NO860160L - Takvarmepanel. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et takvarmepanel av den type

som er beregnet for varmeavgivelse i det vesentlige som strålevarme rettet nedad.

Slike takvarmepaneler er ofte innrettet til å varme opp større lokaler som f.eks. industri- og idrettshaller hvor takhøyden er stor og hvor det kan være behov for temmelig betydelige energimengder for oppvarmningen. Virkningsgraden av varmesystemet er da meget viktig, og ved takvarmepaneler er det om å gjøre at andelen av strålevarme er så høy som mulig.

Det er kjent takvarmepaneler for dette formål basert

på enheter oppbygget med en ramme som opptar i det minste to separate, langstrakte og parallelle strålevarme-elementer med fortrinnsvis plane stråleflater innrettet til å ha forholdsvis lav overflatetemperatur under drift. Ved forsøk og utviklingsarbeide i forbindelse med foreliggende oppfinnelse har det vist seg at slike paneler kan forbedres adskillig med hensyn til de ovenfor omtalte forhold og dessuten på andre punkter, herunder produksjonsmessige og rent utseendemessige forhold.

Disse forbedringer er oppnådd med et takvarmepanel

som ifølge oppfinnelsen har nye og særegne trekk som er nærmere angitt i patentkravene.

En spesiell fordel med hensyn til energiøkonomi og høy andel av strålevarme blir oppnådd ved at uheldige konveksjonsstrømmer av luft på tvers av panelet blir unngått. Dette og andre trekk ved takvarmepanelet ifølge oppfinnelsen vil bli forklart mer inngående i den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor:

Fig. 1 i perspektiv og forenklet viser et eksempel

på et takvarmepanel ifølge denne oppfinnelse opphengt

i et tak,

fig. 2 viser et forstørrret tverrsnitt gjennom panelet

på fig. 1 og

fig. 3 viser ytterligere forstørret tverrsnittet av

et av strålevarme-elementene som inngår i panelet på fig. 1 og 2.

Takvarmepanelet på fig. 1 og 2 har en kasselignende ramme omfattende en bakplate 1, sidevegger 2 og 3

med respektive nedre kanter 4 og 5, og endevegger med nedre kanter 9A og 9B. Bakplaten 1 er forsynt med opphengningsorganer 21 og 22 for befestigelse til taket. For den elektriske tilkobling er det vist en boks 25 som eventuelt kan sitte på selve rammen. I den følgende beskrivelse betraktes panelet i den normale bruksstilling, som vist på fig. 1 og 2, dvs. med en horisontal stilling der bakplaten 1 vender opp (mot taket).

Som det fremgår mer detaljert av fig. 2 er det i rammen montert tre strålevarme-elementer 11, 12 og 13 med sine stråleavgivende flater vendende ned. For hvert slikt element er det tildannet et- kanal-lignende rom ved hjelp av plater som vist ved 6, 7 og 8. Det er spesielt ved elementet 11 angitt festedeler 6A og 6B som samvirket med kantpartiet av elementet, slik det skal forklares nærmere i tilknytning til fig . 3 .

For å oppnå størst mulig andel av strålevarme fra panelet er det innlagt varmeisolasjon som vist ved 10 (oppad mot bakplaten 1) samt ved 10A og 10B (sideveis mot veggene 2 og 3). I denne forbindelse er det viktig å legge merke til at den nedre kant 4 resp. 5 av sideveg-gene 2 og 3 stikker et stykke nedenfor stråleflaten på de tilstøtende varme-elementer 11 og 13, idet isola-sjonsmaterialet 10A og 10B i disse sidevegger går helt ned til kantene 4 og 5. Mellom elementene 11

og 12 resp. 12 og 13 er det anordnet skillevegger

16 og 18 som har en viktig funksjon i denne sammenheng. Også i disse skillevegger er det innlagt isolasjonsmateriale 16A resp. 16B, som gir en god varmeisolasjon for å hindre varmetap gjennom skilleveggene. Mer vesentlig er det imidlertid at disse skillevegger 16 og 18 strekker seg tilnærmet like langt ned som veggene 4, 5, 9A og 9B, og sammen med disse bidrar til å hindre tverrgående konveksjons-strømmer av luft på undersiden av panelet. Slike konveks-jonsstrømmer vil nemlig representere tap i andelen av strålevarme som blir avgitt fra elementenes stråleflater .

Innrykningen av elementenes stråleflate i forhold

til veggenes nedre kanter som nevnt, er således en viktig faktor i den kombinasjon av nye konstruksjonstrekk som foreliggende oppfinnelse innebærer. På fig. 2

p r Hpt~v o H olomonf-ot"1 ^ a n o i t" t- mori Hict-ancon 10 hira

som i dette tilfelle er den valgte innrykning,

dvs. den vertikale avstand mellom strå 1ef late på

elementet 13 og de nedre veggkanter 5, 9B osv. Utførelsen på fig. 2 har i praksis en avstand 19 på ca. 20 mm. Denne avstand kan varieres i avhengighet av elementenes og paneletr, bredde og over flateareal. Denne utformning resulterer i dannelse av en stasjonær luftpute i rommet under hver stråleflate, slik at denne ikke taper nevneverdig varme ved konveksjon.

Fig. 3 viser tverrsnittet av element 11 mer i detalj. Sentralt på baksiden har dette en langsgående rygg eller fortykkelse l 1 A med en innvendig kanal

11C for opptagelse av et elektrisk motstandse 1 ernent (11B på fig. 2). Sideveis ut fra ryggen 11A går elementet gradvis over i en stort sett jevntykk plateform som har en spesiell utformning ved de ytre kanter som vist ved 32A-33A resp. 32B-33B. Disse kantpartier har hvert form av en vulst med en ihnadvend ende spalte-lignende åpning 33A resp.33B innrettet til å samvirke med tilsvarende partier på de fested<e>ler 6A og 6B

som er omtalt ovenfor i forbindelse med fig. 2. Den forankring av elementene som dermed besørges, gir mulighet for varme-ekspansjon av elementene i forhold til rammens platedeler, slik at uønskede spenninger i konstruksjonen blir unngått.

Undersiden 31 av elementet 11 på fig. 3 er profilert

med riller som angitt ved 31A og 31B, for ytterligere økning av virkningsgraden. Foruten å gjøre selve stråle-

flaten større har dette rillemønster en gunstig innvirk-ning når det gjelder å stanse eller bremse de forannevnte tverrgående konveksjonsstrømmer under strålevarme-elementene. Dette skjer i kombinasjon med de omtalte mellomveg-ger 16 og 18, og supplerer virkningen av disse.

Blant mulige og nærliggende modifikasjoner i forhold

til det ovenfor beskrevne utførelseseksempel, kan særlig nevnes muligheten av å variere antallet av strålevarme-elementer som inngår i hvert

takvarmepanel. Det minste antall er åpenbart t-o , mens tre er et foretrukket antall elementer. For enkelte anvendelser, spesielt når det kreves stor varme-effekt , kan det være hensiktsmessig å anordne fire, fem eller flere elementer ved siden av hverandre i et panel. En spesiell fordel med tre elementer i hvert panel er at man da har et gunstig arrangement for utnyttelse av et tre-faset strømforsyningsnett , evt. omkobling mellom tre-fase- og enfase-drift. Den rille-lignende profilering som eksempelvis er illustrert i detalj på fig. 3 kan selvsagt modifiseres på mange måter med bibehold av den beskrevne virkning.

Claims (3)

1. Elektrisk takvarmepanel for varmeavgivelse i det vesentlige som strålevarme rettet nedad, omfattende en ramme (1,2,3,4,5,9A,9B) som opptar i det minste to separate strålevarmc-clementer (11,12,13) med fortrinnsvis plane stråle L'Later innrettet til å ha forholdsvis lav overflatetemperatur under drift, karakterisert ved at strå 1eva rme-elementene (11,12,13) er montert noe innrykket i forhold til omgivende nedre kanter (4,5,9A,9B) av rammen, at det mellom tilstøtende elementer er anordnet en skillevegg (16,18) hvis nedre kant forløper tilnærmet i flukt med rammens omgivende nedre kanter (4,5,9A,9B), og at stråleflaten på elementene (11,12,13) er forsynt med en rille-lignende profilering (31A.31B) forløpende i elementenes lengderetning.

2. Elektrisk takvarmepanel ifølge krav 1 , karakterisert ved at hver skillevegg (16,18) er forsynt med varmeisolasjon (16A.18A).

3. Elektrisk takvarmepanel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det har tre strålevarme-elementer (11,12,13).