NO852770L

NO852770L - Fremgangsmaate og apparat for aa fylle en beholder med gass

Info

Publication number: NO852770L
Application number: NO852770A
Authority: NO
Inventors: Hew Dalrymple Fanshawe; John Kelshaw Conway
Original assignee: Metal Box Plc
Priority date: 1983-11-16
Filing date: 1985-07-10
Publication date: 1985-07-10
Also published as: IN162838B; US4813461A; IT8468136A1; YU192084A; RO94128A; YU90488A; IT1180128B; FI852709A0; WO1985002244A1; EP0162879B1; US4705082A; DK322485A; DK322485D0; PT79503A; PT79503B; AU569592B2; IT8468136A0; FI852709L; CA1250823A; RO94128B

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte

og et apparat for å fylle en beholder med en kondenserbar gass til en på forhånd bestemt densitet innenfor akseptable nøyaktighetsgrenser.

I forbindelse med gassylindere og -beholdere og fylling av disse er gasser blitt klassifisert i henhold til deres kritiske temperaturer (TC) (19 68 Home Office Report, og relevante britiske standarder^.

Den Kritiske temperatur (Tc) for en gass er den

høyeste temperatur ved hvilken en gass kan kondenseres når den utsettes for trykk. Over denne temperatur vil økning av trykket komprimere gassen slik at dens karakteristika vil bli progressivt forandret henimot slike som er forbundet med væsker skjønt en elastisitet bevares som ikke til vanlig finnes i væsker. De gasser for hvilke Tc er under -10°C og som derfor ikke kan eksistere sammen som damp og væske uaktet hva trykket er, hvis de befinner seg ved "normale" eller høyere temperaturer, er klassifisert som Permanente Gasser.

De gasser for hvilke Tc ligger mellom -10°C og 70°C,

er klassifisert som Høytrykkskondenserbare Gasser, mens slike som har en Tc som er over 70°C, klassifiseres som Lavtrykks-kondenserbare Gasser.

Det kritiske trykk (Pc) for en gass er det trykk som

er nøyaktig tilstrekkelig til å omvandle gassen til væske ved den kritiske temperatur Tc.

Den kritiske densitet (D ) for en gass er gassens densitet når denne befinner seg ved dette KRITISKE PUNKT.

Den foreliggende oppfinnelse angår Høytrykkskonden-serbare Gasser og spesielt gasser for hvilke Tc ligger mellom 20°C og 40°C, og mer spesielt for carbondioxyd for hvilken T er nær 31,1°C.

c

Det vil forstås at når en kondenserbar gass befinner seg over Tc, har den de karakteristika som er forbundet med Permanente Gasser og er et enkeltfaset, gassformig fluidum som ikke vil kondensere til væske under økende trykk.

For å unngå tvetydighet er fordi ordet gass er vanlig anvendt for normalt gassformige elementer og forbindelser i flytende, faste eller blandede former såvel som i gassform, skrivemåten GASS her anvendt for å beskrive fasetilstanden for en gass når den befinner seg over sin kritiske temperatur, men ikke under slikt ekstremt trykk (målt i tusender av bar) at den begynner å bli fast.

Ved temperaturer under Tckan gasser foreligge i forskjellige tilstarider: som damp alene, som dels damp og dels væske, som væske alene og også som fast materiale.

Figur 2 av de ledsagende tegninger viser et enkelt fasediagram for carbondioxyd (C02) langs akser for temperatur og entropi. Fasene er navngitt innen de områder som er av praktisk interesse.

Den kritiske temperatur er vist stiplet for å antyde

at det ikke er noen faseforandring som finner sted ved be-vegelse mellom den tilstand som er betegnet tørr damp til den som her er betegnet med GASS - (og vanlig kalt gass i denne sammenheng) - og fra GASS til komprimert væske.

Som vist mer tydelig på Figur 3 er det kritiske

punkt Cp det punkt ved hvilket densitetslinjen (ikke vist)

for 470 g/l skjærer den horisontale linje for den kritiske temperatur av 31,1°C.

For alle de viktige kommersielle gasser er relasjonene mellom trykk, temperatur, densitet, entropi og entalpi kjent i detalj for samtlige bortsett fra ekstreme temperaturer og trykk, og data er tilgjengelige i tabellform eller på om-stendelige temperatur-entropidiagrammer for hver spesiell gass-med kurver for konstant trykk, densitet, entalpi og andrre karakteristika tilføyet til det enkle fasediagram på hvilket Figur 2 her er et eksempel.

Den fornyede fylling av gassylindere med kondenserbare gasser, som carbondioxyd (CC^), er en krevende prosess.

Når sylindere fylles med gass, må forsiktighet utvises for

å sikre at gassmengden som innføres i sylinderen overskrider en fastsatt minstemengde (idet denne mengde kan være den mengde som er merket av på sylinderen for kommersielle for-mål) . Imidlertid må spesiell forsiktighet også utvises for ikke å overskride den maksimale sikre fyllingsmengde som

normalt er definert av standarder eller forskrifter (under hensyntagen til styrken til den sylinder som fylles) som en maksimal masse pr. volumenhet av kapasiteten.

I Storbritannia er det for tiden spesifiserte maksimum normalt 750 g/l CC^som er en densitet, selv om denne ved normale fyllingstemperaturer vil være representert ved dels væske og dels damp, slik at betegnelsen gjennomsnittlig densitet kan være bedre egnet.

Når damp og væske begge er tilstede i sylinderen som fylles ("mottageren"), er trykket i denne mottager bare av-hengig av dens temperatur. Under fylling fra det tidspunkt at det er tilstrekkelig med gass til at væske vil begynne å kondensere ut, til det tidspunkt at mottageren er full, vil trykket forandre seg bare dersom temperaturen forandrer seg. Trykket er derfor ingen retningslinje for fyllingsnivået, og det er vanlig praksis å måle sylinderens volumetriske kapasitet , å beregne den maksimale masse som er til-latelig ut fra den spesifiserte maksimale densitet og å fastslå den sikre maksimumsvekt for den fylte sylinder ved å addere den fullstendige sylinders tomvekt som også er blitt målt tidligere og som regel avmerket på sylinderen. Denne maksimumsvekt blir derefter anvendt som kriteriumet for den maksimale fylling.

Det er således vanlig praksis å fylle CC>2og lignende kondenserbare gasser ved hjelp av en veiemetode.

Den maksimale ifylte vekt er typisk avmerket på sylinderen som skal fylles, eller tomvekten og den volumetriske kapasitet er avmerket slik at den tilsiktede fyllingsvekt som ligger sikkert innenfor den maksimale kan velges på forhånd.

Sylinderen forbindes med en tilførsel for CG^og an-bringes på en veiemaskin, og dens økende vekt overvåkes under fyllingen inntil denne nærmer seg den maksimale vekt, og tilførselen blir da frakoblet.

Nøyaktighet går tapt på grunn av behovet for å for-binde tilførselen med sylinderen på maskinen idet denne del av koplingens vekt som adderes til den målte vekt og til vekten av gassen eller væske i denne, er vanskelig å be-

stemme.

Mer viktig er muligheten for feil ved avlesning av tall, ved beregning når dette er nødvendig, og ved korrekt å tilpasse tilsiktede og iakttatte vekter.

Da overfylling kan gå ut over sylinderens sikkerhet, krever denne prosess spesiell overvåkenhet og anvendelse av trenet personell.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte og apparat for å fylle en beholder med kondenserbar gass.

Det tas ved oppfinnelsen også sikte på å tilveiebringe en fremgangsmåte og et apparat for å fylle en beholder med gass inntil en på forhånd bestemt ønsket densitet, hvis anvendelse ikke krever kjennskap til beholderens volumetriske kapasitet og ikke krever tilgang enten til veiing eller til volumetrisk måling av gassen som ifylles, men som likevel ikke byr på et absolutt behov for at beholderen og dens innhold skal befinne seg ved en temperatur over den KRITISKE TEMPERATUR for gassen som ifylles, selv om det ved anvendelse av fremgangsmåten ofte kan være bekvemt at de skal være dette. Dersom brenselbeholderen fylles med CC^/behøver den da ikke å være merkbart varm.

Ifølge en side ved oppfinnelsen tilveeiebringes en fremgangsmåte for å fylle en beholder med kondenserbar høy-trykksgass inntil en på forhånd valgt densitet over den kritiske densitet, omfattende de trinn at a) det fastslås for den spesielle gass som skal fylles og for den maksimale sikre grense for fyllingsdensitet

en egnet lavere tilsiktet densitet og dette sett med trykk av hvilke hvert karakteristisk svarer til en særpreget temperatur som er høyere enn eller lik metningstemperaturen

for denne densitet,

b) dette 1-til-l forhold mellom trykket og temperaturen registreres i en egnet form slik at det er tilgjengelig

for referanse eller for sammenligning med angitte trykk eller angitte temperaturer,

c) gassen tilføres beholderen,

d) beholderen eller gassen som tilføres beholderen eller begge blir

regulert oppvarmet til en temperatur som er slik at beholderens innhold befinner seg i komprimert væske-eller GASS-fase når den på forhånd valgte densitet er

blitt nådd,

e) gasstilførselen frakoples når trykket i beholderen når det registrerte trykknivå som overensstemmer med den

målte temperatur for gassen i beholderen.

Dersom dette skulle være egnet, kan trykk og temperatur overvåkes kontinuerlig.

Ifølge en annen side ved den foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et gassfyllingsapparat som omfatter et gassreservoar, en anordnincr for å sette igang en gasstrøm fra reservoaret, en koplingsanordning for å motta en beholder som skal fylles med gass, innbefattende en gasskran og tilveiebringende forbindelse mellom beholderen og den strømningsigangsettende anordning, og en oppvarmingsanordning for å oppvarme gassen som pumpes til beholderen og/eller for å oppvarme beholderen når denne er koplet til koplingsanordningen, i en slik grad at temperaturen for innholdet i beholderen når denne er fylt til den på forhånd valgte densitet, ligger over den laveste temperatur ved hvilken den spesielle gass som ifylles befinner seg i den komprimerte væskefase, og trykk- og tem-peraturføleranordninger for å avføle trykket og temperaturen for gass i beholderen, idet den laveste temperatur er den temperatur over hvilken all gass i beholderen befinner seg i en enkelt-fasetilstand, hvorved trykkmålingen direkte indikerer gassdensiteten i beholderen.

Ifølge en tredje side ved oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for å fylle en beholder med kondenserbar høytrykksgass inntil en på forhånd valgt densitet, hvor trykket og/eller temperaturen for gassen reguleres slik at den alltid befinner seg innen området for den komprimerte, flytende enkeltfase i henhold til egenskapsdiagrammet for dette materiale og ved temperaturen innen området nær over, ved eller under den kritiske temperatur for dette materiale.

Avvik vil også oppstå på grunn av de forskjellige kilder for unøyaktighet som vil innbefatte: uperfektheter for de data som fås fra tabellene over trykk og temperatur, små forskjeller mellom det trykk og den temperatur som følerne utsettes for og de som er represen-tative for sylinderinnholdets termodynamiske tilstand, og uperfektheter ved datautgangen fra følerne som sådanne og ved nøyaktig tidspåpasselighet for stengningen av ifyllingsventilen.

Aksepterbarhet kan derfor oppnås ved å minske disse kilder for unøyaktighet ved omhyggelig konstruksjon og valg av komponentdeler for apparatet, slik at deres samlede virkning vil holde den virkelige fyllingsmengde innen de beskrevne grenser.

Alternativt kan den minstemengde som representerer den nedre densitetsgrense, reduseres for å øke rommet for unøyaktigheter. De vide grenser ifølge for tiden anvendt kommersiell praksis vil imidlertid sannsynligvis være mer enn tilstrekkelige og således tillate å høste ytterligere fordel av den foreliggende oppfinnelse.

Et apparat og en fremgangsmåte for å fylle en gass-sylinder med carbondioxyd og omfattende oppfinnelsen vil nu bli beskrevet i form av et eksempel og under henvisning til de ledsagende skjematiske tegninger av hvilke

Figur 1 er et blokkdiagram av apparatet,

Figur 2 er en grafisk fremstilling av temperatur i forhold til entropi for carbondioxyd, Figur 3 er en grafisk fremstilling i forstørret måle-stokk for temperatur i forhold til entropi og viser linjer for likt trykk og densitet, Figur 4 er en grafisk fremstilling av temperatur i forhold til trykk for C02og viser linjer for lik densitet, og Figur 5 er en tabell for temperaturen for ifylt C02i forhold til densiteten for C02i en beholder som fylles, for en på forhånd valgt densitet som er mindre enn den maksimale sikre densitet.

Som vist på Figur 1 tilføres fra et par gassreser-voarer 4 og 6 carbondioxydgass til en felles tilførsels-ledning 12 via respektive ventiler 8 og 10. Tilførsels-ledningen står i forbindelse med en ifyllingsventil 24 via et filter og en tilbakeslagsventil 14, en valgfri kjøler, en pumpe 18 og et varmeapparat 20. En temperaturføler 22 av-føler temperaturen og en trykkføler 3 5 trykket for gass som tilføres ifyllingsventilen 24. En valgfri avgasslyd-demper 27 står i forbindelse med en gassåpning (ikke vist) for ifyllingsventilen 24. En valgfri sirkuleringsledning 17 forbinder ifyllingsventilen 24 tilbake til pumpen 18.

En sylinder 26 som skal fylles med gass, er koplet til ifyllingsventilen 24, og et varmeapparat 32 er anordnet for å tilføre varme til sylinderen 26. En temperaturføler 34 overvåker sylinderens 26 temperatur.

Et oppvarmingsapparat 28 kan også være anordnet for

å tilføre varme til reservoaret 6, og en temperaturføler 30 kan være anordnet for å overvåke temperaturen i reservoaret 6. Et lignende oppvarmingsapparat og en lignende temperatur-føler (ikke vist) kan være anordnet for reservoaret 4.

En styringsinnretning 36 står i forbindelse med kjøleren 16, pumpen 18, varmeapparatene 28, 32 og 20, ifyllingsventilen 24, trykkføleren 35 og temperaturfølerne 22, 30 og 34.

En tavle 40 understøtter operatørstyreinnretningene

i form av trykk- og varmestyringstallskiver (ikke vist).

- Tavlen 40 innbefatter også trykk- og temperaturindikatorer som gir synlige eller andre indikasjoner på

det trykk og den temperatur som avføles av temperatur- og trykkfølerne 34, 35.

Tabeller over temperatur og komplementerende trykk

som overensstemmer med de tilsiktede densiteter som på forhånd er valgt for hvert av det normalt begrensede antall av maksimale sikre ifyllingsdensiteter for hver type av gass som skal ifylles, foreligger også. Figur 5 viser én slik tabell for gassen CO,,. Tabellene bør foreligge i en form som gjør at de er egnede for sammenligning med indikasjoner fra følerne.

Under drift blir en sylinder 26 som

skal fylles med (for eksempel) CC^forbundet med ifyllingsventilen i form av en gasskran 24, og én av regulerings-ventilene 8 eller 10 blir åpnet. En varmestyringstallskive (ikke vist) på tavlen 40 innstilles på en temperatur av for eksempel 30°C, og en startstyringsinnretning på tavlen 40 aktiveres. Styreinnretningen 36 reagerer ved å

energisere de tre oppvarmingsapparater 20, 32 og (dersom anordnet) 28 for å oppvarme den felles tilførselsledning 12, sylinderen 26 som skal fylles og (dersom varmeapparatet 28 er anordnet) reservoaret 6.

Styreinnretningen reagerer på føleren 22 (montert ved utløpet fra varmeapparatet 20) slik at den styrer varmeapparatet 20 slik at dette holder CC^-tilførselen ved ikke under 30°C, og reagerer på føleren 34 for å regulere varmeapparatet 32 slik at sylinderen 26 og dens innhold vil nå en temperatur nær 30°C efterhvert som ifyllingen nærmer seg sin avslutning. Styringsinnretningen kan også når varmeapparatet 28 er anordnet, reagere på temperaturføleren 30

og styre varmeapparatet 28 slik at dette øker og holder sylinderen 6 ved en egnet temperatur, for eksempel 20°C.

Straks føleren 22 indikerer at 30°C er først blitt nådd, virker styringsinnretningen 36 slik at den energiserer pumpen 18, og gass blir derved pumpet gjennom varmeapparatet 20 og ifyllingsventilen 24 til sylinderen 26.

Trykket og temperaturen i sylinderen 26 som avføles

av følerne 35 og 22, overvåkes på tavlen og sammenlignes av operatøren med den valgte tabell for trykk i forhold til temperaturer for CC^ved den ønskede densitet.

Efterhvert som ifyllingen finner sted, vil temperaturen stige forholdsvis langsomt slik at det komplementerende trykk for den på forhånd valgte densitet kan følges på tavlen. Når trykket som indikeres av føleren 35 og overvåkes på tavlen 40 av operatøren ses å svare til trykket i tabellen som indikerer den ønskede densitet, stenger han/ utløser han aktivatoren for ifyllingsventilen 24 for å stenge av gasstilførselen til sylinderen 26, og denne handling be-virker at styringsinnretningen vil stanse pumpen 18 og av-energisenere varmeapparatet 32 og (efter behov) varme apparatene 20 og 28. Istedenfor å stanse pumpen 18 kan gasstilførselen alternativt resirkuleres gjennom den valg-frie ledning 17 til pumpens 18 innløp. På dette stadium vil sylinderen være fylt med den på forhånd valgte densitet av gass innen akseptable snevre grenser. Styringsinnretningen åpner til slutt avgass åpningen som er koplet

til avgasslyddempningsanordningen 27, for å tømme CC^fra koplingen for å lette fråkopling av mottageren som nu er fylt.

Styringsinnretningen 36 innbefatter i en modifisert utførelsesform en sammenligningsinnretning 36A for automatisk å sammenligne data som representerer trykknivået som overensstemmer med den på forhånd valgte gassdensitet (i komprimert væskefase eller GASS-fase) ved en temperatur som samtidig indikeres av temperaturføleren, med det virkelige trykk som avføles i beholderen. Sammenlignings-innretningen reagerer på dette slik at aktivatoren for ifyllingsventilen utløses og for å regulere til-førselen til og frakoblingen av varmeapparatet 32 og pumpen 18 i den forstand at den på forhånd valgte gassdensitet i beholderen efter frakobling vil bli oppnådd.

Den tilsiktede densitet som er blitt valgt på forhånd for gassen i beholderen, vil normalt langt overskride den kritiske densitet. Av kommersielle grunner og for å forbedre klarheten er beskrivelsen her uttrykt slik at den gjelder for densiteter over KRITISK DENSITET (den ekvivalente metode for tilsiktede densiteter under den kritiske vil være innlysende). Figur 3 viser mer tydelig forholdet mellom trykk og temperaturer for de densiteter som er høyere enn den kritiske densitet. Figur 3 viser også den overfor hverandre anordnede stilling for væske-og GASS-faser og viser hvorledes pakking av CC^i en beholder, i enkeltfaset tilstand, ved temperaturer under de kritiske temperaturer er mulig dersom temperaturen blir korrekt regulert.

I praksis vil når en beholder fylles med CC^/ en ifylt densitet av (for eksempel 730 g/l) være valgt på forhånd for å oppnå en sikker underfylling som ikke overskrider et maksimum på 750 g/l.

Det vil forstås at den virkelige fyllingsmengde som

er blitt oppnådd, kan fastslås med en hvilken som helst ønsket nøyaktighetsgrad ved omhyggelige veiinger, og ethvert systematisk iakttatt avvik fra på forhånd valgt ifylt mengde kan anvendes for å kalibrere apparatet for å forbedre dets nøyaktighet.

Det vil forstås at den maksimale sikre densitet for fyllingen fastlagt ved forskrifter og den minste fylling som det av kommersielle grunner er nødvendig å oppnå, sammen definerer et område innenfor hvilket den tilsiktede densitet må velges på forhånd, slik at maksimalt avvik fra denne på forhånd valgte densitet vil holde den virkelige ifylte mengde innenfor det definerte område.

Når beholderen fylles, velges en tilsiktet temperatur for innholdet i beholderen. Oppvarmingen av beholderen og/ eller gassen som tilføres beholderen, reguleres slik at beholderens innhold vil befinne seg nær den tilsiktede temperatur på det tidspunkt fyllingen er avsluttet. Den tilsiktede temperatur velges slik at den vil ligge nær den kritiske temperatur for C02, men positivt over væskemetningstemperaturen for C02ved den på forhånd valgte densitet.

Den tilsiktede temperatur bør fortrinnsvis ikke overskride 37°C eller blodtemperaturen.

Den tilsiktede temperatur for sylinderen blir med fordel valgt enten innen området fra 20°C til 31°C eller innen området over 31,1°C. Figur 4 er et diagram som viser temperatur i forhold til trykk for kondensert C02og viser kurver for forskjellige densiteter. Det fremgår at densitetskurvene 0,5, 0,6 og 0,7 aller løper sammen ved at de forener seg med væskemetnings-linjen ved temperaturer over 20°C, og Figuren viser således hvorfor pakking av C02ved disse densiteter og temperaturer under 20°C ikke er mulig uten veiing. Figur 4 er nyttig forsåvidt som den angår forholdet mellom fyllingens densitet og de parametre som reguleres, dvs. temperatur og trykk.

Det vil dessuten forstås at de fleste av de funksjoner som ovenfor er blitt tilskrevet operatøren, er fullstendig

egnet for innbefattelse i apparatet, spesielt sammen-

ligningen mellom overvåkede data og data fra (hva som vil bli) et sett i en intern lagring av slike datasett/og den øyeblikkelige igangsettelse av operasjonsrekkefølgennår den korrekte dataoverensstemmel.se er blitt oppnådd. Operatøren må selvfølgelig først registrere den valgte gass på styringsinnretningen når tilførselsreservoaret bringes på plass, og registrere den ønskede densitet for fyllingen og kanskje også den valgte nominelle temperatur som de-

finerer det temperaturområde innenfor hvilket fyllingen skal være avsluttet (selv om dette godt kan velges automatisk når gassen som skal ifylles og fyllingens densitet registreres). Operatøren må også rejustere disse dersom den ønskede fyllingsdensitet eller -kapasitet skulle bli. forandret, men i kommersiell praksis vil dette ikke ofte være nødvendig.

På Figur 2 betegnes vanligvis den buede linje som

skiller væske- og dampfasen fra den komprimerte væskefase,

som væskemetningskurven og representerer området for gassens fysikalske tilstander når den befinner seg ved et trykk og en temperatur ved hvilke damp kan eksistere samtidig med væske, men hvor all gass er væske dersom ingen damp er tilstede .

I forbindelse med fylling av en sylinder representerer den tilstandene ved temperaturer under den kritiske temperatur (Tc) (med en komplementær densitet og trykk som begge overensstemmer med en slik temperatur) ved hvilken sylinderen er nøyaktig full av væske idet den siste gassboble er blitt kondensert.

Det vil forstås at den beskrevne fremgangsmåte og det beskrevne apparat sikrer at både temperatur og trykk for den ønskede densitet begge overskrider temperaturen og trykket langs metningslinjen som svarer til denne densitet, hvorved det dobbelt sikres at gassens fysikalske tilstand i den fylte sylinder er i den komprimerte væskefase og derfor at dens trykk og temperatur indikerer dens densitet.

Det vil således forstås at når den foreliggende oppfinnelse anvendes, kan den ønskede sikre fyllingsdensitet oppnås direkte uten behov for å måle volumetrisk kapasitet og nødvendigheten av å beregne en sikker masse som skal ifylles, og uten behov for en veieoperasjon med dens til-knyttede tilbøyelighet til feil og behov for trenet personell.

Claims

1. Fremgangsmåte ved fylling av en beholder med til væske kondenserbar hø ytrykksgass inntil en på forhånd valgt densitet, omfattende de trinn at a) det for den spesielle gass som skal ifylles og for den spesielle på forhånd valgte densitet opprettes det sett av trykk hvorav hvert karakteristisk svarer til en spesiell temperatur som er høyere enn eller lik metningstemperaturen for denne densitet, b) dette 1-til-l forhold mellom trykket og temperaturen registreres i en egnet form for å være tilgjengelig for referanse eller for sammenligning med indikerte trykk eller indikerte temperaturer, c) gassen tilføres beholderen, d) beholderen eller gassen som tilføres beholderen eller begge oppvarmes regulert til en slik temperatur at innholdet i beholderen foreligger som en enkelt fase når den på forhånd valgte densitet er blitt nådd, e) tilførselen av gass avbrytes efterhvert som trykket i beholderen når det registrerte trykknivå som svarer til momentantemperaturen for gassen i beholderen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den på forhånd valgte densitet velges slik at den er over den kritiske densitet.

3. ' Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller krav 2, karakterisert ved at den omfatter de ytterligere trinn at a) beholderens temperatur overvåkes, gassihnholdets temperatur utledes, og det registrerte trykknivå identifiseres som svarer til denne gasstemperatur og til den valgte densitet, b) det økende trykk i beholderen overvåkes og sammenlignes med det registrerte og identifiserte trykknivå eller suksessive nivåer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at den tilførte gass er carbondioxyd.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at sylinderens innhold under ifylling heves til en temperatur innen området fra 20°C til 31,1°C.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at sylinderens innhold under ifyllingen heves til en temperatur over 31,1°C.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at en tilsiktet temperatur velges for beholderens innhold, og at oppvarmingen av beholderen og/eller gassen tilført beholderen reguleres slik at beholderens innhold vil befinne seg nær denne valgte temperatur på det tidspunkt ifyllingen er fullstendig, idet den nevnte tilsiktede temperatur velges hvor som helst innen området for temperaturer fra nær over til under den kritiske temperatur for gassene som ifylles, men positivt over væskemetningstemperaturen for gassen for den på forhånd valgte densitet.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7 når carbondioxyd ifylles, karakterisert ved at toppen av området hvorfra den tilsiktede temperatur velges, er blodvarme eller 37°C.

9. Gassfyllingsapparat, karakterisert ved at det omfatter et gassreservoar, en anordning for å sette igang en gasstrøm fra reservoaret, en koplingsanordning for å motta en beholder som skal fylles med gass, innbefattende en gasskran og under tilveiebringelse av forbindelse mellom beholderen og anordningen for å igangsette strømning, og en oppvarmings anordning for å oppvarme gassen som strømmer til beholderen og/eller for å oppvarme beholderen når denne er koplet til koplingsanordningen, i en slik grad at temperaturen for beholderens innhold når denne er blitt fylt til den på forhånd valgte densitet, ligger over den laveste temperatur ved hvilken den spesielle gass som ifylles befinner seg i den komprimerte væskefase, og trykk- og temperaturfø lere for å avføle gassens trykk og temperatur i beholderen, idet den nevnte laveste temperatur er den temperatur over hvilken all gass i beholderen befinner seg i en enkelt-fasetilstand, hvorved trykkmålingen er direkte indikerende for gassens densitet i beholderen.

10. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at anordningen for å igangsette gasstrømmen fra reservoaret er en pumpe.

11. Apparat ifølge krav 7 eller krav 8, karakterisert ved at det innbefatter en styringsinnretning som er istand til å registrere en på forhånd valgt tilsiktet temperatur og til å regulere opp-varmingsanordningen for å bringe gassen i den fylte beholder til nær denne temperatur.

12. Apparat ifølge krav 9-11, karakterisert ved at det innbefatter trykk-og temperaturindikatorer som gir synlige eller andre indikasjoner på den temperatur og det trykk som avføles av temperatur- og trykkfø lerne, og data som gir det karakteristiske trykk slik dette står i forhold til temperatur for den på forhånd valgte densitet av gassen når denne befinner seg i en komprimert væske- eller GASS-fase, i en form som er egnet for sammenligning med indikasjoner fra følerne.

13. Apparat ifølge krav 12, karakterisert ved at styringsinnretningen innbefatter en automatisk anordning for å sammenligne det data som representerer trykknivået som svarer til den på forhånd valgte gassdensitet (når den befinner seg i en komprimert væske- eller GASS-fase) ved temperaturen som på det tidspunkt er indikert av temperaturføleren, med det trykk som er avfølt i beholderen, og hvor styringsinnretningen reagerer på sammenligningen for å regulere til-førselen til og frakoblingen av mottagersylinderoppvarmings-anordningen og strømningsigangsettelsesanordningen, slik at den på forhånd valgte gassdensitet i beholderen oppnås.

14. Fremgangsmåte ved fylling av en beholder med til væske kondenserbar høytrykksgass inntil en på forhånd valgt densitet, hvor gassens trykk og/eller temperatur reguleres slik at den alltid befinner seg innen de komprimerte væske-eller GASS-enkeltfaseområder av egenskapskartet for dette materiale og ved temperaturer innen området nær over, ved eller under den kritiske temperatur for dette materiale.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14 ved fylling av en beholder med gass, karakterisert ved at den omfatter de trinn at gass tilføres beholderen, gassens trykk og temperatur i beholderen overvåkes, beholderens og/eller gassens temperatur i beholderen økes og tilføres beholderen inntil et nivå som er tilstrekkelig til å bevirke at gassen i beholderen vil komme inn i den komprimerte væskefase eller GASS-fasen før beholderen er full inntil den på forhånd valgte densitet, og at gasstilførselen til beholderen avbrytes når gassen i enkeltfasetilstanden i beholderen har nådd det valgte trykk som svarer til temperaturen for den inneholdte gass og den på forhånd valgte densitet.