NO854830L - Flatpanel-fremvisningsinnretning (display) og fremgangsmaate for adressering av et omraade paa en fremvisningsskjerm. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører flatpanel-fremvisningsinnretninger og mer spesielt en forbedret fremvisningsinnretning av denne type som benytter feltemisjons-katoder.

Katodestrålerør blir vanligvis brukt i monitorer for datamaskiner, i fjernsynsapparater, osv., for visuelt å fremvise informasjon, slik som videobilder, grafikk eller alfanumeriske tegn. Slike rør omfatter én eller flere termiske katoder e.l. for å generere én eller flere elektronstråler. Stråleformings-, modulasjons- og innledende aksellerasjons-elektroder er vanligvis kombinert med katoden eller katodene for å sikre at riktige, diskrete elektronstråler blir dannet. Kombinasjonen av slike elektroder og katodene blir på området kalt elektronkanoner.

Avbøyningsspoler eller elektroder sveiper hver elektronstråle over overflaten av en fosfor-belagt anodeskjerm. Magnet-poler istedenfor elektrostatiske elektroder blir ofte valgt for avbøyningsstyring fordi et elektromagnetisk felt frembringer bedre strålekarakteristikker. Fosfor på skjermen reagerer på den innfallende stråle ved å utsende synlig stråling.

Mens monokromatiske (sort/hvitt) katodestrålerør ofte bare har én elektronkanon, har de fleste farge-katodestrålerør tre kanoner (eller tre stråler som stammer fra en enkelt kanon) som henholdsvis bombarderer et mønster av røde, grønne og blå fos-forflekker eller striper på anodeskjermen med forskjellig intensitet for å frembringe ønsket farge. Hvert lite område av skjermen som fremviser et diskret element av bildet, blir vanligvis kalt et bilde-element. Antall bilde-elementer pr. areal-enhet på en skjerm er et mål på den oppløsning røret frembringer. F.eks. kan et typisk katodestrålerør nå i en fargefjernsyns-mottager oppvise omkring 150.000 bilde-elementer, hvilke bilde-elementer blir bombardert enkeltvis i et rastermønster av tre avsøkende elektronstråler.

Det tekniske området som gjelder katodestrålerør er høyt utviklet og de tilveiebringer en tilfredsstillende fremvisning for mange formål. F.eks. kan katodestrålerør fremvise informasjon i mange forskjellige formater, fra alfanumeriske tegn til billedmessige fremvisninger med høy oppløsning. De gjør dette med bilder som er forholdsvis lyse. Katodestrålerør krever dog betydelig dybde for å ha den avstand mellom elektronkanon- anordningene og skjermen som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig styrt avsøkning. Der er imidlertid et antall viktige bruksområder som krever kompakte fremvisningsinnretninger, slik som å frembringe en fremvisning for bærbare datamaskiner. Det har derfor vært betydelig interesse og blitt utført meget forsk-ning og utvikling for å tilveiebringe tilfredsstillende såkalte "flatpanel-fremvisningsinnretninger" eller "kvasiflatpanel-fremvisningsinnretninger" som ikke har dybdebehov som et typisk katodestrålerør, men har tilsvarende fremvisningskarakteri-stikker, f.eks. lysstyrke, oppløsning, smidighet i fremvisning osv., og effektbehov. Mest vellykket når det gjelder å oppnå slike karakteristikker har vært arrangementer hvor fremvisnings-skjermene er fosforbelagte (katodeluminisente) istedenfor plasma-utladning eller andre typer.

Flatpanel-fremvisningsinnretninger som krever dannelse av elektronstråler, har vanligvis én av to hovedformer. I en form blir en rekke elektronstråler dannet ved hjelp av en matrise av katoder eller andre elektronstråle-kilder overfor fremvisnings-skjermen. Den enkelte elektronstråle er i denne matrise-løsningen utpekt til ett eller flere valgte billedelementer for å energisere disse. I noen slike arrangementer blir elektronene i virkeligheten generert ved hjelp av parallelle "stripe-katoder" og så dannet til en matrise med individuelle stråler ved passende elektrode- eller skjerm-strukturer. En hovedvanskelighet ved denne løsningen er at det kreves en forholdsvis stor mengde energi til å energisere katodene slik at de frembringer den nødvendige strålematrise. Noen slike arrangementer tilveiebringer heller ikke jevn lysstyrke og noen har termiske problemer, dvs. genererer varme som må fjernes for å oppnå korrekt drift. Dessuten er det vanskelig å frembringe en matrise av individuelt adresserbare katoder eller andre kilder som oppviser akseptabel oppløsning og likevel er tilstrekkelig stor for en akspetabel fremvisningsstørrelse. De fleste slike arrangementer benytter også X-Y-adresseringsteknikker som for-hindrer individuelle bildeelementer fra å bli energisert over en utstrakt tidsvarighet. Dette begrenser skjermens lysstyrke. I noen arrangementer omfatter billed-element-adresserings-anordningen kretser for lang nytteperiode for å overvinne dette problemet. Man vil forstå at dette er en ganske komplisert løsning på problemet og innfører sitt eget sett med problemer, f.eks. lav oppløsning. Eksempler på matriseløsninger fremgår av de fremvisnings-arrangementer som er beskrevet i U.S.-patentene nr. 3.363.240, 3.447.043, 3.500.102, 3.624.273, 3.855.499, 3.935.500, 4.029.984, 4.075.535, 4.077.054, 4.158.210, 4.178.531, 4.341.980, 4.404.493, 4.408.143,

4.417.184 og en artikkel med titel Flat Cathode-Ray-Tube Display som ble presentert ved det 1978 SID International Symposium, San Francisco (17.-21. april 1978).

I den andre elektronstråle-formen som er vanlig i forbindelse med flatpanel-fremvisningsordninger, er elektron-strålekilden, dvs. en eller flere elektronkanon-sammenstillinger, vanligvis montert ved siden av eller bak en fremvisningsskjerm. Strålen eller strålene blir så avbøyd ved hjelp av passende teknikker, f.eks. elektromagnetiske og/eller elektrostatiske slik at de treffer overflaten av skjermen ved ønskede billed-element-steder. En konstruksjon av denne type kalles her en "kantmontert" konstruksjon. En hovedvanskelighet med denne løsningen er lav lysstyrke siden et minimalt antall stråler må adressere hele skjermområdet sekvensielt og gjentatt for å danne et ønsket bilde. En annen vanskelighet er at der er betydelige elektron-optiske problemer. Dvs. at det er vanskelig å styre banen for elektronstrålene tilstrekkelig til å

sikre at bilde-elementer blir korrekt posisjonert for en fremvisning med høy oppløsning. Eksempler.på denne løsningen kan finnes i U.S. patentene nr. 2.978.601, 4.205.252, 4.394.599, 4.031.421, 4.263.529 og 4.374.343.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en flatpanel-fremvisningsanordning av en kantmontert konstruksjon som har noen av de ønskelige konstruksjonsmessige karakteristikkene til en matriseløsning. Dette er gjort mulig på grunn av egenskapene til feltemisjons-katoder av den type som f.eks. er beskrevet i U.S. patent nr. 3.789.471. Feltemisjons-katoder av denne type har typisk et betydelig antall elektronemisjons-steder på et meget lite område. F.eks. er det nå tilgjengelig feltemisjons-katoder som har omkring 150 emisjonssteder på et område med dia-meter omkring 0,13 mm.

Flatpanel-fremvisningsinnretningen ifølge oppfinnelsen omfatter.«n lineær gruppe av elektron-kanoner som omfatter feltemisjons-katoder, anbragt ved én kant av en fremvisnings-skjerm for ved energisering å utsende en gruppe elektronstråler som beveger seg langs diskrete baner hovedsakelig parallelt med hverandre langs skjermens overflate. Det er tilveiebragt anordninger for å avbøye strålen slik at den treffer områder på skjermen som utgjør individuelle bilde-elementer. Fortrinnsvis blir strålene avbøyd samtidig for å eksitere bilde-elementer som faller i en lineær oppstilling (fortrinnsvis en kolonne) som skal eksiteres for å definere en del av det bilde som skal fremvises, og sekvensielle sammenstillinger av bilde-elementer blir eksitert for å dekke hele skjermens område. Stråler be-høver derfor bare bli avbøyd i én retning for å adressere skjermen i to retninger og danne en todimensjonal sammenstilling av eksiterte bilde-elementer. Feltemisjons-katodekanonene eliminerer med andre ord behovet for avsøkning i én retning,

og et avbøyningsstyre-arrangement behøver bare tilveiebringes for å avbøye sammenstillingen i en annen vinkelmessig relatert retning. Dessuten kan avbøyningsanordningen være en enkel elektrostatisk anordning som på den beste måte utgjøres av en rekke hovedsakelig parallelle avbøyningselektroder som er i et plan som også er hovedsakelig parallelt med overflaten av fremvis-ningsskjermen. Elektrostatisk avbøyning krever betydelig mindre energi enn elektromagnetisk avbøyning.

Man vil av det ovenstående forstå at oppfinnelsen ikke bare omfatter det apparat som er beskrevet, men også en fremgangsmåte til avsøkning. Områdeavsøkning blir oppnådd selv om det er tilveiebragt et avbøyningsarrangement for bare én retning. En hovedfordel ved denne avsøkningsteknikken er at den tillater en hel lineær sammenstilling av bilde-elementer å bli energisert samtidig, dvs. at et stort antall bilde-elementer blir energisert samtidig istedenfor enkeltvis. I denne for-bindelsen er intensiteten av hver av de enkelte stråler individuelt modulert til å omfatte den ønskede, individuelle bilde-element-informasjon. Dette forsterker i betydelig grad den opp-nåelige lysstyrke siden det blir en forholdsvis lang nytteperiode til energisering av hvert bilde-element.

Oppfinnelsen omfatter også en anordning for forsterket stråleinnretning og/eller kalibrering. Dvs. at det er tilveiebragt en anordning ved siden av en annen kant av skjermområdet for å detektere elektronstråler som utsendes av katodene. Deteksjonsanordningen gjør det mulig å tilbakekoble informasjon om både stråleposisjon og stråleintensitet for å regulere gene-reringen og retningen av de enkelte elektronstråler.

Oppfinnelsen omfatter andre trekk og fordeler som vil bli beskrevet eller fremgå av den følgende mer detaljerte beskriv-else, i forbindelse med de vedføyde tegninger, hvor: Figur 1 er en isometrisk skisse av en foretrukket utførel-sesform av fremvisningspanelet ifølge oppfinnelsen; Figur 2 er en skjematisk illustrasjon av et forstørret oppriss med fjernede deler av panelet ifølge den foretrukne ut-føre Ises form; Figur 3 er et skjematisk sideriss av panelet på figur 1; Figur 4 er et forstørret riss i tverrsnitt av en del av konstruksjonen av elektronkanon-anordningene som er innbefattet i den foretrukne utførelsesform, og som illustrerer en lineær sammenstilling av felteffekt-katoder; Figur 5 er en forstørret og skjematisk illustrasjon av en del av panelet på figur 1 som skjematisk viser innretnings/ kalibrerings-elementer og -elektronikk; Figur 5A er en forstørret skjematisk illustrasjon av de deteksjonsanodene som er vist på figur 5; og Figur 6 er en skjematisk representasjon av styre-elektronikken for elektronstrålene i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen .

En forenklet representasjon av et flatpanel som innbefatter oppfinnelsen, er generelt henvist til på tegningene ved hen-visningstallet 11. Flatpanelet 11 omfatter en fremvisnings-skjermL12 som på konvensjonell måte reagerer på innfallende elektroner ved å utsende synlig stråling. Skjermen 12 har en anode, en katodeluminisent indre overflate, dvs. en overflate som tiltrekker elektroner og reagerer på innfallende elektroner ved fluoresens eller fosforesens. Dvs. at skjermen er et trans-parent, ledende belagt glass som har et tynnfilmbelegg av én eller flere fosforer på sin indre overflate. Fagfolk på om rådet vil dog forstå at andre skjermarrangementer kan brukes, slik som en med et ledende, reflekterende belegg gjennom hvilket elektronene må passere for å treffe på et fosforbelegg og tilveiebringe den ønskede katodeluminisens.

Som vist på figur 2 omfatter panelet 11 også et skjermgitter 13 ved siden av den indre overflate av fremvisnings-skjermen. Et slikt gitter er for enkelhets skyld vist brutt bort og kan på konvensjonell måte være et ledende åpent gitter eller sammensatt av strimmelelektroder som vist. Dets formål er å skjerme strålesammenstillingen under avbøyning før aksel-lerering av de avbøyde elektronstråler mot den fosforbelagte overflate av skjermen 12 for å øke deres energi og innfalls-vinkel. Fagfolk på området vil forstå at i noen tilfeller fore-trekkes det ikke å benytte et slikt skjermgitter. I noen tilfeller vil det også være ønskelig å tilveiebringe et slikt gitter med tilstøtende elementer som er isolert fra hverandre for å tilveiebringe mikroposisjonering av avbøyde stråler, f. eks. for fargevalg.

I overensstemmelse med oppfinnelsen er det tilveiebragt

en sammenstilling 16 av enkeltvis adresserbare elektronkanoner som omfatter feltemisjons-katoder som en del av flatpanel-fremvisningsanordningen, anbragt ved én kant av skjermen 12. Sammenstillingen 16 omfatter et antall feltemisjons-katoder, fortrinnsvis så mange katoder som ønskede fremvisningslinjer i den retning som er perpendikulær til sammenstillingen. Sammenstillingen 16 er i enkleste form en lineær sammenstilling. Dvs. at kanonene i en slik sammenstilling er anordnet på en enkelt linje. Med en lineær sammenstilling av elektron-kanoner er her likevel ment å omfatte en sammenstilling av kanoner som er anbragt for å adressere en lineær sammenstilling (en enkelt linje) av bilde-elementer. I denne forbindelse vil man innse at et stort antall bilde-elementer kan dele en elektronkanon ved forskjellige tider. F.eks. i et arrangement hvor innsorterte eller innflettede feltlinjer er tilveiebragt for å konstruere en bilderamme på den måte som er vanlig for full skjermavsøkning ved fjernsyn, kan en elektronkanon modu-leres individuelt til å treffe tilstøtende bilde-elementer sekvensielt for forskjellige felter av rammen. Dessuten blir

det foretrukket at linjen er en rett linje, og i den foretrukne utførelsesform en kolonne av bilde-elementer.

For å redusere det antall elektronkanoner som er nødvendig

i oppstillingen 16, blir det foretrukket at den kant av fremvisningsinnretningen ved hvilken oppstillingen er anbragt, er en av de motstående kanter ved hvilke det minste antall linjer av bilde-elementer som skal eksiteres, har sitt utspring. Dette minimaliserer det antall individuelle feltemisjons-katodekanoner som er nødvendig. Det forenkler også behandlingen av et vanlig fremvisningssignal.

Figur 4 illustrerer symbolsk tre ved siden av hverandre liggende feltemisjons-katodekanoner 17, 18 og 19. Disse kanoners katoder er av den type som er beskrevet i U.S. patentene nr. 3.665.241, 3.755.704 og 3.789.471. Slike katoder innbefatter en felles basis 20 fra hvilken en flerhet elektronemittere 21 rager for hver kanon. Hver kanonkatode omfatter en motelektrode eller port 22, 23 og 24 som samvirker med spisser 21 for frem-bringelse av elektroner. Motelektrodene blir understøttet i avstand fra emitterspissene ved hjelp av et lag 30 av isolerende materiale. Motelektrodene er adskilt fra hverandre som vist ved 25, for å danne de separate katoder 17, 18 og 19.

Det er flere fordeler ved å bruke kanonsammenstillinger

med feltemisjons-katoder som genererer elektronstrømmer. Som diskutert tidligere omfatter hver feltemisjons-katode en flerhet elektronemitterende steder som muliggjør forholdsvis høye energistråler og likevel har ganske liten størrelse. Aktiver-ing av slike katoder beror dessuten ikke på varme, og dermed elimineres både behov for varmeavskjerming og nødvendigheten av å tilveiebringe effekt for generering av termisk energiv

Det er tilveiebragt anordninger for å sikre at de elektroner som utsendes av hver av katodene i sammenstillingen, danner diskrete elektronstråler. Slike anordninger er representert ved hullelektroder 26 og en rekke aksellererende og fokuserende elektroder 27 som en del av elektronkanonene. Elektrodene 26, 27 samt basisen 20 er felles for alle kanonene. De fokuserende elektroder tilveiebringer dynamisk fokusering

for alle strålene for optimal fokusering.

Det er tilveiebragt anordninger for avbøyning av strålene for bombardement på utvalgte områder av skjermen. I denne foretrukne utførelsesform har slike anordninger form av en rekke langstrakte elektroder 28 (figur 2) som er anbragt baken-for det rom gjennom hvilket strålene skal bevege seg. Elektrodene 28 utgjør et elektrostatisk avbøyningsarrangement, dvs. et arrangement for å tilveiebringe avbøyende elektrostatiske felter. Som nevnt tidligere krever elektrostatiske arrangementer vanligvis mindre effekt enn elektromagnetiske arrangementer i Som vist definerer elektrodene 28 vanligvis et plan parallelt med fremvisningsskjermens overflate. På enkleste måte er elektrodene 28 forsynt med avsatte metalliserte striper, f.eks. av aluminium, på en substratplate 29 av et isolerende materiale, f.eks. en glassplate.

Selv om det ikke er innbefattet i den foretrukne utførelses-form, vil man forstå at det i visse tilfeller kan være nødvendig å tilveiebringe understøttende konstruksjoner mellom f.eks. skjermen 12 og den bakre substratplaten 29 for å motvirke trykk som skyldes vakumbelastning.

Hver av katodene blir individuelt forsynt med en energi-seringsspenning og frembringer derfor en elektronstråle som har en ønsket intensitet, i avhengighet av det spesielle bilde-element det skal danne. For dette formål har motelektroden til hver feltemisjons-katode en separat leder 31 for forbindelse til individuelle spenningskilder 32 som illustrert på figur 6. Stråleintensiteten og de tilsvarende spenninger vil selvsagt være avhengig av det ønskede bilde som skal fremvises osv., på vanlig konvensjonell måte. Bildebehandling, taktstyring o.l. for katodespenningene er representert på figur 6 ved hjelp av en styre-enhet 33 som som sin inngang mottar et fremvisningssignal som representert ved 34.

Hver av avbøyningselektrodene 28 er også individuelt adresserbare. Dette er på figur 6 illustrert ved innsetting av separate z-avbøynings-spenningskilder 37, 38 og 39 for de tre elektrodestrimlene 28 som er illustrert på figur 2. Taktstyringen for spenningstilførselen til avbøyningselektrodene og til katodene er synkronisert. Dette er på figur 6 representert ved hjelp av en taktgenerator 40 som mottar en inngang fra styre-enheten 33, som vist ved 41, og som har individuelle

utgangsledere 42 forbundet til avbøynings-spenningskildene 37,

38 og 39. Taktstyringen er synkronisert slik at avbøynings-systemene avbøyer den stråle som stammer fra hver av katodene for å treffe det bilde-element for hvilket katodestråleintensi-teten er bestemt i øyeblikket. Fortrinnsvis blir alle katodene energisert samtidig for å frembringe en flerhet stråler som forplanter seg sammen i baner ved siden av skjermen. Strålene blir så fortrinnsvis sammen avbøyd mot skjermen for samtidig å treffe en kolonne med tilstøtende bildeelementer. Denne opera-sjon blir gjentatt sekvensielt. Avbøyning av strålene sammen på denne måten resulterer i at en sekvens av bilde-element-kolonner blir energisert i en retning, dvs. avsøkning" i denne retning. Som tidligere nevnt resulterer dette ikke bare i et forenklet avsøkningssystem, men det muliggjør forsterket lysstyrke siden bilde-elementene kan "avsøkes" ved en felt- eller ramme-frekvens istedenfor en linjefrekvens. Det skal bemerkes at det faktum at de individuelle elektronstråler blir dannet av individuelt adresserbare katoder, er et viktig aspekt ved denne del av oppfinnelsen. Det bør også bemerkes at selv om det tidligere nevnte U.S. patent nr. 4.031.427 nevner sekvensiell linje-ved-linje-avsøkning, vil den konstruksjon som er beskrevet i patentet ganske enkelt ikke tillate oppnåelse av slik avsøkning med meningsfylt oppløsning.

Oppfinnelsen innbefatter et arrangement som muliggjør nøy-aktig stråleinnretning og kalibrering. Dvs. at ved siden av skjermkanten overfor den kant som har katodeoppstillingen 16,

er det en oppstilling 44 av stråledetektorer, en tilsvarende detektor for hver av strålene som skal innrettes og/eller kalibreres.

Detektorene i oppstillingen 44 er anbragt for å avskjære

de tilsvarende stråler når disse stråler beveger seg langs skjermoverflaten uten å bli avbøyd. Figur 2 illustrerer to detektorarrangementer 46 og 47 anbragt for å avskjære elektronstråler representert ved 48 og 49 som f.eks. stammer fra katodene 17 og 18. Hver av disse detektorene er i enkleste form en rekke anoder 51-54. Som det fremgår best av figur 5A, er det fire anoder i hver detektor anordnet i et kvadrat. Man vil forstå

at på figur 5 er anodene 51 og 52 og deres respektive ledere

avskjermet fra å synes av anodene 53 og 54 og deres ledere.

Anodene 51-54 er posisjonert slik at én stråle som skal detekteres, hvis den er korrekt rettet, vil treffe likt på alle fire anodene. Hvis en stråle har en svak feilinnretning, vil det bli en ubalanse i den strøm som mottas av anodene. En sammenligning av den strøm som mottas av anodene vil derfor indikere en feilinnretning og også tilveiebringe informasjon som definerer orienteringen av feilinnretningen. En komparator 56 er koblet til utgangene fra anodene til hver detektor og ut-vikler signalinformasjon som indikerer eventuell feilinnretning. En utgangsleder 57 fra hver av komparatorene er koblet til passende spenningskilder for å styre stråleinnretnings-elektroder for de enkelte stråler. Dette er skjematisk representert på figurene 4 og 6 ved hjelp av inngangsledere 57 til blokk 58 som, som representert ved utgangsledere 59, tilveiebringer de individuelle spenninger som er nødvendig for å styre drift av passende stråleinnretnings-elektroder for de enkelte stråler. Elektrodene for hver kanon 17, 18 og 19 er hver representert symbolsk på figur 4 ved 61, 62 og 63.

Man vil også forstå at summen av strømmene for alle anodene til en gitt stråledetektor, vil være et mål på intensiteten til den innfallende stråle. En adderer 64 er illustrert som er koblet til utgangene fra alle anodene i hver av detektorene for å tilveiebringe et signal som er representativt for en slik intensitet. Utgangen fra hver av addererne 64 blir matet til-bake som styreinformasjon til hver av katodespenningskildene. Dette er representert ved hjelp av utgangsledere 66 som kommer fra hver av addererne og tilveiebringer en inngang ved 67 til en tilhørende katodespenningskilde 32.

Selv om det ikke er vist vil man forstå at andre deteksjons-arrangementer kan brukes. F.eks. er det tilgjengelig detektor-plater som frembringer differensielle utganger på utgangsledere som er strategisk anbragt ved kantene av en elektrisk resistiv plate, i avhengighet av det sted på platen ved hvilken en stråle treffer. Et slikt detektorarrangement kan brukes for en rekke forskjellige stråler hvis disse stråler blir sekvensielt energisert og utgangene fra detektorarrangementet er synkronisert og programmert for å identifisere den spesielle stråle som er an-

svarlig for spesielle utganger.

Man vil forstå at selv om elektronikken for å forenkle beskrivelsen er blitt illustrert og beskrevet som om den ligger utenfor den mekaniske konstruksjon av flatpanel-fremvisningsinnretningen, blir det foretrukket at den er innkapslet i denne for å minske det antall gjennomføringer som er nødvendig. Dette er spesielt tilfelle med hensyn til elektronkanon-styring og stråleintensitet, innretnings-arrangementer som er diskutert ovenfor.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i forbindelse med en foretrukket utførelsesform, vil fagfolk på området forstå at forskjellige forandringer og modifikasjoner kan foretas uten å avvike fra oppfinnelsens ramme. Meningen er derfor at beskyt-telsesområdet bare begrenses av kravene og deres ekvivalenter.

Claims (19)

1. Flatpanel-fremvisningsinnretning karakterisert ved en fremvisnings-skjerm med en katodeluminisent overflate som reagerer på elektronbombardement ved utsendelse av synlig stråling fra skjermen, en flerhet med elektronkanoner som innbefatter feltemisjons-katoder anordnet i en lineær oppstilling ved én kant av skjermen og anordnet for å utsende når de energiseres, en lineær sammenstilling av elektronstråler langs baner som strekker seg i nærheten av skjermens overflate, og anordninger for avbøyning av elektronstråler som beveger seg langs banene for å få strålene til samtidig å treffe en lineær sammenstilling av valgte områder på skjermens overflate.

2. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at strålenes baner hovedsakelig er parallelle med hverandre.

3. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at banene er hovedsakelig parallelle med skjermens overflate.

4. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved en anordning ved siden av overflaten og innskutt mellom banene og skjermoverflaten for å skjerme elektronstrålene fra et aksellererende felt i nærheten av skjermoverflaten.

5. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at oppstillingen av elektron-kanoner i form av feltemisjons-katoder er anbragt ved den ene kant av skjermen for å utsende en flerhet diskrete elektronstråler som henholdsvis beveger seg på hver av banene.

6. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 5, karakterisert ved en anordning for i fellesskap å styre fokuseringen av de diskrete stråler.

7. Flatpanél-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for avbøyning av elektronstråler som utsendes av oppstillingen, omfatter anordninger for tilveiebringelse av elektrostatiske felter.

8. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 7, karakterisert ved at anordningene for tilveiebringelse av elektrostatiske felter omfatter en rekke hovedsakelig parallelle avbøyningselektroder som danner et plan parallelt med fremvisningsskjermens overflate.

9. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved anordninger for individuell styring av driften til katodene i oppstillingen.

10. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at hver av feltemisjons-katodene omfatter en rekke emisjonssteder.

11. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter anordninger i nærheten av en annen kant av skjermen som er elektrisk isolert fra skjermen, for å detektere eventuell variasjon mellom den virkelige og en ønsket retning for en elektronstråle, og anordninger som reagerer på et signal som indikerer eventuell feilinnretning, ved å korrigere for denne.

12. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 11, karakterisert ved at deteksjonsanordningene detekterer eventuell variasjon mellom den virkelige og en ønsket intensitet av en elektronstråle, og at det er innbefattet anordninger som reagerer på et signal som indikerer eventuell forskjell ved å korrigere for denne.

13. Fremgangsmåte for adressering av et område på en frem-visningssk jerm som reagerer på elektronstråle-bombardement ved å sende ut synlig stråling, karakterisert ved at det tilveiebringes anordninger for å danne en oppstilling av individuelt adresserbare elektronstråler langs en kant av skjermområdet, at kildene energiseres for samtidig å frembringe en flerhet med elektronstråler som beveger seg sammen på baner i nærheten av skjermen, at strålene avbøyes sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en første lineær oppstilling av bilde-elementer på skjermen som skal eksiteres, for å danne en del av et ønsket bilde, og at strålene deretter avbøyes sammen mot skjermen for samtidig bombardement av en annen lineær oppstilling av tilstøtende bilde-elementer på skjermen, hvorved nevnte område på skjermen blir adressert i to hovedsakelig ortogonale retninger.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at avbøyningen av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en første lineær oppstilling av bilde-elementer, omfatter avbøyning av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en første rett, lineær oppstilling av bilde-elementer på skjermen, og at avbøyningen av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en annen lineær oppstilling av bilde-elementer på skjermen, omfatter avbøyning av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en annen rett, lineær oppstilling av bilde-elementene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at tilveiebringelsen av anordninger som danner en oppstilling av individuelt adresserbare elektronstråler langs en kant av skjermområdet, omfatter tilveiebringelse av en oppstilling av individuelt adresserbare feltemisjons-katoder langs kanten.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved sekvensiell avbøyning av strålene sammen mot skjermen for å eksitere ytterligere lineære oppstillinger av tilstøtende bilde-elementer på skjermen samtidig.

17. Flatpanel-fremvisningsinnretning karakterisert ved en fremvisningsskjerm som reagerer på elektronbombardement ved å utsende synlig stråling, hvilken skjerm har en over flate for mottagelse av elektronbombardement, elektron-genererende anordninger ved én kant av skjermen anbragt for å utsende når de energiseres, en sammenstilling av elektronstråler på baner som er hovedsakelig parallelle med skjermens overflate, anordninger for å avbøye elektronstrålene mot skjermens overflate, anordninger som er elektrisk isolert fra skjermen og anbragt i nærheten av en annen kant av skjermen for å detektere eventuell variasjon mellom den virkelige og en ønsket retning for en elektronstråle, og anordninger som reagerer på et signal som indikerer eventuell feilinnretning, ved å korrigere for denne.

18. Flatpanel-fremvisningsinnretning ifølge krav 17, karakterisert ved at deteksjonsanordningene omfatter en rekke anoder anbragt for å avskjære forutbestemte elektronstråler.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at avbøyningen av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en første lineær oppstilling av bilde-elementer omfatter avbøyning av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en første rett, lineær oppstilling av bilde-elementer på skjermen, og at den følgende avbøyning av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en annen lineær oppstilling av bilde-elementer på skjermen, omfatter av-bøyning av strålene sammen mot skjermen for samtidig å eksitere en annen rett, lineær oppstilling av bilde-elementene.