NO853256L - Fremgangsmaate ved stoet- og vibrasjonsdemping og anordninger for denne. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører støt og vibrasjonsdempning, og nærmere bestemt puter eller innsatser bestående av et materiale med dimensjons-kompresjonsstabilitet, støt-absorbsjon, dynamisk dempning ved overføring av støtenergi til termisk energi og som ikke absorberer fuktighet sammensatt av blandinger av konjugert dienbutyl-gummi og et polyolefin.

Mange materialer og anordninger så som lær og metall-fjærer har lenge vært anvendt for å hjelpe på virkningen av støt og vibrasjon på ellers nærliggende gjenstander. Formålet med sjokkabsorbsjon er å redusere skadelige virkninger ved å fordele både i tid og rom de krefter som dannes ved støt og vibrasjon. Negative virkninger av slike krefter på berørte gjenstander er utstrakt slitasje ved friksjonskontakt, deforma-sjon, destruksjon o.s.v. Primært vil en vanlig sjokkabsorb-sjonsgjenstand så som en elastomer-pute fordele kreftene over et bredere overflateområde og lengre tid enn kreftene virker inn på den beskyttede gjenstand. Selv om det er tilstrekkelig for mange formål, kan slik fordeling godt vise seg utilstrekke-lig i spesielle situasjoner.

I hovsmedyrket har man lenge kjent til fordelen ved sjokkabsorbsjon fra en hesteskopute. Spesielt plassering av en pute mellom en hestesko og hoven tjener til å redusere friksjonskontakt samt å redusere sjokkvirkningen på hestens hov og legg og derved redusere behovet for veterinærtilsyn og smertestill-ende medikamenter. Lærputer har vært lenge brukt for dette formål. Når lær imidlertid anvendes som hesteskoputer, har det ulemper fordi det ikke er dimensjonsstabilt under kompresjonspåkjenninger og derfor løsner temmelig raskt. Videre absorberer lær væsker som i et stallmiljø primært vil være vann og urin, - en alvorlig ulempe.

For å overvinne problemene i forbindelse med bruken av

lær eller stoffputer ble syntetiske polymerputer innført i hov-smedfaget. US patent nr. 3.747.684 angir bestemte mangler i forbindelse med lær, filt og gummihesteskoputer. Nærmere bestemt påpeker patentet mangel på stivhet og slitasjebestandighet i forbindelse med puter laget av disse materialer. Det foreslås sjokkabsorbsjonsputer sammensatt av hårde polyuretaner (Shore A Hardness 77-87). Imidlertid bemerkes varmeustabiliteten til

slike puter og behov for fem ukers lagring for å sikre tilstrekkelig polymerisasjon, og derfor styrke i disse puter.

US patent nr. 3.603.402 beskriver en hesteskopute av meget støtbestandig polymer bestående av polykarbonater. US patent nr. 3.628.608 beskriver en elastomer hesteskopute som inneholder dispergerte metallpartikler for sjokkabsorbsjon. Bestandighetsbehovet til hesteskoputer erkjennes og disse inneholder følgelig partikler for å forsterke strukturell stabilitet og slitestyrke.

De vanlige elastiske materialer som brukes for konstruk-sjon av hesteskoputer som er omtalt ovenfor, liksom vanlige sjokkabsorbsjonsmidler, refordeler bare støtkrefter i både tid og rom. Bruken av gummiputer bringer inn et ytterligere ele-ment: "springiness" etter støt. Slike tilbakevendingsegenskaper kan faktisk forsterke virkningene av støtsjokket på grunn av tendensen til å gi en motsatt anordnet reaksjonskraft. En ideell illustrasjon på denne virkningstypen er tilbakevendings-evnen til en "levende" tennisball i motsetning til en "død" ball. I forbindelse med en sjokkabsorbsjonspute er en slik tilbakevending ofte uønsket.

Det er ønskelig å innføre sjokkabsorbsjonstrekk i anordninger som vedrører andre aktiviteter. I tilfelle av friidrett kan skader være vedvarende som følge av støt mot hårde over-flater, hvilket har ført til flere puter og beskyttende skikt. Spesielt har personer som har tatt vare på friidrettsfolk observert at voldsomme støtkrefter virker på legger, knær og ryggsøylen under løping. Gjentatte støt i forbindelse med løping kan føre til skade på skjelett og bruskvev. Forsøk på

å løse dette problem har ført til fremstilling av materialer for å minimalisere skader. F.eks. konstrueres nå skosåler av laminerte elastiske sjokkabsorberende materialer hvor hvert laminat har forskjellig tidsrom sjokk-gjenfordelingsegenskaper for å øke sjokkabsorbsjonen. Ytterligere beskyttende trekk er bredere skosåler for å fordele støtsjokket over et større område og lengre tid, og derfor redusere trykkområde-belastningen og graden av kraftpåkjenning på foten og legemet.

Sjokkabsorbsjonsanordninger finner ofte bruk i andre miljøer innbefattet et menneskes grenseflate i forbindelse med støtkrefter. Driften av pneumatiske hammere og lignende verk-tøy er basert på støtkrefter. Følgelig tjener ren gjenfor-deling av sjokk-krefter fra kontinuerlig gjentatte støt til liten beskyttelse for brukeren og for den saks skyld ikke-støtverktøys-bestanddelene.

De forskjellige anordninger som er omtalt ovenfor, samt andre som er ment for sjokkabsorbsjon, har felles evne til å gjenfordele sjokk- og vibrasjonskrefter, men gir ikke et middel til å dempe energien som ligger under kreftene. Ingen av de foran nevnte puteanordninger har evne til sjokkstøtenergiover-føring i en annen energiform.

Det er derfor et mål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte og gjenstander for dynamisk dempning av støtsjokk og vibrasjonsenergi.

Det er et annet mål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en fremgangsmåte for å overføre sjokkenergi i termisk energi og spre den termiske energi som varme.

Ennå et annet mål for oppfinnelsen er å tilveiebringe en pute konstruert av et dynamisk sjokkstøtdempende materiale som overfører i det minste noe energi fra støtet i varme og som har god dimensjonsstabilitet og i det vesentlige ikke absorberer fuktighet.

Ennå et annet mål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en elastisk pute for plassering mellom to stive elementer hvor sjokkstøtenergi gjenfordeles i tid og rom med et minimum av sprett samt overføring og spred-ning av betydelige mengder energi som varme.

Ennå et annet mål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en dimensjonsstabil hesteskopute for plassering mellom en hov og en hestesko og er sammensatt av et materiale som overfører sjokkstøtenergi i termisk energi og deretter spres som varme.

Ennå et annet mål for oppfinnelsen er å tilveiebringe en elastisk, sjokk- og vibrasjonsdempende pute som brukes i fri-idretts skotøy .

Blant andre mål for oppfinnelsen er å tilveiebringe elastiske og robuste støt- og vibrasjonsdempende komponenter for bruk i kjøretøyer og verktøy hvor slik bruk ville vise seg fordelaktig.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter gjenstander fra og bruk av en klasse av en bestemt type materiale. Slike materialer kan defineres som "elastoplastiske". Elastoplastiske materialer er funnet å ha betydelige støt og vibrasjonsenergi-absorbsjons- og spredningsegenskaper. Elastoplastiske materialer innenfor omfanget av oppfinnelsen i motsetning til vanlige gummimaterialer er ikke "tilbakespringende" og viser derved tilbakevendelsesegenskapene til den ovenfor omtalte "døde" tennisball. I tillegg er elastoplastiske materialer funnet å ha utmerkede fysikalske egenskaper umiddelbart etter fremstilling og kan derfor umiddelbart brukes i barskt miljø så som f.eks. for en hesteskopute. Puter fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse bibeholder dimensjonsstabilitet selv under sterke kompresjonspåkjenninger, har minimale sprettegenskaper, er i det vesentlige uten fuktighetsabsorbsjon, har dimensjonal varmestabilitet og overfører sjokkstøt eller vibrasjonsenergi i termisk energi som spres som varme. Spesielt omfatter oppfinnelsen bruk av gjenstander fra et materiale med vibrasjons-og støtdempende egenskaper i likhet med slike man finner hos en bestrålet blanding inneholdende et C2~C3P0^- Y°^- e^^ n eller substituert C^-C^polymer og en konjugert dienbutyl-gummi. Figur 1 beskriver en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen i form av en hesteskopute. Figur 2 viser en laminert skosåle fra siden fremstilt ifølge oppfinnelsen. Figur 3 viser i perspektiv et gjennomtredd maskin-element. Figur 4 viser i perspektiv en bøssing fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse.

Gjenstandene av fremgangsmåtene for bruk av disse innenfor foreliggende oppfinnelse vil utsettes for en rekke forskjellige miljøer. Den største miljøpåkjenning man nå har er til hesteskopute. Omtalen nedenunder er derfor fokusert på denne anvendelsen, ikke i begrensende hensikt, men i illustrerende.

For å tilveiebringe dynamisk sjokk-støtdempning kreves strukturelt fornuftige hesteskoputer som kan overleve det barske miljøet man generelt finner i forbindelse med hester, d.v.s. stall og løping, fremstilt av et enestående materiale.

Man har nå funnet at en flerumettet harpiks så som konjugert dienbutyl (CDB) gummi alene eller i kombinasjon med EPDM (etylen propylendienmonomer) gummi eller polynorbornen i blanding med kortkjedede, C2~C3kryssbindbare polymerer gir et slikt materiale.

Blandingsmaterialet kan karakteriseres som en "elasto-plast" fordi det viser egenskapene til både vanlige elastomere harpikser og vanlige termoplastiske materialer. Blant de ønskelige egenskaper hos disse elastoplastmaterialer innenfor foreliggende oppfinnelse er dimensjonsstabilitet under ekstreme kompresjonspåkjenninger, ikke-absorbsjon av fuktighet, dimensjonal varmestabilitet og dynamisk støtdempning ved overføring av støtenergi i varmeenergi. Slike egenskaper angir et ideelt materiale for bruk i forbindelse med en hesteskopute. Det spesielle materiale som primært er tenkt for bruk i forbindelse med den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er en bestrålet blanding av konjugert dienbutyl-gummi og lineært lavdensitetspolyetylen krevet i US patent 4,264.490.

Den konjugerte dienbutylpolymer (heretter CDB) ment for bruk i blandingen som inngår i fremgangsmåten i foreliggende oppfinnelse inneholder enten en eneste polymer eller blanding av to eller flere slike polymerer så som slike bestående av en kopolymer av et isoolefin med fra fire til syv karbonatomer og en konjugert C^-C^ dien og spesielt isobutylen og et konjugert C,-dien. Følgelig kan blandingene som er beskrevet og krevet i US patent nr.3.968.185; 3.616.371; og 3.775.387 samt de som er omtalt i Baldwin et al, "Graft Curing with Modified Butyl Rubber." Chemistry and properties of Crosslinked Polymers, 1977, Academic Press, Inc. s. 273-278, og "Conjugated Diene Butyl", New Products Technical Information, June 1976, Exxon Division, Linden, N.J. anvendes for formuleringen som benyttes i foreliggende oppfinnelse.

Prinsipielt inneholder CDB formuleringene 85 til 95,5% av et C^-C^ isoolefin og 15 - 0,5 vektprosent av et ^"C-^ konjugert diolefin som gir en kopolymer med en molekylvekt på fra ca. 5000 til 500.000.

Av primær interesse for å utøve foreliggende oppfinnelse er de CDB polymerer som har en umettet hydrokarbon hovedkjede inneholdende isobutylen og konjugert dien vist som:

Fortrinnsvis foreligger det konjugerte dien i mindre enn

5 molprosent og enda sterkere foretrukket i 1-2 molprosent.

Den resulterende polymer er generelt vist ved følgende struktur:

eller blandinger av (A) og (B), hvor N, M, P og R er et tilstrekkelig endelig tall og tilsammen slik at det konjugerte dien faller innenfor ovennevnte grenser.

EPDM (Etylenpropylen-dienmonomer) gummi, andre harpiks-materialer med en umettet polymergrunnkjede viser også noe lignende, men mindre effektive vibrasjonsdempende egenskaper når de blandes med C^-^^ polyolefiner. Når puter fremstilles av et materiale som inneholder EPDM eller polynorbornen med CDB får man et målbart tap av ønskede fysikalske egenskaper.

På den annen side foreligger en grad av de dynamiske vibrasjonsdempende egenskaper, manglende absorbsjon av fuktighet og strukturell enhet hos de CDB-baserte elastoplastmaterialer i EPDM

og polynorbornen formuleringer, og anses således å være alter-native utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse.

^2-<"3°le^inpolymeren som er ment for bruk i foreliggende oppfinnelse kategoriseres best ved å være bestandig mot ned-

brytning når de utsettes for ioniserende stråler. Ved blanding med CDB og deretter bestrålt viser en pute bestående av lettere nedbrudt materiale (større enn C^) større varmefordreining ved overføring av støtenergi til termisk energi. Nedbrytning øker tilsvarende med økende monomerlengde, som stammer fra kjede-kutting på grunn av bestråling. Selv om de kan brukes innenfor omfanget av foreliggende oppfinnelse, fører polybutylener og andre større polyolefiniske forbindelser til tap av kompresjons-styrke og er derfor mindre ønsket. Videre som et resultat av injeksjonsstøping ga en CDB/polybutylenpute et betydelig sprekkproblem. Ved å bøye en hel mot tå sprakk puten, hvilket er uønsket. Polymerer med mindre karbonkjeder og spesielt baserte (etylen) polymerer og blandinger er funnet ikke bare å være mer bestandige ved slike problemer som nedbrytning og varmefordreining, men kryssbinder også etter utsettelse for ioniserende stråling og øker derved sin styrke. Nedbrytnings-graden er betydelig større hos polypropylen og langt mer ut-preget hos polybutylen. Følgelig foretrekkes polyetylen eller substituerte C~holdige polymerer så som etylen-vinylacetat.

Man har overraskende funnet at bruksegenskapene til hesteskoputer forbedres ved blandinger av lavdensitets og spesielt lineær lavdensitets-polyetylen (0,91) fremfor høydensitets-polyetylen. Blandinger som inneholder lineært lavdensitets-polyetylen viser hovedsaklig samme hårdhet og dempning, men gir målbart øket bestandighet overfor kompresjonskrymping og kompresjonssetting. En mulig forklaring på den forbedrede egenskap er at blandingene som inneholder lineært lavdensitets-polyetylen viser liten om i det hele tatt noe anisotropi i motsetning til høy anisotropi hos tettere og større olefinpolymerer.

Derfor er de sterkest foretrukne bestanddeler for elastoplastmaterialene for bruk i foreliggende oppfinnelse, blandinger av lineære lavdensitetspolyetylen-termoplaster og konjugerte dienbutylelastomerer.

Ytterligere observasjoner er gjort med hensyn til de fysikalske egenskaper hos elastoplastmaterialene og sammenhengen med andeler bestanddeler. For det første bestemmer hårdheten (eller mykheten) til termoplastbestanddelen sluttproduktets hårdhet. For det andre er dempningen større jo større mengden av CDB er i formuleringen. Til slutt i jo større grad CDB f.eks. erstattes av EPDM eller polynorbornen, jo svakere blir visse ønskede egenskaper i det endelige produkt.

For kort å sammenfatte fremstillingen kan blandingene for bruk i gjenstanden og fremgangsmåtene som her er omtalt, modifiseres ifølge Berejka patentene for å gi de fremstilte puter varierende, men spesifikt ønskede egenskaper.

Elastomeren, termoplastmaterialene og forskjellige modi-fiseringsmidler blandes i vanlig apparatur og knuses. Det knuste materiale ekstruderes deretter, støpes eller behandles på vanlig måte. Når elastoplastmaterialene utsettes for høy-energi-ioniserende bestråling bidrar dette tydelig til putens ønskede egenskaper. Fortrinnsvis brukes en elektronstråle-kilde så som "dynamitron" fra Radiation Dynamics, Inc. til å behandle elastoplastmaterialene med en elektronstråledosering fra 2 til 15 Mrad og fortrinnsvis 8 Mrad. En slik eksponering øker styrken og levetiden til elastoplastmaterialet uten særlig å påvirke kompresjonssettingsdelen eller dempningskapasiteten. Økningen i "tøffhet" kan tilskrives absorbsjonen av elektroner i materialet. Det er imidlertid observert i forbindelse med bestrålingsteknikker at høyere doser kan føre til en reduksjon av visse ønskede egenskaper hos elastoplastmaterialene. En sluttbemerkning angående slik eksponering er at elastoplastmaterialene enten kan bombarderes før eller etter fremstilling og fortsatt ha de ønskede egenskaper.

Generelt består formuleringen av blandingene beskrevet nedenunder i at en Banbury mikser først fylles med elastomer komponenten ved en temperatur mellom 65 og 104°C og deretter tilsettes resten av komponentene. Materialene smelteblandes grundig og oppvarmes til en temperatur på ca. 121 - 126°C, og blandingen fjernes etter maling i omtrent 10 minutter ved en satstemperatur på mellom 132 - 276°C. Blandingen pelletiseres, smeltes ved ca. 232°C og formes til folier. Foliematerialet skjæres og presses til puter ved trykk på mellom 3400 og 4080 atm. i et til et og et halvt minutt. Enda bedre resultat oppnås med trykk på 680 atm. i 30 sekunder og deretter 3400 - 4080 atm. i 1 til 1.1/2 minutt.

Sammenfattet består den foretrukne utførelsesform av opp finnelsen i å blande lineært lavdensitets-polyetylen med konjugert dienbutylgummi, danne folie av det blandede materiale, kapping og kompresjonsstøping av foliene til puter.

Formuleringene og materialene som ligger innenfor rammen av oppfinnelsen går klarere frem av de følgende eksempler.

I mange tilfeller følges eksemplene av en vurdering av virkninger under forskjellige prøver. Selvfølgelig er eksemplene gitt for å illustrere den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen og utvalgte alternativer og skal ikke være begrensende .

I tabellene vises bestemte kvalitative verdier man får ved analytiske undersøkelsesmetoder eller de forskjellige formuleringer. Alle prøver som er i overensstemmelse med ASTM metodene er slik angitt i tabellen og den spesielle fremgangsmåte identifisert. To forsøk, dempningsgjennomsnittssprett og kompresjonskrymping er ikke gjenstand for en spesifisert fremgangsmåte og er derfor beskrevet mer fullstendig nedenunder.

Dempningsgjennomsnittssprett refererer til en måling

av sprettevnen til et materiale. Lupke-pendelen ble anvendt for å foreta denne målingen. Apparatur og fremgangsmåter for måling av prosent energitap er beskrevet på side 135 i Rubber Technology, 2.utgave, Krieger Publishing Co., Malabar, FL,

(1981). Under spesiell henvisning til fremgangsmåten ble

2,5 cm kvadratiske puter (minimumstykkelse 4,5 mm) montert på en ambolt på en ikke-forvridd måte. Slagstemplet justeres slik at slagpunktet nesten berører puten i hvilestilling, hvoretter skalaen justeres til "0". Punktet beveges så til 100 på skalaen og slippes. Gjentatte slag (4 ganger) lar puten nå termisk likevekt. Den femte slipp gir sprettavlesningen. Fra denne avlesning beregnes energigjenvinning og energitap for slagstemplet .

Kompresjonskrympingen ble bestemt med en ny metode. Prinsipielt defineres kompresjonskrymping som økning i deforma-sjon over tid etter konstant kraftkompresjon. Denne måling står i motsetning til kompresjonssetting som måler den elastiske gjenvinning av materialet etter kompresjonen. Den anvendte apparatur for å utføre forsøket anvender to flate parallelle stive plater,- en bevegelig og en stasjonær, hvor en material-prøve befinner seg mellom disse. Den bevegelige plate er tilpasset mottagelse av vekter av spesifikk masse for å påføre prøven en belastning. Et måleinstrument som registrerer 0,025 mm forandringer, er koblet til apparaturen for å måle bevegelsen av den bevegelige plate og nullstilt. En 12,5 - 25 mm kvadratisk plate med en tykkelse mellom 1,5 og 6,25 mm er sentrert mellom platene (stabling på hverandre av puter muliggjør større tykkelse om ønsket) ved romtemperatur (23+ 1°C) etter fastsettelse av O-punktsmåleavlesning og dimen-sjonen av puten. En svak kompresjonskraft, f.eks. 0,34 atm. påføres den bevegelige plate og 0-tids putetykkelsesavlesning foretas. Deretter påføres kompresjonskraften på en jevn og fullstendig måte i løpet av ca. 10 sekunder. Ved bestemte tidsmellomrom, f.eks. 1 minutt, 12 minutter, 1 time, 1 dag registreres måleinstrumentavlesningen. Kompresjonskrympingen beregnes som en prosentvis verdi for de forskjellige tidsinter-valler med den følgende formel:

hvor Tq = begynnelses eller nulltidstykkelse = tykkelse ved et bestemt interval.

Figur 1 eksemplifiserer en form for hesteskopute som er satt inn og festet mellom hesteskoen og hoven. Som vist har puten 10 i det vesentlige konturen til hesteskoen slik at bak-delen av hoven forblir fri. Hullet 12 kan anvendes for å gjøre det lettere å feste til hoven ved å muliggjøre nagling av skoen til hoven uten motstand fra puten. Puten som brukes for veddeløp har den form som er vist i figur 1. En pute som brukes for trening kan dekke hele hoven slik at skraping fra store stener o.s.v. forhindres.

I figur 2 er den laminerte skosåle 20 illustrert. Noen av blandingene som er fremstilt ved fremgangsmåten i foran-nevnte patent er ikke tilstrekkelig slitesterke og kan slites altfor fort. En løsning på dette problemet er å overflateherde puten. Hvis puten er f.eks. 4,7 mm tykk, kan 20 mils av hver overflate utsettes for en høyere strålingsdose (gjennom differ-entialbestråling styrt ved penetrering) enn det innvendige av puten for å øke slitestyrken. Herding av blandingen har ten-dens til å redusere energiabsorbsjon, men ved bare å herde den ytre overflaten påvirkes ikke energiabsorbsjonen inne i puten vesentlig.

En andre løsning for å forhindre slitestyrken til blandingene når de brukes i sko, er å anvende en laminert såle.

En laminert såle 20 gir fordelen ved vedvarende slitestyrke og dynamisk dempning ved å innføre et egnet slitesterkt bunnskikt 22 laget av et eller annet vanlig materiale hvorpå laget 24 av dynamisk dempningsmateriale ifølge foreliggende oppfinnelse festes. Et skikt 26 bestående av et vanlig materiale festes over dempningsskiktet. Lag 22 og 26 kan også inneholde ytterligere kjente trekk så som mikroskopiske luftlommer for å gi en belgeffekt for å oppnå maksimal sjokkabsorbsjon. Et ytterligere punkt man må ta i betraktning er varmedannelsen ved skikt 24. På grunn av varmen som dannes kan skiktet 26 inneholde varmeisolerende elementer for å gjøre det behageligere å bruke.

Figur 3 eksemplifiserer enda en annen utførelsesform hvor de foreliggende polymerblandinger eller en blanding med samme støtabsorbsjonsegenskaper kan brukes. Nærmere bestemt inneholder en bøssing 30 festeanordninger 32 og 34, i dette tilfelle elementer tredd gjennom for å feste det til strukturelementer (ikke vist).

Figur 4 viser en pakning 50 av et sjokkabsorbsjons-materiale ifølge oppfinnelsen som inneholder et hull 52 for innsetting på et strukturelement (ikke vist).

Materialer med dynamiske dempningsegenskaper kan anvendes for mange formål og i mange former. Eksemplene som her er beskrevet er ment å illustrere noen av de foretrukne utførelses-former ifølge foreliggende oppfinnelse. Andre varianter og modifikasjoner skulle nå være åpenbare for en fagmann ut fra denne beskrivelse. Følgelig må slike varianter og modifikasjoner anses å falle innenfor hensikten av foreliggende oppfinnelse som er definert i de følgende krav:

Claims (20)

1. Fremgangsmåte ved dynamisk kraftdempning, karakterisert ved at den består av trinnene a) å feste til en gjenstand en pute omfattende et materiale med dempning, energiabsorbsjon, dimensjonsstabilitet og væskeabsorbsjonsegenskaper av en elastoplastisk blanding inneholdende: 1) en polymer valgt fra gruppen olefin, substituert olefin eller umettede vinylacetatmonomerer, og 2) konjugert dienbutylgummi; b) underkaste gjenstanden støt eller vibrasjonskraft i forhold til en andre gjenstand hvorved en betydelig energimengde spres som varme i puten.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man utsetter den elastoplastiske blanding for høy-energibestråling.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at polymeren er bestandig mot nedbrytning etter utsettelse for høyenergibestråling.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor den elastoplastiske blanding viser minimal anisotropi.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det som polymer anvendes et C^-C-j polyolefin.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at gummimaterialet er en flerumettet polymer valgt fra gruppen konjugert dienbutylgummi og etylen-propylen-dienmonomer-gummi.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at den flerumettede polymer blandes med en multisyklisk organisk polymer.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det anvendes en mettet organisk polymer.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det anvendes gummimateriale inneholdende polynorbornen .

10. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at man blander mellom 30 og 70% av gummimaterialet med 3 0 - 70% av polymeren.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at 40%-60% av polymeren blandes med 40%-60% av gummimaterialet .

12. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at det som polymer anvendes lineært lavdensitetspolyetylen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at gummimaterialet inneholder konjugert dienbutylgummi og polymeren er lineært lavdensitetspolyetylen.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man videre innsetter puten mellom en første og andre gjenstand.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at materialet formes etter omkretsen av en hestesko og puten innsettes mellom minst en hestesko og en hov.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man videre gir materialet form av en skosåle inneholdende et varig, slitesterkt bunnskikt og et skikt av dynamisk dempningsmateriale.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man former en kjøretøystøtdemper.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at man videre former en bøssing.

19. Fremgangsmåte for å overføre sjokkenergi i termisk energi karakterisert ved trinnene at man a) formulerer en blanding av 30-70% av et gummimateriale inneholdende konjugert dienbutylgummi og 30-70% av et polyolefin, b) lager en ønsket gjenstand ut av blandingen, c) plasserer gjenstanden mellom en første og en andre gjenstand, hvorunder i nærvær av sjokkenergi i det minste noe av energien overføres i termisk energi og spres som varme.

20. Kombinasjon, karakterisert ved at den består av a) en hestesko, b) en pute omfattende en blanding av en polyolefin og konjugert dienbutylgummi, hvilken pute i det vesentlige ikke absorberer fuktighet, er dimensjonsstabil og kan dempe dynamisk sjokk ved overføring av en målbar mengde støtenergi i varme, og c) anordninger for å feste hesteskoen til en hest med puten plassert imellom.