NO860388L - Anordning ved skjermvegger for bygninger. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en skjerm, og nærmere bestemt en mobil bygningsskjerm mellom gulv og tak.

Slike skjermer har vært benyttet i bygningsindustrien og den industri som vedrører fjerning av asbest, og skjermene er hittil blitt konstruert på stedet ved anvendelse av tre-bjelker og polyetylen-folie.

Skjermer av denne type er imidlertid relativt dyre grunnet behovet for fagkunnskap ved oppbyggingen og ved den tid som har vært nødvendig.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer tilveie en skjerm som strekker seg mellom en første og en andre flate adskilt fra den første og hvor skjermkonstruksjonen omfatter en skive av fleksibelt materiale, i det minste et par skinner og i det minste et støtteelement som er plassert mellom skinnene eller hvert par skinner og holder dem adskilt, idet skiven av fleksibelt materiale strekker seg mellom flatene med en første del av skiven holdt på plass mellom den første flate og én skinne og en annen del av skiven holdt på plass den andre flate og den andre skinne av de to eller av hvert par skinner.

Den første og den andre del av skiven er vanligvis og fortrinnsvis kantområder, selv om dette ikke behøver være tilfelle, og vanligvis ikke er tilfelle for begge deler av skiven når den har større lengde enn avstanden mellom flatene og det samtidig er ønsket at skiven holdes stramt oppspent. Fortrinnsvis presser støtteelementet, og helst også på en fjærende måte, skinnene fra hverandre og mot flatene og derved presses deler av skiven mellom skinnene og flatene.

I en foretrukket utførelse finnes minst to par skinner med i det minste ett støtteelement mellom hvert par og som holder dem fra hverandre, fortrinnsvis med et fjærende press.

Skinnene ved støtteelementets motsatte sider vil heretter benevnes et par skinner, mens skinner ved én av flatene vil utgjøre et sett.

Elementene og fortrinnsvis alle elementer av et sett skinner som holder på plass deler av skiven mellom seg og i det minste én flate er fortrinnsvis anordnet for innbyrdes inngrep. Likeledes er fortrinnsvis de skinner som holder deler av skiven mellom seg og hver flate også anordnet for innbyrdes inngrep.

Fortrinnsvis og som antydet ovenfor presser hvert støtteelement, fortrinnsvis fjærende, skinneparene fra hverandre og mot de motstående flater. I et utførelseseksempel som i det følgende vil presenteres, men ikke er så foretrukket, kan støtteelementet holde på plass eller presse én skinne eller ett sett skinner ved eller mot kun én flate, idet støtteelementet da selv har direkte anlegg mot deler av skiven ved den motsatte flate for å holde det på plass der eller tvinge det mot denne.

Den foreliggende oppfinnelse skaffer således tilveie en skjerm som strekker seg mellom en første og en andre flate som er innbyrdes adskilt, eksempelvis et gulv og et tak og som er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av det etterfølgende krav 1's karakteriserende del. Ytterligere fordeler og karakteristiske trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av underkravene, og oppfinnelsen skaffer likeledes tilveie et sett elementer som kan settes sammen for å lage en skjerm ifølge oppfinnelsen, og en fremgangsmåte for montering og installasjon av en slik skjerm. Oppfinnelsen skaffer videre tilveie en skive som er egnet for anvendelse i denne skjerm.

Nærmere bestemt omfatter fremgangsmåten for installasjon av skjermen de trinn som i rekkefølge fremgår av den karakteriserende del av det etterfølgende krav 12.

Det foretrekkes, dersom det finnes to eller flere skinner i forbindelse med den første flate, at alle disse skinner installeres før noen skinne som svarer til den andre flate installeres, dersom en slik eller slike skinner finnes.

Fortrinnsvis formes ett kantområde av skiven til en kanal for innsetting av skinnen, eksempelvis ved sveising dersom skiven er av plastmateriale, noe som foretrekkes, eller ved søm dersom skiven er av tekstilmateriale. Langs kanalen er det anordnet åpninger gjennom hvilke støtteelemen-tene kan føres. Sømmen eller sveisesømmen kan være hovedsakelig fortløpende og da er åpningene anordnet andre steder langs kanalen enn i selve sømmen. Alternativt kan sømmen eller sveisesømmen være avbrutt, men hovedsakelig fortrinnsvis langs en linje parallell med skivens kant, enten som en avbrutt linje som dannes av sømmen eller sveisesømmen eller, noe som er foretrukket, som adskilte sveisepunkter, idet disse punkter har en størrelse og form som gjør at påkjenninger på området fordeles gunstig.

Det er en fordel hvis deler av støtteelementene inngår i eller er festet til en skinne. Skinnen er fortrinnsvis en lekt eller en planke, men vil i det følgende kalles skinne.

Selv om et kantområde av skiven og fortrinnsvis det øvre område, som indikert ovenfor, kan formes som en kanal for å motta skinnen, er en slik anordning ikke vesentlig, selv om den er foretrukket. Alternativt eller i tillegg kan ett eller hvert kantområde av skiven holdes på plass mellom den aktuelle skinne og en ytterligere skinne som selv da kan danne den første eller den andre flate og i sin tur ligge an mot den første opprinnelige flate, dvs. gulvet eller taket til hvilket skjermen skal strekkes. De to skinner mellom hvilke et kantområde av skiven befinner seg, kan låses i inngrep med hverandre for å holde på plass skiven i en fast stilling mellom seg. Den ytterligere skinne kan selv være i stand til å presse, fortrinnsvis på en fjærende måte, den aktuelle skinne mot den motstående flate, og i dette tilfelle vil støtteelementet kun holde på plass uten å presse nevne-verdig fra hverandre de aktuelle skinner.

Støtteelementene kan fortrinnsvis bestå av i det minste to elementer, helst avlange elementer som strekker seg mellom flatene og fortrinnsvis rørformede elementer hvor i det minste ett gjerne har et endeparti med redusert eller utvidet diameter, hvorved delelementene kan gripe inn teleskopisk i hverandre. Antallet og lengden av de enkelte delelementer velges da ifølge den tilgjengelige avstand mellom flatene, dvs. høyden mellom gulv og tak.

Fortrinnsvis er den sammensatte lengde av i det minste ett par delelementer i støtteelementet anordnet for å kunne endres, fortrinnsvis kontinuerlig, og det er anordnet organer hvorved den sammensatte lengde kan opprettholdes på en ønsket verdi. I det tilfelle hvor et par teleskopisk samvirkende delelementer forefinnes, kan dette oppnås ved en vingeskrue innsatt i et gjenget hull i det ytre element og slik at skruens ende får anlegg mot eller inngrep i den ytre flate av det indre element.

Støtteelementene kan omfatte organer som søker å øke deres lengde. Organene kan eksempelvis omfatte en sammentrykkbar fjær som for eksempel befinner seg inne i det ytre element i et par teleskopisk samvirkende elementseksjoner.

I én foretrukket utførelse er et slikt forspenningsorgan, særlig i form av en sammentrykkbar fjær, montert med sin første ende inne i det ytre element og med sin andre ende montert på det indre element i et par teleskopisk samvirkende elementseksjoner, idet i det minste den første ende er montert ved et område i en viss avstand fra enden av det ytre element og hvor den andre ende gunstigst er montert på det indre element ved et område i en viss avstand fra dette indre elements ende og fortrinnsvis også inne i dette indre element. Anordningen er fortrinnsvis slik at hoveddelen av fjæren befinner seg inne i det ytre element og mellom dettes festepunkt til fjæren og enden av det indre element. Ved denne anordning kan de teleskopisk samvirkende elementseksjoner trekkes fra hverandre som en komplett enhet som omfatter en slik fjær.

I én foretrukket utførelse er forspenningsorganet, særlig fjæren, plassert inne i en seksjon av støtteelementet som er sammenfallende med eller festet til en skinne. I en annen foretrukket utførelse kan støtteelementet holdes på plass i en skinne som eksempelvis har formen av et hull og særlig et rektangulært hull ved at skinnens sidevegger formes særlig og gjerne ved skinnens sentrale områder. I det minste de frittstående sidevegger i hullet kan da danne et område i hvilket en ende av støtteelementet kan presspasses. Denne deformasjon av skinnen kan eksempelvis i et gitt område av denne danne et par adskilte innsnevringer som fortrinnsvis er adskilt av et parti som er bredere enn resten av skinnen for derved å sikre at en ende av støtteelementet holdes på plass i skinnens ønskede område og derved reduserer risikoen for sammenfa 11ing av skjermen ved tilfeldig forskyvning eller feilplassering av et støtteelement.

Skinnene kan gis mulighet for innbyrdes sammenføyning ved endene eller ved punkter langs lengden, slik at enden av én skinne eksempelvis kan sammenføyes til en annen et stykke oppe på denne. I en ferdig installert skjerm vil de fleste par tilstøtende skinner ligge i samme retning, men ved skjermens ender kan det være ønkelig at ett par tilliggende skinner støter an med en vinkel som er forskjellig fra 180°, og fortrinnsvis er sammenføyningsorganene anordnet slik at de tillater skinnene en sammenføyning ved en rekke vinkler, fortrinnsvis enhver vinkel mellom 90° og 180°.

En hvilken som helst form for sammenføyning som egner seg for skinnekonstruksjonen kan benyttes. Hvis skinnen er kompakt, dvs. en kompakt treplanke, eller skinnen har en øvre flate, kan et langsgående spor maskineres i denne øvre flate, hvorved sporet strekker seg et kort stykke fra hver av hver skinnes ender. En stav kan så innsettes i disse langsgående spor i de tilliggende skinner. Hvis en sammenføyning forskjellig fra 180° er ønskelig kan en stav som er bøyet til den ønskede vinkel anvendes for denne sammenføyning. Dersom imidlertid skinnen er hul og eksempelvis utformet som en rektangulær kanal eller et rør , kan vertikale spor utformes i de øvre områder av sideveggene av denne kanal og nær ved en første ende, idet den andre ende av skinnen med den nedre del av sin endevegg og deler av bunnen tatt vekk for at skinnen kan innpasses i sporene ved den første ende av en tilsvarende skinne. I en annen utførelse som er egnet for anvendelse med en rektangulær hul skinne, er det øvre parti av endeveggen ved en første ende tatt vekk, mens det øvre parti av endeveggen ved den andre ende er utformet som en leppe som kan hakes over den første endevegg av en tilsvarende skinne. I en ytterligere og for tiden foretrukket utførelse, er en horisontal spalte tatt ut i den første endevegg og tilsvarende spalter finnes da fortrinnsvis i hver av sideveggene som tilstøter den første ende, mens det øvre område av den andre endevegg er formet som en leppe med redusert bredde i forhold til de nedre deler for innpasning i spalten.

I nok en for tiden foretrukket utførelse er sammenf øyningsorg^ner anordnet hvorved en viss grad av svingbar bevegelse mellom skinnene om sammenføyningsorganene og om en akse som står vinkelrett på den flate mot hvilken skinnene presses, dvs. denne akse står vertikalt når skjermen er vertikal. Dette kan oppnås ved eksempelvis å anordne et element med en spalte, dvs. et oppsplittet element med form av en kopp og som er svingbart montert ved en første ende av en skinne, idet elementet er innrettet for å svinge om en vertikal akse når skjermen skal stå vertikalt. Dertil er anordnet en leppe på den andre ende av hver skinne, og denne leppe får inngrep i spalten i en tilsvarende skinne. Andre organer, eksempelvis kroker og øyer, kan naturligvis også anvendes.

Ved sammenføyning av endene av i det minste ett sett og dersom dette er aktuelt også fortrinnsvis begge sett skinner, vil stabiliteten av den installerte skjerm bedres.

I en ytterligere utførelse kan skinnene hovedsakelig ha rørform og fortrinnsvis med sirkulært tverrsnitt, idet hver skinne har én eller flere seksjoner med redusert tverrsnitt som i det følgende for enkelhets skyld vil bli referert til som seksjoner med redusert diameter. Slike seksjoner som eksempelvis kan dannes ved senksmiing, kan være anordnet på kun én ende av hver skinne for å gjøre det mulig for denne ende å få inngrep med den ende av en tilsvarende skinne som har standard diameter. En eller flere partier med redusert diameter kan følgelig anordnes mellom skinnens ender for å muliggjøre en gunstig plassering rundt kanten på et sammenføyningsorgan på støtteelementet. Et slikt sammenføyningsorgan kan eksempelvis være en fjærende klemme med delvis ringform og med en diameter som tillater den å plasseres rundt kanten. Fortrinnsvis er diameteren slik at den lett kan passere den del som har redusert diameter, men slik at den hindres av ansatsen mellom den reduserte diameter og den normale dimensjon og derved hindres fra å gli langs støtteelementet. Klemmen kan eksempelvis være av plast og kan monteres fast ved den ene ende av støtteelementet. Den kan også monteres ved enden av støtteelementet på et f orspenningsorgan, dvs. et kort element forsynt med en sammentrykkbar fjær, som omtalt tid-ligere .

Ved den foreliggende oppfinnelse er det skaffet tilveie en skjerm som kan monteres med ufaglært arbeidskraft. De teleskopiske seksjoner i skjermkonstruksjonen ifølge en foretrukket utførelse muliggjør at skjermen kan tilpasses enhver høyde mellom et gulv og et tak, eksempelvis 2 m og 4 m. De fjærbelastede støtteelementer langs hvilke skiven eller skjermfolien henger, muliggjør at skjermen kan utføres stiv uten behov for ytterligere mekanisk feste. Kanalen med åpninger ved skivens øvre område gir mulighet for at denne kan henge ned over støtteelementene uten ytterligere behov for mekanisk feste, såsom skruer, nagler eller stifter, og det gis mulighet for demontering av skjermen og hensiktsmessig pakking av denne i en bærbar emballasje, transport til et" annet sted og gjenreisning av skjermen der uten behov for noen konstruksjonsmessige endringer, hvilket er særdeles fordelaktig.

Forskjellige former for skjermer konstruert i samsvar med oppfinnelsen vil i det følgende beskrives ved hjelp av enkelte eksempler og med henvisning til de ledsagende figurer, hvor fig. 1 viser én form av en slik skjerm i posisjon inne i et rom, fig. 2 viser en vertikal seksjon langs en snittlinje representert ved linjen 2-2 trukket gjennom skjermens øvre parti, fig. 3a viser et utskåret snitt av en del av skjermens øvre parti og én type fjærende forspenningsorgan, fig. 3b viser en annen form for fjærende forspenningsorgan, fig. 4 viser en del av støtteelementet, fig. 5 viser en første form av organer for innbyrdes sammenføyning, fig. 6 viser en andre form for innbyrdes sammenføyning, fig. 7 viser en tredje form for innbyrdes sammenføyning, fig. 8 viser en fjerde form for innbyrdes sammenføyning, fig. 9 viser en skinne formet for å holde på plass støtteelementet i selve skinnen, fig. 10 viser en skinne formet for sammenføyning både med en annen skinne og et støtteelement og dertil en komplementær form for støtteelement, og fig. 11 og 12 viser ytterligere former av skjermen konstruert i samsvar med oppfinnelsen.

Som illustrasjonene viser, og særlig fig. 1 til 4, omfatter skjermen en skjermfolie eller skive 1 av fleksibelt materiale og som er holdt oppe på et sammenleggbart støtteele-ment:om har anlegg mellom et gulv og et tak.

For å kunne montere skjermen har skiven 1 ved sitt øvre kantområde et rør 3 som til å begynne med er kuttet til en lengde av den oppreiste skjerm pluss 300 mm. En skinne, som kan væro utformet som en planke eller en labank, men som fortsatt vil benevnes skinne 2 har i dette utførelseseksempel sammenføyningsorganer i hver ende, dvs. en krok 21 på den ene ende og et øye 22 på den andre. Skinnen er i denne utfø-relse plassert inne i røret 3 slik at en bestanddel av røret er en propp 4, nærmere vist på fig. 3a, som har en sammentrykkbar fjær 13 tilnærmet sentralt i en åpning 5 i røret 3, men med en utstikkende del 6 på tilnærmet 150 mm av skiven 1 ragende frem over enden av skinnen 2, som vist på fig. 1.

Ved monteringen sikres først at en innvendig del 1 0 av en teleskopisk del i støtteelementet trekkes fullstendig inn i en utvendig del 8 og blir sikret ved hjelp av en vingeskrue 9, deretter installeres ytterligere seksjoner 7 på toppen av den teleskopiske seksjon og det hele skyves sammen, idet hver ytterligere seksjon 7 utviser en øvre ende med redusert diameter og hvor den øvre ende av den øverste ytterligere seksjon 7 så blir brakt i stilling gjennom åpningen 5 1 røret 3 og til inngrep i proppen 4. Skinnen 2 og støtteele-mentet med sine seksjoner 7, 8 og 10 heves så inntil skinnen

2 med enden støter mot taket langs en sidevegg som vist på fig. 1. Vingeskruen 9 løsnes slik at den innvendige teleskopiske del 10 faller ned på gulvet. De ytterligere seksjoner 7 og den utvendige del 8 presses så kraftig opp mot taket, hvorved fjæren 13 trykkes sammen. Deretter strammes vingeskruen 9. Trykket fra den sammentrykkede fjær 13 holder da skinnen 2 og elementseksjonene 7, 8 og 10 fast på plass uten ytterligere mekanisk feste.

Nok en plassering for forspenningsorganene, dvs. den sammentrykkbare fjær 13, er vist på fig. 3b, hvor fjærens ene ende 61 er fast montert på en indre flate av en av de ytterligere seksjoner 7 og i en viss avstand fra denne seksjons ytterende. Fjærens andre ende 62 er da fast montert inne i en annen teleskopisk seksjon.

En andre skinne tilsvarende den første skinne 2 er så brakt i stilling inne i røret 3 og med den ene ende nær enden av den første skinne. I dette utførelseseksempel, hvor det også forefinnes sammenf øyningsorganer, har skinnenes ender henholdsvis en krok 21 og et øye 22 for innbyrdes sammenføyning av skinnene. Den fremgangsmåte som er omtalt i forbindelse med seksjonene og delene 7, 8, 9, 10 i det første støtteelement, gjentas så.

Ytterligere skinner og støtteseksjoner finner sin plass inne i røret 3 til skjermen er brakt helt i stilling over den ønskede lengde. Om nødvendig kan en siste rammeseksjon forskyves som vist på fig. 1 for å oppta en eventuell forskjell mellom skj ermlengden som det er behov for og den forhånds-bestemte lengde av skinnene.

I en for tiden foretrukket utførelse, hvor hver av de øvre skinner danner et par toppskinner og bunnskinner, kan følgende fremgangsmåte anvendes. Det er likevel klart at i andre utførelseseksempler kan bunnsettet av skinner, dvs. den nedre skinne i hvert par, utelates.

Idet man går ut fra det første støtteelement som er montert, løsnes vingeskruen 9 og den innvendige del 10 skyves tilbake inn i den utvendige del 8. Den utstikkende del 6 ved bunnen av skiven føres frem og under den innvendige del 10. En skinne 11 bringes nå i stilling på den utstikkende del av skiven og og den innvendige del 10 tillates å falle ned i et hull 12 i skinnen 11. En ytterligere seksjon 7 og den utvendige del 8, såvel som skinnen 2 presses så kraftig mot taket og deretter trekkes vingeskruen 9 på ny stramt til. På denne måte festes skiven 1 ved både tak og bunn med den ønskede stramningsgrad. Fremgangsmåten gjentas nå med de nedre skinner 11 langs skjermens fulle lengde og kroken og øyet på hver av skinnene, dersom slike sammenkoblingsorganer forefinnes, finner inngrep på samme måte som for skinnene ved skjermens øvre kantområde.

For demontering av skjermen utføres denne fremgangsmåte i motsatt rekkefølge.

Med henvisning spesielt til fig. 5, er vist en første ende av en første skinne 2 og en andre ende av en andre skinne. Ved den første ende har skinnens sidevegger 24 spalter 25 som strekker seg fra sideveggenes øvre kant og tilnærmet halvveis ned langs sidene. Spaltene 25 er noe bredere enn veggtykkelsen og har en avstand fra skinnenes endevegg 26 tilnærmet lik skinnens bredde. Tilsvarende spalter 27 finnes i sideveggene 24 en avstand på ca. halve skinne-bredden regnet fra endeveggen 26 og ved enden av hver av sideveggene 24 er tilnærmet den øvre halvdel fjernet og det dannes derved et utspart parti 28. Endeveggen 26 er utspart tilsvarende ved sine ytterkanter 29 og har i tillegg en sentral sliss 30.

Endepartiet 23 av den andre skinne 2 har en bunn 31 som ender i et V-formet hakk 32 og de øvre deler av denne skinnes sidevegger 24 stikker frem og er krummet innover for å danne delevegger 33.

For nå å danne en langsgående sammenføyning mellom skinnene, hakes deleveggene 33 over endeveggen 26, mens dersom det ønskes en rettvinklet sammenføyning, hakes disse inn i en av spaltene 25 og over det utsparte parti 28. For en sammenføyning under 135° bringes deleveggene 33 inn iden sentrale sliss 30 og én av spaltene 27 i sideveggen 24 på den første skinne. Bredden av spaltene 25 og 27 er nettopp slik at det er mulig å innstille endepartiene av skinnene innenfor et vinkelomfang som er tilstrekkelig stort til at tilnærmet alle mulige vinkelstillinger mellom skinnene er mulig.

Spesielt med henvisning til fig. 6 er vist et første endeparti 41 av en første skinne 2 og et andre endeparti 42 av en andre skinne. Ved endepartiet 41 er sideveggene 43 nedkuttet slik at høyden er lavere enn for resten av skinnens sidevegger, og endeveggen har samme reduserte høyde. Ved endepartiet 42 har imidlertid sideveggene 43 full høyde og den øvre del av denne skinnes endevegg 45 er utbøyet slik at den danner en leppe 46 som kan føres til inngrep med den øvre flate av den første skinnes endevegg 44.

Med særlig henvisning til utførelseseksemplet vist på fig. 7, har den første skinne endepartiet 51 og den andre skinne endepartiet 52. Ved endepartiet 51 er både sideveggene 53 og endeveggen 54 utstyrt med horisontale spalter 55 i sine øvre partier og lengden av disse spalter er noe mindre enn bredden av endeveggen. Ved endepartiet 52 strekker endeveggen 56 seg i sin nederste del over hele bredden mellom sideveggene 53, mensden øvre del av endeveggen 56 er avsmalnet og danner en tunge 57 med redusert bredde og som krummer utover nederst ved tungens basis 58 og innover igjen ovenfor denne basis slik at tungen ligger i et forskjøvet plan i forhold til den nederste del. Den således utstikkende tunge kan så føres til inngrep med den tilsvarende spalte 55 i endeveggen på en tilliggende skinne 2.

Som vist på fig. 8 fremgår utformingen av en første skinne med sitt første endeparti 71 og en andre skinne med sitt andre endeparti 72. Hver av skinnene 2 har en bunn 73 og sidevegger 74, 75. Ved det første endeparti 71 er den del av bunnen 73 som ligger inntil sideveggene 74, 75 noe utskåret, og den gjenværende del av bunnens endeparti er formet som en tunge som skråner oppover, er krummet og rager noe opp i en siste krumming over høyden av sideveggene 74, 75 inntil den ytterste ende danner en innoverrettet krok 77. Ved det andre endeparti 72 er sideveggene 74, 75 helt fjernet sammen med de nærmest liggende deler av bunnen 73, slik at det gjenstår en stuss 78 forsynt med langsgående oppoverrettede riller 79, 80. På stussen 78 er en D-formet kopp 82 med en horisontal utsparing 83 utført i D-formens rette stykke, montert ved hjelp av en nagle 81 som er tilstrekkelig løs til å muliggjøre dreining av koppen 82. Rillene 79, 80 tjener ikke bare til forsterkning og øket stivhet av stussen 78, men også til hindring av fri dreining av koppen 82 om dens løse nagle. Siden koppen 82 således ikke kan dreies fritt for hindring av den horisontale utsparings 83 korrekte orientering for inngrep med den sentrale del 76 på enden av en andre skinne for rettlinjet sammenføyning av to skinner, er likevel dreining av koppen 82 mulig mot friksjonskrefter som dannes ved rillene 79, 80 når koppen dreies av den sentrale del 76 på en andre skinne ved inngrep med utsparingen 83.

Men henvisning særlig til fig. 9 er vist midtsek-sjonen av en skinne 2 med en bunn 73 og sidevegger 74, 75. Sideveggene er her formet slik at avstanden mellom dem er redusert ved punktene 84, 84' og 85, 85' og slik at sideveggen 74 mellom punktene 84 og 85 og sideveggen 75 mellom punktene 84' og 85' beskriver sirkelbuer med en diameter lik eller en tanke større enn ytterdiameteren for en ytterligere seksjon 7 eller den utvendige, hhv. innvendige del 8, 10. En seksjon av støtteelementet kan derved plasseres inne på skinnen og holdes på plass med sideveggpartiene som ligger mellom punktene 84, 84' og 85, 85'.

Med henvisning til fig. 10 er vist en rørformet skinne 90 med en endeseksjon 92 og en sentral del 94 med redusert diameter i forhold til de øvrige partier 93 og 95. Et støtteelement 96 som her er vist kun med sin øvre del, omfatter et første rørelement 98 i hvilket det er montert en rørstuss 100 forbundet med rørelementet ved hjelp av en sammentrykkbar fjær 102, hovedsakelig som beskrevet i forbindelse med fjæren 13 vist på fig. 3b. Ved rørstussens 100 øvre ende befinner det seg en delvis sylinderformet fjærklammer 104 med dimensjoner som gjør at den kan smettes på plass rundt den sentrale del 94 på skinnen 90, men uten å kunne skli over på de øvrige partier 93, 95. Endeseksjonen 92 av skinnen 90 har dimensjoner slik at den kan innpasses i de øvrige partier på en tilsvarende skinne.

Med henvisning til fig. 11 er vist en skive 110 med en rørformet del 112 anordnet ved skivens ene kantområde ved hjelp av en sveisesøm 114. En første rekke avlange åpninger 116 befinner seg med en innbyrdes avstand tilnærmet lik åpningenes lengde og plassert forskjøvet i forhold til en andre rekke tilsvarende åpninger 118. Åpningene 118 har tilsvarende avstand som åpningene 116 og dette betyr at et støtteelement kan føres inn i det rørformede parti 112 så å si hvor helst langs kantområdets lengde. For å redusere risikoen for oppriving av skiven 110 har åpningene 116 og 118 fortrinnsvis avrundede kanter og er gjerne utstanset under varme eller utpresset fra skiven 110.

Med henvisning til fig. 12 er vist et kantområde 120 av en skive 110 ombrettet for å danne en rørformet kanal 122, idet sveisepunkter 124 er utført med regelmessig avstand langs en linje nær skivens opprinnelige kant 126. Hvert av sveiseområdene som utgjør sveisepunktet har fortrinnsvis tilnærmet sirkulær form og har en tilstrekkelig stor diameter, slik at lokale påkjenninger i skiven unngås i nærheten av sveisepunktene. I dette utførelseseksempel kan også et støtte-elementføres inn i den rørformede kanal mellom sveisepunktene og da faktisk langs hele skivens lengde.

I de viste og andre mulige utførelseseksempler for skjermen ifølge oppfinnelsen, benyttes det som materiale for skiven fortrinnsvis en etylen-polymer, helst polyetylen og med en tykkelse på ca. 0,03 mm (1000 gauge). Man har funnet at en slik materialtykkelse kombinerer den nødvendige styrke for å motstå rifter under installasjonen og bruken med den nødvendige fleksibilitet som kreves når en enkelt person skal kunne installere skjermen.

Claims (16)

1. Skjerm med utstrekning mellom en første og en andre innbyrdes adskilt flate, eksempelvis et gulv og et tak, karakterisert ved en folie eller en skive (1, 110) av fleksibelt materiale, i det minste ett par og fortrinnsvis to eller flere par skinner (2, 11, 90) og i det minste ett støtteelement (7, 8, 10, 96) med plassering mellom paret eller hvert par skinner (2, 11, 90) og som holder dem adskilt, fortrinnsvis med et press, idet skiven (1, 110) av fleksibelt materiale har utstrekning mellom flatene med et første parti av skiven holdt på plass mellom en første flate og en skinne og et andre parti av skiven holdt på plass mellom den andre flate og den andre skinne av paret eller hvert par skinner.

2. Skjerm ifølge krav 1, karakterisert ved at et kantområde (120) av skiven (1, 110) er formet som en rørformet kanal (122) for å motta skinnen og som er forsynt med i det minste én åpning (5, 116, 118) gjennom hvilken støtteelementet kan føres.

3. Skjerm ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver skinne er utstyrt med en sokkel for å motta en ende av støtteelementet.

4. Skjerm ifølge ett av kravene 1 til 3, karakterisert ved at skinnene er fjærende tvunget fra hverandre ved hjelp av støtteelementene (7, 8, 10, 96), idet disse omfatter forspenningsorganer, fortrinnsvis i form av en sammentrykkbar fjær (13, 102) som gir en forspenning som søker å forlenge støtteelementets lengde.

5. Skjerm ifølge ett av kravene 1 til 4, karakterisert ved at støtteelementene omfatter i det minste ett par teleskopisk samvirkende rør (3, 112).

6. Skjerm ifølge krav 5, karakterisert ved at støtteelementene mellom paret eller mellom i det minste ett par teleskopisk samvirkende rør (3, 112) er forsynt med forspenningsorganer, fortrinnsvis en sammentrykkbar fjær (13, 102) for fjærende og tvinge rørene fra hverandre og som fortrinnsvis er anordnet i det indre av i det minste ett av disse samvirkende rør (3, 112).

7. Skjerm ifølge ett av kravene 1 til 6, karakterisert ved at støtteelementene er utstyrt med organer for endring av elementenes lengde og opprettholdelse av en ønsket lengde.

8. Skjerm ifølge ett av kravene 1 til 7, karakterisert ved i det minste to par skinner (2, 11, 90) som holder skiven på plass seg imellom og mot i det minste én flate, hvorved i det minste noen av de sammenføyede skinner ved i det minste én av flatene fortrinnsvis er svingbart anordnet om sammenføyningsorganer og da om en akse som står vinkelrett på flaten.

9. Elementsett for oppbygging av en skjerm ifølge krav 1, karakterisert ved en folie eller skive (1, 110) av fleksibelt materiale, i det minste ett par skinner og i det minste ett støtteelement forspent eller innrettet for å forspennes for derved å øke sin lengde.

10. Sett elementer ifølge krav 9, karakterisert ved at elementene er de angitt i ett eller flere av kravene 2 til 9.

11. Skjerm oppspent mellom innbyrdes adskilte flater, karakterisert ved en folie eller skjerm av fleksibelt materiale, i det minste to innbyrdes sammenføyde skinner og i det minste to støtteelementer hver tvingende en skinne mot en flate idet skiven av fleksibelt materiale har utstrekning mellom flatene og med et første kantområde av skiven holdt på plass mellom en første flate og skinnene og et andre kantområde av skiven holdt på plass mellom en andre flate og støtteelementene.

12. Fremgangsmåte for installasjon av skjermen ifølge krav 1, karakterisert ved plassering av et kantområde (120) av den fleksible skive mellom en første skinne eller fortrinnsvis mellom sammenføyde skinner og en første flate, eksempelvis et tak, plassering av støtteele-menter (7, 8, 10, 96) for anlegg mellom skinnen eller skinnene og en andre flate, eksempelvis et gulv, og sørging for at støtteelementet presser skinnen eller skinnene mot den første flate for derved å holde fast kantområdet mellom skinnen eller skinnene og denne første flate, frigjøring av støtteele-mentet fra den andre flate, plassering av et andre kantområde av skiven og en andre skinne eller fortrinnsvis sammenføyde andre skinner mellom den andre flate og støtteelementet med den andre skinne eller skinner mellom støtteelementet og det andre kantområde og sørging for at støtteelementet presser den andre skinne eller de andre skinner mot den andre flate for å holde fast skiven derimellom mens det første kantområde fortsatt holdes på plass mellom skinnen eller skinnene og den første flate.

13. Skive for anvendelse i en skjerm ifølge krav 1, karakterisert ved at et første kantområde av skiven er formet som en rørformet kanal (122) for å motta skinnen og hvor denne rørformede kanal (122) har innbyrdes adskilte åpninger (116, 118) gjennom hvilke et støtteelement (96) kan føres for inngrep med en skinne (2, 11, 90).

14. Skive ifølge krav 13, karakterisert ved at den rørformede kanal (122) er dannet ved sammenføyning av to langsgående adskilte soner av skiven, forløpende i kantområdet og ved at sammenføyningen foregår langs en linje parallell med skivens opprinnelige kant (126), idet sammenføyningslinjen er avbrutt og oppholdet mellom de sammenføyde dellinjer danner adskilte åpninger.

15. Skive ifølge krav 14, karakterisert ved at den rørformede kanal (122) er dannet ved sammenføyning langs en linje parallell med skivens opprinnelige kant (126), idet sammenf øyningslinj en representeres av en rekke sammenføyningsområder utført som sveisepunkter (124) og hvor partiene mellom sveiseområdene danner adskilte åpninger .

16. Skive ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at den er utført av termoplastisk materiale, fortrinnsvis av polyetylen og hvor sammenføyningen er utført ved varmsveising.