NO854068L - Ikke-metallisk kirurgisk klemme. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en ikke-metallisk kirurgisk klemme. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en ikke-metallisk kirurgisk klemme med to adskilte deler.

En utførelsesform er en hvori hver del av klemmen inneholder en arm og anordninger for å få de to samvirkende flater av de to armer til å nærme seg. En utførelsesform av tilnærmelsesanordningen omfatter et utspring på den nærliggende ende av en arm og en åpning på den nærliggende ende av den andre arm. En spesiell utfØrelsesform er en hvori utspringet og åpningen er i skråstilling til armene.

Skråstillingen av fremspringet og åpningen til armene har minst to fordeler. En fordel er at høyden av den kirurgiske klemme avtar i et skråforhold mellom utspringet og åpningen, og armene sammenlignet med et loddrett forhold. Jo større skråstillingen er (d.v.s. jo fjernere fra en loddrett eller 90° stilling), jo mer avtar høyden til den kirurgiske klemmen.

En annen fordel er at kraften som kreves for å åpne en kirurgisk klemme etter at de samvirkende flater har nærmet seg hverandre, øker med en skråstilling mellom fremspringet og åpningen og armene sammenlignet med en loddrettstilling. Jo sterkere skråstillingen er (d.v.s. fjernere fra en loddrett eller 90° stilling), jo større er igjen økningen i kraft som kreves for å åpne en kirurgisk klemme.

Begge disse fordeler er særdeles viktige og kan også være kritiske i et kirurgisk inngrep, for eksempel sammensnøringen av et blodkar. Det er kritisk at en kirurgisk sammensnøringsklemme stopper strømmen av blod gjennom et kar. Hvis karet som klemmes sammen er en arterie, vil en variabel kraft (som skyldes utvidel-sen og sammentrekningen av hjertemuskelen) virke på klemmen. Den kirurgiske klemme ifølge foreliggende oppfinnelse i en skråstilling gir en stor sikkerhetsmargin også mot selv en delvis åpning av de tilnærmede samvirkende klemmmeflater etter et blodkar er sammenklemt.

Av ekstrem viktighet er også størrelsen av den kirurgiske klemme og mekaniske applikator som brukes i sammensnøringen. Det vil si at kirurgiske klemmer, selv om de er ideelle i alle egenskaper unntatt størrelse, kan være totalt ubrukbare hvis f.eks. karet eller vevet som skal sammensnøres er i et lite område, eller hvis andre kar eller organer innvirker på plasse-ringen av applikator og/eller klemme. Generelt kan det derfor fastslås at en bedre kirurgisk klemme er en som er mindre og/eller tynnere enn de tidligere kjente kirurgiske klemmer. Av alle de ovenfor nevnte grunner er den kirurgiske klemme ifølge oppfinnelsen, ny, anvendelig og ikke nærliggende i lys av de tidligere kjente kirurgiske klemmer.

En annen utførelsesform er en hvor den første del av klemmen har to armer skjøtt sammen ved en spiss. Forbedringen på den første del omfatter en svekket del og en bøy i minst én arm. Bøyen er ved den svekkede del. Den svekkede del kan være en åpning i to (eller flere) spor. Sporene er parallelle med lengden til en klemmearm. Den svekkede del kan også være en eller flere perforeringer, innsnitt eller deformasjoner som enten kan brukes alene eller sammen, eller med åpningen i sporene. Det må også være klart at en svekket del kan foreligge på hver arm.

På hver arm vil de svekkede deler være relativt svakere enn de samvirkende flater av den kirurgiske klemme, men stive nok til å holde klemmens form. Denne kombinasjonen av passende stivhet hos klemmen i sin ikke-sammenklemte form og klemmens evne til forutbestemt å begynne å klemme sammen ved de svekkede deler, setter klemmen ifølge oppfinnelsen istand til å sammensnøre en rørstruktur på samme måte som en metallisk klemme. Det vil si at klemmen ifølge foreliggende oppfinnelse kan plasseres rundt et blodkar, og, når kraften tilføres en eller begge ikke-parallelle deler av armene, berører tuppene av klemmen hverandre og danner en diamantformet lukning rundt rørstrukturen.

Fordelene ved den ikke-metalliske klemme ifølge foreliggende oppfinnelse fremfor de tidligere kjente polymere sammensnørings-klemmer er mange. For eksempel, fordi klemmen danner en diamantformet lukning rundt (d.v.s. den omgir) blodkaret, unngås muligheten for at blodkaret i det vesentlige klemmes ut under lukningen. Også utvendige (for den del av klemmen som er i kontakt med blodkaret) anordninger for lukning av klemmen kan brukes med foreliggende oppfinnelse. Utvendige lukningsanord-ninger eliminerer behovet for å inspisere og eventuelt rense eller klare blodkaret (eller annet vev) før klemmens samvirkende

flater kan nærme seg hverandre.

Det ikke-metalliske materiale kan være biologisk absorber-bart. I en utførelsesform er det biologisk absorberbare materiale en syntetisk polymer. I en annen utfØrelsesform har den syntetiske polymer en glykolsyreesterbinding. I enda en annen utførelsesform er polymeren med en glykolsyreesterbinding en homopolymer. I enda en annen utførelsesform er polymeren med en glykolsyreesterbinding en kopolymer. Som en spesiell utførelses-form har kopolymeren en glykolsyreesterbinding og en trimetylen-karbonatbinding.

En ikke-metallisk kirurgisk klemme med to atskilte deler er oppfunnet. Den første del inneholder minst én arm. Den andre del inneholder i det minste anordninger for å nærme seg armen.

En utførelsesform av denne klemmen har to ikke-tilstøtende deler. Hver del inneholder en arm og anordninger for å få de samvirkende flater av de to armer til å nærme seg hverandre.

I en annen utførelsesform har den første del to armer som er knyttet sammen ved et topp-punkt. Forbedringen i den første del erkarakterisert veden svekket del og en bøy i minst en arm. Bøyen er ved den svekkede del. Graden av bøy er slik at minst en del av en arm befinner seg i et hovedsaklig parallelt forhold til i det minste en del av den andre armen. Figur 1 viser en kirurgisk klemme ifølge foreliggende oppfinnelse før den nærmer seg et blodkar, sett fra siden; Figur 2 viser den kirurgiske klemme ifølge foreliggende oppfinnelse etter at den har nådd blodkaret, som er vist i figur Figur 3 viser gjenstanden for figur 2 sett nedenfra; Figur 4 og 5 er perspektiviske tegninger tilsvarende figur 1 og henholdsvis 2; Figur 6 viser perspektivisk en kirurgisk klemme ifølge foreliggende oppfinnelse, idet den viser en anordning for å feste en del av den kirurgiske klemme til en mekanisk applikator; Figur 7 viser den kirurgiske klemme fra figur 6 fra siden etter at klemmens samvirkende flater har nådd hverandre; og Figur 8 viser forfra den mekaniske applikator vist i figur 6 og 7 sett langs planet 8-8 på figur 7. Figur 9 til 12 viser fra siden, topp, rygg og forfra henholdsvis en annen kirurgisk klemme ifølge foreliggende oppfinnelse; Figur 13 til 15 viser fra siden, toppen og forfra henholdsvis et U-formet element som er anvendelig som en anordning for å føre de samvirkende flater av klemmen vist i figur 9 til 12, mot hverandre; Figur 16 viser fra siden, og figur 19 perspektivisk klemmen på figur 9 til 12 og det U-formede element på figur 13 til 15 i lukket form; Figur 17 viser perspektivisk en klemme fra figur 9 som en første del i åpen stilling, og det U-formede element fra figur 13 som en andre del, begge deler på plass i en mekanisk applikator; og Figur 18 viser perspektivisk klemmen fra figur 17 i en delvis lukket form som viser en diamantformet lukning rundt et rørformet kar. Figur 1 til 7 beskriver en kirurgisk avsnøringsklemme med to separate og ikke-tilstøtende deler 1 og 2. Hver del omfatter en arm 3 henholdsvis 4. Hver del omfatter også en anordning 5 henholdsvis 6 for føring av samvirkende flater mot hverandre (se for eksempel element 8 på figur 6) av de to armer 3 og 4. På figur 1 og 2, 4 og 5 eller 6 og 7 er forholdet mellom anordningene 5 og 6 som nærmer seg hverandre til armene 3 og 4 fortrinnsvis en skråstilling.

På figur 1, 4 og 6 befinner armene 3 og 4 seg i det vesentlige i parallelt forhold. Den samvirkende flate av armen 3 kan inneholde en hevet del. Den samvirkende flate 8 av armen 4 er i det minste delvis takket. Tilnærmelsesanordningen 6 kan omfatte et fremspring 11 på den nærliggende ende av armen 4.

Som implisitt vist i figur 2, 5 og 7, kan tilnærmelsesanordningen 5 omfatte en åpning. Armene 3 og 4 kan nærme seg hverandre ved å stikke fremspringet 11 inn i åpningen.

På figur 1 og 4 har fremspringet 11 en geometrisk form i det vesentlige identisk i form, men en tverrsnittomkrets litt mindre enn den innvendige omkrets av tilnærmingsanordningens 5 åpning. For videre å sikre en mer permanent kontakt kan fremspringet 11 ha en avsmalning, og åpningen i tilnærmingsanordningen 5 kan ha

en tilnærmet lik tilbakegående avsmalning.

Fremspringet 11 kan settes inn, enten manuelt eller med en mekanisk applikator, i tilnærmelsesanordningens 5 åpning. En mekanisk applikator foretrekkes. Figur 1 til 5 og 6 til 8 viser alternative fjerntliggende ender av applikatorene som kan brukes for mekanisk å føre de samvirkende flater av armene 3 og 4 mot hverandre.

I disse figurer tenderer de kirurgiske klemmearmer til å være mer enn 90° vekk fra den fjerntliggende ende av de mekaniske applikatorer. Imidlertid må det være klart at de kirurgiske klemmearmer kan være mindre enn 90° vekk fra den fjerntliggende ende av de mekaniske applikatorer.

På figur 1 til 3 eller 4 og 5, hvis en mekanisk applikator anvendes, kan tilnærmingsanordningen 6 inneholde en anordning for sammenpassing av fremspringet 11 på den mekaniske applikator. Sammenpassingsanordningen kan omfatte et tappehull 13 på fremspringet 11 og en tapp 14 på den mekaniske applikator.

Tilnærmingsanordningen 5 kan sitte bevegelig på den mekaniske applikator. For å oppnå dette kan den mekaniske applikator ha et skaft 27. Som for eksempel vist på figur 4 er tverrsnitt-omkretsen til skaftet 27 i det vesentlige lik tilnærmelsesanordningens 5 åpning. Også tverrsnittflaten til skaftet 27 er litt mindre enn tverrsnittflaten til tilnærmelsesanordningens 5 åpning. De faktiske forskjeller mellom disse tverrsnittflater er ikke kritiske forutsatt at en kraft som pålegges tilnærmingsanordningen 5 kan overvinne den statiske friksjon mellom kontakt-flaten av skaftet 27 og tilnærmelsesanordningens 5 åpning.

Tilnærmelsesanordningen 6 kan også inneholde en slisse foran og under tappehullet 13. På figur 2, 3 og 5 kan skaftet 27 inneholde en tapp 15. Tappen 15 plasseres i tilnærmelsesanordningens 6 slisse under sammenpassingen av fremspringet 11 med den mekaniske applikator. Dette forhindrer avsnøringsklemmens del 2 i å løsne fra applikatoren (for eksempel som vist i figur 1 og 4 under avsnøringen av et rørformet kar).

På figur 6 til 8 vises en anordning for å feste tilnærmelsesanordningen 6 til skaftet 27 og en alternativ anordning for å forhindre løsning av avsnøringsklemmedelen 2 fra en mekanisk applikator. Den fjerntliggende ende av skaftet 27 er det laget hakk i for å oppnå et svekket område 27a. I denne utførelsesform er delen 2 og skaftet 27 fremstilt fra et eneste stykke ikke-metallisk materiale, for eksempel ved bearbeiding eller ved injeksjonsstøping. Som vist i figur 6 til 8, selv om den svekkede delen 27a er i det loddrette, må det være klart at den svekkede del kan ha enhver geometrisk form, forutsatt at delen 2 kan adskilles manuelt fra skaftet 27 etter at armene 3 og 4 har nærmet seg hverandre.

Avsnøringsklemmen i foreliggende oppfinnelse kan føres mekanisk til et levende pattedyrsvev, for eksempel et rørformet element så som en livmorsarterie. Tilføringen kan foretas med en mekanisk applikator. Typen mekanisk applikator er ikke kritisk for utøvelsen av oppfinnelsen. Det vil si at en tidligere kjent applikator kan brukes for å føre avsnøringsklemmen til et levende pattedyrs vev. Eksempler på tidligere kjente applikatorer som kan brukes er, men er ikke begrenset til, en skyve-dra type, så som et plungerstempel eller stempelanordning, og en dreiepunkt-type, så som en medisinsk anordning med sakselignende eller tanglignende håndtak.

En skyve-dra applikator, så som et plungerstempel kan brukes ved å trekke ned på plungerstemplet, for eksempel med tommelen. Dette får tilnærmingsanordningene av del 1 til å komme i kontakt med tilnærmingsanordningen av den andre del 2.

På figur 1 og 4 til 7 er den fjerntliggende ende av plungerstemplet, del 2 av klemmen festet til et stasjonært element, for eksempel innvendig stang 27. Del 1 av klemmen er bevegelig på stangen 27. Anordningen for å bevege klemmedel 1 (på stangen 27) kan være en utvendig stang 26. På figur 6 til 8 kan den utvendige stang 26 fullstendig omgi den innvendige stang 27, eller alternativt på tegningene 1 til 5 kan det være et par utvendige stenger 26 (se spesielt figur 5). Paret av utvendige stenger 26 er plassert på motsatte sider av den innvendige stang 27. Plungerstemplet kan så løsnes fra klemmen, for eksempel med en smekkanordning, eller med en sammenpassingsanordning beskrevet ovenfor etter de samvirkende flater av delene 1 og 2 har lukket blodkar eller gjort et rørformet element flatt. På figur 2, 3 og 5 er den nødvendige kraft for å dra tappen 14 fra tapphullet 13 større enn den nødvendige kraft for å lukke det største blodkar klemmen kan inneholde.

En dreiepunktstype applikator kan brukes, for eksempel ved å bringe to sakslignende håndtak sammen. Dette bringer tilnærmingsanordningen av del 1 i kontakt med tilnærmingsanordningen av den andre del 2. På figur 1 og 4 til 7 kan den fjerntliggende ende av dreiepunktstype-applikatoren i det vesentlige være lik med den som er beskrevet ovenfor for skyv-trekk applikatoren.

Figur 9 til 15 beskriver en kirurgisk avsnøringsklemme med to adskilte deler 101 og henholdsvis 102.

På figur 9 til 12 omfatter del 101 i det vesentlige parallelle armer 103 og 104. Fortrinnsvis er de to armer 103 og 104 i det vesentlige symmetriske. De to armer 103 og 104 er forenet ved sine nærliggende ender med to ikke-parallelle elementer 103b henholdsvis 104b. De nærliggende ender av de to ikke-parallelle elementer 103 og 104 er forenet ved et topppunkt 105.

Fortrinnsvis inneholder del 101 også et fremspring 106. Helst ligger fremspring 106 nær topp-punktet 105. Fremspringet 106 gir en anordning for å holde delen 101 i et sammenhengende forhold med den fjerntliggende ende av delen 102 som vist i figur 17. På figur 17 kan de nærliggende ender av spor 115 og 116 av del 101 også være i det vesentlige sammenhengende med den fjerntliggende ende av del 102.

Armene 103 og 104 og de ikke-parallelle elementer 103b og 104b nærmer seg ved å gli bena 110 og 111 av del 102 mellom de respektive spor 115 og 116 av del 101.

På figur 9 til 12 og 16 til 19 står armene 103 og 104 og de respektive ikke-parallelle elementer 103b og 104b fortrinnsvis i et hovedsaklig symmetrisk forhold. Spesielt på figur 9 kan de samvirkende flater 108a og 109a av armene 103 og 104 og/eller 108b og 109b av elementer 103b og 104b være flate. I en annen utfØrelsesform kan enten en eller begge de samvirkende flater 108a og 109b eller 108b og 109b være i det minste delvis takkede. En siste utførelsesform av enten en eller begge de samvirkende flater kan være en eliptisk eller eggformet utførelsesform.

På figur 9, 13 til 16 og 18 omfatter del 102 en anordning 110 og 111 for å tilnærme de samvirkende flater 108a og 109a av de to armer 103 og 104, og 108b og 109b av de to ikke-parallelle elementer 103b og 104b. Som spesielt vist i figur 13 til 16 omfatter delen 102 et i det vesentlige U-formet element. I figur 16 (se også figur 17) er hver av de to ben 110 og 111 i det vesentlige mindre enn lengden av de respektive spor 115 og 116. Imidlertid vil det være klart at alternativt kan de to ben 110 og 111 være like lange som de respektive spor 115 og 116.

Forsterkningsribber 112 og 113 kan plasseres på hver side av bena 110 og 111, og også (for eksempel som vist ved forsterk-ningsribbe 112) på topp-punktet 114 av det U-formede element. Forsterkningsribber har tendens til å redusere, om ikke elimi-nere, den eventuelle vridebevegelsen til bena 110 og 111 etter armene 103 og 104 og ikke-parallelle elementer 103b og 104b har nærmet seg hverandre som vist i figur 16 og 17.

På figur 9, 10, 16, 18 og 19 er det svekkede deler 103a og 104a som er kritiske for utøvelsen av oppfinnelsen. På figur 9 er de svekkede deler 103a og 104a vist som åpninger i sporene 115 og 116. Imidlertid vil det være klart at de svekkede deler kan fremstilles på andre måter, for eksempel men ikke begrenset til en eller flere perforeringer, eller et eller flere sammenhengende eller usammenhengende innsnitt eller deformasjoner. Et eksempel på to sammenhengende innsnitt er vist i figur 10 som dobbeltrissede linjer nær den svekkede del 103a. Perforer-ingen^), innsnitt(ene) eller deformasjonen(e) kan enten brukes alene eller i kombinasjon med hverandre, eller i kombinasjon med de svekkede deler 103a og 104a som vist i figur 9 og 18.

For å oppnå den samme form av del 101 vist i figur 18 og 19, må perforeringen(e), innsnittet(innsnittene) eller deforma-sjonen^) være i hovedsaklig samme område som de svekkede deler 103a og 104a.

Det vil være klart at de svekkede deler 103a og 104a er relativt svakere enn de samvirkende flater 108a, 108b, 109a og 109b, men stive nok til å holde formen av del 101 av klemmen, for eksempel som vist i figur 17, inntil en kraft pålegges med den U-formede del 102. Denne kombinasjon av passende stivhet hos klemmedel 101 i sin ikke-sammenklemte form og klemmedelens 101 evne til forutbestemt å begynne å klemme sammen ved de svekkede deler 103a og 104a setter den kirurgiske avsnøringsklemme ifølge oppfinnelsen istand til å avsnøre en rørformet struktur på samme måte som en metallklemme. Det vil si, som vist i figur 17, at klemmen plasseres rundt blodkaret. I figur 18 berører tuppene av del 101 hverandre og danner en diamantformet lukning rundt den rørformige struktur, og i figur 19 har armene 103 og 104 og elementene 103b og 104b nærmet seg hverandre.

Igjen på figur 9 til 13 kan anordningene 106 for å holde delen 101 i et sammenhengende forhold til fjerntliggende ende av delen 102, videre omfatte en eller flere tapper 107. Enten fremspringet 106 og/eller tappene 107 kan sitte bevegelig i en mekanisk applikator (se for eksempel figur 17). Anordningene for fremspringet 106 og/eller tappene 107 ved den fjerntliggende ende av den mekaniske applikator er tidligere kjente og kan for eksempel være et hakk ved den fjerntliggende ende av applikatoren. Etter klemmen er i en tilnærmet stilling som vist for eksempel i figur 19, kan fremspringet 106 og/eller tappene 107 skille seg fra hakket, for eksempel ved en manuell kraft overført til applikatorens fjerntliggende ende.

Typen mekanisk applikator som på bevegelig måte kan romme avsnøringsklemmen er ikke kritisk for utøvelsen av oppfinnelsen. Det vil si en applikator av tidligere kjent type kan brukes for å føre avsnøringsklemmen til levende pattedyrs vev, for eksempel en arterie. Eksempler på tidligere kjente applikatorer som kan brukes er, men er ikke begrenset til, en skyv-trekk type, så som et plungerstempel eller stempelanordning og en dreiepiinktstype, så som en medisinsk anordning med sakslignende eller tanglignende håndtak.

På figur 17 til 19 kan en skyv-trekk applikator (så som en plungéranordning) brukes til å skyve ned på plungerstemplet 117, for eksempel med tommelen. Dette bevirker at bena 110 og 111 av delen 102 gripes mellom de respektive spor 115 og 116 av den andre del 101. Spesielt å skyve ned plungerstemplet bevirker den diamantformede konfigurasjon av del 101 av klemmen som vist i figur 18. A skyve ned på plungerstemplet for fullstendig slag bevirker sammenklemming av vevet mellom de respektive samvirkende flater 108a og 109a og 108b og 109b, som vist i figur 19.

Claims (10)

1. Ikke-metallisk kirurgisk klemme, karakterisert ved at den har to adskilte deler, idet den første del inneholder minst én arm, og den andre del inneholder anordninger for tilnærming av armen.

2. Klemme ifølge krav 1, karakterisert ved at den har to ikke-sammenhengende deler, hvor hver del inneholder en arm og anordninger for sammenføring av de samvirkende flater av de to armer.

3. Klemme ifølge krav 2, karakterisert ved at de samvirkende flater av armene er i hovedsaklig parallell stilling.

4. Klemme ifølge krav 2, karakterisert ved at tilnærmingsanordningene omfatter et fremspring på nærliggende ende av en arm og en åpning ved nærliggende ende av den andre arm.

5. Klemme ifølge krav 4, karakterisert ved at fremspringet og åpningen er i skråstilling til armene.

6. Klemme ifølge krav 1, hvor første del har to armer forenet ved et topp-punkt, karakterisert ved at den første del har en svekket del og en bøy i minst én arm, hvilken bøy er ved den svekkede del, og bøyningsgraden er slik at minst én del av en arm er i en vesentlig parallellstilling til minst én del av den annen arm.

7. Klemme ifølge krav 3 eller 6, karakterisert ved at minst én del av en av de samvirkende flater av armene er tagget.

8. Klemme ifølge krav 6, karakterisert ved at den første del inneholder et fremspring, fremspringet nær topp-punktet og motsatt de nærliggende ender av armene.

9. Klemme ifølge krav 8, karakterisert ved at sammenføringsanordningen er et U-formet element.

10. Klemme ifølge krav 9, karakterisert ved at den fjerntliggende ende av det U-formede element er i kontakt med fremspringet.