NO851820L - Transportsystem. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår transportsystemer av den type som omfatter et styrespor og et antall kjøretøyer som er bevegelige langs styresporet. Selv om oppfinnelsen er anvendelig på transportsystemer for hvilket som helst formål, innbefattet transport av passasjerer såvel som gods, er den særlig anvendelig på systemer hvor kjøretøyene er tilpasset til å håndtere containere, dvs. for stabling, stabelfjerning, sortering og flytting av containere såvel som lasting av disse inn i eller lossing av containerne fra bærere, såsom skinnekjøretøyer, lastevogner eller skip.

Tradisjonelt blir lastingen av containere inn i og ut av skip utført av faste havne-svingkraner og er en tidkre-vende operasjon som krever vurdering og dyktighet fra kranope-ratørens side såvel som bruk av ytterligere arbeidskraft for å utføre den nøyaktige plassering av en beholder når den settes ned i lasterommet på et skip eller på land.

Den tid det tar å laste eller losse containere, bestemmes videre delvis av den tid det tar for kranen å svinge, uten' last, til stabelen av containere for å hente den neste container for lasting eller lossing. Det er vanligvis ikke praktisk at et antall kraner arbeider på det samme parti av containere samtidig, og følgelig finner ingen lasting sted mens en kran returnerer for å hente en ytterligere container. Da videre kranens operasjonsområde er forholdsvis begrenset, finnes det en grense for det antall containere som kan bringes innenfor en krans operasjonsområde, og dette kan føre til forsinkelser mellom lasting av stabler av containere mens ytterligere containere bringes innenfor kranens operasj ons-område. Det kan være nødvendig at vei- og skinnekj øretøyer forblir uvirksomme i påvente av fjerning fra disse av containere som skal lastes om bord på et skip.

Oppfinnelsen har følgelig som formål å tilveiebringe et transportsystem som, selv om det ikke utelukkende er anvendelig på containerhåndtering, er særlig velegnet for dette formål og kan tillate i det vesentlige kontinuerlig lasting eller lossing av containere over et stort område.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt et transportsystem som omfatter et styrespor og et antall kjøretøyer som er bevegelige langs styresporet, hvilket styrespor omfatter et antall sporpartier med hvilke det kan bringes i inngrep følgeanordninger på hvert kjøretøy, og et antall knutepunkter hvor to sporpartier skjærer hverandre i en vinkel, hvilket system er kjennetegnet ved at følgeanordningene selektivt kan bringes i inngrep med det ene eller det andre av sporpartiene i et knutepunkt, slik at kjøretøyet kan bringes til å gå over fra ett sporparti til et annet i knutepunktet, dersom det kreves, ved å stanse kjøretøyet i knutepunktet, bringe følge-anordningene i inngrep med det nevnte andre sporparti og deretter gjenoppta bevegelsen langs det andre sporparti og i en vinkel med den tidligere bevegelsesretning.

Følgeanordningene er fortrinnsvis slik innrettet at kjøretøyet i hvert knutepunkt kan gå over fra ett sporparti til det andre uten noen endring i kjøretøyets absolutte orien-tering.

Under drift kan styresporets sporpartier således være oppsatt i hovedsaken i form av et gitter som strekker seg over et stort område, og ved hjelp av passende overføring i gitterets knutepunkter kan kjøretøyer dirigeres fra hvilket som helst sted på gitteret til hvilket som helst annet sted, slik at det tilveiebringes fullstendig driftsfleksibilitet. Kjøretøyer kan for eksempel bevege seg kontinuerlig i en lukket bane mellom to eller flere steder eller beliggenheter, slik at for eksempel der hvor kjøretøyer er utstyrt for containerhåndtering, kan et antall kjøretøyer overføre containere suk-sessivt fra ett sted til et annet, og når det nevnte ene sted er blitt tømt, kan de fortsette uten avbrytelse for å ta seg av containere fra et annet sted som dekkes av styresporgitte-ret. Spesielle arrangementer for drift på denne måte vil bli beskrevet senere.

Følgeanordningene på hvert kjøretøy kan omfatte første og andre sammensatte følgeenheter som er anordnet slik at én enhet i et knutepunkt kan sammenkoples med ett sporparti, og den andre enhet kan sammenkoples med det andre sporparti.

De to sporpartier som skjærer hverandre i et knutepunkt, kan ha føringer, for sammenkopling med respektive av følgeenhetene, som er beliggende i forskjellige posisjoner i

forhold til kjøretøyet.

Hver følgeenhet samvirker fortrinnsvis med sin til-hørende føring på en måte for helt eller delvis å understøtte kjøretøyet i tillegg til å styre dette.

Føringen på ett sporparti, for inngrep med en følge-enhet, er fortrinnsvis beliggende nær et øvre område av kjøre-tøyet, og føringen på det andre sporparti, for inngrep med den andre følgeenhet, er beliggende nær et nedre område av kjøretøyet. I dette tilfelle kan den ene føring være i form av et spor som er beliggende over kjøretøyet og i hvilket kjøretøyet er opphengt, og den andre føring kan være i form av et spor som er beliggende under kjøretøyet og på hvilket kjøretøyet ruller eller kjører.

I sådanne arrangementer kan de to sporpartier i hvert knutepunkt være av forskjellige typer, idet én type bærer bare den ene type føring og den andre type bærer bare den andre type føring.

Hver følgeenhet er fortrinnsvis forlengbar i forhold til kjøretøyet for inngrep med sin tilhørende føring, og inntrekkbar i forhold til kjøretøyet for fråkopling fra sin til-hørende føring.

Hver følgeenhet kan omfatte hjul som er dreibart montert på kjøretøyet og kan bringes i rullende inngrep med sine tilhørende føringer. Minst ett av de nevnte hjul er fortrinnsvis også motordrevet, for eksempel elektrisk eller hydraulisk, for å bevege kjøretøyet langs styresporet.

Styresporet kan omfatte et antall langsgående sporpartier som er innbyrdes adskilt og strekker seg i hovedsaken i samme retning, og et antall tverrgående sporpartier som strekker seg på tvers av de langsgående sporpartier. Hvert tverrgående sporparti strekker seg fortrinnsvis mellom to tilgrensende, innbyrdes adskilte, langsgående sporpartier.

I én spesiell utførelse omfatter styresporet et antall adskilte, i hovedsaken parallelle, langsgående sporpartier, idet hvert par av tilgrensende, langsgående sporpartier er sammenkoplet ved hjelp av ett eller flere tverrgående sporpartier. De tverrgående sporpartier strekker seg fortrinnsvis i rett vinkel på de langsgående sporpartier.

Sporpartiene kan være understøttet over bakkenivå, slik at kjøretøyer som beveger seg over styresporet, kan arbeide på gjenstander som er beliggende under styresporet. For eksempel kan hvert kjøretøy omfatte en heisemekanisme for løfting av gjenstander, såsom containere, fra bakken, eller en stabel av gjenstander på bakkenivå, og transport av disse. Kjøretøyet er fortrinnsvis tilpasset til å romme en gjenstand som oppheises av dette, slik at det er i stand til å gå over fra ett sporparti til et annet i et knutepunkt mens det medbringer gjenstanden.

To eller flere sporpartier kan være understøttet på utkraget måte ved en side eller ende av styresporet. For eksempel kan et slikt arrangement være nødvendig for å transportere kjøretøyer og disses laster over skip som er forankret i et havneområde.

I hvilket som helst av ovennevnte arrangementer kan det ene av de to sporpartier som skjærer hverandre i et knutepunkt, være bevegelig i sin helhet i lengderetningen av det andre sporparti, slik at knutepunktets beliggenhet kan endres. I det tilfelle hvor styresporet er i form av et gitter, kan således gitterets konfigurasjon varieres ved omplassering av de tverrgående sporpartier. De tverrgående sporpartier kan enten flyttes til nye beliggenheter som er bestemt av den nødvendige bevegelsesbane for kjøretøyene, idet de tverrgående sporpartier forblir i disse beliggenheter inntil en ny konfigurasjon er nødvendig, eller bevegelsen av sporpartiene kan i seg selv utgjøre en del av kjøretøyenes bevegelsesbane.

I det tilfelle hvor styresporet omfatter et antall innbyrdes adskilte, i hovedsaken parallelle, langsgående sporpartier, og hvert par av tilgrensende, langsgående sporpartier er sammenkoplet ved hjelp av ett eller flere tverrgående sporpartier, kan det til hvert langsgående sporparti være knyttet en med samme utstrekning anordnet skinnegang, idet endene av de tverrgående sporpartier er understøttet av hjul som løper langs den nevnte skinnegang.

Bevegelsen av kjøretøyer langs styresporet, og/eller den relative bevegelse av sporpartier av styresporet, kan stå under automatisk datamaskinkontroll, idet det er tilveiebrakt en anordning for å avføle beliggenheten av et kjøretøy og/eller et bevegelig sporparti, og for å mate informasjon angående beliggenheten av kjøretøyet og/eller sporpartiet tilbake til datamaskinen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med et utførelseseksempel under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et skjematisk sideriss av et gitterliknende styrespor i et transportsystem som er egnet for håndtering av containere og for lasting av containerne inn på eller lossing av containerne fra skip, fig. 2 viser et grunnriss av styresporet, fig. 3 viser et vertikalt snitt gjennom et parti av styresporet, fig. 4 viser et forstørret riss av et parti av styresporet, fig. 5 viser et sideriss av et kjøretøy som er bevegelig over styresporet, fig. 6 viser et enderiss av kjøretøyet, fig. 7 viser et grunnriss av kjøre-tøyet, fig. 8 viser et skjematisk perspektivriss av en skip-ti 1 -land-portalkran som kan benyttes i transportsystemet, fig. 9 viser et enderiss av et parti av portalkranen på fig. 8, fig. 10 viser et grunnriss av et parti av portalkranen på fig. 8, fig. 11 viser et skjematisk enderiss av en alternativ form for kjøretøy, fig. 12 viser et sideriss av kjøretøyet på fig. 11, fig. 13 viser et skjematisk sideriss av en alternativ form for skip-til-land-portalkran, fig. 14 viser et skjematisk grunnriss av portalkranen på fig. 13, og fig. 15 viser et skjematisk, vertikalt snitt gjennom kranutliggeren i portalkranen på fig. 13 og 14.

Idet det henvises til fig. 1 og 2, er det der vist et transportsystem for lasting av containere inn i, og lossing av containere fra, skip 10 som er fortøyd langs et havneområde eller en kai 11.

Systemet omfatter et hevet eller opphøyd sporsystem 12 som er permanent montert på kaien og rundt hvilket det kan bevege seg kjøretøyer for transport av containere til og fra skipene.

Sporsystemet 12 omfatter et antall parallelle, innbyrdes adskilte skinneganger, slik det er vist ved 13, 14 og 15, som strekker seg parallelt med kaien 11 og er sammenkoplet ved hjelp av tverrgående skinneganger 16 for å danne en i hovedsaken gitterliknende konstruksjon. Skinnegangene er opp- høyd over bakkenivå, og de kjøretøyer som beveger seg langs skinnegangene, er utstyrt med heiser (som skal beskrives senere) for løfting av containere som er stablet under skinnegangene, og oppheising av disse til kjøretøyet for transport. Kjøretøyene kan bevege seg i lengderetningen langs skinnegangene 13, 14 eller 15 og i tverretningen langs skinnegangene 16, og de kan også bevege seg inn på bevegelige skip-til-land-portalkraner 17 som strekker seg fra kaien tverrsover skipets 10 lasterom. De tverrgående skinneganger 16 og portalkranene 17 er montert slik at de kan bevege seg langs de langsgående skinneganger 13, 14 og 15 (på en måte som skal beskrives senere), og det vil således innses at ved bevegelse av kjøretøyer langs skinnegangene og portalkranene, og bevegelse av de tverrgående skinneganger 16 og selve portalkranene 17, kan en container ved hjelp av et kjøretøy flyttes fra hvilken som helst posisjon innenfor .sporsystemet til hvilken som helst annen posisjon og også til hvilken som helst posisjon inne i et skip som er fortøyd ved kaien.

Bevegelsen av kjøretøyer rundt sporsystemet kan stå under manuell kontroll eller datamaskinkontroll, og kjøretøyer kan følge en lukket bane rundt sporsystemet fra hvilken som helst container-beliggenhet til ehav skip-til-land-portalkranene og deretter tilbake til container-beliggenheten eller til hvilken som helst annen beliggenhet. Kjøretøyer kan følgelig følge hverandre nært og fortløpende rundt den lukkede bane med vilkårlige ønskede, innbyrdes adskilte mellomrom, for å tilveiebringe en kontinuerlig tilførsel av containere til eller fra skipene.

For å tilveiebringe en sådan lukket bane, kan de tverrgående skinneganger 16 beveges i lengderetningen til en ønsket beliggenhet, og kan deretter forbli i denne beliggenhet mens kjøretøyer beveges rundt sporsystemet. Alternativt kan den langsgående bevegelse av selve de tverrgående skinneganger 16 benyttes til å transportere ett eller flere kjøretøyer i sporsysternets lengderetning. For lasting av containere vil imidlertid én av de tverrgående skinneganger 16 normalt være beliggende over en stabel av containere, slik at kjøretøyer som for tiden befinner seg på skinnegangen, kan løfte containere opp fra stabelen, hvoretter hvert kjøretøy vil bevege seg langs den tverrgående skinnegang 16, gå over til en tilgrensende, langsgående skinnegang 13, 14 eller 15 og deretter bevege seg langs denne langsgående skinnegang inntil det ligger overfor en skip-til-land-portalkran 17, hvoretter det vil gå over til en annen tverrgående skinnegang 16, som vil ha blitt passende anbrakt på forhånd, slik at kjøretøyet beveger seg i tverretningen inntil det når frem til havneområdets langsgående skinnegang 15. Kjøretøyet vil da bevege seg i lengderetningen en kort avstand langs denne skinnegang inntil det når frem til skip-1i 1 -land-portalkranen 17 hvor det vil gå over til portalkranen og bevege seg på denne til en posisjon over den riktige beliggenhet i skipets lasterom (på en måte som skal beskrives senere). Kjøretøyet, som har avsatt den container som det medbrakte, vil deretter returnere til den opprinnelige containerstabel ved hjelp av en forskjellig rute, langs passende anbrakte, langsgående og tverrgående skinneganger for å hente en ny container. I mellomtiden vil etterfølgende kjøretøyer fortsette å avsette sine containere i skipets lasterom.

En konstruksjonsform for de langsgående og tverrgående spor i sporsystemet skal nå beskrives mer detaljert idet det spesielt henvises til fig. 3, 9 og 10.

Slik som best vist på fig. 3, omfatter hver av de langsgående skinneganger 13, 14 og 15 et antall innbyrdes adskilte, vertikale bæresøyler 18 som understøtter et opphøyd spor 19. Sporet 19 omfatter innbyrdes adskilte, parallelle skinner som tilveiebringer bunnunderstøttelse for et hjulforsynt kjøretøy 20 som kjører langs sporet. Hvert spor 19 vil bli benevnt som et langsgående lavnivåspor da det forsyner hvert kjøretøy med bunnunderstøttelse.

Ved siden av hvert langsgående lavnivåspor 19 finnes et ytterligere spor 21 langs hvilket det kjører en hjulforsynt understøttelse 22 ved den ene ende av en tverrgående portalkran 23 som utgjør én av de tverrgående skinneganger 16 som er vist skjematisk på fig. 2.

Hver portalkran 23 bærer et høynivåspor 24 i hvilket et kjøretøy kan være opphengt. På en måte som skal beskrives senere, er hvert kjøretøy 20 forsynt med hjulforsynte lavnivå- frembringere (low-level followers) som danner inngrep med og understøtter kjøretøyet på de langsgående lavnivåspor 19, og hjulforsynte høynivå-frembringere som danner inngrep med og understøtter kjøretøyet på høynivåspor 24. I et knutepunkt mellom et langsgående lavnivåspor 19 og et høynivåspor 24 på en portalkran 23 kan frembringerne på et kjøretøy påvirkes selektivt på en måte som skal beskrives, slik at et kjøretøy kan gå over fra en langsgående skinnegang til en tverrgående portalkran.

For å sette et kjøretøy i stand til å gå over fra et lavnivåspor 19 til et høynivåspor 24, eller omvendt, har hvert høynivåspor 24 ved hver ende av dette en forlengelse 25 som rager tvers over laynivåsporet 19, slik at i et knutepunkt mellom et lavnivåspor 19 og en tverrgående portalkran 23 kan de riktige frembringere på kjøretøyet opereres selektivt, dersom det kreves, for å danne inngrep med enten lavnivåsporet 19 eller høynivåsporets forlengelse 25, alt etter tilfellet. For å sette to tverrgående portalkraner 23 i stand til å passere hverandre, er forlengelsen 25 hengselforbundet med portalkranene, som vist ved 26 på fig. 10, slik at forlengelsene på den ene av portalkranene kan svinges til en langsgående stilling, som vist ved 25a på fig. 10 og fig. 3, for å rydde vekk forlengelsene på den tilgrensende, tverrgående portalkran.

Fig. 5, 6 og 7 viser mer detaljert konstruksjonen av hvert kjøretøy og frembringer- eller følgeenhetene for inngrep med henholdsvis lavnivå- og høynivåsporene.

Idet det henvises til fig. 5 og 6, omfatter hvert kjøretøy to adskilte, parallelle, oppstående siderammer 26 som er forbundet ved hjelp av en øvre, horisontal ramme 2 7 slik at det er dannet en brokonstruksjon. Ved sine nedre hjørner har siderammene 26 montert sporfølgere i form av lastbærende hjul 28 som løper på de langsgående lavnivåspors 19 skinner 29. I det viste arrangement drives hjulene 28 av hydrauliske motorer 30, selv om det vil innses at hvilken som helst annen passende form for drivanordning, såsom elektriske motorer, kan benyttes. Elektrisk energi kan tilføres til kjøretøyene ved hjelp av kollektorer som danner kontakt med samleskinner som løper langs sporene.

For inngrep med høynivåsporet 24 er det på hver ende av den øvre ramme 27 montert en høynivå-følgeenhet som er vist generelt ved 31 . Hver høynivå-følgeenhet er inntrekkbar og omfatter et gaffelbein 32 som er svingbart montert ved 33 på den øvre ramme 27 og er bevegelig ved hjelp av et hydraulisk trykkstempel 34 mellom en forlenget driftsstilling, vist på fig. 5 og 6, og en inntrukket stilling, vist på fig. 7.

Slik som best vist på fig. 6, omfatter følgeenheten 31 en boggiramme 35 som ved sitt sentrum er svingbart montert ved gaffelbeinets 32 øvre ytterende. På hver ende av boggirammen

35 er det ved 36 dreibart montert en svingarm 37 som bærer et lede- og støttehjul 38. Svingarmens 37 frie ende er forbundet med boggirammens 35 ytterende ved hjelp av en hydraulisk eller elektrisk aktuator 39 ved hjelp av hvilken svinggarmen 37 kan svinges i forhold til boggirammen. Virkemåten av følgeenheten er som følger: Mens kjøretøyet beveger seg med bunnstøtte langs det langsgående lavnivåspor 19, løper hjulene 28 på skinnene 29 og bærer kjøretøyets vekt. Under disse forhold er følgeenhetene 31 inntrukket som vist på fig. 7. Når kjøretøyet kommer på linje med en tverrgående portalkran 23 som vist på fig. 5, forlenges de hydrauliske trykkstempler 34 slik at de svinger følgeenhetene 31 oppover til de forlengede stillinger som er vist med heltrukne linjer på fig. 5. Under denne bevegelse er hjulene 38 i en slik stilling på boggiene 35 at de går klar av skinnene 40 på høynivåsporet 24. De hydrauliske eller elektriske aktuatorer 39 påvirkes deretter for å svinge armene 37 nedover for å bringe hjulene 38 i inngrep med skinnene 40. Så snart hjulene 38 er brakt i kontakt med skinnene 40, vil fortsatt svingende bevegelse av armene 37 forårsake at kjøretøyet løftes svakt, og dette avlaster de nedre hjul 28 for vekten av kjøretøyet.

De nedre hjul 28 er på hver side av kjøretøyet montert på en rammedel 42 som er bevegelig vertikalt i forhold til resten av siderammen 26 ved hjelp av hydrauliske aktuatorer 43. Så snart følge- og støttehjulene 38 på høyt nivå er blitt sammenkoplet med skinnene 40, heves siderammene 42 ved hjelp av aktuatorene 43 for å heve de nedre hjul 28 klar av lavnivå- skinnene 29. Kjøretøyet kan deretter bevege seg i tverretningen langs skinnene 40 og tversover den tverrgående portalkran 23 ved påvirkning av driften til hjulene 38 som igjen skjer ved hjelp av hydrauliske eller elektriske motorer som er vist ved 41 .

Selv om man regner med at datamaskinstyring av posi-sjonen av hvert kjøretøy kan utføres med meget små toleranser, kan det også være sørget for anordninger for automatisk inn-retting av kjøretøyet etter hvert som høyniva-følgeenhetene 31 innkoples. Som vist på fig. 5, kan det for eksempel ved den øvre ende av hvert gaffelbein 32 være montert et anslag 44 som kan bringes i inngrep med et fast anslag 45 på høynivå-sporet 24. Dersom således kjøretøyet i begynnelsen ikke er innrettet med skinnene 40 på den tverrgående portalkran, vil inngrepet av anslagene 44 med anslagene 45 etter hvert som følgeenhetene 31 forlenges, automatisk sentrere kjøretøyet i forhold til skinnene.

Når et kjøretøy skal overføres fra en tverrgående portalkran 23 til et langsgående spor 19, beveges det til enden av portalkranen og inn på forlengelsen 25 inntil kjøre-tøyets bunnstøttehjul 28 er innrettet over skinnene 29, hvoretter siderammedelene 42 nedsenkes ved hjelp av aktuatorene 43 for å bringe hjulene 28 i bærende inngrep med skinnene 29. Svingarmene 37 på boggiene 35 svinges deretter oppover for å bringe de øvre støttehjul 38 klar av de øvre skinner 40, hvoretter høynivå-følgeenhetene 31 inntrekkes til den uvirksomme stilling ved inntrekking av trykkstemplene 34.

Hjulmontasjene kan omfatte en eller annen form for opphengningsanordning, såsom gassavfjæring.

Slik som best vist på fig. 3, kan et kjøretøy 20 således bringes til hvilken som helst posisjon over en stabel av containere 46 ved overføring av kjøretøyet på en tverrgående portalkran 23 og deretter passende innstilling av portalkranen og kjøretøyet på portalkranen, slik at kjøretøyet befinner seg over en container som skal håndteres.

Idet det henvises til fig. 5, 6 og 7, er det på kjøretøyets 20 øvre ramme 27 montert en fastspenningsramme og et heisesystem 47 slik at en fastspenningsramme kan nedsenkes, sammenkoples med en container og deretter oppheises for å bringe containeren inn i kjøretøyet, som vist ved 48 på fig. 5, 6 og 7. Containerens fastspenningsramme og heis, som kan drives elektrisk og/eller hydraulisk, kan være av hvilken som helst passende, konvensjonell konstruksjon som benyttes ved containerhåndtering, og vil derfor ikke bli beskrevet i detalj. Det vil innses at containeren i den oppheiste stilling er fullstendig inneholdt, som vist i snitt, i kjøretøyet og for-styrrer således ikke overføringen av kjøretøyet mellom de langsgående lavnivåspor og de tverrgående høynivåspor. Containeren kan som vist rage ut fra kjøretøyets åpne ender.

Anslag, som vist ved 49 på fig. 6, er anordnet på kjøretøyets brokonstruksjon for å holde på plass og stabilisere containeren 48 inne i kjøretøyet.

Konstruksjonen og virkemåten av skip-til-land-portalkranene 17 skal nå beskrives under henvisning til fig. 3, 4 og 8.

Hver skip-til-land-portalkran 17 omfatter en bein-rammekonstruksjon 50 som strekker seg vertikalt. En horisontal bærekonstruksjon 51 strekker seg inn over land tversover kaisiden fra beinkonstruksjonen 50. En horisontal utliggerkonstruksjon 52 strekker seg fra beinkonstruksjonens andre side forbi kaisiden og over skipet 10, som best vist på fig. 3. Utliggeren 52 er hengselforbundet med den vertikale beinkonst-ruksjon 50 som vist ved 53. Støttebarduner 54 strekker seg fra toppen av beinkonstruksjonen 50 til bærekonstruksjonens 51 innlandsende, og fremre barduner 55 strekker seg fra utlig-gerkons truks j onens 52 ytterende til beinkonstruksj onens 50 øvre ende. De fremre barduner 55 kan manøvreres ved hjelp av konvensjonelle mekanismer (ikke vist) for å heve og senke utliggeren 52 slik det er nødvendig. Den nedre del av beinkonstruksj onen 50 er utformet med hjulforsynte, fjærende bærere 56 som løper langs et havnespor 57 parallelt med og nær kaisiden 11 .

På den indre ytterkant av den horisontale bærekonstruksjon 51 er det montert en landsidevogn 58 som er en boggi-konstruksjon som danner inngrep med et landsidespor 59 som strekker seg tvers over de øvre ender av de søyler som utgjør den langsgående skinnegang 13 som ligger lengst fra kaisiden. Inngrepet mellom boggikonstruksjonen 58 og sporet 59 er slik at det holder nede bærekonstruksjonens innlandsende og således tilveiebringer en nedadrettet utbalanseringskraft for å motvirke lasten på utliggerpartiet av skip-til-land-portalkranen.

Alternativt eller i tillegg kan skip-til-land-portalkranens innenbordsende være forsynt med ruller som griper inn under en hengeskinne for å tilveiebringe den nødvendige nedad-rettede belastning på portalkranens innlandsende.

Slik som best vist på fig. 2, omfatter hver portal-krans 17 utliggerkonstruksjon 52 to parallelle sidebjelker 60 som ved sin frie ende er sammenkoplet ved hjelp av en fast innspent portalkran 61 og videre er sammenkoplet ved hjelp av to utliggerportalkraner 62 som er bevegelige langs bjelkene 60 i retning mot og bort fra kaisiden 11.

Idet det henvises til fig. 4, vil det innses at hver sidebjelke 60 omfatter et høynivåspor 63 langs hvilket et kjøretøy 64 som bærer en container 65, kan vandre innover eller utover langs utliggerkonstruksjonen 52. Kjøretøyet over-føres til høynivåsporet 63 fra det langsgående lavnivåspor 15 som løper langs kaisiden, ved benyttelse av de følgemekanismer som er beskrevet foran.

Hver utliggerportalkran 62 er ved hver ende opphengt i et ytterligere høynivåspor 66 som strekker seg langs bjelken 60 utenfor høynivåsporet 63. Hver utliggerportalkran 62 kan følgelig beveges på innstillbar måte i retning mot og bort fra kaisiden, dvs. tvers på skipet 10. Når kjøretøyet 64 har beveget seg langs høynivåsporet 63 til en beliggenhet hvor det ligger over utliggerportalkranen 62, kan det overføres til et lavnivåspor 67 på utliggerportalkranen 62, under benyttelse av de foran beskrevne følgemekanismer. Kjøretøyet 64 kan således bevege seg langs utliggerportalkranen 62, i skipets 10 lengderetning, og dette, kombinert med bevegelsen av selve portalkranen 62 tvers på skipet, setter kjøretøyet 64 og containeren som dette bærer, i stand til å anbringes i hvilken som helst posisjon over skipets lasterom. Containeren kan således nedsenkes i lasterommet eller oppheises fra lasterommet i hvilken som helst ønsket beliggenhet. Da videre portalkranen 17 som helhet kan beveges i langsskipsretningen i forhold til skipet, kan følgelig en container anbringes over hvilken som helst del av hele skipets lengde.

Det vil således innses at det beskrevne transportsystem setter containere i stand til å beveges i rekkefølge med tett beliggende mellomrom fra hvilken som helst beliggenhet innenfor det terminalområde som dekkes av sporsystemet, til hvilken som helst beliggenhet i et skip ved kaisiden. De nød-vendige bevegelser av portalkranene og kjøretøyene for å oppnå en ønsket bevegelsesbane kan stå under datamaskinstyring for å tilveiebringe den maksimale driftseffektivitet.

Systemet tillater også omplassering av containere eller stabler av containere fra ett sted til et' annet innenfor sporsystemets terminalområde. De tverrgående portalkraner 68 (se fig. 2) på motsatte ender av sporsystemet kan være faste portalkraner som bærer høynivåspor for kjøretøyer, og kan således strekke seg over alle de langsgående spor 13, 14 og 15 som vist. Disse tverrgående portalkraner kan som vist ved 69 være forlenget over langsgående sidespor av hvilke ett er vist ved 70, slik at for eksempel vei- eller skinnekjøretøyer som medbringer containere til kaien, kan stanses under side-sporene for å få sine containere fjernet og deretter stablet innenfor sporsystemets hovedområde. Endene av de langsgående spor, 13, 14 og 15 kunne også være utformet med forlengelser utover sporsystemets hovedområde for å tilveiebringe de nød-vendige sidespor.

Det heisesystem som er nødvendig for å heise opp containere fra lasterommet av et skip eller nedsenke sådanne containere i lasterommet, må være i stand til større vertikal bevegelse av containerne enn hva som er nødvendig for oppheising og nedsenkning av. containere over land. Det heisesystem som er nødvendig for å arbeide over skip, er derfor mer komplisert,, og følgelig mer kostbart enn hva som er nødvendig for bruk på land. For å unngå nødvendigheten av å utstyre alle kjøretøyer med det kompliserte og kostbare heisesystem som er nødvendig for bruk over skip, kan det derfor være tilveiebrakt to typer av kjøretøy, én type som er utstyrt med en enkel heis for bruk på land, og en andre type som er utstyrt med den mer kompliserte heis som er nødvendig for bruk over skip. I dette tilfelle forblir over-skip-typene av kjøretøy til enhver tid på eller i nærheten av skip-til-land-portalkranen, og det er sørget for anordninger for overføring av containere fra på-land-typen av kjøretøy til over-skip-typen av kjøretøy. Et slikt arrangement er vist på fig. 11 og 12.

Fig. 11 viser et enderiss av en modifisert form for containermedbringende kjøretøy 71 som understøttes på under-vognhjul 72 på de forannevnte lavnivå-sporskinner 29. Containeren 73 bæres av en fastspenningsramme 74 som understøttes på ruller 75 som rager ut fra hver side av fastspenningsrammen og er i stand til å bære dennes vekt på horisontale rulleførin-ger 76 som inngår i kjøretøyet 71.

Til fastspenningsrammen 74 er det også festet en langsgående tannstang 77 med hvilken det kan bringes i inngrep kjøretøymonterte pinjonger eller drev, såsom 78, som er forsynt med en drivanordning ved hjelp av hvilken fastspenningsrammen 74 kan beveges i lengderetningen i forhold til kjøretøyet 71. Kjøretøyet er også forsynt med høynivå-følgeenheter 31 av den foran beskrevne type for inngrep med høynivåsporenes skinner 40 på de tverrgående portalkraner og på skip-til-land-portal-kranutliggerens sidebjeiker 60.

Et kjøretøy som er utstyrt med en heis av på-land-typen, medbringer først containeren langs de langsgående spor og de tverrgående spor på den måte som er beskrevet tidligere, inntil kjøretøyet er plassert på kaiside-skinnegangen 15 og nær skip-til-land-portalkranen. I denne posisjon blir et kjøre-tøy som er av liknende type, men er utstyrt med en heis av over-skip-typen, idet et slikt kjøretøy er vist ved 79 på fig. 12, innrettet med kjøretøyet 71 på skinnegangen 15. Drevet 78 i kjøretøyet 71 roteres deretter for å forskyve fastspenningsrammen i kjøretøyets 71 lengderetning inntil tannstangen

77 danner inngrep med et drev 80 på kjøretøyet 79. Drevene 78 og 80 først sammen, og drevet 80 deretter alene, fortsetter å rotere for å overføre fastspenningsrammen og containeren i sin helhet til kjøretøyet 79. Når fastspenningsrammen 74 under-støttes totalt av kjøretøyet 79, adskilles de to kjøretøyer slik at containeren (som er lengre enn kjøretøyene) bringes klar av kjøretøyet 71 . Kjøretøyet 71 mottar deretter en tom fastspenningsramme 74 fra et annet kjøretøy med en over-skip-heis som allerede har avsatt sin container i skipets lasterom, og returnerer deretter langs en forutbestemt bane til stabelen av containere for å hente en ny container.

Kjøretøyene kan være forsynt med buffere som strekker seg forbi de containere som bæres av kjøretøyene, for å hindre kollisjon mellom containere som medbringes av tilgrensende kjøretøyer, selv om datamaskinstyringen av kjøretøyenes bevegelse normalt vil være slik at sådanne kollisjoner hindres.

Fig. 13,14 og 15 viser en alternativ form for skip-til-land-portalkran som kan benyttes i stedet for den som er vist på fig. 8.

Idet det henvises til fig. 13 og 14, omfatter den alternative form for portalkran 81 fremre, vertikale bærebein 82 og bakre, vertikale bærebein 83 som er innbyrdes forbundet ved hjelp av en passende tverravstivningskonstruksjon som understøtter en kranutligger 84 som strekker seg utover forbi kaisiden 11 og over lasterommet av et skip 85. En vognkonstruk-sjon 86 som er forsynt med heiser, kjører langs spor som strekker seg langs kranutliggeren 84, på en måte som skal beskrives i forbindelse med fig. 15.

På hver side av portalkranen er det fremre bein 82 forbundet med det bakre bein 83 ved hjelp av en sideutligger 87, og de to sideutliggere 87 er innbyrdes forbundet ved hjelp av adskilte, parallelle, tverrgående spor 88. Tre sådanne spor er vist, selv om hvilket som helst passende antall kan være anordnet. Sporene 88 er slik at et kjøretøy fra hovedsporsystemet på land kan kjøre på sporene som bærer kjøretøyet på lavt nivå på liknende måte som det tidligere omtalte lavnivåspor 19.

På avstand over bæreutliggeren 87 på hver side av portalkranen finnes et høynivå-overføringsspor 89 i hvilket et kjøretøy kan være opphengt på liknende måte som de tidligere omtalte høynivåspor 24. Hvert overføringsspor 89 strekker seg tversover endene av de tverrgående lavnivåspor 88 og strekker seg bak portalkranen 81, slik at den bakre ytterende av hvert spor 89 strekker seg over på-land-skinnegangsystemets skinnegang 15. Den bakre ytterende av hvert overføringsspor 89 er hengslet for å sette den i stand til å passere endene av høynivåsporene på på-land-hovedsystemet når portalkranen beveges langs kaisiden.

For å tillate bevegelse av portalkranen 81 langs kaisiden, er de nedre deler av beinene 82 og 83 utformet med hjulforsynte, fjærende bærere 90 som løper langs sporene 91 og 92 mellom kaisiden og skinnegangen 15.

Ved bruk beveges portalkranen 81 langs sporene 91, 92 til en passende stilling over skipets 85 lasterom, og heisen på vognen 86 benyttes til å løfte en container fra skipets lasterom. Vognen 86 beveger seg deretter innover langs sitt spor på kranut 1 iggeren 84 inntil den befinner seg over et utvalgt, tverrgående spor 88, hvoretter containeren ved hjelp av heisen nedsenkes på det utvalgte spor. Vognen 86 kan deretter returnere langs kranutliggeren 84 for å løfte opp en annen container fra skipet.

I mellomtiden passerer et kjøretøy fra på-land-sporsystemet fra skinnegangen 15 inn på høynivå-overføringssporet 89 og beveger seg langs dette spor inntil det kommer til enden av det riktige, tverrgående spor 88, hvoretter kjøretøyet går over fra dette spor og beveger seg langs dette.parallelt med kaisiden, løfter opp den container som tidligere var avsatt på sporet og fortsetter deretter til det motsatte overførings-spor 89 hvor det overføres til høynivå-understøttelse på dette spor og beveger seg innover langs sporet 89 tilbake til skinnegangen 15.

Containere fra lasterommet kan således ved hjelp av vognen 86 avsettes på hvilket som helst tverrgående spor 88 som er ledig, og de kjøretøyer som beveger seg inn på portalkranen fra på-land-hovedsporsystemet, kan dirigeres til det riktige, tverrgående spor 88 som bærer en container som er klar til å tas med. Ved hjelp av denne metode holdes forsinkelser på et minimum, og containere kan tas med kontinuerlig fra portalkranen.

For ytterligere å hindre forsinkelse, kan det være tilveiebrakt to vogner som kan bevege seg langs spor på kranutliggeren 84, slik at en vogn kan hente opp en container fra skipets lasterom mens den andre vogn avsetter sin container på et tverrgående spor 88 på portalkranen. Det er i dette tilfelle nødvendig at de to vogner er i stand til å passere hverandre på kranutliggeren 84, og fig. 15 viser skjematisk en anordning for oppnåelse av dette.

Idet det henvises til fig. 15, er det tilveiebrakt et øvre spor som omfatter innbyrdes adskilte, parallelle skinner 93 langs hvilke det løper en øvre, hjulforsynt vogn 94. Ytterligere skinner 95 er adskilt vertikalt under skinnene 93 og kontaktes av hjul 96 på en rammekonstruksjon som er tilkoplet under vognen 94, idet dette arrangement tjener til å stabilisere vognen 94.

På avstand under skinnene 96 er det anordnet ytterligere skinner 97 som tilveiebringer et nedre spor, og en nedre, hjulforsynt vogn 98 løper på dette nedre spor. Den nedre vogn 98 omfatter en heisemekanisme ved hjelp av hvilken en container 99 kan løftes opp og nedsenkes ved hjelp av en kabel 100 og en passende fastspenningsramme 101.

Bærekabler 102 strekker seg nedover fra den øvre vogn 94 på hver side av både det øvre spor 93 og det nedre spor 97. De nedre ender av bærekablene 102 er forbundet med hverandre ved hjelp av en bærer 103 som strekker seg på tvers under det nedre spor 97 og omfatter en heis ved hjelp av hvilken en container 104 kan oppheises og nedsenkes ved hjelp av heise-kabler 105 og en fastspenningsramme 106.

Ut fra fig. 15 vil det innses at arrangementet tillater containere å løftes opp og nedsenkes ved hjelp av de to vogner fra den samme posisjon under kranutliggeren 84 langs hvilken sporene 93, 96 og 97 løper, samtidig som den ene vogn tillates å passere den andre når den beveger seg langs utliggeren. Bærekablene 102 kan være justerbare i lengde.

Det vil innses at det arrangement som er vist på fig. 15, selv om det er spesielt anvendelig på den foreliggende oppfinnelse, også kunne benyttes i hvilken som helst krankonstruksjon av den type i hvilken en vogn som bærer en heis, kjører langs et spor på kranutliggeren.

Claims (1)

1. Transportsystem omfattende et styrespor (12) og et antall kjøretøyer (20) som er bevegelige langs styresporet, hvilket styrespor omfatter et antall sporpartier (13, 14, 15,

16) med hvilke det kan bringes i inngrep følgeanordninger (28, 38) på hvert kjøretøy, og et antall knutepunkter hvor to sporpartier skjærer hverandre i en vinkel, karakterisert ved at følgeanordningene (28, 38) selektivt kan bringes i inngrep med det ene eller det andre av sporpartiene (13, 16) i et knutepunkt, slik at kjøretøyet 20 kan bringes til å gå over fra ett sporparti (13) til et annet (16) i knutepunktet, dersom det kreves, ved å stanse kjøretøyet i knutepunktet, bringe følgeanordningene (28 eller 38) i inngrep med det nevnte andre sporparti og deretter gjenoppta bevegelsen langs det andre sporparti og i en vinkel med den tidligere bevegelsesretning.

2. Transportsystem ifølge krav 1, karakterisert ved at følgeanordningene (28, 38) er slik at kjøretøyet (20) i hvert knutepunkt kan gå over fra ett sporparti til det andre uten noen endring i kjøretøyets absolutte orien-tering.

3. Transportsystem ifølge krav 2, karakterisert ved at følgeanordningene på hvert kjøretøy omfatter første og andre følgeenheter (28, 38) som er slik innrettet at den ene enhet (28) i et knutepunkt kan sammenkoples med det ene sporparti (13, 14, 15) og den andre enhet (38) kan sammenkoples med det andre sporparti (16).

4. Transportsystem ifølge krav 3, karakterisert ved at de to sporpartier (13, 16) som skjærer hverandre i et knutepunkt, har føringer (29, 40) for inngrep med respektive av f ølgeenhetene og som er beliggende i forskjellige posisjoner i forhold til kjøretøyet.

5. Transportsystem ifølge krav 4, karakterisert ved at hver følgeenhet (28, 38) samvirker med sin tilhørende føring (29, 40) på en slik måte at den helt eller delvis understøtter kjøretøyet (20) i tillegg til å styre dette.

6. Transportsystem ifølge krav 4, karakterisert ved at føringen (40) på det ene sporparti (16) for inngrep med den ene følgeenhet (38) er beliggende nær et øvre område av kjøretøyet (20), og en føring (29) på det andre sporparti (13, 14, 15) for inngrep med den andre følgeenhet (28) er beliggende nær et nedre område av kjøretøyet.

7. Transportsystem ifølge krav 6, karakterisert ved at den ene føring er i form av et spor (40) som er beliggende over kjøretøyet og i hvilket kjøretøyet er opphengt, og den andre føring er i form av et spor (29) som er beliggende under kjøretøyet og på hvilket kjøretøyet løper.

8. Transportsystem ifølge ett av kravene 4-7, karakterisert ved at de to sporpartier i hvert knutepunkt er av to forskjellige typer, idet den ene type (13, 14, 15) bærer bare én type av føring (29), og den andre type (16) bærer bare den andre type av føring (40).

9. Transportsystem ifølge ett av kravene 4-8., karakterisert ved at hver følgeenhet (38) er forlengbar i forhold til kjøretøyet for inngrep med sin tilhørende føring (40), og inntrekkbar i forhold til kjøretøyet for fråkopling fra sin tilhørende føring.

10. Transportsystem ifølge ett av kravene 4-9, karakterisert ved at hver følgeenhet omfatter hjul (28, 38) som er dreibart montert på kjøretøyet og kan bringes i rullende inngrep med sine tilhørende føringer (29, 40).

11. Transportsystem ifølge krav 10, karakterisert ved at minst ett av de nevnte hjul (28, 38) også er motordrevet for å bevege kjøretøyet (20) langs styresporet .

12. Transportsystem ifølge ett av kravene 1-11, karakterisert ved at styresporet (12) omfatter et antall langsgående sporpartier (13, 14, 15) som er innbyrdes adskilt og strekker seg i hovedsaken i samme retning,, og et antall tverrgående sporpartier (16) som strekker seg på tvers av de langsgående sporpartier.

13.. Transportsystem ifølge krav 12, k a r a k t e- risert ved at hvert tverrgående sporparti (16) strekker seg mellom to tilstøtende, adskilte, langsgående sporpartier (13, 14, 15).

14. Transportsystem ifølge krav 13, karakterisert ved at styresporet omfatter et antall innbyrdes adskilte, i hovedsaken parallelle, langsgående sporpartier (13, 14, 15), idet hvert par av tilstøtende, langsgående sporpartier er innbyrdes forbundet ved hjelp av ett eller flere tverrgående sporpartier (16).

15. Transportsystem ifølge krav 14, karakterisert ved at de tverrgående sporpartier (16) strekker seg i rett vinkel med de langsgående sporpartier (13, 14, 15).

16. Transportsystem ifølge ett av kravene 1-15, karakterisert ved at sporpartiene (13, 14, 15, 16) er understøttet over bakkenivå, slik at kjøretøyer som beveger seg over styresporet, kan operere på gjenstander (46) som er beliggende under styresporet.

17. Transportsystem ifølge krav 16, karakterisert ved at hvert kjøretøy (20) omfatter en heisemekanisme (47) for løfting av gjenstander, såsom containere, fra bakken, eller en stabel av gjenstander på bakkenivå, og transport av disse.

18. Transportsystem ifølge krav 17, karakterisert ved at kjøretøyet (20) er innrettet til å romme en gjenstand som oppheises av dette, slik at det er i stand til å gå over fra ett sporparti til et annet i et knutepunkt mens det medbringer gjenstanden.

19. Transportsystem ifølge ett av kravene 1-18, karakterisert ved at to eller flere sporpartier (52, fig. 3) er understøttet på utkragende måte ved en side eller ende av styresporet.

20. Transportsystem ifølge ett av kravene 1-19, karakterisert ved at det ene (16) av de to sporpartier som skjærer hverandre i et knutepunkt, er bevegelig i sin helhet i lengderetningen av det andre sporparti (13, 14, 15), slik at knutepunktets beliggenhet kan endres.

21. Transportsystem ifølge krav 20, hvor styresporet omfatter et antall innbyrdes adskilte, i hovedsaken parallelle, langsgående sporpartier (13, 14, 15), og hvert par av tilstø-tende, langsgående sporpartier er forbundet med hverandre ved hjelp av ett eller flere tverrgående sporpartier (16), karakterisert ved at det til hvert langsgående sporparti (13, 14, 15) er knyttet en med samme utstrekning anordnet skinnegang (21), idet endene av de tverrgående sporpartier (16) understøttes av hjul som løper langs skinnegangen.

22. Transportsystem ifølge ett av kravene 1-21, karakterisert ved at kjøretøyets (20) bevegelse langs styresporet, og/eller den relative bevegelse av styresporets sporpartier 16, står under automatisk datamaskinkontroll, idet det er sørget for en anordning for å avføle beliggenheten av et kjøretøy og/eller bevegelig sporparti, og å mate informasjon angående beliggenheten av kjøretøyet og/ eller sporpartiet tilbake til datamaskinen.

23. Bevegelig portalkran for overføring av gjenstander fra et lagringssted til kjøretøyer (20) som er bevegelige langs et styrespor (15), karakterisert ved at den omfatter en kranutligger (84) som strekker seg på utkraget måte i retning bort fra en øvre del av portalkranen, en vogn (86) som er bevegelig langs kranutliggeren og omfatter en heisemekanisme for løfting og senkning av gjenstander, et antall tverrgående sporpartier (88) på portalkranen som strekker seg i tverretningen under kranutliggeren, slik at en gjenstand som bæres av heisemekanismen, kan avsettes på hvilket som helst utvalgt av de tverrgående sporpartier, og minst ett overføringsspor (89) som tilveiebringer knutepunkter med hvert av de tverrgående spor og med det nevnte styrespor (15), slik at et kjøretøy kan passere fra styresporet, langs overførings-sporet og inn på et utvalgt, tverrgående spor for å fange opp en gjenstand som er avsatt på det tverrgående spor, før det returnerer til styresporet.

24. Bevegelig portalkran ifølge krav 23, karakterisert ved at det på portalkranen (81) er anordnet første og andre overføringsspor (89) som forbinder styresporet (15) med de tverrgående spor (88), slik at et kjøretøy (20) kan passere fra' styresporet langs det første overføringsspor til et utvalgt tverrgående spor, og deretter kan returnere langs det andre overføringsspor til styresporet.

25. Bevegelig portalkran ifølge krav 24, karakterisert ved at de første og andre overføringsspor (89) er parallelle med hverandre og med kranutliggeren (84) og de tverrgående spor (88) er parallelle med hverandre og strekker seg i rett vinkel mellom overføringssporene.

26. Bevegelig portalkran ifølge ett av kravene 23-25, karakterisert ved at kjøretøyet (20) er opphengt i hvert overføringsspor (89) og er understøttet ved sin bunn på hvert tverrgående spor (88).

27. Krankonstruksjon for overføring av gjenstander fra ett sted til et annet, karakterisert ved at den omfatter en bærekonstruksjon (81), en i hovedsaken horisontal kranutligger (84) som er montert på bærekonstruk-sjonen, øvre og nedre spor (93, 97) som strekker seg langs kranutliggeren det ene over det andre, øvre og nedre vogner (94, 98) som er bevegelige langs henholdsvis de øvre og nedre spor, idet den nedre vogn omfatter en heisemekanisme for løfting og nedsenkning av gjenstander, og den øvre vogn har støtte-elementer (102) som strekker seg nedover på hver side av både de øvre og de nedre spor ( 93, 97), idet støtteelementenes nedre ender kan sammenkoples ved hjelp av en bærer (103) som strekker seg i tverretningen under det nedre spor (97), idet bæreren omfatter en heisemekanisme for løfting og nedsenkning av gjenstander.