NO853018L - Forbindelseselement for oppbygging av vegger av konstruksjonsblokker. - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår et forbindelseselement for oppbygging av vegger av konstruksjonsblokker som legges på hverandre.

Der foreligger forskjellige typer av konstruksjonsblokker for oppbygging av vegger, særlig uten behov for betong, hvor blokkene er forbundet med hverandre. En av de nevnte typer som er vist og beskrevet f.eks. i DE-PS 2 650 292, omfatter en blokk med to tapper på den ene side og tilsvarende formede hull på den annen side. Tappene er omgitt av en konsentrisk, trinnformet krave som skal sørge for en viss avstand mellom hvert blokkfar. Denne avstand er ikke bare dekorativ, men også meget praktisk, da den uteluk-ker at man kan skade fingrene mellom to blokker når man byg-ger opp veggen. Blokkene utmerker seg ennvidere ved sin periferiske form med glatte, utad krumme sider som muliggjør fremstillingen av strømlinjeformede, krumme vegger. Blokkene er generelt sett utført av betong med hullene og tappene fremstilt i ett under støpingen. Av denne grunn er støpeformene for disse blokker kompliserte og kostbare. Det vil forøvrig være klart at man ikke alltid kan være sikker på å få et støtt lag av blokker i hvert får som følge av uregelmessigheter i den av blokkenes overflater som de oven-forliggende blokker hviler på, hvilket nødvendiggjør korrek-sjoner.

I US-PS 3 479 782 er vist og beskrevet en vegg som er fremstilt av et antall konstruksjonsblokker som ligger i far, det ene på det annet, hvor blokkene har hull, i hvilke metalliske hylser med en sliss i lengderetningen og omkring-løpende falser er ført inn for å holde blokkene i rett stilling. Blokkene har en forsenkning rundt hullet tilsvarende de omkringløpende falser. Blokkene ligger oppå hverandre uten mellomliggende slisser.

DE-OS 3 222 318.viser liknende dobbeltbolter med

en omkringløpende fals i midten. De tilsvarende hull i konstruksjonsblokkene har en ringformet fordypning som svarer til falsen, således at en blokk kan legges på den underliggende uten mellomrom.

EU-OS 0 052 082 viser også et forbindelseselement med en ringflens for å forbinde rektangulære blokker som legges på hverandre i horisontale får. Blokkenes overflater som er i kontakt med hverandre, og forbindelsestappene, er fremstilt således at blokkene ligger på hverandre uten mellomrom.

Med utgangspunkt i de førstnevnte, innbyrdes for-bundne blokker med tapper som er omgitt av en krave som tjener som et avstandselement mellom to og to blokker som ligger på hverandre, er hensikten med oppfinnelsen å skaffe et forbindelseselement som er billig og lett å fremstille og som tillater en mere effektiv og mindre kostbar fremstilling av konstruksjonsblokkene som skal forbindes med elementet, samt letter sammensetningen av veggen og skaffer stø lag av blokker, hvilken hensikt oppnås ved at forbindelseselementet omfatter en indre del, hvis ene ende er bestemt til å føres inn i et hull i en konstruksjonsblokk, og hvis annen ende er bestemt til å føres inn i hullet i en annen konstruksjonsblokk som ligger ovenpå den første blokk, og en ring mellom nevnte ender forbundet med den indre del, hvilken rings diameter er større enn diameteren av hullene i blokkene og tjener som avstandselement mellom den første, underliggende blokk og den annen, overliggende blokk som hviler på ringen.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegnin-gene, hvis fig. 1 viser en vegg som er bygget opp av kon-struks jonsblokker og forbindelseselementer i henhold til oppfinnelsen, fig. 2 viser i snitt et foretrukket forbindelseselement mellom to blokker, fig. 3 viser et snitt etter linjen III-III på fig. 2, fig. 4 viser et snitt av en annen utførelse, fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V på fig. 4, fig. 6 viser et snitt av en tredje utførelse ifølge oppfinnelsen, fig. 7 og 8 viser snitt av detaljer ved utførelsen ifølge fig. 6, fig. 9 viser, sett ovenfra, et fjerde utførel-seseksempel, og fig. 10 og 11 viser forstørrede snitt av elementet ifølge oppfinnelsen.

Veggen vist på fig. 1 er bygget opp av blokker 1 av utførelsen ifølge fig. 3. Blokkens sider 2 er glatte og utad buet. Som antydet på fig. 3 kan en blokk bestå av en, to eller flere således formede seksjoner, men normalt vil blokkene ha to sådanne med et gjennomgående hull i hver seksjon, som vist på fig. 1 og 2. Hver seksjon er adskilt fra den annen ved en fordypning 4.1 tilfelle blokken bare omfatter én seksjon vil alle fire sider være buet. Den buede form muliggjør fremstilling av strømlinjeformede, krumme vegger. Normalt vil veggen bli bygget opp på et betongunderlag 5, som vist på fig. 1. Hullet i blokken vil vanligvis være sir-kulært og gjennomgående med unntagelse for de øverste blok-kers vedkommende. Det fremgår av fig. 2 at det sirkulære hull 3 og den tilsvarende sirkulære, indre del 7 av forbindelseselementet 6 ikke er obligatorisk, men dog foretrukket, idet hullet kan ha en hvilken som helst egnet form med et forbindelseselement formet tilsvarende. Hvis blokkene i det øverste får har gjennomgående hull, kan disse oventil inneholde en plugg.

Forbindelseselementet 6 på fig. 2 omfatter en indre del 7 som tjener til å holde blokkene sentrert i rett stilling, og en ring eller hylse 8 som ligger mellom endene av den indre del 7 og tjener som avstandselement mellom to blokker som ligger på hverandre og som en del av understøttelses-flaten. Begge deler er fremstilt i ett stykke. Den indre del 7 består av flere, f.eks. seks sentreringsfinner som har T-form med benet 10 forbundet med ringen 8, hvilke ben også danner en del av understøttelsesflaten. Den ytre diameter av finnene tilsvarer hullenes diameter. For å lette innføringen av forbindelseselementet i en- allerede lagt blokk og en som skal ligge over denne første, er finnenes 9 sider avfaset, som vist. Elementet behøver ikke nødvendigvis ha seks finner, men dog minst tre for å tilveiebringe en sikker sentrering.

Forbindelseselementet fremstilles av et egnet plastmateriale, såsom myk eller hard polyvinylklorid (PVC) med samme farve som blokkene. Andre materialer som kan komme på tale er elastomere, gummi eller metall. Ved siden av plast er et billig materiale som egner seg til masse-fremstilling, har myk PVC den fordel at dens relative sammen-trykkbarhet gjør det mulig å kompensere for ujevnheter som er oppstått under fremstillingen av blokkene og bevirker at disse ikke vil ligge støtt og i rett stilling. Denne kompen-seringsvirkning kan økes, hvis understøttelsesflåtene ikke er plane, men formet med en eller to oppadrettede lepper 13, som vist på fig. 10 og 11. Enten formes bare én leppe, som vist på fig. 11, eller to lepper ved at ringens endeflater utformes med en U-formet fordypning, som vist på fig. 10. Det er innlysende at de sirkulære lepper bedre tilpasser seg til eventuelle ujevnheter i blokkene enn den plahe understøt-telsesf late som vist på fig. 2 - 4 og 6. Leppene 13 tjener også som et tetningselement når hullene fylles med betongmasse.

Finnene behøver ikke nødvendigvis være plane og T-formet, idet de også kan være L-formet med det vertikale ben pekende avvekslende oppad og nedad, og buet, selv om den plane form er å foretrekke, da den gir en billigere fremstil-lingsmåte og tillater en praktisk talt uhindret passasje av betongmørtel som helles ned gjennom hullene i blokkene.

Fig. 4 og 5 viser en annen utførelse av blokkene, idet deres sider, i stedet for å være buet, er kantet. Forbindelseselementet 14 har en hylseliknende indre del 15 som har form av et rør 16 og mellom endene radialt utadrettede finner 18 av liknende form som de ovenfor beskrevne. Disse finner 18 forbinder det indre rør 16 med en ytre, understøt-tende ring 19. Ifølge fig. 4 er sentreringsfinnenes 16 ender skrånet, som angitt ved 20. Denne figur viser også at blokken bare hviler på ringen 19, idet finnenes forbindelsesben er noe smalere enn ringens høyde, men dette behøver ikke nødvendigvis være så, idet benene kan ha samme bredde som ringens høyde for å oppnå størst mulig stabilitet. Hensikten med denne utførelse av forbindelseselementet er mange. Hvis blokkenes hull fylles med betongmasse, vil en indre betong-stang dannes gjennom rørene 16, som er stort sett uavhengig av blokkene og øker veggens stabilitet. Hvis det ikke er ønskelig å fylle hullene med betongmasse, kan en stålstang føres inn gjennom de indre rør 16 og være festet til disse.

Hvis veggens støhet og bæreevne ønskes øket, er

det mulig å tilføye en ytterligere understøttende ring konsentrisk utenfor ringene 8 og 19, se fig. 5 og 6. Dette er nyttig hvis bredden av de T- eller L-formede finners forbindelsesben er mindre enn understøttelsesringenes høyde. Det er mulig å utføre den ytterligere ring 21 med L-formet

tverrsnitt (fig. 6) eller en ring 22 med l-formet tverrsnitt (fig. 7), utføre ringen 23 med U-formet tverrsnitt (fig. 8) og samtidig forme understøttelsesflåtene som nevnt ovenfor.

Fig. 9 viser en tredje utførelse av et forbindelseselement 24 i to variasjoner, idet understøttelseselementet 25 (til venstre) eller 26 (til høyre) består av radiale rib-ber 27 som rager radialt ut fra den indre sentreringsring 28, fra hvilken der også rager innadrettede sentreringsfinner 29 som kan være av samme utførelse som vist på fig. 2. Som vist på venstre side kan understøttelsesfinnene 27 også være festet til en ytre forsterkningsring 30.

I tillegg til de ovenfor beskrevne, foretrukne ut-førelseseksempler er ytterligere variasjoner mulig innenfor oppfinnelsens ramme. Det er.således mulig å sette forbindelseselementet sammen av flere deler og f.eks. utføre den indre del av et annet materiale og med en annen farve enn under-støttelsesringen, eller gi den indre dels rør konisk form eller, som nevnt ovenfor, velge et annet tverrsnitt enn det sirkulære med en tilsvarende form av hullene i blokkene.

Også blokkene kan ha en annen form enn den viste og beskrevne, f.eks. være utført med rettvinklede hjørner og danne rektangulære blokker.

Claims (13)

1. Forbindelseselement for oppbygging av vegger av konstruksjonsblokker (1) som legger på hverandre og som hver har minst ett hull (3) i hver av sine horisontale overflater for å motta en ende av forbindelseselementet (6, 24, 26), karakterisert ved at forbindelseselementet (6, 24, 26) omfatter en indre del (9, 29), hvis ene ende er bestemt til å føres inn i et hull (3) i en konstruksjonsblokk (1), og hvis annen ende er bestemt til å føres inn i hullet i en annen konstruksjonsblokk (1) som ligger ovenpå den første blokk (1) og en ring (8, 22, 23, 28) mellom nevnte ender forbundet med den indre del (9, 29), hvilken rings(8, 28) diameter er større enn diameteren av hullet (3) i blokkene og tjener som avstandselement mellom den første, underliggende blokk (1) og den annen, overliggende blokk (1) som hviler på ringen (8, 28).

2. Forbindelseselement i henhold til krav 1, karakterisert ved at ringens (8) understøttel-sesflater som er i kontakt med blokkene (9), har U-formet tverrsnitt eller er forsynt med en leppe (13) ved sin ytre kant for å kompensere for uregelmessigheter i blokkenes horisontalt orienterte overflater og tjene som tetning, der-som hullene i blokkene er fylt med betong.

3. Forbindelseselement i henhold til krav 2 for kon-struks jonsblokker (1) som har sirkulære hull (3), karakterisert ved at den indre del (9, 29) består av radialt rettede sentreringsfinner (28), hvis ytre diameter tilsvarer hullenes (3) diameter og er forbundet med den sirkulære understøttelses- og avstandsring, og at for-bindelsesdelene som forbinder finnene med ringen (8, 28) og denne ring tjener til å understøtte den overliggende blokk (1) .

4. Forbindelseselement i henhold til krav 3, karakterisert ved at finnene (9, 29) er plane og T- eller L-formet med noen vertikale ben rettet oppad og noen vertikale ben rettet nedad.

5. Forbindelseselement i henhold til krav 1, karakterisert ved at det er fremstilt av plast, myk eller hard polyvinylklorid (PVC), elastomere, gummi eller metall.

6. Forbindelseselement i henhold til krav 5, fremstilt av myk eller hard PVC, karakterisert ved at den indre del av den understøttende ring (8) er fremstilt i ett stykke og - fortrinnsvis - samme farve som konstruksjonsblokkene.

7. Forbindelseselement i henhold til krav 1, karakterisert ved at den indre del omfatter et rør (28) og mellom sine ender har radialt rettede sentreringsfinner (29) med forbindelsesdeler (10) som forbinder røret med understøttelsesringen.

8. Forbindelseselement i henhold til krav 7, karakterisert ved at høyden av forbindelsesde-lene (10) er mindre enn høyden av den understøttende ring.

9. Forbindelseselement i henhold til krav 1, karakterisert ved at understøttelsesringen (28) på sin ytterside er forsynt med en ytterligere ring (30).

10. Forbindelseselement i henhold til krav 9, karakterisert ved at den ytterligere ring (30) har L-, I- eller U-formet tverrsnitt.

11. Forbindelseselement i henhold til krav 1, karakterisert ved at den understøttende ring består av radialt rettede understøttelsesribber (27) som er forbundet med en indre ring (28) fra hvilken sentreringsfinner (29) er rettet innad og inn i konstruksjonsblokkenes hull.

12. Forbindelseselement for oppbygging av vegger som består av konstruksjonsblokker som hver omfatter to deler med hvert sitt vertikale, rette hull i midten og tre glatte, utad buede sider (fig. 3), karakterisert ved at forbindelseselementet (6) har en indre del med den ene ende ført inn i et hull (3) i en første konstruksjonsblokk (1) og den annen ende ført inn i hullet i en annen blokk som ligger over første blokk, hvor den indre del består av radialt rettet, plane, T-formede finner (9, 10), hvis ytre diameter tilsvarer hullenes diameter og er forbundet med en under- støttelsesring (8) mellom de nevnte ender og med en diameter som er større enn diameteren av hullene, hvilket forbindelseselement er fremstilt i ett stykke av PVC.

13. Forbindelseselement i henhold til krav 12, karakterisert ved at den understøttende rings overflate er U-formet eller forsynt med en leppe på sin ytre kant.