhetene 64, 65 realdelen respektive imaginærdelen av det komplekse produkt av innsignalene 10, 11, mens addisjonsenhetene 66,.67 danner realdelen respektive imaginærdelen av det komplekse produkt av innsignalet 10 og koplekskonjugatet av innsignalet 11. Utsignalene fra addisjonsenhetene summeres i fire summasjonsenheter 68, 69, 70 og 71. De på denne måte fremskaffede sum-mas jonssignaler kvadreres i fire multiplikasjonsenheter 72, 73, 74 og 75. De kvadrerte summasjonssignaler adderes til slutt i en addisjonsenhet 76 for dannelse av utsignalet

36<1>. Dette er indetisk med signalet 36' ved utførelsesfor-men ifølge fig. 4. Det vil innsees at det på samme måte som ved den første utførelsesform er enhetene 6 og 7 også ved den alternative utførelsesform lik den nylig beskrevne enhet 5.

Ettersom den alternative utførelsesform av enheten 5 gir sammen utsignal som enheten 5 ved den første utførelses-form, kan enheten 8 anvendes uforandret.

En ytterligere alternativ utførelsesform for enheten 5 er vist på fig. 7. Denne utførelseform er spesielt anvendelig for en analog-realisering av oppfinnelsen, men kan også anvendes ved digital-implementering. Ved den nedenfor angitte beskrivelse skal der imidlertid for enkelthets skyld henvi-es til en anaolg-implementering.

Billeddatasignalene 10 for hele den betraktede omgivelse rundt målepunktet, eksempelvis representert av spenninger eller strømmer, føres til oppsettinger av motstand eller multipliserende D/A-omformere 80-82, 90-92, 100-102 og 110-112, som representerer tilsvarende koeffisientoppsetting for samme omgivelse. Det skal observers av koeffisientoppsettingen respektive billeddatasignalene forekommer dobbelt for dannelse av de ulike produktkombinasjoner. Multiplika-sjonen fremskaffes i dette tilfellet som en avspeiling av Ohms lov. De på denne måte fremskaffede produktsignaler summeres i fire summasjonsenheter 120-123, eksempelvis realisert ved hjelp av tilbakekoblede operasjonsforsterkere hvis utgangssignalet kombineres i fire addisjonsenheter 130-133 for dannelse av real- respektive imaginærdelen av produktsummene av billeddatasignalene og koeffisientene respektive av disse signaler og de konjugerede koeffisienter. Disse signaler kvadreres etterpå i kvadreringsenheter 140-143 for til slutt å summeres i en summeringsenhet 150. Utsignaler 36<1>føres til enheten 8 og behandles der på samme måte som ved tidligere beskrevne utførelsesformer.

På fig. 8 er der vist et eksempel på en passende oppsetting av multiplikasjonsfaktorer avsatt som innsignaler til noen av enhetene 5, 6, 7. Om det angis at det området av bildet som skal betraktes, har en utstrekning på 11 x 11 billedelementer kommer også koeffisientoppsettingen til å ha samme utstrekning. Det har vist seg å være særskilt fordelak-tig at ved anordningen ifølge oppfinnelsen å anvende fire underenheter 5 og fire dertil knyttede koeffisientoppset-tinger. Derved utgjøres de tre øvrige koeffisientoppsettin-ger kopier av den som er vist på fig. 8, som er dreiet i retning mot urviserne 45, 90 respektive 135 grader i forhold til fig. 8.

De på fig. 5 viste fasevinkler 45 ... 47 har ved de i sist-nevnte avsnitt angitte forutsetninger, passende verdiene 0, 90, 180 respektive 270 grader.

En annen passende koeffisinetoppsetting utgjøres av en oppsetting som er vridd i retning mot urviserne 22,5 grader i forhold til fig. 8. I dette tilfellet utgjøres de øvrige tre oppsettinger av kopier som er vridd i retning mot urviserne 45, 90 respektive 135 grader i forhold til denne vridde oppsetting.

Ved en ytterligere variant kan koeffisientoppsettingene være vridd på en slik måte at de ikke har samme innbyrdes vinkel av stand.

Det skal forståes at oppfinnelsen kan varieres om modifiseres på mange måter innen den foreliggende oppfinnelses grunntanke som er definert ved de vedføyde patentkrav.

Claims (13)

1. Anordning for detektering av sprangvise forandringer av en egenskap innenfor et område av et bilde oppdelt i diskretet billedelementer, idet denne egenskap er representert av kompleksverdi-signaler, et for hvert billedpunkt, med signalfasen beskrivende egenskapens type og signalstør-relsen beskrivende sikkerheten i egenskapsutsagnet, karakterisert ved en første enhet (15) for fremskaffelse av signalene (16, 17) innenfor området, i det minste en annen enhet (18) for fremskaffelse av i det minste en til disse svarende oppsetting av kompleksverdi-multiplikasjonsfaktorer (19, 20; 21, 22; 23, 24;), en tredje enhet (4) for å danne for hver oppsetting av multiplikasjonsfaktorer et målesignal (36', 37', 38') bestående av summen av kvadratene av størrelsene av et første summeringssignal inneholdende kompleksverdi-produktene av signalene (16, 17) og tilsvarende multiplikasjonsfaktorer (19, 20; 21, 22; 23, 24) samt et annet summasjonssignal inneholdende kompleksverdi-produktene av signalene og tilsvarende konjugerte multiplikasjonsfaktorer, og en fjerde enhet (8) for med kompleksverdi-koeffisienter (45, 46, 47) veiet summering av en av multiplikasjonsfaktorene avhengig funksjon av målesignalene fra den tredje enhet (4).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den tredje enhet (4) innbefatter til hver oppsetting av multiplikasjnsfaktorer svarende underenheter (5, 6, 7), som danner det målesignal (36', 37', 38') som svarer til respektive oppsetting (fig. 2).

3. Anordning som angitt i krav 2, karakteri sert ved at hver underenhet (5, 6, 7) innbefatter en multiplikator (25) for dannelse av produktene (26) av størrelsen (16) av signalene og størrelsen (19) av tilsvarende multiplikasjonsfaktorer, addisjonsenheter (31, 32) for dannelse av summen respektive forskjellen mellom fasen (17) av signalene of fasen (20) av motsvarende multiplikasjonsfaktorer, organer (35, 36, 37, 38) for dannelse av cosinus respektive sinus av denne sum respektive forskjell, multipliserende summasjonenheter (27, 28, 29, 30) for multipli-kasjon av de fremskaffede cosinus- respektive sinussignaler med produktsignalene (26) fra multiplikasjonsenheten (25) og summering av delresultatet, kvadreringsenheter (33, 33', 34, 34') for kvadrering av de fremskaffede summer og en addisjonsenhet (35') for addisjon av disse kvadrater (fig.

4) .

4. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at hver underenhet (5, 6, 7) innbefatter multiplikatorer (60, 61, 62, 63) for multiplisering av sig-nalenes (10) real- respektive imaginærdel med motsvarende multiplikasjonsfaktorers (11) real- respektive imaginærdel, addisjonseheter (64, 65, 66, 67) for dannelse av real- respektive imaginærdel av produktet av signalene og motsvarende multiplikasjonsfaktorer respektive av signalene og motsvarende konjugerte faktorer fra multiplikatorenes utsignaler, summeringsenheter (68, 69, 70, 71) for summering av respektive addisjonsenheters (64, 65, 66, 67) utsignaler, kvadreringsenheter (72, 73, 74, 75) for kvadrering av sum-mas jonsenhetenes utsignaler og en addisjonsenhet (76) for addisjon av kvadratenhetenes (72-75) utsignaler (fig. 6).

5. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at hver underenhet (5, 6, 7) innbefatter oppsettinger av andre enheter (80-82, 90-92, 100-102, 110-112) som fremskaffer real- respektive imaginærdel av multi-plikas jonsf aktorer og multipliserer disse med real- respektive imaginærdelen av signalene, til oppsettingen av andre enheter svarende summasjonsenheter (120-123) for summering av disse produktsignaler, addisjonsenheter (130-133) for dannelse av summen av produktene av signalene og multipli-kas jonsf aktorene respektive av signalene og de konjugerte faktorer, kvadreringsenheter (140-143) for kvadrering av utsignalene fra respektive addisjonsenheter og en tilkom-mende addisjonsenhet (150) for summering av kvadreringsen-hetens utsignaler.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at de andre enheter (80-82, 90-92, 100-102, 110-112) ved en analog implementering utgjøres av et nett av motstander eller multipliserende D/A-omformere.

7. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den fjerde enhet (8) innbefatter rotuttrekningsenheter (39-41) for uttrekning av kvadratroten fra utsignalene fra den tredje enhet (4), vei-ningsenheter (42-44) for multiplisering av de derved fremskaffede signaler med motsvarende forutbestemte komplekse vektfaktorer og to addisjonsenheter (48, 49) for addering av real- respektive imaginærdelene av veieenhetens utsignaler .

8. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved fire oppsettinger av multiplikasjonsfaktorer (19-24).

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved en underenhet (5-7) for hver oppsetting av multiplikasjonsfaktorer.

10. Anordning som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved at en oppsetting av multiplikasjonsfaktorer (19, 20) ved vridning av forutbestemte vink-ler fremskaffer øvrige oppsettinger (21, 22; .. 23, 24).

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at de tre oppsettinger fremskaffes ved vridning av de gjenstående oppsettinger 45, 90 respektive 135 grader.

12.. Anordning som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at kompleksverdi-koeffisientene (45-47) utfører en fasevridning av målesignalene (36'-38' ) .

13.A nordning som angitt i et av kravene 8-11, karakterisert ved at kompleksverdi-koeffisientene (45-47) utføere en fasevridning av målesignalene (36'-38' ) på henholdsvis 0, 90, 180 respektive 270 grader.