NO855064L

NO855064L - Fremgangsmaate ved utvinning av c2+- eller c3+-hydrocarboner.

Info

Publication number: NO855064L
Application number: NO855064A
Authority: NO
Inventors: Heinz Bauer
Original assignee: Linde Ag
Priority date: 1984-12-17
Filing date: 1985-12-16
Publication date: 1986-06-18
Also published as: EP0185252A2; AU5134085A; EP0185252B1; EP0185252A3; AU588558B2; CA1250222A; US4675036A; DE3445994A1; DE3573596D1

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for utskillelse av C^+- eller C^+-hydrocarboner fra en gasstrøm som inneholder lette hydrocarboner og eventuelt bestanddeler med lavere kokepunkt enn methan, ved hvilken den under forhøyet trykk stående gasstrøm avkjøles, kondenseres partielt og separeres i en væskeformig fraksjon og en gassformig fraksjon, og ved hvilken den gassformige fraksjon ekspanderes under arbeidsydelse og den væskeformige fraksjon ved rektifikasjon separeres i en produktstrøm som i det vesentlige inneholder , henholdsvis C^+- hydrocarboner og en restgasstrøm som overveiende inneholder bestanddeler med lavere kokepunkt.

Slike fremgangsmåter benyttes først og fremst for utskillelse av ethan eller propan fra jordgasser eller andre gasser, f.eks. raffineriavgasser. Dessuten egner disse fremgangsmåter seg for fraskillelse av relativt umettede hydrocarboner, såsom f.eks. ethylen eller propylen, dersom disse bestanddeler inneholdes i gasstrømmen som skal separeres, hvilket f.eks. kan være tilfelle hva raffinerigasser angår. Videre forarbeidelse av avgasser er i den senere tid blitt økonomisk interessant da markedsprisen for LPG (blanding av C^/C^-hydrocarboner) er steget, mens omvendt vakuumresiduer og tungolje er blitt vanskelige å selge. Av denne grunn blir vanskelig salgbare tunge produkter forbrent for å dekke raffinerienes interne brenselbehov, mens lett salgbare C-^-hydrocarboner fra avgassen, som fåes i store mengder spesielt ved opparbei-delsen av lette råoljebestanddeler til bensin, fraskilles.

I den eldre, ikke offentliggjorte tyske patentsøknad

P 34 08 760.5 er det allerede beskrevet en fremgangsmåte av den innledningsvis beskrevne art, som angår fraskillelse av C^-hydrocarboner. Det vesentlige særpreg ved denne eldre fremgangsmåte er at den kjøleeffekt som utvinnes fra den gassformige fraksjon som blir tilbake ved den partielle kondensasjon, etter den arbeidsydende ekspansjon av denne fraksjon, ikke benyttes for å danne tilbakeløpsvæske ved rektifikasjonen men for kjøling og partiell kondensering av rågassen. Ved at man således kan la være å innføre de lette deler av tilfør- selsstrømmen (spesielt hydrogen og C^- og eventuelt C2~hydrocarboner hva raffinerigasser angår og spesielt nitrogen og C^- og eventuelt -hydrocarboner hva jordgass angår) i sepa-rasjonskolonnen, blir det mulig å utføre rektifikasjonen ved et høyere temperaturnivå. Muligheten for å anvende enkle og billige kjølekretser med eksternt kjølemedium for toppkjø-ling ved rektifikasjonen medfører en betydelig forbedring av fremgangsmåten, men ytterligere forbedringer vil like fullt være ønskelige.

Til grunn for oppfinnelsen ligger således den oppgave

å utforme en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte type slik at utskillelsen av C2+- eller C3^-hydrocarboner kan foretas med reduserte kostnader.

Denne oppgave løses derved at den restgasstrøm som

fåes ved rektifikasjonen, innføres i den gassformige fraksjon som fåes etter den partielle kondensasjon, og at den derved dannede blanding ekspanderes under arbeidsydelse og deretter oppvarmes ved varmeveksling med gasstrømmen som skal separeres.

Mens restgassen fra rektifikasjonen ved den kjente fremgangsmåte oppvarmes mot gasstrømmen som skal separeres - enten ekspandert inn i avgassen fra den arbeidsydende ekspansjon og dermed sammen med denne, eller separat fra denne - finner det i henhold til oppfinnelsen sted en blanding av disse to gasstrømmer før ekspansjonen under arbeidsydelse finner sted. Herved oppnås ikke bare den fordel at det ved den arbeidsydende ekspansjon av restgassen fra rektifikasjonen utvinnes en større kjøleeffekt enn ved den tidligere vanlige enkle ekspansjon i en strupeventil, men også den fordel at blandingen av restgassen med den fra gasstrømmen fraskilte gassformige fraksjon før den arbeidsydende ekspansjon medfører en gunsti-gere virkningsgrad for den ekspansjonsturbin som vanligvis benyttes for ekspansjonen. Dette kan føres tilbake til at restgassen fra rektifikasjonen har høyere molekylvekt enn den gassformige fraksjon.

Etter separasjonen av gasstrømmen i en væskeformig fraksjon og en gassformig fraksjon befinner den gassformige fraksjon seg på duggpunktet, i likhet med den restgass som tas ut på toppen av rektifikasjonskolonnen. Ved blanding av disse to fraksjoner, som begge befinner seg på duggpunktet, finner det vanligvis sted en kondensatdannelse. I henhold til en videre utvikling av oppfinnelsen blir dette kondensat fra-skilt før ekspansjonen under arbeidsydelse foretas, for derved å oppnå sikrere drift av en ekspansjonsturbin.

Rektifikasjonsbetingelsene, spesielt trykk- og tempera-turbetingelsene, ved utvinningen av C^+- eller C^+-hydrocarbonene blir vanligvis avstemt etter forskjellige randbetingelser, spesielt under hensyntagen til sammensetningen av blandingen som skal rektifiseres. Videre kan også gassblandingen som skal separeres være tilgjengelig under forskjellige betingelser, spesielt under trykk av varierende størrelse. I det enkelte tilfelle kan det derved falle seg slik at separasjonsprosessen under optimale betingelser foretas slik at trykket i rektifikasjonskolonnen blir enten høyere eller lavere enn trykket av den partielt kondenserte gasstrøm.

Såfremt rektifikasjonen utføres ved et trykk høyere

enn trykket i den partielt kondenserte gasstrøm, blir ved en videreutvikling av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen den væskeformige fraksjon pumpet til trykket ved rektifikasjonen og den ved rektifikasjonen dannede restgass ekspandert i en separator for å skille den væskeformige fraksjon fra den gassformige fraksjon. Denne fremgangsmåte viser seg å være særlig gunstig da det på den ene side ikke er nødvendig med noen kom-primering av selve gasstrømmen men bare en adskillig mindre arbeidskrevende pumping av den væskeformige fraksjon til det høyere rektifikasjonstrykk, og på den annen side ekspansjonen i rågass-separatoren av restgassen fra rektifikasjonen mulig-gjør på en enkel måte fraskillelse av kondensatet som dannes ved blandingen, uten at dette krever ytterligere apparaturen-heter.

For å unngå kondensatdannelse ved blandingen kan på

den annen side også én av delstrømmene som skal blandes, eller blandingen, oppvarmes så langt at blandings temperaturen ikke blir liggende under duggpunktet. Oppvarmningen kan f.eks. fore-

tas ved varmeveksling med rågassen som skal avkjøles.

Dersom rektifikasjonen utføres ved et trykk som er lavere enn trykket av den partielt kondenserte gasstrøm, går man i henhold til oppfinnelsen frem således at den gassformige fraksjon som er skilt ut fra gasstrømmen som skal separeres, ekspanderes til restgasstrømmens trykk, før blandingen finner s ted.

Ved forarbeidelse av gasstrømmer som er rike på bestanddeler med lavere kokepunkt enn methan kan det i henhold til en videre utvikling av oppfinnelsen foretas en anrikning på disse bestanddeler ved at man før den arbeidsydende ekspansjon av den gassformige fraksjon skiller ut C^- og C2~hydrocarboner ved hjelp av en ytterligere partiell kondensasjon. Denne fremgangsmåte kan anvendes f.eks. ved fraskillelse av C^+-eller C-^-hydrocarboner og av nitrogen fra nitrogenrik jordgass eller spesielt for utvinning av de nevnte tunge hydrocarboner og av hydrogen fra hydrogenrike raffinerigasser. En slik fraskillelse er særlig fordelaktig når tilførselsstrømmen inneholder en relativt stor andel lavtkokende bestanddeler, spesielt når hydrogeninnholdet er av størrelsesordenen 50-90%. En slik hydrogenmengde er nemlig tilstrekkelig til å gi den kjøleeffekt som kreves ved ekspansjonen ved den ytterligere fraskillelse, uten at det er nødvendig å benytte energi tilført utenfra.

I mange tilfeller er det ønskelig med en ytterligere separasjon av C^+- eller C^-hydrocarbonproduktet, spesielt en separasjon mellom en /C^-hydrocarbonblanding og C^+-hydrocarboner. For dette formål vil man i henhold til en foretruk-ken utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fore-ta en fraskillelse av størstedelen av C^+-hydrocarbonene fra gasstrømmen før man danner den væskeformige fraksjon og den gassformige fraksjon, såfremt konsentrasjonen av disse bestanddeler er så høy at en slik fraskillelse lønner seg.

Fraskillelsen av C5 c +-bestanddelene utføres hensiktsmes-sig ved partiell kondensasjon ved en temperatur over den temperatur ved hvilken ovennevnte væskeformige fraksjon og ovennevnte gassformige fraksjon dannes. Ved hjelp av den ovennevnte fraskillelse av de tunge bestanddeler blir den til rektifika- s j onskolonnen tilførte blanding nærmest fri for C,. ^hydrocarboner slik at det ved den etterfølgende rektifikasjon av den væskeformige fraksjon utvinnes en produktstrøm som ved en fraskillelse av C^-bestanddeler danner en vanlig kommersiell LPG-fraksj on.

For å øke utbyttet av C^- og C^-hydrocarboner foreslås det i henhold til en videre utvikling av denne fremgangsmåtevariant at også de fraskilte tunge hydrocarboner tilføres rektifikasjonen, idet innmatingen av C^+-fraksjonen i en rektifiserings-kolonne i samsvar med likevektsforløpet i rektifiseringskolonnen foretas nedenfor innmatingen av den ved den partielle kondensasjon dannede væskeformige fraksjon, og det videre sørges for at det tas ut en strøm som i det vesentlige inneholder C^- og C^-hydrocarboner mellom de to innmatningspunkter. Ved hjelp av den ytterligere rektifikasjon av C^+-fraksjonen blir også de /C^-hydrocarboner som ved dannelsen av C^+-fraksjonen gikk i oppløsning ved partiell kondensasjon, utvunnet som pro-dukt. Mellom de to innmatningssteder danner det seg inne i rektifiseringskolonnen et område med maksimal /C^-konsentra-sjon, hvor det er fordelaktig å ta ut C^/C^-produktstrømmen.

I henhold til en yttereligere utformning av oppfinnelsen sørges det for at den gassformige fraksjon som fåes ved den partielle kondensasjon, før ekspansjonen under arbeidsydelse foretas, avkjøles ved varmeveksling med den under arbeidsydelse ekspanderte fraksjon, og at derved ytterligere utkondenserte bestanddeler fraskilles før ekspansjonen under arbeidsydelse foretas. Ved denne fremgangsmåtevariant blir således den under arbeidsydelse ekspanderte fraksjon ikke straks oppvarmet mot gasstrømmen som skal separeres, men varmeveksles først bare med den ikke-kondenserte andel av gasstrømmen. Derved blir den ved den arbeidsydende ekspansjon oppnådde maksimale kjøle-effekt selektivt overført til den gassformige fraksjon og bi-drar her på særlig gunstig måte til en forsterket kondensatdannelse, hvilket fører til et forhøyet utbytte av C2 + - eller C^+-hydrocarboner. Særlig unngår man ved denne utførelse av fremgangsmåten en fra et energetisk synspunkt ugunstig under- kjøling av kondenserte deler av gasstrømmen som skal separeres.

I henhold til en videre utvikling av denne utførelses-form av oppfinnelsen utføres varmevekslingen mellom den ikke ekspanderte gassformige fraksjon og den ekspanderte gassformige fraksjon inne i en materialeutvekslingskolonne med minst to likevekts trinn. Inne i den samme kolonne finner også fraskillelsen av den ved den partielle kondensasjon dannede væskeformige fraksjon sted, idet den partielt kondenserte gasstrøm innmates i den nedre seksjon av kolonnen og varmevekslingen mellom den ikke ekspanderte og den ekspanderte gassformige fraksjon finner sted i den øvre seksjon av kolonnen. Innmatingen av den partielt kondenserte gasstrøm i den nedre seksjon av kolonnen medfører innføring av varme i kolonnens bunn, hvorved oppløste lette bestanddeler i det minste delvis avstrippes. Den resulterende varmeveksling i kolonnens øvre del mellom

den kalde, ekspanderte gassformige fraksjon og den ennu ikke ekspanderte fraksjon avstedkommer derimot en kjøling av den øvre del av kolonnen, hvilket fører til en forsterket kondensering av høyerekokende andeler av den gassformige fraksjon og dermed til et bedre utbytte.

Ytterligere enkeltheter ved oppfinnelsen vil bli beskrevet nedenfor i tilknytning til de på tegningene skjematisk viste utførelseseksempler. På tegningene viser fig. 1 en prinsippskisse av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fig. 2 en første utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvor trykket av gassblandingen som skal separeres er høyere enn rektifikasjonstrykket, fig. 3 en ytterligere utfø-relsesform av oppfinnelsen, hvor rektifikasjonstrykket er høyere enn trykket av gassblandingen som skal separeres, og fig. 4 en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen hvor det på forhånd foretas en fraskillelse av C,.+ -hydrocarboner.

I det på fig. 1 viste utførelseseksempel tilføres gass-strømmen som skal separeres, via rørledning 1, ved forhøyet trykk og ved temperatur omtrent lik omgivelsenes temperatur, til en varmeveksler 2, i hvilken den avkjøles så langt at størstedelen av hydrocarbonene som skal fraskilles, det vil si C2+- eller C^-hydrocarbonene, kondenseres. Den partielt kondenserte gasstrøm underkastes en faseseparasjon i en separator 3, og kondensatet føres gjennom rørledning 4 til en rek-tif iseringskolonne 5, hvor den separeres i en C_ - eller C^ + -fraks jon, som tas ut som produktstrøm fra bunnen av kolonnen gjennom rørledning 6, og i en restgasstrøm 7 som inneholder laverekokende bestanddeler. Rektifikasjonen utføres under an-vendelse av en med eksternt kjølemedium drevet toppkjøling 8 og med en f.eks. med lavtrykksdamp oppvarmet bunnkoker 9, hvor en fra rørledning 6 avledet delstrøm av bunnproduktet oppvarmes før den tilbakeføres til kolonnens bunn. Det gjennom rørledning 7 uttatte topprodukt fra rektifikasjonen, som i det vesentlige utgjøres av bestanddeler som er lettere enn den produktfraksjon som tas ut gjennom rørledning 6, føres til separatoren 3 og blandes der med den etter den partielle kondensasjon gjenværende gassformige fraksjon av rågassen. Kondensat som eventuelt dannes ved blandingen, fraskilles i separatoren 3, slik at det gjennom rørledning 10 tas ut en væskefri gassblanding som føres til ekspansjonsturbinen 11. Etter den arbeidsydende ekspansjon i turbinen 11 føres avgassen fra turbinen gjennom rørledning 12 til varmeveksleren 2, hvor den kjøler gassblandingen som skal separeres. Den tas til slutt ut gjennom rørledning 13 som en lett fraksjon og kan f.eks. benyttes som oppvarmningsgass.

De gjennom rørledninger 4 og 10 fra separatoren 3 eller gjennom rørledning 7 fra rektifiseringskolonnen 5 uttatte strømmer kan, før de videreforarbeides, eventuelt oppvarmes eller kjøles til egnede temperaturnivåer, hvilket f.eks. kan foretas i varmeveksler 2. For strømmene i rørledninger 4 og 7 er dette antydet ved hjelp av de respektive stiplede linjer 14 og 15. Behovet for ekstern kjøling ved fremgangsmåten dekkes ved hjelp av en kjølekrets som skjematisk er antydet ved 16,

og som besørger kjølingen av gassblandingen i varmeveksler 2 sammen med fremgangsmåtestrømmer som skal oppvarmes.

I det på fig. 2 viste ut førelseseksempel står gasstrøm-men som skal separeres, og som tilføres gjennom rørledning 1, under et relativt høyt trykk. Etter fraskillelsen av kondensatet i separatoren 3 blir dette derfor før innmatingen i rek tifikasjonskolonnen 5 trykkavlastet i en strupeventil 17 til rektifikasjonstrykket. Den gassformige fraksjon fra separatoren 3 tas ut gjennom rørledning 18 og ekspanderes i ventil 19 til trykket i restgassen i rørledning 17 og blir etter oppvarmning i varmeveksler 20 mot den ennu ikke ekspanderte gassformige fraksjon blandet med restgassen fra rørledning 7, før blandingen føres til turbinen 11. Ved oppvarmningen i varmeveksleren 20 blir ikke bare den ved ekspansjonen i strupeventilen 19 utvundne kjøleeffekt overført til den gassformige fraksjon i separatoren 3, men det oppnås også som et vesentlig moment en oppvarmning av den gassformige fraksjon til over duggpunktet, slik at det ved blandingen med restgassfraksjonen 7 ikke oppstår noen kondensatdannelse. Ved ekspansjonen av den gassformige fraksjon i strupeventilen 19 blir det som regel bare en liten trykkdifferanse som det må kompenseres for, slik at det ut fra økonomiske vurderinger her knapt lønner seg å benytte en egen turbin. Ved tilstrekkelig store gassmengder og trykkdifferanser kan det imidlertid i enkelte tilfeller komme på tale å anvende en ekspansjonsturbin for å utnytte den derved oppnåelige ytterligere kjøleeffekt for økning av utbyttet eller for reduksjon av behovet for ekstern kjøling.

Den i turbinen 11 ekspanderte blanding blir, før den oppvarmes mot rågass i varmeveksler 2, eventuelt også oppvarmet i separatoren 3, mot den gassformige fraksjon som befinner seg der. På denne måte blir den ved ekspansjonen utvundne topp-kjøleeffekt overført selektivt til den gassformige fraksjon, hvorved høyere hydrocarboner som fortsatt måtte inneholdes i denne, kondenseres i særlig sterk grad, uten at det samtidig inntrer noen underkjøling av det gjennom rørledning 4 uttatte kondensat.

I et konkret utførelseseksempel ifølge fig. 2 tilføres en raffinerigass ved et trykk på 29,2 bar og en temperatur på 313 K gjennom rørledning 1. Den inneholder 12,2% hydrogen (prosentangivelser refererer seg her alltid til mol%), 36,5% methan, 9.8% ethylen, 13,6% ethan, 13,6% propylen, 4,3% propan, 3,9% +-hydrocarboner og 6,1% inerte bestanddeler (nitrogen, CO, CC>2 ) . Etter avkjøling til 220 K i varmeveksler 2 skil- les gassen i separatoren 3 fra de kondenserte bestanddeler ved et trykk på 29 bar. Det gjennom rørledning 4 uttatte kondensat inneholder 0,5% hydrogen, 18,2% methan, 14,7% ethylen, 23,2% ethan, 25,6% propylen, 8,1% propan, 7,5% C4+-hydrocarboner og 2,2% inerte bestanddeler. Det ekspanderes i ventil til rektifikasjonstrykket på 27 bar. Rektifikasjonen utføres ved en bunntemperatur på 346 K og en topptemperatur på 250 K. Derved fåes som bunnprodukt en C^-produktstrøm som foruten 1% ethan inneholder 61,4% propylen, 19,5% propan og 18,1% C^+-hydrocarboner. I denne strøm inneholdes 98,6% av de gjennom rør-ledning 1 tilførte C^-hydrocarboner.

Som topprodukt fra rektifikasjonen tas det ut en gass-strøm som inneholder 0,9% hydrogen, 31,0% methan, 25,9% ethylen, 38,8% ethan, 0,5% C^-hydrocarboner og 3,8% inerte bestanddeler. Denne gasstrøm blandes med den gassformige fraksjon fra separatoren 3, etter at denne er blitt ekspandert til et trykk på 27,2 bar i strupeventilen 19 og oppvarmet i varmeveksleren 20 ved varmeveksling mot den ikke ekspanderte gassformige fraksjon.

Ved den arbeidsydende ekspansjon av blandingen til

et trykk på 6,5 bar avkjøles turbinavgassen til en temperatur på 191 K. Den oppvarmes først mot den gassformige fraksjon i separatoren 3 til 207 K og til slutt i varmeveksler 2 til 310 K ved varmeveksling med rågass som skal avkjøles, før blandingen avgis ved et trykk på 5,7 bar.

Det på fig. 3 viste utførelseseksempel adskiller seg fra det foregående i det vesentlige ved at rektifikasjonen utføres under et trykk som er høyere enn trykket i separatoren 3. Derfor pumpes det fra separatoren 3 uttatte kondensat 4

ved hjelp av en væskepumpe 21 til det forhøyede rektifikasjonstrykk. Det gjennom rørledning 7 uttatte topprodukt fra rektifikasjonen må før det blandes med den gassformige fraksjon fra separatoren 3 ekspanderes til sistnevntes trykk, for hvilket formål det benyttes en strupeventil 22. Det ekspanderte topprodukt innføres i separatoren 3 på et punkt over varmeveksleren 20. Kondensat som dannes under blandingen, fraskilles i separatoren 3, slik at det gjennom rørledning 10 føres en

væskefri blanding til turbinen 11.

I et konkret utførelseseksempel ifølge fig. 3 blir

en raffinerigass som inneholder 20,1% hydrogen, 31,2% methan, 13,3% ethylen, 16,9% ethan, 5,2% propylen, 1,8% propan, 0,9% C^+-hydrocarboner, 0,1% svovelforbindelser og 10,5% inerte bestanddeler, innført i anlegget gjennom rørledning 1 ved et trykk på 16,2 bar og ved en temperatur på 288 K. Gassen, fra hvilken det skal gjenvinnes C2+-hydrocarboner, avkjøles til 175 K i varmeveksleren 2, hvoretter den føres til separatoren 3. Det gjennom rørledning 4 uttatte kondensat bringes ved hjelp av pumpe 21 til rektifikasjonstrykket på 32 bar og innmates i kolonnen 5, som drives ved en topptemperatur på 180 K og en bunntemperatur på 285 K. Dette kondensat inneholder 0,3% hydrogen, 20,1% methan, 26,7% ethylen, 35,0% ethan, 10,9% propylen, 3,8% propan, 1,8% C^+-hydrocarboner, 0,2% svovelforbindelser og 1,2% inerte bestanddeler. Gjennom rørledning 6 tas det ut en produktstrøm som bare inneholder 70 ppm methan, og som førøvrig inneholder 33,8% ethylen, 45% ethan, 14% propylen, 4,8% propan, 2,2%+-hydrocarboner og 0,2% svovelforbindelser. C2-utbyttet er 96,6% (beregnet på C2~innholdet i gasstrømmen som skal separeres). Restgassen fra rektifikasjonen inneholder 1,6% hydrogen, 91,0% methan, 2,1% ethylen, 0,3% ethan og 5,0% inerte bestanddeler. Ved en temperatur på 180

K tas den ut gjennom rørledning 7, hvoretter den ekspanderes

i ventil 22 til 16 bar og innføres i separatoren 3. Gassblandingen som dannes i den øvre seksjon av separatoren 3, ekspanderes i turbinen 11 til et trykk på 8,5 bar, hvorved den inn-stiller seg på en temperatur på 140 K. Denne lavtemperaturkjø-leeffekt overføres ved hjelp av den i separatoren 3 seg befin-nende varmeveksler 20 til den gassformige fraksjon, hvoretter den ekspanderte gass føres til varmeveksleren 2 ved en temperatur på 170 K, fra hvilken den tas ut gjennom rørledning 13

ved en temperatur på 285 K og ved et trykk på 7,9 bar.

Det på fig. 4 viste utførelseseksempel viser en variant av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, ved hvilken det i et første fremgangsmåtetrinn foretas en utskillelse av C^+-hydrocarboner fra gassblandingen. Tilførselsstrømmen 1 blir for dette formål først avkjølt så langt i en varmeveksler 23 at størstedelen av C^+-hydrocarbonene kondenseres. Den delvis avkjølte blanding tas ut fra varmeveksleren 23 ved en mellom-temperatur og underkastes en faseseparasjon i en separator 24. Den kondenserte andel tas ut gjennom rørledning 25, videre-føres gjennom rørledning 26 etter delvis oppvarmning i varmeveksler 23 og føres til en rektifikasjonskolonne. Den andel av gasstrømmen som er forblitt gassformig, tas ut fra separatoren 24 gjennom rørledning 27, kjøles på ny i varmeveksler 23 og føres til slutt til separatoren 28 som tilsvarer separatoren 3 i de tidligere beskrevne utførelseseksempler.

Rektifikasjonen av det fra separatorene 24 og 28 uttatte kondensat utføres i en separasjonskolonne 29 som har et større antall bunner eller plater enn den i de ovenstående eksempler benyttede separasjonskolonne. Mellom de to tilførselsrørlednin-ger 26 og 4 har denne kolonne en uttaksrørledning 30 på det sted hvor C^/C^-konsentrasjonen er høyest. I bunnen av kolonnen 29 fåes en væske som i det vesentlige inneholder C,.^hydrocarboner, og som tas ut som produktstrøm gjennom rørledning 31. Fra toppen av kolonnen 29 blir det på samme måte som i de foregående eksempler tatt ut en lett fraksjon gjennom rørledning 7, hvilken fraksjon i det vesentlige inneholder C^- og,eventuelt C2-hydrocarboner.

Ved denne fremgangsmåte blir også de tyngre andeler, som fraskilles i separatoren 24, tilført rektifikasjonskolonnen . På denne måte kan det med relativt lave kostnader oppnås et meget høyt utbytte av C^- og -hydrocarboner.

Claims

1. Fremgangsmåte for utskillelse av C 9 - eller C-^-hydrocarboner fra en gasstrøm som inneholder lette hydrocarboner og eventuelt bestanddeler med lavere kokepunkt enn methan, ved hvilken den under forhøyet trykk stående gasstrøm avkjøles, kondenseres partielt og separeres i en væskeformig fraksjon og en gassformig fraksjon, og ved hvilken den gassformige fraksjon ekspanderes under arbeidsydelse og den væskeformige fraksjon ved rektifikasjon separeres i en produktstrøm som i det vesentlige inneholder , henholdsvis C^+ -hydrocarboner og en restgasstrøm som overveiende inneholder bestanddeler med lavere kokepunkt, karakterisert ved at den restgasstrøm som fåes ved rektifikasjonen, innføres i den gassformige fraksjon som fåes etter den partielle kondensasjon, og at den derved dannede blanding ekspanderes under arbeidsydelse og deretter oppvarmes ved varmeveksling med gasstrømmen som skal separeres.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det ved blandingen dannede kondensat fraskilles før ekspansjonen under arbeidsydelse foretas.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at rektifikasjonen utføres ved et høyere trykk enn trykket av den partielt kondenserte gasstrøm, den væskeformige fraksjon pumpes til rektifikasjonstrykket, og den ved rektifikasjonen dannede restgass ekspanderes i en separator for fraskillelse av den væskeformige fraksjon fra den gassformige fraksjon.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den gassformige fraksjon og/eller restgasstrømmen og/eller blandingen forut for ekspansjonen under arbeidsydelse oppvarmes i det minste så langt at blandings temperaturen ikke blir liggende under dugg punktet.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at rektifikasjonen utføres ved et trykk som er lavere enn trykket av den partielt kondenserte gasstrøm, og at den gassformige fraksjon ekspanderes til restgasstrømmens trykk.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1-5, karakterisert ved at den væskeformige fraksjon i det minste for en dels vedkommende oppvarmes, før rektifikasjonen foretas, mot gasstrømmen som skal avkjøles.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-6, karakterisert ved at man ved forarbeidelse av en gasstrøm som er rik på bestanddeler med lavere kokepunkt enn methan fraskiller C^ - og -hydrocarboner fra den gassformige fraksjon, før denne underkastes ekspansjon under arbeidsydelse .

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1-7, karakterisert ved at man før dannelsen av den væskeformige fraksjon og den gassformige fraksjon fraskiller en større andel av de C^+ -hydrocarboner som eventuelt inneholdes i gasstrømmen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at de fraskilte C^+ -hydrocarboner også tilføres rektifikasjonen, at innmatingen foretas i en rektifikasjonkolonne under innmatningspunktet for den ved den partielle kondensasjon dannede væskeformige fraksjon, og at en strøm som i det vesentlige inneholder C^ - og C^ -hydrocarboner tas ut mellom de to innmatningspunkter.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1-9, karakterisert ved at den gassformige fraksjon som fåes ved den partielle kondensasjon, avkjøles videre, før ekspansjonen under arbeidsydelse, ved varmeveksling med den under arbeidsydelse ekspanderte gassformige fraksjon, og at ytterligere utkondenserte bestanddeler fraskilles før ekspansjonen under arbeidsydelse foretas.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at varmevekslingen mellom den ikke ekspanderte gassformige fraksjon og den ekspanderte gassformige fraksjon foretas inne i en materialutvekslingsko-lonne med minst to likevekts trinn, i hvilken også fraskillelsen av den ved den partielle kondensasjon dannede væskeformige fraksjon finner sted, og at den partielt kondenserte gasstrøm innmates i den nedre seksjon av kolonnen og varmevekslingen mellom den ikke ekspanderte og den ekspanderte gassformige fraksjon finner sted i den øvre seksjon av kolonnen.