NO855248L - Anordning ved telefonanlegg. - Google Patents

Description

Ved telefonsamtaler med flerfrekvensvalg er det ofte ønskelig å hente frem velgerregisteret i løpet av en samtale, f.eks. for å innlede en spørreanropssamtale. For dette formål er det kjent å bevirke et kort avbrudd i abonnentsløyfen ved hjelp av en såkalt "blink-taste" anordnet på abonnentapparatet og registrere den derved utløste "blink-impulsen" i sentralen som krav om tilkopling av velgerregisteret.

Den vanlige mekaniske blink-tasten med luftdempning har rettnok den fordelen at den i hviletilstand ikke forårsaker noen dempning og ingen spenningsfall i abonnentledningen, men tilsvarer imidlertid ikke de voksende kravene til driftssikkerhet og spesielt tidsnøyaktighet, som er nødvendig for den riktige tolkningen av blink-pulsen i sentralen.

Oppfinnelsen angår en blink-tastekrets for det signalavgivende avbruddet i en abonnentledning ved en telefonsentral med flerfrekvensvalg, spesielt for å hente frem velgerregisteret med en mekanisk påvirkbar taste og en blinkkrets anordnet i serie i en gren av abonnentledningen, som inneholder en tidsgiver med et RC-ledd og et bistabilt relé med en hvilekontakt, som i normaltilstand kortslutter blinkkretsen.

En blink-tastekrets av denne art er kjent fra tysk offentlegungsskrift nr. 27 23 985. Ved denne kjente kretsen er det nødvendig med en mekanisk taste, som har en avbruddskontakt og en lukkekontakt. Det er vanskelig kretsmessig å dimensjonere kondensatoren og motstanden til RC-leddet riktig og tidstellingen begynner kretsbetinget forsinket, dvs. først etter åpning av lukkekontakten til tasten, idet det bistabile relé et ligger i strømkretsen i løpet av den totale lukketiden til denne kontakten, altså bevirkes en eventuelt forstyrrende potensialendring i lednings-grenen som inneholder blinkkretsen.

Oppfinnelsen har til oppgave å forbedre kretsanordningen av ovenfornevnte art slik at de ovenfornevnte ulemper blir unngått slik at det kan anvendes en taste med kun en bryterkontakt hvor tidstellingen begynner umiddelbart ved nedtrykkingen av tasten og det bistabile relé et ligger kun i strømkretsen innenfor den tiden som er nødvendig for dens funksjon.

Denne oppgaven blir ifølge oppfinnelsen løst ved at tasten ligger parallelt med en ladekondensator enten som avbruddstaste i serie med hvilekontakten til det bistabile reléet eller som lukketaste i serie med en vikling til det bistabile reléet, idet denne parallellkretsen er anordnet i serie med en motstand mellom begge grenene til en abonnentledning og at i blinkkretsen ligger en vikling til det bistabile reléet og en seriekoplet ladekondensator som innledningskrets for et signalgivende avbrudd til abonnentledningen og parallelt dertil tidsgiveren med RC-leddet så vel som en tyristor, idet tidsgiveren som reagerer ved den på forhånd gitte ladespenningen til kondensatoren i RC-leddet etter forløpet av den ønskede varigheten av avbruddet til abonnentledningen kortslutter blinkkretsen ved tenning av tyristoren. Oppfinnelsen skal i det påfølgende beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler med henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1 viser et første utførelseseksempel av en blinkkrets med en

mekanisk avbruddstaste koplet inn i abonnentledningen.

Fig. 2 viser anordningen av blinkkretsen i abonnentsløyfen.

Fig. 3 viser en variant av utførelseseksemplet på fig. 1, som er

uavhengig av abonnentledningens poling.

Fig. 4 viser et forbedret utførelseseksempel i form av en blinkkrets

med en mekanisk lukketaste.

Fig. 5 viser innkoplingen av denne blinkkretsen i abonnentsløyfen.

Fig. 6 viser varianten på fig. 3 med varianten av utførelseseksemplet på fig. 4 for å sikre en funksjon uavhengig av abonnentledningens poling.

Ved utførelseseksemplet på fig. 1 ligger i b-grenen til en abonnentledning mellom to klemmer 1 og 2 blinkkretsen FK for bestemmelse av varigheten til en ledningsavbryter som danner en blinkpuls, idet blinkkretsen FK vanligvis er kortsluttet av hvilekontakten F til et bistabilt relé F og en mekanisk taste T. Denne kretsanordningen har i det vesentlige tre parallelle grener, nemlig en gren som inneholder viklingen F til det bistabile reléet F og en seriekondensator Cl, som tjener som innledningskrets for ledningsavbruddet, en gren med en bryter Th, fortrinnsvis en tyristor, som ved betjeningen henholdsvis tenningen kortslutter innledningskretsen og en gren som inneholder RC-leddet RI, C2. Videre er anordnet en tidsgiver, som i det viste utførelseseksemplet i det vesentlige består av dette RC-leddet, en transistor Tl og en spennings-deler R2, R3 og som etter forløpet av den ønskede varigheten av avbruddet til abonnentledningen henholdsvis til blinkpulsen påvirker bryteren Th og derved bevirker avslutningen av ledningsavbruddet. Ved det viste eksemplet ligger basisen til transistoren Tl ved uttaket til spenningsdeleren R2, R3 som brooverbygger RC-leddet RI, C2, ved emitteren til transistoren Tl er ladespenningen til kondensatoren C2 virksom og kollektoren er forbundet med bryteren Th som er dannet av tyristoren.

Ved påvirkning av avbruddstasten T blir kortslutningen mellom klemmene 1 og 2 opphevet og den høyohmige blinkkretsen FK for bestemmelse av varigheten til ledningsavbruddet blir virksom i B-grenen og blir forsynt med driftsspenning via abonnentsløyfen a, b. Via ladestrømmen til kondensatoren Cl blir viklingen F til det bistabile reléet F aktivert og kontakten åpnet, slik at forløpet til det følgende forløp er uavhengig av på virkningstiden til tasten T. Via motstanden RI blir kondensatoren C2 oppladet inntil spenningen på emitteren til transistoren Tl overskrider basisspenningen som er tatt ut over spenningsdeleren R2, R3 og transistoren Tl blir ledende. Derved blir spenningen ved kondensatoren C2 virksom som tennspenningen for styreelektroden til tyristoren Th og denne kortslutter innledningskretsen W, Cl, RC-leddet RI, C2 og den avbrudte lederen slik at det bistabile reléet F utløses via utladnings-strømmen til kondensatoren Cl og ledningsavbruddet blir avsluttet ved gjenopprettelse av kortslutningen ved klemmene 1 og 2.

Med fordel er i den beskrevne tidsgiveren anordnet en andre transistor T2, hvis kollektor-emitterbane ligger parallelt med motstanden R3 til spenningsdeleren R2, R3 og hvis basis er forbundet via en motstand R4 med kollektoren til transistoren Tl. Transistoren T2 bevirker, når transistoren Tl blir ledende, en reduksjon av basisspenningen til transistoren Tl og som følge av dette en hurtigere gjennomkopling av denne.

Varigheten av den tilveiebrakte blinkpulsen blir bestemt av ladetiden til kondensatoren C2 over motstanden RI inntil det oppnåes den spenningen som tas ut fra spenningsdeleren R2, R3.

Fig. 2 viser skjematisk hvorledes den topolede blinkkretsen FK på fig. 1 blir koplet inn i abonnentledningen som fører til abonnentapparatet TNA ved hjelp av grenene a og b.

For å gjøre kretsanordningen på fig. 1 uavhengig av polingen til grenene a og b kan ifølge fig. 3 hvilekontakten F til det bistabile reléet F bli anordnet i en diagonal 1-2 til den diodebro B, idet en kretsanordning som bestemmer varigheten av ledningsavbruddet er anordnet i den andre diagonalen 3-4.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 1 er ved en blinktid, som er kortere enn varigheten av tastetrykket ved T, i løpet av differansetiden virksom et spenningsfall i b-grenen, som blir forårsaket av gjennomslagsspenningen til tyristoren Th og eventuelt av gjennomslagsspenningen til diodebroen B. Dette spenningsfallet blir unngått ved blinkretsen FK' på fig. 4, ved hvilken det blir tatt ut en hjelpespenning av a-grenen til abonnentledningen. Kretsen på fig. 4 skiller seg fra den på fig. 1 i det vesentlige ved at tasten T' ikke er anordnet som avbruddstaste i serie med hvilekontakten F til det bistabile reléet F mellom klemmene 1 og 2 til b-grenen, men ligger som lukketaste T' sammen med en seriekoplet vikling WII til det bistabile reléet parallelt med en kondensator C3, idet denne parallellkretsen er anordnet i serie med en høyohmet lademotstand R5 mellom begge grenene a og b til abonnentledningen.

Ved nedtrykning av tasten T' reagerer det bistabile reléet F over viklingen WII og hvilekontakten F opphever kortslutningen mellom klemmene 1 og 2 til b-grenen. Det videre forløpet tilsvarer tilnærmet det beskrevet med henvisning til fig. 1.

Fig. 5 viser en anbringelse av blinkkretsen FK' vist på fig. 4 i b-grenen til abonnentledningen så vel som den ytterligere forbindelsen av denne kretsen med a-grenen, og fig. 6 viser hvorledes utførelseseksemplet på fig. 4 med diodebroen B på fig. 3 ved klemmene 1 og 2 til b-grenen og en lignende diodebro B' mellom a- og b-grenene for å gjøre den nødven-dige hjelpespenningen uavhengig av polingen til grenene. Herved blir viklingen WII til reléet F' påvirket av utladningsstrømmen til kondensatoren C3 ved påvirkning av lukketasten T' slik at reléet F' forblir liggende i dets arbeidsstilling på den allerede beskrevne måten inntil påvirkning av bryteren Thl.

Det beskrevne utførelseseksemplet er modifisert naturligvis innenfor rammen av oppfinnelsen og da med hensyn til utformingen av tidsgiveren.

Claims (5)

1. Blink-tastekrets for signalgivende avbrudd av en abonnentledning ved en telefonsentral med flerfrekvensvalg, spesielt for fremhenting av velgerregisteret ved hjelp av en mekanisk påvirkbar taste og en blinkkrets liggende i serie i en gren til abonnentledningen, som inneholder en tidsgiver med et RC-ledd og et bistabilt relé med en hvilekontakt, som vanligvis kortslutter blinkkretsen, karakterisert ved at tasten ligger parallelt med en ladekondensator (C3) enten som avbruddstaste (T) i serie med hvilekontakten (f) til det bistabile reléet (F) eller som lukketaste (T') i serie med en vikling (WII) til det bistabile reléet (F'), idet denne parallellkretsen er anordnet i serie med en motstand (R5) mellom begge grenene (a, b) til abonnentledningen, og at i blink-kretsene (FK, FK') ligger en vikling (W; WI) til det bistabile reléet (F; F') og en seriekoplet ladekondensator (Cl) som innledningskrets for et signalgivende avbrudd av abonnentledningen og parallelt dertil tidsgiveren (Tl, R2, R3) med RC-leddet (RI, C2) så vel som en tyristor (Th), idet tidsgiveren (Tl, R2, R3) som reagerer ved den på forhånd gitte ladespenningen til kondensatoren (C2) i RC-leddet (RI, C2) etter forløpet av den ønskede varigheten av avbruddet til abonnentledningen kortslutter blinkkretsen (FK, FK') etter tenningen av tyristoren (Th).

2. Krets ifølge krav 1, karakterisert ved at tidsgiveren (Tl, R2, R3) har en transistor (Tl), hvis basis ligger ved en spennings - deler (R2, R3) som brooverbygger RC-leddet (RI, C2), til hvilken emitter ladespenningen til kondensatoren (C2) i RC-leddet (RI, C2) er virksomt og hvis kollektor er forbundet med tennelektroden til tyristoren (Th).

3. Krets ifølge krav 2, karakterisert ved at en andre transistor (T2) er anordnet, hvis kollektoremitterbane ligger parallelt med en motstand (R3) i spenningsdeleren (R2, R3) og hvis basis er forbundet med kollektoren til den første transistoren (Tl) via en motstand (R4).

4. Krets ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at hvilekontakten (F) til det bistabile reléet (F) og eventuelt avbruddstasten (T), ligger som i og for seg kjent i en diagonal (1-2) til en diodebro (B), ved hvilken andre diagonal (3-4) er tilsluttet blinkkretsen (FK) (Fig. 3 og 6).

5. Kerts ifølge krav 1 og 4, karakterisert ved at serie-kretsen fra lukketasten (T') og tilordnede vikling (WII) til det bistabile reléet (F') så vel som den tilordnede ladekondensatoren (C3) ligger parallelt med en diagonal (3'-4') til en ytterligere diodebro (B')t hvis andre diagonal (l'-2') ligger i serie med en motstand (R5) mellom begge grenene (a, b) til abonnentledningen.