NO860265L - Brilleglass som hindrer blending, saerlig ved betrakning av en bildeskjerm. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører brilleglass ifølge den innledende del av det etterfølgende krav 1.

Slike brilleglass er kjent, eksempelvis fra

DE-OS 665 880 og da særlig i forbindelse med briller for fører av motorvogn og for syklister.

Lystettheten fra de bildeskjermer som benyttes idag ligger vanligvis mellom 1 og 20 cd/m 2 og derved med en faktor 6 til 100 (!) lavere enn lystettheten for omgivelsene. Erfaringsmessig kjenner man til at slike store forskjeller

i lystetthet påvirker arbeidet for den person som betrakter bildeskjermen og forskjellen er en hovedfaktor for den tret-thet som oppstår før det normale ved betraktning av en bildeskjerm over lengre tid. Videre kjenner man til på erfarings-basis at arbeidet i forbindelse med bildeskjermer kan lettes og trettheten kan mer eller mindre unngås ved å benytte spesielle brilleglass som hindrer blending. Slike briller som er egnet for arbeid foran dataskjermer, for arbeid med data-maskiner med bildeskjerm osv., er ennå likevel ikke kjent.

Oppfinnelsen ser det således som sin oppgave å skaffe tilveie et brilleglass som hindrer blending ved betraktning av en bildeskjerm.

Denne oppgave blir løst ifølge oppfinnelsen ved at det fremskaffes et brilleglass av en type som fremgår av det etterfølgende krav l's innledende del og som er kjennetegnet av de trekk som fremgår av dette krav's karakteriserende del.

Den arbeidsbrille som således benytter brilleglass ifølge oppfinnelsen, vil kunne egne seg både for personer med normalt syn såvel som for personer med synsfeil, ved at begge kategorier får bedrede synsforhold. Ved et øvre brilleglass-parti som har en større lysdempning enn 30%, vil direkte-blendingsvirkningen på grunn av lyse vindusflater eller tak-belysning kunne hindres, og dette uten at kontrastene på bildeskjermen blir redusert som ved et påsatt homogent farget glass. Disse blendingsvirkninger er erfaringsmessig årsaken til reduksjon av konsentrasjonen og således en dårligere arbeidsinnsats.

Ytterligere forandringer og modifikasjoner av oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende uselvstendige krav.

I krav 2 omtales en foretrukket anordning av brilleglassets grenselinje mellom de ulike partier i forhold til brilleglassets hovedbetraktningspunkt, dvs. det betraktnings-punkt som tilsvarer bildeskjermens øvre del. Dette forhold gjelder både for enkle brilleglass og brilleglass med flere styrkegrader.

Den homogene farging av i det minste det øvre parti av brilleglasset ifølge krav 3, bevirker et jevnt belysnings-inntrykk for brukeren, og dette skåner øynene og hindrer tretthetsfornemmelser. I tillegg er det særlig fordelaktig å la det nedre brilleglass-parti også være homogent utformet.

Det brilleglass som er fremskaffet ifølge oppfinnelsen kan naturligvis også benyttes av personer med synsfeil.

Man skal da særlig være oppmerksom på at de visuelle krav ved bildeskjerm-arbeidsplasser er betydelige: Antallet akkomodasjonsendringer per dag kan i enkelte tilfel-le komme opp i mellom 10 000 og 30 000. For å redusere dette antall mest mulig, bør forskjellen i avstand mellom bildeskjerm, tastatur og eventuelt de dokumenter som brukeren betrakter, være mest mulig lik. Av forskjellige årsaker er ikke alltid dette mulig. I praksis ligger derfor betraktningsavstanden til bildeskjermen mellom 50 og 90 cm (helst mellom 50 og 70 cm), til dokumentene eller papirene mellom 35 og

55 cm og til tastaturet mellom 45 og 55 cm.

Erfaringsmessig kjenner man til at det spesielt

ved presbyopi hvor akkomodasjonsevnen er redusert, gjerne vil oppstå vanskeligheter med en for stor forskjell i avstand til bildeskjerm, papirer og tastatur, og dette problem er vanligvis ikke fullstendig løst med benyttelsen av nær-briller med en styrke eller flerstyrkebriller.

Brilleglasset for blendingshindring ifølge oppfinnelsen og spesielt ifølge krav 5, tar nettopp hensyn til denne store ulempe og gir mulighet for en komfortabel betraktning av bildeskjermen uten unaturlig stilling av hodet. Ifølge oppfinnelsen tilmåles et innfelt nærbetraktningsglass slik at det ikke er behov for mer enn 2/3 av restakkomodasjonen for å betrakte tastaturet eller papirene når disse befinner seg i en typisk avstand. Da således personen med presbyopi ikke lenger behøver å akkomodere fullstendig, reduseres de visuelle krav vesentlig.

Typiske tilleggsverdier for dioptrien av det innfelte nærbetraktningsglass kan være mellom 0,75 og 3,0 dioptrier, fortrinnsvis ligger tillegget inntil 2,5 dioptrier.

I krav 6 omtales en foretrukket anordning for av-grensningslinjen mellom avstandsglasset og det innfelte nærbetraktningsglass i forhold til avgrensningen mellom det parti som har sterk lysdempning og det parti som har svak lysdempning ved et glass med to styrker, og hvor avstandsglasset har korreksjon for brukerens avstandssyn.

Det er særlig fordelaktig når, ifølge krav 7, av-standsglassets brytningstall velges slik at personen som lider av presbyopi betrakter bildeskjermen gjennom avstandsglasset og derved ikke behøver å anvende mer enn halve restakkomodasjonen. Herved ligger brytningstallet for avstandsglasset typisk en dioptri over den verdi som denne person ville benytte ved en normal utførelse av et flerbrytnings-glass.

Når slike flerstyrkeglass benyttes og hvor avstandsglasset spesielt er utformet for betraktning av bildeskjermer, oppnås en ytterligere forbedring når det innfelte nærbetraktningsglass beregnes slik at det heller ikke er nødvendig å benytte mer enn halve restakkomodasjonen for betraktning av papirene eller tastaturet (krav 8).

I krav 9 og 10 er omtalt foretrukne plasseringer

av skillelinjene mellom avstandsglasset og det innfelte nærbetraktningsglass i forhold til skillelinjene mellom partiet med sterk lysdempning og partiet svakere lysdempning for glass med to styrker og hvor avstandsglasset omfatter korreksjon for avstanden til bildeskjermen.

Ifølge krav 11 omtales et anordnet mellomparti som legger til ca. 2/3 av det innfelte nærbetraktningsglassets styrke, og dette medfører at den person som lider av presbyopi overhodet ikke behøver endre akkomodasjon når blikket beveger seg eksempelvis fra papirene til bildeskjermen .

Anordningen med å plassere skillelinjen mellom dette mellomparti og avstandsglasset i forhold til skille linjen mellom de partier som har ulik lysdempning, omfattes i krav 12.

Ved å benytte en buet øvre skillelinje for nærbetraktningsglasset og eventuelt også for mellompartiets glass, unngås refleksjoner ved skillelinjen vesentlig (krav 13). Slike refleksjoner reduserer nemlig oppmerksomheten og konsentrasjonesevnen betydelig, viser erfaringen, og dette kan være opphav til feil, uoppmerksomheter osv.

I kravene 14 til 16 er angitt fordelaktige mål-settinger for nærbetraktningsglasset og for mellompartiet med den ytterligere brytning. Spesielt omfatter krav 16 den angitte forskyvning av nærbetraktningsglasset og også tilsvarende for glasset i mellompartiet mer i en retning mot brukerens nese, hvilket gir den naturlige konvergens for øynene ved arbeid foran bildeskjermen.

De anførte mål, plasseringer av skillelinjene for de fargede glass såvel som optiske finesser er særlig fordelaktige utførelsesformer som har vist seg egnet ved de aller fleste arbeidsplasser hvor inngår betraktning av bildeskjermer. Det er naturligvis innenfor rammen av grunntankene ved oppfinnelsen å utvide eksemplene med ytterligere valg av nærbetraktningsglass, syns feltstørrelsen osv. og således til-passe brilleglassene til spesielle arbeidsplasser for bildeskjermbetraktning. Eksempelvis kan det for spesielle arbeidsplasser være gunstig med en reduksjon eller en økning av høyden for nærbetraktningsglasset. Det er i alle fall fordelaktig når den person som betrakter bildeskjermen ikke behøver benytte mer en henholdsvis halvparten og 2/3 av den tilgjenge-lige restakkomodasjon når bildeskjermen og tastaturet be-traktes.

Ved det smale overgangsområdet ifølge krav 17 eller 18 unngås bøyningseffekter som ellers kunne oppstå ved en slik skarp fargekant. Derved angis i krav 11 en foretrukket bredde av et slikt overgangsområde.

De områdene av brilleglasset som på siden er for-synt med sterklysdempning, har spesielt virkning når bildeskjermen står som en mørk flate foran et lyst område, og påkjenningen og således tretthetsbevirkningene reduseres derved betydelig (krav 20).

Det er spesielt fordelaktig når lysdempningen i det øvre og eventuelt de sideliggende partier har ca. 30 til 70%, og fortrinnsvis nær 70% (krav 21).

En grønn farge på det område som er gitt sterk lysdempning ifølge krav 22 anses særdeles behagelig både ved grønne skjermer såvel som skjermer med andre farger, såsom ravgu farge e skjermer. Dessuten absorberer den grønne farge-tilsetningen de ofte meget forstyrrende blåfarger fra lysrør spesielt godt, og slike lysrør kan være forstyrrende ved ganske mange arbeidsplasser med bildeskjermer.

Brilleglasset ifølge oppfinnelsen er, som omtalt i krav 23, spesielt antirefleksbehandlet. Spesielt fra tak-belysningen oppstår ofte refleksjoner som ved ikke anti-ref leksbehandlete innerflater i brilleglassene kan komme opp 1 størrelsesordenen av bildeskjermens egen lystetthet, slik at disse refleksjoner kan være særdeles sjenerende.

Oppfinnelsen vil beskrives nærmere i det etter-følgende ved hjelp av et eksempel og med henvisning til de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 er et brilleglass med en enkelt styrke og som hindrer blending ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er et tilsvarende brilleglass med to styrker og fig.

3 er et tilsvarende brilleglass med tre styrker.

De brilleglassene for blendingshindring utformet ifølge oppfinnelsen og som er vist på fig. 1 til 3, har således et øvre parti 1 med sterk lysdempning og et nedre parti 2 med vesentlig svakere lysdempning.

Skillelinjen 3 mellom det øvre parti 1 og det nedre parti 2 befinner seg ca. 1-2 mm ovenfor hovedbetraknings-punktet D for bildeskjermbetraktning, dvs. over betraktnings-punktet på bildeskjermkanten.

Til skillelinjen 3 slutter seg på oversiden en smal overgangssone 4 med en bredde på ca. 1-2 mm. I denne overgangssone avtar lysdempningen fra verdien for partiet 1 til verdien for partiet 2. Den øvre ende av denne overgangssone befinner seg ca. 2-4 mm ovenfor hovedbetraktningspunktet D.

I tillegg kan det være anordnet sidepartier 6 hhv. 6' på siden av brilleglasset, og disse partier har da sterkere lysdempning, noe som er antydet stiplet på fig. 1. Med slike partier på siden reduseres innstråling av fremmedlys fra sidene betydelig.

Lysdempningen i det øvre parti 1 er i det viste utførelseseksempel ca. 60%. Fargen er grønn.

Lysdempningen i det nedre parti 2 er liten. Dessuten kan glasset i det nedre parti også være helt uten fargetil-setning.

Ved innføringen av overgangssonen 4 unngås bøynings-effekter som ellers kunne oppstå mellom de skarpe skille-linjer 3 mellom partiene 1 og 2. I det viste utførelses-eksempelet reduseres lysdempningen gradvis i overgangssonen fra verdien i det øvre parti 1 til verdien i det nedre parti 2. Spesielt er det enkelt å fremstille en overgangssone som har en fast lysdempning mellom verdien for det øvre parti og verdien for det nedre parti, utført som et kompromiss mellom disse verdier, og eksempelvis på 30%. En slik utformet overgangssone hindrer i praksis også dannelsen av bøynings-fenomener.

På fig. 2 og 3 er videre målgitt et innfelt nærbetraktningsglass N og et mellomparti Z i millimeter når det benyttede runde glassemne har en diameter på 74 mm. Videre angis den forskyvning i retning brukerens nese som passer for partiene for nærbetraktning og mellompartiet, og denne forskyvning letter øyets konvergens når betraktnings linjen senkes, såvel som at posisjonen for skillelinjen 3 mellom det øvre parti 1 med sterk lysdempning og det nedre parti 2 med vesentlig svakere lysdempning her er målgitt.

På fig. 2 er to alternative mulige possisjoner angitt. Skillelinjen 3^som har en avstand på 3 mm i det viste utførelseseksempelet fra høyeste punkt på den buete skillelinje mellom nærbetraktningspartiet og avstandsglasset forøvrig, velges slik når selve avstandsglasset er utført for avstandskorreksjon.

Skillelinjen 32, som i det viste utførelseseksemplet har en avstand på 10 mm mellom øverste punkt av den buete skillelinje mellom nærbetraktningspartiet og det øvrige avstandsglass, velges slik når avstandsglasset har korreksjon for avstanden til bildeskjermen, dvs. når brukeren skal betrakte bildeskjermen gjennom avstandsglasset.

På fig. 3 vises et glass med tre ulike styrker og som da omfatter et nærbetraktningsglass N, et mellomparti Z

og selve avstandsglasset G, og her ligger skillelinjen 3 ca.

3 mm over det øverste punkt av den buete skillelinje mellom mellomparti og nærbetraktningsparti.

Ved den buete skillelinje mellom de enkelte partier i dette flerstyrkeglass, reduseres refleksjoner ytterligere.

Beskrivelsen har således i det foregående nå blitt forklart ved hjelp av utførelseseksempler. I rammen for grunntankene i oppfinnelsen, ved å utføre et brilleglass med svært forskjellige innfargingssoner for å redusere tretthets-symptomer ved arbeiuet foran bildeskjermer, kan likevel tenkes de forskjelligste modifikasjoner. Spesielt kan man tenke seg at skillelinjen mellom det parti som har sterk lysdempning og det parti som har svakere lysdempning i et flerstyrkeglass faller sammen med skillelinjene mellom glassets ulike styrkepartier. Det er videre mulig å innføre farge-tilsetninger på sidene også ved flerstyrkeglass for å hindre forstyrrende innfallende sidelys.

Fortrinnsvis består brilleglassene for reduksjon

av blending ifølge oppfinnelsen av plastmateriale, eksempelvis diethylenglykol-di-ally1karbonat.

Innfargingen kan utføres på kjent vis i etdykke-bad, hvorved overgangssonen 4 kan oppnås ved bevegelse i badet. Derved kan spesielt overgangssonen i den utførelse hvor lysdempningen har en konstant mellomliggende verdi, lett fremstilles ved en maskeringsprosess for det nedre parti.

Claims (23)

1. Brilleglass som hindrer blending, omfattende et øvre parti (1) med sterk lysdempning og et underliggende parti (2) med vesentlig lavere lysdempning, karakterisert ved at det for anvendelse for bildeskjermbetraktning er anordnet en skillelinje (3) mellom partiet (1) med sterk lysdempning og partiet (2) med lavere lysdempning i det minste i brilleglassets midtre del hovedsakelig som en rett linje og 1 - 8 mm ovenfor et hovedbetraktningspunkt (D) for bildeskjermbetraktningen, og at lysdempningen i det øvre parti er mer enn 30%.

2. Brilleglass ifølge krav 1, karakterisert ved at skillelinjen (3) er anordnet 1-4 mm ovenfor hovedbetraktningspunktet (D) for bildeskjermbetraktningen.

3. Brilleglass ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at lysdempningen i det øvre parti (1) er hovedsakelig homogen.

4. Brilleglass ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at lysdempningen i det nedre parti (2) er hovedsakelig homogen.

5. Brilleglass med et avstandsglass (G) og et innfelt nærbetraktningsglass (N) ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at den øvre skillelinje for nærbetraktningsglasset (N) for bildeskjermbetraktnig befinner seg omkring brilleglassmidten og at nærbetraktningsglassets (N) tilleggsstyrke er slik valgt at det ved en betraktningsavstand på mindre enn 50 cm ikke behøver anvendes mer enn 2/3 av brukerens restakkomodasjon.

6. Flerstyrkeglass ifølge krav 5, karakterisert ved at det ved tostyrkeglass hvor avstandsglasset (G) har avstandskorreksjon er valgt en skillelinje mellom avstandsglasset og nærbetraktningsglasset som befinner seg omkring brilleglassmidten og sammenfaller eller ligger i en avstand mindre enn 3 mm under skillelinjen (3) mellom partiene med ulik lysdempning.

7. Flerstyrkeglass ifølge krav 5, karakterisert ved at brytningsverdien for avstandsglasset er valgt slik at det for en betraktningsavstand mellom 50 og 90 cm ikke behøver anvendes mer enn halvparten av restakkomodasjonen for brukeren.

8. Flerstyrkeglass ifølge krav 7, karakterisert ved at nærbetraktningsglassets tilleggsstyrke er slik at det for en betraktningsavstand mindre enn 50 cm ikke behøver anvendes mer enn halvparten av restakkomodasjonen for brukeren.

9. Flerstyrkeglass ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at det for et tostyrkeglass hvor avstandsglasset har korreksjon for betraktningsavstanden til bildeskjermen er valgt en plassering av skillelinjen mellom avstandsglasset og nærbetraktningsglasset i brilleglassmidten og ca. 6 til 12 mm under skillelinjen mellom partiene med ulik lysdempning.

10. Brilleglass ifølge krav 9, karakterisert ved at skillelinjen mellom avstandsglass og nærbetraktningsglass ligger ca. 10 mm under skillelinjen mellom partiene med ulik lysdempning.

11. Flerstyrkeglass ifølge krav 5, karakterisert ved at det på oversiden av nærbetraktningsglasset (N) befinner seg et mellomparti (Z) som har et styrketillegg på ca. 2/3 av styrketillegget for nærbetraktningsglasset.

12. Flerstyrkeglass ifølge krav 5, karakterisert ved at det for et trestyrkeglass hvor avstandsglasset har korreksjon for avstandsbetraktning er valgt en plassering for skillelinjen mellom mellompartiet og avstandsglasset som sammenfaller eller ligger inntil 3 mm under skillelinjen (3) mellom partiene for ulik lysdempning.

13. Flerstyrkeglass ifølge et av kravene 5-12, karakterisert ved at en øvre skillelinje for nærbetraktningsglasset og eventuelt for mellompartiet er buet.

14. Flerstyrkeglass ifølge et av kravene 5-13, karakterisert ved at bredden for nærbetraktningsglasset er ca. 40 mm og høyden ca. 25 mm.

15. Brilleglass ifølge et av kravene 11 - 14, karakterisert ved at høyden for mellompartiet er ca. 10 mm.

16. Flerstyrkeglass ifølge et av kravene 5 - 15, karakterisert ved at nærbetraktningsglasset og eventuelt mellompartiet har ca. 2 mm forskyvning innover i retning mot brukerens nese.

17. Brilleglass ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det ovenfor skillelinjen (3) er plassert et smalt overgangsområde (4) med en bredde på ca. 0,5 til 3 mm, idet lysdempningen her avtar fra verdien i det øvre parti (1) til verdien i det nedre parti (2).

18. Brilleglass ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at det på oversiden av skillelinjen (3) er plassert et smalt overgangsområde (4) med en bredde på ca. 0,5 til 3 mm, idet lysdempningen her avtar fra verdien for det øvre parti (1) til en mellomverdi mellom lysdempningen for det øvre parti og den for det nedre parti. krav/

19. Brilleglass ifølge 9 eller 10, karakterisert ved at bredden av overgangsområdet (4) er 1 til 2 mm.

20. Brilleglass ifølge et av kravene 1 - 11, karakterisert ved at det på brilleglassets sider befinner seg partier (6, 6') som har samme lysdempning som den for det øvre parti (1).

21. Brilleglass ifølge et av kravene 1 - 12, karakterisert ved at lysdempningen i det øvre såvel som eventuelt i de sideliggende partier er mellom 30 og 70% og i det nedre parti mellom 0 og 20%.

22. Brilleglass ifølge et av kravene 1-13, karakterisert ved at glasset i de partier (1, 6, 6') som har sterk lysdempning har grønn fargetilset-ning.

23. Brilleglass ifølge et av kravene 1 - 14, karakterisert ved at glasset er antirefleksbehandlet.