NO854303L - Ovn. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ovn med et fyrrom for fast brensel, eksempelvis kull og ved, hvilket fyrrom har to over hverandre anordnede rister med en fylleåpning anordnet over den øvre rist.

Slike ovner er eksempelvis kjent ifra US-PS 4.362.146.

Der tjener de to rister til å øke virkningsgraden under forbrenningen under anvendelse av oppvarmet luft for en primær forbrenning og en sekundær forbrenning. Primærforbrenningen skjer på den øvre rist. Her forbrenner de flyktige bestanddeler og kull reduseres. Det samme gjelder ved brenning av ved. De flyktige bestanddeler forbrenner iløpet av kort tid, med sterk flammeutvikling. Veden reduseres til en askemasse som vil dekke ennå uforbrent ved henholdsvis trekull som danner seg, hvorved den videre forbrenning eller forkulling hin-

i

dres.

Ved at den øvre rist gis tilsvarende åpningsbredde skal ifølge det kjente forslag aske og mindre brenseldeler, særlig kullpartikler eller trekullpartikler, falle ned på den andre risten. Dette skal ha en gunstig innvirkning på forbrenningen på den øvre rist. Samtidig utnyttes sekundærforbrenningen på den nedre rist for forvarming av forbrenningsluft, idet de ved sekundærforbrenningen oppstående røkgasser føres til brenselet på den øvre rist sammen med overskytende forbrennings-luf t.

Med denne innretning bedres riktignok forbrenningen, men

den derved oppnådde virkningsgradforbedring vil ut ifra økonomiske betraktninger ikke stå i forhold til innsatsen. Derfor har denne kjente ovn hittil ikke slått igjennom i praksis. Oppfinnelsen går allikevel ut fra at den kjente ovn inn-befatter positive trekk. Hensikten med oppfinnelsen er derfor å foreslå endringer ved den kjente ovn, slik at den vil kunne sies å kunne representere en praktisk løsning.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at den øvre rist danner et flatt fyrsted, mens den nedre rist utgjør en bestanddel av en fyllesjakt. Derved blir det mulig å bygge ovnen som kaminovn såvel som en langtidsovn (rundbrenner). Det vil si at til forskjell fra kjente ovner kan den nye ovn fyres med ulike brensler, altså ved og kull. Veden legges på den øvre rist, mens kull legges i fyllesjakten. Beskikkingen av den øvre rist med ved sikrer for det første optimale betingelser for forbrenningen av ved og hindrer for det andre en for sterk fylling av ovnen med ved ved ukontrollert beskikking av fyllesjakten.

Fyllesjakten er beregnet for kull eller lignende brensler. Beskikkingen av fyllesjakten skjer etter valg etter uttak av den øvre rist og/eller vipping og/eller svinging av den øvre rist.

Den nye utforming av ovnen gjør det mulig å tilfredsstille både de i DIN 18890 og DIN 18891 gitte forskrifter. Sistnevnte forskrift vedrører kaminovner for fast brensel, mens DIN 18890 gir regler for langtidsovner for fast brensel. Kaminovner skiller seg fra langtidsovner ifølge DIN 18890 derved at man har et flatt fyrsted, med derav gitt mindre brensel-fylling og begrenset rundbrenningsevne, anvendelse av ved som egnet brensel og en eventuell mulighet for bruk med åpent ildsted.

Anvendelsen som kaminovn forutsetter blant annet at det på den øvre rist kan oppnås en langtidsbrenning på én time ved den nominelle effekt og en gloholding på 10 timer ved svak belastning. Den nedre rist med fyllesjakt muliggjør derimot en langtidsbrenning på minst 4 timer ved den nominelle effekt og minst 16 timer ved svak belastning.

For påvisning av driftssikkerheten ved lukket ildsted i kaminovnen må man først tilveiebringe en stabil tilstand og grunnglør. I den stabile tilstand måler man seg frem til de varmeste steder før grunnglo-tilstanden er nådd. Disse mål-inger foretas under de ugunstigste tilslutningsforhold ved bakre prøvevegg og en sideveis prøvevegg, samt ved prøvebun-nen under og foran ovnen.

Temperaturen i et eventuelt forhåndenværende vedlag måles likeledes på det varmeste sted. Etter oppståelsen av grunn-glør legges profilved på den øvre rist. Man velger herunder en brenselmengde som svarer til en varmebelastning på 400 Mj/m<2>fyrrombunn. Denne vedmengde føres inn i to halvparter etter hverandre og brennes til respektive grunnglør. Denne prosess må gjentas helt til de målte overflatetemperaturer ikke lenger endrer seg vesentlig.

Profilvedstykkene plasseres slik at man i det minste dekker risten og at vedlagets lengde i det mindre utgjør 2/3 av fyr-romlengden, henholdsvis 2/3 av fyrromdybden. Leggingen av profilved skjer jevnt på den øvre rist, hvor veden sjiktes i kryss. Brenselet brennes opp og ned til de ved forsøkets begynnelse forhåndenværende grunnglør, idet det sørges for et gjennomsnittlig transportsnitt for gassen på 0,17-^0,93 mbar. Under forsøket er det ulike temperaturer man ikke må overskride. Betjeningshåndtak skal i metallutførelse ikke ha en temperatur på mer enn 35° Kelvin over romtemperaturen. For porselen gjelder at temperaturen ikke skal ligge på mer enn 45° Kelvin over romtemperaturen. For plast gjelder at temperaturen ikke skal ligge mer enn 60° Kelvin over romtemperaturen. Overflatetemperaturen på gulvet foran og under ovnen og ved vegger oppstilt i en avstand på 200 mm bak og ved siden av ovnen, såvel som i et eventuelt forhåndenværende vedlager, skal ikke ligge mer enn 60° Kelvin over romtemperaturen. Avgasstemperaturen skal ikke overskride 400°C. Varme gasser må ikke gå ut i oppstillingsrommet og glør skal heller ikke kunne falle ut av fyrrommet eller ildstedet.

Vesentlig for hvorvidt en kaminovn tilfredsstiller DIN 18891 er dens sikkerhet ved åpent ildsted. Denne undersøkelse skjer til forskjell fra undersøkelsen med lukket ildsted derved at det legges et lag med vedpinner på grunnglørne. Denne brenselmengde brennes ned med et transporttrykk på maksimalt 0,1 mbar. Samtidig må de ovenfor nevnte driftstemperaturer og driftstilstander med hensyn til varmgass og glørutfalling være tilfredsstilt.

Ved bruk av den nye ovn med fyllesjakt kan ovnen tilfredsstille bestemmelsene vedrørende rundbrennere derved at askeskuffen tømmes etter at grunnglør er fremkommet, idet fyllesjakten beskikkes med så meget brensel at det oppnås en brenntid på 4 timer ved den nominelle effekt, med en virk-ningsgrad på 70%. Brenselet brennes ned ved en gjennomsnittlig trekkstyrke på 1,5 - 2 mm vannsøyle uten at man griper inn i forbrenningen, og nedbrenningen skjer helt ned til de ved starten av forsøket forhåndenværende glør.

Prøvingen med hensyn til rundbrennerevnen ved minimalinnstil-lingen skjer også her etter oppnåelsen av en stabil tilstand og fremkomsten av grunnglør, med tømming av akseskuffen og ilegg av en mengde prøvebrensel som nevnt foran. Det innstil-les en gjennomsnittlig trekkstyrke på 0,5 - 1 mm vannsøyle og prøvebrenselet brennes ned uten at man griper inn i forbrenningen. Etter 16 timer må det være mulig å fyre opp igjen uten kunstig øking av trekkstyrken. For temperaturene på betjeningshåndtak og stillflater gjelder de samme verdier som for kaminovner.

Forøvrig er det ved rundbrennere særlig viktig å ha en sikkerhet mot CO-ulykker. Ifølge DIN 18890 har man tilstrekkelig sikkerhet dersom det fremkommer en varmeeffekt på 1/4 av den nominelle belastning etter en innstilling av den stabile tilstand og fremkomsten av grunnglør ved hjelp av prøvebrenselet. Etter tømmingen av akseskuffen fyller man i den samme mengde prøvebrensel som nevnt foran. Ved underskridelse av en trekkstyrke på 0,3 mm vannsøyle, må den CO-mengde som oppstår

iløpet av de neste 10 timer ikke ligge over 250 dm^.

Ifølge oppfinnelsen er det således ikke hensikten å oppnå en totrinns forbrenning med et første forbrenningstrinn på den øvre rist og en sekundær forbrenning av de på den underlig-gende rist nedfallende brenselpartikler. Hensikten er å mulig-gjøre en alternativ innsats av samme ovn både som kaminovn og som langtidsbrenner, noe som hittil har vært utelukket med de kjente ovner, enten som følge av deres konstruktive oppbygging eller som følge av deres foreskrevne bruk.

Oppfinnelsens egentlige betydning ligger i dens anvendelse for vanlige fyllesjaktovner med en rist for fast brensel, særlig kull.

Vanligvis forbrenner man i fyllesjaktovner også andre brensler. Hertil hører i første rekke ved.

Den ulike fysikalske og kjemiske oppbygging av de i hushold-ningsovner vanligvis anvendte faste brensler, fører naturlig-vis også til ulike forhold under fyringen. Dette gjør seg ved ellers like ovnkonstruksjoner blant annet bemerkbart i sammensetningen av avgassene og deres tilblandinger.

De ulike fastbrensler bedømmes etter sine emmisjons-forhold. Kull, særlig antrasitt og/eller termisk behandlede, bekbundne stenkullbriketter, er røkfattige brensler. I universal-rundbrennere kan det også brennes andre kulltyper, så som termisk ubehandlede bekbundne stenkullbriketter og gassflammekull, med tilstrekkelig liten emmisjon av støv, sot og tjære. Slike universal-rundbrennere er vanligvis utformet som fyllesjaktovner.

Ved forbrenning av ved og lignende brensler kan emmisjoner ikke unngås i noen ovner. De tillatte emmisjoner bestemmes ved hjelp av et sottjæretall. Støvinnhold, sotinnhold og tjæreinnhold bestemmes ved avsuging av bestemte avgassmengder gjennom filtreringspapir. På det fortrinnsvis viste filtreringspapir fremkommer det fargeflekker. En sammenligning av fargeflekkene med en testskala muliggjør en bestemmelse av sottjæretallet. Et sottjæretall på 200 skal ikke overskrid-es .

Forøvrig skjer bestemmelsen av sottjæretallet på følgende måte: For å måle sottjæretallet benyttes det et automatisk filterapparat, som i avstander på ett minutt og med en suge-tid på 6 sek. tar ut en bestemt avgassmengde fra ovnens ut-løpsstuss. Denne avgassmengde suges gjennom en filterpapir-strimmel som ligger foran en sirkelrund sirkelåpning med et tverrsnitt på 0,301 cm2 . Filterpapirstrimmelen skyves frem 12 mm etter hver måling.

Filterpapirstrimmelen består av hvitt bomullfiltreringspapir med en strømningsmotstand på 40 - 60 mbar (400 - 600 mm vann-søyle) ved en gjennomstrømning med hensyn på flaten på 3 liter (normtilstand).

Sammenligningsskalaen består av 80 felt med forskjellige fargetoner. Disse er anordnet i et plant, rettvinklet koordi-natsystem. Feltene er på abscissen betegnet med tallene 0-9 og er på ordinaten betegnet med bokstaver.

Fra brenselfyllingen måler man sottjæretallet helt til man

er kommet ned til grunnglørne igjen.

Ved bedømmelse av måleresultatene blir hver ikke hvite farge-flekk på strimmelen tilordnet et tilsvarende fargefelt på skalaen, og man noterer fargefeltets tall. Sottjæretallet vil da være den aritmetiske middelverdi av bedømmelsestal-lene. Emmisjonstopper utviskes. Således kan ved et forbren-ningsforsøk ved ved i en fyllesjaktovn emmisjonstoppene ligge ved et sottjæretall på 532, mens den aritmetiske middelverdi ligger på 134. Emmisjonstoppene viser seg som sorte flekker på filtreringspapiret. Emmisjonstoppene er dessuten lett kjennelige fordi røkfanen fra skorstenen får en tilhørende tydelig varme.

Med den ifølge oppfinnelsen foreslåtte innbygging av en andre rist over dén i fyllesjakten anordnede rist oppnår mån.ved. brenning av ved en meget mindre emmisjon. Dessuten bedres forøvrig forbrenningen og ovnens driftsstyring i betydelig grad. Dette skyldes at det i fyllesjakten vanligvis legges en for stor vedmengde. Med andre ord, fyllesjakten innbyr til å legge på for meget ved. Veden brenner da annerledes enn en kullfylling, fordi i hovedsaken hele vedmengden vil brenne. Dette skyldes lufttilførselen, som jo er innstilt og dimensjonert for brenning av kull, men som blir ugunstig når det er ved som brennes. Dessuten vil den foreslåtte anvendelse av den andre rist for ved og' lignende brensler gi et betydelig bidrag til ønsket miljøvern. Ovnens levetid og dens økonomiske driftstilstand bedres også i vesentlig grad.

Ved en foran eller på siden av ovnen anordnet fylleklaff slutter fyllesjakten ved fylleklaffen. Den ifølge oppfinnelsen anordnede andre rist for ved plasseres under fylleklaffen. Den i forhåndenværende ovner under fyllesjakten anordnede rist kan ikke benyttes som en andre rist, fordi dens demon-tering og høyere plassering i fyllesjakten enten ikke er mulig eller krever altfor mange konstruktive og arbeidsmes-sige tiltak. Likelevel kan den høydeforstillbare anordning anses som en dårligere utførelsesform innenfor rammen av oppfinnelsen. Dette gjelder også for en utnytting av fyllesjakt-risten mot en rist som plasseres høyere i fyllesjakten.

En i denne forstand høydeforstillbar rist fremkommer hvis fyllesjakten utvider seg trinnvist. I hvert trinn kan man da legge inn henholdsvis ta ut en rist.

Selv om ovnen med den øvre rist fortrinnsvis er beregnet som kaminovn for brenning av ved, egner den øvre rist seg også for brenning av kull eller koks dersom ovnsveggen utføres tilsvarende. Fyllesjakten er særlig beregnet for bruk av kull eller koks henholdsvis briketter. Fyllesjakten kan betjenes på samme måte som fyllesjakter fra andre kjente rundbrennere etter uttak av den øvre rist, eventuelt etter en dreiing, vipping eller oppsvinging av risten.

Øvre og nedre rist kan være anordnet innbyrdes parallelle. Den nedre rist utføres hensiktsmessig som en ristbar sådan, idet den nedre rist kan være anordnet dreibar og/eller frem og tilbake forskyvbar. En forskyvbar rist betegnes nedenfor som skyverist.

Dessuten kan det være en fordel å forsyne den nedre rist med en vertikalrist. Vertikalristen letter askeuttaket fra ovnen. Under risten er det anordnet en askeskuff. For uttak av aske er ovnen forsynt med en egnet åpning, på siden eller foran. Vertikalristen er også tilgjengelig gjennom denne åpning .

Den nedre rist kan være innlagt i ovnens sidevegger, det

vil si at den glir i spor. Inntrengningsdybden utgjør minst 10 mm, fortrinnsvis 15 mm. Derved hindres en inntrengning av brenselpartikler eller askepartikler i ristens føring og man unngår driftsforstyrrelser som følge av at risten setter seg fast.

For den øvre rist er det en fordel dersom denne har en større flate enn den nedre rist. Dette letter påleggingen av ved. Den større dimensjonering av den øvre rist bevirker at den øvre rist fullstendig dekker over den nedre rist i vertikalprojeksjonen. Slike forhold kan man eksempelvis få ved å mure ut fyllesjakten. En slik utmuring eller foring vil kunne mot-virke en for sterk øking av veggtemperaturen i fyllesjakt- området. Slik temperaturøking kan oppstå dersom i fyllesjakten brennende kull kommer i berøring med ovnsveggen. Slik be-røring unngår man stort sett som følge av at den øvre rist har relativt stor flate og man således her får et flatt ildsted.

Den øvre rist er fortrinnsvis utført som en lukket plate

eller har bare få åpninger for luftgjennomgången. Det betyr at asken vil bli liggende på den øvre rist. Uttak av aske skjer fortrinnsvis ved at ristplaten svinges. Det er i denne forbindelse tilstrekkelig dersom bare en del av ristplaten er svingbar. Forhåndenværende glør kan ved hjelp av en egnet skrape eller lignende trekkes over på den faste ristdel,

slik at glørne ikke blir borte ved askefjerningen. Særlig fordelaktige forhold oppnår man dersom ristflatens bakre del er svingebevegelig når fylleklaffen befinner seg på frontsiden. Erfaringsmessig vil nemlig en overveiende del av aksen samle seg der. Ligger det ennå glør på asken, så kan disse lett trekkes frem, mens asken forblir igjen i det bakre området og ved en svinging av den bakre ristplatedel faller ned i fyllesjakten henholdsvis ned igjennom den og ned i askeskuffen .

Ved lukket ristplate skjer det en tilstrekkelig lufttilførsel av forbrenningsluft gjennom sekundærlufttilførselen. Sekun-dærlufttilførselen kan utgjøres av åpninger i fylleklaffen. For regulering av denne lufttilførsel er åpningene innstill-bare. De byggemessige tiltak for en slik regulerbar lufttil-førsel kan reduseres ved at man anvender bare én eneste åpning, som kan reguleres ved hjelp av en klaff eller en dreie- eller lengdeskyver som betjenes manuelt eller automatisk via en temperaturregulator. Dreier det seg om en ombygging, det vil si at den allerede eksisterende fyllesjaktovn forsynes med en øvre rist for ved eller lignende, så kan en for liten luft-tilførsel i sekundærluftsområdet (gjennom fylleklaffen) tas hensyn til derved at det i ristplaten uttas noen små boringer eller spalter. Omfangsrike, konstruktive tiltak for å endre sekundærlufttilførselen er således ikke nødvendige.

Fyllesjakten kan helt eller delvist være utformet som en trakt. Dette gir en fordelaktig rasstilling for brenselpar-tiklene på den nedre rist.

Den øvre rist kan være tilgjengelig gjennom beskikkingsåp-ningen, eller det kan på siden, ved siden av beskikkingsåp-ningen, være anordnet en egnet åpning i ovnsveggen. Beskik-kingsåpningen lukkes med en ovndør. En uavhengig åpning for uttak av den øvre rist i ovnens driftstilstand kan være lukket med en plate som må tas løs når den øvre rist ønskes tatt ut. Denne plate kan være forsynt med et observasjonsvindu, slik at man i hvertfall kan se en del av fyrrommet over den øvre rist. I dette tilfellet vil platen med observasjonsvinduet fordelaktig være anordnet på ovnens frontside, mens beskik-kingsåpningen er anordnet på ovnssiden. Forøvrig kan ovn-bunnen, altså under askeskuffen, være forsynt med en gjennom-lufting, særlig i forbindelse med en strålingsbeskyttelse. Strålingsbeskyttelsen er utført som en platedel. Gjennomluft-ingen skjer gjennom sideveis og/eller på frontsiden anordnede åpninger, hvorigjennom den omgivne luft kan gå inn i mellom-rommen mellom askeskuff og strålebeskyttelse og mellom stråle-beskyttelsen og oppstillingsflaten. Den inntrengende omgiv-ningsluft, som varmer seg opp, vil stige opp på baksiden av ovnen. Dette gir en avkjølende luftstrøm ved ovnsbunnen og øker ovnens varmeeffekt.

På tegningene er det vist en del utførelseseksempler av oppfinnelsen.

Fig.l og 2 viser et vertikalsnitt og et oppriss av

en ovn ifølge oppfinnelsen,

fig.3 og 4 viser et vertikalsnitt og et sideriss av

en annen ovn ifølge oppfinnelsen,

fig.5 viser en tredje utførelse av en ovn, i

vertikalsnitt, og

fig.6 viser en fjerde utførelsesform i snitt.

Ovnen i figurene 1 og 2 har et fyrrom 1..Under fyrrommet 1

er det anordnet en askeskuff 2. Nedad begrenses fyrrommet 1 av en nedre rist 3. Risten 3 er utformet som bevegbar rist og kan beveges (ristes) ved hjelp av en innretning (4). Risten 3 danner samtidig et flatt ildsted.

I en avstand fra den nedre rist er det i fyrrommet anordnet en andre rist 5, parallelt med den nedre rist 3. Risten kan også være skråstilt. En slik skråstilling vil i noen tilfel-ler ny på betjeningsfordeler og vil kunne lette forbrenningen. I vertikalprojeksjonen dekker den øvre rist 5 den nedre rist 3. Mellom øvre rist 5 og nedre rist 3 er fyrrommet forsynt med en keramisk foring 7. Som keramisk materiale benyttes eksempelvis schamotte. Fyrrommet kan også være dannet av en støpegodsdel som tåler varmebelastningen, eller den kan være forsynt med en støpegodsforing.

Fyrrommet i er traktformet mellom øvre og nedre rist. I

dette området danner ovnen en fyllesjakt for kull, briketter, henholdsvis koks. Den øvre rist 5 er bestemt for brenning av ved.

Fyrrommet 1 beskikkes gjennom en fylleåpning 14. Denne er lukket med en fylleklaff 9. Fylleklaffen 9 er anordnet på siden av ovnen. Som følge herav kan særlig lange vedstykker lett føres inn i ovnen.

For beskikking med kull, briketter henholdsvis koks, tas øvre rist 5 ut. For å muliggjøre dette ligger den øvre rist løst på sin opplagring 8 i fyrrommet. Uttaket av øvre rist 5 skjer gjennom den sideveis plasserte fylleåpning, idet risten dia-gonalstilles. Ovnen har på sin forside en løsbart anordnet plate 11. Når denne er løsnet frigis en montasjeåpning 10. Platen 11 er skrudd fast ved hjelp av skruer 12. Platen 11

har observasjonsvinduer 13 av ildfast glass.

I figureme 1 og 2 er det et håndtak for risting eller bevegelse av risten 3 betegnet med 4. Ovnsveggen mellom øvre og nedre rist er betegnet med 6.

Platen 11 kan eventuelt byttes ut med en på frontsiden plassert fylleklaff. En slik fylleklaff vil i hovedsaken ha samme form, men vil sideveis ha hengsler 101 med innvendig plasserte fjærer, slik at døren lukkes av seg selv. Videre vil døren ha et håndtak 102. Er denne fylleklaff plassert på frontsiden,

så bortfaller beskikkingen på siden. Videre holdes ikke stengene 3 9 lenger av ovnmantelen, men i forkortet form av fylleklaffen.

Utførelseseksempelet i figurene 3 og 4 adskiller seg fra det

i figurene 1 og 2 ved visse konstruktive tiltak.

Således er fyrrommet også foret med schamotte-sten over den øvre rist, som er lagt inn ved 16.

Den nedre rist er i fig.3 og 4 betegnet med 17 og er lagret slik at den kan dreies. Fortrinnsvis er den nedre rist imid-lertid plassert i en rett styring. Denne rette styring dannes av sidespor i innsatsen 18. Sporene har en dybde på 15 mm. I de ikke viste spor vil den nedre rist ha en nødvendig beveg-elsesklaring. Den nedre rist kan på samme måte som i fig.l og 2 beveges ved hjelp av et håndtak som rager ut av ovnhuset.

Sporene vil gi den nedre rist en sidestyring. En bevegelses-retningen forover og bakover vil det være sørget for tilstrek-kelige riståpninger i innsatsen 18, slik at askepartikler ikke kan sette seg fast mellom innsatsen 18 og den nedre rist og hindre dens bevegelse. I sidestyringene vil spordybden og den nedre rists inntrengningsdybde i sporene hindre at aske og/eller kullpartikler trenger inn i sporene og der kan føre til en blokkering av den nedre rist.

Fyllesjakten mellom den nedre rist 17 og den øvre rist er omtrent i sin halve høyde utført med vertikale vegger. Den vertikale del er sylindrisk, i samsvar med den dreiebevege-lige utforming av risten 17. Mellom denne sylindriske fylle-sjaktdel 19 og den øvre rist er fyllesjakten traktformet 20.

Som vist i figurene 3 og 4 har ovnen en bunnisolering 21, anordnet en bunnplate 22. Askeskuffen 23 glir på bunnplaten 22. Askeskuffen 23 er tilgjengelig gjennom en åpning som er lukket med en klaff 24. Askeskuffen 23 betjenes fra ovnens frontside. Bak vil askeskuffen støte an mot en begrensningsplate 25 . 1 ovnens sidevegger forefinnes åpninger 26. Åpningene 26 er anordnet i to rader over hverandre. Gjennom åpningene 2 6 kan omgivelsesluft trenge inn i ovnhuset. Der vil luften varme seg opp langs de varme innvendige plater 25 og 27 i ovnen, og vil stige opp mellom platene 27 og ovnhusets innervegg og gå ut av ovnen ved 28. Den i fig.3 viste spalte mellom platene 27 og ovnhuset forefinnes også på ovnsidene, slik det går frem av fig.l. I praksis kan ovnen anses å være todelt, det vil si at den består av en indre del og en ytre del, med en luftspalte mellom indre og ytre del. I denne luftspalte kan luften varme seg opp, stige opp, mens kald omgivelsesluft trekkes inn gjennom åpningene 26. Varmluftutløpet øverst i ovnen bidrar ganske vesentlig til ovnens varmevirkning, som forøvrig skyldes strålingsvarme.

Ovnen i figurene 3 og 4 er dimensjonert for en effekt på

8000 kcal/time. Dette tilsvarer 9,3 kw. Varmeflaten utgjør 2 m<2>.

Fig.5 viser en tredje utførelsesform av ovnen. Denne utfør-elsesform adskiller seg fra den i figurene 3 og 4 blant annet ved at den har en annen fyllesjakt. Fyllesjakten er også her traktformet over hele lengden mellom øvre rist 3 0 og nedre rist 31. Den øvre rist har en rettvinklet form, med dimensjonene 300 mm x 400 mm. Den nedre rist er likeledes rettvinklet og har dimensjonene 260 mm x 340 mm. Derved vil man i tverrsnitt få en rettvinklet trakt. En slik kan som fyllesjakt oppta betraktelig mere brensel enn en sylindrisk fyllesjakt av den type som er vist i fig.3. Den nedre rist 31 holdes i en innsats 32. Innsatsen 32 har sidespor for styring av den nedre rist 30, slik at den nedre rist fra ovnens frontside kan ristes, idet den kan gis en rettlinjet, frem- og tilbake-gående bevegelse. For dette formål er risten 31 på samme måte som den nedre rist i ovnen i fig.l og 2, forsynt med et håndtak. Dette håndtak kan enten rage ut eller det kan nåes etter at ovnsklaffen 33 er åpnet. I sistnevnte tilfelle er det fordelaktig å kunne betjene håndtaket med en såkalt "kold hånd". Det dreier seg her om et verktøy som krokes fast eller bringes til inngrep. Verktøyet kan være av stål, uten at det foreligger noen fare for for stor oppvarming iløpet av den korte ristetid.

Døren 33 lukker den for askeskuffen 34 nødvendige åpning. Åpningen er samtidig dimensjonert så stor at man også kan åpne en vertikal rist 35, som er anordnet på frontsiden av den nedre rist 31. Denne vertikale rist har dimensjonene 340 mm x 85 mm og bedrer ovnens betjeningsmuligheter i betraktelig grad. Videre bedres også forbrenningsluftens adgang gjennom risten 35.

Askeskuffen 34 er dimensjonert så stor at den dekker hele

den nedre rist 31 og også rager inn under den vertikale rist 35. Man er derved sikret at hverken aske eller glør kan falle ned utenfor askeskuffen 34. Askeskuffen 34 er på baksiden forsynt med en skråflate 36. Denne letter tømmingen av

askeskuffen.

Fyllesjakten har et volum på 15 dm3 . Ovnens varmeeffekt er øket til 8600 kcal/time, til tross for at man har de samme ytterdimensjoner som for utførelsen i figurene 3 og 4. Dette tilsvarer en varmeeffekt på 10 kw. Varmeflaten er 2,25 m2 .

Til forskjell fra utførelsen i figurene 3 og 4 har ovnen i fig.5 en fastskrudd frontplate 37, på samme måte som ovnen i figurene 1 og 2. Videre er ovnhuset på siden av den til platen 37 hørende åpning forsynt med stag 38. Disse bærer braketter 39 for riststenger 40. Riststengene 40 skal hindre at vedtrær legger seg an mot observasjonsvinduet i platen 37. Et slikt anlegg ville føre til øket varmebelastning av vinduet og uønsket tidlig tilsmussing av dette.

En tilsmussing av vinduet motvirkes dessuten av en sekundær lufttilførsel. Sekundærlufttilførselen skjer gjennom fire under vinduet i platen 3 7 anordnede åpninger. Åpningene er også vist i utførelsen i fig.2. Sekundærluftstrømmen bevirker en forbrenning av ennå uforbrente eller bare delvis forbrente gasser, som strømmer mot vinduet. Ved slike gasser foreligger en fare for at bestanddeler kan slå seg ned på vinduet. Sam tidig gir sekundærluftstrømmen en kjøling av vinduet.

Primærluften går ved ovnen i figurene 3 og 4 inn gjennom side-åpninger. Primærluften strømmer forbi askeskuffen og opp gjennom den nedre rist 31 og inn i fyrrommet. Primærluftstrøm-men er vist med piler 40a. Sideåpningene sikrer samtidig den nødvendige lufttilførsel for en omspyling av den indre ovndel. Tilforskjell fra utførelsen i fig.3 og 4 er det istedenfor en isolering anordnet en strålebeskyttelsesplate 41 på baksiden. Denne strålebeskyttelsesplate 41 er anordnet i en avstand fra bakre ovnsvegg og muliggjør en luftgjennomgang nedenfra og oppover, slik at oppvarmet luft kan unnvike oppover, mens kaldluft kan strømme etter nedenfra. Dette gir for det første en kjøling og bidrar dessuten med varmluft som går ut oventil

og bidrar til ovnens varmevirkning.

Forøvrig er ovnen i fig.5 forsynt med en ekstra strålings-beskyttelsesplate 42 ved bunnen. Denne strålingsbeskyttelses-flate 42 er anordnet i en avstand fra den plate som bærer askeskuffen 34. Samtidig overlapper de sideveis plasserte åpninger, hvorigjennom primærluften går inn i ovnen, den plate som bærer askeskuffen 34. Dette gir en lufting av hulrommet mellom platen 42 og askeskuffens 34 bæreplate. Oppvarmet luft kan derved unnvike fra dette hulrom.

Ovnen i fig.5 er egnet for koks 4, antrasitt 3, kull, brun-kullbriketter og ved (øvre ristflate). Askeskuffen 34 har et volum på 7,2 dm3 . Dens skråkant har en vinkel på 30°. Plate-tykkelsen i askeskuffen er 1 mm. De øvre kanter er brettet. Foran har askeskuffen en gripedel for en "kold hånd".

For sekundærluft-åpningene foreligger det et total åpningsareal på 6 - 10 cm2 . I utførelseseksempelet har sekundærluft-åpningene tilsammen et åpningsareal på 8 cm2 .

For brennkammeret benyttes en schamotte-fåring med en tykkelse på 25 mm. I sideområdet ved nedre rist 31, hvor schamotte-f åringen overlapper den nedre rist, er det mellom risten og schamotte-fåringen sørget for en klaring på 5 - 10 mm.<1>Schamotte-fåringen holdes på undersiden av en plate som samtidig hindrer at risten under bevegelsen sliter på schamotte-fåringen og også hindrer at ristebevegelsen overføres til schamotte-fåringen via aske- og kullpartikler.

Askeskuffen rager ca. 20 mm frem foran vertikalristen 35. Derved unngår man at aske faller ned foran askeskuffen 34.

I fig.5 har man også en regulering av primærluften. Denne regulering tilveiebringes ved hjelp av en ikke vist luftklaff for primærluftåpningene og/eller sekundærluftåpningene. Denne luftklaff beveges av en væsketemperaturregulator ved hjelp av en arm. Væsketemperaturregulatoren består av en væskebehold-er i form av et kraftstempel, idet sylinderhuset er festet til ovnen mens stempelet bærer armen. En oppvarming henholdsvis avkjøling av væsken i regulatoren vil gi en bevegelse av armen, idet en oppvarming fører til lukking av klaffene og en avkjøling utnyttes for åpning av klaffene.

Ovnen i fig.5 kan også drives på den måten at det ved anvendelse av en frontsidig fylleklaff benyttes en todelt, men for-øvrig lukket ristplate. Disse to deler er i fig.5 vist med strekpunktert linje og er betegnet med 104 og 105. Den bakre del 105 er svingebevegelige anordnet eller kan tas ut. Den betjenes med en såkalt "kold hånd". Den "kolde hånd" er et innsettbart håndtak hvormed delen 105 kan svinges opp og tas ut. Med den "kolde hånd" kan også den andre del 104 tas ut. Uttaket av de to deler 104,105 skjer når fyllesjakten skal fylles. Delen 105 kan også som nevnt være svingebevegelig. Delen 105 kan da ved 106 være forsynt med knaster hvormed den legger an mot fyllesjakten. Ved å svinge delen 105 kan risten frigjøres for aske. Ved lengre fyring i ovnen med ved på den øvre rist, kan man fyre en uke lang uten at det er nødvendig å fjerne aske, fordi det dannes relativt lite aske. Asken samler seg ved ovnens bakre foring, som vist ved 107. Dersom det ved askeuttaket ennå forefinnes glør og man ønsker en videre fyring i ovnen, så kan man ved hjelp av en skrape eller lignende trekke glørne forover og over på delen 104. Ved svingingen av delen 105 vil asken falle ned gjennom fyllesjakten og ned i askeskuffen. Deretter kan man fyre videre, idet man legger på ny ved. Den øvre ristplate består på sammeV: måte som nedre rist fortrinnsvis av grått støpejern (GG 18-24). Tykkelsen av den nedre rist er 15 mm og mer. Den øvre rist

kan ha en tykkelse på 10 mm.

Den bakre del 105 svinges utenfra. For dette formål er det anordnet en egnet stangmekanisme som går gjennom ovnmantelen og også kan benyttes for sperring av delen 105 i dens svinge-stilling.

Fig.6 viser en vanlig fyllesjaktovn som er ombygget og altså forsynt med en ekstra øvre rist for vedfyring.

Den med 109 betegnede fyllesjakt har en keramisk foring 110 og en av støpejern utført underdel 111. Under denne er en dreierist 112. Forbrenningen av kull og briketter skjer på dreieristen 112. For forbrenning av ved legges en rist 113 inn. Risten 113 ligger på anslag 114 utformet i den keramiske foring. Istedenfor anslagene 114 kan den keramiske foring 110 være avtrappet på dette sted. Risten 113 ligger da an mot en slik avtrapping eller et slikt trinn. I fig.6 er risten 113 anordnet like under ovnens fylleåpning.

Claims (21)

1. Ovn med et fyrrom for fast brensel, eksempelvis kull og ved, idet fyrrommet har to over hverandre anordnede rister og det over den øvre rist er anordnet en fylleåpning,karakterisert vedat den øvre rist (5,-30) danner et flatt ildsted og at den nedre rist (3;17;31) utgjør en del av en fyllesjakt.

2. Ovn ifølge krav 1,karakterisert vedat den øvre rist (5,-30) er uttakbar og/ eller dreibart og/eller vippbar og/eller svingbar for beskikking av fyllesjakten.

3. Ovn ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den øvre rist (5;r 30) er dimensjonert for langtidsbrenning på én time ved den nominelle effekt og ti timers gloholding ved svak belastning, mens den nedre rist (3;17;31) med fyllesjakt er dimensjonert for en langtidsbrenning på minst fire timer ved den nominelle belastning og minst seksten timer langtidsbrenning ved svak belastning .

4. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-3.karakterisert vedat de to rister (3;5;30;31;17) er anordnet innbyrdes parallelle, eller skrått i forhold til hverandre.

5. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-4,karakterisert vedat den nedre rist (3;17;31) er en skyverist og/eller dreierist.

6. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-5,karakterisert vedat den nendre rist (31) er forsynt med en vertikalrist (35) og at det under den nedre rist (31) er anordnet en askeskuff (34), idet ovnen for uttak av aske har en åpning for askeskuffen (34), hvorigjennom den vertikale rist er tilgjengelig.

7. Ovn ifølge krav 6,karakterisert vedat den nedre rist (3;r 17;31) kan gli i spor i ovnsveggen.

8. Ovn ifølge krav 7,karakterisert vedat sporene har en dybde på minst 10 mm.

9. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-8,karakterisert vedat den øvre rist (5;30) fullstendig dekker den nedre rist (3;17;31) i vertikalprojeksjonen.

10. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-9,karakterisert vedat fyllesjakten mellom øvre rist (5;30) og nedre rist (3;17;31) i det minste delvist avsmalnet traktformet nedover.

11. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-10,karakterisert vedat i det minste fyllesjakten mellom øvre rist (5;30) og nedre rist (3;17;31) er forsynt med en ildfast murforing og/eller med en støpegods-foring.

12. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1 - 11,karakterisert vedat fylleåpningen er anordnet på siden av ovnen og/eller at ovnen på sin frontside i området ved øvre rist (5;30) er forsynt med observasjonsvinduer.

13. Ovn ifølge krav 12,karakterisert vedat observasjonsvinduene er plassert i en relativt fylleåpningen separat plate (11;37).

14. Ovn ifølge krav 13,karakterisert vedat den separate plate (11;37) er løsbart montert på ovnens frontside.

15. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-14,karakterisert vedat det i sikt-vinduene er anordnet riststenger (40).

16. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1 - 15,karakterisert vedat den er luftet under askeskuffen.

17. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-16,karakterisert vedat den består av en indre del og en ytre omgivende del, idet det mellom disse to deler i det minste på baksiden er anordnet en strål-ingsbeskyttelsesplate (41) med en luftgjennomgang nedenfra og oppover.

18. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1-17,karakterisert vedat den på bunn-siden er forsynt med en lufttilførsel som samtidig danner tilførselen for forbrenningsluft og konveksjonsluften.

19. Ovn ifølge krav 18,karakterisert vedat den sideveis er forsynt med åpninger.

20. Ovn ifølge krav 19,karakterisert vedat åpningene delvist er anordnet under den plate som bærer askeskuffen (34).

21. Ovn ifølge ett eller flere av kravene 1 - 20,karakterisert vedsekundærluft-åpninger under observasjonsvinduene (13).