NO860170L

NO860170L - Analogifremgangsmaate for fremstilling av therapeutisk aktive arylalkoxyfenylallylalkoholer.

Info

Publication number: NO860170L
Application number: NO860170A
Authority: NO
Inventors: Thomas Daw-Yuan Lee
Original assignee: Usv Pharma Corp
Priority date: 1985-01-17
Filing date: 1986-01-17
Publication date: 1986-07-18
Also published as: FI860227A0; EP0189142A2; ZA86370B; DK22886D0; FI860227A; EP0189142A3; DK22886A; AU5259486A; JPS61172843A

Description

Denne oppfinnelse angår anvendelse av visse kjemiske forbindelser med verdifulle farmasøytiske egenskaper, spesielt som lipoxygenaseinhibitorer med antiinflammatoriske og antiallergiske egenskaper. Også nye mellomprodukter som benyttes for fremstilling av de aktive terapeutiske midler, og som også er i besittelse av verdifulle terapeutiske egenskaper, faller innenfor rammen av oppfinnelsen.

Umettede carbonylforbindelser er tidligere kjent i

faget. I europeisk patentsøknad nr. 71 399 beskrives fremstillingen av forbindelser med formelen:

hvor X og Y uavhengig av hverandre er valgt blant -F, -OR,

S-S(002)dNHRR1, , --NCOHNSHOR^, 1 -NoHg RN, HC-0CH2R2O, Rh, vo-r CNR , e-Nr HCeOnNtHen R, hy-dNHroCgSNeHn Re, ll-eNHrCOR1,

en lavere alkylgruppe som er enten en rettkjedet eller en forgrenet hydrocarbonkjede med 1-4 carbonatomer, og R"<*>" er lavere alkyl som ovenfor angitt, eller to X'er eller to Y'er sammen danner en gruppe OCI-^O-, og hvor

a, b og d er 0 , 1 eller 2, og

c er 0, 1, 2 eller 3.

Disse forbindelser benyttes som mellomprodukter for fremstil-

ling av pyrrolidiner som er velegnede for anvendelse som regulerende midler for det cardiovaskulære system, og som likeledes er bronchodilatorer. Ingen terapeutiske egenskaper av carbo-nylf orbindelsene omtales eller antydes i denne publikasjon.

En rekke forskjellige enoner med den følgende formel:

hvor R^og R_ er methyl eller fenyl, og

Y er OMe, O-tol-p, SEt, SPh, NHPr,

er blitt fremstilt av Kashima et al., som beskrevet i J. Hetero-cyclic Chem, 19, 1325-1328 (1982).

I DE off.skrift nr. 3 Oll 258 beskrives fremstillingen av <x^, Q -umettede ketoner av formelen:

hvor R1og R2er C^-Cg-alkyl, nafthyl eller fenyl, idet fenyl-gruppen er substituert med F, Cl, Br, C^-C^-alkyl og ci~ C^-alkoxy, og R3 er C^-C^-alkyl, benzyl eller fenyl, idet benzyl-og fenylgruppene er substituert med F, Cl, Br eller C^- C^-alkyl. Disse forbindelser anvendes som mellomprodukter ved fremstillingen av triazolylderivater med fungicide egenskaper.

Fremstillingen av 2,6-dibenzyloxybenzalaceton

er beskrevet i Nippon Nogerkagaku Kashi, 34, 678-831 (1960); CA. 59, 13929c (1963).

Fremstillingen av 1-(3,4-dibenzyloxyfenyl)-4,4-dimethyl-penten-3-on

og dettes anvendelse som et antivirusmiddel er beskrevet i US patentskrift nr. 4 372 976. Også allyliske alkoholer er kjent i faget. En forbindelse med formelen

er beskrevet i europeisk patentsøknad nr. 71 399 (1983). Denne forbindelse anvendes som et mellomprodukt ved fremstillingen av pyrolidoner, som er anvendelige som regulerende midler for det cardiovaskulære system og som likeledes er bronchodilatorer. Ingen terapeutisk aktivitet av alkoholen er omtalt eller antydet i denne publikasjon.

Disse forskere har ikke erkjent eller antydet terapeutisk aktivitet av disse forbindelser som antihypersensitive, antiinflammatoriske eller antiallergiske midler. Dessuten har disse forskere ikke befattet seg med eller antydet de konjugerte dienanaloger av de ovenfor omtalte forbindelser.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et terapeutisk preparat som som aktiv bestanddel inneholder en forbindelse av formelen:

og salter av denne forbindelse, i hvilken formel a er 1, 2 eller 3, og hver b er 1 eller 2, idet hver b har samme verdi, foruten at

Ar er fenyl eller nafthyl inneholdende én eller to substituenter valgt blant hydrogen, alkoxy, aryloxy, hydroxy, hydroxyalkyl, alkyl, aryl, halogen, CF^, carboxy, carbalkoxy, carboxyalkoxy, carbalkoxyalkoxy, lavere acyl, nitrilo, amino, nitro, mercapto og alkylthio,

Ar^er fenyl, nafthyl eller en nitrogen-, oxygen- eller svovel-inneholdende heterocyklisk ring,

hver uavhengig av de øvrige er hydrogen, alkyl,

carboxy, carbalkoxy, alkylencarboxy, arylencarboxy, alkylencar-balkoxy, alkanol, formyl, nitrilo, amino, aminoalkylen, alkyl-amino, carboxamido, halogen, trihalogenmethyl, hydroxy, alkoxy, aralkyloxy, aryloxy, nitro, sulfamyl, mercapto eller alkylthio,

hver R er hydrogen eller alkyl,

Z er en alkylenkjede som inneholder inntil 10 carbonatomer i hovedkjeden og inntil totalt 12 carbonatomer og fra 0 til 2 dobbeltbindinger, idet Z sammen med carbonatomet (CR=CR) til hvilket den er bundet, danner en cycloalkylidenring,

hver R^er en substituent bundet til ett av carbonato-mene i Z og er valgt blant

OR4, SR4, N(R4)2, CHO og COR5,

hver R^er hydrogen, cycloalkyl, aralkyl, aryl, lavere dialkylamino, morfolino, piperazino, piperidino eller CF^,

hver R4er hydrogen, alkyl, benzoyl, lavere alkanoyl, aryl eller aralkyl,

R,, er OR, eller N(R.)_,

5 6 4 2'

Rr o er hydrogen, alkyl, aryl eller aralkyl,

n = 1 eller 2,

n' = 1 eller 2,

n" = 1 eller 2,

nm = 1 eller 2,

alkylen med inntil 2 carbonatomer i hovedkjeden og inntil 4 carbonatomer totalt, -C(R7) = C(R7)-, -C=C-,

m = 0 eller 1,

m1=0, 1 eller 2 og

R^er hydrogen, methyl eller fenyl,

idet gruppen eller gruppene betegnet [( R.^ )^ , -Ar^- ( X )^] er bundet direkte til Ar.

I tillegg angår den foreliggende oppfinnelse en metode til å anvende disse forbindelser som lipoxygenase-inhibitorer som gir antiinflammatoriske og antiallergiske responser. Omfat-tet innenfor oppfinnelsens ramme er også særlig anvendelige mellomprodukter for fremstilling av forbindelser av formel I hvor R^er OH. Disse mellomprodukter har formelen II:

hvor Ar, Ar^ , X, R, R^, n, n', a og b har de ovenfor angitte betydninger,

er en alkylenkjede som inneholder fra 0 til 10 carbonatomer i hovedkjeden og inntil 12 carbonatomer totalt,

samt fra 0 til 2 dobbeltbindinger,

R^er hydrogen, alkyl, cycloalkyl, aralkyl, aryl eller dialkylaminoalkyl,

idet gruppen eller gruppene betegnet [(R])n/Ari"'x'J a er bundet direkte til Ar.

De heterocycliske ringer som Ar og Ar^kan være, inneholder minst ett oxygenatom, svoyelatom eller nitrogenatom og innbefatter de såkalte benzoheterocycliske ringer. Eksempler på heterocycliske ringer innbefatter furan-, thiofen-, pyrrol-, pyridin-, thiazol-, piperazin-, oxazol-, benzofuran-, kinolin-, indol-, benzothiofen- og benzoxazolringene og lignende heterocycliske ringer, foruten N-oxydene av de nitrogenholdige heterocycliske ringer. De foretrukne heterocycliske ringer er kinolinringen og indolringen.

Forbindelser som er særlig foretrukne, er de hvor Ar

er fenyl eller nafthyl, og de mest foretrukne er de hvor Ar og Ar^begge er fenyl.

Alkylgruppene er, enten de forekommer alene eller i

de forskjellige substituenter som er angitt ovenfor, fortrinnsvis lavere alkyl, som kan være rettkjedet eller forgrenet.

De innbefatter methyl, ethyl, propyl, isopropyl, butyl, isobu-tyl, tert-butyl, amyl, hexyl og lignende.

Halogenatomene i halogengruppene og trihalogenmethyl-gruppene er Cl, Br og J, fortrinnsvis F. Arylgruppene er fortrinnsvis fenyl eller nafthyl.

De foretrukne forbindelser av formel I er de hvor

F?2 er OR^ , n er 1 eller 2, n" er 1 eller 2 , og Z inneholder inntil 5 carbonatomer i hovedkjeden og er bundet direkte til (CR=CR) ved hjelp av en kovalent binding. De foretrukne forbindelser av formel II er de i hvilke n er 1 eller 2, n" er 1 og Z inneholder 0-6 carbonatomer.

Arylgruppene, d.v.s. fenyl, arylgruppen i arylalkyl,

og benzoyl, kan være usubstituerte eller substituert med én eller to substituenter, såsom OH, alkoxy, aryloxy, arylalkyloxy, halogen, alkyl, carboxy, carbalkoxy, carboxamido og lignende grupper.

De foreliggende forbindelser som fremstilles ved hjelp av i faget kjente fremgangsmåter ut fra kjente forbindelser eller ut fra mellomprodukter som lett lar seg fremstille.

Et eksempel på en generell fremgangsmåte er den følgende:

Alternativt kan forbindelsene av formel III innbefatte én gruppe (CR=CR) mellom Ar og aldehydgruppen og gruppen (CR=CR) elimineres fra forbindelser av formler IV og V. Ved denne alternative fremgangsmåte fåes forbindelser hvor n er 2.

Forbindelser i hvilke R^er OH, kan fremstilles direkte ved reduksjon av ketonene av formel II dannet som produkt av den følgende reaksjon: Alternativt kan man ved omsetning av et Grignard-reagens med et aldehydmellomprodukt mad et egnet carboninnhold få dannet direkte den tilsvarende sekundære alkohol,

I denne reaksjon har Z_ et carbonatom mindre enn Z-. Selvfølge-lig kan aldehydgruppen i strukturen VI være skilt fra gruppen (CR=CR) med en alkylenkjede, slik at den sekundære alkohol kan passeres etter ønske i alkylenkjeden som representeres av Z .

Diverse fremstillingsprosesser er illustrert i de nedenstående utføreiseseksempler.

De foreliggende forbindelser danner salter med syrer når det er tilstede en basisk aminofunksjon, og salter med baser når en syrefunksjon, d.v.s. carboxyl, er tilstede. Alle slike salter er anvendelig for isolering og/eller rensning av de nye forbindelser. Særlig verdifulle er de i farmasøytisk henseende aksepterbare salter med såvel syrer som baser. Egnede"yrer innbefatter f.eks. saltsyre, svovelsyre, saltpetersyre, benzensulfonsyre, toluensulfonsyre, eddiksyre, eplesyre, vin-syre og lignende, som er i farmasøytisk henseende aksepterbare. Basiske salter for farmasøytisk bruk er salter av Na, K, Ca

og Mg.

De hye forbindelser kan administreres i mange former, som avpasses etter administreringsveien, som vil,være oralt, intravenøst, intramuskulært eller subcutant, topisk eller ved inhalasjon.

Den aktive forbindelse kan adminstreres oralt f.eks.

med et inert fortynningsmiddel eller med en assimilerbar spise-lig bærer, eller den kan være innelukket i en gelatinkapsel med hårde eller myke vegger, eller den kan sammenpresses til tabletter, eller den kan innlemmes direkte i en diett. For oral terapeutisk administrering kan den aktive forbindelse blandes med eksipienter og benyttes i form av tabletter som svelges, kinnhuletabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, syruper, kjeks og lignende. Slike preparater bør inneholde minst 0,1% aktiv forbindelse. Prosentinnholdet av den aktive forbindelse i preparatet kan selvfølgelig variere og kan hensiktsmessig være mellom 2 og 60 vekt% av enheten. Mengden av aktiv forbindelse i slike preparater for terapeutisk anvendelse vil være slik at det oppnås en passende dose. Foretrukne preparater fremstilles slik at en oral doseringsenhet inneholder mellom 50 og 300 mg aktiv forbindelse. Tablettene, pastillene, pillene, kapslene og lignende kan også inneholde de følgende bestanddeler: et bindemiddel, såsom tragacanthgummi, akasia, maisstivelse eller gelatin; eksipienter såsom dicalsiumfosfat; et nedbrytningsmiddel, såsom maisstivelse, potetstivelse, alginsyre og lignende;

et smøre middel såsom magnesiumstearat. Et søtningsmiddel såsom sucrose, lactose eller saccharin kan tilsettes, eller det kan tilsettes et smakstsoff såsom peppermynte, vinter-grønnolje eller kirsebærsmakstoff. Når doseringsenheten er en kapsel, kan den i tillegg til stoffer av den ovennevnte type inneholde en væskeformig bærer. Også mange andre materia-ler kan være tilstede som belegg eller for på annen måte å modifisere den fysiske form av doseringsenheten. Eksempelvis kan tabletter, piller eller kapsler belegges medshellak, sukker eller begge deler. En syrup eller eliksir kan inneholde den aktive forbindelse, sucrose som et søtningsmiddel, methyl-og propylparabener som konserveringsmidler, et farvestoff og et smaksstoff såsom kirsebærsmakstoff eller appelsinsmak-stoff. Selvfølgelig må ethvert stoff eller materiale som benyttes ved fremstillingen av en hvilken som helst doseringsenhet, være farmasøytisk ren og i det vesentlige ikke-toksisk i de benyttede mengder. Dertil kan den aktive bestanddel innlemmes

i preparater som frigjør den aktive bestanddel over lengre tid.

Den aktive bestanddel kan også administreres parenteralt eller intraperitonealt. Oppløsninger av den aktive forbindelse som fri base eller i form av et i farmakologisk henseende aksepterbart salt kan tilberedes i vann som kan være blandet med et overflateaktivt middel såsom hydroxypropylcellulose. Dispersjoner kan også fremstilles i glycerol, flytende poly-ethylenglycoler og blandinger derav samt i oljer. For vanlige lagrings- og bruksbetingelser vil disse preparater inneholde et konserveringsmiddel for å hindre vekst av mikroorganismer.

De farmasøytiske former som egner seg for injeksjon, innbefatter sterile vandige oppløsninger eller dispersjoner og sterile pulvere for senere tilberedelse av sterile injiserbare oppløsninger eller dispersjoner. I samtlige tilfeller må preparatet være sterilt, og det må være væskeformig i en slik grad at det lett kan opptas i en sprøyte. Det må være stabilt under fremstillings- og lagringsbetingelsene og det må beskyttes mot forurensning av mikroorganismer såsom bakterier og sopp. Bæreren kan være et oppløsnings- eller dispersjons-medium inneholdende f.eks. vann, ethanol, polyol (f.eks. glycerol, propylenglycol, væskeformig polyethylenglycol og lignende), egnede blandinger derav og vegetabilske oljer. Den ønskede fluiditet kan oppnås f.eks. ved anvendelse av et belegg såsom lecithin, ved bibeholdelse av den ønskede partikkelstørrelse når det dreier seg om en dispersjon, og ved bruk av overflate-aktive midler. Mikroorganismer kan holdes i sjakk ved hjelp av diverse antibakterielle midler og soppdrepende midler,

såsom f.eks. parabener, klorbutanol, fenol, sorbinsyre, thime-rosal og lignende. I mange tilfeller vil det være fordelaktig å tilsette isotoniske midler, f.eks. sukkere eller natrium-klorid. Forlenget absorpsjon av de injiserbare preparater kan oppnås ved anvendelse i preparatene av midler som forsinker absorpsjonen, f.eks. aluminiummonostearat og gelatin.

Sterile injiserbare oppløsninger fremstilles ved at

den aktive forbindelse innlemmes i den ønskede mengde i et egnet oppløsningsmiddel sammen med en rekke av de ovennevnte

bestanddeler, etter behov,, med påfølgende filtreringssterili-sering. Vanligvis fremstilles dispersjoner ved at de forskjellige steriliserte aktive bestanddeler innlemmes i en steril bærevæske som inneholder basisdispersjonsmediet og de nødven-dige andre bestanddeler valgt blant de ovennevnte bestanddeler. Hva angår sterile pulvere for tilberedelse av sterile injiserbare oppløsninger er de foretrukne fremstillingsmetoder vakuum-tørring og frysetørring, hvilke metoder gir et pulver av den aktive bestanddel pluss eventuelle andre ønskede tilleggsbe-standdeler fra den opprinnelige sterile, filtrerte oppløsning.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.

Eksempel 1

4 -( p- benzyloxyfenyl)- 3- buten- 2- on ( 1)

En blanding av 40g p-benzyloxybenzaldehyd , 100 ml aceton,

300 ml ethanol og 1 ml 2N vandig NaOH-oppløsning ble omrørt ved romtemperatur natten over. Utfeiningen ble oppsamlet og omkrystallisert med aceton, hvorved det ble erholdt et krystallinsk produkt i kvantitativt utbytte. Smeltepunkt 98-101°C.

(Smp. angitt i litteraturen: 106-107°C).

På tilsvarende måte ble forbindelser 2, 4-11, 20 og

43 fremstilt under anvendelse av de dertil egnede benzaldehyder og ketoner som utgangsmaterialer.

Eksempel 2

8-( p- benzyloxyfenyl)- 2, 2- dimethyl- 5, 7- octadien- 4- on ( 13)

En blanding av 3 g p-benzyl<p>xycinnamaldehyd, 0,85 g 4,4-diemethyl-pentan-2-on, 15 ml ethanol og 24 ml 60% vandig KOH-oppløsning ble omrørt ved romtemperatur natten over. Etter fortynning med vann og påfølgende nøytralisering med saltsyre ble det utfelt et fast stoff. Dette ble.oppsamlet, vasket

med vann og omkrystallisert fra ethanol, hvorved det ble erholdt 1,9 g av et krystallinsk produkt med smeltepunkt 88-89°C.

På tilsvarende måte ble forbindelser 14-16 fremstilt.

Eksempel 3

Tris- bis- keton ( 18)

En blanding av 13,6 g 2,4-dihydroxybenzaldehyd, 16

g (ortho-2,2'-dibromxylen og 40 g vannfritt kaliumcarbonat i 200 ml DMF ble omrørt i et oljebad ved 140°C i en time. Etter fjerning av oppløsningsmidlet under redusert trykk ble det organiske skikt tørret med vannfritt magnesiumsulfat og inndampet, hvorved det ble erholdt et oljeresiduum. Ved rensning i en tørr silicagelkolonne (med kloroform som elueringsmiddel) fikk man bis-hydroxybenzaldehyd-mellomproduktet i form av et hvitt, fast stoff i en mengde av 3,8 g.

En blanding av de 3,8 g av ovennevnte faste stoff,

15 ml benzylklorid og 23 g vannfritt kaliumcarbonat i 100

ml DMF ble omrørt i et oljebad ved 140°C i en time. Den ble så opparbeidet på tilsvarende måte som ovenfor, og 2,7 g av bis-benzyloxybenzalaldehyd-forløperen ble erholdt i form av et hvitt, fast stoff. Smeltepunkt 102-104°C.

En blanding av de 2,7 g av forløperen i 30 ml aceton,

30 ml ethanol og 1 ml 2N NaOH-oppløsning ble kokt med tilbake-løpskjøling i 1 time. Etter avkjøling ble utfelningen oppsamlet og omkrystallisert med kloroform-ether, hvorved man fikk 1,6

g av et krystallinsk stoff med smeltepunkt 157-159°C.

Eksempel 4

4-( p- difenylmethoxyfenyl)- 3- buten- 2- on ( 19)

En blanding av 10,0 g klordifenylmethan, 6,1 g 4-hydroxybenzaldehyd og 6,9 g vannfritt kaliumcarbonat i 50 ml DMF ble omrørt i et oljebad ved 140°C i 1 time. Blandingen ble filtrert og deretter inndampet til et residuum som ble fordelt mellom diklormethan og vann. Det organiske skikt ble tørret med vannfritt magnesiumsulfat og deretter inndampet, hvorved man fikk 3,2 g urent p-difenylmethoxybenzaldehyd i form av et hvitt, fast stoff.

En blanding av de 3,2 g p-difenylmethoxybenzaldehyd,

5,5 ml aceton, 5,5 ml ethanol og 0,66 ml 2N NaOH-oppløsning ble omrørt vedromtemperatur i 1 time. Blandingen ble så inndampet, hvorved man fikk et oljeaktig residuum som ble ført gjennom en tørr silicagelkolonne (med ethylacetat/hexan i forholdet 2:1 som elueringsmiddel). Det rene produkt ble opp-nådd først som en olje, men det størknet etter henstand natten over ved romtemperatur. Ved filtrering med hexan ble det opp-nådd 1,5 g av et gulaktig fast stoff. Smeltepunkt 97°C.

Eksempel 5

1-( 2', 4'- dibenzyloxyfenyl)- l- octen- 3- on ( 3)

En blanding av 5,7 g 2,4-dibenzyloxybenzaldehyd, og

14 g 2-oxo-heptyltrifenylfosforan i 50 ml toluen ble omrørt og oppvarmet ved ca. 110°C i 3 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble det tilsatt 200 ml ethylacetat. Det organiske skikt ble vasket i tur og orden med 1 N HCl-oppløsning, vann og vandig natriumbicarbonatoppløsning, tørret med vannfritt magnesiumsulfat og inndampet. Residuet ble renset på en tørr silicagelkolonne (med 10% ethylacetat i hexan som elueringsmiddel), og påfølgende triturering med ether-hexan hvorved man fikk 4,5 g av produktet i form av et litt klebring fast stoff. Smeltepunkt 60-70°C.

På tilsvarende måte ble - ved bruk av 4-benzyloxycinna-maldehyd som utgangsmateriale - forbindelse 8 fremstilt. Smeltepunkt 117-118°C.

Eksempel 6

1-( p- benzyloxyfenyl)- 5- N, N- dimethylamino- l- penten- 3- on ( 17 )

En blanding av 100 g 4-p-benzyloxyfenyl-3-buten-2-on

( 1) 72,8 g paraformaldehyd, 36,4 g dimethylaminohydroklorid i 300 ml ethanol og 2 ml 2N HCl-oppløsning ble omrørt og kokt

med tilbakeløpskjøling i en time. Reaksjonsblandingen .ble inndampet ved redusert trykk til et lite volum og deretter fordelt mellom 2N HCl-oppløsning og ethylacetat. Den sure oppløsning ble gjort basisk med 50%-ig NaOH-oppløsning, hvorved det ble erholdt en rødfarvet olje som etter triturering med ether gikk over til å bli et fuktig, fast stoff. Ved omkry-stallisering fra kloroform-hexan fikk man produktet i form av et krystallinsk fast stoff i en mengde av 42 g. Smeltepunkt 73-80°C.

Eksempel 7

4-( p- benzyloxyfenyl)- 3- buten- 2- ol ( 2 )

Til en oppløsning av 4,5 g 4-(p-benzyloxyfenyl)-3-buten-2-on (]^) i en blanding av 50 ml tetrahydrofuran og 250 ml ethanol ble det satt 5,3 g natriumborhydrid under omrøring

og ved lav temperatur. Reaksjonsblandingen ble omrørt i en time, hvoretter det ble tilsatt 10% vandig ammoniumklorid-oppløsning. Etter inndampning ved redusert trykk ble det foretatt ekstraksjon med kloroform. Det organiske skikt ble tør-ret med vannfritt magnesiumsulfat, hvoretter det ble foretatt inndampning. Det ble erholdt 4 g av et fast residuum, som ble omkrystallisert fra ethylacetat-ethylether-hexan, hvorved man fikk produktet i form av et hvitt, krystallinsk faststoff med smeltepunkt 111-112°C.

På tilsvarende måte ble alkoholene 22-40, 42 og 43 fremstilt.

I de følgende tabeller er forbindelsene angitt ved nummer. Numrene svarer til de respektive forbindelsers indenti-fikasjonsnummer, som er angitt i parentes etter forbindelsens navn i overskriften i de ovenstående eksempler.

De allyliske alkoholer 21-40, 42 og 44 ble fremstilt ved reduksjon under milde betingelser av de tilsvarende keto-grupper i forbindelsene 1-20, 41 og 43, ved reaksjon med natriumborhydrid som beskrevet. Smeltepunktene er gitt i den følgende oppstilsling:

Under anvendelse av de ovenfor beskrevne fremgangsmåter kan det fremstilles forbindelser av formler I og II hvor Ar^ er kinolyl, indolyl, benzothienyl, benzofuranyl og benzoxazo-lyl ut fra de tilsvarende utgangsmaterialer.

De nye forbindelser har høy aktivitet med hensyn til

å regulere dannelsen av lipoxygenase og er i den egenskap verdifulle for anvendelse ved behandling av inflammatoriske tilstander og allergiske tilstander, såsom anafylakse og as tma.

Lipoxygenaser hos mennesker og pattedyr er blitt funnet i lungene, i blodplater og i hvite blodlegemer. De er enzymer som er i stand til å oxydere arachidonsyre til hydroperoxyei-cosatetraensyrer (HPETE) og deres stabile produkter, som er hyrdoxyeicosatetraensyre (HETE). Lipoxygenaser klassifiseres i henhold til den stilling i hvilken arachidonsyren er oxydert. Blodplater metaboliserer arachidonsyre til 12-HETE, mens poly-morfonukleære leukocytter inneholder 5 og 15 lipoxygenaser. Det er kjent at 12-HETE og 5,12-HETE er kjemotaktiske for humane neutrofiler og eosinofiler og kan øke inflammasjons-prosessen. 5-HPETE er kjent som en forløper for langsomtreage-rende anafylaksesubstans (SRS-A). SRS-familien av molekyler, såsom leukotriener B, C og D, er blitt vist å være kraftige bronchoconstrictorer (see NATURE 288, 484-486 (1980).

I den følgende protokoll beskrives et forsøk på å be-stemme inhibitorer for lipoxygenase-veien. Slike inhibitorer antas å være i stand til å modulere leukotrienenes biosyntese, en egenskap som antas å være nyttig ved behandling av astma og inflammatoriske sykdomstilstander.

Protokoll for påvisning av inhibitorer for lipoxygenase- veien

En suspensjon av rotte-neutrofiler i buffer inkuberes

i 3 minutter ved 30°C med L "^cj-arachidonsyre (AA) og kalsium-ionofor A23187. 2M sitronsyre benyttes for å stoppe reaksjonen. Etter tilsetning av spormengder av ( 3H)-5-HETE sammen med

et overskudd av umerket 5-HETE til hvert rør ekstraheres blandingen med kloroform/methanol. Det organiske skikt vaskes med fortynnet syrer, og alikvotdeler overføres til glassrør

og tørres. Residuet oppløses i et lite volum kloroform, og alikvotdeler avsettes som flekker på silicagel-tynnskikts-kromatograferingsplater, som så utvikles med et oppløsnings-middelsystem bestående av acetat/isooctan/vann/eddiksyre. 5-HETE-flekkene synliggjøres med jod, skjæres ut og anbringes i scintillasjonsskålen for telling. Etter justering for ekstrak-S]onsvirkningsgraden kvanitifiseres mengden (i pmol) av 14C - 5-HETE i hvert av rørene ved at det netto antall pmol av 5-HETE i rørene inneholdende bare buffer (blindprøve) fra det antall pmol av 5-HETE i rørene inneholdende buffer og celler (kontroll-prøve). Testforbindelsenes evne til å modulere aktiviteten av dette enzym avsløres ved en minskning eller økning i den netto mengde 5-HETE som dannes.

Enkelte av de nye forbindelser oppviser også en høy aktivitet med hensyn til å regulere fosfolipaser, og i denne egenskap er de verdifulle for anvendelse ved behandling av inflammatoriske tilstander. Inflammatoriske responser på en rekke forskjellige skadelige stimuli frembringes av produkter av arachindonsyre. Disse produkter innbefatter leukotriener (SRS-A), prostaglandiner, prostacyclin og metaboliter og throm-boxaner. Uansett hvilken kombinasjon av produkter som fåes ved at et substrat passerer ned grenene av denne komplekse kaskade involverer det første trinn frigjøring av arachidonsyre fra fosfolipider eller fra triglycerider som inneholder denne langkjedede fettsyre . Enzymene som katalyserer en slik frigjøring av arachidonsyre, er:

(a) fosfolipase C etterfulgt av diglycerid-lipase ( 2 ),

(b) fosfolipase A9, som enten er oppløselig eller membranbun-3 4

det , og

(c) en lipase som er i stand til å bryte ned triglycerider som inneholder arachidonsyre ^ ^ .

^<1>^ Borgeat, P., M. Hamburg og B. Samuelson. Transformation of arachidonic acid and homo- -linolenic acid by rabbit polymorphonuclear leukocytes. J. Biol. Chem., 251: 7816-7810 (1976).

^ Bell, R.L., D.A. Kennerly, N. Standford og P.W. Majerus. Diglyceridelipase: A pathway for arachidonate release from human platelets. Proe. Nat. Acad. Sei., U.S. 76: 3238-3241 (1979 ) .

^ Vadas, P. og J.B. Hay. The Release of phospholipase A2from aggregated platelets and stimulated macrophages of sheep. Life Sciences, 26: 1721-1729 (1980).

To forsøk er blitt utviklet for å teste de nye forbindelsers evne til å modifisere aktiviteten av fos folipaser. I en protokoll beskrives en prosedyre for testing av disse forbindelsers inhiberende virkning på fosfolipase C (PLC),

mens det i en andre protokoll beskrives en anordning for testing av den inhiberende virkning av disse forbindelser på fosfolipase A^(PLA^).

Protokoll for in vitro testing av fosfolipase- inhibitorer

Den PLC som benyttes ved denne utsorterings test, fåes ved aggregering av rensede blodplater fra rotter, i nærvær av CaClp. Ved enzymtesten benyttes fosfatidylinositol med<3>H-merkede arachidonatrester ved R2 som substrat. PLC virker ved å bryte fosfatesterbindingen, hvorved det fåes et diglycerid som følger:

Etter fullføring av reaksjonen blir testmediet surgjort og ekstrahert med hexan som tar opp uomsatt substrat og diglycerid. Hexanekstrakten ledes over en kort silicagelkolonne som tilbakeholder 99% av fosfatidylinositolen. Det<3>H-merkede diglycerid blir ikke tilbakeholdt (95% utvinning i eluåtet) og oppsamles direkte i scintillasjonstelleskåler. Diglyceridet kvantifiseres hensiktsmessig ved væskescintillasjonsspektrometri.

Forbindelsene ble testet i en mengde av 300^um i en buffer inneholdende 0,06 mM umerket fosfatidylcholin (PC), 20-30 000 cmp<14>C [ PC~ J , 150 mM NaCl, 5 mM CaCl2og 50 mM tris-(hydroxymethyl)-methylaminopropansulfonsyrebuffer, innstilt på pH 9,0 med IN NaOH. Bufferens temperatur ble holdt på 37°-C.. Reaksjonen ble igangsatt ved tilsetning av enzymet, og den

ble avsluttet to minutter senere ved tilsetning av 1 ml 1 N HC1.

Etter surgjøring ble prøvene ekstrahert med 2 ml iso-propylalkohol og 2 ml hexan, virvlet rundt og tillatt å stå inntil fasene skilte seg fra hverandre. Fri inositol og en viss mengden uomsatt substrat ble tatt opp i det isopropanol-mettede hexan. Ekstraksjonsblandingens hexanfase ble overført til en kort silicagelkolonne som tilbakeholdt uomsatt fosfatidylinositol, men intet av ^H-diglycerid. Kolonneavløpet ble oppsamlet direkte i scintillasjonsskåler. Kolonnene ble vasket én gang med ytterligere 2 ml hexan. De radiomerkede diglyceri-der ble kvantifisert ved væskescintillasjonsspektrometri.

Protokoll for in vitro testing av fosfolipase- A^- inhibitorer ved pH 7, 0 ( PLA2)

Den PLA2 som benyttes ved denne utsorteringstest, fåes ved aggregering av rensede blodplater av rotter. Ved enzymtesten benyttes fosfatidylcholin med . 14C-merkede palmitatgrupper ved RI og R2 som substrat. PLA2virker ved at den bryter R2-fettsy-reesterbindingen, hvorved det fåes fri fettsyre og lysofosfati-dylcholin som følger:

Etter fullføring av reaksjonen blir testmediet surgjort og ekstrahert med hexan, som tar opp uomsatt substrat og fri fettsyre erholdt som produkt. Hexanekstrakten føres over en kort silicagelkolonne som tilbakeholder 99% av fosfatidyl-

14

chlolinet. Den C-merkede palmitinsyre tilbakeholdes ikke (90% utvinning i eluatet) og oppsamles direkte i scintillasjonstelleskåler. Den frigjorte palmitinsyre blir hensiktsmessig kvanitifisert ved væskescintillasjonsspektrometri.

Forbindelsene ble testet i en mengde av lOO^uM i en buffer inneholdende 0,3 mM umerket fosfatidylcholin (PC), 20-30 000 cpm<14>C [ pc], 100 mM NaCl, 1 mM CaCl2og 50 mM tris-HCL justert til pH 7,2 med 1 N NaOH. Dette resulterte i en buffer med pH 7,2. Bufferens temperatur ble holdt på 37°C. Reaksjonen ble igangsatt ved tilsetning av enzymet, og den ble avsluttet 30 minutter senere ved tilsetning av 100 ml 1 N HC1.

Etter surgjøring ble komplekset ekstrahert med 2 ml 2-propanol og 2 ml hexan, virvlet rundt og tillatt å stå inntil fasene skilte seg fra hverandre. Frie fettsyrer (FFA)

og en viss mengde uomsatt substrat ble tatt opp i det isopro-panolmettede hexan. Ekstraksjonsblandingens hexanfase ble overført til en kort silicagelkolonne. som tilbakeholdt uomsatt PC men ikke FFA. Avløpet fra kolonnen ble oppsamlet direkte

i scintillasjonsskåler. Kolonnene ble vasket én gang med ytterligere 2 ml hexan. De radiomerkede FFA ble kvantifisert med væskescintillasjonsspektrometri.

Resultatene av disse tester utført med de allyliske alkoholer er oppført i den ovenstående tabell 3. I tabell 3 er forbindelsene identifisert med de respektive num-mere som er satt i parentes etter forbindelsenes betegnelse i eksemplenes overskrift. Som dataene viser er de allyliske alkoholer gode inhibitorer for leukotriener og fosfolipaser. Følgelig er disse allyliske alkoholer verdifulle for behandling av inflammatoriske tilstander og allergiske responser.

Claims

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive arylalkoxyfenylallylalkoholer av den generelle formel I:

og salter av denne forbindelse, i hvilken formel a er 1, 2 eller 3, og hver b er 1 eller 2, idet hver b har samme verdi, foruten at Ar er fenyl eller nafthyl inneholdende én eller to substituenter valgt blant hydrogen, alkoxy, aryloxy, hydroxy, hydroxyalkyl, alkyl, aryl, halogen, CF^ , carboxy, carbalkoxy, carboxyalkoxy, carbalkoxyalkoxy, lavere acyl, nitrilo, amino, nitro, mercapto og alkylthio, Ar^ er fenyl, nafthyl eller en nitrogen-, oxygen- eller svovel-inneholdende heterocyklisk ring, hver R^ uavhengig av de øvrige er hydrogen, alkyl, carboxy, carbalkoxy, alkylencarboxy, arylencarboxy, alkylencar-balkoxy, alkanol, formyl, nitrilo, amino, aminoalkylen, alkyl-amino, carboxamido, halogen, trihalogenmethyl, hydroxy, alkoxy, aralkyloxy, aryloxy, nitro, sulfamyl, mercapto eller alkylthio, hver R er hydrogen eller alkyl, Z er en alkylenkjede som inneholder inntil 10 carbonatomer i hovedkjeden og inntil totalt 12 carbonatomer og fra 0 til 2 dobbeltbindinger, idet Z sammen med carbonatomet (CR=CR ) til hvilket den er bundet, danner en cycloalkylidenring, hver R^ er en substituent bundet til ett av carbonato-mene i Z og er valgt blant 0R4 , SR4 , N(R4 )2 , CHO og COR5 , hver R^ er hydrogen, cycloalkyl, aralkyl, aryl, lavere dialkylamino, morfolino, piperazino, piperidino eller CF^ , hver R4 er hydrogen, alkyl, benzoyl, lavere alkanoyl, aryl eller aralkyl, Rc er OR, eller N(R.)-,, 5 6 4 2 R6 er hydrogen, alkyl, aryl eller aralkyl, n = 1 eller 2, n' = 1 eller 2, n" = 1 eller 2,n'M= 1 eller 2,

alkylen med inntil 2 carbonatomer i hovedkjeden og inntil 4 carbonatomer totalt, -C(R7 ) = C(R7 )-, -C=C-,

m = 0 eller 1, m<1> = 0, 1 eller 2 og R? er hydrogen, methyl eller fenyl, idet gruppen eller gruppene betegnet [( R )n , -Ar1 - ( X )^\ a er bundet direkte til Ar, karakterisert ved at man: (a) omsetter et aldehyd av formel III med en forbindelse av formel IV under kondensasjonsbetingelser, (b) reduserer ketonene av formel II til en forbindelse av formel I hvor R^ er OH og eventuelt overfører denne forbindelse til en forbindelse hvor R^ er annet enn hydroxy, eller (c) omsetter et aldehyd av formel VI med et Grignard-reagens av formel VII for dannelse av den tilsvarende sekundære alkohol av formel I og eventuelt overfører den sekundære alkohol til andre derivater av formel I, og eventuelt fjerner eventuelle tilstedeværende beskyt-tende grupper og eventuelt innfører substituenter i forbindelsene ved substituerings- eller overføringsreaksjoner og eventuelt danner i farmasøytisk henseende aksepterbare salter av forbindelsene.

2. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1, for fremstilling av forbindelser hvor Ar er fenyl og Ar^ er fenyl, kinolyl eller indolyl.

3. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, for fremstilling av forbindelser hvor X er -0(CHR7 )-.

4. Analogifremgansgmåte ifølge krav 1-3, for fremstilling av forbindelser hvor n er 1.

5. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1-4, for fremstilling av forbindelser hvor b er b.

6. Analogifremgangsmåte ifølge krav 1-5, for fremstilling av forbindelser hvor a er 1.

7. Analogif remgangsmåte ifølge krav X r, for fremstilling av 4-p-benzyloxyfeny1-3-buten-2-ol; 4-(2,4-dibenzyloxyfenyl)-3-buten-2-ol; 1-(2,4-dibenzyloxyfenyl)-l-octen-3-ol; 1-(2,4-dibenzyloxyfenyl)-4,4-dimethyl-l-penten-3-ol; 1-(p-benzyloxyfenyl)-5-N,N-dimethylamino-l-penten-3-ol; 2 <1> 4 <1-> dibenzyloxycinnamylalkohol;

4 -(3,4-dibenzyloxyfenyl)-3-but-en2-ol; 4-difenylmethoxyfeny1-3-buten-2-ol eller 4-(2,5-dibenzyloxyfenyl)-3-buten-2-ol.