NO860287L - Delvis nedsenkbart fartoey. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår halvt nedsenkbare fartøy. Oppfinnelsen omfatter et halvt nedsenkbart fartøy med et dekkparti av fagverkskonstruksjon, et par avlange, især parallelle, side-ved-side-liggende langsgående pontonger, åtte stående søyler som øverst støtter dekkpartiet og nederst er festet til de langsgående pontonger, idet fire søyler er festet til hver langsgående pontong, og to tverrgående pontonger er festet til de respektive ender av de langsgående pontonger.

Fagverksdekket har to vesentlige fordeler: Det kan bli vesentlig lettere enn et platedekk, og tillater lettere atkomst til innsiden av dekket. Da platene i et platedekk er bærende elementer, kan ikke huller lages i dem for for eksempel rør eller kabler uten å ta nøye hensyn til virkningen av slike hull på dekkets styrke, mens et fagverksdekk kan tillate ganske store gjenstander å passere gjennom mellomrommene mellom dragerne som utgjør fagverket og styrken av dekket er ikke fysisk berørt.

Selv om fagverksdekket ikke har den samme styrke og stabilitet som et platedekk, og til tross for dagens strenge standard når det gjelder ytelse og sikkerhet ved dypvannsdrift, har det blitt konstatert at det er mulig for et fartøy med et fagverksdekk å oppfylle disse standarder uten å behøve mer enn åtte søyler tilstrekkelig stabilt montert sammen på underlaget, noe som her er oppnådd ved hjelp av de tverrgående pontonger. Det foretrukne arrangement er slik at ingen avstivning mellom de to sidene av fartøyet er nødvendig utenom den som er oppnådd ved dekkpartiet og de tverrgående pontonger.

Søylene kan fordeles jevnt langsmed de langsgående pontonger, og fire av søylene kan fortrinnsvis være i nærheten av skjøtepunktet til de langsgående og tverrgående pontonger.

Dekkpartiet omfatter fordelaktig et flertall langsgående og tverrgående stag, som hvert strekker seg vesentlig i et vertikalt plan, og som fortrinnsvis har øvre eller nedre vannrette elementer som utgjør de respektive felles horisontale plan.

Dekkpartiet har fordelaktig plater over fagverkets toppdragere som danner det øvre dekk, og plater over de nedre dragere i fagverket som danner det nedre dekk, og eller plater under fagverkets nedre dragere. En mindre del av fagverksdekkets område kan bli utført som et vanntett område. Selv om dekket hele tiden er over vann ved normal drift, kan det komme under vann hvis for eksempel et hjørne av fartøyet blir alvorlig skadet i en kollisjon, og et slikt vanntett område kan da gi nyttig ekstra oppdrift og stabilitet. Hvis dekkpartiet er platet både over og under de nedre fagverksdragerne, danner disse dragerne og planene over og under dragerne mellom seg et vanntett område som fordelaktig kan deles inn i et flertall uavhengige vanntette avdelinger, fortrinnsvis ved at de nedre fagverksdragerne passerer gjennom dem. Platingen bidrar således til avstivning av fagverket mot vridninger i det horisontale plan, og sparer således noen stagelementer uten å forstyrre det innvendige av fagverket.

Det er også fordelaktig med plater over minst en nedre del av sidene (inkludert endene) av dekkonstruksjonen .

Fordelaktig kan en del av det ytre av dekkfagverk-ets konstruksjon og fortrinnsvis en øvre del av sidene bli dekket av en sprutsikker kledning montert slik at den kan fjernes ved trykket av en eksplosjon inn i dekkpartiet uten å forårsake konstruksjonsmessig skade til dekkpartiet slik at trykket av eksplosjonen kan slippe gjennom det ytre. Dette kan spesielt være fordelaktig i tilfeller av for eksempel et oljefelts produksjonsfartøy, fordi det betyr at noe utstyr som kan forårsake eksplosjoner sikkert kan bli montert innenfor fagverket, hvorpå et fartøy med et platet dekkparti ville det av sikkerhetsmessige grunner vært nødvendig å montere det på toppen av dekkpartiet. Fartøyet omfatter metoder for å overføre vekten av dekkpartiet til søylene og vesentlig til deres akser. Vektoverføringsmetod-ene kan omfatte elementer som fortrinnsvis tjener som buer som spenner ut det innvendige av søylene, og støtter dekkpartiet ved sitt senter og blir støttet av søyle i begge ender. Fordelaktig er det innvendige av hver søyle forsynt med to slike spennelementer i form av et kryss som støtter dekkpartiet ved sitt senter.

Dekkpartiet er fordelaktig montert direkte til de perifere delene av søylene likeså til spennelementene. Dekkpartielementer som fordelaktig er nedre dragere av fagverksdekket kan bli sveiset til perifere elementer av søylene og spennelementene blir således forspent. Spennelementene bærer fordelaktig minst en større del av den statiske vekten til dekkpartiet og bærer en lavere del av dynamiske belastninger overført mellom dekkpartiet og søylene.

Fartøyet kan bli satt sammen ved å konstruere pontongene og søylene, og å konstruere dekket separat, fløte de to deler, senke ned pontongene og søylene til dekket kan bli fløtet over dem, og så enten senke dekket eller løfte pontongene og søylene inn til de to deler møtes.

Oppfinnelsen omfatter også et dekkparti for et halvt nedsenkbart fartøy konstruert slik at det er i stand til å flyte uavhengig i rolig sjø. Dekkpartiet kan ihvert-fall delvis være av fagverkskonstruksjon og kan således passe til bruk som dekkparti til et halvt nedsenkbart fartøy ifølge oppfinnelsen.

Dekkpartiet kan så bli fløtet ut og ført sammen med skroget uten behov for en lekter til å understøtte dekkpartiet, og oppfinnelsen omfatter videre en metode til å konstruere et halvt nedsenkbart fartøy som omfatter et dekkparti ifølge oppfinnelsen og fløting av dekkpartiet ved hjelp av sin egen oppdrift, og føre sammen dekkpartiet med en støttedel.

Dekkpartiet kan bli konstruert i en tørrdokk og fløtet ved å fylle tørrdokken og flyttet fra tørrdokken flytende ved hjelp av sin egen oppdrift.

Dekkpartiet kan fordelaktig bli løftet ut av vannet for å føres sammen med det underliggende parti og hvis en nedsenkbar eller delvis nedsenkbar lekter eller annet fartøy er tilgjengelig så kan et slikt fartøy fordelaktig bli plassert under dekkpartiet og deretter hevet for å løfte dekkpartiet ut av vannet for sammenføring, men dekkpartiet kan fremdeles bli fløtet ut av konstruksjons-dokken av seg selv noe som betyr at lekteren eller det andre fartøyet bare er nødvendig i en kort periode og at dekkpartiet kan bli bygget på gulvet til en tørrdokk uten plass under denne til lekteren noe som er fordelaktig.

Da full oppdrift av dekkpartiet vanligvis bare kreves når dekket blir fløtet ut for sammenføring, noe som kan bli gjort nær kysten i rimelig godt vær så trenger ikke det området av fartøyet som avgir vann for å skape den nødvendige oppdrift å bli i form av et område som er komplett vanntett i den betydningen at det forblir vanntett selv når det er helt nedsenket, og fordelaktig er bunnen og minst de nedre delene av sidene av dekkpartiet forsynt med vanntett plating. Når fartøyet har blitt satt sammen kan alle plater som ikke er nødvendige for andre formål bli fjernet.

Hvis det ikke er fjernet kan det, fordi det ikke er nødvendig for dekkets konstruksjonsstyrke, bli boret huller det for rør eller kabler eller andre modifikasjoner kan bli gjort uten de beregninger og hensyn som er nødvendig når det arbeides på en belastningsbærende plate.

Oppfinnelsen omfatter også et halvt nedsenkbart fartøy konstruert etter metode ifølge oppfinnelsen, og et halvt nedsenkbart fartøy som omfatter et dekk ifølge oppfinnelsen.

En type av et halvt nedsenkbart fartøy konstruert ifølge oppfinnelsen, og en metode til å konstruere et slikt fartøy vil nå bli beskrevet ved hjelp av et eksempel med referanse til de følgende tegninger hvor: Figur 1 er en skjematisk perspektivskisse av fartøyet; figur 2 er en delvis gjennomskåret perspektivskisse av et dekkparti av fartøyet i en større skala enn figur 1; figur 3 er et delvis gjennomskåret sideriss av dekkpartiet; figur 4 er et avsnitt langs linjen IV-IV til figur 3, i en større skala enn figur 3; figurene 5 til 7 er utspilte delsnitt delvis gjennomskåret, av forbindelsen

mellom dekkpartiet og støttesøylene; og

figurene 8 til 18 er skjematiske skisser av trinn i konstruksjonen av fartøyet.

Med referanse til de følgende tegninger og først til figurene 1 og 2 omfatter fartøyet et dekkparti som i plan er vesentlig rektangulært, og vist især ved referansenummeret 1 på toppen av et skrogparti, vist især ved referansenummeret 2.

Skrogpartiet 2 omfatter åtte vertikale vesentlige rette sylinderiske søyler 3 til 10 forbundet nederst med to langsgående pontonger 11 og 12 og to tverrgående pontonger 13 og 14 som danner en rektangulær (men ikke kvadratisk) ring. Fire søyler 3 til 6 er vesentlig jevnt fordelt langs en langsgående pontong 11, og de andre fire søyler 10 til 7 er likeledes fordelt langs den andre langsgående pontong 12. De tverrgående pontonger 13 og 14 strekker seg mellom søyleparene 3 og 10 og 6 og 7 respektive. Konstruksjonen av søyle 3 til 10 og pontongene 11 til 14 kan være konvensjo-nell og vil derfor ikke bli beskrevet her i detalj. Skrogpartiet 2 gir en styrket stabilitet og oppdrift og kan ha festepunkter (ikke vist) for fortøyningsliner 15 (ikke vist i detalj) for å holde fartøyet stasjonært ved drift på sjøen.

Dekkpartiet 1 kan være utstyrt med en borebrønn 16 med et tårn over, festepunkter 17 for kraner, overliggende konstruksjon 18, en helikopter landingsplass, eller andre konstuksjoner eller utstyr nødvendig for fartøyets funk-sjon. Hvis for eksempel fartøyet skal brukes til produk-sjonsplattform på et oljefelt kan det ha et flammetårn og feste for rør som forbinder fartøyet med sjøbunnen. Som det vil bli forklart under kan utstyret også bli installert inne i dekkpartiet 1.

Under henvisning til figurene 2 til 4 av tegningene, er dekkpartiet 1 av en fagverksdragerkonstruksjon og omfatter fire hovedlangsgående stag 19 til 22 og fire hovedtverrgående stag 23 til 26. De ytre langsgående stag 19 og 22 og alle fire tverrgående stag 23 til 26 strekker seg mellom de respektive par av søylene 3 til 10, og de indre langsgående stag 20 og 21 strekker seg mellom de ytre tverrgående stag 23 og 26. Hvert av hovedstagene 19 til 26 består av en øvre horisontal drager 27, en nedre horisontal drager 28, et flertall vertikale dragere 29 og et flertall diagonale dragere 30. Det er en vertikal drager 29 ved hvert skjæringspunkt av to loddrette stag, og et midtveis mellom skjæringspunktene til hvert par av tilstøtende skjæringspunkt. De horisontale dragerne 27 og 28 og de vertikale dragerne 29 danner således flertall rektangulære celler, og det er en diagonal drager 30 langs en diagonal av hver celle, og orientert slik at de kommer i spenn hvis dekkpartiet 1 synker mellom søyle 3 til 10. Dessuten har de ytre stag 19, 22, 23 og 26 mellomliggende horisontale dragere 31 mellom deres øvre dragere 27 og nedre dragere 28, hvilket delvis har blitt utelatt av figur 2 av klar-hetshensyn.

Et ekstra stag 32 strekker seg fra et indre langsgående stag 20 til det andre innvendige langsgående stag 21 mellom de indre tverrgående stag 24 og 25, og to ekstra stag 33 og 34 strekker seg fra staget 32 til staget 25, og danner med staget 25 borebrønnen 16.

Hele dekkpartiet 1 er forsynt med plater 25 over de øvre flater av de øvre dragerne 27 og støttet av et rammeverk 36 mellom dragerne for å danne et øvre dekk. Der er også plater 37 på toppen av og plater 38 på undersiden av de nedre dragerne 28 støttet mellom seg av et rammeverk 39. Platingen 37 danner et nedre dekk og platingen 38 beskytter dekkpartiet mot spray og liknende som kastes opp nedenfra, og de to danner sammen med dragerne 28 et vanntett område, som med den særlige konstruksjonen som er vist er underdelt av dragerne 25 av det indre fagverket til et flertall uavhengige vanntette avdelinger. Sidene av borebrønn 16 er dannet ved platingen 40 over hele sin høyde mellom platingene 35 og 38, og den ytre flaten til dekkpartiet 1 er forsynt med plating 41 opp til de mellomliggende horisontale dragerne 31 og med en lettere sikret kledning 4 2 over denne.

Platingen 38, 40 og 41 gjør dekkpartiet 1 vanntett, eller i det minste gjør det vanntett uten vanskelighet opp til nivået av de mellomliggende horisontale dragerne 31, og dermed gi en tilstrekkelig forskyvning til å gjøre dekkpartiet 1 i stand til å bli fløtet uten ekstra oppdrift i rolig sjø. Kledningen 42 er ordnet for å hindre sjø eller spray fra å komme inn til det innvendige i dekkpartiet 1, men er montert slik at det kan bli fjernet ved trykk fra innsiden. Trykket som er nødvendig for å fjerne kledningen 42 er tilstrekkelig lav slik at hvis en eksplosjon oppstår inne i dekkpartiet 1 som resultat av for eksempel antennel-sen av en oppsamling av antennelig gass så vil eksplosjonen bli fordelt gjennom åpningene som dannes av den avrevete kledning uten å ødelegge konstruksjonen av fartøyet. Derfor kan visse typer utstyr (ikke vist) som kan forårsake slike eksplosjoner bli installert på det nedre dekk 37 på dekkpartiet 1 selv om det ikke sikkert hadde kunnet bli plassert på innsiden av en platet konstruksjon og således ville ha måttet bli plassert på et fartøy med et platet dekk på utsiden av dekkonstruksjonen på toppen av det øvre dekk 35. Siden noe av det berørte utstyr er tungt er det en betydelig og fordelaktig senkning av fartøyets tyngdepunkt, som resultat av overføring av det utstyret fra det øvre dekk 35 til det nedre dekk 37. Dessuten er de mer beskyttede omgivelsene på det nedre dekk fordelaktig både for utstyret og for de mannskaper som må arbeide på det.

De diagonale dragerne 30 og platingen 37 og 38 gir all nødvendig avstivning mot forskyvning for fagverksdekket, og den øvre dekkplatingen og sideplatingen 41 er ikke nødvendig for fartøyets konstruksjon. Det er derfor mulig etter sammenstillingen av fartøyet som beskrevet under, å skjære, bore, fjerne eller endre platingen 35 og 21 relativt fritt som sammen med de store mellomrom mellom fagverksdragerne gir lett atkomst til alle deler av dekkpartiet 1.

Som vist i figurene 5 til 7 krysser fagverkene 19 til 26 toppen av søyle 3 til 10 diametralsk, slik at den vertikale drager 29 med krysspunkt til to fagverk på søylen er på søylens akse. Når et fagverk slutter ved en søyle vil den nedre vannrette drager 28 til fagverket strekke seg til utsiden av søylen. En diagonal avstiver 43 strekker seg fra den ytre enden av den nedre vannrette drager 28 til toppen av den vertikale drager 29 på søylens akse.

Hver av søylene 3 til 10 er hul og dens øvre endeparti er utspent ved en korsformet støtte vist især ved referansenummeret 44. Som vist i figurene 5 til 7 er hver. korsformet støtte 44 dannet av to kryssende dragere med flate horisontale toppflenser 45 og buete nedre flenser 46 som danner i virkeligheten bærende buer. Toppflensene er belagt med plate 47 som lukker toppen av søylene hvorav de fleste har blitt utelatt fra figurene -5 til 7 av klarhets-hensyn. Ved senteret til hver av de korsformete støttene 44 er en åtteformet plattform 48 som står på en fot 49 festet til dekkonstruksjonen 1 under den loddrette drager 29 på sylinderens akse.

Plattformen 48 i søyle 5 (se figur 5) av en stående syliderisk probe 50 med en konisk spiss som passer med en tilsvarende holder i sin respektive fot 49. Plattform 48 i søyle 9 (se figur 6) har en firkantet probe 41 som passer inn i en holder i sin respektive fot 49. Holderen for probe 51 er åpen i retningene mot og vekk fra midten av dekkparti 1 for at begge probene 50 og 51 skal kunne passe med sine respektive holdere selv om avstanden mellom midten av probene er noe forkjellig fra avstanden mellom midten av holderne. Som vist i figurene 1 og 2 er søyle 5 og 9 som bærer probene 50 og 51 på motsatte side av fartøyet og er diagonalt motsatt hverandre, men ikke til hjørnene av fartøyet. Figur 7 viser de tilpassete delene på toppen av en typisk hjørnesøyle 3, 6, 7, eller 10. De gjenværende to søyler 4 og 8 har et liknende arrangement som hjørnesøylen vist i figur 7, med unntakelse av at hovedstaget 19 og 25 eller 22 og 24 er ført vekk fra søylen i tre retninger isteden for to.

Når en av de nedre horisontale dragere 28 passerer over kanten av en søyle er de festet sammen ved hjelp av en sko 52 som er sveiset til drageren og til søylen. Som vist i figurene 5 til 7 er de korsformete støttene 44 slik vendt

at skoene 52 er ved endene av flensene 45.

Når fartøyet som beskrevet nedenfor blir satt sammen ved å tilpasse dekkpartiet 1 til et skrogparti 2 tjener probene 50 og 51 til å føre dekkpartiet inn i stilling til skrogpartiet. Proben 50 og dens holder vil fortrinnsvis bli koplet først og sentrere den respektive fot 49 på dens plattform 48, proben 51 og dens holder blir så koplet for å justere deres fot 49 og plattform 48 bare med hensyn til rotasjonen omkring den vertikale akse av probe 50, idet en ved feiljustering i retningen mot og vekk fra probe 50 blir tatt opp av de åpne sidene av holderen. Hvis en annen sammenstillingsmetode blir brukt kan probene 50 og 51 bli utelatt, eller de kan erstattes med en annen metode for justering av dekket og søylene.

Dekkpartiet 1 er fordelaktig installert på søylene, hvor vekten av dekkpartiet passerer gjennom føttene 49 og de korsformete støtter 44, før skoene 52 er montert. De korsformete støtter 44 er således forspent med vekten av dekkpartiet 1 og skoene 52 som hovedsakelig bærer de dynamiske krefter.

Som vist i figurene 8 til 18 er en metode å konstruere fartøyet på som følger.

Dekkpartiet 1 er konstruert i en tørrdokk 53 (se figur 8). Fordi dekkpartiet er konstruert slik at det er i stand til å fløtes ved egen hjelp, kan det bygges i bunnen av en tørrdokk uten behov for rom under den for en lekter eller liknende, noe som kan gjøre konstruksjonen betydelig lettere enn hvis det hadde måttet bli bygget høyere opp. Fordi dekkpartiet er bygget som en enkelt enhet kan mye av den innvendige ledningsføring, rørarbeide og liknende bli montert på dette trinn og derved redusere mengden av installering som må gjøres flytende.

På samme tid kan skrogpartiet 2 bli bygget i en annen tørrdokk 54 (se figur 9). Når skrogpartiet 2 som omfatter søyle 3 til 10 og pontongene 11 til 14 er fullført kan tørrdokken bli fylt og skrogpartiet fløtet og tauet ut av en tørrdokk 55 (se figur 10). Som vist i figur 10 har skrogpartiet ikke ballast slik at pontongene har fribord og gjør de i stand til å flyte i en grunn tørrdokk og deretter redusere slepedraget under overflaten.

Hvis tørrdokken 54 er langt fra stedet hvor fartøyet skal settes sammen kan et såkalt delvis nedsenkbart skip 56 bli senket ned og skrogpartiet 2 manøvrert over det (se figur 11) og skipet kan så bli hevet igjen for å løfte skrogpartiet ut av vannet (se figur 12). Skipet 56 som bærer skrogpartiet 2 fortsetter så under egen maskin eller blir tauet av en eller to taubåter 55 til et forutbe-stemt sted hvor skipet blir atskilt fra skrogpartiet ved å snu arbeidsoperasjonene som ble brukt til å reise skrogpartiet opp. Skrogpartiet 2 blir så fortøyet i stilling og ballastet ned til bare toppen av søylene 3 til 10 er over vannet som vist i figur 13.

I mellomtiden blir konstruksjonen av dekkpartiet 1 fullført, tørrdokken 53 blir fylt og dekkpartiet blir fløtet og tauet ut av en taubåt 55 (se figur 14) til fortøyningsstedet til skrogpartiet 2. Fartøyets dekkparti 1 og skrogparti 2 er fordelaktig bragt i stilling ved fortøyningsstedet helst samtidig og mengden av monterings-arbeide som blir utført på hver før det er fløtet ut kan bli justert tilsvarende.

Avhengig av avstandene fra fortøyningsstedet til tørrdokkene 53 og 54, kan enten ingen, hver av dem eller begge fartøyspartiene 1 og 2 bli bragt til fortøynings-stedet med skip 56 slik som beskrevet ovenfor for skrogpartiet 2. Dekkpartiet 1 især har et vesentlig drag under tauing og er ikke helt sjødyktig og burde fortrinnsvis bli tauet bare korte avstander og bare i beskyttede vann. Fordelaktig er imidlertid et fortøyningssted valgt som er nær nok til minst en av tørrdokkene 53 og 54 slik at minst ett fartøysparti kan bli tauet med en taubåt 55 fra sin tørrdokk til fortøyningsstedet, eller at ett fartøysparti kan bli igjen på fortøyningsstedet mens skipet 56 går og henter det andre partiet, slik at bare ett skip er nødven-dig.

Når så begge fartøyspartier er på plass blir skipet 56 senket under vann, dekkpartiet 1 er manøvrert over det

(se figur 15) og skipet blir hevet, og således løftes dekkpartiet ut av vannet (se figur 16). Skipet 56 må bli fløtet til et nivå hvor undersiden av dekkpartiet 1 er høyere enn det øverste av søylene 3 til 10 av skrogpartiet 2. Skipet 56 blir så bragt mellom de to søylerekker 3 til 6 og 7 til 10 og anbragt slik at føttene 49 til dekkpartiet 1 er over plattformene 48 til de korsformete støtter 44 på toppen av søylene. Skipet 56 blir så senket, og/eller skrogpartiet 2 blir hevet, ved langsom endring av ballasten inntil føttene 49 slutter seg til plattformene 48. Hvis fartøyet er forsynt med prober 50 og 51 og deres holdere eller annen tilsvarende metode vil disse som beskrevet ovenfor lede fartøyspartiene 1 og 2 i nøyaktig stilling og dekkpartiet 1 må bli manøvrert før sammenkopling i stilling nær nok med skrogpartiet 2 slik at proben 50 vil slutte seg til sin holder på riktig måte.

Når føttene 49 og de korsformete støtter 44 har tatt vekten av dekkpartiet 1, kan skrogpartiet 2 bli avballastet inntil dekkpartiet er klar av skipet 56 og skipet kan så bli flyttet vekk mellom kolonnene 3 til 10. Fartøyet kan så bli hevet inntil pontongene har fribord og tauet vekk. Skoene 52 kan bli og er fortrinnsvis sveiset på plass mellom søylene 3 til 10 og de nedre horisontale dragerne 28 til fagverkene 19 til 26 så snart som de to fartøysdeler har blitt ført sammen, og alt nødvendig rørarbeid og ledningsføring som er nødvendig for å kople dekkpartiet 1 til skrogpartiet 2 kan så bli installert. Utstyringen av fartøyet kan bli fullført i kystvann, og det fullførte fartøyet kan så bli tauet ut av en eller flere taubåter 55 til sitt operasjonssted slik som vist i figur 18.

De følgende dimensjoner som er gitt som et eksempel passer for fartøyet som vist i tegningene.

Dekkpartiet 1 kan bli omkring 75 meter langt 55 meter bredt, mellom midten av søylene 3, 6, 7, og 10. Søylene 3 til 10 kan bli omkring 12 meter i diameter. Dekkpartiet 1 kan bli omkring 10 meter høyt mellom topplat-ingen 35 og bunnplatingen 38, med de øvre og nedre horison tale dragerne 27 og 28, og således også det vanntette område mellom platingene 37 og 38, omkring 1 meter dyp og de mellomliggende horisontale dragerne 31 midtveis mellom de øvre og nedre dragerne. Pontongene 11 til 14 kan være omkring 10 meter bred og omkring 10 meter dyp. Som vist i tegningene er pontongene heller smalere og dypere enn det, men de kan i steden bli bredere når de er mindre dyp bare de oppnår tilstrekkelig volum for den nødvendige totale oppdrift, i en foretrukket utførelse kan økning av bredden på pontongene minske minimumsdybden som fartøyet trenger for å flyte under overfart, og det er også blitt funnet å forbedre fartøyets bevegelsesreaksjon under noen forhold. Pontongene kan så bli omkring 12,5 meter bred og omkring 6,5 meter dyp.

Skjønt en spesiell form av fagverksdekk har blitt beskrevet ovenfor med referanse til tegningene er det innforstått at forandringer kan bli gjort med hensyn til antall, posisjon, og konstruksjon av fagverkene ifølge spesielle bruksbehov. Især kan de vertikale dragerne 29 bli utelatt hvis antallet, posisjonen og størrelsen av de diagonale dragerne 30 er slik at de gir den nødvendige styrke og stabilitet til fagverkene, og de mellomliggende horisontale dragerne 31, som i det minste delvis tjener som støtte for sideplatingen 41, som også kan utelates hvis den nødvendige styrke blir oppnådd på annen måte. Videre er det innforstått at fagverksdekkets konstruksjonselementer ikke trenger å bli arrangert i bestemt fagverk, trenger ikke å være de konvensjonelle I-seksjondragerne som er anvendt i fartøyet vist i tegningene.

Claims (24)

1. Halvt nedsenkbart fartøy, KARAKTERISERT VED at det omfatter en dekkdel av fagverkskonstruksjonen, et par langstrakte, i det vesentlige parallelle og ved siden av hverandre anordnede langsgående pongtonger, åtte opprettståen-de søyler som på deres øvre ender understøtter dekkpartiet og som ved deres nedre ender er forbundet med de langstrakte pongtonger, idet fire søyler er forbundet med hver langsgående pongtong og hvor to tverrgående pongtonger forbinder respektive endepartier av de langsgående pongtonger.

2. Fartøy ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at søylene er anordnet i det vesentlige med ens avstand over de langsgående pongtongers lengder.

3. Fartøy ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at fire søyler er anordnet i nærheten av de langsgående og tverrgående pongtongers krysningspunkter.

4. Fartøy ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at dekkpartiet omfatter flere langsgående fagverksdragere og flere tverrgående fagverksdragere som hver forløper i det vesentlige i et vertikalt plan.

5. Fartøy ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at fagverksdragerne har øvre og nedre horisontale elementer som danner respektive felles horisontale plan.

6. Fartøy ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at fagverksdragernes toppdragere har plater som danner et øvre dekk.

7. Fartøy ifølge krav 5-6, KARAKTERISERT VED at plater er anordnet på toppen av fagverksdragernes nedre dragere, som danner et nedre dekk.

8. Fartøy ifølge krav 5-7, KARAKTERISERT VED at plater er anordnet på undersiden av fagverksdragernes dragere.

9. Fartøy ifølge krav 7-8, KARAKTERISERT VED at f ag-verksdragernes nedre dragere og platene over og under disse dragere mellom seg avgrenser et vanntett område.

10. Fartøy ifølge krav 7-9, KARAKTERISERT VED at plater er anordnet over i det minste et nedre parti av dekk-konstruks jonens utside.

11. Fartøy ifølge krav 1-10, KARAKTERISERT VED at i det minste en del av f agverksdekkontruks jonens ytre er dekket med sprutsikker kledning som kan fjernes ved trykket fra en eksplosjon i dekkpartiet, uten skade på dekkpartiets lastbærende konstruksjon.

12. Fartøy ifølge krav 1-11, KARAKTERISERT VED at det har anordninger for overføring av dekkpartiets vekt til søylene i det vesentlige i søylenes akser.

13. Fartøy ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at elementer som spenner over søylenes indre, understøtter dekkpartiet i deres sentra og selv understøttes av søylene i begge ender.

14. Fartøy ifølge krav 13, KARAKTERISERT VED at de overspennende elementene virker som buer.

15. Fartøy ifølge krav 13-14, KARAKTERISERT VED at hver søyles indre overspennes av elementer i form av et kryss som understøtter dekkpartiet i dets sentrum.

16. Fartøy ifølge krav 12-15, KARAKTERISERT VED at dekkpartiet er forbundet direkte med søylenes perifere partier samt deres overspennende elementer.

17. Fartøy ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED at dekkpartiet er sveist til søylenes perifere elementer og at de overspennende elementer er forspent.

18. Fartøy ifølge krav 1-17, KARAKTERISERT VED at dekkpartiet er slik oppbygget at det kan flyte uten hjelp i rolig vann.

19. Fartøy ifølge krav 18, KARAKTERISERT VED at dekkpartiet i det minste delvis er fremstilt av fagverkskonstruk-s jon.

20. Fartøy ifølge krav 19, KARAKTERISERT VED at dekkpartiets bunn og i det minste de nedre partier av sidene er gjort vanntette med pålagte plater.

21. Fremgangsmåte ved oppbygging av et halvt nedsenkbart fartøy, KARAKTERISERT VED å oppbygge et dekkparti ifølge krav 18-20, å la dekkpartiet flyte av dets egen oppdrift, og å forbinde dekkpartiet med et bæreparti.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, KARAKTERISERT VED at dekkpartiet er bygget i en tørrdokk, brakt til å flyte ved oppfylling av tørrdokken og fjernet fra dokken mens det flyter ved sin egen oppdrift.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 21-22, KARAKTERISERT VED at dekkpartiet løftes opp av vannet for sammenkopling med bærepartiet.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, KARAKTERISERT VED at et nedsenkbart eller delvis nedsenkbart fartøy anordnes under dekkpartiet og deretter heves for å løfte dekkpartiet opp av vannet.