NO843787L

NO843787L - Fremgangsmaate for fremstilling av jordalkalimetallsalter av alkarylsulfonsyrer

Info

Publication number: NO843787L
Application number: NO843787A
Authority: NO
Inventors: Emanuel Stamatakis; Thomas Earl Sample; Paul Henry Javora
Original assignee: Dresser Ind
Priority date: 1983-09-22
Filing date: 1984-09-21
Publication date: 1985-03-25
Also published as: DK453284D0; EP0135920A2; EP0135920B1; EP0135920A3; DK453284A

Description

Jordalkalimetall-salter av alkylbenzensulfonsyrer

finner mange kommersielle anvendelser innbefattende anvendelse som additiver i smøreoljer, som korrosjonsinhibitorer for eksempel i frostvæske-preparater, i rustbeskyttende midler, 1 boreslam-preparater og lignende. Som det vil være klart, finner disse materialer mange anvendelser i store volum, og omkostningene blir en viktig faktor. Fabrikasjonsmetoder for fremstilling av slike materialer er beskrevet i mange patenter. I alminnelighet omsettes alkylbenzen-sulfonsyrer med kalsiumhydroksyd i et vandig-organisk løsningsmiddel,

og deretter fjernes vannet og mesteparten av løsningsmidlene ved destillasjon. Typiske er US-patenter 3 719 596 og 2 799 784.

I US-patent 3 719 596 er det beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av jordalkali-alkylbenzensulfonater. Fremgangsmåten omfatter dannelse av en suspensjon av et jordalkalimetall-hydroksyd med en azeotrop-dannende væske som ikke er blandbar med vann, såsom toluen, xylen, tetraklor-etylen eller lignende, og vann, tilsetting av en høyere-alkyl-benzensulfonsyre til denne i en tilstrekkelig mengde til at dobbeltsaltet dannes, senking av pH til et surt område hvorved hydroksydet nøytraliseres, tilsetting av et lavere-alkanolamin med 1-3 hydroksygrupper såsom dietylanolamin for nøytralisering av systemet og oppløseliggjøring av saltet,

og endelig fjerning av praktisk talt alt vann ved destillasjon i nærvær av en flerverdig alkohol såsom etylenglykol. En-verdige alkoholer såsom isopropanol er beskrevet å være uhensiktsmessig for denne anvendelse.

I US-patent 2 77 9 784 er det beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av jordalkalimetall-sulfonater ved at man varmer opp en blanding av en oljeløselig alkarylsulfonsyre og en jordalkalimetall-forbindelse, fortrinnsvis i nærvær av et løsningsmiddel, med vann ved en temperatur på over 104,4°C til 198,9°C og under overatmosfærisk trykk og fjerner vannet ved azeotropisk destillasjon. Jordalkalimetall-forbindelsen for nøytralisasjon av sulfonsyren innbefatter alkoholater, borater, karbonater, karboksylat, hydroksyder, hydrater, hydrosulfid, oksyder, nitrat, sulfid, tiokarbonater og andre av magnesium, kalsium, strontium og barium. Det anvendte vann er til stede i en mengde som er lik fra 5 (50 %) til 100 deler pr. 10 deler jordalkalimetall-forbindelse. Patentet lærer at "når en organisk sulfonsyre og en jordalkalimetall-forbindelse utover det som fordres til nøytralisasjon av sulfonsyren, agiteres sammen i nærvær av en vesentlig mengde vann ved en temperatur på over 104,4°C og under tilstrekkelig trykk til at vannet holdes i flytende tilstand, tilveiebringer vannet en betingelse hvorved overskuddet av jordalkalimetall-f orbindelsen danner en stabil dispersjon. Hvis reaksjonen utføres i en åpen kjel, forsvinner vannet vekk før reaktantene når den temperatur ved hvilken dispersjon av jordalkalimetall-forbindelsen mest passende oppnåes".

i US-patent 4 27 9 837 nøytraliseres alkylbenzen-sulfon-syrene med den nødvendige mengde basisk jordalkalimetall-forbindelse i et inert organisk løsningsmiddel i nærvær av 1-10 vekt% av et oksalkylat, og blandingen destilleres deretter azeotropisk under fjerning av vannet og en stor del av det organiske løsningsmiddel.

En mindre sammensatt og mindre kostbar fremgangsmåte til fremstilling av oppløsninger av jordalkalimetall-salter av alkaryl-sulfonsyrer med lavt vanninnhold er ønskelig. Utelukkelse av et kostbart azeotropisk destillasjonstrinn er spesielt ønskelig siden dette vil muliggjøre utelukkelse av kostbart utstyr, en del reagenser, lagring og bortskaffelse av avfall, det vil trenges mindre energi, og det vil resultere i mer effektiv anvendelse av eksisterende hjelpemidler.

En ny fremgangsmåte til fremstilling av oppløsninger av jordalkalimetall-salter av alkaryl-sulfonsyrer som inneholder fra ca. 1,5 til mindre enn 4 vekt% vann og som ikke fordrer et azeotropisk destillasjonstrinn for oppnåelse av et produkt som inneholder vann på dette nivå, omfatter omsetning av en alkaryl-sulfonsyre med jordalkalimetalloksyd og fra mer enn 0,05 til mindre enn ca. 2,5 vekt% vann i et organisk løsnings-middel .

Den nye fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse gir flere fordeler. Utelukkelse av det azeotropiske destillasjonstrinn, som er en nødvendig del av kommersielle fremgangsmåter, ute-lukker også behovet for forbruk av kostbar energi som fordres for en destillasjonsprosess, sammen med det utstyr som fordres for azeotropisk destillasjon og den rensning og det vedlikehold som er forbundet med drift av dette. Det vannhoIdige destillat fra destillasjonstrinnet utelukkes også. Vannet måtte fjernes fra dette inerte løsningsmiddel før det kunne anvendes igjen, eller hvis det ble kastet, representerer dette en omkostning som spares, også fulgt av behov for færre lagringsbeholdere og annet beslektet utstyr. Videre reduseres den totale be-arbeidelsestid pr. charge ved utelukkelse av dette trinn, hvilket resulterer i mer produksjon og lavere omkostninger pr. anvendt utstyrsenhet. Det er mange andre klare fordeler ved anvendelse av den nye fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse. Reaksjonen trenger ikke oppvarmning til tilbakeløp, fordi den danner sin egen varme ved reaksjonen; heller ikke trenges det overatmosfærisk trykk. De definerte oppløsninger ifølge denne oppfinnelse, som inneholder mindre enn 3 vekt% vann, oppnåes uten at det fordres noe azeotropisk destillasjonstrinn; skulle man likevel ønske ytterligere å redusere vanninnholdet i oppløsningene til et lavere nivå, kan dette gjøres økonomisk ved utnyttelse av den varme som dannes ved reaksjonen ved fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse til avdestillering av den ønskede mengde vann. Dette representerer en forbedring i forhold til teknikkens stand ved at det i begynnelsen er mindre vann til stede, og det er ikke nødvendig å tilføre varme for avdestillering av vannet; begge deler er en økonomisk fordel.

Ved den nye fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse er de nødvendige bestanddeler et polart organisk løsningsmiddel, et jordalkalimetalloksyd, de definerte mengder vann og en alkaryl-sulf onsyre .

Mens et hvilket som helst polart organisk løsningsmiddel

er påtenkt, anvendes det normalt alkanoler som inneholder 1-8 karbonatomer, såsom etanol, propanol, isopropanol, butanol, isobutanol, pentanol, heptanol, oktanol, dioler såsom etylenglykol alene eller sammen med etere såsom butylcellosolv, etylenglykol, monobutyleter og lignende. Isopropanol og isobutanol er egnede alkoholer for kommersielle operasjoner. Mens alkoholen kan anvendes alene, er det blitt funnet at det oppnåes utmerkede resultater når alkoholen blandes med et ikke-polart løsningsmiddel, som regel et hydrokarbon-løsningsmiddel såsom heksan, heptan, "white spirit", benzen, cykloheksan og lignende. Diesel-brenselolje ASTM nr. 2 er blitt funnet å

være tilfredsstillende når den blandes med alkoholer, innbe-

fattende isopropanol eller etylenglykol. De mengder polare løsningsmidler innbefattende alkoholer som anvendes i blandinger av polare og ikke-polare løsningsmidler, vil som regel være fra ca. 15 vekt% av løsningsmiddel-blandingen til 100 vekt% alkanol. Fra ca. 1/3 eller mer alkohol til ca. 1/2 del anvendes som regel når det gjelder det ikke-polare løsningsmiddel. Når det gjelder dieselolje er et egnet forhold ca. 60 % dieselolje og ca. 40 % isopropanol. Vanninnholdet i løsningsmidlene er fortrinnsvis under ca.

0,1 vekt%.

Fremgangsmåten ifølge denne oppfinnelse kan anvendes til fremstilling av jordalkalimetall-salter av mange forskjellige alkaryl-sulfonsyrer. Alkylgruppene kan inneholde 3-3 0 karbonatomer, og arylgruppene kan stamme fra benzen, naftalen, antracen,og fenantren. Mer foretrukket inneholder alkylgruppene 8-20 karbonatomer. En særlig egnet gruppe alkylbenzen- og alkylnaftalen-sulfonsyrer har alkylgrupper som inneholder 10-14 karbonatomer, såsom decylbenzensulfonsyre, dodecylbenzensulfonsyre, tetradekansulfonsyre, dodecylnaftyl-sulfonsyre og lignende.

Mens fremgangsmåten kan utføres med andre jordalkalimetall-oksyder som magnesiumoksyd, strontiumoksyd, barium-oksyd og lignende, oppnåes det spesielt gode resultater med kalsiumoksyd. En støkiometrisk mengde kalsiumoksyd anvendes som regel i forhold til alkarylsulfonsyren, og et lite over-skudd sikrer god omdannelse av sulfonsyre-gruppene til saltet.

Jordalkalimetalloksydet bør være i det vesentlige fritt for klumper og er fortrinnsvis i findelt tilstand. En form som er tilfredsstillende pulveriseres slik at 98-99,5 % vil gå gjennom en sikt nr. 325 mesh. Som regel vil partikkel-størrelsen være i området fra ca. 200 til 400 mesh.

Mengden vann som er til stede i reaksjonen, er avgjørende, og regulering av denne er av vesentlig betydning for utførelsen av denne oppfinnelse. Den vannmengde som anvendes, må være slik at det endelige produkt i reaksjonsblandingen inneholder mindre enn ca. 4, dvs. som 3,5 vekt%, fortrinnsvis mindre enn ca. 2,5 vekt% vann slik at det ikke fordres noe destillasjonstrinn for oppnåelse av et produkt med dette vanninnhold. Den totale mengde vann som er til stede i løpet av reaksjonen, bør fortrinnsvis ikke være større enn ca. 2 vekt% av den totale mengde ifylte reaktanter og mindre enn 2 5 vekt%, fortrinnsvis mindre enn 10 vekt% av den mengde jordalkalimetall-oksyd som anvendes. Som regel vil den vannmengde som anvendes i reaksjonen, være større enn ca. 0,05 vekt%, fortrinnsvis større enn ca. 0,10 vekt%, opp til mindre enn ca. 2 vekt%.

En praktisk mengde vann som kan være til stede i reaktoren før alkaryl-sulfonsyrer tilsettes, er fra ca. 0,15 til ca.

0,5 vekt%, basert på den totale mengde anvendte reaktanter, fortrinnsvis ca. 0,20-0,25. Vannmengden i de andre reaktantene, hvis noen, er slik at den totale vannmengde i det endelige produkt som regel er mindre enn ca. 3,5 %. I praksis bør løsningsmidlene og alkarylsulfonsyren inneholde mindre enn ca. 1 vekt% vann, som regel mindre enn ca. 0,5 vekt% vann, og er som regel vannfri. En passende fremgangsmåte til tilsetning av vannet til reaksjonsblandingen og som et hjelpemiddel til regulering av den anvendte mengde er å anvende, som ett av materialene i reaksjonen, minst fra ca. 5 til ca. 10 vekt% eller mer av en kalsiumalkarylsulfonat-oppløsning som inneholder fra ca. 40 til 70 vekt% kalsiumalkaryl-sulfonat og mindre enn ca. 2,5 vekt% vann, tilsatt til reaksjonsblandingen før tilsetning av alkarylsulfonsyren. Disse mengder vil som regel være nok til tilveiebringelse av den ønskede vannmengde. Kilden kan være fra en kommersiell fremstilling av jordalkalimetall-alkarylsulfonatet. Påtenkte materialer innbefatter oppløsninger fremstilt ved kommersielle fremgangsmåter. Slike materialer kan inneholde så mye som 4 vekt% vann eller mer,

og oppløsningsmengdene som anvendes, vil som regel bli justert for å oppfylle de kriterier for tilstedeværelse av vann som er fremsatt ovenfor. Fortrinnsvis inneholder disse starter-eller kim-materialer mindre enn 5 vekt% vann, idet resten som regel er det anvendte løsningsmiddel og alkaryl-sulfonatet. Den totale mengde faststoffer i oppløsningen varierer som regel fra ca. 4 0 til ca. 7 0 vekt%, men kan være mindre eller mer som ønskelig, såsom ca. 20-80 vekt%. Løsningsmiddel-frie sulfonater som inneholder de definerte vannmengder, kan anvendes. Anvendelse av disse materialer tilveiebringer en spesielt egnet måte for tilsetning og regulering av den mengde vann som fordres og anvendes og resulterer i en utmerket reaksjon, spesielt i begynnelsestrinnene. Tilsetning av vann ved denne fremgangsmåte er unik ved at det vann som fordres

for igangsetting av reaksjonen, forhøyer eller forøker ikke den endelige vekt%-andel vann basert på den totale mengde faststoffer i det endelige produkt.

Fortrinnsvis proporsjoneres alkaryl-sulfonsyren opp i reaksjonsblandingen ved en hastighet hvorved det saltdannende reaksjonstrinn startes og opprettholdes, hvilket viser seg ved en stadig økning i reaksjonstemperaturen, vanligvis i kommersielt utstyr til en tilbakeløpstilstand hos reaksjonsblandingen. Mens det ikke fordres høye temperaturer og overatmosfærisk trykk, kan reaksjonen utføres i lukkede reaktorer. Den hastighet som skal anvendes, bestemmes lett av fagfolk på området. Hvis tilsetningshastigheten er for sakte, vil reaksjonen gå langsommere, og hvis tilsetningshastigheten er for hurtig, vil reaksjonen gå saktere, temperaturen vil avta og reaksjonen kan stoppe.

pH i reaksjonsblandingen kan være mindre enn 7 til og med etter at reaksjonen er ferdig. På grunn av potensielle korrosjonsproblemer ved lagring og senere anvendelse justeres denne som regel til ca. 8 eller 9 ved tilsetning av et basisk materiale. Aminer såsom alkanolaminer innbefattende dietanolamin er blitt funnet å være egnede materialer. ; ..„•

■Utførelsen av oppfinnelsen er vist i de følgende eksempler.

EKSEMPEL I

62,8 vektdeler isopropanol, 0,55 vektdeler vann og 18,3 0 vektdeler kalsiumoksyd ble fylt og blandet i en reaktor utstyrt med en agitator og tilbakeløpsinnretning. En blanding av 210,6 vektdeler dodecylbenzensulfonsyre og 69,8 vektdeler isopropanol ble tilsatt i reaktoren i løpet av et tidsrom på 4 timer. Temperaturen i reaksjonsblandingen var i begynnelsen av reaksjonen 23,9°C, og ved slutten av de 4 timers tilsetning av dodecylbenzensulfonsyren var temperaturen 4 9,8°C. Reaksjonen ble utført ved atmosfærisk trykk. I det vesentlige fullstendig omdannelse av dodecylbenzensulfonsyren til kalsium-saltet ble oppnådd. 2,65 vektdeler dietanolamin ble tilsatt under heving av pH til 8,0. Vanninnholdet i reaksjonsprodukt-oppløsningen var 2,41 vekt%.

EKSEMPEL II

147,87 kg dieselolje nr. 2 (ASTM) ble fylt i en 1135 liters reaktor og agitatoren slått på. 55,729 kg isopropanol ble så fylt i reaktoren, fulgt av 51,7 09 kg av en oppløsning som inneholdt 31,02 6 kg kalsiumdodecylbenzensulfonat, 1,034 kg vann og 19,640 kg isopropanol fra en tidligere reaksjon.

33,566 kg kalsiumoksyd ble så rørt i blandingen. Når dette var blandet godt, ble tilsetningen av 361,96 kg dodecylbenzen-sulf onsyre startet med en hastighet på 3,17 5 kg pr. minutt. Denne tilsetning ble fullført på 2 timer. Reaksjonen ble ut-ført ved atmosfæretrykk. Start-temperaturen før tilsetningen av dodecylbenzensulfonsyren ble startet, var 32,2°C, og ved slutten av tilsetningen var temperaturen 87,8°C. Reaksjonen fikk fortsette i et ytterligere tidsrom på 2 timer. Ved slutten av dette tidsrom ble det tilsatt 15,422 kg dietylanolamin for justering av pH til 8,05. Den totale mengde faststoffer i oppløsningen var 61,0 %, og vanninnholdet var 2,0 %.

EKSEMPEL III

I en 11355 liters reaktor ble det fylt 1980,4 kg dieselolje nr. 2, 1162,6 kg isopropanol, 114 9,9 kg av en oppløsning fra en tidligere reaksjon som inneholdt 689,9 kg kalsium-dodecylbenzensulf onat , 22,997 kg vann og 436,81 kg isopropanol, og 476,27 kg kalsiumoksyd, med agitasjon og ved en temperatur på ca. 35°C. Reaktoren ble lukket og kjølevann slått på. 48 99,2 kg dodecylbenzensulfonsyre ble tilsatt i reaktoren med en hastighet på 26,5 liter pr. minutt i de første 20 minutter, og deretter ble hastigheten øket slik at resten av dodecyl-benzensulf onsyren, 4137 liter, ble tilsatt i løpet av et tidsrom på 2 timer. Temperaturen 10 minutter etter denne tilsetning ble startet, var 51,7°C, og kjølevannet ble slått av. Ved slutten av tilsetningen var temperaturen 128,3°C, og kjøle-vannet ble igjen slått på for å senke temperaturen til 90,5°C. Reaksjonen fikk fortsette i 1 time, og det ble tatt en prøve som hadde en pH på 3,38. Etter ytterligere 40 minutter ble 13 6,53 kg dietanolamin tilsatt i reaktoren. Den endelige pH var 8,15, den totale mengde faststoffer i oppløsningen var 62,1 % og prosentandelen av fritt vann var 2,24 %. Omdannelsen til kalsiumdodecylbenzensulfonat var hovedsakelig fullstendig.

EKSEMPEL IV

I en reaktor som var utstyrt med agiterings- og tilbakeløps-innretninger ble det under omrøring tilsatt 31,4 vektdeler isopropanol, 31,4 vektdeler av en oppløsning som inneholdt 18,6 vektdeler kalsiumdodecylbenzensulfonat i 12,2 vektdeler isopropanol, samt 0,628 vektdeler vann.

En blanding av 210,6 vektdeler dodecylbenzensulfonsyre og 100,48 vektdeler isopropanol ble tilsatt i reaktoren i løpet av et tidsrom på 3 timer og 18 minutter. Blandingen av reaktanter hadde romtemperatur før tilsetningen av dodecyl-benzensulf onsyren ble startet og hadde steget til 49,3°C ved slutten av tilsetningen. 1,2 5 vektdeler dietanolamin ble tilsatt for justering av pH i reaksjonsproduktet til 8,5. Omdannelsen var i det alt vesentlige 100 %, og vanninnholdet

i reaksjonsproduktet var 2,7 9 %.

Jordalkalimetall-alkarylsulfonat-oppløsninger fremstilt

i henhold til den forbedrede fremgangsmåte ifølge denne oppfinnelse er egnet som emulgeringsmidler og har utmerkede vaskemiddel-egenskaper. Disse materialer er nyttige og finner anvendelse som smøreolje-additiver, særlig i smøreoljer med lavt vanninnhold; i korrosjonsinhiberings-midler; i lagrings-rustbeskyttelsesmidler; i oljefelt-anvendelser for bekjempelse av korrosjon; i oljefelt-boreslam-materialer og lignende, som er velkjent for fagfolk på området.

Claims

1. Ny fremgangsmåte til fremstilling av jordalkalimetall-alkarylsulfonat-oppløsninger som inneholder mindre enn ca.

3,5 vekt% vann, omfattende omsetning av et jordalkalimetall-oksyd med en alkarylsulfonsyre i et medium .som inneholder et polart løsningsmiddel i nærvær av fra mer enn 0,05 til mindre enn ca. 2,5 vekt% vann.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor alkarylsulfonsyrene har alkylgrupper som inneholder 3-3 0 karbonatomer, det polare løsningsmiddel er en alkanol og den anvendte vannmengde er fra ca. 0,1 til mindre enn ca. 2 vekt%.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor jordalkalimetalloksydet er kalsiumoksyd, alkarylsulfonsyren er et benzen- eller naftalen-derivat hvor alkylgruppene inneholder 10-2 0 karbonatomer, alkanolen er isopropanol eller isobutanol og den vannmengde som er til stede i begynnelsen under reaksjonen, er fra ca. 0,15 til 0,5 vekt%.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, hvor sulfonsyren er en alkylbenzensulfonsyre hvor alkylgruppen inneholder 10-14 karbonatomer og alkanolen er isopropanol.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, hvor alkarylbenzensulfon-syren er dodecylbenzensulfonsyre.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 2, hvor alkarylsulfonsyren proporsjoneres opp i en blanding av nevnte løsningsmiddel-medium, jordalkalimetalloksyd og vann med en hastighet hvorved i det minste reaksjonen mellom jordalkalimetalloksydet og sulfonsyren under dannelse av saltet av denne opprettholdes.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor jordalkalimetalloksydet er kalsiumoksyd, alkarylsulfonsyren er et benzen-eller naftalen-derivat, hvor alkylgruppene inneholder 10-20 karbonatomer, alkanolen er isopropanol eller isobutanol og den mengde vann som er til stede under reaksjonen, er større enn 0,15 vekt%.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, hvor sulfonsyren er en alkylbenzensulfonsyre hvor alkylgruppene inneholder 10-14 karbonatomer, og alkoholen er isopropanol.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, hvor alkylbenzensulfonsyren er dodecylbenzensulfonsyre.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor løsningsmiddel-mediet omfatter et ikke-polart og et polart organisk løsnings-middel, idet det polare løsningsmiddel er til stede i løsnings-middel-mediet i en mengde på minst 15 vekt%.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor det ikke-polare løsningsmiddel er et hydrokarbon og det polare løsningsmiddel er en alkanol.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor jordalkalimetalloksydet er kalsiumoksyd, alkarylsulfonsyren er et benzen-eller naftalen-derivat hvor alkylgruppene inneholder 10-20 karbonatomer, alkanolen er isopropanol eller isobutanol og mengden vann som er til stede i reaksjonen i begynnelsen, er fra ca. 0,15 til ca. 0,5 vekt%.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor sulfonsyren er en alkylbenzensulfonsyre og alkylgruppene inneholder 10-14 karbonatomer og alkanolen er isopropanol.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, hvor alkylbenzensulfonsyren er dodecylbenzensulfonsyre.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor jordalkalimetalloksydet og alkarylsulfonsyren omsettes i nærvær av en jordalkalimetall-alkarylsulfonat-oppløsning som inneholder mindre enn 5 vekt% vann, ca. 20-80 vekt% jordalkalimetalloksyd-alkarylsulfonat, idet resten er løsningsmiddel, i mengder som tilveiebringer minst 0,1 vekt% vann.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvor alkylgruppene i alkarylsulfonsyren inneholder 3-3 0 karbonatomer, det polare løsningsmiddel er en alkanol og minst 5 vekt% av oppløsningen som inneholder 40-70 vekt% jordalkalimetall-alkarylsulfonat og fra 0,1 til ca. 4,0 vekt% vann tilsettes i reaksjonen før tilsetning av den alkarylsulfonsyre som proporsjoneres opp.i blandingen av løsningsmidlet, jordalkalimetalloksydet og jordalkalimetallsulfonatet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvor jordalkalimetalloksydet er kalsiumoksyd, alkarylsulfonsyren er et benzen-eller naftalen-derivat hvor alkylgruppene inneholder 10-20 karbonatomer og alkanolen er isopropanol eller isobutanol.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, hvor sulfonsyren er en alkylbenzensulfonsyre hvor alkylgruppene inneholder 10-14 karbonatomer, alkoholen er isopropanol og oppløsningen er et reaksjonsprodukt ifølge krav 1.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, hvor alkylbenzensulfonsyren er dodecylbenzensulfonsyre og løsningsmidlet inneholder minst 15 vekt% isopropanol og et ikke-polart hydrokarbon-løsningsmiddel.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 11, hvor det ikke-polare løsningsmiddel er diesel-brenselolje nr. 2.