NO855377L - Fremgangsmaate og anordning ved vanning av kompostmateriale - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en anordning for vanning av forråtnelsesmateriale, spesielt for kompostering, med dyser som er tilknyttet en vannførende ledning for påføring av vann på overflaten av forråtnelsesmaterialet som ligger på en underlagsflate. Det er kjent å benytte svingbare eller dreibare dyser for påføring av vann på kompost, slik at hele det forråtnende materiales overflate skal kunne overrisles. Ved slike konst-ruksjoner er det en ulempe at det ofte ikke er rent vann som skal påføres, men snarere en lett forurenset væske, særlig en væske som er iblandet biomasse. Som følge av forurensningen av det vann som skal sprøytes, skjer det ofte også en foru-rensning av lagringene til de roterende deler og dermed blir disse deler utsatt for sterkere slitasje. For at hele overflaten av det forråtnende materiale skal kunne vannes, må slike dyser muliggjøre en viss spredningslengde. For dette formål er dysene forholdsvis fine, og ved spredning av forurensede væsker som nevnt, vil de raskt vise tendenser til tilstopping. Rengjøring som følge av slik tilstopping krever de-montering av de roterende deler og dermed omfattende vedlike-holdsarbeid .

Fra US-PS 3 747 620 er det kjent en sprederanordning, hvor jevn fordeling av væsken over en større flate skal sikres ved hjelp av omfattende elektronikk. Denne kjente anordning krever stor apparatmessig og reguleringsteknisk innsats. I forbindelse med behandling av forråtnelsesmateriale er det fra DE-OS 26 07 209 og DE-OS 29 33 656 samt AT-PS 319 287 kjent å presse inn luft nedenfra i et forråtnelsesbasseng, hvor det eventuelt også kan være sørget for overrisling. Ved den anordning som er angitt i DE-OS 26 07 209 skjer overris-lingen ved hjelp av svingbare dysebærere. Ved denne anordning er den dreiestilling som opprinnelig velges for dysebærerne imidlertid siden gitt, og en periodevis og jevn fordeling av overrislingsvannet over hele bassengets bredde er ikke sikret. Som følge av rekkevidden til de stråler som trer ut av dysene, er disse strålene også svært påvirkelige av vind.

Ved en tilsvarende vindretning kan det derfor hende at enkel-te deler av forråtnelsesmassens overflate ikke blir vannet, mens andre deler får for mye vann. Ifølge AT-PS 319 287 og DE-OS 26 07 209 er under1agsf1aten for forråtnelsesmaterialet derfor anordnet i en hall hhv en luftregulert hall ("Trag-lufthalle"). En slik anordning er kostnadskrevende, især når det dreier seg om store underlagsflater hhv. store mengder av forråtnelsesmateriale.

Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe en enkel og driftssik-ker vanningsanordning av innledningsvis nevnte type, som gjør det mulig å påføre forurensede væsker i en grov stråle som raskt trenger ned i det forråtnende materiale og hvor det ik-ke er fare for forstyrrelse som følge av vindpåvirkning. Denne oppgave løses med en anordning ifølge oppfinnelsen, som i det vesentlige erkarakterisert vedat det er anordnet minst en vogn, som er kjørbar langs underlagsflaten på en bane og som er utstyrt med minst en utligger som rager ut på tvers av banen, over underlagsflaten og bærer den vannførende ledning og dysene, at utliggeren er ført like over høyeste fyllhøyde av forråtnelsesmateriale og at dysene er dannet av vannut-løpsåpninger med stort tverrsnitt og er rettet nedad, eventuelt i spiss vinkel mot den vannførende ledningens akse og/eller mot utliggerens symmetriplan. Ved hjelp av utliggeren kan dysene føres nær de overflatepa^rtier av det forråtnende materiale som skal vannes og det er ikke fare for at strålene som trer ut av dysene blir forflyttet ved påvirkning av vind. Dermed er det mulig å oppnå jevn vanning av det forråtnende materiales overflate. Gjennom de store vannutløpsåpningene, som er muliggjort ved at dysene er anordnet ovenfor de flate-partier som skal vannes og det ikke kreves stor rekkevidde av strålene, kan vannet tre ut i en kraftig stråle og det er ik-ke fare for tilstopping av utløpsåpningene. Den nødvendige vannmengde reguleres ved vannpåføringstiden, idet vognen kan kjøre med større eller mindre hastighet. Når vannet trer ut av dysene i tynne stråler og strålene må ha lang rekkevidde, er det fare for isdannelse ved minusgrader. Da vil forråtnelsesmaterialet ikke bli vannet, men det dannes isregn. Ved at utliggeren er ført like over det forråtnende materiale og vannet trer ut i kraftige stråler, er vanningsanordningen ik-ke ømfintlig for frost.

Ifølge oppfinnelsen er lengdeutstrekningen av underlagsflaten som dannes av en plate fortrinnsvis større i banens retning enn flatens tverrutstrekning. Kjørebanen for vognen kan gis valgfri lengde, og slik muliggjøres vanning av en stor overflate av forråtnelsesmateriale uten at utliggeren må gjøres for lang.

Ifølge oppfinnelsen er kjørebanen, som spesielt dannes av skinner, hensiktsmessig anordnet på minst en mur som begrenser underlagsflaten. Skinnene ligger således ovenfor forråtnelsesmaterialets underlagsflate og kan dermed ikke tildekkes av det forråtnende materiale. Ved en foretrukket utførelses-form er underlagsflaten bare begrenset av en mur på den ene siden, og utliggeren strekker seg over i det minste nesten hele bredden av underlagsflaten. Muren begrenser underlagsflaten for forråtnelsesmaterialet, slik at påfyllingshøyden av forråtnelsesmateriale får sin største høyde umiddelbart ved siden av kjørebanen for vognen, fordi det ikke må tas hensyn til en hellingsvinkel. Dette muliggjør en optimal ut-nyttelse av utliggerens lengde. Påfyllingshøyden av forråtnelsesmateriale kan gjøres tilnærmet lik over hele utligger-området, slik at man er sikret jevn vanning av forråtnelsesmaterialet i hele dets dybde. Anordningen av muren på bare en side av underlagsflaten, dvs. på den siden hvor kjørebanen for vognen er anordnet, gir den fordel.at det fra den andre siden kan kjøres frem hjullastere, ved hjelp av hvilke den forråtnende masse kan graves om, noe som igjen begunstiger jevn vanning. Underlagsflaten dannes i denne forbindelse hensiktsmessig av en plate som er langstrakt i kjørebanens retning. Dermed oppnås et godt underlag for kjøring med hjullaster. Anordningen ifølge oppfinnelsen er derfor spesielt vel- egnet for vanning av store mengder forråtnelsesmasse ved store dimensjoner av underlagsflaten.

Utliggerens vekt kan være balansert av en motvekt. Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er vognen imidlertid utstyrt med utliggere som krager ut i motsatte retninger, og det er anordnet underlagsflater på begge sider av kjørebanen. Dermed vil den ene utligger virke som motvekt for den andre. Ifølge oppfinnelsen er vognen i alle tilfelle hensiktsmessig kjørbar på to murer, som forløper parallelt i en avstand som svarer til vognens sporbredde, og mellom hvilke murer vann-forsynings ledningen , en strømkabel og/eller styreledninger er anordnet. Når vognen er utformet med to motsatt rettede utliggere som sveiper over underlagsflater for forråtnelsesmaterialet som er anordnet på hver sin side, vil venstre mur virke som begrensning for venstre underlagsflate og høyre mur som begrensning for høyre underlagsflate. For vannforsyning kan det ifølge oppfinnelsen være anordnet minst en slepeslange. For vannforsyning kan det dog også være anordnet en sugerenne, hvor et sugerør som fører til den vannførende ledning er neddykket. Dermed spares en forsåvidt mer komplisert sle-petauanordning. En slik sugerenne kan ifølge oppfinnelsen være tildekket av elastiske plater, som overlapper hverandre i midten i lengderetning og som presses fra hverandre av su-gerøret. Ifølge oppfinnelsen kan det også langs muren eller murene være anordnet avløpsåpninger fra underlagsplaten for forråtnelsesmaterialet til rommet mellom de parallelt forlø-pende murer. Herfra kan det overskytende vann gå til den vannførende ledning for gjenbruk. Dermed kan eventuelt også overskytende vann som har trengt gjennom forråtnelsesmaterialet, igjen utnyttes til vanning. Ifølge oppfinnelsen er det på vognen hensiktsmessig anordnet en kjøremotor og en pumpe med pumpemotor. Motorene får strømforsyning via strøm-kabelen og styres via styreledningen. Vognen er dermed fører-løst kjørbar. Ved anordning av en sugerenne hvor et sugerør er neddykket, er det absolutt nødvendig med en pumpe som er anordnet på vognen. Ved anordning av en slepeslange for vanntilførsel er det fordelaktig at det anordnes en pumpe på vognen.

Ved en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen er det langs kjørebanen anordnet posisjonsvarslere for vognen og vognen kjøres til enhver tid etappevis mellom posisjonsvarslerne. En slik utformning gir betydelige fordeler. Ved en fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen for drift av anordningen blir forråtnelsesmaterialet hensiktsmessig vannet i minst et parti som bestemmes av posisjonsvarslerne, mens det foregår omspaing i andre, ikke vannede partier. På denne måte mulig-gjøres kontinuerlig drift, noe som er særlig fordelaktig ved store anlegg. I løpet av den tid som går mens vognen med utligger kjører over et parti, kan vanningsgraden innstilles og det kan vekselvis vannes i partier, mens forråtnelsesmaterialet i andre partier blir spadd om, eksempelvis ved hjelp av en hjullaster. Styringen kan i denne forbindelse gjennomføres på en enkel måte ved hjelp av et styreorgan som i avhengighet av posisjonsvarslerne bestemmer hvor vognen skal kjøre og med hvilken hastighet vognen skal kjøres for oppnåelse av korrekt vanningsgrad i de forskjellige partier.

Ifølge oppfinnelsen er det hensiktsmessig anordnet et tårn på vognen, ved hjelp av hvilket utliggeren eller utliggerne er staget. Selv lange utliggere vil dermed ikke skape problemer. Korrekt høydestilling av utliggeren over hele dennes lengde, like over forråtnelsesmaterialets overflate er sikret, og utliggerens konstruksjon kan dermed gjøres forholdsvis lett. Utliggeren er hensiktsmessig fremstilt av et lettmetallprofil som bærer den vannførende ledning, som er utformet av et plastrør. Ifølge oppfinnelsen er utliggeren i denne forbindelse fortrinnsvis forbundet med vognen på en slik måte at den ikke er svingbar, i det misnte i horisontal retning.

Oppfinnelsen er skjematisk illustrert i tegningen ved hjelp

av noen utførelseseksempler.

Fig. 1 viser et anlegg med en utligger på den ene siden.

Fig. 2 viser et anlegg med to motsatt rettede utliggere.

Fig. 3 er et snitt etter linjen III-III gjennom utliggeren.

Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom en sugerenne.

Fig. 5 viser et koplingsskjerna.

Med 1 betegnes underlagsflaten for forråtnelsesmaterialet. Den kan f.eks. være en betongplate. På denne underlagsflate ligger forråtnelsesmaterialet 2. Høyeste påfyl1ingshøyde er betegnet med 3 i tegningen. Som vist i fig. 1, er underlagsflaten 1 på høyre side begrenset av en mur 4, slik at forråtnelsesmaterialet kan ligge med samme høyde 3 frem til muren 4. På den andre siden avsluttes forråtnelsessjiktet med en hellingsvinkel 5. Her er det ikke noen mur, slik at en hjullaster kan kjøres frem fra denne side for å grave om materialet. Parallelt med muren 4 er det anordnet en andre mur 6. På disse murer 4 og 6 er det lagt skinner 7, på hvilke en vogn 8 kan kjøres med hjul 9. Senteravstanden 10 mellom disse murene 4 og 6 svarer til sporpredden til hjulene 9 på vognen 8.

Vognen 8 bærer en utligger 11, som ved hjelpav tau 12 er staget til et tårn 13 som er anordnet på vognen. Utliggeren kan derfor ha en forholdsvis svak konstruksjon. Som vist i fig. 3 består den av en lettmetal1-profilbærer 14, hvor et plastrør 15 er opphengt. Dette plastrør har dyser 16 med et forholdsvis stort tverrsnitt, slik at vannet kan tre ut i kraftige stråler. Dysene er rettet nedad og kan eksempelvis ligge i spiss vinkel til plastrørets 15 akse, som vist i fig. 1, og i spiss vinkel til symmetriplanet 17. Utliggeren er ført like over høyeste påfyllingshøyde 3 av forråtnelsesmaterialet 2

og ved at dysene 16 er nedadrettet, kan de ha et forholkdsvis stort utløpstverrsnitt, slik at vannet strømmer ned på forråtnelsesmaterialet i kraftige stråler 19. Isdannelse vil da hindres, selv ved lave temperaturer.

Ved anordningen ifølge fig. 1 er utliggerens 11 vekt utbalan-sert med en motvekt 18. Ved en anordning ifølge fig. 2 er det anordnet to motstående utliggere 11 og lia og det er anordnet en andre, langstrakt underlagsflate la på den andre siden av muren 6. Ifølge fig. 2 er anordningen således gjort dobbelt så stor. Da vekten av de to utliggerne 11 og lia vil oppveie hverandre, er det ikke nødvendig å anordne en motvekt .

Rommet 20 mellom de to murene 4 og 6 er utnyttet for vanntil-førsel, for en strømkabel og for styreledningen. Strømkabelen og styreledningen er utformet som slepekabel. På vognen 8 er det anordnet en kjøremotor 21 og en pumpe 22 med drivmotor.

I rommet 20 kan det anordnes hovedtilførselsrør 23 for vann, til hvilke det koples en slepeslange. Som vist i fig. 1, er det anordnet en forbindelseskanal 24 fra underlagsflaten 1

til vanntilførselsrøret 23, slik at overflødig vann kan benyt-tes til vanning igjen. Fig. 4 viser anordningen av en sugerenne 25, likeledes i rommet 20 mellom murene 4 og 6. I denne sugerenne er et sugerør 26, som er koplet til pumpen 22, neddykket. Sugerennen 25 er tildekket med elastiske plater 27 og 28 som overlapper hverandre langs midten av sugerennen 25. Disse elastiske platene 27 og 28 blir presset fra hverandre av sugerennen og vil luk-ke seg igjen når vognen kjører videre. Fig. 5 viser et skjematisk koplingsskjerna. Langs kjørebanen 29 hvor vognen 8 kjøres, er det anordnet posisjonsvarslere 30 for vognens posisjon. Disse posisjonsvarslere 30 kan være utformet optisk-elektrisk, som lysskranker eller elektromagne-tisk. I partiene 31 mellom disse posisjonsvarslere blir vognen kjørt. Om ønsket kan vognen kjøres over flere partier 31

i ett. Posisjonsvarslerne 30 varsler vognens posisjon til et styreapparat 32. Dette styreapparat styrer kjøremotoren 21 og pumpemotoren 22. Med 33 er en vannmengdevarsler betegnet som

varsler den til enhver tid forbrukte vannmengde til styreapparatet 32. 34 er en tidsinnstillingsanordning, ved hjelp av hvilken vanningsstart eksempelvis kan forhåndsinnstilles. Styreapparatet 32 behandler disse meldinger og innstiller kjørehastighet og vognens kjøreområde i de forskjellige partier 31. Forbrukt vannmengde kan da reguleres ved hjelp av vognens kjørehastighet og vanningens varighet. Styreapparatet 32 muliggjør dermed vanning av forråtnelsesmaterialet etter bestemte programmer og styre vognen 8 slik at den til enhver tid blir kjørt i de programmerte partier.

Claims (17)

1. Anordning for vanning av forråtnelsesmateriale, især for kompostering, med dyser som er tilknyttet en vannførende ledning for påføring av vannet over overflaten av forråtnelsesmaterialet som ligger på en underlagsflate, karakterisert ved at det er anordnet minst en vogn (8), som er kjø rbar langs underlagsflaten (1, la) på en kjørebane, som er utstyrt med minst en utligger (11, lia) som krager ut på tvers av banen, rager over underlagsflaten (1,1a) og bærer den vannfø rende ledning (15) og dysene (16), at utliggeren (11,11a) er ført like over høyeste påfyllings-høyde (3) av forråtnelsesmaterialet (2) og at dysene (16) er dannet av vannutløpsåpninger med stort tverrsnitt og er rettet nedad, eventuelt i spiss vinkel mot den vannførende ledningens (15) akse og/eller mot utliggerens (11, lia) symmetriplan (17).

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at lengdeutstrekningen av underlagsflaten (1, la), som spesielt er dannet av en forråtnelsesplate, er større i banens retning enn i banens tverretning.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at banen, som spesielt er dannet av skinner (7), er anordnet på minst en mur (4,6) som begrenser underlagsflaten (1,1a).

4. Anordning som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at underlagsflaten (1) bare er begrenset av en mur (4) på den ene siden og at utliggeren (11) strekker seg over i det minste nesten hele un-derlagsf latens (1) bredde.

5. Anordning som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at underlagsflaten (1) dannes av en forråtnelsesplate ("Rotteplatte"), som er langstrakt i banens retning.

6. Anordning som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at vognen (8) er utstyrt med utliggere (11,11a) som krager ut i motstående retninger og at det er anordnet underlagsflater (1,1a) på begge sider av banen.

7. Anordning som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at vognen (8) kan kjøres på to murer (4, 6), som forlø per parallelt i en innbyrdes avstand som svarer til vognens (8) sporbredde, og at det mellom murene er anordnet en vanntilfø rselsledning (23), en strømkabel og/eller styreledninger.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at det for vanntilførselen (23) er anordnet minst en slepeslange.

9. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at det for vanntilførselen er anordnet en sugerenne (25), i hvilken et sugerø r (26) som er tilknyttet den vannførende ledning (15) er neddykket.

10. Anordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at sugerennen (25) er tildekket ved hjelp av elastiske plater (27,28) som overlapper langs midtpar-tiet .

11. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 10, karakterisert ved at det langs muren eller murene (4,6) .er anordnet utlø psåpninger (24) fra forråtnel-sesplaten til rommet (20). mellom de parallelt forløpende murene (4, 6), fra hvilke det overskytende vann kan tilføres den vannførende ledning (15) for gjenbruk.

12. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 11, karakterisert ved at det langs banen er anordnet posisjonsvarslere (30) for vognen (8) og at vognen (8) til enhver tid er kjørbar i strekninger mellom posisjonsvarslerne (30).

13. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 12, karakterisert ved at det på vognen (8) er anordnet en kjøremotor (21) og en pumpe (22) med pumpemotor.

14. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 13, karakterisert ved at det på vognen (8) er anordnet et tårn (13), ved hjelp av hvilket utliggeren eller utliggerne (11, lia) er staget.

15. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 14, karakterisert ved at utliggeren (11, lia) er utformet av et lettmetallprofil (14), som bærer den vann-førende ledning (15) som er dannet av et plastrør.

16. Anordning som angitt i et av kravene 1 - 15, karakterisert ved at utliggeren (11, lia) er forbundet med vognen (8) på en slik måte at den i det minste i horisontal retning ikke er svingbar.

17. Fremgangsmåte for drift av en anordning som angitt i kravene 1-16, karakterisert ved at det forråtnende materiale (2) blir vannet i det misnte i bestemte partier, mens materialet (2) blir spadd om i andre områ-der som ikke vannes.