NO860624L - Acylerte heksosederivater og fremgangsmaater til fremstilling derav. - Google Patents

Acylerte heksosederivater og fremgangsmaater til fremstilling derav.

Info

Publication number
NO860624L
NO860624L NO860624A NO860624A NO860624L NO 860624 L NO860624 L NO 860624L NO 860624 A NO860624 A NO 860624A NO 860624 A NO860624 A NO 860624A NO 860624 L NO860624 L NO 860624L
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
stands
compound
formula
hydrogen
stand
Prior art date
Application number
NO860624A
Other languages
English (en)
Inventor
Oskar Wacker
Jaroslav Stanek
Bruno Fechtig
Gerhard Baschang
Albert Hartmann
Original Assignee
Ciba Geigy Ag
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Ciba Geigy Ag filed Critical Ciba Geigy Ag
Publication of NO860624L publication Critical patent/NO860624L/no

Links

Classifications

    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07K—PEPTIDES
    • C07K9/00—Peptides having up to 20 amino acids, containing saccharide radicals and having a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K9/001—Peptides having up to 20 amino acids, containing saccharide radicals and having a fully defined sequence; Derivatives thereof the peptide sequence having less than 12 amino acids and not being part of a ring structure
    • C07K9/005—Peptides having up to 20 amino acids, containing saccharide radicals and having a fully defined sequence; Derivatives thereof the peptide sequence having less than 12 amino acids and not being part of a ring structure containing within the molecule the substructure with m, n > 0 and m+n > 0, A, B, D, E being heteroatoms; X being a bond or a chain, e.g. muramylpeptides
    • C—CHEMISTRY; METALLURGY
    • C07—ORGANIC CHEMISTRY
    • C07H—SUGARS; DERIVATIVES THEREOF; NUCLEOSIDES; NUCLEOTIDES; NUCLEIC ACIDS
    • C07H3/00—Compounds containing only hydrogen atoms and saccharide radicals having only carbon, hydrogen, and oxygen atoms
    • C07H3/02—Monosaccharides

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Molecular Biology (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Biochemistry (AREA)
  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Genetics & Genomics (AREA)
  • Biotechnology (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Crystallography & Structural Chemistry (AREA)
  • Biophysics (AREA)
  • Medicinal Chemistry (AREA)
  • Proteomics, Peptides & Aminoacids (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)
  • Organic Low-Molecular-Weight Compounds And Preparation Thereof (AREA)
  • Acyclic And Carbocyclic Compounds In Medicinal Compositions (AREA)
  • Steroid Compounds (AREA)

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører 1,4,6-tri-0-acylerte mura-mylpeptid- og analoge D-mannose- eller D-galaktosederivater, fremgangsmåter til fremstilling derav, farmasøytiske preparater som inneholder disse derivatene og anvendelse av preparatene som legemidler.
Oppfinnelsen vedrører spesielt forbindelsene av formel I
hvori heksosedelen er avledet av D-glukose, D-mannose eller D-galaktose, n står for 0 eller 1, og R 1, R 4 og R<6>står uavhengig av hverandre for lavere alkanoyl eller benzoyl,
R 2 står for laverealkyl eller fenyl, R 3 , R 5 og R 7står uavhengig av hverandre for hydrogen eller laverealkyl, eller R<5>og R 8 betyr sammen trimetylen og R 7 ståor for hydrogen,
R Q for hydrogen eller usubstituert eller med fenyl, hydroksy, merkapto eller laverealkyltiosubstituert laverealkyl, R<9>
og R 12 står uavhengig av hverandre for hydroksy, amino, C^_-^Q-alkoksy, aryllaverealkoksy, alkanoyloksylaverealkoksy med inntil 16 C-atomer, aroyloksylaverealkoksy, 3-kolesteryloksy eller 2-trimetylamino-etyloksy, R står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbony1 eller aryl eller laverealkoksykarbonyl og R står for hydrogen eller usubstituert eller med amino, hydroksy, laverealkanoylamino, laverealka-
noyloksy, 2-benzyloksykarbonylamino-etyl-sulfinyl, 2-benzyloksykarbonylamino-etyl-sulfonyl, 2-laverealkoksykarbony1-amino-etyl-sulfinyl, 2-laverealkoksykarbonylamino-etyl-sulfonyl eller guanidino substituert laverealkyl, under den 9 12 forutsetning at minst en av restene R og R<12>er forskjellig fra hydroksy, amino og C-^^-alkoksy eller R fra hydro- .: gen, karboksy og alkoksykarbonyl med inntil 7 C-atomer i alkoksydelen, og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.
Fortrinnsvis er heksosedelen avledet fra D-glukose.
I tilfeller.asymmetrisk substitusjon er konfigurasjonen
3 8 9
ved atomene C-R , C-R henholdsvis C-CO-R (D), (L) henholdsvis (D), som angitt i formel I. Konfigurasjonen ved C-R^ er i tilfelle asymmetrisk substitusjon (L) eller
(D), fortrinnsvis (L).
14 6
Laverealkanoyl R , R og R er spesielt C2_g-alkanoyl, f.eks. n-heksanoyl, fortrinnsvis C2_^-alkanoyl, f.eks. butyryl, propionyl eller fortrinnsvis acetyl.
Laverealkyl R 2 er fortrinnsvis C]__4~'spesielt C^_2-alkyl.
3 5 7
Laverealkyl R , R eller R er fortrinnsvis C-^_^-alkykl, spesilet metyl.
8 11
Usubstituert laverealkyl R eller R fortrinnsvis
alkyl, f.eks. etyl, isopropyl, 2-metylpropyl, sec.butyl eller spesielt metyl.
Med fenyl, hydroksy, merkapto eller laverealkyltio, som spesielt metyltio, substituert laverealkyl R ger fortrinnsvis tilsvarende substituert C^^-alkyl, f.eks. benzyl, hydroksymetyl, 1-hydroksyety1, merkaptometyl eller 2-metyltioetyl.
9 12
Alkoksy R eller R er fortrinnsvis C-^^-alkoksy, f.eks. metoksy, n-butyloksy eller tert.-butyloksy.
Aryl som del av aryllaverealkoksy, aryllaverealkoksykarbonyl eller aroyloksylaverealkoksy er spesielt usubstituert eller med en eller flere, f.eks. 1-3 av de nedenfor nevnte aryl-substituentene substituert fenyl eller naftyl, fortrinnsvis usubstituert fenyl.
Arylsubstituenter er spesielt laverealkyl, f.eks. metyl, fenyl, halogen, hydroksy, laverealkoksy, f.eks. metoksy, laverealkanoyloksy, f.eks. acetoksy, amino, mono- eller di-laverealkylamino, f.eks. mono- eller dimetylamino eller laverealkanoylamino, f.eks. acetylamino.
9 12
Aryllaverealkoksy R og/eller R er med en eller flere, f.eks. 1-3, "fortrinnsvis 1 eller 2, arylrester substituert laverealkoksy, f.eks. arylmetoksy, som spesielt benzyloksy eller benzhydryloksy.
Aryllaverealkoksykarbonyl R er med en eller flere, f.eks. 1-3 fortrinnsvis 1 eller 2, arylrester substituert laverealkoksykarbonyl, f.eks. arylmetoksykarbonyl, som spesielt benzyloksykarbonyl eller benzhydryloksykarbonyl.
Laverealkoksykarbonyl R~^ er fortrinnsvis alkoksykarbonyl med inntil 5 C-atomer, f.eks. metoksykarbonyl, n-butyloksy-karbonyl leier tert.-butyloksykarbonyl.
Med amino eller laverealkanoylamino substituert laverealkyl' R^ er fortrinnsvis 4-amino-n-buty 1 eller 4-laverealkanoylamino-n-butyl. Med 2-benzyloksykarbonylamino-etyl-sulfinyl
-eller -sulfonyl eller med 2-laverealkoksykarbonylamino-etyl-sulfinyl eller -sulfonyl substituert laverealkyl R"^, er fortrinnsvis tilsvarende substituert metyl, f.eks. CgH5-CH2-0-C(=0)-NH-CH2-CH2-S(=0)-CH2- eller CgHg-CI^-O-C(=0)-NH-CH2-CH2-S02-CH2-. Med guanidino substituert
laverealkyl R er fortrinnsvis 3-guanidiono-n-propyl.
Alkanoyloksylaverealkoksy R9 : eller R 12er spesielt lavere alkanoyloksymetoksy, f.eks. pivaloyloksymetoksy.
9 12
Aroyloksylaverealkoksy R eller R er spesielt aroyloksy-metoksy, f.eks. benzoyloksymetoksy.
Med hydroksy eller laverealkanoyloksy substituert laverealkyl R~ er spesielt tilsvarende substituert C^_2-alkyl, f.eks. hydroksymetyl, 1-hydroksy-etyl, laverealkanoyloksymetyl leier 1-laverealkanoyloksyetyl.
3-cholesteryloksy er det ved fjernelse av hydrogen fra hydroksygruppen av kolesterin dannede radikalet.
De generelle betegnelsene som er benyttet i det ovenstående og etterfølgende, har fortrinnsvis følgende betydninger: Rester betegnet med forstavelsen "lavere" inneholder fortrinnsvis til og med 7, spesielt til og med 4, karbonatomer. Halogen er spesielt klor eller brom, videre fluor eller jod.
Saltdannende grupper i en forbindelse av formel I er sure grupper, f.eks. frie karboksylgrupper, eller basiske grupper, som spesielt friie amino- eller guanidino-grupper. Forbindelser av formel I som oppviser en trimetylammoniogruppe foreligger på saltform. Alt etter typen av den saltdannende gruppen danner forbindelsene av formel I med tall- eller ammoniumsaltr eller syreaddisjonssalter. Salter av en forbindelse av formel I er fortrinnsvis farmasøytisk anvendelige og ikke-toksiske, f.eks. alkalimetall- eller jordalkalimetallsalter, f.eks. natrium-, kalium-, magnesium- eller kalsilter, eller salter med ammoniakk eller egnede organiske aminer, hvorved først og fremst alifatiske, cykloalifatiske, cykloalifatisk-alifatiske eller aralifatiske primære, sekun-dære eller terrtiære mono-, di-eller polyaminer, samt heterocykliske baser kommer på tale for saltadannelsen, som laverealkylaminer, f.eks. trietylamin, hydroksylavere-alkylaminer, f.eks. 2-hydroksy-etylamin, bis-(2-hydroksy-etyl)-amin, 2-hydroksy-etyl-dietyl-amin eller tri-(2-hydrok-syetyl)-aamin, basiske alifatiske estere av karboksylsyrer, f.eks. 4-amino-benzosyre-2-dietylaminoetylester, lavere-alkylenaminer, f.eks. 1-etylpiperidin, cykloalkylaminer, f.esks. dicykloheksylamin, eller benzylamin, f.eks. N,N'-dibenzyletylendiamin, videre baser av pyridintypen, f.eks. idin, kollidin eller kinolin. Forbindelser av formel I
med minst en basisk gruppe kan danne syreaddisjonssalter, f.eks. med uorgganiske syrer, som saltsyre, svovelsyre eller fosforsyre, eller med egnede organiske karboksyl- eller sulfonsyrerf.eks. trifluoreddiksyre, samt med aminosyrer,
som arginin eller lysin. Ved nærværet av flere sure eller basiskee grupper, kan mono- eller polysalter dannes. For-bndelser av formel I med en sur, f.eks. fri karboksylgruppe, en ffri basisk, f.eks. en aminogruppe, kan også foreligge i form av mindre salter, dvs. i dobbeltionisk form. Eller en del av molekyylet kan foreligge som et indre salt og en annen del som et normalt salt.
Til isolering eller rensing kan også farmasøytisk uegnede salter finnene anvendelse. Til terapeutisk anvendelse kommer imidlertid bare de farmasøytisk anvendelige ikke-toksiske saltene som følgelig er foretrukket.
Fra den franske patentsøknaden 74 22 909 med publikasjons-nummeret . 2 292 486 er muramylpeptider av typen for forbind-elsensen N-acetyl-muramyl-L-alany1-D-isoglutamin ("MDP") kjente. Disse forbindelsene er beskrevet som immunologiske adjuvanser, dvs. de kan i blanding med vaksinasjonsstoffer anvendes til å foredre resultatet av vaksinasjonen. Egne undersøkelser, f.eks. med mus infisert med influensavirus,
har vist at N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin per
se, dvs. uten tilsetning av vaksinasjonsstoffer er uvirksomt ved proffylakse og terapi av virus-infeksjoner. Videre er anvendeligheten av de strukturelt enklere muramylpeptid-
ene og deres analoge forbindelser mot virus infeksjoner hittil ikke beskrevet.
Til grunn for foreliggende oppfinnelse ligger den oppgaven
å tilveiebringe strukturelt relativt enkle og følgelig lett fremstillbare muuramylpeptid-derivater, som etter administrering til varmblodige pattedyr er meget virksomme når det gjelder profylakse og terapi ved virusinfeksjoner.
Ifølge oppfinnelsen er det overraskende funnet at de ovenfor nevnte forbindelsene av formel I og deres farmasøytisk anvendelige salter er utmerket egnet både til profylakse og ttil terapi ved virusinfeksjoner, som det f.eks. fremgår ved dyreforsøk, som angitt i eksempeldelen. I disse dyre-forsøkene infiseres dyr, som mus eller marsvin, med forskjellige virusarter i en dose som for alle eller det store flertallet av ubehandlede (kontroll) dyr er dødelig, f.eks. LDgQ_<g>Q,og infeksjonsforløpet observeres hos ubehandlede kontrolldyr i sammenligning med dyr som før, sam-tiiidig med eller etter infeksjonen er behandlet med en av de ovenfor nevnte forbindelsene eller et salt derav.
Derved viser det seg at en profylaktisk virkning inntrer
ved administrering av forbindelsene av formel I allerede flere ddager inntil flere, f.eks. fire uker før infeksjonen og en terapeutisk virkning oppnås ved administrering flere dager, f.eeks. 1 uke etter infeksjonen.
Forbindelsene av formel I er i den ovenfor nevnte testen
på mus virksomme allerede i doseområdet mellom 0,001 mg/kg og 0,1 mg/kg.
Bemerkelsesverdig er også det brede virale spektrum hvorimot
de ovenfor nevnte forbindelsene er virksomme.
Forbindelsene av formel I kan spesielt anvendes ved profylakse og terapi av sykdommer som er fremkalt ved de nedenfor omtalte vira (ang. nomenklatur se J.L.Melnick, Prog. med. Virol, 2j>, 214-232 (1980) og 28, 208-221 (1982)): DNA-vira med kubisk symmetri og bart nukleokapsid, DNA-vira med omhyllet virion samt RNA-vira med kubisk og også slike med spiralformet symmetri for kapsidet.
Fortrinnsvis anvender man forbindelsene av formel I i til-feeller med DNA-vira med omhyllet virion og kubisk symmetri for kapsidet, i tilfellet RNA-vira med kubisk symmetri for ksidet og bart virion, og i tilfelle RNA-vira med spiralformet symmetri for kapsidet, hvori nukleokapsidomhyllingen befinner seg ved overflatemembranen, men også i tilfeller med adenovira, poxvira og koronavira, spesielt ved menneskelig koronavira.
Først og fremst anvender man forbindelsene av formel
I i tilfelle med herpesvirus, picornavirus og myxovirus, meen også i tilfelle med mastadenovira, spesielt menneske-ligige adenovira, i tilfelle med kordopoxvira, hovedsakelig ortopoxvira, som spesielt f.eks. vaccinavira, i tilfelle reovira, først og fremst (spesielt menneskelige) rotavira, stilfelle med calicivira og rhabdovira, først og fremst vesiculovira for mennesker, samt hester, okser og svin.
Hovedsakelig anvender man forbindelsene av formel I i til-feelle med alfaherpesvira, som varicella-vira, f.eks. menneskelige varicella-zoster-vira, rhinovira, kardiovira og ortomyxovira, men også i tilfeller med betaherpesvira, som spesielt menneskelige cytomegalovira, i tilfelle aphtovira, først og fremst aptovira fra hovdyr, hovedsakelig okser, samt i tilfeller paramycovira, først og fremst pneumovira, f.eks. respiratoriske syncitialvira hos mennesker, og dessuten morbillivira og paramyxovira, som parainfluensavira, f.eks. menneskelig parainfluensavira, innbefattet sendaivira samt i tilfelle arbovira eller vesiculovira, f.eks. vesikulær stornatitisvira.
Først og fremst anvender man forbindelsene av formel I i tilfellle med simplex-vira, f.eks. menneskelige herpex simplex vira av typen 1 og 2, i tilfelle menneskelige enzephalo-myocarditisvira, i tilfelle influensavira, hovedsakelig influenssa A og influensa B vira, i tilfelle vaccinia og parainfluensavira, og helt spesielt i tilfeller med de i eksemplene nevnte vira.
Forbindelsene av formel I kan anvendes til profylakse og terapi ved virusinfeksjoner, spesielt hos varmblodise pattedyr innbefefattet mennesker, ved at de tilføres enteralt eller parenteralt, først og fremst sammen med egnede hjelpe-og bærestoffer. Fortrinnsvis påføres de på slimhinnen, f.eks. intranasalt, rektalt, vaginalt eller på øyets binde-hud. Antivirus-effekten opptrer imidlertid også ved andre typer administrering, f.eks. subkutant, intravenøst, intra-muskulært, eller ved påføring på den normale huden.
Doseringen av det virksomme stoffet avhenger bl.a. av typen varmblodige dyr, organismens forsvarstilstand, tilførsels-måten og typen virus. Dose-virkningsrelasjonen er relativt lite utpreget.
Til forebyggelse tilfører man en engangsdose på ca. 0,01
mg til ca. 10 mg, fortrinnsvis 0,05 til 1 mg, f.eks. 0,2
mg, virksomt stoff til et varmblodig dyr med en legemsvekt på ca. 70 kg, f.eks. et menneske. Den profylaktiske virk-ningen av denne dosen strekker seg over flere uker. Ved behov, f.eks. i tider med høy smittefare, kan administrerin-gen av denne dosen gjentas.
Den terapeutiske dosen for varmblodige dyr med ca. 70 kg kroppsvekt ligger mellom 0,1 mg og 25 mg, fortrinnsvis mellom 0,1 og 1 mg, f.eks. ved 0,5 mg, spesielt ved oral tilfør- sel. Doseringen ved topisk, spesielt intranasal tilførsel, ligger en faktor 10 lavere. Ved behov kan man gjenta admi-nistreringen av forbindelsen av formel I, inntil en forbedring av sykdommen inntrer. Ofte er imidlertid en enkelt tilførsel tilstrekkelig.
Forbindelsene av formel I har dessuten anti-tumor-egenskaper. Disse beror på forbindelsenes evne, f.eks. inkorporert i aminære liposomer eller i fosfatbufret fysiologisk kokesalt-ooppløsning (PBS), å aktivere makrofager på en slik måte atse kroppsegne forsvarscellene blir istand til å drepe tumorceller (cytotoksisitet) eller å hindre deres vekst (cyttostase). Induksjonen av tumoricider og tumoristatiske alveolarmakrofager i rotte in vitro og in situ, lar seg f.eks. vise ved følgende forsøk: Alveolarmakrofager oppnås ved lungespyling med kulturmedium. Disse makrofagene aktiveres enten ved injeksjon av forsøks-substansen i rotten,(intravenøst eller intranasalt, in situ-aktivering), eller ved en 24 timers forinkubering med en forbindelse av formel I i C02inkubater (in vitro-aktiver-ing). De slik aktiverte makrofagene inkuberes i ytterligere 72 timer med tumorceller.
For å måle den tumoricide aktiviteten for makrofagene, mer-125 morcellene før den 72 timers inkuberingen med I-jodo-deoksyuridin. De ikke drepte dumorcellene kan måles etter bortvasking av den ved de lyserte tumorcellene frigitte radioaktiviteten på grunnlag av den gjenværende radioaktiviteten .
For å bestemme den tumoristatiske aktiviteten for makrofagene, tilsettes kulturene 8 timer før avsetningen av 72 timers-inkuberingen 3H-thymidin og deretter måles 3H-thymi-dininkorporeringen i tumorcellene. In vitro kan stoffene både oppløsst i TBS og også inkoporert i liposomer allerede i doser på 20 ng/0,2 ml kultur indusere tumoriside rotte- alveolarmakrofager. Hos rotter bevirker en enkelt intra-venøs tilførsel av forbindelsene inkorporert i liposomer i en dose på 160 |ag/dyr en induksjon av tumoricide og tumoristatiske alveolarmakrofager. Videre bevirker en enkelt intranasal tilførsel av stoffet i PBS i en dose på 25 |ig/ rotte induksjon av tumoricide alveolarmakrofater.
Forbindelsene av formel I kan følgelig anvendes på varmblodige dyr, innbefattet mennesker, også tilterapi av tumor-sykdmer, spesielt f.eks. for å unngå dannelsen av metasta-ser, f.eks. ved operativ fjernelse av primærtumoren.
Oppfinnelsen vedrører spesielt slike forbindelser av formel I hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose, D-mannose
o 14 eller D-galaktose, hvor n star for 0 eller 1, og R , R
og R 6 uavhengig av hverandre ståor for laverealkanoyl eller benzoyl, R ståo r for laverealkyl eller fenyl, R 3 , R 5 og R 7 ståor uavhengig av hverandre for hydrogen eller lavere-5 8 7
alkyl, eller R og R sammen for trimetylen og R for hydrogen, R g for hydrogen eller usubstituert eller med fenyl, hydroksy, merkapto eller laverealkyltio substituert laverealkyl, R<9>og R 12 ståor uavhengig av hverandre for hydroksy, amino, C^_^q- alkoksy, aryllaverealkoksy, alkanoyloksylaverealkoksy med inntil 16 C-atomer, aroyloksylaverealkoksy eller 3-kolesteryloksy, R står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller aryllaverealkoksykarbonyl,
og R^ står for hydrogen eller usubstituert eller med amino eller hydroksy substituert laverealkyl, under den forholds-9 10
regel at minst en av restene R og R er forskjellig fra hydroksy, amino og C^_^-alkoksy, eller R"^ er forskjellig fra hydrogen, karboksy og alkoksykarbonyl med inntil 7 C-atomer i alkoksydelen, og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.
Foretrukket er de ovenfor nevnte forbindelsene av formel
I hvori R 9 og R 10 uavhengig av hverandre står for hydroksy, amino, C^_^Q-alkoksy, alkanoyloksylaverealkoksy med inntil 16 C-atomer, 3-kolesteryloksy eller i fenyldelen usubstitu-. ert eller med laverealkyl, f.eks. metyl, fenyl, halogen, hydroksy, laverealkoksy, f.eks. metoksy, laverealkanoyloksy, f.eks. acetoksy, amino, mono- eller dilaverealkylamino, f.eks. mono- eller dimetylamino, eller laverealkanoylamino, f.eks. acetylamino, substituert fenyl- eller benzoyloksy-laverealkoksy, og R1(^ står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller i fenyldelen usubstituert eller med lavere alkyl, f.eks. metyl, fenyl, halogen, hydroksy, laverealkoksy, f.eks. metoksy, laverealkanoyloksy, f.eks. acetoksy, amino, mono- eller dilaverealkylamino, f.eks. mono-eller dimetylamino, eller laverealkanoylamino, f.eks. acetylamino, substituert fenyllaverealkoksykarbonyl, og de de øvrige substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, under den forutsetningen at minst en av restene R 9 og R 12 er forskjellig fra hydroksy, amino og lavereala alkoksy eller R^ fra hydrogen, karboksy og laverealkoksykarbony 1, og salter av slike foorbindelser med minst en saltdannende gruppe.
Spesielt foretrukket er forbindelser av formel I hvori heksosedelen:.er avledet fra D-glukose eller D-mannose, n står for 0 eller 1, r\ R^ og R^ står uavhengig av hverandre for C__.-alkanoyl eller benzoyl, R står for C, .-alkyl
357o<14>
eller fenyl, R , R og R står uavhengig av hverandre for
5 8
hydrogen eller metyl, eller R og R danner sammen trimetylen og R 7 ståo r for hydrogen, R<8>for hydrogen, C^_^-alkyl eller med fenyl, hydroksy, merkapto eller metyltio substituert C^_2-alkyl, R 9 og R 12 står uavhengig av hverandre for hydroksy, amino, laverealkoksy, fenyllaverealkoksy, laverealkanoyloksylaverealkoksy, benzoyloksylaverealkoksy eller tri-kolesteryloksy, R"^ står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller fenyllaverealkoksykarbonyl og R^ står for hydrogen eller usubstituert eller med amino eller hydroksy substituert C, .-alkyl, under den forutset-1 12
nmg at minst en av restene R og R er forskjellig fra hydroksy, amino eller laverealkoksy, ellerR"^ fra hydrogen,
karboksy og laverealkoksykarbonyl, og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe.
Meget foretrukket er forbindelser av formel I hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose eller D-mannose, n står for 0 eller 1, R 1, R 4 og R 6 står uavhengig av hverandre for C»_.-alkanoyl eller benzoyl, R 2 står for C, _-alkyl
357o
eller fenyl, R , R og R står uavhengig av hverandre for
9 12 hydrogen eller metyl, R for C-^^-alkyl, R og R uavhengig av hverandre for hydroksy, amino, C^_^-alkoksy, fenylmetoksy, laverealkanoyloksymetoksy, benzoyloksymetoksy eller 3-kolesteryloksy, R"^ står for hydrogen, karboksy, alkoksykarbonyl med inntil 5 C-atomer eller fenylmetoksykarbonyl og R står for C, .-alkyl, under den forutsetning at minst 9 12 en av restene R og R er forskjellig fra hydroksy, amino og C^_^-alkoksy, eller R^~ ® fra hydrogen, karboksy og alkoksykarbonyl med inntil 5 C-atomer, og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe. Meget foretrukket er forbindelser av formel I hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose, n står for 0 eller 1, r\ R^ og R^ står for acetyl eller butyryl, R2 for C,__-3 5 7 alkyl eller fenyl, R for hydrogen eller metyl, R og R 8 9 for hydrogen, R for C-^^-alkyl, R for amino, alkoksy, pivaloyloksymetoksy eller mono- eller difenylmetoksy, R10 står for hydrogen, R for metyl og R12 for mono- eller difenylmetoksy eller 3-kolesteryloksy. Spesielt foretrukket er også forbindelser av formel I hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose, n står for 0 eller 1, r\ R^ og R^ står for C„_,-alkanoyl, R<2>står for C, .-3 5 7 o alkyl eller fenyl, R , R og R står uavhengig av hverandre 8 o 9
for hydrogen eller metyl, R star for C^_^-alkyl, R for amino, laverealkoksy, pivaloyloksymetoksy, difenylmetoksy, benzyloksy eller 2-trimetylammonio-etoksy, R står for hydrogen eller laverealkoksykarbonyl, R"^ står for C^_^-alkyl, laverealkanoyloksymetyl eller (2-benzyloksykarbonyl-
amino-etyl)-sulfony1-metyl og R 12 står for amino, laverealkoksy, pivaloyloksymetoksy, difenylmetoksy, benzyloksy, 2-trimetylaminoetoksy, 3-cholesteryloksy eller benzoyloksymetoksy, under den forutsetning at minst en av restene R<g>
12
og R er forskjellig fra amino og laverealkoksy, og salter av slike forbindelser som er istand til saltdannelse.
Helt spesielt foretrukket er fremfor alt forbindelser av
9 12
formel I hvori minst en av restene R og R star for pivaloyloksymetoksy, difenylmetoksy, benzyloksy, 2-trimetylammonio-etoksy, 3-cholesteryloksy eller benzoyloksymetoksy
9 12
og den andre av restene R og R har den ovenfor angitte betydning, og salter av slike forbindelser som er istand til saltdannelse.
Mest foretrukket er de i eksemplene omtalte forbindelsene av formel I.
Forbindelsene av formel I kan fremstilles på i og for seg kjent måte:
De fremstilles f.eks. ved at man
a) omsetter en forbindelse av formel II,
i. • • x. x. nla r^2a _4a _6a « ,.
hvori minst en av restene R , R , R og R star for
hydrogen, og de øvrige restene har betydningen av R"*",
2 4 6
gruppen R -C(=0)-, R henholdsvis R , og resten av substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en
forbindelse av formel II tilstedeværende frie, funksjonelle grupper med unntak av de gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, med et overførende acyleringsmiddel for resten r\ R<2->C(=0)-, R^ eller R^, og om nødvendig avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller
b) omsetter en forbindelse av formel
hvori substituentene har de ovenfor nevnte betydninger, eller et reaktivt derivat derav, med en forbindelse av formel IV,
hvori X står for en reaktiv, . forestret hydroksygruppe, og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel IV tilstedeværende, frie, funksjonelle grupper med unntak av X, om nødvendig er beskyttet med lett avspaltbare grupper, og om nødvendig deretter avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller
c) omsetter en forbindelse av formel V,
hvori q, r, s og t uavhengig av hverandre står for 0 eller 1 og hvor substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel V tilstedeværende, frie, funksjonelle grupper med unntak av gruppene som deltar i reaksjonen, om nødvendig kan være beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller et reaktivt karboksylsyrederivat derav, med en forbindelse av formel VI,
hvor u, v og x uavhengig av hverandre står for 0 eller 1
og de øvrige symbolene og substituentene har de ovenfor., angitte betydninger, hvori en forbindelse av formel VI tilstedeværende, frie, funksjonelle grupper med unntak av gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig kan være beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, hvorved u, v og x står for 1, når q og t i reaksjonspartneren av formelen V står for 0, eller u står for 0 og v og x står for 1, når q står for 1 og t står for 0, eller u og v står for 0 og x står for 1, når q, r og t står for 1 og s står
for 0.(til fremstilling av forbindelser av formel I, hvori n står for 1), u og x står for 0, når q, r, s og t står for 1, eller med et reaktivt derivat derav, og deretter om nødvendig avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller,
d) til fremstilling av en forbindelse av formel I, hvori R 9 har en av de ovenfor angitte betydningene bortsett fra
hydroksy og amino, og/eller R"^ står for laverealkoksykarbonyl eller aryllaverealkoksykarbonyl og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydningene, forestrer en forbindelse av formel VII,
hvori minst en av restene R"^a og R"^ står for karboksy og den andre av restnee R"*"^a og R"^ har den ovenfor angitte 10 . 9 betydningen av R , henholdsvis av gruppen R -C(=0)-, og hvori de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel VII tilstedeværende frie, funksjonelle grupper med unntak av gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller et reaktivt karbonsyrederivat derav, og om nødvendig avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller e) i en forbindelse av formel I, hvori minst en av restene R8, C(=0)-R9, R10, R11 og C(=0)-R12 foreligger på beskyttet form, som ikke tilsvarer definisjonen av det ønskede slutt-produkt, avspalter de aktuelle beskyttelsesgruppene, eller f) til fremstilling av en forbindelse av formel I, hvori R 9 stå°r for amino og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, amiderer en forbindelse av formel VIII,
14
hvori resten R star for karboksy og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel VIII tilstedeværende, frie, funksjonelle grupper med unntak av de gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig kan være beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller et reaktivt karboksylsyrederivat derav, og om nødvendig avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper,
og, om ønsket, et ved gjennomføring av en av fremgangsmåtene a-f) overfører en fremstilt forbindelse av formel I med minst en saltdannende gruppe til dens salt,eller omvandler et fremstilt salt av en forbindelse av formel I til den frie forbindelsen, og/eller oppdeler en fremstilt isomerblanding.
Foretrukket er fremgangsmåtene a, c, d og e, videre fremgangsmåte f.
Gjennomføringen av de ovenfor nevnte fremgangsmåtevariantene beskrives nærmere i det følgende:
Fremgangsmåte a:
Fortrinnsvis anvendes fremgangsmåte a) til innføring av
14 6 o
en acylrest R , R og/eller R . Herved går man fortrinnsvis ut fra forbindelser av formel II, hvori resten R<2a>står for gruppen R -C(=0).
I en forbindelse av formel II er eventuelt tilstedeværende frie funksjonelle grupper som fortrinnsvis beskyttes ved hjelp av lett svspaltbare beskyttelsesgrupper, spesielt fritt hydroksy eller merkapto i resten R , fritt karboksy
9 10 12
R -C(=0)-, R eller R -C(=0)- samt fritt amino, hydroksy eller guanidino i rest R"*"^. Valgfri er beskyttelsen av fritt karbamoyl R<9->C(=0)- ellerR<12->C(=0)-.
Beskyttelsesgrupper, deres innføring og avspaltning er eksempelvis beskrevet i "Protective Groups in Organic Chemi-stry", Plenum Press, London New York 1973, og i "Methoden der organischen Chemie", Houben-Weyl, 4.opplag, bind 15/1, Georg-Thieme-Verlag, Stuttgart 1974 samt i Theodora W. Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis", John Wiley&Sons, New York 1981. Karakteristisk for beskyttelsesgrupper er
at de er lett avspaltbare, dvs. at avspaltningen finner sted uten uønskede bireaksjoner, f.eks. solvolytisk, reduktivt, fotolytisk eller også under fysiologiske betingelser.
Hydroksy beskyttelsesgrupper er f.eks. acylrester, som eventuelt f.eks. med halogen, substituert laverealkanoyl, som 2,2-dikloracetyl, eller acylrester av karbonsyre halvestere, spesielt tert.-butyloksykarbonyl, eventuelt substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbony1, eller 2-halogen-laverealkoksykarbo-nyl, som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, videre trityl eller formyl, eller organiske silyl- eller stannylrester, videre lett avspaltbare foretrede grupper, som tert.-laverealkyl, f.eks. tert.-butyl, 2-oksa- eller 2-tia-alifatiske eller cykloalifatiske hydrokarbonrester, først og fremst 1-lavere-alkoksylaverealkyl eller 1-laverealkyltio-laverealkyl, f.eks. metoksymetyl, 1-metoksy-etyl, 1-etoksy-etyl, metyltiometyl, 1- metyltioetyl eller 1-etyltioetyl, eller 2-oksa- eller 2- tiacykloalkyl med 5-6 ringatomer, f.eks. tetrahydrofuryl eller 2-tetrahydropyranyl eller tilsvarende tia-analoger, samt eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl, som eventuelt substituert benzyl eller difenylmetyl, hvorved som substituenter på fenylresten f.eks. halogen, som klor, laverealkoksy, som metoksy og/eller nitro kommer på tale.
Karboksylgrupper er vanligvis beskyttet i forestret form, hvorved slike estergrupperinger er litt avspaltbare under skånsomme betingelser. På denne måten beskyttede karboksylgrupper inneholder som forestrende grupper først og fremst i 1-stilling forgrenet eller i 1- eller 2-stilling egnet substituerte laverealkylgrupper. Foretrukne, i forestret form foreliggende karboksylgrupper er bl.a. tert.-laverealkoksykarbonyl , f.eks. tert.-butyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl med 1 eller 2 arylrester, hvorved disse eventuelt utgjør f.eks. med laverealkyl, som tert.-laverealkyl, f.eks. tert.-butyl, laverealkoksy, som metoksy, hydroksy, halogen, f.eks. klor, og/eller nitro, mono- eller polysub-stituerte fenylrester som eventuelt, f.eks. som nevnt ovenfor, substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-metoksyben-zyloksykarbonyl, eller 4-nitrobenzyloksykarbonyl, eller eventuelt, f.eks. som nevnt ovenfor, substituert difenylmetoksykarbonyl, f.eks. difenylmetoksykarbonyl eller di-(4-metoksyfenyl)-metoksykarbonyl, 1-laverealkoksylavereal-koksykarbonyl , som metoksymetoksykarbonyl, 1-metoksyetoksy-karbonyl eller 1-etoksymetoksykarbonyl, 1-laverealkyltio-laverealkoksykarbonyl, som 1-metyltiometoksykarbonyl eller 1-etyltiometoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvori aroylgruppen eventuelt utgjør f.eks. med halogen, som brom, substituert benzoyl, f.eks. fenazyloksykarbonyl, 2-halogenlaverealkoksykarbonyl, f.eks. 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brommetoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, eller 2-(trisubstituert silyl)-etoksykarbonyl, hvori substituentene uavhengig av hverandre står for eventuelt substituert, f.eks. med laverealkyl, laverealkoksy, aryl, halogen, og/eller nitro substituert, alifatisk, aralifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbonrest, som tilsvarende, eventuelt substituert, laverealkyl, fenyllaverealkyl, cykloalkyl eller fenyl, f.eks. 2-trilaverealkylsilyletoksykarbonyl, 2-trime-tylsilyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butyl-metyl-silyl)-etoksykarbonyl, eller 2-triarylsilyletoksykarbonyl, som 2-trifenylsilyletoksykarbonyl.
De ovenfor og i det følgende omtalte organiske silyl- eller stannylrestene inneholder fortrinnsvis laverealkyl, spesielt metyl, som substituenter på silisium- eller tinn-atomene. Tilsvarende silyl- eller stannylgrupper er først og fremst trilaverealkylsilyl, spesielt trimetylsilyl, videre dimetyl-tert.-butyl-silyl, eller tilsvarende substituert stannyl, f.eks. tri-n-butyl-stannyl.
Foretrukne beskyttede karboksylgrupper er tert.-laverealkoksykarbonyl , som tert.-butoksykarbonyl, og først og fremst eventuelt, f.eks. som omtalt ovenfor, substituert benzyloksykarbonyl, som 4-nitrobenzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, fremfor alt 2-(trimetylsilyl)-etoksykarbonyl.
En beskyttet aminogruppe kan f.eks. foreligge i form av
en lett avspaltbar acylamino-, arylmetylamino-, foretret merkaptoamino-, 2-acyl-laverealk-l-en-yl-amino-, silyl-eller stannylaminogruppe eller som azidogruppe.
I en aktuell acylaminogruppe er acyl eksempelvis acyl-resten fra en organisk karboksylsyre med f.eks. inntil 18 karbonatomer, spesielt en eventuelt, f.eks. med halogen eller aryl, substituert alkankarboksylsyre eller eventuelt, f.eks. med halogen, laverealkoksy eller nitro, substituert benzosyre, eller karbonsyrehalvester. Slike acylgrupper er eksempelvis laverealkanoyl, som formyl, acetyl eller propionyl, halogenlaverealkanoyl, som 2-halogenacetyl, spesielt 2-klor-, 2-brom-, 2-jod-, 2,2,2-trifluor- eller 2,2,2-trikloracetyl, eventuelt f.eks. med halogen, laverealkoksy eller nitro substituert benzoyl, f.eks. benzoyl, 4-klor-benzoyl, 4-metoksybenzoyl eller 4-nitrobenzoyl, eller i 1- stilling på laverealkanylresten forgrenet eller i 1- eller 2- stilling egnet substituert laverealkoksykarbonyl, spesielt tert.-laverealkoksykarbonyl, f.eks. tert.-butyloksykarbonyl, arylmetoksykarbonyl 1 med 1 eller 2 arylrester som fortrinnsvis eventuelt f.eks. med laverealkyl, spesielt tert.-lavere , alkyl, som tert.-butyl, laverealkoksy, som metoksy, hydroksy, halogen, f.eks. klor, og/eller nitro, mono- eller polysub-stitueert fenyl, som eventuelt substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller substituert difenylmetoksykarbonyl, f.eks. benzhydryloksykarbonyl eller di-(4-metoksyfenyl))metoksykarbonyl, aroylmetoksykarbonyl, hvori aroylgruppen fortrinnsvis utgjør eventuelt f.eks.
med halogen, som brom, substituert benzoyl, f.eks. fenazyloksykarbonyl, 2-halogenlaverealkoksykarbonyl, f.eks. 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, 2-brommetoksykarbonyl eller 2-jodetoksykarbonyl, eller 2-(trisubstituert silyl)-etoksy-karbonyl, hvori substituentene uavhengig av hverandre står for en eventuelt substituert, f.eks. med laverealkyl, laverealkoksy, aryl, halogen eller nitro substituert alifatisk, aralifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbonrest med inntil 15 C-atomer, som tilsvarende, eventuelt substituert laverealkyl, fenyllaverealkyl, cykloalkyl eller fenyl, f.eks. 2-trilaverealkylsilyletoksykarbonyl, som 2-trimetyl-silyletoksykarbonyl eller 2-(di-n-butylmetyl-silyl)-etoksy-karbonyl, eller 2-triarylsilyletoksykarbonyl, som 2-trifenylsilyletoksykarbonyl.
Andre acylrester som kommer i betraktning som aminobeskyttelsesgrupper er også tilsvarende rester av organiske fos-for-, fosfon- eller fosfinsyrer, som dilaverealkylfosforyl, f.eks. dimetylfosforyl, dietylfosforyl, di-n-propylfosforyl eller diisopropylfosforyl, dicykloalkylfosforyl, f.eks. dicykloheksylfosforyl, eventuelt substituert difenylfosforyl, f.eks. difenylfosforyl, eventuelt f.eks. med nitro substituert di-(fenyllaverealkyl)-fosforyl, f.eks. dibenzylfos-foryl eller di-(4-nitrobenzyl)-fosforyl, eventuelt substituert fenyloksy-fenyl-fosforyl, f.eks. fenyloksyfenyl-fosforyl, dilaverealkylfosfinyl, f.eks. dietylfosfinyl, eller eventuelt substituert difenylfosfinyl, f.eks. difenylfosfinyl.
I en arylmetylaminogruppe som utgjør en mono-, di- eller spesielt triarylmetylaminogruppe, er arylrestene spesielt eventuelt substituerte fenylrester. Slike grupper er eksempelvis benzyl-, difenylmetyl- og spesielt tritylamino.
En foretret merkaptogruppe i en med en slik rest beskyttet aminogruppe er først og fremst aryltio eller aryllaverealkyl-tio, hvori aryl spesielt står for eventuelt f.eks. med laverealkyl, som metyl eller tert.-butyl, laverealkoksy, som metoksy, halogen, som klor, og/eller nitro-substituert fenyl. En slik amino beskyttelsesgruppe er f.eks. 4-nitrofenyltio.
I en som amino beskyttelsesgruppe anvendelig 2-acyl-laverealk-l-en-l-yl-rest er acyl f.eks. den tilsvarende resten fra en laverealkankarboksylsyre, en eventuelt, f.eks. med laverealkyl, som metyl eller tert.-butyl, laverealkoksy,
som metoksy, halogen, som klor, og/eller nitro substituert benzosyre, eller spesielt en karbonsyre halvester, som en karbonsyre-laverealkyl halvester. Aktuelle beskyttelsesgrupper er først og fremst l-laverealkanoyl-prop-l-en-2-
yl, f.eks. l-acetyl-prop-l-en-2-yl, eller 1-laverealkoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl, f.eks. 1-etoksykarbonyl-prop-l-en-2-yl.
En aminogruppe kan også beskyttes på protonert form; som tilsvarende anioner, først og fremst anioner fra sterke uorganiske syrer, som halogenhydrogensyrer, f.eks. klor-eller brom anionet, eller fra organiske sulfonsyrer, som p-toluensulfonsyre på tale.
Foretrukne aminobeskyttelsesgrupper er acylrester av karbonsyre hallvestere, spesielt tert.-butyloksykarbonyl, eventuelt f.eks. som ovenfor angitt, substituert benzyloksykarbonyl, f.eks. 4-nitro-benzyloksykarbonyl, eller difenylmetoksykarbonyl, eller 2-halogen-laverealkoksykarbonyl, som 2,2,2-trikloretoksykarbonyl, videre trityl eller formyl.
En merkaptogruppe, som f.eks. i cystein, kan spesielt beskyt-beskyttes ved S-alkylering med eventuelt substituerte alkylrester, tioacetaldannelse, S-acylering eller ved til-veiebrgelse av asymetriske disulfid-grupperinger. Foretrukne merkapto beskyttelsesgrupper er f.eks. eventuelt i fenylresten, f.eks. med metoksy eller nitro, substituert benzyl, som 4-metoksybenzyl, eventuelt i fenyldelen, f.eks. med metoksy, substituert difenylmetyl, som 4,4<1->dimetoksy-difenyl-metyl, trifenylmetyl, trimetylsilyl, benzyl-tiome-tyl, tetrahydropyranyl, acylaminometyl, benzoyl, benzyloksykarbonyl eller aminokarbonyl, som etylaminokarbonyl.
Primære karboksylsyreamidgrupper (karbamoylgrupper, -CONI^) er f.eks. beskyttet i form av N-(9-xanthenyl)-derivater eller i form av N-(mono, di- eller tri-arylmetyl)-derivater, hvorved aryl spesielt står for usubstituert eller med inntil 5 like eller forskjellige substituenter substituert fenyl. Slike fenylsubstituenter er fortrinnsvis laverealkyl, som metyl, eller laverealkoksy, som metoksy. Som eksempler på slike arylmetyl-beskyttelsesgrupper kan nevnes: 4-metoksy-benzyl, 2,4,6-trimetoksy-benzyl, difenyl-metyl, Di-(4'-metoksy-fenyl)-metyl og di-(4-metylfenyl)-metyl.
Beskyttelsen av karbamoylgruppene er valgfri, dvs. ved egnede reaksjonsbetingelser, f.eks. ved anvendelse av egnede kondensasjonsmidler, ikke tvingende påkrevet. Guanidinogrupper er f.eks. beskyttet i form av syreaddisjonssalter, spesielt som hydrogenklorid eller som toluen-sulfonat.
Et acylenngsmiddel som overfører resten R 1 , R 2-C(=0)-,
R 4 eller R 6 er spesielt den tilsvarende karboksylsyren,
dvs. R<1->OH, R<2->COOH, R<4->OH eller R<6->OH, eller fortrinnsvis et reaktivt syrederivat derav, hvorved aktiveringen av den som acyleringsmiddel anvendte karboksylsyren også kan foregå in situ i nærvær av forbindelsen av formel II.
Oppfinnelsen vedrører spesielt de utførelsesformene av fremgangsmåten a) hvorved en acylrest r\ R4 og/eller R^ innfø-res.
Aktiverte karboksylsyrederivater som kan anvendes som acyleringsmiddel er først og fremst reaktive aktiverte estere eller reaktive anhydrider, videre reaktive cykliske amider.
Aktiverte estere av syrer er spesielt ester som er umettede på koblingskarbonatomet i den forestrende resten, f.eks.
av vinylester-typen, som egentlig vinylester (som man f.eks. kan oppnå ved omestring av en tilsvarende ester med vinylace-tat; fremgangsmåten for aktivert vinylester), karbamoylvinyl-ester (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med en isoksasoliumreagens; 1,2-oksasolium-eller Woodward-metoden), eller 1-laverealkoksyvinylester (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med en lavere alkoksyacetylen; etoksyacetylen-metoden) eller ester av amidinotypen, som N,N<1->disubstituert amidinoester (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med et egnet N,N<1->disubstituert karbodiimid, f.eks. N,N'-dicykloheksylkarbodiimid; karbodiimid-metoden), eller N,N-disubstituert amidinoester (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med et N,N<1->disubstituert cyanamid; cyanamid-metoden), egnet arylester, spesielt ved elektron-tiltrekkende substituenter
egnet substituert fenylester (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med en egnet substituert fenol, f.eks. 4-nitrofenol, 4-metylsulfonyl-fenol, 2,4,5-triklorfenol, 2,3,4,5,6-pentaklorfenol eller 4-fenyl-diazofenol, i nærvær av et kondensasjonsmiddel, som N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid; metoden med aktivert arylester), cyanmetylester, som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med kloracetonitril i nærvær av en base; cyanmetylestermetoden), tioester, spesielt eventuelt f.eks. med nitro, substituert feny1-tioester (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med eventuelt, f.eks. med nitro, substituerte tiofenoler, bl.a. ved hjelp av anhydrid- eller karbodiimid-metoden; metoden med aktivert tiolester), amino- eller amidoester, som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende
syren, med en N-hydroksy-amino- henholdsvis N-hydroksy-amido-forbindelse, f.eks. N-hydroksy-succinimid, N-hydroksy-piperi-din, N-hydroksy-ftalimid eller 1-hydroksy-benztriazol, f.eks. ved anhydrid- eller karbodiimid-metoden; metoden med aktivert N-hydroksyester) eller silylester), som man f.eks.
kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med et silyleringsmiddel, f.eks. heksametylsilasan, og som lett reagerer med hydroksy-, men ikke med aminogruppen).
Anhydrider av syrer kan være symmetriske eller fortrinnsvis blandede anhydrider av disse syrene, f.eks. anhydrider med uorganiske syrer, som syrehalogenider, spesielt syreklori-der (som man kan oppnå f.eks. ved behandling av den tilsvarende syren med tionylklorid, fosforpentaklorid eller oksalylklorid; syreklorid-metoden), acider (som man f.eks. kan oppnå fra den tilsvarende syreesteren over det tilsvarende hydrazidet og behandling av dette med salpetersyre; acid-metoden), anhydrider med kullsyrehalvderivater, som med tilsvarende estere, f.eks. karbonsyrelaverealkylhalv-estere (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med halogen-, som klormaursyre-laverealkylestere eller med et l-laverealkoksykarbonyl-2-laverealkoksy- 1,2-dihydro-kinolin, f.eks. l-laverealkoksykarbonyl-2-etoksy-1,2-dihydrokinolin; metoden med blandede O-alkyl-karbonsyreanhydrider), eller anhydrider med dihalogenerte, spesielt diklorerte fosforsyrer (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med fosforoksyklorid; fosforoksyklorid-metoden), eller anhydrider med organiske syrer, som blandede anhydrider med organiske karboksylsyrer (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med et eventuelt substituert laverealkan-eller fenylalkankarboksylsyrehalogenid, f.eks. fenyleddik-syre-, pivalinsyre- eller trifluoreddiksyreklorid; metoden med blandede karboksylsyreanhydrider), eller med organiske sulfonsyrer), som man f.eks. kan oppnå ved behandling av et salt, som et alkalimetallsalt, av den tilsvarende syren, med et egnet organisk sulfonsyrehalogenid, som laverealkan-eller alkyl-, f.eks. metan- eller p-toluensulfonsyreklorid; metoden med blandede sulfonsyreanhydrider), samt symmetriske anhydrider (som man f.eks. kan oppnå ved kondensasjon av den tilsvarende syren i nærvær av et karbodiimid eller av 1-dietylaminopropin; metoden med symmetriske anhydrider).
Egnede cykliske amider er spesielt amider med 5-leddet diaza-cyklisk aromatisk karakter, som amider med imidazoler, f.eks. imidazol (som man f.eks. kan oppnå ved behandling av den tilsvarende syren med N,N<1->karbonyldiimidazol; imidazolid-metoden), eller pyrazoler, f.eks. 3,5-dimetyl-pyrazol (som man f.eks. kan oppnå via syrehydrazidet ved behandling med acetylaceton; pyrazolid-metoden).
Som nevnt kan derivater av syrer, som anvendes som acyler-ingsmidler, også dannes in situ. Slik kan man f.eks. danne N,N'-disubstituert amidoester in situ ved at man bringer blandiingen av utgangsmaterialet av formel II og den som acyleringsmiddel anvendte syren til reaksjon i nærvær av et egnet N,N'-disubstituert karbodiimid, f.eks. N,N<1->dicykloheksylkarbodiimid. Videre kan man danne amino- eller amido-estere av de som acyleringsmiddel anvendte syrene i nærvær av utgangsmaterialet av formel II som skal acyleres, ved at man omsetter blandingen av de tilsvarende syre- og amino-utgangsstoffene i nærvær av et N,N<1->disubstituerte karbodiimid, f.eks. N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid, og et N-hydroksy-amin eller N-hydroksyamid, f.eks. N-hydroksysuccinimid, eventuelt i nærvær av en egnet base, f.eks. 4-dimetylamino-pyridin.
Reaksjonen kan gjennomføres på i og for seg kjent måte, hvorved reaksjonsbetingelsene først og fremst avhenger av om og hvordan karboksylgruppen på acyleringsmidlet er aktivert, vanligvis i nærvær av et egnet oppløsnings- eller fortynningsmiddel eller en blanding av slike, og, om nødvendig, i nærvær av et kondensasjonsmiddel, som f.eks. også
kan være syrebindende middel, når den i reaksjonen deltagende karboksylgruppen foreligger som anhydrid, under avkjøl-ing eller oppvarming, f.eks. i et temperaturområde fra ca. -30°C til ca. +150°C, spesielt fra ca. 0 til 100°C, fortrinnsvis fra romtemperatur (ca. 20°C) til +70°C, i en lukket reaksjonsbeholder og/eller i en inert gass atmosfære, f.eks. nitrogen. Vanlige kondensasjonsmidler er f.eks. karbodiimider, f.eks. N,N'-dietyl-, N,N<1->dipropyl-, N,N'-dicykloheksyl- eller N-etyl-N'-(3-dimetylaminopropyl)-karbodiimid, egnede karbonylforbindelser, eksempelvis karbonyl-diimidazol, eller 1,2-oksazoliumforbindelser, f.eks. 2-etyl-5-fenyl-1,2-oksazolium-3'-sulfonat og 2-tert.-buty1-5-metyl-isoksazolium-perklorat, eller en egnet acylaminoforbindelse, f.eks. 2-etoksy-l-etoksykarbonyl-l,2-dihydrokinolin. Vanlige syrebindende kondensasjonsmidler er f.eks. alkalimetallkarbonater eller -hydrogenkarbonater, f.eks. natrium- eller kaliumkarbonat eller -hydrogenkarbonat, vanligvis sammen med et sulfat), eller organiske baser, som vanligvis sterisk hindrede trilaverealkylaminer, f.eks. N,N-diisopropyl-N-etylamin.
Avspaltningen av beskyttelsesgruppene, f.eks. karboksyl-, amino-, hydroksy- eller merkapto beskyttelsesgruppene som ikke er en bestanddel av det ønskede sluttproduktet av formel I,egår på i og for seg kjent måte, f.eks. ved hjelp av solvolyse, spesielt hydrolyse, alkoholyse eller azidolyse, eller ved hjelp av reduksjon, spesielt hydrogenolyse eller kjemisk reduksjon, eventuelt trinnvis eller samtidig, hvorved også enzymatiske fremgangsmåter kan anvendes.
Følgelig kan man overføre tert.-laverealkoksykarbonyl eller
i 2-stilling med en organisk silylgruppe eller i 1-stilling med laverealkoksy eller laverealkyltio substituert lavere alkoksykarbonyl eller eventuelt substituert difenylmetoksykarbonyl f.eks. ved behandling med en egnet syre, som maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt under tilsats av en nukleofil forbindelse som fenol eller anisol, til fritt karboksyl. Eventuelt substituert benzyloksykarbonyl kan f.eks. settes fri ved hjelp av hydrogenolyse, dvs. ved behandling med hydrogen i nærvær av en metallisk hydreringskatalysator, som en palladiumkatalysator. Videre kan man også overføre egnet substituert benzyloksykarbonyl, som 4-nitrobenzyloksykarbonyl, ved hjelp av kjemisk reduksjon, f.eks. ved behandling med et alkalimetall-, f.eks. natrium-ditionit, eller med et reduserende metall, f.eks. sink, eller metallssalt, som et krom II-salt, f.eks. krom-II-klorid, vanligvis i nærvær av et hydrogenavgivende middel, som sammen med metallet kan utvikle naskerende hydrogen,
som en syre, først og fremst en egnet karboksylsyre, som en eventuelt, f.eks. med hydroksy, substituert laverealkankarboksylsyre, f.eks. eddiksyre, maursyre, glykolsyre, di-fenylglykolsyre, melkesyre, mandelsyre, 4-klor-mandelsyre eller vinsyre, eller en alkohol eller tiol, hvorved man fortrinnsvis tilsetter vann, til fritt karboksyl. Ved behandling med et reduserende metall eller metallsalt, som beskrevet ovenfor, kan man også omvandle 2-halogen-laverealkoksykarbonyl (eventuelt etter omvandling av en 2-brom-laverealkoksykarbonylgruppe til den tilsvarende 2-jod-lavere-alkoksykarbonylgruppen), eller aroylmetoksykarbonyl til fritt karboksyl, hvorved aroylmetoksykarbonyl eventuelt
kan avspaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens, som natriumtiofenolat eller natriumjodid. Substituert 2-silyletoksykarbonyl kan også overføres ved behandling med et salt av fluorhydrogensyre som avgir fluoranion, som et alkalimetallfluorid, f.eks. natrium-eller kaliumfluorid, i nærvær av en makrocyklisk polyeter)
("kroneeter"), eller med et fluorid av en organisk kvater-nær base, som tetra-laverealkylammoniumfluorid eller tri-laverealkyl-aryl-ammoniumfluorid, f.eks. tetraetylammonium-fluorid eller tetrabutylammoniumfluorid, i nærvær av et aprotisk polart oppløsningsmiddel, som dimetylsulfoksyd eller N,N-dimetylacetamid, til fritt karboksyl.
Forestret: karboksyl kan også spaltes enzymatisk, f.eks. for-estrret lysin, f.eks. lysinmetylester, ved hjelp av trypsin.
En beskyttet aminogruppe setter man fri på i og for seg kjent og avhengig av beskyttelsesgruppen forskjelligartet måte, fortrinnsvis ved hjelp av solvolyse eller reduksjon. 2-halogen-laverealkoksykarbonylamino (eventuelt etter omvandling av en 2-brom-laverealkoksykarbonylaminogruppe til en 2-jod-laverealkoksykarbonylaminogruppe), aroylmetoksykarbonylamino eller 4-nitrobenzyloksykarbonylamino kan f.eks. spaltes ved behandling med et egnet kjemisk reduksjonsmid-del, som sink, i nærvær av en egnet karboksylsyre, som vandig eddiksyre. Aroylmetoksykarbonylamino kan også spaltes ved behandling med en nukleofil, fortrinnsvis saltdannende reagens, som natriumtiofenolat, og 4-nitro-benzyloksykarbonylamino også ved behandling med en alkalimetall-, f.eks. natriumditionitt. Eventuelt substituert difenylmetoksykar-bonylamino, tert.-laverealkoksykarbonylamino eller 2-tri-substituert silyletoksykarbonylamino kan avspaltes ved be-handing med en egnet syre, f.eks. maursyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt substituert benzyloksykarbonylamino, f.eks. ved hjelp av hydrogenolyse, dvs. ved behandling med hydrogen i nærvær av en egnet hydreringskatalysator, som en palladiumkatalysator, eventuelt substituert triarylmetyl- amino eller formylamino f.eks. ved behandling med en syre, som mineralsyre, f.eks. klorhydrogensyre, eller en organisk syre, f.eks. maursyre, eddiksyre eller trifluoreddiksyre, eventuelt i nærvær av vann, og en med en organisk silylgruppe beskyttet aminogruppe kan f.eks. settes fri ved hjelp av hydrolyse eller alkoholyse. En med 2-halogenacetyl, f.eks. 2-kloracetyl, beskyttet aminogruppe kan settes fri ved behandling med tiourinstoff i nærvær av en base, eller med et tiolatsalt, som et alkalimetalltiolat, av tiourin-stoffet og etterfølgende solvolyse, som alkoholyse eller hydrolyse av det dannede kondensasjonsproduktet. En med 2-substituert silyletoksykarbonyl beskyttet aminogruppe kan også overføres til den frie aminogruppen ved behandling med et salt av fluorhydrogensyre som avgir fluoridanioner, som beskrevet ovenfor i forbindelse med frigivelse av en tilsvarende beskyttet karboksylgruppe.
I form av en azidogruppe beskyttet amino overføres f.eks. ved reduksjon til fritt amino, eksempelvis ved katalytisk hydrering med hydrogen i nærvær av en hydreringskatalysator, som platinaoksyd, palladium eller Raney-nikkel, eller også ved behandling med sink i nærvær av en syre, som eddiksyre. Den katalytiske hydreringen gjennomføres fortrinnsvis i
et inert oppløsningsmiddel, som et halogenert hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, eller også i vann eller en blanding av vann og et organisk oppløsningsmiddel, som en alkohol eller dioksan, ved ca. 20°C til 25°C, eller også under av-kjølingen eller oppvarming.
En med en egnet acylgruppe, en organisk silylgruppe eller med eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl beskyttet hydroksy- eller merkapto-gruppe, settes fri analogt en tilsvarende en beskyttet aminogruppe. Med eventuelt substituert 1-fenyllaverealkyl, f.eks. benzyl, beskyttet hydroksy, settes fortrinnsvis fri ved katalytisk hydrering, f.eks.
i nærvær av en palladium-på-kull katalysator. En med 2,2-dikloracetyl beskyttet hydroksy- henholdsvis merkapto-
gruppe, settes fri f.eks. ved basisk hydrolyse, en med tert.-laverealkyl eller med en 2-oksa- eller 2-tia-alifatisk eller -cykloalifatisk hydrokarbonrest foretret hydroksy- henholdsvis merkaptogruppe settes fri ved azidolyse, f.eks. ved behandling med en mineralsyre eller en sterk karboksylsyre, f.eks. trifluoreddiksyre. To hydroksygrupper, som sammen eskyttet ved hjelp av en fortrinnsvis substituert metylen-gruppe, som med laverealkyliden, f.eks. isopropyliden, cyklo-alkyliden, f.eks. cykloheksyliden, eller benzyliden, kan settes fri ved sur solvolyse, spesielt i nærvær av en mineralsyre eller en sterk organisk, syre. Med en organisk silylrest, f.eks. trimetylsilyl, foretret hydroksy, kan også settes fri med et salt av fluorhydrogensyre som avgir et fluoridanion, f.eks. tetrabutylammoniumfluorid.
Fortrinnsvis velges beskyttelsesgruppene ved tilstedeværelse av flere beskyttede, funksjonelle grupper slik at samtidig mer enn en slik gruppe kan avspaltes, eksempelvis azidolytisk som ved behandling med trifluoreddiksyre eller maursyre, eller reduktivt, som ved behandling med sink og eddiksyre, eller med hydrogen og en hydreringskatalysator, som en palladium-kull-katalysator. Når de ønskede sluttproduktene inneholder beskyttelsesgrupper, f.eks. når R<12>står for arylmetoksy, som benzyloksy, velges de beskyttelsesgruppene som etter avsluttet reaksjon skal avspaltes, slik at de kan avspaltes regioselektivt, f.eks. kan en med en organisk
8 11
silylrest foretret hydroksy i resten R eller R settes fri med fluorid, hvorved en arylmetoksy-beskyttelsesgruppe
9 12
forblir i resten R eller R
Utgangsstoffene av formel II hvori R<2a>står for hydrogen, kan f.eks. fremstilles fra tilsvarende forbindelser, hvoriR<2a>står for en aminobeskyttelsesgruppe, f.eks. benzyloksykarbonyl .
Fremgangsmåte b:
Et reaktivt derivat av en forbindelse av formel III er f.eks. en metalloksyforbindelse som f.eks. kan oppnås ved omsetning av en forbindelse av formel III med en egnet base,
som et alkalimetallhydrid eller -amid.
Reaktivt forestret hydroksy X er f.eks. med en sterk uorga-nisk eller organisk forestret hydroksy, som en mineralsyre, f.eks. halogenhydrogensyre, som klorhydrogensyre, bromhydro-gensyre eller jodhydrogensyre, videre svovelsyre eller halo-gensvovelsyre, f.eks. fluorsvovelsyre, eller med en sterk organisk sulfonsyre, som en eventuelt f.eks. med halogen, som fluor, substituert laverealkansulfonsyre eller en aromatisk sulfonsyre, f.eks. en eventuelt med laverealkyl, som metyl, halogen, som brom, og/eller nitro substituert benzen-sulfonsyre, som en metansulfonsyre, trifluormetansulfonsyre eller p-to2uensulfonsyre, forestret hydroksy, fortrinnsvis et klorid, bromid eller jodid.
Frie funksjonelle grupper i en forbindelse av formel IV,
som fortrinnsvis er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, err spesielt hydroksy-, merkapto- eller kar-boksygrupper.
Reaksjonen gjennomføres fortrinnsvis i et inert organisk oppløsniingsmiddel ved en temperatur mellom -30°C og +150°C, spesielt 0°C og +100°C, f.eks. +20°C og +70°C, om nødvendig i nærvær av et syrebindende middel.
Avspaltningen av beskyttelsesgrupper som ikke utgjør en bestanddel av det ønskede sluttstoffet av formel I, foregår som beskrevet under fremgangsmåte a).
Fremgangsmåte c:
Et reaktivt karboksylsyrederivat av en forbindelse av formel V er først og fremst en reaktiv ester, et reaktivt anhydrid eller et reaktivt cyklisk amid, hvori karboksylgruppen er aktivert på analog måte som ved de i fremgangsmåte a) omtalte reaktive acyleringsmidlene, og hvorved aktiveringen også kan foregå in situ.
Eventuelt tilstedeværende funksjonelle grupper i forbindelsen av formlene V eller VI, som fortrinnsvis er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, er spesielt amino-og guanidino i resten R11, karboksy som rest R og hydroksy som rest R 9 eller R<12>, videre også hydroksy eller merkapto
8 11
i rest R eller hydroksy i rest R
I et reaktivt derivat av en forbindelse av formel VI, er aminogruppen f.eks. aktivert ved omsetning med en fosfit, f.eks. dietylklorfosfit, 1,1-fenylen-klorfosfit, etyl-diklorfosfit, etylen-klor-fosfit eller tetraetylpyrofos-fit, eller ved binding til halogenkarbonyl, f.eks. klorkar-bonyl, eller i form av en isocyanatgruppe. Fortrinnsvis gjennomføres reaksjonen på en slik måte at man omsetter et reaktivt karboksylsyrederivat av en forbindelse av formel V med en forbindelse av formel VI, hvori den i reaksjonen deltagende amino- eller hydroksy-gruppen foreligger i fri form.
Reaksjonen og den etterfølgende avspaltningen av beskyttel-sesgruppegruppene, som ikke utgjør en bestanddel av det ønskede sluttproduktet, gjennomføres som beskrevet ved fremgangsmåte a) .
Forestringen av en forbindelse av formelen V, hvori q, r
og t står for 1, kan også gjennomføres ved hjelp av det ved fremgangmgangsmåte d) omtalte forestringsmidlet.
Fremgangste d:
Eventuelt tilstedeværende frie funksjonelle grupper i en forbindelse av formel VII, som er beskyttet med litt avspaltbare beskyttelsesgrupper, er spesielt karboksylgrupper som ikke skal forestres, og videre hydroksy-, merkapto-, guanidino og aminogrupper. Egnede beskyttelsesgrupper og deres avspaltning er beskrevet ved fremgangsmåte a), Et reaktivt karboksylsyrederivat av en forbindelse av formel VII er spesielt en reaktiv ester, et reaktivt anhydrid eller et reaktivt cyklisk amid, hvori karboksylgruppen er aktivert på tilsvarende måte som ved de i fremgangsmåte a) omtalte reaktive acyleringsmidlene, og hvorved aktiveringen også kan foregå in situ. Fortrinnsvis gjennomføres reaksjonen på en slik måte at man omsetter et reaktivt karboksylsyrederivat av en forbindelse av formel VII til forestring
13 9a 9a
av karboksy R med en forbindelse H-R , hvori R har de ovenfor angitte betydninger for R 9 med unntak av hydroksy og amino, eller, til forestring av karboksy R^^<a>, med en laverealkanol eller aryllaverealkanol.
Alternativt kan man forestre en forbindelse av formel VII med fri karboksylgruppe, ved omsetning med et reaktivt derivat av den som forestringskomponent ønskede alkoholen.
Egnede midler til forestring er eksempelvis tilsvarende diazoforbindelser, som eventuelt substituert diazolavere-alkaner, f.eks. diazometan, diazoetan, diazo-n-butan eller difenyldiazometan. Disse reagensene bringes til anvendelse i nærvær av et egnet inert oppløsningsmiddel, som et alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, som heksan, cykloheksan, benzen eller toluen, et halogenert alifatisk hydrokarbon, f.eks. metylenklorid, eller en eter, som en dilaverealkyleter, f.eks. dietyleter, eller en cyklisk eter, f.eks. tetrahydrofuran eller dioksan, eller en oppløsningsmiddelblanding, og, alt etter diazoreagens, under avkjøling, ved romtemperatur eller under lett oppvarming, videre, om nødvendig, i en lukket beholder og/eller under en atmosfære av inertgass, f.eks. nitrogen.
Ytterligere egnede midler til forestring er estere av tilsvarende alkoholer, først og fremst slike med sterke uorganiske eller organiske syrer, som mineralsyrer, f.eks. halogenhydrogensyrer, som klorhydrogen-, bromhydrogen- eller jodhydrogensyre, videre svovelsyre, eller halogen-svovelsyre, f.eks. fluorsvovelsyre, eller sterke organiske sulfonsyrer, som eventuelt f.eks. med hydroksy, som fluor, substituerte laverealkansulfonsyrer, eller aromatiske sulfonsyrer, som f.eks. eventuelt med lavere alkyl, som metyl, halogen, som brom, og/eller nitro substituerte benzensulfonsyrer, f.eks. metansulfon-, trifluormetansulfon- eller p-toluensulfonsyre. Slike estere er bl.a. laverealkylhalogenider, dilaverealkyl-sulfater, som dimetylsulfat, videre fluorsulfonsyreestere, som -laverealkylester, f.eks. fluorsulfonsyremetylester, eller eventuelt halogensubstituerte metansulfonsyre-lavere alkylestere, f.eks. trifluormetansulfonsyre metylester.
De anvendes vanligvis i nærvær av et inert oppløsningsmiddel, som et eventuelt halogenert, som klorert, alifatisk, cykloalifatisk eller aromatisk hydrokarbon, f.eks. metylenklorid av en eter, som dioksan eller tetrahydrofuran, eller en blanding derav. Herved anvender man fortrinnsvis egnede kondensasjonsmidler, som alkalimetallkarbonater eller -hydrogenkarbonater, f.eks. natrium- eller kaliumkarbonat, eller -hydrogenkarbonat (vanligvis sammen med et sulfat), eller organiske baser, som vanligvis sterisk hindrede trilaverealkylaminer, f.eks. N,N-diisopropyl-N-etylamin (fortrinnsvis sammen med halogensulfonsyre-laverealkylestere eller eventuelt halogen substituerte metansulfonsyre laverealkylestere), hvorved det arbeides under avkjøling, ved romtemperatur eller under oppvarming, f.eks. ved temperaturer på ca. -20°C til ca. 50°C, og om nødvendig, i en lukket beholder og/eller i en atmosfære av inertgass, f.eks. nitrogenatmosfære.
Ytterligere midler til forestring er tilsvarende trisubsti-tuerte oksoniumsalter (såkalte "Meerwein"-salter), eller disubstituerte karbenzium- eller haloniumsalter, hvori substituentene er de foretrende restene, eksempelvis trilavere-alkyloksoniumsalter, samt dilaverealkoksykarbenium- eller dilavereallkylhaloniumsalter, spesielt de tilsvarende saltene med komplekse, fluorholdige syrer, som de tilsvarende tetrafluorboratene, heksafluorfosfåtene, heksafluorantimo- natene, eller heksaklorantimonatene. Slike reagenser er f.eks. trimetyloksonium- eller trietyloksoniumheksafluor-antimonat, -heksaklorantimonat, -heksafluorfosfat eller -tetrafluorborat, dimetoksykarbeniumheksafluorfosfat eller dimetylbrommoniumheksafluorantimonat. Man anvender disse midlene fortrinnsvis i et inert oppløsningsmiddel, som en eter eller et halogenert hydrokarbon, f.eks. dietyleter, tetrahydrofuran eller metylenklorid, eller i en blanding derav, om nødvendig, i nærvær av en base, som en organisk base, f.eks. et, fortrinnsvis delvis hindret, trilaverealkyl-amin, f.eks. N,N-diisopropy1-N-etylamin, og under avkjøling, ved romtemperatur eller under svak oppvarming, f.eks. ved ca. -20°C til ca. 50 °C, om nødvendig, i en lukket beholder og/eller i en atmosfære av inertgass, f.eks. en nitrogenatmosfære.
En foretrukket utførelsesform av fremgangsmåten d) er ornset-nigngen av et sesiumsalt av en forbindelse av formel VII
med den som forestringskomponent ønskede alkoholen, hvori hydroksylgruppen foreligger i reaktiv forestret form.
Fremgangsmåte e:
En forbindelse av formel I, hvori minst en av restene R g,
R<9>, R"^, R^ og R^<2>foreligger i beskyttet form, som ikke tilsvarer definisjonen for det ønskede sluttproduktet, er spesielt en forbindelse av formel I hvori en hydroksy- eller merkaptogruppe i resten R g, en amino- eller hydroksygruppe i resten R 11 , fritt hydroksy R 9 eller R 12, og/eller karboksy R er beskyttet med en lett avspaltbare beskyttelsesgruppe, som ikke inneholdes i det ønskede sluttproduktet.
Lett avspaltbare beskyttelsesgrupper er spesielt de som
er nevnt ved fremgangsmåten a). Avspaltningen av beskyttelsesgruppene gjennomføres som beskrevet ved fremgangsmåte
a) .
Fremgangsmåte f:
Eventuelt tilstedeværende frie, funksjonelle grupper i
en forbindelse av formel VIII, som er beskyttet ved lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, er spesielt karboksylgrupper som ikke skal amideres, og videre hydroksy-, merkapto-, guanidino og aminogrupper.
Egnede beskyttelsesgrupper og deres avspaltning er beskrevet ved fremgangsmåte a).
Et reaktivt karboksylsyrederivat av en forbindelse av formel VIII er spesielt en reaktiv ester, et reaktivt anhydrid eller et reaktivt cyklisk amid, hvori karboksygruppen er aktiverrt på tilsvarende måte som de ved fremgangsmåte a) omtalte reaktive acyleringsmidlene, og hvorved aktiveringen også kan foregå in situ. Fortrinnsvis gjennomføre reaksjonen på en slik måte at man omsetter et reaktivt karboksylsyrederivat av en forbindelse av formel VIII med ammoniakk. Alternativt kan maan også omsette en forbindelse av formel VIII me med frie karboksylgrupper med et reaktivt ammoniakk-derivat, hvorved aktiveringen av aminogruppen f.eks. kan gjennomføres som beskrevet ved fremgangsmåte c).
Reaksjonen og det etterfølgende avspaltningen av beskyttelsesgruppen, som ikke er en bestanddel av det ønskede sluttproduktet, gjennomføres som beskrevet ved fremgangsmåte
a) .
Tilleggsoperasj oner:
Salter av forbindelsen av formel I med saltdannende grupper ka fremstilles på i og for seg kjent måte. Følgelig kan man danne salter av forbindelsene av formel I med sure grupper ved omsetningen med en egnet base, f.eks. ved behandling med egnede metallforbindelser, som alkalimetallsalter av egnede organiske karboksylsyrer, f.eks. natriumsaltet av alfa-etyl-kapronsyre, eller med egnede uorganiske alkali-eller jordalkalimetallsalter, spesielt salter som er avledet fra en svak eller fortrinnsvis flyktig syre, f.eks. natrium-hydrogenkarbonat, eller med ammoniakk eller et egnet organisk amin, hvorved man fortrinnsvis anvender støkiometriske mengder eller bare et lite overskudd av det saltdannende midlet. Syreaddisjonssalter av forbindelser av formel I får man på vanlig måte, f.eks. ved behandling med en syre eller en egnet anionvekslerreagens. Indre salter av forbindelsene av formel I, som f.eks. inneholder en fri karboksy lgruppe og en fri aminogruppe, kan f.eks. dannes ved nøy-tralisering av salter, som syreaddisjonssalter, til det isoelektriske punktet, f.eks. med svake baser, eller ved behandling med flytende ioneutvekslere.
Salter kan overføres på vanlig måte til de frie forbindelsene, metall- og ammoniumsalter f.eks. ved behandling med egnede syrer, og syreaddisjonssalter f.eks. ved behandling med et egnet basisk middel.
Blandinger av isomerer kan på i og for seg kjent måte oppde-les, f.eks. ved fraksjonert krystallisasjon, kromatografi osv., til de enkelte isomerene.
De ovenfor omtalte fremgangsmåtene, innbefattet fremgangsmåtene til avspaltning av beskyttelsesgruppene og de ytterligere fremgangsmåteforholdsreglene, gjennomføres, når ikke annet er angitt, på i og for seg kjent måte, f.eks. i nærvær eller fravær av fortrinnsvis inerte oppløsnings- og fortynningsmidler, om nødvendig, i nærvær av kondensasjonsmidler eller katalysatorer, ved redusert eller forhøyet temperatur, f.eks. i et temperaturområde fra ca. -20°C til ca. +150°C, spesielt fra ca. 0°C, til ca. +70°C, fortrinnsvis fra ca. +10°C til ca. +40°C, hovedsakelig ved romtemperatur, i en lukket beholder og/eller i en atmosfære av inertgass, f.eks. en nitrogenatmosfære.
Derved må det, under hensyntagen til alle i molekylet tilstedeværende substituenter, om nødvendig, f.eks. ved nærvær av lett hydrolyserbare rester, anvendes spesielt skånende reaksjonsbetingelser, som korte reaksjonstider, anvendelse av milde syrer eller basiske midler i lave konsentrasjoner, støkiometriske mengdeforhold, valg av egnede katalysatorer, oppløsningsmidler, temperatur- og/eller trykkbetingelser.
Oppfinnelsen vedrører også de utførelsesformene av fremgangsmåten hvorved man går ut fra forbindelsen som oppnås som mellomprodukt på et hvilket som helst trinn av fremgangsmåten, og gjennomfører de resterende fremgangsmåtetrinnene, eller avbryter fremgangsmåten på et hvilket som helst trinn eller anvender et utgangsstoffet under reaksjonsbetingelsene eller i form av et reaktivt derivat eller salt. Herved går man fortrinnsvis ut fra slike utgangsstoffer som ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fører til de forbindelsene som ovenfor er angitt som spesielt verdifulle.
Nye utgangsstoffer og/eller mellomprodukter samt fremgangsmåte til fremstilling derav, er også gjenstand for foreliggende oppfinnelse. Fortrinnsvis anvendes slike utgangsstoffer og reaksjonsbetingelsene velges på en slik måte at det tilveiebringes forbindelser som i foreliggende beskrivelse er angitt som spesielt verdifulle.
Oppfinnelsen vedrører også farmasøytiske preparater som inneholder en virksom mengde, spesielt en til profylakse eller terapi av virusinfeksjoner eller en til terapi av tumorsykdommer virksom mengde, av det aktive stoffet sammen meed farmasøytisk anvendelige bærerstoffer, som egner .seg til topisk, f.eks. intranasal, enteral, f.eks. oral eller rektal, eller parenteral administrering, og som kan være uorganiske eller organiske, faste eller flytende. Følgelig anvender man tabletter eller gelatinkapsler som inneholder det virksomme stoffet sammen med fortynningsmidler, f.eks. laktose, dekstrose, sukkrose, mannitol, sorbitol, cellulose og/eller glycerin, og/eller smøremidler, f.eks. kieseljord, talk, stearinsyre eller salter derav, som magnesium- eller kalsiumstearat, og/eller polyetylenglykol. Tabletter kan også inneholde bindemidler, f.eks. magnesiumaluminiumsilikat, stivelser, som mais-, hvete- eller risstivelse, gelatin, metylcellulose, natriumkarboksymetylcellulose og/eller poly-vinylpyrrolidon, og, om ønsket, sprengmidler, f.eks. stivelser, agar, alginsyre eller et salt derav, som natriumalgi-nat, og/eller bruseblandinger, eller adsorbsjonsmidler, fargestoffer, smaksstoffer og søtningsstoffer. Videre kan man anvende de farmakologisk virksomme forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse, i form av parenteralt administrer-barre preparater eller i form av infusjonsoppløsninger. Slike oppløsninger er fortrinnsvis isotoniske, vandige opp-løsninger eller suspensjoner, hvorved disse f.eks. ved lyo-filiserte preparater, som inneholder det virksomme stoffet alene eller sammen med et bærermateriale, f.eks. mannit,
kan fremstilles før bruk. De farmasøytiske preparatene kan være steriliserte, og/eller inneholde hjelpestoffer, f.eks. konserverings-, stabiliserings-, fukte- og/eller emulgeringsmidler, oppløselighetsformidlere, salter til regulering av det ostmotiske trykket og/eller buffere. Foreliggende farmasøytiske preparater som, om ønsket, kan inneholde andre farmakologisk virksomme stoffer, som anti-biotika, fremstilles på i og for seg kjent måte, f.eks.
ved hjelp av konvensjonelle blande-, granulerings-, drager-ings-, oppløsnings- eller lyofiliseringsfremgangsmåter,
og inneholder fra ca. 0,001% til 20%, spesielt fra ca. 0,01% til ca. 10%, først og fremst mellom 0,1% og 5% av det eller de aktive stoffene, hvorved en konsentrasjon av virksomt stoff på under 1% spesielt er egnet for preparater for topisk påføring.
Som topisk påførbare administreringsformer er følgende foretrukket: kremer, salver eller pasta med et innhold av virksomt stoff fra 0,001% til 1%, spesielt fra 0,01% til 0,1%, f.eks. 0,05%, f.eks. salver til intranasal anvendelse eller lebestift, eller vandige oppløsninger med et innhold av virksomt stoff fra 0,001% til 1%, spesielt 0,05% til 0,5%, fortrinnsvis isotoniske, sterile og fysiologisk tålbare oppløsninger, f.eks. øyendråper, fortrinnsvis i mikrobehold-ere til engangs anvendelse, eller sprayformer til anvendelse i munn- og struperommet.
Spesielt egnet er de i eksemplene omtalte farmasøytiske preparatene.
Kremer er olje-iivann amulsjoner som inneholder mer enn
50% vann. Som oljeformig grunnlag, anvender man først og fremst fettalkoholer, f.eks. lauryl-, cetyl- eller stearylalkoholer, fettsyrer, f.eks. palmitin- eller stearinsyre, flytende til faste vokser, f.eks. isopropylmyristat, ullvoks eller bisoks, og/eller hydrokarboner, f.eks. vaselin (petrolatum) eller parafinolje. Som emulgatorer kommer overflateaktive stoffer med overveiende hydrofile egenskaper på tale, som tilsvarende ikke-ioniske emulgatorer, f.eks. fettsyreestere av folyalkoholer eller etylenoksydaddisjons-produkter derav, som polyglyserol fettsyreestere eller poly-oksyetylensorbitan-fettsyreestere (Tweens), videre polyoksy-etylen-fettalkoholeter eller -fettsyreester, eller tilsvarende ioniske emulgatorer, som alkalimetallsalter av fett-alkoholsulfater, f.eks. natriumlaurylsulfat, natriumcetyl-sulfåt~eller natriumstearylsulfat, som man vanligvis anvender i nærvær av fettalkoholer, f.eks. fetylalkohol eller stearyl-alkohol. Tilsatser til vannfasene er bl.a. midler som for-hindrerruttørking av kremen, f.eks. polyalkohol, som glycerin, sorbit, propylenglykol og/eller polyetylenglykoler, videre konserveringsmidler, duftstoffer, osv.
Salver er vann-i-olje-emulsjoner som inneholder inntil 70%, fortrinnsvis fra ca. 20% til ca. 50% vann eller vandig fase. Som fettfase, først og fremst hydrokarboner, f.eks. vaselin, parafinolje og/ellerr hårdparafin på tale, som for forbedring av vannbindeevnen fortrinnsvis inneholder egnede hydroksyforbindelser, som fettalkoholer eller estere derav, f.eks. cetylalkohol eller ullvoksalkhol, henholds- ullvoks. Emulgatorer er tilsvarende lipofile stoffer, som sorbitan fettsyreester (Spans), f.eks. sorbitanoleat og/eller sorbitan isostearat. Tilsatser til vannfasen er f.eks. midler som holder på fuktigheten, som polyalkoholer, f.eks. glycerin, propylenglykol, sorbit og/eller polyetylenglykol, som konserveringsmiddel, dyftstoffer, osv.
Fettsalver er vannfrie og inneholder som grunnlag spesielt hydrokarboner, f.eks. parafin, vaselin og/eller flytende parafiner, videre naturlige eller delvis syntetiske fett-stoffer, f.eks. kokosfettsyre triglycerid, eller fortrinnsvis herdede oljer, f.eks. hydrert jordnøtt, eller risinus-olje, videre fettsyrepartialestere av glycerin, f.eks. glycerin moono- eller distearat, samt f.eks. de i forbindelse med salvene nevnte fettalkoholene som øker evnen til hydro-genopptak, emulgatorer og/eller andre tilsatsstoffer.
Pastaer er kremer og salver med sekretabsorberende pudder-bestanddeler, som metalloksyder, f.eks. titanoksyd eller sinkoksyd, videre talk og/eller aluminiumsilikater, som har til oppgave å binde tilstedeværende fuktighet eller sekreter.
Skum administreres fra trykkbeholdere og er aerosolform foreliggende flytende olje-i-vann-emulsjoner, hvorved halo-generte hydrokarboner, som klor, fluor, laverealkaner, f.eks. diklordifluormetan og diklortetrafluoretan anvendes som drivmiddel. Som oljefase anvender man bl.a. hydrokarboner, f.eks. parainolje, fettalkoholer, f.eks. cetylalkohol, fettsyreestere, f.eks. isopropylmeristat, og/eller andre vokser. Som emulgatorer anvender man bl.a. blandinger av disse med overveiende hydrofile egenskaper, som poly-oksyetylen-sorbitan-fettsyreestere (Tweens") og forbindelser med overveiende lipofile egenskaper, som sorbitan fettsyreestere ("Spans"). Dertil kommer de vanlige tilsatsene som koserveringsmidler osv.
Tinkturer og oppløsninger oppviser for det mest et vandig-etanolisk grunnlag, som bl.a. er tilsatt polyalkoholer, f.eks. glycerin, glykoler, og/eller polyetylenglykol, som middel som holder på fuktigheten for å redusere avdampningen, og tilbakefetteende stoffer, som fettsyreestere med lavere polyetylenglykoler, dvs. i vandige blandinger oppløselige, ipofile stoffer, som erstatning for de fettstoffene som trekkes ut avav huden med etanolen, og, om nødvendig, andre hjelpe- og tilsatsmidler.
Fremstillingen av de topisk anvendelige farmasøytiske preparatene foregr på i og for seg kjent måte, f.eks. ved oppløs-ning eller suspensjon av det virksomme stoffet i grunnlaget, eller om ødvendig, i en del derav. Ved bearbeidelse av det virksomme stoffet som oppløsning, oppløses dette som regel før emulgering i en av de to fasene; ved bearbeidelse som suuspensjon tilsettes det etter emulering med en del av grunnlaget og deretter tilsettes resten av sammensetningen.
De følgende eksemplene illustrerer foreliggende oppfinnelse. R^-verdiene måles på kieselgel-tynnsjiktplater (firma Merck, Darmstadt, Tyskland). Forholdet mellom elueringsmidlene
i de anvendte elueringsmiddelblandingene er angitt i volum-andeler (V/V), temperaturene er angitt i °C. Konsentrasjo-nen, c, av stoffet i oppløsningsmidlet (blanding) er i tilfellet optisk dreining angitt i % (vekt/volum).
Forkortelser:
abs. = absolutt
Boe = tert.butyloksykarbonyl
HV = høyvakuum
i.vak. = i vakuum
Me = metyl
MeOH = metanol
PTFE = polytetrafluoretylen, "Teflon"
RT = romtemperatur
Smp. = smeltepunkt
Dek. = dekomponering
Eksempel 1.
11,4 g (16,77 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding), som inneholder 1,17 mol vann, oppløses i 120 ml absolutt pyridin. Den oppnådde oppløsningen blandes med 7,6 ml (80,3 mmol) eddiksyreanhydrid og omrøres i 92 timer ved romtemperatur. Deretter inndampes den gulaktige oppløsningen i høyvakuum ved 40°C. Det oppnådde råproduktet utrøres med 100 ml dietyleter og suspensjonen som oppstår omrøres i 2 timer ved romtemperatur. Deretter frasuges de dannede krystallene og vases med dietyleter.
Etter to gangers omkrystallisasjon fra eddiksyreetylester-isopropanol-dietyleter (100:5:40) får man en første fraksjon av kromatografisk ren 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desme-tyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester ( a , B - blanding) i form av fargeløse krystaller med smp. 165-166°C.
Moderlutene fra omkrystallisasjonen samles og inndampes
i vakuum. Den slik oppnådde resten renses ved søylekroma-tografi ppå 600 g kieselgel ("Type 60", ren, Merck; 0,063-0,2 mm) i systemet kloroform-etanol (9:1) (10 ml fraksjoner).
Fraksjonene 217-310 samles og inndampes i vakuum. Man får en andre fraksjon kromatografisk ren 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding), som sammen med den første fraksjonen oppløses i 200 ml absolutt metanol. Den oppnådde, lett uklare oppløsningen filtreres deretter gjennom et milli-poref ilter, ("Fluoropore", PTFE, 0,2 |im) og det klare fil-tr inndampes i vakuum ved 40°C. Resten oppløses deretter i 50 ml absolutt eddiksyreetylester, som på forhånd er filtrert gjennom et Milliporefilter ("Fluoropore", PTFE, 0,2
Hm), og krystalliseres ved tilsats av 20 ml absolutt dietyleter som også er filtrert gjennom et Milliporefilter, og ettervaskes med filtrert, absolutt dietyleter. Man får 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl- L-isoglutamin-benzhydrylester (a,3-blanding) i form av farge-løse krystaller med smp. 165-166°C, som fremdeles inneholder 0,27 mol vann.
C38H48<N>4°14"0,27 H2° <<'789 '68)
Beregnet C 57,80 H 6,22 N 7,10 0 28,91 H20 0,62
Funnet C 57,91 H 6,20 N 7,11 0 28,77 H„0 0,62
--2 0
/a/D = +32,7 + 2,1° (c = 0,486; metanol) Rf= 0,28 (kloroform: metanol = 9:1), R f= 0,70 (kloroform:metanol = 4:1).
Et ytterligere produkt får man fra fraksjonen 105-140 fra den ovenfoor nevnte søylekromatografien.
Den etter inndamping i vakuum oppnådde gule resten (0,55
g, skum) oppløses i varm tilstand i cykloheksan-dietyleter-metylenklorid (10:30:5) og den oppnådde oppløsningen av-kjøles til romtemperatur. Derved utskiller det seg en gul olje som eetter avdekantering av oppløsningsmidlet omrøres i 1/2 timee med 50 ml absolutt dietyleter. De oppnådde krysstallene frafiltreres og ettervaskes med absolutt dietyleter. et..-.
Krystallene oppløses så i 100 ml tert.-butanol-vann (1:1). Den oppnådde oppløsningen filtreres gjennom et Millipore-f ilter ("Fluoropore", PTFE, 0,2 \ im) og lyof iliseres.
Man får la,4,6,-tri-0-acetyl-2-desoksy-2-propionylamino-D-mannoss-3-O-y1-acetyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester som fargeløst pulver, som inneholder 1,11 mol vann.
<C>38<H>48<N>4°14 '<1>,11H2°(804'81)
Beregnet C 56,71 H 6,31 N 6,96 0 30,03 H20 2,48
Funnet C 56,94 H 6,36 N 7,22 0 30,15 H-0 2,48
— 20
/a/^ = +5,5 + 2,7° (c=0,365; metanol) Rf=0,49 (kloroform: metanol = 9:1), Rf= 0,79 (kloroform:metanol=4:1).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 1.1: 16,0 g (31,63 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, som inneholder 0,74 mol vann, opp-løses i 300 ml metanol-dimetoksyetan (1:1) og blandes deretter med 9,2 g (47,4 mmol) difenyldiazometan. Det hele omrøres i 20 timer ved romtemperatur. Etter 20, 44 og 68 timer tilsettes hver gang 4,6 g (23,7 mmol) difenyldiaza-metan. Etter avsluttet reaksjon (90 timer) inndampes den røde oppløsningen i vakuum ved 40°C til tørrhet, den slik oppnådde røde harpiksen blandes med 300 ml absolutt dietyleter og omrøres 1/2 time ved romtemperatur.
Man får fargeløse krystaller som frafiltreres og ettervaskes med dietyleter.
Etter omkrystallisasjon fra 400 ml aceton, får man N-propio-nyldesmetylmuramyl-L-alanin-D-isoglutamin-benzhydrylester i form av fargeløse krystaller med smp. 188-190°C (dek.), som inneholder 1,117 mol vann.
C32H42<N>4°11* 1,17 H2° (679'78)
Beregnet C 56,55 H 6,60 N 8,24 0 28,63 H20 3,09
Funnet C 56,67 H 6,67 N 8,43 0 28,65 H~0 3,09
A/q - +7,5 + 0,1° (c=0, 898; metanol), Rf=0,62 (kloroform; metanol: vann'(70 : 30 : 5 ) , R^=0,62 (klorof orm:metanol=7 , 3 ) .
Eksempel 2.
2,33 g (3,8 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester som fremdeles inneholder 1,59 mol vann oppløses i 24 ml absolutt pyridin, deretter tilsettes 1,4 ml (14,8 mmol) eddiksyreanhydrid og den oppnådde opp-løsningen omrøres i 16 timer ved romtemperatur. Deretter inndampes den fargeløse oppløsningen i høyvakuum ved 30°. Man får et lett gult skum som renses (10 ml fraksjoner)
ved søylekromatografi på 400 g kieselgel ("Type 60", ren, Merck; 0,063-2 mm) i systemet kloroform-etanol (9:1), hvorved etter hverandre a-amonerene, a,8-anomerblandingen og Q-anomeren av 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-
L-alanyl-D-isoglutamin-benzylesteren elueres.
Fraksjonene 112-126 (B-anomerer), 127-190 (a,B-blanding)
og 191-260 (a-anomerer) renses alle og inndampes i høyvakuum ved 30°C.
Resten fra fraksjonene 112-126 krystalliseres fra 60 ml kloroform:dietyleter (1:5). Man får IB, 4 ,6-tri-0-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester i form av fargeløse krystaller med smp. 189-190°C. Krystallene oppløses deretter i 100 ml dobbelt destillert vann-tert.-butanol (1:1). Den oppnådde oppløsningen filtreres gjennom et Millipore filter ("Fluoropore", PTFE,
0,2 |am) og lyofiliseres i høyvakuum. Man får lB,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylelester som fargeløst pulver, som inneholder 1,21
mol vann:; .
<C>32<H>44N4°14 "<1>,21H2°(730'52)
Beregnet C 52,62 H 6,43 N 7,67 0 33,30 H20 2,98
Funnet C 52,97 H 6,27 N 7,86 0 33,24 H^O 22598 /a/D=+14,3+4,2° (c=0,237; dimetylformamid),
Rf=0,25 (kloroform:etanol = 9:1), Rf=0,67 (kloroform: etanol=4:l), R^=0,45 (kloroform:metanol=9:1).
Resten fra fraksjonene 127-190 krystalliseres fra 120 ml kloroform-dietyleter (1:5). Man får 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester (a B blanding, etter "'"H-NMR a: B*6 :1) i form av farge-løse krystaller med smp. 156-157°C.
Krystallene oppløses deretter i 150 ml dobbelt destillert vann-tert.-butanol (1:1). Den oppnådde oppløsningen filtreres gjennom et Millipore-filter ("Fluoropore", PFTE,
0,2 |jm) og lyofiliseres i høyvakuum. Man får 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester (rv, B -blanding) som fargeløst pulver,
som inneholder 1,00 mol vann.
C32H44<N>4°14* 1,00 H2° t726'73)
Beregnet C 52,89, H 6,41 N 7,71 O 33,02 H20 2,48 Funnet C 53,18 H.6,42 N 7,49 0 32,81 ?H~0,2,48
ia/=+56,0 +1,1° (c=0,948; dimetylformamid),
Rf=0,17 + 0,24 (kloroform:etanol = 1:1; dobbeltflekk), R^=0,45 (kloroform:metanol = 1:1), R^=0,67 (kloroform:metanc nol=4:1=.
Resten fra fraksjonen 191-260 krystalliseres fra 90 ml kloroform-dietyleter (1:15). Man får la,4,6,-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester i form av fargeløse krystaller med smp. 147-149°.
Krystallene oppløses deretter i 100 ml dobbelt destillert vann - tert.-butanol (1:1). Den oppnådde oppløsningen filtreres gjennom et Millipore-filter ("Fluoropore", PTFE,
0,2 |im) og lyofiliseres i høyvakuum. Man får la,4,6-tri-O-acetyl-desmetyl-muramyl-N-propionyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester som fargeløst pulver, som fremdeles inneholder 1,12 mol vann.
C32H44<N>4°14* 1,12 H2° <728'89)
Beregnet C 52,74 H 6,43 N 7,69 O 33,18 H20 2,76
Funnet C 52,96 H 6,54 N 7,62 O 33,15 H_0 2,76
ia/*=+36,9 + 1,7° (c=0,593;metylenklorid:metanol=l:l), Rf=0,17 (kloroform:etanol = 9:1), Rf = 0,45 (kloroform: metanol = 9:1), Rf = 0,67 (kloroform:metanol = 4:1).
Eksempel 3.
Analogt eksempel 1 får man fra 1,19 g (1,54 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-isoglutaminyl-L-alanin-benzhydrylester (a,B-blanding) som inneholder 2,24 mol vann, med 0,7 ml (7,4 mmol) eddiksyreanhydrid i 12 ml pyridin (20 timer, romtemperatur) 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-benzhy drylester (a , B-blanding) som fargeløst pulver som inneholder 1,3 3 mol vann.
C„ nH^N.-O, c . 1,33 H_0 (879,85)
Beregnet C 55,97 H 6,40 N 7,96 0 29,69 H20 2,72
Funnet C 56,14 H 6,36 N 7,98 0 29,56 H~0 2,72
— 20
/ a/* = +23,8 +2,1° (c=0,478; dimetylformamid), Rf=0,36 (kloroform:metano1=9:1), R^=0,69(kloroform:metano1=4:1), R^=0,87 (kloroform:metanol=7:3).
Utgangspunktet får man på følgende måte:
Trinn 3. 1:
Analogt eksempel 1 får man fra 2,11 g (4,07 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin, som inneholder 1,56 mol vann, med totalt 2,14 g (11,06 mmol) difenyldiazometan i 42 ml metanol-dimetoksyetan (1:1) (18 timer, romtemperatur), N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-benzhydrylrester som fargeløst pulver, som inneholder 2,24 mol vann.
C35H47<N>5°12'2,24 H2° <770'14)
Beregnet C 54,58 H 6,76 N 9,09 O 29,59 H20 5,25
Funnet C 54,85 H 6,86 N 9,11 0 29,21 H^O 5,25
— 20
la/* = +2,9 + 2° (c=0,478; dimetylformamid), Rf=0,57 (kloroform:metanol = 7:3), R^= 0,65 (kloroform:metanol:vann = 70 :30:5) .
Eksempel 4.
Analogt eksempel 1 får man fra 0,767 g (1,09 mmol) N-proe pionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Ca)-metylester-(C^)-benzhydrylester, som fremdeles inneholder 1,42 mol vann, med 0,49 ml (5,2 mmol) eddiksyreanhydrid i 8,7
ml pyridin (44 timer, romtemperatur) 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-metylester-(Cy-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst pulver, om inneholdt 0,71 mol vann: C39<H>49<N>3°150,71 H2° <812'62)
Beregnet C 57,65 H 6,28 N 5,17 0 30,92 H20 1,57
Funnet C 58,09 H 6,23 N 5,28 0 20,71 HO 1,57
->n
/a/p = +53,9 + 1,9° (c=0,519; dimetylformamid), Rf=0,55 (kloroform:metanol=9:1), Rf=0,87 (kloroform:metanol=4:1), R^= 0,95 (kloroformtmetanol = 7:3).
Utgangsmaterialet får man på følgende måte:
Trinn 4.1:
Analogt eksempel 1 får man fra 1,32 g (2,5 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Ca)-metylester, som fremdeles inneholder 0,68 mol vann, med totalt 1,4 g (7,2 mmol) dimetyldiazometan i 27 ml metanol-dimetoksyetan (1:1) (18 timer, romtemperatur) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Cq)-metylester-(C^)-benzhydrylester som fargeløst pulver som inneholder 1,42 mol vann.
C33<H>43<N>3012. 1,42H20(699,30.)!
Beregnet C 56,69 H 6,63 N 6,01 0 30,70 H20 3,65
Funnet C 56,75 H 6,73 N 6,21 O 30,74 H^O 3,65
--20
/a/p = +10,3 + 2,3° (c=0,435; vann), Rf= 0,73 (kloroform; metanol:vann = 70:30:5), Rf = 0,91 (kloroform:metanol = 7:3) .
Eksempel 5.
Analogt eksempel 1 får man fra 1,15 g (1,57 mmol) N-propiony1-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Ca)-n-butylester-()-benzhydrylester som fremdeles inneholder 0,9'9'mol vvahn. med'0,TfDml ( 7 , 4 mmol) eddiksyreanhydrid i 12 ml pyridin (16 timer, romtemperatur), 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Ca)-n-butylester-(C^)-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst pulver som inneholdt 0,73 mol vann.
C42H55<N>3°15-0,73 H2° (855'08)
Beregnet C 58,99 H 6,60 N 4,91 0 29,50 H20 1,54
Funnet C 58,96 H 6,72 N 4,76 O 29,49 H20 1,54
o
/a/p" = +12,6 + 2,3° (c=0,443; kloroform), Rf=0,72 (kloroformrmetanol = 9:1), R^=0,96 (kloroformrmetanol = 4:1).
Utgangsmatéria-lét får man på følgende måte:
Trinn 5. 1:
Analogt eksempel 1 får man fra 1,9 g (3,3 mmmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutamionsyre-(C )-n-butylester, som inneholder 1,03 mol vann, med totalt 2,5g (12,85 mmol) difenyldiazometan i 40 ml metanol-dimetoksyetan (1:1; 70 timer, romtemperatur) N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Ca)-n-butylester-(C^)-benzhydrylester som fargeløst pulver, som inneholder 0,99 mol vann..
C34<H>49<N>3°12'0,99 H2° <733'62)
Beregnet C 58,94 H 7,03 N 5,73 0 28,32 H20 2,43
Funnet C 59,24 H 7,06 N 5,59 0 28,08 H~0 2,43
/a/D = +12,5 + 1,9° (c=0,522; metanol), Rf=0,46 (kloroform: metanol = 9:1), Rf = 0,63 (kloroform:metanol = 4:1),
Rf = 0,88 (kloroform:metanol = 3:3).
Eksempel 6.
Analogt eksempel 1 får man fra 1,0 g (1,43 mmol) rå N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-{ C^)-pivaloyloksymetyl-ester-()-benzylester og 0,57 ml (6,0 mmol) eddiksyreanhydrid i 10 ml absolutt pyridin (20 timer, romtemperatur) N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-()-pivaloyloksymetylester- (C^)-butylester-(a,3-blanding) som fargeløst pulver som inneholder 0,79 mol vann.
<C>36<H>49<N>3012. 0.99 H20 (733,62)
Beregnet C 54,47 H 6,60 N 5,02 0 33,96 H20 1,69
Funnet C 54.52 H 6,36 N 5,12 0 33,71 HO 1,69
--2 0
/a/p = +12,5 + 1,9° (c = 0,522; metanol), Rf = 0,46 (kloroform:metanol = 9:1), R^ = 0,63 (kloroform:metanol = 4:1),
R^= 0,88 (kloroform:metanol = 7:3).
Utgangsmaterialet får man på følgende måte:
Trinn 6:1:
20,2 g (60 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-D-glutaminsyre-(Cy)-benzylester oppløses i en blanding av 300 ml tetrahydrofuran og 50 ml vann. Til denne oppløsningen tilsetter man 19,55 g (60 mmol) sesiumkarbonat (purum, Fluka),
oppløst i 100 ml vann, og lar det hele stå 1/2 time ved romtemperatur.". Deretter inndampes i høyvakuum ved 3 0°C
og den oppnådde resten inndampes suksessivt med 200 ml metanol og 2 ganger med 200 ml dimetylformamid i høyvakuum ved 40°C.
Det oppnådde sesiumsaltet av N.-tert.butyloksykarbonyl-D-glutaminsyre-(C )-benzylester (28,1 g; 60 mmol) suspenderes i 500 ml dimetylformamid. Til denne suspensjonen tilsette det ved romtemperatur 18,0 g (17,4 ml; 120 mmol) pivalinsyre klormetylester (purum, Fluka) og 18,0 g (120 mmol) natriumjodid. Den oppnådde blandingen omrøres i 17
timer ved romtemperatur. Deretter filtreres det og fil-
tratet inndampes i høyvakuum ved 4 0°C. Den oppnådde res-
ten opptas i 500 ml eddiksyreetylester og vaskes suksessivt 3 ganger med 150 ml 0,IN natriumtiosulfatoppløsning og vann. Etter tørking av eddikesterfasen over inatriumsulfat inndampes det på nytt i vakuum. Den fremdeles svakt gule resten omkrystalliseres fra 450 ml metanol-vann (1:2).
Man får N.-tert.-butyloksykarbonyl-D-glutaminsyre-(C )-pival - oyloksymetylester-(C )-benzylester i form av fargeløse krystaller med smp. 76-77°C.
C23H33NOg (451,52)
Beregnet C 61,18 H 7,37 N 3,10 O 28,35
Funnet C 61,08 H 7,25 N 3,33j 0 28,58
/a/p = + 18,4 + 0,1° (c=l,034; eddiksyreetylester),
R f = 0,85 (metylenklorid:metanol: 9:1).
Trinn 6. 2:
20,9 g ( 4.4 , 3 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-D-glutaminsyre-(C a )-pivaloyloksymetylester-(C )-benzylester omrøres ved 0°C i en blanding av 400 ml trifluoreddiksyre-metylenklorid, (1:1) i 1,5 timer. Deretter inndampes reaksjons-oppløsningen i høyvakuum ved 30°C og den oppnådde resten opptas i metylenklorid og inndampes på nytt. Man får en gul olje som opptas i en blanding av 100 ml vann og 300
ml dietyleter og avkjøles til 0°C. Til oppløsningen tilsetter man under sterk omrøring 80 ml IN natronlut (pH 7,5)
og adskiller esterfasen. Den eteriske oppløsningen ekstraheres 1 gang med 100 ml vann, vannfasen ekstraheres 1 gang med 200 ml dietyleter. Eterfåsene samles, tørkes over natriumsulfat og filtreres. Det rødlige filtratet blandes deretter med 8,43 g (44,3 mmol) p-toluensulfonsyre-monohydrat (puriss., Fluka), oppløse i 100 ml dietyleter og omrøres 1 time ved romtemperatur, deretter 1/2 time ved 0°C. De oppnådde krystallene frasuges og vaskes med dietyleter. Det oppnådde råproduktet omkrystalliseres fra 400 ml eddiksyreetylester. Man får D-glutaminsyre-
(C a )-pivaloyloksymetylester-(C )-benzylestertosylat i form av fargeløse krystaller med smp. 135-137°C.
C25H33N09S (523,60)
Beregnet C 57,35 H 6,35 N 2,68 0 27,50 S 6,12
Funnet C 57,39 H 6,52 N 2,72 0 27,53 S 6,12
— 20
/a/*=+8,8 + 0,1° (c=0,924; metylenklorid),
Rf = 0,78 (metylenklorid:metanol = 9:1; dobbeltflekk),
Rf = 0,84 (metylenklorid:metanol = 5:1; dobbeltflekk).
Trinn 6:3:
2,6 g (6,5 mmol) N-acetyl-muramyl-rL-alanin-natriumsalt,
som inneholder 0,63 mol vann, oppløses i 50 ml dimetylformamid. Til denne oppløsningen tilsetter man ved romtemperatur 1,47 g (7,14 mmol) N,N-dicyklohekslykarbodiimid,
0,74 g (7,14 mmol) N-hydroksy-succinimid og 3,41 g (6,5 mmol) D-glutaminsyre-(C )-pivaloyloksymetylester-(C )-benzylester-tosylat og omrører den oppnådde klare, farge-
løse oppløsningen i 14 timer ved romtemperatur.
De under reaksjonen utfelte krystallene (N,N-dicykloheksylurinstoff) frasuges deretter og filtratet inndampes i høy-vakuum ved 40°. Resten opptas i 300 ml eddiksyre etylester, filtreres, og den oppnådde oppløsningen vaskes 4 ganger etter hverandre, hver gang med 100 ml vann, 3 ganger med 100 ml mettet, vandig natriumsulfat oppløsning og 2 ganger med 100 ml vann.
Eddikesterfåsene samles, tørkes over natriumsulfat, filtreres og inndampes på nytt.
Man får et svakt gult skum som renses ved søylekromatografi på 440 g kieselgel ("type 60", rent, Merck; 0,063-0,200 mm) i systemet aceton-eddiksyreetylester (7:3) (10 ml fraksjoner). Fraksjonene 20-70 samles og inndampes i vakuum ved 40°C. Man får svakt forurenset N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C^)-pivaloyloksymetylester-(C^)-benzylester som fargeløst skum, som bearbeides uten ytterligere rensing.
Rf = 0,74 (kloroform:metanol:vann = 70:50:5), Rf = 0,85 (kloroform:metanol = 7;3).
Eksempell 7.
10 g (15,86 mmol) N-benzoyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester oppløses i 100 ml pyridin og blandes med 9 ml acetanhydrid. Etter 24 timer ved romtemperatur inndampes det i høyvakuum, resten opptas i metylenklorid og den organiske fasen utristes suksessivt med 300 ml IN saltsyre, vann, 5% NaHCO^-oppløsning og vann. De vandige fasene ekstraheres 2 ganger med 150 ml metylenklorid.
De samlede organiske fasene tørkes med natriumsulfat og inndampes.
For krystallisasjon oppløser man i 200 ml etanol og tilsetter 30 ml eddiksyreetylester og deretter dietyleter inntil uklarehet (tilnærmet 60 ml). Man får fargeløse krystaller av a,6-1,4,6-tri-O-acety1-N-benzoy1-desmetylmuramy1-L-alany1-D-isoglutamin-benzylestere med smp. 168-169°C. Fra moder-luten kan man utvinne ytterligere krystaller.
lg./*=+44,9° + 1,2° (c = 0,813, CHC13),
Rf = 0,54 (CHC13:metanol = 9:1).
Eksempel 8.
Man blander 4,5 g (6,4 mmol) 1,4,6-tri-O-acetyl-N-benzoyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, oppløse i 60 ml acetonitril, med 3,7 g (19,1 mmol) difenyldiazometan i 30 ml acetonitril. Etter 5 timer ved romtemperatur er reaksjonen avsluttet; man inndamper til tørrket i vakuum, resten ekstraheres 4 ganger, hver ganger med 20 ml dietyleter og renses kromatografisk over 250 g kieselgel (Merck>0,04-0,6 mm). Man eluerer trinnvis med en liter metylenklorid-aceton (9:1, fraksjon 1), per fraksjon 500 ml CP^Cl^-aceton (7:3, fraksjonene 2 og 3) og per fraksjon 1 liter Cr^C^-aceton (1:1, fraksjonene 4, 5 og 6). Man får fra fraksjon 1 uren a-anomer, fra fraksjon 3 ren~a-anomer og fra fraksjonene 4cog 5 a,B-anomerblanding av 1,4,6-tri-O-acety1-N-benzoy1-desmetylmuramy1-L-alany1-D-isoglutamin-benzhydrylester.
a-anomer: smp. 108-110°,
/a/p = +36,3 + 1 (c== 1,01, CHC13), Rf = 0,27 (CHC13;aceton = 1,1)•
Utgangsmaterialet, 1,4,6-tri-O-acetyl-N-benzoyl-desmetyl-muramyl-L-alany1-D-isoglutamin, får man ved katalytisk hydrering av den tilsvarende benzylesteren (eksempel 7)
med 5% palladium-kull i dimetoksyetan som anomerblanding. Smp. 114-120°,
--2 0
ga/p = +51,9° +1° (c = 0,963, H20), Rf = 0,16 (CHC13:metano nol:H20 = 85:15:2) .
Eksempel 9.
1,5 g (2 mmol) N-benzoyl-la , 6), 4 , 6-tri-B-buty±yl-desmetyl-
muramy1-L-alanyl-D-isoglutamin omsetter man analogt eksempel 8 med difenyldiazometan. Etter analog opparbeidelse får man et råprodukt som kromatograferes på 50 g kieselgel (Merck, 0,04-0,6 mm). Man eluerer trinnvis med 1 liter CF^C^-aceton (9:1, fraksjon 1), per fraksjon 1 liter CH Cl^C^-aceton (8:2, fraksjon 2 og 3) og per fraksjon 500
ml Ci^C^-aceton (7:3, fraksjonene 4 og 5).
Fra fraksjon 2 får man -anomer, fra fraksjon 4 uren e-anomer av N-benzoyl-1,4,6-tri-O-butyry1-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester. g-anomeren får
man krystallinsk fra oppløsning i aceton (0,7 ml/g) og tilsats av dietyleter (22 ml/g). Smp. 109-113°,
/a/2°= +45,1° + 1,1° (c 0 0,92, CHC13), Rf = 0,62 (CHC13: aceton - 1:1).
B-anomeren får man krystallinsk ved oppløsning i 8 ml aceton ved 50°C og tilsats av 20 ml dietyleter sed romtemperatur.
Smp. 169-171°, /a/<2>°= +13,8° + 1,3° (c.=_0,741, CHCI3: metanol # 1:1), Rf = 0,52 (CHC13: aceton = 1:1).
Utgangsmaterialet får man på følgende måte:
Trinn 9:1: N-benzoyl-(la,8),4,6-tri-O-butyryl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester får man på kjent måte fra N-benzoyl -desme ty lmuramyl-L- alanyl-D- i soglutamin-benzy le ster i pyridin med 6 ekvivalenter smøsyreanhydrid under tilsats av katalytiske mengder 4-dimetylaminopyridin. Etter vanlig opparbeidelse får man ved utrøring med dietyleter krystaller av smp. 166-171°, /a/<2>°= +43,2° +1° (c = 0,954, CHC13), a-anomerer: Rf = 0,42 (CHC13:aceton = 1:1), g-anomerer: Rf = 0,28 (CHC13:aceton = 1:1).
Trinn 9, 2:
Ved katalytisk hydrering av N-benzoyl-(la,8),4,6-tri-O-butyry 1-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzylester med 5% palladium-ku&l i tetrahydrofuran får man N-benzoyl-(la , B £, 4 , 6-tri-O-butyryl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin som hemihydrat med smp. 100-105°,
— ? o
/a/p = +54,2° +1° (c = 0,96, metanol), Rf = 0,45 (CHC13; metanol = 8:2).
Eksempel 10.
Analogt eksempel 1 omsetter man 3,69 g (5,6 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-bénzhydrylester, oppløst i 40 ml absolutt pyridin, med 2,04 g (20 mmol) eddiksyreanhydrid (1 time, romtemperatur). Den klare opp-løsningen inndampes ved 30°C, resten opptas i 150 ml eddiksyreetylester og oppløsningen ekstraheres 2 ganger, hver gang med 50 ml vann. Etter tørking og fordampning av opp-løsningemidlet får man N-acetyl-(la,8)-4,6-tri-O-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester.
/a-/p = +33° + 1° (c = 1,159, metanol), Rf = 0,70 (kloroform: metanol:vann = 70:30:5), Rf = 0,48 (n-butanol^eddiksyre: vann = 75:7,5:21) og R^ = 0,81 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin: eddiksyre : vann = 421,21:21:6:10).
N-acety1-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydry1-ester kan fremstilles på følgende måte:
Trinn 10. 1:
En oppløsning av 22,8 g (40 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin i 500 ml av en 1:1 blanding av 1,2-dimetoksy-etan og metanol blandes med 11,6 g (60 mmol) difenyldiazometan, og oppløsningen omrøres i 16 timer ved romtemperatur. Den røde suspensjonen inndampes ved 20°C under redusert trykk, og resten tritureres flere ganger med dietyleter, inntil man oppnår et fast, fargeløst produkt. Dette oppløses i 100 ml metanol og bringes til krys-talisasjon ved porsjonsvis tilsats av en 2:1 blanding av dietyleter:petroleumeter. Etter flere timers omrøring, først ved romtemperatur, deretter på isbad, frafiltreres krystallmassen og tørkes under redusert trykk. Man får på denne måten N-acetyl-desmetylmuramy1-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester i form av kubusformede krystaller.
Smp. 170°C (med dekomponering),
/a/D = + 14_+ 1° (c = 1,5, metanol), Rf = 0,40 (kloroform: metanol:vann = 70:30:5) og Rf = 0,66 (eddiksyreetylester: n-butanol:pyridin:éåd&Sik:vann = 42:21:21:6:10).
Eksempel 11.
Analogt eksempel 10 får man fra 0,55 g (0,85 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester, oppløst i 5 ml abs. pyridin, og 0,281 g (2,76 mmol) eddiksyreanhydrid (30 minutter, romtemperatur) N-acetyl-(la,B)-4 ,6-tri-O-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-amino-butyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester; R^ = 0,63 (kloroform?-metanol:vann = 70:30:5) og Rf = 0,82 (eddiksyreetyleter: n-butanol:pyridin:eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).
Eksempel 12:
Fra 2,10 g (2,54 mmoL) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-amino-butyryl-D-glutaminsyre-dibenzhydrylester og 1,053 ml (11,43 mmol) eddiksyreanhydrid i 6 ml absolutt pyridin får man analogt eksempel 1 etter 12 timers henstand ved romtemperatur peracetylforbindelsen. Rensingen foregår på 450 g kieselgel ("type 60", Merck; kronstørrelse 0,063-0,200
mm; 5 ml fraksjoner) først med kloroform, deretter fra fraksjon 20 med kloroform:isopropanol (3:1). Materialet som finnes i fraksjonene 43-106 samles, oppløses i 5 ml kloroform, "filtreres etter tilsats av 40 ml abs. dioksan gjennom et millipore-f ilter ( "Fluorpore" , PTFE, 0,2|im)
og lyofiliseres deretter. Man får N-acetyl- (lat} B)-4,6-tri-0-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobutyryi-D-glutaminsyre-dibenzhydrylester som fargeløst, lett pulver som inneholder 0,37 mol vann.
C^Hg-N-O,,.<0>,37 Ho0 (958,69)
Dl 3/ J lbZ
Beregnet C 63,90 H 6,09 N 4,38 H20 0,69
Funnet C 63,6 H 6,1 N 4,6 H20 0,70 /a/p = + 29,6 + 1,7° (c = 0,577; metanol), Rf = 0,69 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21) og R f = 0,93 (eddiksyreetylester : n-butanol : pyridin : eddiksyre : vann = 42:21:21:6:10).
Utgangsmaterialet får man analogt eksempel 1 på følgende måte: 3,00 g (6,1 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-a-aminobuty-ryl-D-glutaminsyre, oppløst i 30 ml av en 1:1 blanding av dimetylformamid og metanol, blandes ved romtemperatur og under omrøring med et overskudd av difenyldiazometan. Etter 3 dager inndampes den røde suspensjonen i høyvakuum ved 30°C, den røde resten tritureres flere ganger med dietyleter-petroleter (3:1) og den overstående væsken avdekanteres. Den faste resten renses først ved kromatografi på 600 g kieselgel ("type 60", Merck) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5); bl.a. for fjernelse av halvesteren), deretter på en andre søyle (100 g) først med eddiksyreetylester, deretter eddiksyreetylester-metanol (3:1; 5
ml fraksjoner).
De samlede materialet oppløses i 4,5 ml metanol og lyofiliseres etter tilsats av 70 ml abs. dioksan og vanlig filtrering gjennom et millipore-filter. Man får N-acetyl-desmetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-glutaminsyre-dibenzhydrylester som fargeløst pulver, 0,93 mol vann.
C45H51<N>3°12"0,93 H2° t842'67)
Beregnet C 64,14 H 6,34 N 4,99 H20 1,99
Funnet C 64,1 H6,5 N4,9 H~0 2,0
/a/p = +11,6 + 2,9° (c = 0,344; metanol), Rf = 0,55 (eddiksyre-etylester:metanol =4:1) og R^= 0,77 (kloroform: isopropanol =1:1).
Eksempel 13.
Analogt eksempel 1 får man fra 0,67 g (1 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-valyl-D-isoglutamin-benzhydrylester og 0,367 g (3,6 mmol) eddiksyreanhydrid i 5 ml abs. pyridin (30 minutter, romtemperatur) N-acetyl-(la,8)-4,6-tri-O- acetyl-desmetylmuramyl-L-valyl-D-isoglutamin-benzhydrylester.
/a/20= 0 35° +1° (c = 0,594; metanol), R 0,92 (kloroform : metanol : vann = 70:30:5) og R^ = 0,80 (eddiksyreetylester :n-butanol:pyridin.eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).
Utgangsmaterialet får man analogt eksempel 1 på følgende måte:
Trinn 13. 1:
1,60 g (3,16 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-valyl-D-isoglutamin, oppløst i 30 ml metanol, forestret med overskudd difenyldiazometan (2 timer, romtemperatur). Produktet renses ved flere gangers utfelling fra metanol-dietyleter (1:8). Man får N-acetyl-desmetylmuramyl-L-valyl-D-isoglutamin-benzhydrylester.
/a/p = +13° + 1° (c = 01, 067; metanol), Rf = 0,56 (kloroform: metanol: vann = 70:30:5), Rf = 0,42 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21) og R^= 0,72 (eddiksyreetylester: n-butanol:pyridin:eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).
Eksempel 14:
En oppløsning av 1,2 g N-acetyl-muramyl-L-valyl-D-isoglutamin-benzhydrylester i 12 ml absolutt pyridin blandes under omrøring med 0,75 ml eddiksyreanhydrid og får stå i 24 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen helles deretter på 40 ml isvann, hvorved produktet utkrystalliseres. Krystallene frasuges, vaskes med vann og tørkes. Etter omkrystallisasjon fra eddiksyreetylester og dietyleter, får man N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-muramyl-L-valyl-D-isoglutamin-benzhydrylester, R^= 0,3 (metylenklorid: metanol = 5:1).
Det anvendte utgangsmaterialet fremstilles på følgende måte:
Trinn 14:1:
En oppløsning av 2,0 g N-acetyl-muramyl-L-valyl-D-isoglutamin i 25 ml metanol og 25 ml 1,2-dimetoksyetan blandes med 1,1 g difenyldiazometan og omrøres i 2 0 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen inndampes til tørrhet og ekstraheres med dietyleter. Resten suspenderes i vann, omrøres, frafiltreres og tørkes over NaOH-piller. Den oppnådde N-acetyl-muramyl-L-valyl-D-isoglutamin-benzhydrylester smleter ved 185°C (dek.), Rf = ©,5 (kloroform:metanol: vann - 14:6:1), /a/* 0 +38° (c = 0,912; metanol).
Eksempel 15:
En oppløsning av 2,0 g N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester i 20 ml absolutt pyridin blandes under omrøring med 1,7 ml eddiksyreanhydrid og får stå i 24 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen helles deretter på 50 ml isvann. Det utfelte materialet opptas i 100 ml eddiksyreetylester, vaskes med fortynnet saltsyre og halv-mettet kokesaltoppløsning, og tørkes over magnesiumsulfat. Etter inndampning av oppløsningsmidlet får man N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-muramyl-L-alany1-D-isoglutamin-benzhydrylester. R^ = 0,7 (metylenklorid:metanol = 5:1).
Det anvendte utgangsmaterialet fremstilles på følgende
måte:
Trinn 15. 1:
En oppløsning av 1,1 g N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin i 12,5 ml metanol og 12,5 ml 1,2-dimetoksyetan blandes med 0,42 g difenyldiazometan og omrøres i 20 timer ved 40°C. Etter inndamping av oppløsningsmidlet ekstraheres resten grundig med dietyleter og vann og tørkes over NaOH-piller. Man får N-acetyl-muramy1-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester i form av hvite krystaller. R^ = 0,6 (metylenklorid:metanol:vann = 14:6:1).
Eksempel 16:
1,45 g (1,99 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoblutaminyl-L-alanjm-benzhydrylester, oppløst i 10 ml abs. pyridin, blandes med 0,73 g (7,15 mmol) eddiksyreanhydrid og får stå i 35 timer ved romtemperatur. Den gulaktige oppløsnin-gen inndampes i høyvakuum ved 30° til tørrhet, resten blandes med abs. dioksan og lyofiliseres. Det frysetørkede materialet opptas i 10 ml kloroform-metanol (1:1) og utfelles med 100 ml abs. dietyleter (3 ganger). Det oppnådde pulveret oppløses i 100 ml abs. dioksan-vann (1:1), filtreres som vanlig gjennom et millipore-filter (PTFE; 0,2 (im) og lyofiliseres. Man får N-acetyl- (la,B),4 , 6-tri-O-acety1-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-benzhydry1-ester som fargeløst pulver, som inneholder 1,42 mol vann og 0,7 mol dioksan.
<C>41<H>51<N>5°15<*><0>,<7><C>4<H>0°2*<1,4>2 H2°
Beregnet C 55,90 H 6,37 N 7,44 H20 2,72
Funnet C 55,98 H 6,42 N 7,76 H90 2,71
/a-/p = +25,5 + 2,1° (c = 0, 475; dimetylsulfoksyd) , Rf %
0,39 ( n-butanol: eddiksyre : vann = 75:7,5:21), R f = 0,83 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5) og R^= 0,85 (kloroform: metanol:vann:eddiksyre = 70:40:9:1).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 16. 1:
3,25 g (5,6 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminy1-L-alanin i 50 ml metanol og forestres under omrøring med overskudd difenyldiazometan. Etter 6 timer inndampes den fiolette oppløsningen og den gulaktige resten renses ved kromatografi på 400 g kieselgel ("type 60", Merck) i systemet kloroform:metanol:vann (70:30:5) (13 ml fraksjoner).
Det etter forløp av 600 ml i fraksjonene 42 til 60 oppnådde materialet samles, opptas i 100 ml kloroform, filtreres gjennom et millipore-f ilter (PTFE; 0,2 (im) og inndampes. Resten opptas i 150 ml abs. dioksan og lyofiliseres. Man får N-acety1-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminy1-L-alanin-benzhydrylester som fargeløst, løst pulver.
C35H47<N>5°12• 1,51 H2° <756'99)
Beregnet C 55,54 H 6,69 N 9,25 H20 3,59
Funnet C 55,68 H 6,39 N 9,04 H90 3,59
Z«/d +16'3 ± 10 (c = 0/979; dimetylsulfoksyd), Rf = 0,31 (n-butanol:eddiksyre:vann = 70:7,5:21), R^= 0,57 (kloros.. form:metanol:vann = 70:30:5) og R^ = 0,33 (kloroform:metanol noi:vann:eddiksyre = 75:27:5:0,5).
Eksempel 17:
Analogt eksempel 16 får man fra 1,00 g (1,53 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-Benzylester, oppløst i 18 ml abs. pyridin, og 0,66 g (5,97 mmol) eddiksyreanhydrid peracetylforbindelsen (6 timer, romtemperatur). Rensingen foregår ved kromatografi på 150 g kieselgel ("type 60", Merck) i systemet klorform-metanol-vann (70:30:5; 5 ml fraksjoner). Man får N-acety1-(la,8),4,6-tri-O-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-benzylester som fargeløst lyofilisat som inneholder 1,84 mol vann.
<C>35<H>49<N>5°15<*><1>,84H2°<812'94)
Beregnet C 51,72 H 6,56 N 8,62 H20 4,07
Funnet C 51,5 H 6,9 N 8,3 H„0 4,1
Za/p = +38,5 + 3,5° (c = 0,282; dimetylformamid), Rf=
0,63 (acetonitril:vann = 3:1), R^ = 0,39 (n-butanol: eddiksyre:vann = 75:7,5:21), R^ = 0,83 (eddiksyreetylester : n-butanol : pyridin : eddiksyre : vann = 42:21:21:6:10).
Eksempel 18.
1,45 g (1,5 mmol) Nacetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-cholesteryl-3-ester og 0,72 g (7,1 mmol) eddiksyreanhydrid oppløses i 16 ml av en blanding av abs.pyridin og dimetylformamid (6:1) og får stå i 22 timer ved romtemperatur. Den klare oppløsningen inndampes i høyvakuum ved 30°C til ca. 4 ml, den dannede gele-aktige resten tritureres med 50 ml eddiksyreetylester og den ovenstående væsken avdekanteres (4 ganger). Den faste resten opptas i 5 ml dimetylformamid, 50 ml abs. dioksan tilsettes, det hele filtreres gjennom et millipore-f ilter (PTFE; 0,2 |im) og
lyofiliseres. Man får N-acetyl-(la,8),4,6-tri-0-acetyl-muramy1-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-cholestery1-3 - ester som fargeløst pulver som inneholder 0,62 mol vann.
<C>55<H>g7<N>5<0>15.<0>,62H20(1069,49)
Beregnet C 61,77 H 8,33 N 6,55 H20 1,04
FUnnet C 61,8 H 8,4 N 6,8 H^O 1,0
/a/p = = +7,7 +1° (c = 0,977; dimetylsulfoksyd), Rf =
0,41 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21), Rf = 0,87 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin:eddiksyre:vann = 42:21:21:6:10).
Eksempel 19.
Analogt eksempel 1 får man fra N-acetyl-muramyl-L-alany1-D-glytamin-pivaloyloksymetylester og eddiksyreanhydrid
i absolutt pyridin N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksymetylester.
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 19. 1:
3,0 g (8,54 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-D-glutamin oppløses i en blanding av 300 ml tetrahydrofuran og 20 ml vann. Til denne oppløsningen tilsetter man 1,39
g (4,27 mmol) ceesiumkarbonat (purum, Fluka), oppløst i
7 ml vann, og lar det hele stå 1/2 time ved romtemperatur. Deretter inndampes det i høyvakuum ved 30°C, og den oppnådde resten inndampes med 250 ml metanol og 2 ganger med 250
ml dimetylformamid i høyvakuum ved 4 0°C.
Det oppnådde cesiumsaltet av N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-D-glutaminet suspenderes i 300 ml dimetylformamid. Til denne suspensjonen tilsettes det ved romtemperatur 2,57g (2,48 ml; 17,08 mmol) pivalinsyre klormetylester (purum, Fluka), og 2,56 g (17,08 mmol) natriumjodid. Den oppnådde blandingen omrøres i 42 timer ved romtemperatur. Deretter inndampes det i høyvakuum ved 4 0°C. Den oppnådde gule, krystallinske resten opptas i 500 ml eddiksyreetylester
(suspensjon) og vaskes 3 ganger med 150 ml vann. De klare eddikesterfåsene samles, tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum ved 30°C. Resten krystalliseres fra eddiksyreetylester : n-pentan = 1:15 (20:300 ml). Man får etter 2 gangeres omkrystallisasjon N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-D-glutaminpivaloyloksymetylester i form av fargeløse krystaller med smp. 109-110°C.
C22H31N3°8 <465'50)
Beregnet C 56,76 H 6,71 N 9,03 0 27,49
Funnet C 56,42 H 6,69 N 8,82 0 27,73
/a/D = +5,5 + 0,1° (c = 0,973;metanol), Rf = 0,62 (metylenklorid:metanol = 5:1), R^0,86 (metylenklorid:metanol:vann = 70:30:5).
Trinn 19, 2:
En oppløsning av 6,7 g (14,4 mmol) N-benzyloksykarbony1-L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksymetylester i 200 ml dimetoksyetan hydreres ved konstant pH-verdi på 5,5 (titrering med IN saltsyre) med 1,0 g 10% palladiumkull som katalysator i 40 minutter ved romtemperatur og under normalt trykk.
Deretter frafiltreres katalysatoren og filtratet inndampes
i høyvakuum ved 30°C. Den oppnådde resten suspenderes i 30 ml dietyleter. De oppnådde fargeløse krystallene avsuges og vaskes med dietyleter. Man får L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksymetylester-hydroklorid i form av fargeløse krystaller med smp. 110-111°C (dek.).
C14H26C1N3°6 <467'83)
Beregnet C 45,72 H 7,13 Cl 9,64 N 11,42 O 26,10
Funnet C 45,51 H 7,36 Cl 9,34 N 11,47 0 26,30
/a/p" = +25,5 0,1° (d = 1,128; metanol), Rf = 0,07 (metylenklorid: metanol =)= 5:1), Rf = 0,37 (metylenklorid:metanol: vann = 70:30;5), R^ = 0,59 (metylenklorid:metanol:vann = 5:5:1).
Trinn 19. 3:
5,18 g (13,0 mmol; 2,52 mmol/g) N-acetyl-4-0,6-O-isopropyliden-muraminsyre-natriumsalt suspenderes i 150 ml dimetylformamid. Deretter tilsettes ved romtemperatur 4,8 g (13,0 mmol) L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksymetyl-ester-hydroklorid, 2,95 g (14,3 mmol) dicykloheksylkarbodiimid og 1,64 g (14,3 mmol) N-hydroksy-succinimid. Den oppnådde, svakt gule suspensjonen omrøres i 22 timer ved romtemperatur. Deretter avsuges det dannede dicykloheksylurinstoffet fra hovedmengden og det oppnådde filtratet inndampes i høyvakuum ved 40°C. Den tilbakeblivende gule oljen opptas i 20 ml metanol, en ytterligere fraksjon dicykloheksylurinstoff frasuges og det inndampes på nytt i høyvakuum.
Det oppnådde råproduktet, som fremdeles inneholder noe dicykloheksylurinstoff, renses ved søylekromatografi på 1000 g kieselgel ("type 60", rent, Merck; 0,063-0,2 mm)
i systemet metylenklorid:metanol = 9:1 (10 ml fraksjoner).
Fraksjonene 380-1210 samles, hovrved det fra fraksjon 850 elueres med systemet metylenklorid:metanol:vann = 70:30:5.
Etter inndampning av eluatet i høyvakuum ved 30°C får man en blanding som hovedsakelig består av N-acetyl-4-0,6-0-isopropyliden-muramyl-L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksymetyl-ester og noe N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutamin-pivaloyl-oksymetylester, i form av et svakt gult skum, som bearbeides uten ytterligere rensing.
Rf = 0,33 /N-acetyl-4-0,6-o-isopropyliden-muramyl-L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksymetylester/ (metylenklorid:metanol: vann = 70:30:5).
Trinn 19, 4:
En oppløsning av 5,5 g (ca. 8,5 mmol) råe N-acetyl-4-0,6-o-isopropyliden-muramy1-L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksy-metylester i 100 ml iseddik-vann (3:2), omrøres i 4,5 timer ved romtemperatur. Dereter inndampes den svakt gule oppløs-ningen i høyvakuum ved 40°C, og den oppnådde resten renses ved søylekromatografi på 500 g kieselgel ("type 60", rent, Merck; 0,063-0,2 mm) i systemet metylenklorid:metanol:vann (70:30:5) (10 ml fraksjoner). Fraksjonene 52-65 samles og inndampes i høyvakuum ved 30°C. Man får N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-glutamin-pivaloyloksymetylester, som oppløses
i 60 ml dobbeltdestillert vann. Oppløsningen filtreres gjennom et millipore-f ilter ("Nalgen S"; 0,2 |im) og lyofiliseres deretter i høyvakuum. Man får N-acetyl-muramyl-L-alany1-D-glutamin-pivaloyloksymetylester som fargeløst pulver som fremdeles inneholder 1,21 mol vann.
C25H42<N>4°13* 1,21 H2° (628'5°)
Beregnet C 47,78 H 7,16 N 8,91 0 36,18 H20 3,48
Funnet C 48,09 H 7,15 N 9,02 0 36,61 H20 3,48
/a/20** ^39,5 + 0,1° (c=0,443; vann),
Rf = 0,61o(metylenklorid:metanol:vann = 70:30:5).
Eksempel 20:
Ved fremgangsmåtene beskrevet i foreliggende beskrivelse
får man følgende forbindelser:
a) N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-muramyl-L-N-metyl-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester, b) N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-muramyl-a-amino-isobutyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester og c) N-acetyl-1,4,6-tri-O-acety1-desmetylmuramyl-L-alanyl-D~y-metoksykarbonyl-isoglutamin-benzhydrylester.
Eksempel 21:
MF-2f SPF-hunnmus med en kroppsvekt på 14-16 g infiseres intranasalt under lett narkose med en blanding av like deler dietyleter, etanol og kloroform med letale doser (ca. en LDg0_<g>Q<;><1->4 "plaque forming units" (PFU)) i form av 0,05 ml av en suspensjon av influensa-A/teksas/1/77 (virus A) eller av influensa B/Hong-kong 15-72 (virus B) vira (muse-adapterte stammer).
Hver mus fra grupper på i alt 10 av disse musene tilføres
på det nedenfor angitte tidspunktet (dager) med utgangs-punkt i infeksjonsdagen 1 gang (enkeltdose) av den i tabell 1 angitte mengde av det aktuelle virksomme stoffet i 0,05 henholdsvis 0,2 ml av en 0,005 vekt-% oppløsning av karboksy-metylcellulose-natriumsalt i dobbelt destillert, pyrogent fritt vann i tilfelle intranasal, henholdsvis oral tilfør-sel av den i tabell 1 angitte typen. 20 av de ovenfor nevnte infiserte musene tjener til kontroll, dvs. de fikk en placebo (0,005 vekt-% oppløsning av kar-boksymetylcellulose-natriumsalt).
Den intranasale tilførselen av det virksomme stoffet gjen-nomføres under lett narkose med en blanding av like deler dietyleter, etanol og klorform.
Forbindelse I = 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester.
Eksempel 22:
Ikke- vandig enkeltdose for tilførsel i nesen: Sammensetning: 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-
0,03 mg av det virksomme stoffet oppløses under aseptiske betingelser i 29,97 mg "Miglyol".
Denne oppløsningen fylles i en kommersielt vanlig enkeltdose-nese applikator, som før anvendelse er påsatt en driv-stoff dose .
Eksempel 23:
Nesedråper:
Sammensetning:
1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoblutamin-benz-
I en del av den ovenfor angitte mengden avmineralisert vann oppløses det under omrøring natriumdihydrogenfosfat, dinatriumhydrogenfosfat, natriumklorid, tiomersal og EDTA-dinatriumsalt ved romtemperatur.
I denne oppløsningen oppløser man deretter det virksomme stoffet og resten av det avmineraliserte vannet.
Oppløsningen eller en del derav eller multiplum derav, filtreres gjennom et membranfilter og fylles i en renset beholder. Egnede beholdere er f.eks.
a) glass- eller kunststoff-beholdere (å 5 ml eller 10 ml), som har en pipette av glass eller kunststoff med en
elastomer pipettesuger,
b) sammenleggbare flasker av kunststoff med stigerør og et sprøytehode av kunststoff, c) enkeltdosebeholdere av kunststoff (innhold 2-3 dråper) eller d) glass- eller kunststoffflasker som er utstyrt med en normert pumpedoseringsspray av kunststoff (uten drivgass).
Eksempel 2 4:
Nesesalve.
Sammensetning:
1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-iso-
Fettfasen, bestående av parafinolje, vaselin og ullfett smeltes sammen. Den vandige oppløsningen av det virksomme stoffet innarbeides ved ca. 50° i fettfasen.
Eksempel 25:
Fremstilling av 1000 tabletter, inneholdende 0, 5% virksomt stoff.
Sammensetning pr. 1000 tabletter:
1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-des-metylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-
Det virksomme stoffet og 15 g laktose forblandes. Den oppnådde forblandingen blandes med 28 g laktose og 47 g maisstivelse. Med den oppnådde blandingen og en vandig oppløsning av "Pharmacoat" fremstilles en granulerings-ferdig masse som granuleres, tørkes og males. Hertil blander man 5 g maisstivelse, aerosil og magnesiumstearat og komprimerer blandingen til 1000 tabletter som hver har en vekt på 100 mg.
De pressede tablettene kan på i og for seg kjent måte lakke-res med magesaftresistent lakk.
Eksempel 26:
Ved de i foreliggende beskrivelse omtalte fremgangsmåtene oppnår man følgende forbindelser: N-acetyl-1,4,6-tri-O-acety1-muramyl-L-alanyl-D-isogluta-miny1-L-a-(/2-benzoyloksy-karbonylamino-etyl/)-sulfony1-metyl)-glycin-benzylester, N-acetyl-1,4,6-tri-O-acety1-muramyl-L-alanyl-D-isoglutami-nyl-L-O-acetyl-serin-benzylester,
1,4,6-tri-O-acetyl-N-benzoyl-desmetylmuramy1-L-alanyl-D-glutaminsyre-dicholinester,
N-propionyl-1,4,6-tri-O-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester, 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-a-n-butylester- y-benzylester, 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dibenzylester, N-acetyl-1,4,6-tri-O-propionyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester,
1,4,6-tri-O-acetyl-N-benzoyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminbenzylester og
1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dipivaloyloksymetylester.
Eksempel 27:
Analogt eksempel 1 får man fra 250 mg (ca. 0,098 mmol)
rå 4,6-di-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dipivaloyloksymetylester (a,B-blanding)
og 2,0 ml (21,0 mmol) eddiksyreanhydrid i 10 ml absolutt pyridin (18 timer, romtemperatur) 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alany1-D-glutaminsyre-dipival-oyloksyrnetylester (a , B-blanding);
Rf = 0,43 (kloroform:etanol = 95:5),
Rf = 0,56 (kloroform:metanol = 9al),
Rf = 0,72 (kloroform:metanol = 4:1).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 27. 1:
Til en oppløsning av 9,78 g (34,1 mmol) N-tert.-butyloksy-karbonyl-L-alanin-N-hydroksy-succinimidester i 200 ml absolutt N,N-dimetylformamid tilsetter man ved romtemperatur under omrøring 15,9 g (34,1 mmol) D-glutaminsyre-(Ca)-pivaloyloksymetylester-()-benzylester-tosylat og 3,75
ml (34,1 mmol) N-metylmorfolin. Etter 18 timers oppvarming ved romtemperatur inndampes det i vakuum ved 40°C. Det oppnådde råproduktet (gul olje) renses ved søylekromatografi på 800 g kieselgel ("type 60", ren, Merck; 0,063-0,2 mm)
i systemet metylenklorid-eddiksyreetylester (85:15) (10
ml fraksjoner). Fraksjonene 126-230 samles og inndampes i vakuum ved 30°C. Man får N-tert.-butyloksykarbonyl-L-
alanyl-D-glutaminsyre-(C^)-pivaloyloksymetylester-(C )-benzylester som gulaktig olje:
/a/p = -10,6 + 0,1° (c = 1,35; metylenklorid),
Rf = 0,29 (metylenklorid;eddiksyreetylester = 85:15),
Rf = 0,73 (metylenklorid:metanol = 9:1),
Rf = 0,78 (metylenklorid:metanol = 5:1).
Trinn 27, 2:
Til en oppløsning av 4,0 g (7,65 mmol) N-tert.-butyloksy-karbonyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-pivaloyloksymetyl-ester- (C )-benzylester i 50 ml absolutt eddiksyreetylester tilsetter man ved 0°C 100 ml ca. 5N saltsyre i eddiksyre etylester og omrører i 1 time ved 0°C. Deretter inndampes det i høyvakuum ved 3 0°C og den oppnådde resten opptas flere ganger i eddiksyreetylester og inndampes på nytt.
Man får et fargeløst skum som oppløses i 50 ml eddiksyreetylester. Etter tilsats av 250 ml pentan og avkjøling til -10°C, får man L-alanyl-D-glutaminsyre-(Ca)-pivaloyl-oksymetylester- (C )-benzylester-hydroklorid som fargeløse krystaller med smp. 73-74°C, som fremdeles inneholder 0,63 mol vann;
/a/p = +23,5+0,1° (c=l,150;metanol),
Rf = 0,20 (metylenklorid-.metanol =9:1),
Rf = 0,49 (metylenklorid-.metanol = 5:1),
Rf = 0,87 (metylenklorid:metanol:vann = 70:30:5).
Trinn 27, 3:
Til en suspensjon av 2,99 g ( 5,0 mmol, inneholder fremdeles natriumklorid; 1,673 mmol/g) 1-a-O-benzy1-4,6-0,0-isopropyliden-N-propionyl-desmetylmuraminsyre-natriumsalt i 50 ml absolutt N,N-dimetylformamid, tilsettes det ved romtemperatur under omrøring trinnvis 1,34 g (6,5 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid, 1,03 g (6,5 mmol) 1-hydroksy-triazol og 2,35 g (5,0 mmol) L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-pivaloyloksymetylester-(C )-benzylester-hydroklorid og blandingen omrøres deretter i 22 timer ved romtemperatur. Deretter filtreres suspensjonen (N,N-dicykloheksylurinstoff) og filtratet inndampes i høyvakuum ved 40°C. Resten, et gulaktig skum, opptas i 100 ml eddiksyreetylester og den oppnådde oppløsningen vaskes suksessivt med 50 ml 2N sitronsyre, 10% natriumhydrogenkarbonatoppløsning og vann. Eddikesterfåsene samles, tørkes over natriumsulfat og inndampes i vakuum. Det oppnådde råproduktet renses ved søyle-kromatograf i på 400 g kieselgel ("type 60", rent, Merck; 0,063-0,2 mm) først med kloroform (forløp 2 liter), deretter i systemet kloroform-etanol (95:5) (10 ml fraksjoner). Fraksjonene 93-122 samles og inndampes i vakuum. Man får fremdeles svakt forurenset l-a-0-benzyl-4,6-0,0-isopropyliden-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C ot )-pivaloyloksymetylester-(C )-benzylester som fargeløst skum som bearbeides uten ytterligere rensing;
Rf = 0,55 (kloroform:etanol = 9:1),
Rf = 0,63 (kloroform:metanol = 9:1).
Trinn 27, 4:
Til en oppløsning av 830 mg (1,0 mmol) 1-a-O-benzyl-4,6-0,O-isopropyliden-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Cq)-pivaloyloksymetylester-(C y)-benzylester
i 28,5 ml absolutt metylenklorid tilsetter man ved 0°C
1,5 ml trifluoreddiksyre og omrører blandingen i 1,5 timer ved 0°C. Deretter inndampes den oppnådde fargeløse oppløs-ningen i høyvakuum ved 40°C til tørrhet. Resten krystalliseres fra kloroform-metanol-dietyleter (5:1:70). Man får l-a-O-benzyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(Cq)-pivaloyloksymetylester-(C )-benzylester som fargeløse krystaller; smp. 148-149°C;
Rf = 0,33 (kloroform:metanol =9:1),
Rf = 0,67 (kloroform:metanol =4:1),
Rf = 0,90 (kloroform:metanol:vann)= 70:30:5).
Trinn 27, 5:
400 mg (0,5 mmol) 1-a-O-benzyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alany1-D-glutaminsyre-(Ca)-pivaloyloksymetylester-(C y)-benzylester hydreres i 80 ml tetrahydrofuran-metanol (4:1) med 200 mg 10% palladiumkull som katalysator ved romtemperatur og under normalt trykk. Etter avsluttet hydrering (1 time) frafiltreres katalysatoren og filtratet inndampes i høyvakuum. Resten, et fargeløst skum, oppløses i en blanding av 30 ml tetrahydrofuran og 1 ml vann, og den oppnådde oppløsningen blandes ved romtemperatur med en oppløsning av 96 mg (0,25 mmol) cesiumkarbonat. Etter 1/2 times henstand ved romtemperatur, inndampes den farge-løse oppløsningen i vakuum. Resten blandes deretter to ganger med 100 ml metanol og 1 gang med 100 ml N,N-dimetylformamid og inndampes på nytt. Man får fremdeles svakt forurenset 1-a-O-benzyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-pivaloyloksymetylester-cesiumsalt som fargeløst skum, som bearbeides uten ytterligere rensing;
Rf = 0,15 (kloroform:metanol =4:1),
Rf = 0,35 (kloroform:metanol = 7:3),
Rf = 0,45 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).
Trinn 27, 6:
Til en oppløsning av 420 mg (0,5 mmol) 1-a-O-benzyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-pivaloyloksymetylester-cesiumsalt i 15 ml N,N-dimetylformamid tilsetter man ved romtemperatur under omrøring 150
mg (145 (il, 1,0 mmol) pivalinsyreklormetylester og 150
mg (1,0 mmol) natriumjodid. Den oppnådde blandingen omrøres i 18 timer ved romtemperatur, tilsettes deretter på nytt 145 (il (1,0 mmol) pivalinsyreklormetylester og 150 mg (1,0 mmol) natriumjodid og omrøres i ytterligere 48 timer. Deretter inndampes blandingen i høyvakuum ved 30°C. Råproduktet renses ved 2 gangers søylekromatografi på 200 henholdsvis 250 kieselgel ("type 60", rent, Merck; 0,062-0,2 mm) i systemet kloroform-metanol (9:1) henholdsvis kloroform:metanol (95:5). Fraksjonene som inneholder det ønskede produktet samles og inndampes i vakuum. Man får 1-a-O-benzy1-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-g.luta-minsyre-dipivaloyloksymetylester;
Rf = 0,25 (kloroform:metanol = 9:1),
Rf = 0,35 (kloroform:efeanolI= 9:1),
Rf = 0,70 (kloroform:metanol = 4:1).
Trinn 27, 7:
Analogt eksempel 1 får man fra 80 mg (0,098 mmol) 1-a-O-benzy 1-N-propionyl-desmetylmuranyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dipivaloyloksymetylester og 0,8 ml (8,4 mmol) eddiksyreanhydrid i 8 ml absolutt pyridin (18 timer ved romtemperatur) 4,6-di-O-acetyl-l-a-O-benzyl-N-peopionyl-desmetylmura-myl-L -alanyl-D-glut aminsy re -dipivaloyloksyme ty les ter ;
Rf = 0,50 (kloroform:etanol = 95:5),
Rf = 0,65 (kloroform:etanol = 9:1),
Rf = 0,77 (kloroform:metanol = 9:1).
Trinn 27, 8:
140 mg (0,098 mmol) 4,6-di-O-acetyl-l-a-O-benzy1-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dipivaloyloksymetylester hydreres i 80 ml dimetoksyetan-vann (9:1) med palladiumkull (Degussa, "E 101 N") som katalysator i 20 timer ved romtemperatur og under normalt trykk. Deretter frafiltreres katalysatoren og filtratet inndampes i høy-vakuum ved 30°C. Man får rå 4,6-di-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dipivaloyloksymety1-ester (a,B-blanding), som bearbeides uten ytterligere rensing ;
R^= 0,38 (kloroform:metanol =i9il),
Rf = 0,64 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf = 0,68 (kloroform:metanol = 4:1).
Eksempel 28:
Analogt eksempel 1 får man fra 174,0 mg (0,25 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-benzoyloksymetylester, som fremdeles inneholder spor av N-metyl-morfolin-hydroklorid, i 1,7 ml absolutt pyridin med 0,1 ml (1,04 mmol) eddiksyreanhydrid under tilsats
av litt 4-dimetylamino-pyridin 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-
benzoyloksymetylester (a , B-blanding) som fargeløse krystaller ;
Smp. 177-178°C (fra metylenklorid:dietyleter = 1:1),
Rf = 0,45 (kloroform:metanol = 4:1),
Rf = 0,64 (kloroform:metanol ) 5:3).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 28. 1:
En oppløsning av 18,9 g (0,1 mol) N-tertv.-butyloksykarbonyl-L-alanin i 50 ml N,N-dimetylacetamid blandes med 14,9 ml (0,1 mol) 1,8-diazabicyklo/5.4.0/undec-7-en og 36,2 ml (0,45 mol) dijodmetan og omrøres i 7 timer ved 22°C. Man inndamper oppløsningen i høyvakuum og tilsetter til resten en suspensjon av 36,6 g (0,3 mol) benzosyre, 6,1 g (0,05 mol) 4-dimetylaminopyridin og 37,3 ml 1,8-diazabicyklo-l_ 5 . 4 . 0/undec-7-en i 75 ml N,N-dimetylacetamid. Den klare oppløsningen som oppstår etter 40 minutter får stå i 16 timer ved 22°C. Blandingen utristes med en blanding av -0,3 molar dikaliumhydrogenfosfatoppløsning og eddiksyreetylester, det organiske sjiktet fraskilles, vaskes med ytterligere fosfatoppløsning, tørkes over natriumsulfat og inndampes. Digerering av resten med pentan, deretter pentan-etyleter (3:1) gir N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-benzoyloksymetylester;
R^ = 0,68 (kloroform:eddiksyreetylester = 9:1).
Trinn 28, 2:
3,72 g (11,5 mmol) N-tert.-butyloksykarbonyl-L-alanin-benzyloksy-metylester oppløses til klar oppløsning ved 0°C i 100 ml av en 5 molar hydrogenklorid oppløsning i eddiksyreetylester og får stå i 2 timer ved 0°C. Ved 0°C tilsettes oppløsningen til 200 ml dietyleter-pentan (1:1)
og etter 20 minutters omrøring ved 0°C frafiltreres det utfelte gel-aktige råproduktet. Det utrøres 2 timer ved 22°C i 350 ml eddiksyreetylester-dietyleter-pentan (1:1:1), og frafiltreres deretter. Man får L-alanin-benzoyloksymetylester-hydroklorid; smp. 99-100°C.
Trinn 28, 3:
Til en oppløsning av 506 mg (1,0 mmol) N-propionyl-desme-tylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, som inneholder 0,77
mol vann, i 10 ml absolutt N,N-dimetylformamid tilsetter man ved romtemperatur under omrøring 2 68 mg (1,3 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid og 207 mg (1,3 mmol) 1-hydroksy-benzotriazol. Etter 2 timer blandes den oppnådde farge-løse suspensjonen trinnvis med 269 mg (1,0 mmol) L-alanin-benzoyloksymetylester-hydroklorid og 110 (1,0 mmol) N-metylmorfolin og omrøres deretter videre ved romtemperatur. Etter 2 timer frafiltreres det utfelte N,N-dicykloheksylurinstoffet og filtratet inndampes i høyvakuum ved 30°C.
Den oppnådde, svakt gulfargede resten (skum) suspenderes
i 25 ml eddiksyreetylester og denne suspensjonen omrøres i 1 time ved romtemperatur. Det i form av fargeløse krystaller oppnådde råproduktet renses ytterligere ved søyle-kromatograf i på 150 g kieselgel ("type 60", rent, Merck; 0,063-0,2 mm) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5)
(5 ml fraksjoner). Fraksjonene 25-35 samles og inndampes i høyvakuum. Man får nesten rent N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-alanin-benzoyloksyrnety1-ester (a,B-blanding) som fargeløst skum, som fremdeles inneholder spor av N-metyl-morfolin-hydroklorid og som bearbeides uten ytterligere rensing;
Rf =0,36 (kloroform:metanol = 7:3),
Rf = 0,41 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf = 0,74 (acetonitril:vann = 3:1).
Eksempel 29:
1,95 g (2,18 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-(C<a>)-(/2-benzyloksykarbonylamino-etyl7_sulfonylmetyl)-glycin-benzylester oppløses i 40 ml abs. pyridin og peracetyleres med 30 ganger den molare mengden eddiksyreanhydrid (30 timer, RT). Den gele-aktige massen bringes i opp-løsning med litt vann, det hele inndampes på rotasjonsfordamper i høyvakuum ved 30°C til et lite volum, og lyofiliseres etter tilsats av abs. dioksan. Råproduktet underkastes flammekromatografi (145:1; 25 ml fraksjoner; 0,5 bar på kieselgel (kornstørrelse 0,04-0,063 mm) først med kloroform, deretter med kloroform-metanol-blandinger (98:2 til 1:1). Fraksjonene som inneholder produktet samles, oppløses i
90% dioksan (80 ml) og lyofiliseres etter steril filtrering (0,2 |im; PTFE). Man får N-acetyl-1, 4 , 6-tri-O-acety 1-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-(C<a>)-(/2-benzyloksykarbonylamino-etyl/-sulfonyl-metyl)-glycin-benzylester (a , B - blanding) som svakt gulaktig pulver, som inneholder 1,27 mol vann;
/a/D = +36,6 +1° (c = 1,030; dimetylformamid),
Rf = 0,15 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf = 0,53 (n-butanol:eddiksyre:vann = 70:7,5:21),
Rf = 0,61 (acetonitril:vann = 3:1).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 29, 1:
Til en oppløsning av 8,50 g (20 mmol) Ne<->benzyloksykarbonyl-L-tialysin-benzylester-hydroklorid tilsettes i løpet av 30 minutter ved RT under omrøring dråpevis 21,5 g (100 mmol) av en 31,4% hydrogenperoksyd oppløsning. Etter 30 timers omrøring innføres for dekomponering av overskytende peroksyd 1,5 g palladiumkull (5%), hvorved det inntrer en sterk gassutvikling. Etter 3 timers omrøring fjernes katalysatoren og reaksjonsoppløsningen inndampes på rotasjonsfordamper ved 30°C til tørrhet. Den oljeformige resten oppløses i 11 ml aceton og bringes til krystallisasjon ved tilsats av 20 ml dietyleter. Etter rekrystallisasjon fra den samme blandingen får man Ne<->benzyloksykarbonyl-L-tialysin-S,S-dioksyd-benzylester-hydroklorid i form av fargeløse nåler; smp. 141-142° (dek.); smp. for p-toluen-sulfonatet 130-134°C (dek.);
Rf = 0,50 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf:= 0,89 (metyletylketon:pyridin:vann = 65:5:20),
Rf 0,71 (n-butanol:eddik-vann = 3:1:1).
Trinn 29, 2:
2,95 g (6 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin og 2,74 g (6 mmol) Ne<->benzyloksykarbony1-L-tialysin-S,S-dioksydbenzylester-hydroklorid kobles på vanlig måte (se trinn 30.1) sammen med hverandre ved dicykloheksylkarbodiimid-l-hydroksy-benztriazol-metoden. Etter totalt 51 timers omrøring ved RT blandes den rødlige suspensjonen med 200 ml eddiksyreetylester, de uoppløselige bestanddel-ene frafiltreres etter 1 times omrøring og filtratet inndampes til tørrhet på rotasjonsfordamper i høyvakuum ved 30°C. Resten blandes med 100 ml eddiksyrestylester og vann og omrøres i 1 time. Det gele-aktige materialet frafiltreres, tørkes og fordeles deretter mellom 80 ml over-og under-fase fra mot hverandre mettet n-butanol-vann (1:1). Etter 1 times omrøring frasuges det uoppløselige materialet, vaskes og tørkes. Man får N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-(C<a>)-(/2-benzyloksykarbonylamino-etyl/- sulfonylmetyl)-glycin-benzylester (a , 8-blanding) i form av et hvitt pulver som inneholder 1,63 mol vann;
Rf = 0,60 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf = 0,83 (acetonitril:vann = 3:1).
Eksempel 30:
1,50 g (2,24 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isogluta-minyl-L-serin-benzylester suspenderes i 40 ml abs. pyridin og peractyleres med 40 ganger den molare mengden eddiksyreanhydrid. Det etter 24 timers omrøring ved RT oppnådde gele-aktige materialet bringes til oppløsning ved tilsats av 5 ml vann, det hele inndampes på rotasjonsfordamper i høyvakuum (30°C) til ca. 5 ml, blandes med dobbelt-destillert vann og lyofiliseres. Råproduktet oppptas i 50
ml varm eddiksyreetylester og utfelles ved tilsats av 5 volumdeler dietyleter (2 ganger). Bunnfallet oppløses i kloroform-metanol (1:1), steril-filtreres (0,2 (im, PTFE),
opptas etter fordampning av oppløsningsmidlet i abs. dioksan og frysetørkes. Man får N-acetyl-1,4,6-O-triacetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-O-acetyl-serin-benzylester-hydrat
(a,6-blanding) som fargeløst pulver;
--2 0
/a/D= +26,5 + 0,9° (c = 1,096; kloroform:metanol = 1:1),
Rf = 0,10 (kloroform:isopropanol = 7:2),
Rf = 0,69 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf = 0,33 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5=21).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 30, 1:
5,00 g (10,15 mmol) N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin, 2,00 g (13,2 mmol) 1-hydroksybenztriazol (inneholdende 12% vann) og 2,35 g (10,15 mmol) L-serin-benzylester-hydroklorid oppløses i 50 ml dimetylformamid. Deretter tilsetter man 1,17 ml (10,66 mmol) N-metyl-morfolin og tilslutt 2,72g (13,2 mmol) N,N'-dicykloheksylkarbodiimid. Etter 24 timers omrøring ved romtemperatur blandes den rødlige suspensjonen med 100 ml eddiksyreetylester og omrøres i 1 time. Det uoppløselige dicykloheksylurinstoffet frafiltreres og filtratet inndampes i høyvakuum på rotasjonsfordamper ved 30°C. Den oppnådde gule oljen renses på kieselgel (60:1; 15 ml fraksjoner) i systemet kloroform:metanol:vann = 70: 30:5. Fraksjonene som inneholder produktet samles og lyofiliseres etter fordampning av oppløsningsmidlet fra tert.-butanol-vann (9:1). Man får N-acetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutaminyl-L-serin-benzylester (a,6-blanding) som fargeløst pulver som inneholder 1,87 mol vann;
--70
/a/546nm= 12,4 +1° (c = 0,978; vann),
R^= 0,59 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin-eddiksyre: vann = 42:21:21:6:10).
R^= 0,41 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).
Eksempel 31.
0,36 g (0,535 mmol) N-acety1-muramy1-L-N-metylalany1-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) oppløses i 4
ml abs. pyridin og får etter tilsats av 0,15 ml (16 mmol) acetanhydrid stå i 3 timer ved romtemperatur. Den gulaktige oppløsningen inndampes i høyvakuum ved 30°C, opptas i 10
ml vann og lyofiliseres. Råproduktet renses ved kromatografi
på kieselgel (1:180) i systemet kloroform-isopropanol (9:1)
(0,8 ml fraksjoner). De enhetlige fraksjonene samles og lyofiliseres fra dioksan. Man får N-acetyl-1,4,6-tri-O-acety1-muramyl-L-N-metyl-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst pulver;
Rf = 0,61 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21),
Rf = 0,20 (kloroform:isopropanol:eddiksyre = 70:8:2).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 31, 1:
0,50 g (0,99 mmol) N-acetyl-muramyl-L-N-metyl-alanyl-D-isoglutamin (a,B-blanding), oppløst i metanol, forestres med overskudd av difenyldiazometan. Etter 2 timers henstand inndampes til tørrhet og resten tritureres flere ganger med petroleumseter. Det frasuges, resten opptas i litt metanol og materialet utfelles med den tidobbelte mengden av dietyleter:petroleumseter (1:1). Man får N-acetyl-muramyl-L-N-metylalanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester som farge-løst pulver;
Rf = 0,76 (acetonitril:vann = 3:1),
Rf = 0,63 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).
Eksempel 32:
0,50 g (0,99 mmol) N-acetyl-muramyl-a-aminoisobutyryl-D-isoglutamin (a,B-blanding) forestres analogt trinn 31.1
med difenyldiazometan. Råproduktet /Rf = 0,48 (kloroform: metanol:vann = 70: 30 : 5]_/ peracetyleres analogt eksempel 31. Reaksjonsoppløsningen inndampes i vakuum til tørrhet, opptas i vann og lyofiliseres. Rensingen foregår på kieselgel (1:100) i kloroform-metanol (9:1; 1 ml fraksjoner).
De rensede fraksjonene samles, opptas i 5 ml kloroform, filtreres (PTFE; 0,2^m) og inndampes deretter til tørrhet. Resten opptas i abs. dioksan og lyofiliseres. Man får N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-muramyl-a-aminoisobutyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst pulver, inneholdende 0,73 mol vann;
--7 0
/^/q +45,7 +1° (c = 0,993; metanol),
Rf = 0,80 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf = 0,32 (kloroform:metanol = 9:1),
Rf = 0,50 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21).
Eksempel 33:
33 mg N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-y-metoksykarbonyl-isoglutamin-benzhydrylester ( a,B-blanding) peracetyleres analogt eksempel 31. Etter lyofilisering fra abs. dioksan oppnås N-acetyl-1,4,6-tri-O-acetyl-desmetylmura-myl-L-alanyl-D-y-metoksykarbonyl-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst pulver:
Rf = 0,67 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
Rf = 0,35 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 33, 1:
0,216 g (0,40 mmol) N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-Y-karboksy-isoglutamin (a,B-blanding) forestres analogt trinn 31.1 med difenyldiazometan (3 ekvivalenter). Den klart røde suspensjonen filtreres-etter 3 timers omrøring og filtratet inndampes til tørrhet. Blandingen bestående av addisjonsprodukt, mono- og dibenzhydrylester samt dekom-poneringsprodukter som stammer fra difenyldiazometan adskil-les ved kromatografi på kieselgel (1:100) i systemet kloroform-metanol-vann (70:30:5). Etter to gangers kromatografi får man N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-y-benzhydryloksykarbonyl-isoglutamin-benzhydrylester (a,8-blanding)
som farg harpiks med R^-verdiene
Rf = 0,67 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5) og
Rf = 0,46 (n-butanol:eddiksyre:vann = 75:7,5:21)
og N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester med Rf-verdien
R^= 0,13 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).
Trinn 3 3. 3: N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester forestret i metanolisk oppløsning som vanlig med en oppløsning av diazometan i dietyleter. Etter inndampning oppnår man N-acetyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-y-metoksykarbonyl-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløs harpiks;
Rf = 0,56 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5).
Eksempel 34:
1,70 g (02,53 mmoL) N-acetyl-muramyl-L-a-aminobutyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding), oppløst i 25 ml abs. pyridin, perpropionyleres analogt eksempel 31 (90 ekvivalenter anhydrid). Etter 3 timers henstand ved RT tilsetter man 30 ml vann og fordamper det hele i HV ved 30°C til tørrhet. Den harpiksaktige resten opptas i 80 ml abs. dioksan, filtreres PTFE; 0,2 |im) og lyofiliseres. Man får N-acetyl-1,4,6-tri-O-propionyl-muramyl-L-a-amino-butyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst pulver, som inneholder 0,79 mol vann;
/a/p = +52,5 + 3,7° (c = 0,270; metanol),
Rf = 0,67 (acetonitril:vann = 3:1),
Rf = 0+32 (kloroform:isopropanol:eddiksyre = 30:8:2),
Rf = 0,87 (eddiksyreetylester:n-butanol:pyridin:eddiksyre: vann = 42:21:21:6:10).
Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 34. 1:
2,03 g (4 mmol) N-acety1-muramy1-L-a-aminobutyry1-D-isoglutamin (a,B-blanding) overføres til benzhydrylesteren analogt trinn 31.1. Etter vanlig opparbeidelse oppnår man N-acetyl-muramyl-L-a- aminobutyryl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst pulver:
/a/p = +41,8 + 1,8° (c = 0,548; metanol),
R^= 0,73 (kloroform:metanol:vann = 70:30:5),
R^= 0,78 (acetonitril:vann = 3:1).
Eksempel 35.
Analogt eksempel 1 får man fra 2,0 g (2,94 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding), som inneholder 1,17 mol vann, i 20 ml abs. pyridin med 1,68 ml (13,06 mmol) propionsyreanhydrid (puris-simum; d = 1,012) 1,4,6-tri-O-propionyl-N-propionyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester (a,B-blanding) som fargeløst lyofilisat, som fremdeles inneholder 0,68
mol vann; smp. 156-157°, -
--20
/a/p = + 39,02 + 2,1° (c = 0,467; metanol),
Rf = 0,40 (kloroform:etanol = 9:1),
R^= 0,48 (kloroform:metanol = 9:1),
Rf = 0,88 (kloroform:metanol = 4:1).
Eksempel 36:
Analogt eksempel 1 får man fra 2,0 g (3,1 mmol) N-propio-ny1-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-n-butyl-ester- (C )-benzylester (hovedsakelig a-anomerensom fremdeles inneholder 0,41 mol vann, i 20 ml abs. pyridin med 1,14
ml (12,0 mmol) eddiksyreanhydrid 1,4,6-tri-O-acetyl-N-pro-piony1-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-(C )-n-butyl-a
ester-(C )-benzylester som fargeløst lyofilisat som frem-
1
deles inneholder 0,73 mol vann. Ifølge H-NMR-spektret (360 MHz) foreligger forbindelsen nesten utelukkende i form av a-anomeren; "smp". 62-64;
/a/p = +36,4 + 3,6° (c = 0,280; metanol),
R^ = 0,43 (kloroform:metanol = 9:1),
R^= 0,55 (kloroform:etanol = 9:1),
Rf = 0,85 (kloroform:metanol = 4:1).
Eksempel 37:
Analogt eksempel 1 får man fra 0,57 g (0,83 mmol) N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dibenzylester (a,B-blanding) som inneholder 0,89 mol vann, i 8 ml abs. pyridin med 0,36 ml (3,807 mmol) eddiksyreanhydrid 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propiony1-desmetylmuramyl-L-alany1-D-glutaminsyre-dibenzylester (a,B-blanding) i form av fargeløse krystaller; smp. 141-142° (fra kloroform:dietyleter = 1:10), /a/p°= +22,7 + 2,2° (c = 0,454; metylenklorid),
Rf = 0,42 (kloroform:metanol = 9:1),
Rf = 0,46 (kloroform:etanol = 9:1),
Rf = 0,70 (kloroform:metanol = 4:1).
Utgangsmaterialet fremstilles på følgende måte:
Trinn 37, 1:
0,74 g (1,95 mmol) 4,6-0,0-isopropyliden-N-propionyl-desme-tylmuraminsyre-natriumsalt suspenderes i 20 ml N,N-dimetylformamid, deretter tilsettes 0,342 g (2,145 mmol) 1-
hydroksy -benzotriazol, 0,442 g (2,145 mmol) N,N-dicykloheksylkarbodiimid og 0,85 (1,95 mmol) L-alanyl-D-glutaminsyre-dibenzylester-hydroklorid og blandingen omrøres over natten ved romtemperatur. Deretter frafiltreres det utfelte N,N-dicykloheksylurinstoffet og det oppnådde filtratet inndampes i høyvakuum til tørrhet ved 30°C. Resten opptas i 150 ml eddiksyreetylester og vaskes suksessivt med 50 ml av mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning,
2N sitronsyre, mettet natriumhydrogenkarbonatoppløsning og vann. De organiske fasene samles, tørkes over natrium-sulf at og inndampes i høyvakuum ved 30°C. Man får 4,6-0,O-isopropyliden-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dibenzylester (a,B-blanding), som inneholder noe N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dibenzylester (a,B-blanding) samt N,N-dicykloheksylurinstoff, og bearbeides videre uten ytterligere rensing.
Trinn 37, 2:
3,3 g rå 4,6-0,O-isopropyliden-N-propionyl-desmetylmuramyl-L-alanyl-D-glutaminsyre-dibenzyleser (a,B-blanding) får
stå over natten i 30 ml 50% eddiksyre. Den oppnådde opp-løsningen filtreres deretter og filtratet inndampes i høy-vakuum ved 30°C. Resten renses ved søylekromatografi på
150 g kieselgel ("type 60", rent, Merck; 0,063-0,2 mm)
i systemet kloroform:etanol (9:1; 10 ml fraksjoner). Fraksjonene 56-95 samles og inndampes i høyvakuum. Resten oppløses deretter i 80 ml metanol og den derved oppnådde, svakt uklare oppløsningen filtreres gjennom et millipore-filter ("Fluoropore", PTFE, 0,2 \ im) . Det klare filtratet inndampes i vakuum ved 40°C. Resten oppløses deretter i 10 ml abs. metanol som på forhånd er filtrert gjennom et millipore-f ilter ("Fluoropore", PTFE, 0,2 (im), og krys-
talliseres ved tilsats av 100 ml abs. dietyleter som også
er filtrert gjennom et millipore-filter, og ettervaskes med filtrert, abs. dietyleter. Man får N-propionyl-desme-tylmuramy1-L-alany1-D-glutaminsyre-dibenzylester (a,B-blanding) i form av fargeløse krystaller som inneholder 0,89 mol vann; smp. 146-147°,
--2 0
/a/p = 14,6+2,1° (c = 0,478; metanol),
Rf = 0,20 (kloroform:metanol = 9:1),
Rf = 0,65 (kloroform:metanol = 4:1),
Rf = 0,81 (kloroform:metanol 0 7:3).
Eksempel 38:
Analogt eksempel 1 får man med pyridin og acetanhydrid
fra N-benzoy1-desmetylmuramy1-L-alanyl-D-glutaminsyre--dicholinester-diklorid, 1,4,6-tri-O-acetyl-N-benzoy1-desme-ty1-muramy1-L-alany1-D-glutaminsyre-dicholinester-diklorid. Utgangsmaterialet oppnås på følgende måte:
Trinn 38, 1:
Som beskrevet i Synthesis 1982, 138, får man fra D-glutaminsyre-dimetylester-hydroklorid og overskudd cholinklorid med titan-tetraetylester som katalysator i acetonitril ved 80°C, D-glutaminsyre-dicholinester-diklorid-hydroklorid.
Trinn 38, 2:
Analogt trinn 6,3 får man fra N-benzoyl-desmetyl-muramyl-L-alanin og D-glutaminsyre-dicholinester-diklorid-hydroklorid med dicykloheksylkarbodiimid N-benzoyl-desmetylmuramyl-L-alany1-D-glutaminsyre-dicholinester-diklorid.
Eksempel 3 9:
Analogt eksempel 1 får man fra N-benzoyl-desmetyl-muramyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester med n-heksanoyl-klorid, pyridin og 4-dimetylamino-pyridin N-benzoyl-1,4,6-tri-O-n-heksoyl-L-alanyl-D-isoglutamin-benzhydrylester.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av forbindelser av formel I,
hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose, D-mannose eller D-galaktose, n står for 0 eller 1, og r\ R <4> og R^ står uavhengig av hverandre for laverealkanoyl eller benzoyl, R 2 stå° r for laverealkyl eller fenyl, R 3 , R 5 og R <7> står uavhengig av hverandre for hydrogen eller laverealkyl, eller R 5 og R 8 står sammen for trimetylen og R <7> står for hydrgen, R g for hydrogen eller usubstituert eller med fenyl, hydroksy, merkapto eller laverealkyltio substituert laverealkyl, R 9 og R 12 ståor uavhengig av hverandre for hydroksy, amino, C^ _^Q -alkoksy, aryllaverealkoksy, alkanoyloksylaverealkoksy med inntil 16 C-atomer, aroyloksylaverealkoksy, 3-cholesteryloksy eller 2-trimetylammonio-etyloksy,R" ^ står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller aryllaverealkoksykarbonyl, og R"'""'" står for hydrogen eller usubstituert eller med amino, hydroksy, laverealkanoylamino, laverealkanoyloksy, 2-benzyloksykarbonylamino-etyl-sulfinyl, 2-laverealkoksykarbonylamino-etylsulfinyl, 2-laverealkoksykarbonylamino-etylsulfinyl, 2-laverealkoksykarbonylamino-etylsulfonyl eller guanidino-substituert laverealkyl, under 9 <-••■ '12 den forutsetning at minst en av restene R og R er for skjellig fra hydroksy, amino og C^ _^ -alkoksy eller R"^ er forskjellig fra hydrogen, karboksy og alkoksykarbonyl med inntil 7 C-atomer i alkoksydelen, og salter av slike forbindelser med minst en saltdannende gruppe, karakterisert ved at mana) omsetter en forbindelse av formel II
v, x. t,12 „2a „4a „6a . « c hvori minst en av restene R , R , R og R star for hydrogen og de øvrige av disse restene har betydningen av r\ gruppen R2-C(=0)-, R4 henholdsvis R^, og resten av substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel II tilstedeværende frie funksjonelle grupper, med unntak av grupper som skal delta i reaksjonen, om nødvendig kan være beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, med et acyleringsmiddel som overfører resten r\ R2-C(=0)-, R4 eller R^ som skal innføres, og deretter om nødvendig, avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, ellerb) omsetter en forbindelse av formel III,
hvori substituentene har de ovenfor angitte bedytninger, eller et reaktivt derivat derav, med en forbindelse av formel IV,
hvor X står for en reaktiv, forestret hydroksygruppe, og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel IV tilstedeværende frie-funksjonelle grupper, med unntak av X, om nødvendig kan være beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, og deretter om nødvendig avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, ellerc) omsetter en forbindelse av formel V
hvori q, r, s og t uavhengig av hverandre står for 0 eller 1 og hvor substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel V tilstedeværende frie funksjonelle grupper, med unntak av gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig kan være beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller et reaktivt karboksylsyrederivat derav, med en forbindelse av formel VI,
hvori u, v og x uavhengig av hverandre står for 0 eller 1 og de øvrige symbolene og substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel VI tilstedeværende frie, funksjonelle grupper, med unntak av gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig kan være beskyttet ved hjelp av lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, hvorved u, v og x står for 1 når q og t står for 0 i reaksjonspartneren av formel V, eller u står for 0 og v og x står for 1 når q står for 1 og t står for 0, eller u og v står for 0 og x står for 1 når q, r og t står for 1 og s står for 0, eller (til fremstilling av forbindelser av formel I hvori n står for 1) u og x står for 0 når q, r, s og t står for 1, eller med et reaktivt derivat derav, og om nødvendig avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, ellerd) til fremstilling av en forbindelse av formel I hvori R 9 har en av de ovenfor angitte betydninger, bortsett fra hydroksy og amino, og/eller R står for laverealkoksykarbonyl eller aryllaverealkoksykarbonyl og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, forestrer en forbindelse av formel VII,
hvori minst en av restene R"^ <a> og R" <*> " <3> står for karboksy og den andre av restene R"^a og R"*"3 har den ovenfor angitte 10 9 betydning for R henholdsvis for gruppen R -C(=0)-, og hvori de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel VII tilstedeværende frie, funksjonelle grupper, med unntak av gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig er beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller et reaktivt karboksylsyrederivat derav, og deretter om nødvendig avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, eller e) i en forbindelse av formel I, hvori minst en av restene R8, C(=0)-R9, R10, R11 og C(=0)-R12 foreligger i en beskyttet form som ikke tilsvarer definisjonen av det ønskede sluttstoffet, avspalter de aktuelle beskyttelsesgruppene, eller f) til fremstilling av en forbindelse av formel I, hvori R 9 ståor for amino og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, amiderer en forbindelse av rformel VIII,
hvori resten R 14 star for karboksy og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, hvorved i en forbindelse av formel VIII tilstedeværende frie funksjonelle grupper, med unntak av gruppene som skal delta i reaksjonen, om nødvendig kan være beskyttet med lett avspaltbare beskyttelsesgrupper, eller et reaktivt karboksylsyrederivat derav, og om nødvendig, avspalter tilstedeværende beskyttelsesgrupper, og, om ønsket, etter gjennomføring av en av fremgangsmåtene a-f) omvandler en fremstilt forbindelse av formel I med minst en saltdannende gruppe til dens salt, eller et oppnådd salt av en forbindelse av formel I til den frie forbindelsen, og/eller adskiller en oppnådd isomerblanding.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller en forbindelse av formel I hvori eksosedelen er avledet fra D-glukose, D-mannose eller D-galaktose, n står for 0 eller 1, og R 1, R 4 og R står uavhengig av hverandre for laverealkanoyl eller benzoyl, R <2> står for laverealkyl eller fenyl, R <3> , R <5> og R <7> ståo <r> uavhengig av hverandre for hydrogen eller laverealkyl, eller R <5> og R 8 ståo r sammen for trimetylen og R 7 ståor for hydrogen, R <8> for hydrogen eller usubstituert eller med fenyl, hydroksy, merkapto eller laverealkyltio substituert laverealkyl, R 9 og R 12 står uavhengig av hverandre for hydroksy, amino, C1 _a .Q -alkoksy, aryllaverealkoksy, alkanoyloksylaverealkoksy med inntil 16 C-atomer, aroyloksylaverealkoksy eller 3-cholesteryloksy, R10 står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller aryllaverealkoksykarbonyl og R^"*" står for hydrogen, eller usubstituert eller med amino eller hydroksy substituert laverealkyl, 9 12 under den forutsetning at minst en av restene R og R er forskjellig fra hydroksy, amino eller laverealkoksy, eller R"^ er forskjellig fra hydrogen, karboksy eller laverealkoksykarbonyl, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at man velger utgangs-materialene på en slik måte at man fremstiller en forbind-9 12 else av formel I hvori R og R uavhengig av hverandre står for hydroksy, amino, C1 _1Q -alkoksy, alkanoyloksylaverealkoksy med inntil 16 C-atomer, 3-cholesteryloksy eller i fenyldelen usubstituert eller med laverealkyl, fenyl, halogen, hydroksy, laverealkoksy, laverealkanoyloksy, amino, mono- eller dilaverealkylamino eller laverealkanoylamino substituert fenyl- eller benzoyloksy-laverealkoksy, og R^ står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller i fenyldelen usubstituert eller med laverealkyl, fenyl, halogen, hydroksy, laverealkoksy, laverealkanoyloksy, amino, mono- eller di-laverealkylamino eller laverealkanoylamino substituert fenyllaverealkoksykarbonyl, og de øvrige substituentene har de ovenfor angitte betydninger, under 9 12 den forutsetning at minst en av restene R og R er for skjellig fra hydroksy, amino eller laverealkoksy, eller R^ er forskjellig fra hydrogen, karboksy og laverealkoksykarbonyl, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller en forbindelse av formel I hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose eller D-mannose, n står for 0 eller 1, R , R og R står uavhengig av hverandre for C-.-alkanoyl eller benzoyl, R 2 står for C, .-alkyl eller fenyl, R , R og R står uavhengig av 5 8» hverandre for hydrogen eller metyl, eller R og R står sammen fer trimetylen og R 7 ståo r for hydrogen, R 8for hydrogen, C, .-alkyl, eller med fenyl, hydroksy, merkapto eller metyltio substituert C^ _2 -alkyl, R 9 og R 12 står uavhengig åv hverandre for hydroksy, amino, laverealkoksy, fenyllaverealkoksy, laverealkanoyloksylaverealkoksy, bnezoyloksy-laverealkoksy eller 3-cholesteryloksy, R^ står for hydrogen, karboksy, laverealkoksykarbonyl eller fenyllaverealkoksykarbonyl og R"^ står for hydrogen,.eller usubstituert eller med amino eller hydroksy substituert C, .-alkyl, under 9 12 den forutsetning at minst en av restene R og R er forskjellig fra hydroksy, amino og laverealkoksy, eller R er forskjellig fra hydrogen, karboksy og laverealkoksykarbonyl, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1,' karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller en forbindelse av formel I hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose eller D-mannose, n står for 0 eller 1, R"*" R og R står uavhengig av hverandre for C„_.-alkanoyl eller benzoyl, R 2 står for C,_~ -alkyl eller fenyl, R 3 , R 5 og R 7 står uavhengig av hverandre for hydrogen eller metyl, R 8 ståor for C,.-alkyl, R og R 12 stå°r uavhengig av hverandre for hydroksy, amino, C,. -alkoksy, fenylmetoksy, laverealkanoyloksymetoksy, benzoyloksymefcfoksy eller 3-cholesteryloksy, R <10> står for hydrogen, karboksy, alkoksykarbonyl med inntil 5 ek-storner eller fenylmetoksykarbonyl og R står for C, .-alkyl, under den forutsetning at minst en av restene R <9> og R 12 er forskjellig fra hydroksy, amino og C,-alkoksy eller R 10 er forskjellig fra hydrogen, karboksy og alkoksykarbonyl med inntil 5 C-atomer, eller et salt av en slik forbindelse med minst en saltdannende gruppe.
6. Fremgangsmåte iølgeckrav 1, karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller en forbindelse av formel I hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose, n står for 0 eller 1, R , R og R står for acetyl eller butyryl, R 2 står for C, --alkyl eller fenyl, R <3> står for hydrogen eller metyl, R <5> og R <7> står for hydrogen, R <8> står for C,.,-alkyl, R 9 ståor for amino, C^ _4 -alkoksy, pivalyoloksymetoksy eller mono- eller di-fenylmetoksy, R,_^ står for hydrogen, R 11 står for metyl og R <12> stå <o> r for mono- eller difenylmetoksy eller 3-cholesteryloksy.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller en forbindelse av formel I, hvori heksosedelen er avledet fra D-glukose, n står for 0 eller 1, R , R og R star for C__ ,-alkanoyl, R står for C. -alkyl eller fenyl, R 3 , R 5 og R <7> står uavhengig av hverandre for hydrogen eller metyl, R 8 ståor for C, alkyl, R 9 står for amino, laverealkoksy, pivaloyloksymetoksy, difenylmetoksy, benzyloksy eller 2-trimetylammonio-etoksy, R"^ står for hydrogen eller laverealkoksykarbonyl, R^ står for C, .-alkyl, laverealkanoyloksymetyl eller (2-benzyloksykarbonylamino-etyl)-sulfonyl-metyl og R 12 står for amino, laverealkoksy, pivalyoloksymetoksy, difenylmetoksy, benzyloksy, 2-trimetylammonio-etoksy, 3-cholesteryloksy eller benzoyloksymetoksy, under den forutsetning at 9 12 minst en av restene R og R er forskjellig fra amino og laverealkoksy, eller et salt av en slik forbindelse som er istand til saltdannelse.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 7, karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller en forbindelse av formel I, hvori minst en av restene R <9> og R <12> staor for pivaloyloksymetoksy, difenylmetoksy, benzyloksy, 2-trimetylammonio-etoksy, 3-cholesteryloksy eller benzoyloksymetoksy og den 9 12 andre av restene R og R har den ovenfor angitte betydning, eller et salt av en slik forbindelse som er istand til saltdannelse.
9. Fremgangmsåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller 1,4,6-tri-O-acetyl-N-propionyl-desmetylmuramy1-L-alany1-D-isoglutamin-benzhydry1-ester.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man velger utgangsstoffene på en slik måte at man fremstiller 1,4,6-tri-O-acetyl-N-benzoyl-desmetylmuramy1-L-alany1-D-isoglutamin-benzhydrylester.
NO860624A 1985-02-20 1986-02-19 Acylerte heksosederivater og fremgangsmaater til fremstilling derav. NO860624L (no)

Applications Claiming Priority (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
CH77385 1985-02-20
CH467985 1985-10-31

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO860624L true NO860624L (no) 1986-08-21

Family

ID=25685638

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO860624A NO860624L (no) 1985-02-20 1986-02-19 Acylerte heksosederivater og fremgangsmaater til fremstilling derav.

Country Status (12)

Country Link
EP (1) EP0192611A3 (no)
KR (1) KR860006481A (no)
AU (1) AU597571B2 (no)
DK (1) DK77186A (no)
ES (2) ES8707968A1 (no)
FI (1) FI860708A (no)
GR (1) GR860466B (no)
HU (1) HUT40011A (no)
NO (1) NO860624L (no)
NZ (1) NZ215223A (no)
PH (1) PH23445A (no)
PT (1) PT82044B (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
EP0192609A3 (de) * 1985-02-20 1988-04-27 Ciba-Geigy Ag Acylierte Hexosederivate und Verfahren zu ihrer Herstellung
US4777160A (en) * 1986-09-18 1988-10-11 Bristol-Myers BU-2867T peptide antibiotics
NL194729C (nl) * 1986-10-13 2003-01-07 Novartis Ag Werkwijze voor de bereiding van peptidealcoholen via vaste fase.
GB2458473A (en) * 2008-03-17 2009-09-23 Imuthes Ltd 3'-O-allyl- and 3'-O-carboxymethyl- 2'-aminosaccharide derivatives, & amides thereof with peptides, as adjuvants
EP4308105A1 (en) 2021-03-19 2024-01-24 Trained Therapeutix Discovery, Inc. Compounds for regulating trained immunity, and their methods of use

Family Cites Families (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
FR2442241A2 (fr) * 1978-03-20 1980-06-20 Anvar Nouveaux composes esters de muramyl-peptide, leur preparation et les compositions pharmaceutiques les contenant, notamment sous forme de liposomes

Also Published As

Publication number Publication date
AU5376886A (en) 1986-08-28
FI860708A (fi) 1986-08-21
AU597571B2 (en) 1990-06-07
DK77186A (da) 1986-08-21
NZ215223A (en) 1989-07-27
KR860006481A (ko) 1986-09-11
EP0192611A2 (de) 1986-08-27
FI860708A0 (fi) 1986-02-17
DK77186D0 (da) 1986-02-19
PH23445A (en) 1989-08-07
PT82044A (de) 1986-03-01
ES557596A0 (es) 1987-10-16
ES8707968A1 (es) 1987-09-01
ES8800278A1 (es) 1987-10-16
GR860466B (en) 1986-06-13
EP0192611A3 (de) 1988-05-11
HUT40011A (en) 1986-11-28
PT82044B (de) 1987-11-09
ES552143A0 (es) 1987-09-01

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP0548024B1 (de) Aminosulfonsäurederivate und Verfahren zu ihrer Herstellung
US4788182A (en) Phosphatidyl compounds, processes for their manufacture, and their use
KR910003641B1 (ko) 무라밀 펩타이드의 제조방법
NO151325B (no) Analogifremgangsmaate til fremstilling av farmakologisk virksomme glukosederivater
CS200513B2 (en) Process for preparing omega-aminoacylamidic compounds
US4873322A (en) Saccharide derivatives and processes for their manufacture
NO860624L (no) Acylerte heksosederivater og fremgangsmaater til fremstilling derav.
US4640911A (en) Acylated sugar derivatives, processes for their manufacture, and their use
US4885285A (en) Phosphorus compounds, processes for their manufacture, and their use
NO860625L (no) Acylerte heksosederivater og fremgangsmaater til fremstilling derav.
US4711879A (en) Acylated sugar derivatives, processes for their manufacture, and their use
JPS61194099A (ja) アシル化ヘキソース誘導体及び該誘導体を含む医薬製剤
CS245797B2 (cs) Způsob výroby muramylpeptidů
JPS62234092A (ja) 新規グルコ−ス誘導体
GB2193719A (en) Antiallergic phenoxypropanol thioether derivatives