NO853559L - Drivverk for b¨ndkassett. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse beskjeftiger seg med kasettbåndopp-tagningsornrådet. Den vedrører mer bestemt digital båndopptag-ning, hvor magnetfluks-omstyringer danner digitale signaler for lesing og skriving på båndet. Det spesielle området kan defineres nærmere til den type digitalbånd-drivanordninger som benyttes for drivanordninger for løpende bånd ("streaming tape") i enkelte tilfelle og i andre for alminnelige bånd-drivanordninger.

Kjent teknikk hva angår båndrift omfatter forskjellige båndty-per. Foreliggende oppfinnelse vedrører den slags kassettbånd-drivanordninger som benyttes til digital registrering.

Man er i den senere tid kommet til at visse hardplateanordninger og andre registreringsmedier trenger oppbakking i form av båndre-gistrert informasjon. Videre blir enkelte drivanordninger spesielt fremmet ved oppbakkende registreringsorganer i form av løpebånddrift. I tillegg til det ovenstående, omfatter enkelte datamaskiner og relaterte systemer bånd som primære registreringsmedier .

Ved all bruk hittil, har det ofte vært vanlig å registrere på bånd over et lengre tidsrom. Det lengre tidsrom kan være i form av de registreringsperioder som sørger for intermitterende stans og start av båndet. Det er i den senere tid blitt vanlig å la båndet løpe kontinuerlig for å få maksimal tetthet på båndet. Denne fremgangsmåte er kjent som løping("streaming"), fordi båndet fortsetter å løpe mens det tidligere skrevne materiale på det blir lest. Hvis det tidligere skrevne materiale ikke er nøyak-tig og ikke stemmer ved en korrekt sjekk via verts-eller kontrollørsystemet, blir det skrevne materiale skrevet om inntil det kan leses pålitelig. Dette spesielle trekk kalles løping, idet båndet løper kontinuerlig og ikke stanser og star-ter for respektive skriving og lesing og ledsagende registrering. Dette synes å muliggjøre en langt større utnyttelsesgrad av he-le båndet og dermed gi bedre nytte av båndet. I realiteten opptas større lagring på hvert respektive bånd enn ved den kjente teknikk.

Foreliggende oppfinnelse vedrører til en viss grad "streaming", skjønt den også finner anvendelse ved anre typer av bånddrift hva angår oppfinnelsens spesielle trekk.

Kjente løpende bånddrifter som fremgår av US-PS nr. 4 414 593, omfatter en standard kassett på 10,16 x 15,24 cm. Disse kassetter innføres i en bånddrift i retning av bredden på 15,24 cm. Når kassetten innføres, brukes den vanligvis med moduler som har en 20,32 cm form.

Man har i den senere tid funnet at bånd for oppbakking og ori-ginalregistrering bør benyttes med de vanlige mindre plater som ligger i nærheten av 19,05 cm. For så vidt som båndkassetter som fremstilles har 10,16 x 15,24 cm dimensjoner, kan de ikke opptas uten foreliggende oppfinnelse i de mindre modulsystemer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører delvis opptagning av båndkassetter som normalt ville anbringes i en 15,24 cm bred modul, i en smalere modul, hvor 10,16 cm dimensjonen blir innført.

The American National Standards Institute (ANSI) definerer visse normer for båndet når det gjelder bånd, spesielt ANSIIX3.55 1982 for ubrukte inf ormas jonsbehandlings-båndkassetter . Det retter seg spesielt mot det forhold at båndet er orientert i en spesiell orientering. Slike bånd må ha kassett-posisjonerings-plan langs øvre flate av båndkassettens metallbakside på tre steder på en måte som betegnes som "B-planet". Et plant eller lineært område tvers over 15,24 cm siden av kassetten, hvor båndet er utsatt for registrering og lesing, betegnes som A-plane t.

Kravene fra ANSI angir spesielt at kassetten i ovennevnte mon-teringsposisjon er beregnet for montering i lese-skrive-maski- ner i bare en stilling, og kassettene skal ha usymetriske trekk som kan benyttes for å hindre at kassetten blir uriktig innsatt.

Når man ser på fig. 5 i ANSI X3.55-1982, kan man spesielt se at 10,16 x 15,24 cm retningen er slik som orienteringen når båndet er innsatt over 15,24 cm dimensjonen.

Foreliggende oppfinnelse eliminerer kravet om å måtte bruke 15,24 cm dimensjonen, slik at en modulform kan benyttes i mindre kassetter. Apparatet for bruk av samme bånd er i alt vesentlige unikt, for så vidt som det ikke bare gjelder en annen orientering av båndet, men et helt nytt system. Det opptar den spesielle båndkassett som brukes ifølge ANSI standard under en helt av-vikende modus. Følgelig er foreliggende oppfinnelse alt annet enn nærliggende for fagfolk.

Oppfinnelsen omfatter spesielt utnyttelse av en ramme som tillater innføring av en båndkassett gjennom en frontplate som har et elektrostatisk utladningsorgan. Etter innføring av båndet drives det mot en dempe- og utstøterarm. Den dempede utstøter-arm styrer kassettens hastighet etter utstøtning fra driften.

Idet båndkassetten blir innført, blir døren av kassetten kam-styrt mot en kamflate med en buet overflate, slik at kassett-døren åpnes. Kassetten blir deretter holdt nøyaktig mot et bestemt datum ved hjelp av en rulle som er i kontakt med oppret-tingsflater i kassetten.

Kassetten holdes på plass ved bevegelse av en knapp, slik at en armflate beveger seg over en kassett-basisplate, samtidig som en fjærforspent rulle beveges i inngrep med et hakk i kassettens basisplate. Dette fører til sikring av kassetten i det som kalles A-planet, samtidig som kassetten oppe holdes i tre punkter, som etablerer B-planet til drivmekanismen. Ved knapp-bevegelsen blir lese-skrive-hodet med sletteorgan også beveget til penetrering og kontakt med båndet. Hodet beveges langs et spor hvor den relative orientering av asimut, senit og plan-relasjonene blir opprettholdt på et spor som justeres for å gi slik orientering. Etter bevegelse inn mot båndet, blir hodet avfjæret og stanset av et flertall bladfjærer som kan justeres slik at det sørges for passende bånd-penetrering og fjærdempning.

Hele bevegelsen skjer ved hjelp av et mekanisk leddsystem med dreiepunkter som sørger for kippvirkning ("overcenter action") som delvis sikres av en kippfjær.

Som følge av det ovenstående kan båndkassetten med standard ANSI form anbringes i en kassettbånddrift i den smale dimensjon, hvor hodet beveges i kontakt med båndkassetten, hvis dør åpnes automatisk ved innsetting. Det er sørget for asimut- og senitorientering av båndhodet ved hjelp av fire fjærarmer som fører båndhodet oppad og nedad i parallell med båndflaten, slik at det ikke blir galt orientert med henblikk på vinkelavvik (dvs. feil asimutoppretting). I tillegg vil alle trekk som er angitt ovenfor, sørge for bedret registrering og orientering på en måte som ikke er vist tidligere, som nærmere angitt i beskrivelsen: Sammenfatningsvis omfatter oppfinnelsen en bånddrift med et knapp-operert frontpanel-kassett-låsesystem med en demper og utstøter for kassetten, samtidig som oppfinnelsen omfatter jevn hodebevegelse og orientering med henblikk på asimut, senit og andre orienteringer i forhold til disse.

Mer presist omfatter oppfinnelsen en kassettbånddrift med en åpning i frontpanelet for opptagelse av en kassett. Frontpanelet har et elektrostatisk utladingsorgan i form av plast på forsiden som er ledende til et område på rammen for å tillate bleeding eller utlading av elektrostatiske ladninger i en operatør eller andre ladinger som kommer i kontakt med den. Videre omfattes et elektrisk ledende belegg på baksiden av frontpanelet som skjer-mer driftselektronikken mot elektromagnetisk interferens, og videre omfattes en elektrisk meget ledende tapp i driften, som jorder kassettbasis. Ved innsetting av kassetten, blir den stanset på slutten av dens bevegelsesbane og orientert ved hjelp av en knapp, til hvilken det er festet en hevarm og en rulle, som låser fast kassetten på plass, samtidig som kassetten blir låst bak på driften.

Driften styrkes av et bevegelig lese-skrive- og slettehode som beveges i kontakt med kassettmediet etter at kassettdøren er åpnet ved hjelp av en spesiell kam og buet driftsflate for åpning av døren etter innsetting.

Lese-skrive-slettehodet beveges oppad og nedad ved hjelp av en trinnmotor som forårsaker at hodet beveges i korrekt orientering ved hjelp av fire fjærstøttearmer som holder hodets orientering på en korrekt måte.

Lese-skrive-slettehodet går i inngrep med båndet ved å beveges

på et spor som lett justeres ved to reguleringer for asimut og senitorientering med et bånd og en kassett som anbringes i kontakt .

Kassetten drives av en kapstan som er rem-drevet av en motor som styres av et styrebord og ledsagende vert.

Frigivning og bevegelse av kassetten fra bånddriften oppnås ved hjelp av knappen som beveger lese-skrive-slettehodet av veien for kassetten, samtidig som den frigir kassetten fra dens respektive orienterte posisjon i dens A og B plan. Ved frigivning blir kassetten også løftet over en list ved hjelp av en kamflate mot en løftetapp. Dermed løftes kassetten over en list, slik at den dempende innførings og utstøterarm kan beveges gradvis og forskyve kassetten ut av åpningen i kassettdriften.

Bevegelsen av lese-skrive-slettehodet på dets spor i korrekt orientering fremmes av en kippfjær som sørger for kippeffekt mot lese-skrive-slettehodet i dets to respektive plasseringsmåter. Dermed muliggjøres låsing av hodet i dets to respektive områder på en fjærforspent måte.

Orientering av kassetten i kassettdriftsystemet for korrekt bestemmelse når kassetten er på plass og båndende- og båndbegynnel-sesfunksjonene opprettes ved hjelp av respektive brytere og lys-dioder og foto-optiske følere. De to sistnevnte organer, dvs.

de foto-optiske følere og lysdiodene, kan styres med henblikk på

deres relative plassering i forhold til kassetten ved at de forskyves i sin orientering, slik at enden av båndet og begynnelsen av båndet, likesom andre bevegelser av båndet kan etableres og leses.

Alle ovennevnte organer bidrar i kombinasjon til dannelsen av

en enestående båndkassettdrift som har den funksjon å tilveie-bringe en lese-skrive-slettefunksjon for en løpende kassett for optimal utnyttelse av denne. Dette fremmer sideinnføringen, hvor kassettdriften kan være slik at den er innført i en modulform innenfor området for det smale parti av kassetten i stedet for det brede. Alt dette tenderer til å sørge for opptagelse av den seneste form av datamaskin-lagerenheter, samtidig som det brukes standard kassetter med 10,16 x 15,24 cm form som normalt ville benyttes i en 20.32 cm modultype.

Oppfinnelsen vil bli lettere forstått i lys av nedenstående be-skrivelse under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er en gjengivelse i perspektiv av kassettdriften ifølge foreliggende oppfinnelse, hvor rammen er anbrakt på et styrechassis;

fig. 2 er et utspilt bilde i perspektiv av kassettdriften;

fig. 3 er et oppriss av kassettdriften;

fig. 4(a) viser et snitt av kammførings- og opprettingsflaten som sørger for oppretting av kassettens bunnplate delvis i A og B plan;

fig. 4(B) viser innsetting av kassettens bunnplate for at kassetten skal holdes innenfor A og B planene;

fig. 5(a) er et snitt av de operative aspekter av døråpnings-anordningen til den kamførende og buede flate for åpning av kassettens dør;

fig. 5(b) viser døren delvis åpnet av den kamførende og buede

flate som er vist i detalj i fig. 4(a), 4(b) og 5(a);

fig. 6 er et delvis bortbrutt frontriss etter linjen 6-6 i fig. 1, som viser knapp- og hevarm-låseanordningen for å holde kassetten på plass, likesom fjerningsinnretningen for denne;

fig. 7 viser operasjonsknappen på fronten av kassettbånddriften og dennes bevegelse;

fig. 8 viser et partielt snitt i likhet med fig. 6, hvor knappen er beveget mot høyre som vist i fig. 7 for å holde en kassett på plass ;

fig. 9 er et oppriss av kassettbånddriften ifølge foreliggende oppfinnelse med døren åpen, lese-skrivehodet på plass med kassetten klar for å registrere eller lese;

fig. 10 viser de operative ledd for lese-skrivehodet og andre elementer som kommer i kontakt med båndet når lese-skrivehodet er på plass for å fungere og har gjort en bånd-penetrering;

fig. 11 viser lese-skrive-slettehodet i dets orientering bort fra båndet;

fig. 12 er en bortbrutt gjengivelse av fronten av bånddriften, hvor kassetten løftes og er klar til å fjernes ved hjelp av knappen;

fig. 13 viser kassetten som kamstyres oppad for fjernelse over listen ved åpningen av bånddriften;

fig. 14 er et snitt i retning av linje 14-14 i fig. 3;

fig. 15 er en gjengivelse av motoren og hodet ifølge foreliggende oppfinnelse i retning av linjen 15-15 i fig. 10;

fig. 16 er et partielt snitt av damper- og utstøterarmen ifølge oppfinnelsen, sett i retning av linjen 16-16 i fig. 3;

fig. 17 viser kapstandriften, sett i retning av linje 17-17 i fig. 10;

fig. 18 er et snitt av et av justeringsorganene for justering av sporet på hvilket lese-skrivehodet beveges i retning av linje 18-18 i fig. 10;

fig. 19 er en gjengivelse av den bevegelige hodespor-føringsan-ordning, sett i retning av linje 19-19 i fig. 10 og

fig. 20 er et snitt av frontpanelet ifølge oppfinnelsen i retning av linjen 20-20 i fig. 2.

Hvis vi ser nærmere på fig. 1, vil det fremgå at en gjengivelse i perspektiv av foreliggende oppfinnelse er vist i form av kas-settbånddrif tens ramme eller den grunnleggende mekaniske enhet ifølge oppfinnelsen, som generelt er betegnet 10. Under rammen eller kassettbånddriften 10 foreligger et styrechassis 12 med elektroniske styrekomponenter for elektronisk grensesnittanord-ning av rammen 10 med en vertsdatarnaskin for drift i et distal-forhold.

Styrechassiset 12 kan generelt innlemmes i samme form eller det kan ha ledninger fra et fjernt forhold til rammen 10, avhengig av den spesielle rammens 10 orientering. I dette spesielle tilfelle har rammen .10 en modulform som passer inn i en orientering for de mindre magnetmedier og platedrifter som er i 19,05 cm området.

Rammen 10 som er objekt for foreliggende oppfinnelse og vil bli nærmere omtalt nedenfor med sine deler utenom chassiset 12, omfatter en åpning 14 i et frontpanel 19, hvor en kassett kan innføres. I sidestilling til åpningen 14 foreligger en bevegelig knapp 16 eller hevarm og en stasjonær knapp 18. Den bevegelige knapp 16 er spesielt anordnet for betjening og låsing av kassetten på plass og for å føre til fjernelse av kassetten på en måte som vil bli nærmere omtalt. Den stasjonære knapp 18 danner tommelgrep for bevegelse av den bevegelige knappen eller hevarmen.

Fig. 3 og 9 viser orienteringen av kassetten som blir innført eller utstøtt fra rammen 10 i fig. 3 hhv. kassetten på plass (fig. 9).

Av fig. 3 fremgår spesielt at en kassett 20 blir anbrakt i rammen 10. Kassetten blir innført i retning av pilen 22 gjennom åpningen 14 i panel 19. Når kassetten beveges i motsatt retning og blir utstøtt, blir den løftet ut fra rammen 10 på en måte som vil bli omtalt nedenfor.

Når kassetten 20 blir plassert gjennom åpning 14 i panel 19, er det ofte en elektrostatisk lading på operatøren, kassetten eller andre tilordnede organer. For utlading av denne lading er panel 19, som vist i fig. 20, fremstilt av elektrisk ladende plast 19a, som er et materiale med forholdsvis høy motstand. Slik plast er kjent som plasttyper med grafitt eller andre ledende materialer. Slike materialers ledeevne kan gjøres høy nok til å styre den strøm som forårsakes ved utlading og dermed styrken av det elektrostatiske felt som dermed blir opprettet. Fig. 20 viser mate-rialutformningen av panel 19.

Baksiden av panel 19 er overtrukket med plate 19b og koplet til jord for å fjerne ladinger fra panel 19. Ladinger som oppstår i forbindelse med innføring eller utstøting av kassetter 20 blir således ladet ut gjennom plasten 19a i panel 19 til den ledende belagte bakplates overflate og til jord. Den belagte flate 19b virker også som elektromagnetisk interferens (EMI) -skjold for drivanordningens elektroniske komponenter. Dermed blir elektrostatiske krefter ladet ut gjennom panelmaterialet 19a og EM I - krefter blir skjermet ved hjelp av det ledende belegg 19b. En bladfjær 23 sikret ved hjelp av to skruer, er i kontakt med kassetten 20 når denne innføres for å lade ut elektrostatiske ladinger .

Når kassetten 20 beveges innover, glir den over en avsats 24 i åpningen 14, som vil ses i fig. 1 og i de øvrige figurer som viser frontpanel 19 i rammen 10. Avsatsen 24 er ovenfor et planforhold av en rammehylle 26. Hyllen 26 kan ses i noen grad i det utspilte bilde i fig. 2 og i de øvrige figurer.

Når kassetten blir innført i åpningen 14 i rammen 10, blir den til en viss grad mottatt på hyllen 26 og den blir også avstøttet på en støtteplate 30. Støtteplaten 30 har den funksjon å holde kassetten 20 i et plant og flatt forhold bare under innførings-prosessen.

På bunnen av kassetten 20 foreligger en metallisk plate 34, som kan ses med sin generelle form innført i åpningen 14 og i figurene 4(a) og 4(b). Denne metallplate 34 på bunnen av kassetten er en standard metallplate og har det som generelt kan kalles en opprettingskant 35 med en innvendig flate 38 som bidrar til å rette opp hele kassetten i forhold til det som kalles A-planet, slik det defineres i ovennevnte ANSI spesifikasjon. For å klar-gjøre forholdet ytterligere, er A-planet sidekanten av kassetten som vist i fig. 4(a). Denne kant er vist som kant 40 og 42

i hver sin ende av kassetten og kontakt med A-planet er markert ved linje A-A.

A-planet for kassetten er generelt definert som orienteringen i det plan som forløper langs kassettens flate på venstre side, som vist i fig. 6, 8, 12 og 13. Denne flate i A-planet kan ses som flaten 40 og 42 av kassetten og et annet parti av kassetten 44 som kan ses i fig. 4(a), 4(b), 9 og fig. 3. Disse to flater 40 og 42 gir det planforhold ifølge ANSI standard som nevnt ovenfor, dvs. ANSI standard nevnt i forbindelse med American National Standards Institutes publikasjon ANSIX3.55-1982 for informasjonsbehandlende, ikke innspilte magnetbåndkassetter.

B-planet som er definert ved ovenstående standard blir opprettet på øvre eller innerflaten av bunnplaten, dvs. metallpla-ten 34 i tre respektive punkter for opprettelse av planet. Førs-te punkt etableres i punkt 46 i fig. 3 og 8 på det parti av kassetten som vender opp mot frontenden, som også ses i fig. 12 og 13. Det andre punkt etableres på platen inntil flate 42, som kan ses i et direkte forhold i punkt 48 øverst på platen 34,

som vist i fig. 4(a). Punkt 48 drives i et underliggende for-

hold til den overliggende avsats 36.

Det tredje punkt for tilveiebringelse av plan B for stabilise-ring av kassettplaten 34 er et punkt 50, som ses i fig. 3 og 4(a) og ligger oppå platen 34 av kassetten omtrent i dens midtpunkt. Slik oppretter punktene 46, 48 og 50 et tre-punktforhold for opprettelse av et plan for platen 34. Alt dette er definert i de ovennevnte ANSI normer for opprettelse av en korrekt orientering av båndet og kassetten 20 med henblikk på korrekt lesing og skriving på båndet.

Ved å se på fig. 3 og 9, kan man se at kassetten 20 når den inn-settes og beveges blir dempet av en kombinasjon av demper- og ut-støterarm 52, som beveges i den retning som er angitt med pilen 54. Denne demper- og utstøterarm blir, når den er på plass som vist i fig. 9, drevet mot baksiden av rammen 10 med kassetten 2.0 holdt opp mot avsatsen eller leppen 24 på rammen. Utstøterarmen 52 sikrer i realiteten kassetten på plass i bånddriften ved at den dytter kassetten mot avsatsens 24 innerflate.

Hvis vi ser spesielt på kassetten 20, kan vi se at den omfatter to respektive spoler eller ruller med bånd på vanlig måte, dvs. spolene 56 og 58 med bånd 60 som løper mellom dem.

En båndkapstan 64 er vist som driver spolene 56 og 58 over en båndføringsrulle 66. Spindelen eller spolen 56 er en forsynings-spole, mens spindelen 58 er en oppspolingsspole.

Båndets bevegelse bakover og forover er slik at båndets .oksydma-teriale blir blottstilt utad i lese-skrivehodevinduet, som nærmere omtalt nedenfor.

Båndkassetten 20 som vist i fig. 3 idet den blir innsatt, beveger seg mot baksiden av rammen 10, slik at en dør 70 av båndkassetten blir åpnet. Åpning av døren 70 skjer ved hjelp av et hengselpunkt 72 og et drivpunkt 74, som tjener til å dreie dø-ren 70 i pilens 76 retning, som vist i fig. 5(b). Denne drei-ning av døren 70 til åpnet stilling opptas av at driftflate 74 får kontakt med en første kamflate i form av en buet kamflate 80 som er utformet i en langstrakt blokk 82, som ses detaljert i fig. 2. Den buede kamflate 80 fører til at døren 70 dreier om sitt hengslingspunkt 72, som antydet ved pilens 76 bevegelsesretning. Når kassetten er innført, kan døren ses i åpnet form i fig. 9, hvor den er helt åpnet ved at flaten 74 eller fremspringet 74 er presset fullstendig rundt den cuede kamflaten 80 til åpen stilling av døren 70.

Etter innføring av kassetten 20 må denne bli korrekt opprettet av hensyn til opprettelse av A-planet som tidligere nevnt i punkt 42. Dette oppnås på en måte som kan ses i fig. 4(a) og 4(b), hvor A-planflaten 42 først drives mot en hellende opprettingsflate 90 utformet som en del av blokken 82. Blokkens 82 nedre opprettingsflate 90 driver A-planflaten 42 til et nært naboforhold til en indre flate 92 av blokken 82. Idet kassetten beveges innover, blir den ført i kontakt med og låst på plass ved hjelp av indre flate 38 av en A-plan-opprettingsavsats 36 som kommer i kontakt med en rulle 94, som er fjærforspent slik at den presser mot innerflaten 38 for å holde den på plass.

Som det vil fremgå av fig. 4(a) og 4(b), er rullen 94 leddkop-let, basert på fjærforspenning av den ved hjelp av dens forbindelse med en fjær 98 som er festet til rammen med en skrue 100. Rullen vil således presse platen 34 tett mot innerflaten 92, slik at kontakt av punkt 42 i A-planet blir opprettet. Den andre del av A-planet foran på kassetten, dvs. punkt 40 opprettes ved betjening av den bevegelige knappen og dennes ledsagende rulle og hevarm som nærmere beskrevet i det følgende.

Det vil fremgå av det ovenstående at båndkassetten 20 nå har sin dør åpen,slik at det senere omtalte lese-skrivehodet kan beveges til inngrep og penetrering av båndet for de ønskede funksjoner. Men før funksjonene av lese-skrive-slettehodet og dettes bevegelse gjennom inngrep som skjer samtidig med ovenstående innfø-ring, skal opprettelsen av den andre del av A-planet omtales.

For låsing av kassetten i den andre del av A-planet, kan det ses at kassettplaten 34 hviler på hyllen 26 av rammen bak avsatsen 24. Når den bevegelige knapp 16, som vist i fig. 7, beveges mot høyre, forårsaker den at en hevarm i form av en skyver 104 med en forlengelse 105 koplet til den bevegelige knappen beveges mot høyre og dermed forårsaker inngrep med kassettplaten 34, som vist i fig. 8. Fig. 8 viser opprettelsen av de plane flater i A- og B-planet. Den viser spesielt A-planflaten 40 av plate 34 og B-planflaten nær denne, dvs. flate 46. En sliss eller åpning med en avsats 110 er vist med en innerflate 112 i likhet med innerflaten 38. Det er denne innerflate som får kontakt med rullen 114 som er forbundet med en f jaer 116 og et f jaerf orspenningsorgan 118, alle forbundet med en del av skyveren 104 på dennes bakside.

Skyveren 104 har et tungeparti 120 som rager ut med en avfaset flate 122, som tjener til å ligge over avsatsen 110 med sin innerflate 124, som kan ses i fig. 6. Rullen 114 sørger for å drive kassettplaten 34 oppad som følge av rullens f jaerf orspenning. Rullen 114 skyver punkt 46 eller B-datumplanet mot nedre side

av tungen 124, hvilket er B-planets referansepunkt i forkant av drivanordningen. B-planets referansepunkt i forkant av platen opprettes mot innerflaten av tungen 104, dvs. flate 124. A-planet er også opprettet i front av kassetten i punkt 40 ved at rullen 114 forspenner avsatsen av A-planpunkt 40 mot en alumini-umblokk 125, som er vist i fig. 6.

Det ovenstående fører til opprettelse av B-planpunkt 46 og bevegelse hindres ved det låste inngrep mellom rullen 114 og innerflaten 124 av tungen 120.

Det ovenstående tjener til opprettelse av A-plan- og to punkter av B-planforholdet samtidig som kassetten 20 blir h^ldt cå plass. For opprettelse av f jaerf orspenning og støtte, blir hevarmenhe-ten som er festet til den forskyvbare knappen 16 båret av to stenger 130 og 132. De to stengene 130 og 132 tjener til å oppta den frem- og tilbakegående bevegelse av skyveren 104. Når det vises til skyveren 104, omfattes hele blokken som avstøtter tungen 120 og de øvrige elementer som er vist i fig.. 2.

Hovedfunksjonen av fjæren 138, som vist i fig. 10, er å

avholde organet 104 fra å løfte blokken 496 mot kassetten, noe som ville hindre eller blokkere innsetting av kassetten ved å komme i veien i åpningen 14.

Skyveren 104 sørger for flere funksjoner i forbindelse med låsing av kassetten 20 på plass og forspenning av kassetten i A-og B-plan i frontpartiet, dvs. A-planets parti 40 og B-planets parti 46.

En tredje B-planstøtte i form av en f jaerf orspent kule 150 sam-virker med B-planpartiet 46 og B-planpartiet 25 som ligger over platen 34, som ligger under avsatsen 36 eller forlengelsen. Den f jaerf orspente kulen 150 er innført gjennom blokk 82, som har en åpning 152, gjennom hvilken kulen 150 blir anbrakt. Kulen er f jaerf orspent ved hjelp av en f jaer 153 med en oppbak-kingsinnsats bak seg for å sikre fjæren i blokken 82.

Ovennevnte kule 150 oppretter de tre punkter med de ovenstående to av B-planet, slik at kassetten blir holdt i nøyaktig orientering, slik den må for å tillate vekselvise lese-skrivefunk-sjoner i den.

Hvis vi betrakter blokken 82, inklusive den tidligere nevnte, buede kamdel 80 og et opprettingsparti 92, fremgår det at blokken er utformet med en avsats 154, som strekker seg fra blokken med en underskjæring 156 under.

Avsatsen 154 danner et parti hvor baksiden av kassetten kan bli innført med platen 34 under avsatsen i det underliggende rom 156. Samtidig er det sørget for at kassetten er i anlegg mot avsatsen og anordnet i korrekt opprettet tilstand ved hjelp av et parti som har kontakt med kassettens underlag og en vinkelflate som er vist med stiplet strek som vinkelflate 160. Vin-kelflaten 160 har kontakt med en del av blokken 82 mot dennes flate, slik at den blir holdt tilbake fra bevegelse når kassetten 20 er innført på opprettet'måte, som nevnt ovenfor.

Den fjærforspente kule 150 vil i realiteten presse platen 34 mot det underliggende rom 156 av avsatsen 154 for opprettelse

av siste punkt 50 av B-planet på platen 34.

Det vil fremgå av det ovenstående at A- og B-plankravene blir tilfredsstilt av den respektive støtteorientering, slik at en korrekt orientering av hele kassetten kan gjennomføres. For at lese-skrive- og slettefunksjonene skal bli korrekt gjennom-førbare, blir hodet holdt i et riktig asimut- og senitforhold til båndet. Kassetten 20 blir holdt i korrekL A- og B-plan-form, og ifølge oppfinnelsen er det sørget for asimut- og -senit justering av hodet. Dermed vil den korrekte orientering alltid opprettholdes, når båndet er på plass, ved at hodet justeres for å møte kassetten i dens opprettede A- og B-plan.

Som nevnt ovenfor, blir A- og B-planene opprettet med henblikk på ovenstående betjening og bevegelse av mekanismene for å holde kassetten på plass. Når kassetten først er på plass og opprettet i dens A- og B-planforhold, beveges hodet til orientering og penetrering av båndet. Alt dette gjennomføres i samme bevegelse av den bevegelige knapp 16 ved hjelp av ledd som nærmere beskrevet nedenfor. Spesielt vil leddene sorn vist i fig. 10 og 11 og fig. 3 og 9, sammenholdt med figurene som viser betjening og operasjon av skyveren 104 gi detaljene ved bevegelsen av lese-skrivehodet, som omtalt nedenfor.

Lese-skrivehodeenheten 170 er vist i fig. 2. Lese-skrivehodeenheten 170 omfatter et lese-skrivehode 172, som har et leseparti og et skriveparti. Hodet omfatter spesielt et magnetisk parti 172 med et slettehodeparti 174, et skriveparti 176 og et leseparti 178. De er festet til en støtteplate 179. De respektive lese-, skrive- og slettepartier kan ses i opprisset som vist i fig. 10 og 11. Det vil være. nok å si at flaten av lese-, skrive-og slettehodet er det normale lese-, skrive- og slettehode som er vist i ANSI spesifikasjonen som nevnt ovenfor sorn er brukt for de fleste bånd.

Lese-skrivehodeenheten 170 med sin støtteplate 179 er avstøt-tet av to skruer 180 og 182, som er forbundet med en blokk 184. Blokken 184 er i sin tur avstøttet ved hjelp av skruene 180' og 182, som forløper gjennom støtteplaten 179 ned gjennom blokken som er forbundet med fire fjærelementer med lik avstand.

To øvre fjærelementer 186 og 188 er forbundet med en andre blokk 190, som dekker en avstandsblokk 192 ovenfor en nedre blokk 194. De ovenstående blir holdt sammen av skruer 196 hhv. 198. Skruene 196 og 198 forløper gjennom og til de nedre blokk-partier 192 og 194 for å holde hele enheten sammen og samtidig holde fast to nedre fjærelementer 202 og 204 som kan ses i fig.

15 hhv det utspilte bilde i fig. 2.

Fjærene 186, 188, 202 og 204 er lite stive når det gjelder opp-og nedadrettet fleksibilitet, men har stor motstand mot vrid-ning (asimut), sideforskyvning (hodeposisjon) og innoverforskyv-ning (hodepenetrering). Fjærelementene vil med andre ord tillate translasjonsbevegelse av hodet over båndets flate, men den bety-delige stivhet som følge av avstanden fra fjærelementenes nøy-trale akse vil de opprettholde et nøyaktig asimutforhold og en nøyaktig hodeposisjon.

Alle ovenstående enheter er festet til en bevegelig plate 210, som virker på en slik måte at den beveges frem og tilbake av leddsystemet ifølge oppfinnelsen. Dermed oppnås passende bevegelse og regulering av hele hodeenheten .170 og trinn-motcren 212 som beveger hodet opp og ned over båndflaten.

I fig. 15 ses at trinn-motoren 212 har en mutter 214 på innsiden, som er festet til motoren og dreier for å forårsake bevegelse av en drivskrue 216 opp- og nedover. Ved hjelp av denne bevegelse løftes hodestøtteplaten 170, fordi den er festet til blokken 174 ved hjelp av en forlengelse 220 fra blokken 174. Forlengelsen 220 har et firkantet eller rektangulært indre parti 224, hvor skruen 216 passerer inn og er festet ved hjelp av en fjærskive 226 som låser fast skruen 216 på plass. Ved bevegelse oppad og nedad av forlengelsen, kan den således bevege er plate, skive eller et annet organ som er festet til den, som platen 230, opp og ned. På denne måten kan forlengelsen 220 bevege opp og ned og samtidig bevege blokken 174, som hodeenheten 172 er festet til, for bevegelse opp og ned.

Et enestående trekk ved foreliggende oppfinnelse er det faktum

at trinn-motoren 212 faktisk dreier mutteren 214 i stedet for skruen 216. Skruen 216 forblir i realiteten statisk i sin ro-tasjonsmodus og beveger seg bare i lengderetning av sin leng-

de når mutteren 214 dreier i motoren 212.

For at mutteren 214 skal kunne dreie ned til et null-utgangs-punkt, blir det brukt en rotasjonsfast krage 234 med en stopper 236, som beveges med skruen 216 ned til et gjentagbart null-punkt. Når den beveger seg ned ved rotasjon av mutteren 214, støter den mot et anslag 238. Dette er null-utgangspunktet, slik at styrebordet og vertsenheten kan starte fra et null-markerings-punkt for bevegelse av hodet 172 over håndflaten for tilveiebringelse av de forskjellige bevegelseskanaler.

Det skal bemerkes at båndsporene forløper serpentinaktig bakover og forover over hodets 172 front ved bevegelse av hodet opp eller ned i forhold til båndet. Når båndet beveger seg bakover og forover, er lese-skriveorienteringen slik at et flertall ka-naler kan opprettes over håndflaten, f.eks. ni, fjorten eller andreøkte tall, avhengig av hele serpentinbevegelsen og forholdet til hodet idet dette beveger seg over håndflaten.

Det skal bemerkes at fjærene 186, 188 og 202, 204 er spesielt dimensjonert slik at skruen 216 beveges opp og ned, hodet 172 holdes opprettet med henblikk på asimut med båndet. Armene 202 og 204 og 186, 188 tillater i realiteten den styrte bevegelse slik at asimutorienterinaen ikke blir ødelagt.

Det bør forklares at asimut i forbindelse med en datamaskinbånd-drivanordning gjelder hodets vinkelorientering fra båndet. Asimut er det eventuelle avvik fra en 90° eller perpendikulær linje på båndets bevegelsesretning. Det er med andre ord et plan eller en linje som beskriver orienteringen av lese-skrivehodets elementer som optimalt er 90° på båndets bevegelseslinje.

Det er meget viktig å opprettholde asimut, for hvis lese-skrivehodets partier blir skråstilt eller vinkelforskjøvet med hensyn til båndet. Det øker den totale plass som kreves for skriving på båndet. Det fører til at fluksreverseringene om mulig overlapper eller ikke når spisser i nøyaktig det optimale punkt for maksimal flukstetthet. Flukstetthet er naturligvis ikke bare en lag-ringsfaktor, men endringer i fluksavstandene er viktige fer å muliggjøre korrekt lesing, slik at en fluksreversering ikke overlapper eller orienterer seg med henblikk på et annet, nærliggende fluksreverseringsområde. Vinkelorienteringen eller asimut av le-se-skrivehodet i forhold til båndets bevegelsesretning er således meget viktig. Denne orientering bør opprettholdes så nær normalen (90°) som mulig. Det er denne asimutnormalitet som bør opprettholdes og blir opprettholdt ved hjelp av fjærene 186, 188 og 202, 204, som nai samme lengde.

Et annet forhold som er av den største betydning er om hodet er av den art at det heller innad eller utad over ioåndtlaten. Hodets lese-akrivepartier bør med andre ord faktisk na betydelig kontakt med båndet tvers over dets bredde. Hvis dette ikke er tilfelle, vil en del av bandet få mindre kontakt, mens en annen del får mer. Dette kalles senit på fagområdet og vil heretter bli omtalt slik. Det er også viktig å opprettholde senit og den blir utvik-let og til en visa grad holdt på plass ved hjelp av orienteringen av støtteplaten 210 som har den funksjon å justere ikke bare senit, men også asimut.

Ser vi. nærmere på støtteplaten 210 som er vist i fig. 10, ser

vi at den beveges bakover og forover og hviler på et spor 252, som er avstøttet og orientert ved hjelp av styreskruer eller skrueenheter 254 og 256. Sporet 252 er gjenget og skrudd inn i et parti av rammen i rammeområdet 258. Rammeområdet 258 mottar sporet og blir tilsvarende justert ved hjelp av skruene eller skrueenhetene 254 og 256 som skrus inn i rammen. Dette kan ses i detalj i fig. 18.

Fig. 18 viser spesielt orienteringen av sporet 252, idet det skrus fast på rammen for justerbar orientering ved hjelp av en skrueenhet 256, vist i fig. 18, som er den samme som skruen-254. Dette fører til at sporet 252 som den er forbundet med ved

hjelp av et gjenget parti av skrueenheten 256 i form av en

sekskanthodeskrue 264, beveges i gjengene 266 som er dannet i et boss 267 av sporet 252. Den sekskanthodede skrue 264 hever eller senker sporet 252 mot rammepartiet 258 ved at skruen 264 får dreie fritt ved hjelp av en skive 270.

For fastlåsing av skruen 264 i korrekt posisjon etter at den har opprettet orienteringen av sporet 252 til rammen 258, låser en låseskrue 274 med et hode 276 orienteringen av løfteskruen 264 i den innstilte stilling. For at låseskruen 274 skal holdes på plass for låsing av justeringsskruen 264, er hodet 276 av en type som går i inngrep med en spaltet, fjærbelastet skive.

De nevnte skruene 264 og 274 i skruejusteringsenhetene 254 og 256 tillater på denne måten at sporet 252 løftes opp og beveges ned i de to respektive punkter hvor justeringsskruer eller skrueenheter 254 og 256 er orientert.

Den bevegelige plate 210 ruller bakover og forover på sporet 252, slik som vist i fig. 10, 11 og 19. Fig. 19 viser to fjærforspente klemmer 280 og 282 med ruller 284 og 286 som er i kontakt med platen 210. Disse ruller fører den bevegelige plate 210 bakover og forover på sporet 252 på en ikke hemmende måte. Men det kan benyttes valgfrie, andre lagerorganer mellom platen 210 og sporet 252.

Den fjærforspente rullen 286 ses i fig. 19, hvor den påvirkes av et klemfjærparti 290 som tjener til å holde den i strammet sidestilling til sporet 252. Rullen 286 virker i forbindelse med rullen 284 som er festet til platen 216 i øvre parti, slik at begge bidrar til et tett grep av sporet 252. Rullene 284 og 286 kan dog rulle fritt, slik at platen 210 beveges på sporet 252. Platen 210 beveges således bakover og forover i retning av pilen som er vist i fig. 19. Dette muliggjør en orientering av sporet 252 slik at platen 2.10 beveges over den på en måte som foreskrives av sporets 252 orientering.

Når sporet 252 beveges oppover og nedover, blir platen 210 føl-gelig beveget tilsvarende. For så vidt som platen 210 har forbindelse med blokken 190 som avstøtter lese-skrivehodet 172 via armene 186 og 188 og armene 202 og 204, vil enhver bevegelse eller justering av sporet 252 overføres til hodet.

Bevegelse av hodet i forhold til asimut og senit oppnås ved at en nagle eller stift 294 holder platen 210 tett mot rammeområdet 298. Kontakten er imidlertid slik at platen 210 fritt kan rotere rundt stiften 294. Rammeområdet 298 avstøtter platen 210 i dennes bevegelse ved stiften i en meget tett utformning. Stiften 294 kan være en stift som er festet til platen med konstant forspenning mot den for å trekke platen 210 ned i rammeområdet 298. Dette kan oppnås med en spiralfjær eller trykkskive på baksiden av stiften 294, slik at stiftens 294 hode blir holdt tett mot platen 210, som blir holdt i et tett hengslet forhold til rammeområdet 298. Dette oppretter dreiepunktet rundt stiften 294.

Det vil fremgå av ovenstående omtale at platen 210 har en fast orientering med henblikk på dens område som er festet med stiften 294. Hvis lese-skrivehodeenheten 170 skal skråstilles i forhold til sin orientering med båndjusterings-skrueenheten 256, ville det justere orienteringens asimut. Det forholder seg slik fordi det ville skråstille hodet i vinkel i forhold til båndets bevegelsesretning over den flate som ville korrigere for asimut. Dette kan ses i fig. 10, hvor hodet 172 er i kontakt med båndet. Hvis hodet ble skråstilt mellom punkter som er opprettet av stiften 294 og skrueenheten 256 ville det korrigere for asimut.

Senit kan korrigeres ved at skrueenheten 254 beveger hodet slik at det skråstilles innad eller utad over båndflaten.

Som man vil forstå, er det sørget for korrekt orientering av båndet med henblikk på asimut og senit ved hjelp av de to respektive skruejusteringsenheter 254 og 256 som tjener til å oppta hodeenhetens 170 senit hhv. asimut. Det er ifølge det ovenstående sørget for justering av hodet 172 med et kjent bånd eller annet organ når det plasseres der i korrekt A- og B-plan under produksjon. Hvis det er feil i opprettingen av hodet med henblikk på båndkassettens A- og B-plan når båndet blir anbrakt, kan det korrigeres. Dette er meget viktig, for så vidt som flukstettheter og overlapping er et konstant problem i forbindelse med magnetiske medier og nøyaktig justering må opprettholdes for en 'pålitelig datautveksling fra den ene drift til den andre.

Når hodeenheten 170 er korrekt orientert med henblikk på båndet, kan hele båndet løpe fritt forbi hodet med henblikk på et spesielt spor som det fungerer på. Dette skyldes det forhold at armene 186,188 og 202, 204 holder hodet på en slik måte at konstant asimut og senit blir opprettholdt, uansett hodets bevegelse oppover og nedover på fjærarmene.

Når kassetten blir beveget inn i rammeåpningen 14, som vist i fig. 2, glir den over en avsats 26 og hyllen 30 og kommer i inngrep med en oppad forspennende fjær 300. Den oppad forspennende fjæren 300 tenderer til å løfte baksiden av kassetten til en posisjon hvor den glir på det plane område av blokken 82, dvs. det plane område 302. Kassetten blir da forspent oppover, slik at dens plate 34 blir mottatt mot innerflaten av avsatsen 154 i underskjæringen 156. Dette oppnås ved hjelp av den fjærforspente kule 150 som skyver platen 34 på plass mot avsatsen. Dermed er punkt 50 av B-planet og punkt 48, som vist i fig. 4(a) korrekt opprettet. B-planets punkter (48 og 50) av kassetten blir tilpasset oppover mot blokkens B-plandatum for opprettelse av den korrekte orientering i sluttresultatet.

Som tidligere nevnt, virker demper-utstøterarmen 52 som en støt-demper ved innføring av kassetten 20, når den beveges innenfor. Armen 52 kan ses i tilbaketrukket stilling i fig. 9, hvor kassetten 20 er innført og i en stilling hvor den er i ferd med å trekkes tilbake eller i enkelte tilfelle beveges utover, i' fig. 3 .

Hvis vi ser nærmere på demper- og utstøterarmen 52 i fig. 16, fremgår det at den omfatter en nedhengende stift 308, som går i inngrep med kanten på kassetten 20 idet denne blir innsatt. Armen 52 og stiften 308 er slik at de drives bakover og forover av en fjær 312. Som vist, omslutter fjæren 312 en flens 314- av armen 52. Detaljene som er nevnt her, er alle vist i fig. 16, hvor fjæren 312 ses med en ende i inngrep med en festestift 318 i ett tilfelle og i det andre tilfelle er vist i inngrep med en del 322 av rammens sidevegg 320. Sideveggdelen 322 har den funksjon å holde enden av fjæren 312 i punkt 324, mens den andre del 326 av fjæren 312 er i inngrep med den nedhengende sikringsstift 318. På denne måten er fjæren 312 forspent i en retning for å skyve armen utad og støte ut kassetten 20 når den er frigitt over avsatsen 24, samtidig som den dempning som er nevnt blir utøvet.

Som vist i fig. 16, utøves dempingen av den ytre flens 314 som har en kanal eller et spor 330 anordnet mellom ytterveggen 314 og en innervegg 332 som omgir indre parti av armen 52. Kanalen 330 opptar en skive 334, som har et nedhengende omkretsparti 336 som hviler i kanalen 330 som er opprettet mellom veggene 314 og 332. Hele armen 52 med skiven 334 er festet ved hjelp av en skrue 340 som er skrudd ned i rammeområdet 342.som vist i fig. 2.

Innenfor det område hvor endene av omkretsveggene 336 og 332

har sine grenseflater foreligger silikonsmøring 346 og 348 med høy viskositet. Smøringen skal binde sammen og samtidig gi til-strekkelig smøring, slik at fjæren 312 ikke radikalt knekker armen 52 i dennes bevegelse frem og tilbake.

Som vist i fig. 2, er sideveggen 320 av rammen festet ved at

den er skrudd i rammen i skruehullet 360, som opptar en skrue som passerer gjennom skruehullet 362 i rammedelen 320, som er forsynt med en krok 364 for inngrep med en annen krok 366 på frontpanelet.

Det andre partiet av veggen 320 er festet ved hjelp av en skrue, som passerer ned gjennom en åpning 368 og i et gjenget hull 370

i rammen.

For drift av kapstan 64 i kassetten 20, benyttes en drivhjulen-het 380. Denne er vist i fig. 17. Drivhjulenheten 380 omfatter en skive 382 som drives av en rem 384. Remmen 384 dreier skiven 382 for drift av et elastomer-drivhjul 386 som er forbundet med den. Drivhjulet 386 er i inngrep med kapstan 64 for å dreie de respektive spoler 56 og 58.

Drivhjulet 386 er avstøttet på en aksel i 392 eller en spindel montert i en brakett 388 med en gjennomgående åpning, som vist i fig. 2. Braketten 388 har en åpning 390 som opptar støtteak-selen 392 eller spindelen som ender med en skruetilpasning i form av- en skrue 394 for inngrep i en åpning i nedre parti 396

av braketten 388. Spindelen 392 er forbundet med drivhjulet 386 og holdt på avstand fra dette ved hjelp av en bøssing eller lagerflate 400, slik at den kan hvile i flukt med og på en øvre arm 402 av braketten 388, samtidig som spindelen avstøttes.

Hele braketten 388 roterer innover og utover på to leddarmer

406 og 408. Leddarmene 406 og 408 opptar en spiralfjær 410 mellom seg for forspenning av brakettens 388 spindel 392 for bevegelse bakover og forover mot en flate 416 av åpningen 417 på platen 210 i fig. 10 og 11. Flaten 416 sørger for drivbevegelse mot den fjærforspente braketten 388 og spindelen 392 når de beveger seg bakover og forover mot flaten 416. Når hodeenheten 170 er i en tilbaketrukket tilstand, beveges spindelen 392 inn i en rund åpning 420 i flaten 416. Den blir holdt der, inntil platen 210 beveges forover for inngrep med båndets lese-skrivehode. Spindelen 392 beveges da over flaten 416 og forblir der, inntil den blir forspent tilbake av trykket fra siden av kas-settkapstan 64 som virker mot fjærens 410 trykk, slik at drivrullen 386 blir ført tett mot kapstan; 64 på en måte som er vist i fig. 10. Slik det er vist ij fig. 10 har drivhjulenheten 380 drivhjulet 386 i den stilling<1>som kassetten 20 har presset det i en indre orientering nær bakre åpning 417 med flaten 416.

For at armene 406 og 408 skal sikres i inngrep med rammen, for-løper en stift 430 gjennom armene 406 og 408 og inn i rammepartiet 432 og et øvre rammeparti 434 som danner et parti av blokken 436 som vist i fig. 2.

Drivhjulenheten 380 blir således holdt tilbake i sin helhet, idet dens armer 406 og 408 kopler hele enheten 380 bakover og forover med fjærforspenningen som opprettes av fjæren 410 for å tvinge drivrullen 386 i inngrep med kapstan 64, som angitt ovenfor.

Drivremmen 384 sorn dreier drivrulleenheten 388 drives av en rem-skive e.l. 460, som er forbundet med en motor 462, som ses i fig. 2 og har den funksjon å drive skiven 460. Motoren 462 styres av styrepanelet og vertskretsen med passende bevegelser, avhengig av de lese-skrive-funksjoner og slettefunksjoner som på-trykkes lese-skrivehodet 172. Dreiebevegelse av kapstan 64 som tilveiebringes av drivhjulet 386 blir således opprettet av remmen 384 som dreier drevet av remskiven 460 som er koplet til motoren 4 6 2.

Når platen 210 beveges til sin operative lese-skrivefunksjon

og lese-skrivehodet 172 penetrerer båndet, har den en viss grad av moment som må dempes. Dette skjer ved hjelp av et flertall bladfjærer 466 som er koplet med en skrue 467. Skruen 467 kopler sammen fjærene 466 i deres ene ende for at de skal kunne bøye seg i den andre. Bladfjærene 466 fører til at platen 210 med fremspringet 468 går i inngrep med fjærene på en slik måte at det blir kontakt og samtidig dempning, når platen drives mot fjærene 466. Fremspringet 468 får således kontakt med fjærene 466 og blir dempet for at lese-skrivehodet ikke skal utsettes for for sterk støtvirkning.

Fjærene 466 danner en positiv stopper som må ha korrekt orientering mot fremspringet, slik at lese-skrivehodet 172 ikke får sterkere eller svakere kontakt med båndet enn ønskelig. Hvis dette ikke oppnås, vil det. forårsakes uønsket slitasje på mag-netmediet. Justering av bladfjær-stopperenheten som omfatter bladfjærene 466 oppnås ved hjelp av en støttebrakett 470 for fjærene som kan beveges ved at to skruer 472 og 474 løsnes. Braketten 470 dreier rundt skruen 474, mens skruen 472 bevirker justering via et fjærhengsel 473. Resultatet er at fjærene kan beveges nærmere eller lengre fra fremspringet 468 ved at de bøyes innover eller utover av stiften 476 fra koplingspunktet ved skruen 467. En stift 476 eller et anslag som rager opp fra braketten 470 kan dermed bevege bladfjærene 466 til nærmere eller løsere kontakt med fremspringet 468.

Dermed blir slaget fra platens 210 fremspring 468 dempet ved at fjærene 466 blir justerbart beveget ved at stiften 476 trekker ol aar. jærene 4t>t> tiiDaxe ener supper aem noe rrem vea riirreK-king eller løsning av de respektive skruer 472 og 474. På denne måten oppnås den generelle justering av fjærinngrepsorganene som omfatter bladfjærene 466, som forårsaker dempning av platen 210 når denne beveger seg til inngrep med fjærene.

Den sidebevegede plate 210 betjenes for bevegelse innad og utad med mekanismen på en måte som vil bli nærmere omtalt nedenfor. Det vil fremgå at den beveges med henblikk på den bevegelige knappen 16 som skyves bakover og forover over kassettrammens front.

For å fjerne båndkassetten fra rammen, beveger man den bevegelige knappen 16 mot venstre til den stilling som kan ses i fig.

12 og 13. For så vidt som den bevegelige knappen 16 er forbundet med forskyvningsarmblokken 104, beveger den de tilordnede deler samtidig. Det vil fremgå at forskyvningsarmblokken 104

er montert på stangen 130, 132 for forskyvning bakover og forover på den.

Til blokken 104 er en metallarm 484 festet. Denne metallarm

484 er festet til blokken 104 ved hjelp av skruer, nagler eller andre hensiktsmessige festeorganer. Den omfatter en opprett-stående plate 486 som er forbundet med blokken 104 og hvori den forskyves når den bevegelige knappen blir forskjøvet mot venstre eller høyre. For å fjerne kassetten i foreliggende, spesielle tilfelle, blir knappen forskjøvet mot venstre. Dette fører til at armen 484 løfter kassetten og gjør det mulig å fjerne den som omtalt nedenfor.

Som det vil fremgå ender armen 484 i en avtrappet tilstand i enden 490 og har en nadadragende flate 492 som virker som kamføl-ger. Kamfølgeren 492 vil, som vist i fig. 13, løfte en blokk 496 som har en kamflate 498.

Dette fremgår mer detaljert i fig. 8, hvor blokken 496 og kamflaten 498 på den er vist og operativt beveges mot kamflaten 492. Ved et nærmere blikk på fig. 2, ser man at blokken 496

med sin kamflate 498 henger på en fjærarm 500 ved hjelp av et forbindelsespunkt 502 som fester fjærarmen 500 til rammen.

Fjærarmen 500 får vippe oppover og nedover på en slik måte at dette, som vist i fig. 13, tillater løfting av blokken 496 opp forbi rammebasis som dannes av hyllen 26. Dermed løftes kassetten 20 over hyllen 26 og forbi leppen 24, slik at den kan beveges over disse. Bevegelse finner sted når blokken 496 er løftet mot bunnen av kassetten og fjærforspenningen av utstøterarmen 52 bidrar til varsomt å drive kassetten 20 fra åpningen 14 og ut.

Det ovenstående sørger således for å fjerne kassetten 20 og med leddforbindelsen festet til platen 210 vil bevegelsen av knappen 16 også føre til at lese-skrivehodeenheten 170 skyves bakover og ut av inngrep med båndet. Det skal også bemerkes at kassettens dør 70 er fjærforspent og dermed lukkes etter at kassetten er frigjort fra den runde, buede flate 80 som tidligere påvirket døren.

Det skal bemerkes at ANSI standarden for bånd omfatter en liten spiralfjær i dørens 70 dreiepunkt 76, som sørger for at døren lukkes på en slik måte at den blir liggende over båndet.

Hvis vi ser nærmere på de mekanismer som er vist i fig. 10 og 11, kan det ses at den bevegelige knappen 16 er forbundet med blokken 104 for bevegelse og forskyvning på støttestengene 130 og 132. Når knappen forskyves fra venstre mot høyre i fig. 11 og 10, fører dette til at den magnetiske hodeenhet 170 går i inngrep med båndet som angitt ovenfor. Dette oppnås ved hjelp av forskyvningsarmen 484 som er forbundet med rammen ved hjelp av en stift, nagle eller bolt 600, som vist i fig. 10. Stiften, naglen eller bolten 600 tillater forskyvning av armen 484 bakover og forover i en sliss 602.

Som det vil ses av forskyvningsarmens 484 bevegelse,er bevegelsen mot høyre styrt og tilveiebrakt ved bevegelse på stiften 600 som låser slissen 602 i sideretning mot bakover- og forover-rettet bevegelse og bevegelse av forskyvningsarmblokken 104 bakover og forover på stengene 130 og 132. For ytterligere sty-ring av bevegelsen, vil forlengelsen 105 av blokken 104 som er festet til knappen 16 bevege seg bakover og forover innenfor en åpning 17 i frontpanelet 19.

Når skyvearmen 484 er beveget mot høyre, fører den med seg en stift 620 som er festet til armen, se fig. 10. Stiften 620 er forbundet med en hoveddreiearm 622. Stiften 620 sitter i en åpning 624 i skyvearmen 484 og blir holdt fast der slik at det blir mulig å bevege hoveddreiearmen 622 som er forbundet med den .

Et større hode eller en skive kan anordnes på stiften 620 ved hjelp av en låsemutter eller skive, slik at en D-formet åpning 626 blir dekket. Den D-formede åpning er vist i fig. 10 og 2. Over den D-formede åpning ses en større skive 628, som tillater stiften 620 å bevege seg fritt rundt den indre omkrets av den D-formede åpning, samtidig som den hindrer stiften fra å gli ut ved at skiven 628 er fastholdt. I stedet for skiven 628 kan stiften 620 bare ha et forstørret hode, slik at den D-formede åpning 626 hindres fra å bevege seg utenfor og forblir i inngrep med stiften 620.

Bevegelse mot høyre som vist i fig. 10, fører til at den D-formede flate beveger hoveddreiearmen 622, slik at denne svinger mot høyre i fig. 10 i retning av pilen E, som angir inngrep.

Når skyvearmen 484 beveges mot venstre i retning av pilen D, som angir manglende inngrep, fører dette til at stiften 620 går i inngrep med den D-formede åpning og beveger hoveddreiearmen 622.

Som tidligere nevnt, beveges platen 210 rundt sitt koplings- og dreiepunkt 294. Dette dreieforbindelsespunkt 294 tillater armen 622 å svinge innover og utover.

Hoveddreiearmen 622 har et dreiepunkt i form av en stift, nagle eller dreieforbindelse 630. Dreieforbindelsen 630 tillater hoveddreiearmen 622 å bevege seg bakover og forover, drevet av skyvearmen 484. Når den beveges bakover og forover, vil en stift 634 som har en underskjæring i inngrep med en sliss 636 i armen 210 forårsake at armen beveges bakover og forover i et bånd-inngrepsforhold og_et forhold uten båndinngrep i retning av pilen E hhv. D.

Stiften 634 beveger seg ikke inn i en åpning 640, som bare brukes til anbringelse av stiften 634 under montering, slik at den sitter i en nøkkelhullsliss 642 som er anordnet i platen 210.

Som det vil ses i figurene, er den D-formede åpning i hoveddreiearmen 622 viktig, for så vidt som det må foreligge et visst spillerom, idet hoveddreiearmen 622 dreier rundt dreiepunktet 630 og samtidig forårsaker at stiften 634 som er festet til hoveddreiearmen beveges bakover og forover i nøkkelhullslissen 642. Det har således vist seg at den D-formede åpning 626 i den respektive form den har, fører til at klaringen i åpningen tillater stiften 620 å bevege seg forholdsvis fritt der, hvilket er av betydning.

En Omega- eller oversenterfjaer 650, som er festet til to respektive stifter 652 og 654, sørger for å forspenne platen 210 når denne plate drives av hovedhevarmen 622 til de respektive stil-linger som er vist i fig. 10 og 11. Omegafjæren 650 er festet til platen 210 med stiften 654 og til rammen med stiften 652. Når platen 216 med stiften 654 blir drevet til inngrepsstilling i retning av pilen E, som vist i fig. 10, er omegafjæren orientert slik at den forspenner stiften 654 som er festet til platen 210 i retning av et indre inngrep.

Når platen 210 beveges av den bevegelige knapp 16 i motsatt retning, dvs. i pilens D retning og den magnetiske lese-skrivehodeenheten blir brakt ut av inngrep, vil omegafjæren 650 på grunn av sin orientering og plassering for buet ekspansjon mot aksene til stiftene 652 og 654 forspenne platen 210 i ikke-inngreps-stillingen, som vist i fig. 11. Omegafjæren 650 har således den funksjon å forspenne platen 210 både i inngreps- og i ikke-inngrepsstilling, som vist i fig. 10 hhv. 11.

For elektromekanisk overvåkning av bevegelsen av båndet og dets plassering, er følgende brytere og monitorer anordnet.

Ved et nærmere blikk på fig. 2, vil det ses at det er anordnet grensebrytere 690 og 692, som har grensebryterarmer 694 hhv. 696. Førstnevnte bryter er anordnet for å bestemme om kassetten er i en skrive-sikker modus.eller en ikke-skrivesikker modus ved hjelp av en spesiell propp i kassetten som kan dreies som ved alle ANSI-kassetter for å angi om materialet i båndet er sikret mot å bli "written up". En av bryterne kan benyttes for å ini-tiere styreelementets eller andre systemelementers funskjon.

Den andre bestemmer om en kassett er lagt på plass og om hodet er på plass.

For bestemmelse av funksjoner som begynnelsen av båndet og dets ende, er det i de fleste ANSI-bånd innarbeidet en rekke huller som angir enden av båndet og dets begynnelse. Disse huller leses av foto-optiske følere i blokken 434. Spesielt mottar foto-optiske følere 700 og 702 lys som reflekteres i en 45° vinkel, slik det kan ses i fig. 14. Lyset sendes ut fra en lysemitterende diode 708, ned mot et speil 710 i kassetten 20. Speilet 710

i kassetten sørger for at lyset reflekteres gjennom båndet når det er huller som passerer. Dette angir posisjonene for båndets ende eller begynnelse. Lyset fra den lysemitterende diode 708 blir registrert av de optiske følere 700 og 702 for avgivelse av informasjon til styrepanelet om begynnelsen av båndet og slutten av båndfunksjonene.

Justering av de lysemitterende dioder i forhold til båndet er en meget viktig funksjon. Hvis de ikke er korrekt opprettet på båndets orientering på A- og B-planet, vil refleksen fra speilet 710 ikke bli registrert av lysfølerne 700 og 702. For justering av den lysemitterende diodes 708 stilling, blir dioden beveget innover og utover og deretter festet på plass ved f.eks. et kle-bebånd på platen 720 som er fast. Alternativt kan platen 720 beveges innover hhv. utover og justeres ved hjelp av tre skruer 722, 724 og 726. Dermed oppnås justering innad og utad av den lysemitterende diode 708 for respektive lesing i de forskjellige vinkler ved lysfølerne 700 og 702.-

Klemmene til de lysemitterende dioder kan være som klemmene 730, som eksiterer diodene 708 på platen 720. Disse klemmer og deres respektive lysemitterende dioder er vist i fig. 14 og beveges bakover og forover på platen 720.

Det ovenstående omfatter generelt hele kassett-drivanordnings-systemet ved dette system med tallrike nye komponenter, systemer og trekk som fremmer driften av kassettbånddrivanordningen. Foreliggende oppfinnelse vil betydelig øke utnyttelsen av kassetter i 10,16 cm dimensjonen i motsetning til 15,24 cm dimensjonen som benyttes ifølge kjent teknikk. Dette er generelt basert på det forhold at orienteringen er spesifikt ny og nyt-tig for opprettholdelse av de forskjellige funksjoner av båndkassett-drivanordninger. Oppfinnelsens ramme bør utleses i vid forstand av de etterfølgende krav.

Claims (21)

1. Lø pebånd- ("streaming tape") drivanordning, som omfatter et rammeparti i forbindelse med en styreanordning for drift av en magnetbåndkassett, som er anbrakt i nevnte rammeparti, med en kapstan som drives av bånddrivanordningen og hvor båndkassettens plane hoveddimensjoner omfatter en lengde som er lengre enn bredden, med en dør for adkomst til båndet langs den lengre dimensjon og en plate som danner en hovedflate av kassetten og som oppretter et planforhold av båndkassetten, karakterisert ved et lese-skrivehode; et stø tteorgan forbundet med lese-skrivehodet og er montert på rammen; organer for å bringe stø tteorganet til å bevege lese-skrivehodet i inngrep med kassettbåndet; organer for å forårsake at kassettdøren beveges til åpen stilling ved innsetting av båndkassetten; og organer for å holde båndkassetten på plass i bånd-drivanordningens rammeparti etter innføring.

2. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved en dempearm i nevnte rammeparti, tilpasset for demping av båndkassettens bevegelse idet den innføres i en retning, mens den forårsaker at båndkassetten blir utstøtt under fjærforspenning av nevnte utstøterarm, når kassetten frigis fra nevnte organer for å holde båndkassetten på plass i bånddrivanordningen .

3. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved en rulle som er forbundet med organene for avstøtting av lese-skrivehodet for bevegelse i inngrep med kapstanen til en båndkassett og organer for å forårsake at rullen beveges, i form av en drivmotor som er styrt av styreanord-ningen som forårsaker at bånddrivanordningen fungerer.

4. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved et panel i rammepartiet med en gjennomgående åpning, gjennom hvilken kassetten,passerer med et ledende organ for å lede elektrostatiske utladinger fra panelet ved kontakt med elektrostatiske utladinger, og et skjermende organ for å beskytte drivanordningens elektronikk mot elektrostatisk interferens som forårsakes av nevnte elektrostatiske utladinger.

5. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for åpning av båndkassettens dør omfatter en kontaktflate på båndkassettens dør; en kamfølger-flate i rammepartiet, som oppretter kontakt med nevnte kontaktflate på døren, slik at kamfølgerflaten, når kontaktflaten blir drevet mot denne flate ved innføring av kassetten, vil føre til at dø ren drives til et åpent forhold for å tillate lese-skrive-hodet å gå i inngrep med båndkassetten.

6. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for å avstøtte lese-skrivehodet omfatter en støtteplate; og et flertall armer i lik avstand som rager fra lese-skrivehodet og er forbundet med stø tteplaten.

7. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at organene for å avstøtte lese-skrivehodet omfatter en plate og spororganer som avstøtter platen og på hvilke platen beveges for å forårsake at lese-skrivehodet beveges i og ut av inngrep med båndet.

8. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at platen for lese-skrivehodet er dreibart lagret i et fast dreiepunkt og at sporet, på hvilket platen blir beveget, kan beveges for endring av asimut av lese-skrivehodet i forhold til båndet som er i inngrep i kassetten.

9. Lø pebånd-drivanordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at sporene for å avstøtte platen kan beveges for endring av senit av lese-skrivehodet i forhold til båndet.

10. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at sporet for å avstøtte platen har en jus-teringsinnretning i form av justeringsskruer i innbyrdes avstand og forbundet med sporet, hvor en skrue kan brukes til justering av lese-skrivehodets asimut og den andre kan brukes til justering av lese-skrivehodets senit.

11. Løpebånd-drivanordning som angitt i krav 10, karakterisert ved at organene for å holde båndkassetten på plass omfatter en avsats ved åpningen i rammen som sikrer kassetten ved at demper-utstøterarmen skyver kassetten mot avsatsen i åpningen i frontplaten; og løfteorganer for å løfte kassetten over avsatsen, hvilke løfteorganer er betjent av nevnte hevarmer.

12. Løpebånd-kassettdrivanordning som har et rammeparti til bruk i forbindelse med en bagnetbåndkassett, som har en hoved-dimensjon som er lengre enn den andre og et plateflate i forbindelse med denne som oppretter et planforhold med henblikk på båndet i kassetten i forhold til rammepartiet, karakterisert ved at den omfatter et lese-skrivehode; organer for å avstø tte lese-skrivehodet, som i et punkt er forbundet med et parti av rammen for dreiebevegelse på rammen innenfor et i det vesentlige forhåndsbestemt planforhold; spro for å avstøt-te støtteorganene for lese-skrivehodestø tten og organer for orientering av nevnte spor for avstøtting av lese-skrivehode-støtten på en slik måte at dennes plan forandres.

13. Løpebånd-kassettdrivanordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at organene for orientering av sporet omfatter skruer for orientering av sporet i forhold til asimut og senit av nevnte lese-skrivehode.

14. Løpebånd-kassettdrivanordning som angitt i krav 12, karakterisert ved at den omfatter et flertall forbindelsesorganer av lik lengde som er forbundet med organene for avstøtting av lese-skrivehodet og en trinn-motor som er forbundet med lese-skrivehodet for å bevege dette over båndover-flaten, samtidig som samme lengde opprettholdes av de nevnte stø tter med lik lengde, slik at asimut og senit opprettholdes for lese-skrivehodet.

15. Løpebånd-kassettdrivanordning som omfatter en ramme, karakterisert ved at rammen omfatter et indre område for å oppta en båndkassett som har to sideorienterings-punkter for opprettelse av et A-plan i båndkassettens lengderetning fra et inngangspunkt for bånddrivanordningen og organer for opprettelse av tre punkter på rammen for en båndkassett- basis, slik at det opprettes et B-plan på hvilket båndkassetten hviler.

16. Ramme som angitt i krav 15, karakterisert ved at den videre omfatter hevarmer for å sikre kassetten i rammen, hvilke hevarmer omfatter minst en f jaer f orspent rulle, sorn er festet til dem og beveges i inngrep med et parti av båndkassetten og en andre rulle for inngrep med et parti av båndkassetten for å sikre kassetten i A-planet.

17. Ramme som angitt i krav 16, karakterisert ved at den omfatter organer på rammen for forbindelse med den bevegelige hevarm og er forbundet med et lese-skrivehode for bevegelse av lese-skrivehodet til inngrep med båndkassetten som er innført i rammen og organer for å avstøtte lese-skrive-hodet, som kan beveges i forhold til asimut og senit når båndet er opprettet i A- og B-planet.

18. Ramme som angitt i krav 17, karakterisert ved at den omfatter organer på rammen for ved kamfølging å bevege båndkassettens dør til åpen stilling, med en buet flate som med en del påvirker nevnte dør.

19. Ramme som angitt i krav 18, karakterisert ved at rammen omfatter et spor som er bevegelig i det minste i to punkter i et distalt innbyrdes forhold og som av-støtter organene for å støtte lese-skrivehodet og at lese-skrive-hodet er dreibart forbundet med hevarmorganene for dreiébevegel-se samtidig som det holdes i dreieforbindelsen i et i det vesentlige jevnt plan.

20. Ramme som angitt i krav 19, karakterisert ved at den omfatter en demper- og utstøterarm som er festet til rammen med sin fjær forspent for å dempe kassetten ved inn-fø ring av denne i rammen og forspent i en retning for å bevege kassetten på en styrt måte ut fra rammen.

21. Løpebånd-drivanordning, karakterisert ved at den omfatter en ramme med en frontplate; en åpning i rammens frontplate for opptagelse av en kassett langs en smal hoveddi-mensjon av kassetten; en hevarm på frontpartiet av frontplaten for manuell betjening; en dreiearm som er festet til hevarmen og forbundet med rammen i den andre ende på innsiden av rammen; et lese-skrivehode; organer for å avstø tte lese-skrive-hodet; forbindelsesorganer mellom dreiearmen og organene for å avstø tte lese-skrivehodet, slik at hevarmen, når den beveges, vil bevege organene for å avstø tte lese-skrivehodet; spor for å avstøtte støtteorganene for lese-skrivehodet, forbundet med rammen med minst to justerbare skruer i innbyrdes avstand, slik at de beveger sporet i to atskilte punkter for å endre asimut og senit av lese-skrivehodet når dette er avstøttet på lese-skri vehodestøtten ; en demperarrn som er forbundet med innsiden av rammen og har fjærforspenning for å dempe en kassett som blir innført mot den og for ved frigjøring av en kassett å føre til at kassetten blir utstøtt med styrt hastighet ved demper-armens fjærforspenning; et flertall organer som er koplet sammen i lik innbyrdes avstand og er festet til lese-skrivehodet og forbinder dette med nevnte organer for å avstøtte lese-skrive-hodet; en trinn-motor; en mutter som er koplet til trinn-motoren og beveges med trinn-motoren; en skrue som er skrudd inn i mutteren i en ende og er forbundet med lese-skrivehodet i et annet parti, slik at skruen, når trinn-motoren dreier den drei-bare mutter, beveges opp og ned og beveger lese-skrivehodet i forhold til båndet; organer på rammen i form av en kamflate for betjening av døren av en kassett som er innført i rammen, slik at kassettdøren bringes til å åpne seg; og organer forbundet med hevarmen for fastlåsing av kassetten i et A- og B-plan i rammen.