NO860382L - Fremgangsmaate og apparat for avgivelse av en bestemt materialmengde til en beholder. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for avgivelse av en bestemt materialmengde, slik som et nær-ingsmiddel, til en bevegelig beholder, f.eks. en bakke.

Salget av ferdige matrettet for konsum i hjemmene har foregått i lengre tid, i det minste til den første tid med TV-kringkas-ting, da "TV-middagen" ble introdusert. Dette medførte en matrett som kunne lagres i frosset tilstand, og som på en enkel måte kunne varmes og serveres på sin egen bakke, for å spises foran et TV-apparat. Senere har behovet for ferdige måltider på bakker, vanligvis frosne, vært basert på en tendens bort fra tilberedning av ferske matvarer for måltider i hjemmene. Populariteten til frosne måltider har også øket drastisk med den økende bruk av mikrobølgeovner, som innebærer den mest hensiktsmessige og hurtige måte å oppvarme frosne matretter. Det er følgelig et behov for utstyr i anlegg for tilberedning av måltider for å anbringe forut bestemte mengder, slik som forut bestemte vektmengder, av både ferske og kokte matprodukter på bakker, for etterfølgende frysing og forsegling.

Bakkene for ferdige måltider inneholder vanligvis flere rom, slik som et rom for et kjøttprodukt, et rom for et stivelsesprodukt, slik som ris eller poteter, og et rom for grønnsaker. Det finnes konvensjonelle midler for å avgi et kjøttprodukt i en forut bestemt mengde til et rom i en bakke, ettersom kjøtt-produktet kan fremstilles som skiver, posteier eller lignende med en bestemt vekt. Stivelsesmaterialer avgis vanligvis til en bakke ved hjelp av en innretning som kan transportere nøy-aktige vektmengder ris, potetstappe og lignende. Når det gjelder vegetabilske produkter som skal avgis til en bakke medfører den fibrøse eller partikkelformede natur til slike produkter, når det gjelder broccoli, blomkål, brekkbønner osv. gjør det mere vanskelig å avgi en forut bestemt mengde material automatisk ved hjelp av et apparat. Følgelig benyttes det vanligvis manuell utvelgelse, veiing og anbringelse av slike grønnsakprodukter. Når kjøttproduktet og stiv- elsesproduktet kan avgis ved hjelp av konvensjonelt maskineri, vil det fremgå at behovet for manuell anbringelse av grønn-sakproduktet nødvendigvis kompliserer og forsinker produksjonen av ferdige måltider på bakker.

I henhold til oppfinnelsen er det kommet frem til en fremgangsmåte og et apparat for å muliggjøre at et material slik som et grønnsakprodukt kan avgis i en forut bestemt mengde til en bakke med flere rom.

De konvensjonelle fremgangsmåter for å avgi næringsmidler av fibrøs eller partikkelformet natur, slik som broccoli, blomkål, brekkbønner og lignende til en beholder har vært manu-elle, og dette til tross for at beholderen eller bakken som matvarene avgis til delvis har blitt fylt ved hjelp av maskineri som avgir kjøttprodukter eller stivelsesprodukter til bakken. Praksis har vært at en operatør utvelger manuelt en mengde grønnsaker fra et forråd og anbringer denne på en vekt for å fastslå at det er valgt en forut bestemt vekt-mengde. Avhengig av veiingen adderes eller fjernes det material fra vekten. Operatøren anbringer deretter den veide matvaren manuelt i korrekt rom på bakken. Det vil forstås at dette er en kjedelig og tidkrevende oppgave. Når bakkene fylles med kjøttprodukter og stivelsesprodukter ved hjelp av maskiner trengs det flere operatører for å anbringe grønnsak-produktene manuelt i en takt som er tilpasset anbringelsen av kjøttproduktene og stivelsesproduktene. En følge av manuell anbringelse med rimelig takt under produksjonen er at dette vil gå ut over kontrollen av mengden av grønnsaker, slik som ved veiing. For å opprettholde en rimelig produksjonstakt vil således operatøren uunngåelig fylle bakkene med for mye eller for lite grønnsaker.

Et formål med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og et apparat som gjør det mulig å avgi en forut bestemt mengde material, slik som matvarer, på et forut bestemt sted, for å bringe materialet inn i en beholder, slik som en bakke som benyttes for ferdige, frosne måltider.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til et apparat og en fremgangsmåte for å avgi forut bestemte mengder fibøres eller partikkelformede materialer, slik som matvarer, til en beholder.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og et apparat for å avgi en forut bestemt mengde material, idet forskjellige justeringer kan foretas for å oppnå avgivelse av nøyaktig bestemte mengder.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og et apprat for å avgi forut bestemte mengder material, idet materialene er tilbøyelige til å danne agglome-rater eller å feste seg til flater som materialet kommer i kontakt med.

Et annet formål med oppfinnelsen er å komme frem til en fremgangsmåte og et apparat for å avgi en bestemt mengde material, idet mengden av material enkelt og nøyaktig kan varieres etter behovet.

Disse formål, trekk og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå og forstås bedre av den etterfølgende, detaljerte beskrivelse av en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, under henvisning til de vedføyde tegninger.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte og et apparat for å avgi en forut bestemt mengde material på et bestemt sted, slik som et sted nær en beholder, som f.eks. kan være en bakke, som skal fylles. Apparatet og fremgangsmåten er særlig egnet for å avgi næringsmidler, slik som grønnsaker, til en bakke av den type som benyttes for frosne ferdigmåltider. Apparatet i henhold til oppfinnelsen omfatter en dreieskive som er montert for rotasjon om en vertikal akse, idet dreieskiven har et øvre element, og omkretsen av dreieskiven er lavere enn det midtre parti. Det er anordnet midler for å danne en strøm av material på dreieskiven. Materialet som anbringes er beregnet til å bevege seg radialt utover langs overflaten av dreieskiven når denne roterer. Det er anordnet flere trakter i innbyrdes avstand, idet munningen til hver trakt vender oppover under kanten av dreieskiven. Traktene beveges i rotasjonsretningen til dreieskiven, slik at hver at traktene tilføres material som beveges radialt utover langs oversiden av dreieskiven. På et bestemt sted rundt omkretsen av dreieskiven i forhold til det sted der materialet tilføres dreieskiven er det anordnet midler for å slippe ut material fra hver av traktene. På denne måte bestemmer hver av traktene den forut bestemte mengde material som skal slippes ut.

Dreieskiven kan være utstyrt med flere radialt ragende renner, som hver er innrettet etter en av traktene, for å lede strøm-men av material langs oversiden av dreieskiven og ned i traktene .

Tranktene er dreielagret, idet munningen til trakten vender oppover for å motta materialet, og tranktene kan snus slik at munningen vender nedover, for å slippe ut materialet. Et kamstyrt element og kamfølgerkonstruksjon kan benyttes for å bevege hver trakt mellom en stilling der munningen til trakten vender oppover og en snudd stilling.

For å fremme bevegelsen av materialet i forhold til dreieskiven kan dreieskiven oscillere i sideretningen.

For å sikre at hver trakt fylles med material, og at overskytende material fjernes fra hver trakt kan alle traktene riste eller vibrere om svingeaksen, og amplityden for vibra-sjonen kan reguleres.

Den nominelle stilling til hver av traktene når munningen til trakten vender oppover kan justeres, for å sikre at hver trakt fylles med material og at overskytende material fjernes. Det kan anordnes renner nær hver trakt, for å lede strømmen av material som slippes ut til en beholder eller en bakke.

Eventuelt overskytende material som fjernes fra en trakt eller som ikke kommer ned i trakten oppsamles av et trau som er utstyrt med midler for å fjerne slikt material fra trauet som en følge av bevegelsen til traktene i forhold til dette. Fig. 1 viser i perspektiv et apparat i henhold til oppfinnelsen, og viser en transportør for materialet som skal avgis, en risterenne, en dreieskive, flere trakter, et oppsamlingstrau og en transportør for å bevege bakker i forhold til apparatet. Fig. 2 viser, sett ovenfra, apparatet i henhold til oppfinnelsen, med dreieskiven og traktene, og viser det bestemte sted der materialet skal slippes ned i bakkene. Fig. 3 er et vertikalsnitt som viser drivanordningene for dreieskiven og traktene. Fig. 4 viser et utsnitt av apparatet, sett ovenfra, med traktene, rennene for traktene og midlene for dreieopplagring av hver av traktene. Fig. 5 viser i perspektiv tannhjul og elementer for svingebevegelse av hver av traktene, et kamstyrt element og kamfølg-ere for innstilling av traktene, midler for å bevege kammene frem og tilbake vertikalt for å vibrere traktene, og midler for vertikal anbringelse av det kamstyrte element for å regulere stillingen til munningen av hver trakt når munningene vender oppover. Fig. 6 viser et vertikalsnitt gjennom midler for vertikal bevegelse av det kamstyrte element. Fig. 7 er et vertikalsnitt som viser det kamstyrte element i en annen stilling, for vertikal bevegelse. Fig. 8 viser et utsnitt, sett i perspektiv, av lommer på transportøren for produktet. Fig. 9 viser i større målestokk et horisontalsnitt etter linjen 9-9 i fig. 8, og viser ribbene på overflaten av transportøren for å minske adhesjonen til produktet. Fig. 10 viser et utsnitt av en trakt, og viser ribber på overflaten av denne. Fig. 11 viser i perspektiv et utsnitt av rennene i dreieskiven, og viser ribber som skal minske friksjonen mot produktet. Fig. 12 viser et snitt gjennom ribbene på rennene i dreieskiven . Fig. 13 viser et snitt gjennom en alternativ utførelse av ribbene på rennene i dreieskiven. Fig. 14 viser et vertikalsnitt gjennom en annen utførelse av opplagringen til dreieskiven. Fig. 15 viser, sett ovenfra, apparatet som er beregnet til å avgi material til en enkelt rad bakker, og viser et oppsamlingstrau med avstrykere under traktene. Fig. 16 viser oppsamlingstrauet og avstrykerne sett ovenfra. Fig. 17 viser i perspektiv en sjakt for overføring av material fra en trakt til en bakke, og en mekanisme for å bevege sjakten sammen med den bevegelige bakken. Fig. 18 viser skjematisk en sjakt som senkes mot en bakke mens en trakt snus for å avgi material til sjakten, og figuren viser at sjakten heves etter å ha blitt beveget sammen med bakken. Fig. 19 viser, sett ovenfra, mekanismen for å senke og heve sjakten og for å bevege sjakten synkront med bakken. Fig. 20 viser, sett fra siden, en sjakt i sin øvre stilling, før den senkes og beveges synkront med bakken. Fig. 21 viser sjakten i senket stilling, der den leder material ned i bakken, idet sjakten beveges synkront med bevegelsen av bakken.

Apparatet og fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen skal i det følgende forklares næremre, under henvisning til de ved-føyde tegninger. Fig. 1 viser et apparat 30 i henhold til oppfinnelsen, med en dreieskive 31 som er dreibart lagret om en hovedsakelig vertikal akse. Flere trakter 32 som er koppformede er montert med innbyrdes avstand, og munningen 32(a) til hver trakt vender oppover under kanten av dreieskiven. Et oppsamlingstrau 33 er anordnet under bevegelsesbanen til traktene og omkretsen av dreieskiven, for å samle opp material som ikke kommer ned i trakten under fyllingen av denne eller som faller ut av trakten under fyllingen. Risterennen 34 tjener som et middel for å lede en strøm av material til dreieskiven 31, innenfor omkretsen av denne. Transportøren 35, som beveger seg i retning av pilene vist i fig. 1, avgir material fra en forrådsbeholder 36. Transportøren 37 for bakkene beveger to rader av bakker som er hovedsakelig innbyrdes parallelle. Bakkene beveges under stedet 38 der det er anordnet midler for å tømme ut material fra hver av traktene 32. Hver bakke 39 inneholder f.eks. tre rom 39(a), 39(b) og 39(c). Det vegetabilske pro-dukt kan f.eks. avgis til rommet 39(a), et stivelsesprodukt kan avgis til rommet 39(b) og et kjøttprodukt kan avgis til rommet 3 9 (c ) . Fig. 2 viser et material 40, f.eks. biter av grønnsaker, som beveger seg langs risterennen 34 og faller ned fra utløpsenden 34a, dvs. den nedre ende av den skråstilte risterennen. Materialet faller ned på oversiden av dreieskiven 31, radialt innenfor kanten 31b av skiven. Som vist i fig. 3 er det midtre parti -31a av dreieskiven høyere enn kantpartiet 31b. Fig. 1 og 3 viser at dreieskiven er utstyrt med flere radialt ragende renner 31c, som er dannet av sektorer 31d med helning i forhold til hverandre, idet sektorene møtes i bunnpartier 31e og toppartier 31f. Som vist i fig. 2 er bunnpartiet 31e til hver renne innrettet etter munningen 32a til en trakt 32. Når dreieskiven roterer i retning av pilen vist i fig. 2 beveger materialet 40 seg radialt utover i rennene 31c, og passerer kanten 31a til dreieskiven og faller ned i traktene 32 .

Som vist i fig. 11 er de øvre flater av sektorene som danner rennene 31c utstyrt med radialt ragende spor 41 mellom ribber 42. Fig. 13 viser ribber 42 som kan ha hovedsakelig trekantet profil og være dannet av et ark av elastomer eller harpiks-material som er festet til sektorene 31d på dreieskiven. Alternativt kan det benyttes høyere ribber 42a og bredere spor 41a, alt etter beskaffenheten til materialet 40. Av fig. 11 fremgår at sporene og ribbene rager radialt, dvs. hovedsakelig parallelt med bunnpartiet 31e i hver av rennene 31c. Derved kan materialet 40 bevege seg radialt utover i forhold til rennene med minst mulig tendens til å feste seg til disse.

Midlene for å rotere dreieskiven 31 om dens vertikale akse er vist i fig. 3. Til en ramme 43 er festet rammeelementer 44 som holder oppover ragende elementer 45. De oppover ragende elementer holder en basisplate 46. En overgangsdel 47 er montert på basisplaten 46 og holder et lager 48 for dreieopplagring av et tannhjul 49. Tannhjulet er via et nav 50 forbundet med en plate 51.

Fig. 3 og 4 viser radialt ragende eker 52, montert på platen 51. Ekene 52 holder fjærer 53, som i sin tur understøtter en bæreplate 54 som er festet til ekene ved hjelp av skruer 55. Ribber 56 forbinder dreieskiven 31 med bæreplaten 54. I åpninger 52a i ekene 52 er det klaring, slik at skruer 55 kan bevege seg sideveis i begrenset grad i forhold til ekene. Mellomlagsskiver 57 har klaring i forhold til skruene 55, for at skruene skal kunne bevege seg i forhold til skivene. Med dette arrangement vil det forstås at bæreplaten og derved dreieskiven har en fjærende opphengning som muliggjør at dreieskiven kan bevege seg noe vertikalt og i viss grad også horisontalt.

Midlene for å oscillere dreieskiven i sideretningen i forhold til dens vertikale akse omfatter et eksenter 58 som er festet til naven 59 på det midtre parti av dreieskiven. En motor 60, som f.eks. kan være en hydraulisk motor, har en aksel 60a som er koblet til eksenteret 58. Akselen styres av et lager 61 montert på navet 50. Rotasjon av akselen 60a bevirker at bæreplaten 54 oscillerer sideveis og derved oscillerer dreieskiven i sideretningen i forhold til dens vertikale akse.

Fig. 3 viser midlene for svingeunderstøttelse av hver av traktene 32. En holder 61 er festet til hver av ekene 52. En aksel 62 festet til trakten 32 holder trakten dreibart i forhold til holderen 61. Som vist i fig. 5 omfatter midlene som er koblet til hver aksel 62 for å holde akselen i en slik stilling der munningen 32a til en trakt 32 vender oppover et kamstyrt element 63 og en kamfølger 64. Kamfølgeren, som kan være en rulle, er montert på et tannhjul 65, som igjen er koblet til akselen 62. Av fig. 5 fremgår at når kamfølgeren 64 er i rullende kontakt med det kamstyrte element 63, dreies tannhjulet og derved akselen 62 og trakten 32 til en stilling der munningen 32a til trakten vender hovedsakelig oppover.

Hver av traktene 32 er utstyrt med midler for å drive trakten til snudd stilling. Som vist i fig. 3 omfatter disse midler en spiralfjær 66 som med en ende er festet til holderen 61, og den motsatte ende er festet til akselen 62. En trakt 32 er vist i snudd stilling i fig. 5, drevet av spiralfjæren 66.

Fig. 5 viser midler for å innstille hver trakt i en stilling der munningen til trakten vender oppover. Disse midler omfatter tannhjulet 65 og elementer 67, som kan omfatte flere tapper med innbyrdes avstand. Som vist i fig. 5 vil således rullebevegelsen av tannhjulet 65 på tappene 67 dreie tannhjulet og derved akselen 62 som er forbundet med trakten 32 i retning mot urviserne. Når tannhjulet har kommet til endepartiet 63a av det kamstyrte element 63, dreies kamfølgeren 64 på grunn av inngrepet mellom tannhjulet 65 og tappene 67 med det resultat at kamfølgeren bringes i kontakt med den øvre flate på det kamstyrte element 63. Kontakten mellom kam-følgeren og det kamstyrte element hindrer at trakten kan drives til den snudde stilling på grunn av fjæren 66.

Som vist i fig. 5 blir trakten 32 stående med sin munning rettet oppover, på grunn av kontakten mellom kamfølgeren og det kamstyrte element, inntil kamfølgeren kommer til endepartiet 64a av det kamstyrte element. Der forlater kamfølge-ren 64 det kamstyrte element, og trakten snus på grunn av at akselen 62 dreies av fjæren 66. Fig. 3 viser en vertikal føring 68 for sideveis styring av det kamstyrte element 63 i forhold til basisplaten 46. Som vist i fig. 5 er det kamstyrte element utstyrt med flere ruller 69 som rager radialt innover fra den indre vegg på det kamstyrte element. Nær den indre vegg på det kamstyrte element er en holder 70 som omfatter knaster 70a som er rullende kontakt med rullene 69. Bevegelse av holderen 70 i omkretsretningen, slik som vist med pilen i fig. 5, beveger knastene i forhold til rullene, og endrer derved den vertikale stilling til det kamstyrte element 63, fra en laveste stilling ved den nedre ende av knastene til en høyeste stilling ved den høyeste ende av knastene (se fig.

6 og 7). Det vil forstås at bevegelse av det kamstyrte element vertikalt bevirker dreining av traktene på grunn av kontakten mellom kamfølgerne 64 og det kamstyrte element. Holderen beveges frem og tilbake i omkretsretningen, slik som antydet med stiplede linjer i fig. 5, ved hjelp av en aktivator, f.eks. en hydraulisk motor 71. En aksel 71 på motoren dreier eksenteret 71b, som er koblet til en tapp 73 ved hjelp av en regulerbar arm 72. Tappen 73 kan dreie i forhold til holderen 70. Dreiebevegelsen til akselen 71a på motoren 71 omdannes til resiprokerende bevegelse av eksenteren 71b. Det vil således forstås at når aktivatoren 71 er i drift kan holderen 70 beveges frem og tilbake i omkretsretningen i forhold til det kamstyrte element, slik at knastene 70a beveges frem og tilbake i forhold til rullene 69. F.eks. kan akselen 71a på motoren 71 drives med omtrent 300 omdr./min. Denne omdreiningshastighet medfører en svingebevegelse med omtrent 300 sykluser pr. min. for traktene.

Regulering av armen 72 gjør at den nominelle vertikale stilling til det kamstyrte element kan justeres på et bestemt nivå, slik at det kamstyrte element oscillerer vertikalt i forhold til dette nivå. Den nominelle vertikale stilling til det kamstyrte element, bestemt av armen 72, bestemmer stillingen til kamfølgeren 64 under dennes bevegelse i forhold til det kamstyrte element og derved vinkelstillingen til den oppover rettede trakt under fylleoperasjonen (fig. 6 og 7). Trakten kan således selektivt svinges fra en nominell horisontal stilling med hensyn til munningen 32a på trakten (fig. 6) til en nominell skråstilling for trakten 32 (fig. 7), for å tilføres en forut bestemt mengde material under fyllingen. Skråvinkelen til trakten 32 bestemmer det volum i trakten som er disponibelt for fylling og dermed mengden av material som mottas av trakten.

I fig. 6 og 7 er vist regulering av stillingen til trakten 32. I fig. 6 vender munningen 32a til trakten vertikalt oppover, og er i en hovedsakelig horisontal stilling. Det er vist alternative vertikalstillinger for kamfølgeren 64, for alternative vertikalstillinger til det kamstyrte element 63, bestemt av knastene 70a og rullen 69. I fig. 7 er munningen til trakten 32 vist i skråstilling. I fig. 6 og 7 er vist samvirke mellom rullene 69 og knastene 70a og det regulerings-område som kan oppnås. Midlene for å svinge hver av traktene om deres horisontale svingeakse omfatter således et eksenter 71b som drives av en aktivator 71, for å bevirke en vibrerende bevegelse via armen og tappen 73, for holderen 70. Den vibrerende bevegelse overføres av knastene 70a til rullene 69 og derved til det kamstyrte element 63. Ved å regulere omdreiningshastigheten til akselen 71a for aktivatoren 71 kan frekvensen for den vibrerende bevegelse velges. Fig. 8 viser lommer 74 for å føre material til risterennen 34. Transportøren 35 er utstyrt med lommer 74 for produktet som skal bringes til dreieskiven, og lommene har ribber 75 slik som vist i fig. 9, for å hindre at materialet fester seg til overflaten under transport av produktet til rommet 39c. Fig. 10 viser et parti av en vegg eller bunn 32b og 32c i trakten 32, utstyrt med en riflet overflate 32d for å hindre at materialet 40 fester seg til det indre av trakten når det skal slippes ut av trakten, slik som vist i fig. 3.

Sjakter 76 montert på holdere 61 leder produktet som slippes ut av traktene til de tilhørende rom i bakken. Som vist i fig. 2 og 3 ligger de nedre endepartier 76a til hver av sjaktene i vekselvise stillinger, for at traktene kan fylles bakkene i hver av de to parallelle rader av bakker. For å bringe rommene 39a i de to rader med bakker under traktene er radene av bakker forsatt på transportøren 37, slik som vist i fig. 1. Fig. 1 viser en aksel 77 som har tannhjul 78 og et kjede 79. Akselen 77 drives synkront med driften av transportøren 36. Fig. 3 viser kjedet 79 tilkoblet tannhjulet 80, som har konisk fortanning 81 i inngrep med et konisk tannhjul 82. Tannhjulet 82 driver et tannhjul 83 via en aksel 84. Fordi tannhjulet 83 er i inngrep med et annet tannhjul 49, er driften av dreieskiven 31 synkron med driften av transportøren 37.

Fig. 1 viser drivanordningen for transportøren 35, omfattende en motor 85, som f.eks. kan være en hydraulisk motor, med regulerbar hastighet, samt en vinkeloverføring 86. Vinkel-overføringen er koblet til et tannhjul 87, som igjen er koblet til et tannhjul 89 montert på en aksel 90, via et kjede 88. Akselen 90 driver en remskive 91 som er koblet til transportøren 35. Transportøren er ført over ruller 92-95. Reguler-ingen av hastigheten til den hydrauliske motoren 85 gjør det mulig å regulere takten for avgivelse av material fra forrådsbeholderen 36, slik at denne kan tilpasses takten for fyllingen av traktene 32.

Risterennen 34 som mottar materialet 40 fra transportøren 35 kan vibreres av en aktivator 93, som er koblet til risterennen ved hjelp av en arm 94. Følgelig kan ristebevegelsen til risterennen tilpasses ved hjelp av aktivatoren 93 slik at den avgir en jevn strøm av material 40 til dreieskiven 31.

Fig. 14 viser en annen utførelsesform av apparatet, der holderen 95 for dreieskiven 31 understøttes av bolter 96, rundt hvilke er anbragt fjærer 97 som ligger mot undersiden av holderen. Over holderen er det skiver 98 og 99, mellom hvilke er montert fjærer 100, slik at holderen og dreieskiven er fjærende understøttet for vertikal og horisontal bevegelse.

En mutter 101 sperrer skiven 99 i forhold til bolten 96. Klaringer 102 nær hodene på boltene 96 gjør det mulig at boltene kan svinge i forhold til holdeelementet 52.

En aksel 103 som er koblet til et eksenter 104 er ved hjelp av en kobling (ikke vist) tilkoblet akselen 105 til en motoren 106. Vertikale bolter 110 holder dreieskiven 31 i forhold til holderen 95. Eksenteret 104 er koblet til en hylse 107 som oscillerer dreieskiven 31 horisontalt. På grunn av oppheng-ningen av dreieskiven 31 ved hjelp av fjærer 97 og 100 bevirker den horisontale oscillering av dreieskiven en vertikal vibrasjonsbevegelse av dreieskiven. F.eks. kan motoren 106 drive akselen 103 med eksenteret 104 med omtrent 500 omdreininger pr. min. For å eliminere ubalanse som skyldes massen til dreieskiven 31 ved oscilleringen kan en motvekt 103a være montert på akselen 103 ved hjelp av en holder 103b, på motsatt side av det parti av eksenteret 104 som er fjernest fra senterlinjen til akselen 103. Motvekten 103a er reguler-bart montert på holderen 103b for å oppnå balanse.

Fig. 14 og 15 viser et oppsamlingstrau 110 som er anordnet under bevegelsesbanen til traktene 32. I utførelsen i fig. 14 og 15 er traktene utstyrt med sjakter 111 som har en midtre munning Illa for å lede material til en enkelt rad av bakker. F.eks. kan raden av bakker beveges av transportøren med omtrent 200 bakker pr. min. Når dreieskiven 31 f.eks. har 18 trakter, slik som vist i fig. 14, roterer dreieskiven og traktene med omtrent 11,1 omdreininger pr. min., og er synkronisert med bevegelsen av bakkene. Nær det sted 38 der materialet skal slippes ut av trakten 32 (fig. 15), er oppsamlingstrauet 110 utstyrt med en åpning 110a, slik som vist i fig. 16. På denne måte kan materialet 40 passere gjennom åpningen 110a og ned i rommet 39a i bakken 39. Når det gjelder opp-samlingstr auet 112 i utførelsesformen vist i fig. 1-3 er traute utstyrt med et par åpninger 112a for å avgi material 40 til bakker i her av de forsatte rader. Fig. 15 viser at når materialet 40 avgis fra dreieskiven 31 til traktene 32 kan en viss mengde av materialet falle mellom trakten og sjakten 111 eller eventuelt på utsiden av sjaktene, og kommer derved ned i oppsamlingstrauet 110. For å hindre ansamling av material i trauet 110 under drift er det anordnet avstrykere 113 som danner en vinkel med omkretsen av trauet, slik som vist i fig. 16. Når således avstrykerne drives i rotasjon i forhold til trauet kan eventuelt material 40 i trauet drives ut mot omkretsen 110b av trauet. Fig. 14 viser avstrykere 113 montert på armer 114 som er festet til holdere 61. Følgelig drives avstrykerne 113 i rotasjon av ekene 52 som holderne 61 er festet til. Fig. 15 viser at ved utløpspartiet 110c til oppsamlingstrauet drives materialet 40 av avstrykerne 113 slik at det beveges i retning av pilen og føres tilbake til forrådsbeholderen 36. Fig. 17 viser et apparat 130 for å avgi material fra kopper 131 ved hjelp av sjakter 132, til et rom i en bakke 133. Apparatet 130 utgjør således en annen utførelsesform av et apparat i henhold til oppfinnelsen. Det er ønskelig at koppene 131 som er svingelagret i forhold til holderen 134 og mottar material fra dreieskiven 135 kan avgi alt materiale til rommet 133a i bakken hurtig og uten spill. Apparatet 130 utfører denne ønskede funksjon ved at sjakten 132 senkes til i nærheten av rommet 133a i bakken, hvoretter sjakten beveges forover i bevegelsesbanen til bakken mens materialet i sjakten avgis til rommet. Deretter heves sjakten og beveges tilbake til en utgangsstilling der sjakten er klar til å motta material fra den neste koppen 131. Koppene 131 svinges fra vertikal stilling der de mottar material til en snudd stilling for å slippe materialet ned i sjakten 132, ved hjelp av en mekanisme, slik som f.eks. vist for apparatet 30, for å svinge traktene 32. Hver kopp 131 holdes av en arm 136 som rager ut fra en dreibar aksel 137. Fig. 18 viser skjematisk den ønskede bevegelse av sjakten 132 når sjakten tilføres material fra en kopp 131 og senkes mot bakken 133. Fig. 18 viser dessuten sjakten i den nedre stilling, vit med strekpunktlinjer, under bevegelsen mot venstre slik det er vist i fig. 18, angitt med en pil nær bakkene 133. Under denne bevegelse faller materialet fra sjakten 132 og ned i bakken 133. Ved slutten av bevegelsen til sjakten 132 mot venstre slik den er vist i fig. 18 heves sjakten og gjøres derved klar for bevegelse mot høyre slik den er vist i fig. 18, slik at sjakte anbringes under den neste koppen 131, hvoretter den neste bevegelsessyklus for sjakten 132 begynner.

Etter at sjakten 132 er hevet svinges koppen 131 i retning mot urviserne for å bringes tilbake til sin opprette stilling for å tilføres material.

Som vist i fig. 17 kan rennene 135a i dreieskiven 135 ha ribber i overflaten, f.eks. avgrenset av spor 135c.

Fig. 20 viser en mekanisme 138 for resiprokerende bevegelse av sjakten 132 i forhold til bakken 133. Som vist i fig. 17 omfatter mekanismen 138 par av vinkelarmer 139 og 140 som er svingelagret i forhold til aksler 139a og 140a. Akslene er montert i holdere 141 som er festet til bæreelementer 142 og 143. Bæreelementene er forskyvbart montert i forhold til holdestenger 144 ved hjelp av blokker 142a og 143a som er i glideforbindelse med holdestengene. Holdestengene er festet til rammeelementer 145 og 146.

Tapper 139b og 140b på vinkelarmene er hengselforbundet med staver 147 og 148. Braketter 149 holder sjakten 132 i forhold til stavene 147 og 148. Endene 139c og 140c til vinkelarmene er hengslet til hverandre ved hjelp av armer 150. Dessuten er armene 150 hengselforbundet med en aksel 151, som har et øre 151a hengslet til en overgangsdel 152. Overgangsdelen er festet til en stempelstang 153 til en aktivator 154, som kan være hydraulisk eller pneumatisk. Enden 154a til aktivatoren er hengslet til en brakett 155 som er montert på rammeelementet 145.

Når aktivatoren 154 er i sin korteste tilstand slik som vist i fig. 20 er stempelstangen 153 beveget mot høyre slik som vist. Føigelig er vinkelarmene 139 og 140 svinget mest mulig med urviserne slik de er vist på tegningen, av armen 150. I denne stilling er sjakten 132 i hevet stilling, klar til å motta material fra koppen 131. Når stempelstangen 153 beveges fra sin inntrukne stilling, slik som vist i fig. 21, beveges armen 150 mot venstre slik den er vist på tegningen, med det resultat at vinkelarmene 139 og 140 dreier i retning mot urviserne. Sjakten 132 beveges derved nedover mot bakken 133. Som vist i fig. 21, tømmes materialet ned fra den snudde koppen 131 og ned i åpningen i sjakten.

For å fremme avgivelsen av material til sjakten 132 og hindre spill av material når det kommer ned i bakken 133 er det ønskelig å bevege sjakten synkront med bevegelsen av bakken ved hjelp av en transportør som har tverrgående elementer 156. Som vist i fig. 17 er aktivatoren 157 montert på rammeelementet 145 ved hjelp av en brakett 158 som er hengselforbundet med aktivatoren i endepartiet 158a. Aktivatoren kan være enten hydraulisk eller pneumatisk. Stempelstangen 157a til aktivatoren rager ut i forhold til rammeelementet 145, og er forbundet med et oppragende element 142b på holdeelementet 142. På denne måte overføres bevegelse av stempelstangen 157a til holdeelementet 142 og ved hjelp av holderne 141 til holdeelementet 143. Ettersom sjakten 132 understøttes av vinkelarmer i forhold til holderne 141, beveges sjakten 132 i bevegelsesretningen til bakkene på transportøren, i avhengighet av bevegelsen til stempelstangen 157a. Aktivatoren 154 aktiveres av midler (ikke vist) som reagerer på bevegelsen av koppen 131 til en stilling nær utgangsstillingen til sjakten 132. Sam-tidig aktiveres aktivatoren 158 for å bevege sjakten langs bevegelsesretningen til beholderne.

En brakett 159, som er montert på holdeelementene 142 og 143 og armene 159a, holder et øre 160 som en pal 161 er hengselforbundet med. Palen 161 påvirkes i retning nedover av en fjær 162. Den frie ende 161a til palen har et skår som er beregnet til å komme til anlegg mot et tverrgående element 156 på transportøren. Anlegget av palen mot det tverrgående element bevirker at bevegelsen forover av holdeelementene 142 og 143 blir synkronisert med bevegelsen til de tverrgående elementer når aktivatoren 158 beveger holdeelementene. Følgelig blir bevegelsen til sjakten 132 synkronisert med det tverrgående element og dermed med bakken 133 som beveges av det tverrgående element.

En rulle 163 er montert på det endeparti av holdeelementet 143 som er nærmest braketten 159. Når aktivatoren 158 beveger holdeelementet 143 i forhold til bærestengene 144 er en trinse 163 i anlegg mot en flate 164a på en arm 164 som er svingelagret i forhold til en brakett 165 som rager ut fra rammeelementet 146. Bevegelse oppover av armen 164 overføres til en stang 166a i en ventil 166, som bevirker reversering av aktivatoren 154, slik at sjakten 132 kan føres tilbake til hevet stilling. På denne måte anbringes bunnpartiet av sjakten 132a slik at det går klar av bakken og eventuelt material som sjakten har avgitt til bakken.

Ved slutten av slagbevegelsen forover til aktivatoren 158 kommer en skyvestang 167 som rager ut fra holdeelementet 143 inn i en åpning 146a og påvirker en ventil 168. Ventilen 168 reverserer derved aktivatoren 158, og bevirker at den hevede sjakten 132 føres tilbake til sin utgangsstilling, der den kan motta material fra den neste koppen 131. Palen vil på grunn av fjæren passere over det neste tverrgående element 156, og er derved i en stilling for den neste syklus med bevegelse av sjakten synkront med transportøren.

Claims (10)

1. Apparat for å avgi en forut bestemt mengde material til et forut bestemt sted, omfattende en dreieskive som er dreielagret om en hovedsakelig vertikal akse og har et forhøyet midtparti, idet den ytre omkrets befinner seg lavere enn midt-partiet, midler for å avgi en strøm av material til dreieskiven, innenfor den ytre omkrets av denne, hvilket material er beregnet til å bevege seg radialt utover langs oversiden av dreieskiven når denne roterer, midler for å rotere dreieskiven om dens akse, flere trakter, midler for å holde traktene i innbyrdes avstand, med munningen til hver trakt vendende oppover under omkretsen av dreieskiven, midler for å bevege traktene i rotasjonsretningen til dreieskiven, for å mulig-gjøre at hver av traktene kan motta material som beveger seg radialt utover på oversiden av dreieskiven, og midler som befinner seg i en forut bestemt vinkelavstand rundt omkretsen av dreieskiven, fra et sted foran midlene for å avgi materialet regnet i rotasjonsretningen til dreieskiven, for å tømme ut material fra hver av traktene, samt å bevege traktene fra i nærheten av midlene for å avgi material til i nærheten av midlene for utslipp, slik at hver trakt kan motta en forut bestemt mengde material fra omkretsen av dreieskiven.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at oversiden av dreieskiven omfatter flere radialt ragende renner, idet endepartiet av her renne nær omkretsen av dreieskiven kan bringes til å befinne seg over munningen til en av traktene, for å lede strømmen av material langs oversiden av dreieskiven og ned i trakten.

3. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at midlene for å holde traktene omfatter midler for svingelagring av hver av traktene, for å svinge disse om en horisontal akse, for at hver trakt skal kunne beveges fra en stilling der munningen til trakten vender oppover til en snudd stilling der munningen vender nedover.

4. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter midler for å vibrere dreieskiven vertikalt for å øke bevegelsen av materialet radialt utover langs oversiden.

5. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter midler for å fremføre beholdere under bevegelsesbanen til traktene, nær midler for utslipp av materiale fra hver av traktene, synkront med midlene for utslipp, for å muliggjøre at material som slippes ut av en trakt kan mottas av en av beholderne.

6. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at midlene for å avgi en strøm av material til dreieskiven innenfor omkretsen av denne omfatter en skrådd renne anordnet over dreieskiven, hvilken renne omfatter en nedre utløpsende som rager innover i forhold til omkretsen av dreieskiven.

7. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at det omfatter midler anordnet nær midlene for utslipp av material fra hver av traktene, for å bevirke at strømmen av material som slippes ut av traktene suksessivt kommer inn i en av flere bevegelige beholdere, samt midler for suksessiv fremføring av de nevnte midler fra i nærheten av midlene for utslipp av material, hovedsakelig synkront med hver av de bevegelige beholdere etterhvert som material slippes ned i disse, og for suksessivt å føre de nevnte midler tilbake til i nærheten av midlene for å motta materialet.

8. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at det omfatter midler for å aktivere midlene for suksessiv fremføring og retur av driv midlene, i avhengighet av bevegelsen til en trakt til i nærheten av midlene for utslipp.

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at det omfatter midler for å senke drivmidlene fra en forut bestemt, hevet stilling og mot beholderen under utslippet av material fra en trakt, og for deretter for å heve drivmidlene mot den forut bestemte, hevede stilling.

10. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at omfatter midler for å synkronisere den suksessive fremføring av midlene for suksessiv fremføring og retur av drivmidlene, til bevegelsen av de bevegelige beholdere.