NO843568L - Saks, saerlig havesaks - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en saks, særlig en havesaks, med to med

et respektivt håndtak forsynte og ved hjelp av et ledd innbyrdes forbundne saksdeler, med et sperreelement for sperring av saksen i lukket stilling, og eventuelt med en fjær for åpning av saksen .

Ved kjente sakser av denne type (DE-GBM 16 57 112) er sperreelementet anordnet ved enden av et håndtak og kan gripe om enden på det andre håndtaket. Den for åpning av saksen anvendte fjær er en spiralviklet fjær. Disse fjærer vil som følge av friksjonen mellom de enkelte viklingslag ha en stor samlet friksjon, slik at det kreves en relativ stor kraft for betjening av saksen, idet nemlig fjæren minst må være så sterkt dimen-sjonert at den med sikkerhet kan åpne saksen. Sperreelementet ved enden av håndtaket er vanskelig å betjene og krever bruk av begge hender.

Det er likeledes ved sakser kjent (DE-PS 26 23 550) å anordne

et sperreelement i området ved saksenden av et av'håndtakene, hvilket sperreelement samvirker med en del av saksavsnittet.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en saks, særlig

en havesaks som er lett å betjene og som kan fremstilles på

en enkel og billig måte.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det derfor å utføre sperreelementet som en skyver, hvilken skyver er anordnet i området til den håndtaksende som er tilordnet leddet, idet skyveren skal kunne forskyves omtrent i håndtakets lengderetning og under fjærpåvirkning skal kunne holdes i en sperrestilling og en fristilling .

Ved en slik utforming av saksen blir det mulig å betjene den

med en hånd, idet man eksempelvis kan betjene skyveren med tommelfingeren. Dessuten er man sikret at sperreelementet, nemlig skyveren, ikke av seg selv kan gå til sperrestilling.

Særlig gunstig er det dersom sperreskyveren har en sperrestift som i sperrestillingen virker mot en flanke i et spor, et hakk eller en utsparing i den relativt svingbare saksdel. Denne sperrestift er fortrinnsvis av metall. Sperreelementet samvirker herunder med den likeledes av metall utførte saksdel, slik at man selv ved håndtaket utført av kunststoff eller treverk vil få en sikker sperring av saksen i lukket tilstand. Flanken, som sperrestiften virker mot, kan være en del av

et ensidig åpent spor. Det er tilstrekkelig at stiften virker mot flanken,fordi en viderebevegelse av saksen i lukkestill-ingen som regel allikevel ikke er mulig.

En ytterligere forbedring av saksen med hensyn på oppnåelse

av en god sperrevirkning kan man oppnå dersom sperrestiften har føring i et spor i den andre saksdel, dvs. den saksdel hvorpå sperreskyveren er anordnet. Dermed oppnås at den egent-lige sperring kan skje direkte mellom de to av metall bestående saksdeler og sperrestiften, slik at sperreskyveren bare benyttes for bevegelse av sperrestiften og således selv ikke deltar i selve sperringen. På denne måten oppnås det en meget gunstif og holdbar sperremekanisme med lang levetid.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det også at sperreskyveren skal kunne virke mot minst en saksdel i leddområdet. Dette mulig-gjør en særlig plassbesparende anbringelse av sperreinnret-ningen. For oppnåelse av lettere betjening og god sperring av saksen tjener et ytterligere trekk, ifølge hvilket minst

et spor henholdsvis et hakk er anordnet i saksens leddom-råde.

Ved de kjente sakser kan det ikke anvendes skruefjærer for åpning av saksen, fordi de trykkpåkjente skruefjærer vil kunne knekke ut på en ukontrollert måte ved svingebevetgelsen. Ifølge oppfinnelsen foreslås det at en fortrinnsvis som skruefjær utformet fjær benyttes både for åpning av saksen såvel som for fastlegging av skyveren, idet fjæren går gjennom skyveren og såvel i sperrestillingen såvel som i fristillingen til skyveren er knekket ut fra sin normalstilling. På denne måten muliggjøres det for første gang en anvendelse av en skruefjær, fordi skruefjæren går gjennom sperreskyveren.

Den utknekking som skjer begrenses av sperreskyverens bevegelse, idet samtidig fjærens utknekking bevirker en sneppsperring av sperreskyveren. Dessuten vil skruefjæren være mekanisk beskyttet av sperreskyveren, og faren for tilsmuss-ing elimineres derfor.

Ifølge oppfinnelsen kan sperreskyveren ha en fra den ene til den andre saksdel forløpende åpning for opptak av fjæren. Fjæren, som vanligvis er anordnet på innsiden mellom de to håndtakene, går således fullstendig gjennom sperreskyveren, slik at den også er mekanisk beskyttet mot beskadigelser.

I lukket tilstand kan fjæren ligge helt inne i sperreskyveren. Derved har man også fjernet faren for brukerskader.

Videre foreslås det at fjæren for sneppsperring av sperreskyveren dannes av et fjærtungeelement som har to sperre-stillinger. Herunder kan eksempelvis en slik fjærtunge ha to fordypninger som hver gir en sperrestilling. Som følge av anvendelsen av et fjærtungeelement kan det sørges for at fjæren bare belastes under bevegelsen og praktisk talt er uten belastning i sperreskyverens stabile endestillinger.

Det er likeledes mulig å la en tunge med bare en fordypning virke mot to forskjellige deler, hvorunder det naturligvis også er mulig å anvende et fjærelement med to fjærtunger.

Særlig gunstig er det dersom fjærtungeelementet er utført med to motliggende fjærtunger, hvorav hver har en fordypning for dannelse av den ene sperrestilling og en skråflate for dannelse av den andre sperrestilling. De to fjærtunger kan være anordnet i U-form og utført som en enhet. Dette gir en særlig enkel fremstilling av fjærelementet, og det vil samvirkes symmetrisk med en sperredel, slik at det oppnås særlig gunstige

virkninger.

Ifølge oppfinnelsen foreslås det at fjærtungeelementet er anordnet på sperreskyveren og kan virke mot et fremspring på

en saksdel. I dette tilfelle kan fjærtungeelementet være enhetlig utført med sperreskyveren. Fjærtungeelementet kan på samme måte som sperreskyveren bestå av kunststoff, men det er også mulig å fremstille det av metall. Fremspringet som elementet virker mot, kan fordelaktig være en stift.

I en videre utforming kan det være sørget for at fjærtungeelementet er anordnet på en saksdel og virker mot et fremspring på sperreskyveren, fortrinnsvis mot sperrestiften. Dette gir en dobbel utnyttelse av sperrestiften, med redusering av antall anvendte enkeltdeler.

Ytterligere trekk, detaljer og fordeler ved oppfinnelsen vil gå frem av kravene, den etterfølgende beskrivelse av fore-trukne utførelsesformer av oppfinnelsen, og av tegningene.

På tegningene viser

Fig. 1 er sideriss av en saks,

fig. 2 viser et forstørret, delvis gjennomskåret utsnitt

av saksen i sperret tilstand,

fig. 3 viser et utsnitt som i fig. 2, med saksen lukket,

men med sperreelementet i fristilling,

fig. 4 viser situasjonen ved åpen saks,

fig. 5 viser et riss av sperreelementet,

fig. 6 viser et utsnitt som i fig. 2, med en annen fjær-lagring,

fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom en andre utførelses-

form av en saks,

fig. 8 viser et perspektivisk delrissav sperreskyveren og saksen,

fig. 9 viser et lengdesnitt gjennom sperreskyveren i fig. 7,

v og

fig. 10 viser et perspektivriss av en tredje utførelsesform.

Den i fig. 1 viste saks har to saksdeler 11, 12 som er forbundne med hverandre ved hjelp av et ledd 13. Begge saksdeler 11, 12 har et håndtak 14, 15 hvormed saksen kan betjenes.

På håndtaket 14 er det anordnet sperreelement 16 som kan forskyves i håndtakets lengderetning. Sperreelementet har en grep-fordypning 17 som er forsynt med rifler for derved å lette betjeningen. Sperreelementet har dessuten en sperrestift 31

som går parallelt med leddaksen. I fig. 1 er sperreelementet vist i sperrestillingen. Sperrestiften 31 er av metall og er skjøvet inn i sperreelementet 16 fra siden.

Fig. 2 viser hvordan saksdelen 11 til høyre for leddet 13 - leddet utgjøres her av en skrue, går over i et smalt steg.19

som er helt innleiret i det av kunststoff fremstilte håndtak 14. På samme måte går også saksdelen 12 over i et steg 20 som går inn .i håndtaket 15. På den mot håndtaket 15 vendte side 21

av håndtaket 14 og på den mot håndtaket 14 vendte side 22 av håndtaket 15 er det i området ved håndtakenes mot saksdelene vendte ender anordnet en respektiv fordypning 23, 24. Begge disse fordypninger har et omtrentlig sirkelformet tverrsnitt.

I disse fordypningene er endene til en bare skjematisk antydet, trykkpåkjent skruefjær 25 anordnet. Håndtakssiden 21 har dessuten en i retning mot det andre håndtak 15 utragende tapplignende ansats 26 som danner en opplagring for det som en skyver 27 utformede sperreelement 16. Sperreskyverens 27 utforming er vist mer detaljert i fig. 5.

Sperreskyveren 27 har i området ved sin fra leddet 13 vendte ende en ansats 28 hvormed skyveren har føring i et spor 29.

På den motsatte, dvs. den mot leddet 13 vendte ende, har skyveren 27 et tverrsteg 30 og en likeledes tverrgående sperrestift 31. Skyveren 27 er i fig. 2 vist i sin sperrestilling, i hvilken sperrestiften 31 ligger i et spor 32 eller et hakk i saksdelen 11 og i et tilsvarende spor 33 eller hakk i saksdelen 12. Saksdelen 11 kan som følge av skyverens 27 plass-ering på det tilhørende håndtak 14 ikke svinge i forhold til skyveren, mens saksdelen 12 kan svinge i forhold til skyveren-27 og dermed også i forhold til sperrestiften 31. I den i fig. 2 viste sperrestilling ligger sperrestiften 31 som nevnt både i sporet 32 i den ene saksdel 11 og i sporet 33 i den andre saksdel 12 og derved et det oppnådd en direkte sammen-låsing av de to saksdeler, hvorunder kraftoverføringen fra den ene saksdelen til den andre saksdelen skjer direkte via stiften 31. Selve skyveren påkjennes ikke.

Som det likeledes går frem av fig. 2, er en skruefjær 25

slik plassert i skyveren 27 at den i sperrestillingen kan knekke ut mot venstre, dvs. i retning mot leddet 13. Derved oppnås en sneppsperring av skyveren i sperrestillingen, fordi det for utretting av fjæren 25 kreves en kraftutøvelse. Fig. 3 viser skyveren 37' i dens fristilling, i hvilken den er ført vekk fra leddet 13. Denne fristilling eller andre stilling begrenses av et på figuren ikke vist anslag. I denne stilling er skruefjæren 20 knekket ut mot høyre, i retning fra leddet 13. Derved oppnås det også en stabil sneppstilling for skyveren 27. Sperrestiften 31 ligger riktignok ennå i sporet 32 i saksdelen 11, men ligger ikke lenger i sporet 33 i saksdelen 12. Som følge herav kan saksdelen 12 og dens håndtak 15 svinges med urviseren, hvorved den i fig. 2 og 3 med stiplede linjer viste saksdelkant 34 kan gå forbi sperre-stif ten 31. Derved kan saksen gå til den i fig. 4 viste stilling, i hvilken stilling trinnet 35 får sideveis anlegg mot sperrestiften 31. Derved begrenses saksens åpningsbevegelse. Trinnet 35 danner således sammen med sperrestiften 31 et anslag for saksens åpningsbevegelse. Fig. 5 viser et riss av sperreskyveren 27 i saksen ifølge opp finnelsen. Skyveren 27 har form av en langstrakt U som er åpen i retning mot saksens ledd 13. De to benene 36, 37 i skyveren 27 er i området ved den åpne ende forbundne med hverandre ved hjelp av det foran i forbindelse med fig. 2 omtalte tverrsteg 30. Avstanden mellom de frie endene til benene 36, 37 velges slik at de to saksdeler 11, 12 får plass mellom dem. Endene til benene 36 , 37 er utført med en tverrboring 38 hvori sperrestiften 31 kan settes inn og festes. For oversiktens skyld er sperrestiften utelatt i fig.5. Ved den fra leddet 13 vendte ende er de to ben 36, 37 forbundne ved hjelp av et steg 39. På innersiden har dette steg en ansats 28 som gir før-ing for skyveren i sporet 29. Føringen av skyverens andre ende skjer ved hjelp av sperrestiften 31, som går i sporet 32 i den ene saksdel 11.

Sentralt gjennomtrenges skyveren 27 av en omtrentlig sylindrisk åpning 40 som ved montert skyver går fra håndtakets 14 side 21

og til håndtakets 15 side 22 og omtrent flukter med fordypningene 23, 24. Åpningens 40 innerdiameter tilsvarer omtrent ytterdia-meteren til den i fig. 1-4 med stiplede linjer antydede skruefjær 25. Utknekkingen av skruefjæren 25 fra dens nøytrale stilling bevirkes i den ene retningen av tverrsteget 30 og i den andre retningen av avrundingen 41 på begge sider av åpningen 40. Ved overgangen mellom skyverens 2 7 mot leddet 13 rettede frie ende og åpningen 40 er det utformet to trinn 42 som kan samvirke med et på figurene ikke vist, på håndtaket 14 festet anslag for derved å begrense skyverens 27 bevegelse i retning fra leddet 13.

Sperreelementet 16 ifølge oppfinnelsen muliggjør for det

første en anvendelse av en skruefjær, samtidig som skrue-

fjæren også anvendes til en sneppsperring av sperreelementet i dets ytterstillinger. For det andre utnyttes sperrestiftene 31 til å gi en direkte mekanisk låsing av de to saksdeler 11,

12, slik at selve sperreelementet ifølge oppfinnelsen bare ut-settes for små krefter.

I utsnittet i fig. 6 er det vist bruk av en annen skruefjær.

I fordypningene 23, 24 er det anordnet kjegleformede fremspring 45 som hver har et tverrgående spor 46. Skruefjærens ender er avbøyet og strekker seg omtrent langs en diameter,

og disse avbøyde ender er lagt inn i sporene 46 på fremspring-ene 45. På denne måten får man en slags knivopplagring av skruefjærens 47 to ender, slik at det lettere oppnås en utknekking av skruefjæren 47.

Fig. 7 viser et lengdesnitt gjennom en andre utførelsesform av en saks. Saksen er utformet med en første saksdel 48 som er svingbart forbundet med en andre saksdel 47 ved hjelp av en skrue 50. Saksdelen 48 har en egg 51 og har et av kunststoff fremstilt håndtak 52.

Den andre saksdel 49 har en ved hjelp av en skrue 53 ledd-opplagret egg 54, som styres ved hjelp av en i en utsparing

55 ført kant 56 og en liten valse 57. Også den andre saksdel

49 har et av kunststoff fremstilt håndtak 58. For åpning av saksen benyttes en bladfjær 59 som er anordet i håndtaket 58 og som virker mot en kant 60 på saksdelen 48. Mellom de to håndtakene 58 og 52 er det anordnet en sperreskyver 61, forsynt med en sperrestift 31. Denne sperrestift 31 virker mot en flanke 62 på saksdelen 48 for sperring av denne. Detaljer av sperreskyveren vil gå frem av fig. 8. I fig. 8 ser man at saksdelen 49 består av to parallelt med hverandre forløpende platiner 63, 64. Disse platiner 63, 64 er utformet symmetrisk om lengdemidtplanet. Hver platine har en parallelt med håndtakene forløpende ansats 65 under det område som er anordnet i håndtaket 58. Endene til ansatsene 65 er forbundne med hverandre ved hjelp av en tverrstift 66. Stiften 66 går parallelt med skruene 50 og 53 og med sperrestiften 31. Begge platiner har i området ved begynnelsen av ansatsene 65 et respektivt i lengderetningen forløpende spor 67. Dette spor ses også i fig. 7. Ansatsene 65 har en av-trappet overkant 68, og overkanten går delvist parallelt med underkanten 69.

Sperreskyveren 61 har omtrentlig U-form, med uthult steg 70. Dimensjonene er valgt slik at avstanden mellom de to benene

71 omtrent svarer til ytteravstanden mellom de to ansatsene

65. Bredden til ansatsenes 65 fremre deler er valgt slik at disse ansatser 65 kan gå inn i det uthulte område i skyveren 61, se også fig. 9. Skyveren 61 har to innbyrdes motliggende fjærende tunger 72, 73, se fig. 9. Begge tunger 72, 73

er utformet i ett med skyveren 61 og er omtrent U-formet anordnet, idet begge tunger ved sin frie ende har en skråflate 75 med en derpå følgende omtrent sirkelsylinderformet utsparing

74. Skyves skyveren 61 til venstre i fig. 9, så vil stiften

66 først få anlegg mot skråflåtene 75. Disse skråflater kan eventuelt være krummet utformet. Ved stiftens 66 anlegg mot skråflatene 75 oppnås en første sneppsperrestilling for skyveren 61. Ved en videreskyving av skyveren mot stiften 66 vil tungene 72, 73 fjære utover, slik at stiften 66 kommer inn i utsparingen 74. Derved oppnås en andre sperrestilling. En ytterligere videreskyving av skyveren 61 forhindres ved at stiften 31 legger seg an mot enden av sporet 67, idet ansats-ensa 65 avtrappede overkant 68 er anordnet slik at denne bevegelse muliggjøres.

Monteringen av skyveren, se fig. 8, skjer på den måten at

ved manglende sperrestift 31 kan skyveren 61 skyves fra høyre på ansatsene 65,hvorved ansatsene 65 griper inn i det uthulte område i skyveren, i området ved steget 70. Ved på-skjøvet skyver 61 settes så sperrestiften 31 på plass gjennom det første ben 71, og deretter gjennom de to lengdespor 67 i platinene 63 og 64 og gjennom det andre ben 71 på skyveren 61. Skyveren 61 styres således ved hjelp av den i sporene 67 opp-tatte sperrestift 31.

Fig. 10 viser en modifisert utførelsesform. Ved denne utfør-elsesform er fjærtungeelementet 76 festet til en ansats 65 på en platine 63. Fjærtungeelementet har to fjærende tunger 72, 73 som ved de frie ender har en respektiv skråflate 75, med en etter disse anordnet sirkelsylinderformet utsparing 74. Fjærtungeelementet 76 er anordnet sideveis for lengde-sporet 67, slik at ved innsatt skyver 61 kan sperresriften 31 både virke mot skråflåtene 75 og mot veggene i utsparingen 74. Sperrestiften 31 tjener da ikke bare for låsing av saksen, men også for sneppsperring av skyveren 61 sammen med fjærtungeelementet 76. Man sparer herved en byggedel, da tverrstiften 66 i utførelsen i fig. 8 ikke lenger er nødvendig.

Claims (14)

1. Saks, særlig havesaks, med to med et respektivt håndtak (14, 15; 52, 58) forsynte og ved hjelp av et ledd (13, 50) innbyrdes forbundne saksdeler (11,12,48,49), med et sperreelement (16) for sperring av saksen i lukket stilling, og eventuelt med en fjær (25,59) for åpning av saksen, karakterisert ved at sperreelementet (16) er en skyver (27,61), som er anordnet i området til den håndtaksende som er tilordnet leddet (13,50), kan forskyves omtrent i håndtakets (14,58) lengderetning og under fjærpåvirkning kanfastholdes i en sperrestilling og en fristilling.

2. Saks ifølge krav 1, karakterisert ved at sperreskyveren (27,61) har en sperrestift (31) som i sperrestilling virker mot en flanke (62) i et spor (33) henholdsvis et hakk i den relativt svingbare saksdel (12,48) .

3. Saks ifølge krav 2, karakterisert ved at sperrestiften (31) har føring i et spor (32,67) henholdsvis et hakk i den andre saksdel (11,49).

4. Saks ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sperreskyveren (27,61) virker mot minst en saksdel (11,12,48,49) i området ved leddet (13).

5. Saks ifølge et av kravene 2-4, karakterisert ved at minst et spor (32,33,67) henholdsvis et innhakk er anordnet i området ved leddet (13) .

6. Saks ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at fjæren for fastholding av skyveren (27) er utformet som en skruefjær (25), hvilken skruefjær går gjennom skyveren og er utknekket fra sin normalstilling i såvel sperrestilling som fristilling for skyveren (27).

7. Saks ifølge krav 6, karakterisert ved at sperreskyveren (27) har en fra den ene saksdel (11) og til den andre saksdel (12) gjennomløpende åpning (40) for opptak av fjæren (25).

8. Saks ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at skruefjæren (25) tjener til åpning av saksen.

9. Saks ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at fjæren for sneppsperring av sperreskyveren (61) dannes av et fjærtungeelement (76) som har to snepp-sperrestillinger.

10. Saks ifølge krav 9, karakterisert ved at fjærtungeelementet (76) har to motliggende fjærtunger (72, 73), hvorav hver er utformet med en fordypning (74) for dannelse av den ene sneppsperrestilling, og enskråflate (75) for dannelse av den andre sneppsperrestilling.

11. Saks ifølge krav 10, karakterisert ved at fjærtungene (72,73) er U-formet anordnet og utformet enhetlig, fortrinnsvis enhetlig med sperreskyveren (61).

12. Saks ifølge et av kravene 9-11, karakterisert ved at fjærtungeelementet (76) er anordnet på sperreskyveren (61) og virker mot et fremspring på en saksdel (48,49).

13. Saks ifølge et av kravene 9-12, karakterisert ved at fjærtungeelementet (76) er anordnet på en sakseggdel (49) og virker mot et fremspring på skyveren (61), fortrinnsvis mot sperrestiften (31).

14. Saks ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sperrestiften (31) danner et anslag for begrensning av saksens åpningsbevegelse.