NO853404L - Baandtransportanlegg. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et båndtransportanlegg til transport

av løst gods i friluft, særlig i fjellterreng, mellom to endestasjoner til henholdsvis pålegging og avlevering av godset.

Vanlige båndtransportanlegg av denne art arbeider med

et flatt transportbånd, hvis lastbærende part krummes trauformig for økning av transportkapasiteten. Mellom de to endestasjoner strekker der seg et gjennomgående bærestativ hvor der er anordnet bærerulle-stasjoner til føring og understøttelse av transportbåndets lastbærende part og også returpart. Bærerulle-stasjonene for den lastbærende part meddeler denne den ønskede tverrkrumning. For at denne krumning ikke skal gå tapt mellom to suksessive bærerullestasjoner, er disses innbyrdes høyde-avstand begrenset til relativt lave verdier på f.eks. 1-2 m og høyst 4 m. Bærestativet og de relativt tett plasserte bære-rullestas joner betegner en stor bygningsmessig påkostning.

I vanskelig terreng, særlig fjellterreng, fører nødvendigheten av et bærestativ mellom de to endestasjoner til at et båndtransportanlegg av den omtalte art ofte ikke kan anvendes i det hele tatt eller krever en kostbar kunstig trasse.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe

et slikt transportanlegg for løst gods som gjør det mulig å klare seg med forholdsvis liten bygningsmessig påkostning og samtidig uten videre kan anvendes like godt i vilkårlig, spesielt også bergfylt og vanskelig terreng under overvinnelse av høydeforskjeller.

Et båndtransportanlegg som løser denne oppgave, er ifølge oppfinnelsenkarakterisert vedfølgende trekk: Der er anordnet et endeløst transportbånd av gummi eller lignende med en tverrstabil båndkropp og to bølgede randlister, såkalte bølgekanter på sidene;

transportbåndets to parter løper hver mellom de to endestasjoner over et antall i innbyrdes avstand plasserte bære-

og føringsinnretninger som hver bæres av en støtte individuelt forankret i marken resp. undergrunnen;

i de respektive strekninger mellom bære- og føringsinn-retningene henger transportbåndet fritt ned;

den gjensidige avstand av de enkelte bære- og førings-innretninger er tilmålt for et relativt nedheng av transportbåndets lastbærende part på minst 2%;

hver bære- og føringsinnretning omfatter organer til rettlinjet føring av transportbåndet på sidene;

de bære- og føringsinnretninger som er tilordnet den lastbærende part, er utført for flat føring av båndet uten tverrkrumning.

Båndtransportanlegget ifølge oppfinnelsen arbeider etter taubaneprinsippet. Transportbåndet er ikke lenger understøttet og ført tilnærmelsesvist kontinuerlig ved hjelp av en tett sekvens av bærerullestasjoner, men bare på enkelte støtter som er plassert forholdsvis langt fra hverandre, og som individuelt, altså uten innbyrdes konstruktiv forbindelse, er forankret på eller i marken via hvert sitt fundament. Derved bortfaller det gjennomgående bærestativ. Også tverrkrumning av transportbåndet resp. av dets lastbærende del gir man avkall på. Det flatt førte transportbånd er på sidene for å skaffe tilstrekkelig transportkapasitet forsynt med bølgede randlister som på i og for seg kjent måte gir transportbåndet et stort kasseformet tverrsnitt. Derved bortfaller den for et transport-bånds levetid farlige rynking ved anvendelse av tverrkrummede ruller som den der fremkommer ved valg av store rulleavstander. Transportbåndet som har fritt nedheng mellom støttene, kan

på disse strekninger utbøyes sidelengs, f.eks. under virkningen av vind. At det allikevel alt i alt holder seg i sin bane,

blir oppnådd ved hjelp av organene til rettlinjet føring av begge transportbåndets parter på sidene, organer som er anordnet på støttene og inngår i bære- og føringsinnretningene for transportbåndet. Siden bærestativet faller bort, kan båndtransportanlegget ifølge oppfinnelsen likedan som en taubane uten videre anvendes i vanskelig og særlig fjell-terreng, og det særlig i slikt terreng hvor transport av løst gods med et båndtransportanlegg hittil ikke var mulig. Allikevel blir den bygningsmessige påkostning forholdsvis liten.

Ved båndtransportører blir avstanden mellom to under-støttelsespunkter for transportbåndet, mellom hvilke transport båndet henger ned, altså f.eks. mellom to bæreruller, vanlig-vis beregnet etter følgende formel:

Her betegner a avstanden mellom støttepunktene i meter, T

den i vedkommende transportbåndavsnitt opptredende båndtrekkraft

i kp, G_ transportgodsets vekt pr. meter i kp/m, G„ transport-

o B

båndets vekt pr. meter i kp/m, p relativt nedheng av transportbåndet målt vertikalt og i prosent av avstanden a (dette relative nedheng blir også betegnet som nedhengsforhold). Formelen tilkjennegir at støttepunktenes avstand a i et bestemt transportbåndavsnitt, dvs. ved gitt båndtrekkraft T og naturlig gitt båndvekt samt gitt godsbelastning, er proporsjonal med det relative nedheng. Ved vanlige transportanlegg blir støtte-punktenes resp. bærerullenes avstand a valgt slik at relativt nedheng utgjør 0,8%, men høyst 1%.

Ifølge oppfinnelsen avviker man også bevisst fra dette hittil anvendte prinsipp. Nedhenget av transportbåndets lastbærende part blir fastlagt til minst 2%, fortrinnsvis minst 2,5 eller 3,5% og aller helst til minst 4,5%, f.eks. 5%, og den gjensidige avstand av bære- og føringsinnretningene for den lastbærende part resp. dens støtter deretter bestemt. Herved fås understøttelsesavstander som går langt utover de hittil vanlige maksimalverdier på 2-4 m og f.eks. ligger på 40 m eller mer. Særlig store understøttelsesavstander fås ved hellende eller bratt transport, siden trekkraften i båndet her er stor, idet understøttelsesavstandene på grunn av de i stigende retning økende båndtrekkrefter blir desto større jo mindre avstanden fra øvre endestasjon er.

Den angitte dimensjoneringsregel for understøttelses-avstanden, altså den gjensidige avstand av bære- og førings-innretningene for den lastbærende part, skal ikke bety at der ikke leilighetsvis i enkelte tilfeller også kan velges en mindre avstand enn hva dimensjoneringsregelen skulle tilsi. Dette kan være nødvendig for tilpasning til de respektive betingelser som er gitt ved terrenget, f.eks. for å forhindre

at transportbåndet berører marken mellom to støtter resp.

bære- og transportinnretninger. Likeledes er det hensiktsmessig på de første metre etter pålegnings-endestasjonen og de siste metre foran avleverings-endestasjonen å føre transportbåndet på konvensjonell måte med lite nedheng, altså på bæreruller plassert relativt tett og i jevne avstander for å sikre upåklagelig pålasting og lossing.

Med sikte på en økonomisk anvendelse av de benyttede støtter vil man fortrinnsvis på hver støtte anordne både en bære- og føringsinnretning for den lastbærende part og en bære- og føringsinnretning for returparten. Avvik i så måte kan f.eks. være på sin plass når returparten, som på grunn av manglende belastning har mindre nedheng, ikke behøver føring på hver støtte.

Ved en foretrukken utførelsesform omfatter hver bære-

og føringsinnretning for den lastbærende part en bombert

bæretrommel, fortrinnsvis med radialt utragende før-ingsflenser på sidene. Bæretrommelen, som ved behov blir å utføre med tilsvarende stor diameter, tillater en mekanisk sikker overføring av de opptredende store støttekrefter for den lastbærende part til den respektive støtte. Bæretrommelens konveksitet og føringsflensene på sidene utgjør enkle midler til rettlinjet føring av transportbåndet uten sideforskyvning.

I den forbindelse blir den bomberte bæretrommels evne til rettlinjet føring desto større jo større det relative nedheng av transportbåndet foran og bak bæretrommelen og dermed om-slyngningsvinkelen på denne er. Bæretrommelens bomberte form får altså på grunn av det tilsiktet store relative nedheng ved båndtransportahlegget ifølge oppfinnelsen en særlig be-tydning. Den rettlinjede føring kan imidlertid også understøttes ved at der ved sidene av transportbåndet foran og bak bæretrommelen er anordnet føringsruller med dreieakse loddrett på båndplanet.

Ved den foretrukne utførelsesform omfatter bære- og før-ingsinnretningene for returparten to og to koaksiale skivehjul som ruller på to randsoner av transportbåndet, dannet ved sidelengs utragning av båndkroppen forbi bølgekantene og dermed utenfor transportrommet, samtidig som organer til rettlinjet føring av transportbåndet likedan som ved bære- og transport-innretningen for den lastbærende part dannes av to førings-flenser som rager radialt utenfor skivehjulene på sidene.

For å minske sideforskyvningen av transportbåndet under virkningen av vind kan der på sidene over de forbi bølgekantene utragende randsoner av båndkroppen foruten ved siden av bølge-kantene være anbragt ett og ett i transportbåndets lengderetning gjennomgående profil av gummi eller lignende med et sidevind-avvisende tverrsnitt. Dette profil er formet slik at det nedsetter strømningsmotstanden av den tilstøtende bølgekant som rager opp fra båndkroppen, overfor utenifra inntreffende sidevind .

Fortrinnsvis har hvert profil V-formet tverrsnitt og ligger med et av Vens ben flatt an på båndkroppen, mens topp-punktet peker mot kanten av denne. Et slikt profil er ikke bare lett å produsere, men lar seg også lett anbringe på båndkroppen, f.eks. ved påklebning, og har i den forbindelse en sterk virkning. Dessuten blir det ikke ved transportbåndets passering rundt endetromlene overdrevent påkjent eller til og med ødelagt, siden V-profilets annet ben, som normalt peker skrått oppover, herunder kan legge seg flatt på det første, nedre ben.

For å muliggjøre upåklagelig føring og understøttelse

av returparten med to skivehjul er hvert profil hensiktsmessig anordnet i avstand fra den tilgrensende bølgekant, så der for randsonene levnes et avsnitt som er uten protil, og som skivehjulene kan samvirke med.

Særlig gunstig er det om profilene er omtrent halvparten

så høye som transportbåndets bølgekanter.

I det følgende vil oppfinnelsen med ytterligere gunstige enkeltheter bli belyst nærmere ved et utførelseseksempel som er vist skjematisk på tegningen. Fig. 1 er et sterkt forenklet sideriss av et båndtransportanlegg til transport av løst gods nedover i fjellterreng. Fig. 2 er et skjematisk sideriss av en støtte i transport-anlegget på fig. 1, forsynt med to bære- og føringsinnretninger for den lastbærende part og returparten av båndtransportan-leggets transportbånd.

Fig. 3 er et riss sett i retning fra snittplanet A-B

og viser bæretrommelen og skivehjulene hos begge bære- og føringsinnretningene på fig. 2.

Det båndtransportanlegg som er vist som utførelseseksempel, er oppført i et forholdsvis bratt fjellterreng hvis kontur er antydet ved 1. Båndtransportanlegget tjener til å trans-portere løst gods nedover fra en øvre pålegnings-endestasjon 2 til en nedre avleverings-endestasjon 3. Transportmiddelet utgjøres av et endeløst transportbånd 4 av gummi som løper rundt mellom de to endestasjoner 2 og 3, og hvis lastbærende part 5 som vanlig befinner seg ovenfor returparten 6. Også

de to endestasjoner 2 og 3 er av vanlig utførelse og har hver sin endetrommel 8 resp. 9, en pålegningstrakt 10 resp. en avgangstrakt 11 samt hver sin rekke av bæreruller 12 resp. 13 for de to transportbåndparter like foran og bak deres ende-tromler. De to endestasjoner danner på ikke nærmere vist måte hver sin konstruktive enhet som med egnede konstruktive midler er fast forankret i undergrunnen 7.

Mellom de to endestasjoner 2 og 3 er en rekke enkelt-støtter 14 anordnet i innbyrdes avstand. Støttene 14 er mellom endestasjonene anordnet langs en rett linje og likedan som støttene ved en taubane individuelt fast forankret i undergrunnen resp. marken med egnede konstruktive midler. Støttene 14 har forskjellig høyde, slik at ujevnheter i terrenget til en viss grad blir utlignet.

Hver støtte 14 bærer på sin øvre ende en bære- og førings-innretning 15 for den lastbærende part 5 av transportbåndet 4 og under den en bære- og føringsinnretning 16 for transportbåndets returpart 6. Alle bære- og føringsinnretningene for den lastbærende part er innbyrdes like, og det samme gjelder alle bære- og føringsinnretningene for returparten. Enkeltheter er vist på fig. 2 og 3. Den lastbærende part 5, som løper over bære- og føringsinnretningene 15, og returparten 6, som løper over bære- og føringsinnretningene 16, henger fritt ned mellom de enkelte bære- og føringsinnretninger resp. deres støtter 14. Den gjensidige avstand mellom støttene 14 er valgt slik at den lastbærende parts relative nedheng mellom nabo-støtter overalt utgjør omtrent 3,5%. Støttenes avstander målt langsetter transportbåndet 4 har i utførelseseksempelet verdier mellom 9 og 21 m. Tre typiske støtteavstander er inntegnet på fig. 1. Alle støttene 14 er høye nok til at returparten 6 overalt løper uten å berøre marken.

Transportbåndet 4, som har flat føring uten tverrkrumning, omfatter en båndkropp 20 som er tverrstabil, altså særlig bøyningsstiv i tverretningen, og på hvis bærende side der er anbragt to i lengderetning gjennomgående, bølgede randlister, såkalte bølgekanter 21 som sammen med båndkroppen 20 definerer et kasseformet transporttverrsnitt, jfr. fig. 3. Mellom bølge-kantene er der i jevne avstander langsetter båndkroppen 20 anbragt tversgående medbringerlister 22 som sikrer betryggende medføring av det løse gods, selv i de steilere avsnitt av transportstrekningen. Bredden av båndkroppen 20 er større enn avstanden mellom bølgekantene 21 i tverretningen, så båndkroppen rager utenfor bølgekantene 21 i tverretningen med to randsoner 23 ved sidekantene. På hver randsone 23 er der på bæresiden anbragt et i lengderetning gjennomgående profil 24 av gummi som nedsetter strømningsmotstanden av den tilgrensende bølgekant 21 mot en innfallende sidevind på transportbåndet. Hvert profil 24 har V-formet tverrsnitt med to ben 25 og 26 som danner en vinkel på omtrent 45°. Med sitt ene ben 25 er hvert profil 24 flatt påklebet båndkroppen 20 slik at dets toppunkt faller sammen med båndkroppens lengde-kant. I sitt høyeste punkt, altså ved den frie ende av det oppadpekende ben 26, har profilet en høyde omtrent halvparten så stor som høyden av bølgekantene 21. Hvert profil 24 over-holder en slik avstand til den tilgrensende bølgekant 21 at hver randsone 23 er uten profilering i et avsnitt mellom bølge-kant og profil.

Hver bære- og føringsinnretning 15 for den lastbærende part 5 har til å understøtte transportbåndet en bæretrommel 30 som er lagret fritt dreibart på støtten 4 og har påtagelig større diameter enn de øvrige bæreruller, og hvis bredde til-svarer bredden av båndkroppen 20, samt dessuten midler til rettlinjet føring av transportbåndet 4 overfor sideforskyvninger. Disse midler dannes av en svak, symmetrisk bombering av bæretrommelen 30 og av to føringsflenser 31 som er anordnet ved endene av bæretrommelen og rager radialt utenfor denne. Den bomberte form av bæretrommelen 30 bevirker på i og for seg kjent måte at der oppstår en kraft på transportbåndet 4 rettet mot midten av trommelen når det får tilbøyelighet til å forskyve seg sidelengs. I tillegg blir sideforskyvningen begrenset av føringsflensene 31. Virkningen av disse midler til rettlinjet føring blir supplert og understøttet av føringsruller 32

som parvis er anordnet i avstand foran og bak bæretrommelen ved siden av transportbåndet 4. Disse ruller er lagret med dreieakse loddrett på båndplanet ved begge ender av to bjelker 33 som i sin tur er slik anbragt på støtten 14 på begge sider av bæretrommelen 30 at de strekker seg omtrent parallelt med den lastbærende part 5.

Hver bære- og føringsinnretning 16 for returparten 6 omfatter to konsentriske skivehjul 35 som i aksial innbyrdes avstand er lagret frittløpende på støtten 14 med felles dreieakse 36. Bredden av skivehjulene 35 og deres aksiale avstand er valgt slik at returparten 6 kan ligge an på skivehjulene 35 med de to profilfrie avsnitt av båndkroppens randsoner 23, mens bølgekantene 21 befinner seg i rommet mellom skivehjulene. På grunn av sin tverrstabilitet får båndkroppen herunder praktisk talt ingen tverrkrumning til tross for at den bare er understøttet i randsonene 23. Som midler til rettlinjet føring av transportbåndet 4 overfor sideforskyvninger har de to skivehjul 5 på sin ytterside hver sin konsentriske, radialt utragende føringsflens 37 som er forbundet med skive-hjulet via en konsentrisk mellomskive 38. Den aksiale bredde av mellomskivene 38 er tilmålt slik at den frie, aksiale avstand mellom føringsflensene 37 blir den samme som mellom førings-flensene 31 og noe større enn bredden av båndkroppen 20. Dia-meteren av mellomskivene 38 er tilmålt slik at profilene 24 uhindret får plass i rommet mellom skivehjul 35 og føringsflens 37.

Claims (10)

1. Båndtransportanlegg til transport av løst gods i friluft og særlig i fjellterreng mellom en pålegnings-endestasjon og en utleverings-endestasjon, karakterisert ved følgende trekk: a) der er anordnet et endeløst transportbånd (4) av gummi eller lignende med en tverrstabil båndkropp (20) og to bølgede randlister (bølgekanter) (21) ved sidene; b) hver av transportbåndets (4) to parter (5, 6) løper mellom de to endestasjoner (2, 3) over et antall bære- og føringsinnretninger (15, 16) som er plassert i innbyrdes avstand og hver bæres av en støtte (14) som er individuelt forankret i marken; c) mellom bære- og føringsinnretningene (15, 16) har transportbåndet (4) fritt nedheng; d) de enkelte bære- og føringsinnretningers (15) gjensidige avstand er tilmålt for et relativt nedheng av transportbåndets (4) lastbærende del (5) på minst 2%; e) hver bære- og transportinnretning (15, 16) omfatter midler (31, 32, 37) til rettlinjet føring av transportbåndet (4) overfor sideforskyvninger; f) bære- og føringsinnretningene (15) for den lastbærende part (5)"" er utformet for flat båndføring uten tverrkrumning.

2. Båndtransportanlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at den gjensidige avstand mellom de enkelte bære- og føringsinnretninger (15) er tilmålt for et relativt nedheng av transportbåndets lastbærende part (5) på minst 2,5%, fortrinnsvis minst 3,5% og aller helst minst 4,5%.

3. Båndtransportanlegg som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at hver støtte (14) bærer en bære- og føringsinnretning (15) for den lastbærende part og under den en bære- og føringsinnretning (16) for returparten (6) .

4. Båndtransportanlegg som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at hver bære- og førings- innretning (15) for den lastbærende part (5) omfatter en bombert bæretrommel (30), fortrinnsvis forsynt med radialt utragende føringsflenser (31) på sidene.

5. Båndtransportanlegg som angitt i krav 4, karakterisert ved at hver bære- og føringsinnretning (15) for den lastbærende part (5) oppviser føringsruller (32) som har på båndplanet loddrett dreieakse og er anordnet i avstand foran og bak bæretrommelen (30) ved siden av transportbåndet (4) .

6. Båndtransportanlegg som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at transportbåndets (4) båndkropp (20) med to randsoner (23) ved sidene rager utenfor bølgekantene (21) i tverretning, og at hver bære- og føringsinnretning (16) for returparten (6) omfatter to koaksiale skivehjul (35) som ruller på randsonene (23) og på sin ene side har en radialt utragende førings-flens (37).

7. Transportanlegg som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at transportbåndets (4) båndkropp (20) rager utenfor bølgekantene (21) i tverretningen med to randsoner (23), og at der på randsonene (23) ved siden av bølgekantene (21) er anbragt ett og ett i transportbåndenes lengderetning gjennomgående profil (24) av gummi eller lignende med et sidevind-avvisende tverrsnitt.

8. Båndtransportanlegg som angitt i krav 7, karakterisert ved at hvert profil (24) har V-formet tverrsnitt og med sitt ene ben (25) ligger flatt på båndkroppen (20), mens dets topppunkt peker mot båndkroppens (20) sidekant.

9. Båndtransportanlegg som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at hvert profil (24) er anordnet i avstand fra den tilstøtende bølgekant (21).

10. Båndtransportanlegg som angitt i krav 7, 8 eller 9, karakterisert ved at profilene (24) er omtrent halvparten så høye som bølgekantene (21).