NO843225L - Fremgangsmaate og apparat til fraksjonering av blod - Google Patents

Description

Der foreligger mange grunner for fraksjonering av blod

til adskilte forskjellige komponenter, idet en av de viktigste grunner er å utvinne plasma. Plasma er funnet å være effektiv i forbindelse med behandling av forskjellige sykdomstilstander og er generelt anvendbart fordi det kan lagres i mange perioder sammenlignet med hele blodet som har et forholdsvis kort lagringsliv.

Når man høster plasma fra en blodgiver, er det foretrukket å føre de dannede elementer av blodet innbefattende røde blodlegemer, hvite blodlegemer og blodplater tilbake til giveren slik at der kan utføres hyppig plasmahøsting. Tradi-sjonelt blir plasma høstet ved overføring av blod fra en giver til en blodbeholder, hvoretter blodet sentrifugeres for separasjon av plasma fra de dannede blodelementer. Deretter blir plasma adskilt fra de dannede elementer fra blodet, hvoretter de dannede elementer deretter rekonstitueres med en salt oppløsning og føres tilbake til giveren. På grunn av en flerhet av forhold må hver giver generelt underkaste seg to slike operasjoner for hver plasmadonasjon.

Den vanlige måte som plasma høstes på, innbefatter mange risikoer og ubehageligheter for giveren. En hovedrisiko er sjansen for at det rekonstituerte blod som føres tilbake til giveren, ikke vil være giverens, en situasjon som tidligere har resultert i fataliteter. Andre tilhørende risiki utgjør infeksjon og lignende. Ubehageligheten innbefatter bl.a.

den uforholdsmessig lange tid som er nødvendig for å tillate to blodprøver å bli tatt sammen med den nødvendige sentrifu-gering av hver prøve, det store blodvolum som må fjernes for behandling, rekonstitusjonen av de dannede elementer i en saltoppløsning og gjeninnføring av samme i giveren.

Det er åpenbart at et enklere, sikrere og raskere system

for høsting av plasma er nødvendig og har utgjort et'behov i lengre tid.

Et slikt foreslått alternativ til den ovenfor omtalte tradisjonelle fremgangsmåte for plasmahøsting er beskrevet i US patentskrift 3.705.100 (Blatt et al.) av 5. desember 1972, hvor der omtales et apparat og en fremgangsmåte for plasma- høsting fra helt blod, innbefattende en sylinder med et reser-voar og på bunnen av sylinderen en spiralformet strømnings-bane dannet av et spiralformet spor som befinner seg på toppen av en membran med en forhåndsbestemt porestørrelse. Blod i reservoaret blir ført gjennom den spiralformede bane ved hjelp av trykkgass som drivfluidum. Der er beskrevet en annen utførelsesform for apparatet, hvor en sprøyte som settes under huden, blir benyttet for fjerning av blod fra en pasient og deretter føre blodet inn i den samme type spiralformet strømningsbane som tidligere beskrevet.

Apparatet og fremgangsmåten ifølge US patentskrift 3.705.100 blir ikke benyttet for kommersiell fremstilling av plasma. Prosessen og fremgangsmåten ifølge nevnte patentskrift er i likhet med den beskrevne kjente teknikk en sats-prosess og krever fjerning av blod fra en giver, behandling av blodet og deretter gjeninnføring av blodet i giveren med alle de tilhørende risiki og tidsforsinkelser som er beskrevet tidligre. Følgelig har man ikke kunnet eliminere noen av de alvorlige ulemper som er beskrevet i US patentskrift 3.705.100 med hensyn til kjent teknikk.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system, apparat og fremgangsmåte til kontinuerlig fraksjonering av blod in situ. Fraksjoneringsanordningen er i og for seg liten og forholdsvis rimelig sammenlignet med anordninger i henhold til kjent teknikk som er kompliserte og dyre. Hovedfordelen ved det foreliggende system, apparat og fremgangsmåte går ut på å tillate blod å bli tatt fra giveren og returnert til giveren i en lukket sløyfe, hvilket innebærer at man unngår enhver sjanse til å returnere uriktig blod, noe som reduserer nødvendig tid for plasmahøsting og reduserer utstyrs-utlegg og arbeid som er nødvendig for utvinning av blodplasma.

En viktig hensikt med den foreliggende oppfinnelse er

å skaffe et system, apparat og fremgangsmåte til kontinuerlig fraksjonering av blod in situ.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe en anordning for kontinuerlig produksjon av blodfraksjon, omfattende en stabel av i det minste to plater med minst en flate hvori der er anordnet en blodstrømningskanal som vender mot en flate med en samlekanal som er separert ved hjelp av en semi-permeabel membran som er selektiv gjennomtrengelig for blodfraksjonen, et innløp for føring av blod til hver blodstrøm-ningskanal og et utløp for føring av blod vekk fra denne for etablering av en i lengderetningen ragende blodstrømnings-bane, idet hver blodstrømningskanal har et fordelingsparti for jevn fordeling av blod på tvers av blodets strømningsbane og et overføringsparti som strekker seg på langs av nevnte, idet hver samlekanal faller hovedsakelig sammen med over-føringspartiet for overflate-blodstrømningskanalen for å

motta den blodfraksjon som passerer gjennom membranen samt et fraksjonsutløp for føring av blodfraksjonen fra hver samlekanal, slik at blodfraksjonen overføres kontinuerlig fra blod som passerer gjennom overføringspartiet i hver blod-strømningskanal gjennom membranen til den tilstøtende samlekanal til fraksjonsutløpet.

En annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse er

å skaffe en fremgangsmåte til kontinuerlig å fraksjonere blod in situ, omfattende å etablere en lukket sløyfe mellom blodgiveren og en anordning med et blodinnløp og -utløp og et blodfraksjonsutløp, å pumpe blod fra giveren til blodinn-løpet og gjennom anordningen og fra blodutløpet til giveren, samtidig som der kontinuerlig produseres en blodfraksjon og å samle blodfraksjonen fra blodfraksjonsutløpet.

Enda en annen hensikt med den foreliggende oppfinnelse

er å skaffe et system for kontinuerlig produksjon av en blodfraksjon in situ, omfattende en lukket blodstrømningssløyfe mellom en blodfraksjongiver og en fraksjoneringsanordning,

en pumpe til- å pumpe blod fra giveren til f raks joner ings-anordningen og derfra til giveren, idet fraksjoneringsanordningen omfatter en stabel av minst to plater med minst én flate som omfatter en blodstrømningskanal som vender mot en flate som har en samlekanal adskilt ved hjelp av en semi-permeabel membran som er selektivt gjennomtrengelig for blodfraksjonen, et innløp til anordningen forbundet med den lukkede sløyfe for føring av blod til hver blodstrømningskanal og

et utløp fra anordningen forbundet med den lukkede sløyfe for etablering av en i lengderetningen forløpende blodstrøm-ningsbane gjennom anordningen, idet hver blodstrømningskanal har et distribusjonsparti for jevn fordeling av blod på tvers av blodstrømningsbanen og et overføringsparti som strekker seg i lengderetningen av nevnte, samtidig som hver samlekanal faller hovedsakelig sammen med overføringspartiet av overflate-blodstrømningskanalen for mottagelse av blodfraksjonen som passerer gjennom membranen, et fraksjonsutløp til å lede blodfraksjonen fra hver samlekanal og en beholder til lagring av blodfraksjonen, slik at blodfraksjonen kontinuerlig blir overført til beholderen fra blod som passerer gjennom anordningen under overføring fra og til giveren i den lukkede sløyfe.

Oppfinnelsen består av visse nye trekk og en kombinasjon av deler som i det følgende vil bli beskevet til fulle og illustrert på den vedføyde tegning, samt i særdeleshet spesifi-sert i de vedføyde krav, idet det skal forstås at forskjellige endringer i detaljene kan utføres uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelses idé eller gi avkall på noen av fordelene ved oppfinnelsen.

I den hensikt å gjøre forståelsen av oppfinnelsen lettere er der på den vedføyde tegning illustrert en foretrukken utførelsesform, idet man ved inspeksjon av denne under betrakt-ning av den følgende beskrivelse raskt vil forstå og fatte oppfinnelsen og dennes oppbygning og bruk samt de mange for-deler knyttet dertil. Fig. 1 er et skisseaktig riss av systemet ifølge den foreliggende oppfinnelse og viser fraksjonering av blod in situ. Fig. 2 er i større målestokk et grunnriss av blodfraksjoneringsanordningen vist på fig. 1. Fig. 3 er et sideriss av anordningen vist på fig. 2. Fig. 4 er et utspilt riss av blodfraksjoneringsanordningen vist på fig. 1. Fig. 5 er i større målestokk et grunnriss av en indre blodfraksjonering-samleplate. Fig. 6 er et grunnriss i større målestokk av en blodplate.

Fig. 7 er et snitt gjennom samleplaten vist på fig.

5 tatt etter linjen 7-7 på nevnte figur.

Fig. 8 er et snitt tatt etter linjen 8-8 gjennom samleplaten vist på fig. 5.

Fig. 9 er et snitt gjennom samleplaten vist på fig.

5 tatt etter linjen 9-9 på nevnte figur.

Fig. 10 viser i større målestokk et parti av samleplaten vist på fig. 9. Fig. 11 er et snitt tatt etter linjen 11-11 gjennom blodplaten vist på fig. 6.

Fig. 12 er et snitt gjennom blodplaten vist på fig.

6 tatt etter linjen 12-12.

Fig. 13 er et snitt gjennom blodplaten vist på fig.

6 tatt etter linjen 13-13.

Fig. 14 er et snitt tatt etter linjen 14-14 gjennom blodplaten vist på fig. 6. Fig. 15 er et snitt gjennom blodfraks joneringsanordningen vist på fig. 2 tatt etter linjen 15-15. Fig. 16 er et snitt gjennom blodfraksjoneringsanordningen vist på fig. 2 sett i retning for linjen 16-16. Fig. 17 er et enderiss av utløpsmanifolden for blodfraksjoner ingsanordningen vist på fig. 2. Fig. 18 er et snitt tatt etter linjen 18-18 gjennom fraks joneringsanordningen vist på fig. 2. Fig. 19 er et enderiss av innløpsmanifolden for blodfraksjoneringsanordningen vist på fig. 2.

På fig. 1 er der vist et blodfraksjoneringssystem 20

som innbefatter en blodskiller 25 forbundet i lukket sløyfe med en giver 30. Blodskilleren 25 har et innløp 26 og et utløp 36, idet innløpet 26 er forbundet med giveren 30 ved hjelp av et blodrør 27 som er forbundet med et kateter, nål eller en dobbelthulromnål 28 som er ført inn i en passende vene eller arterie i giveren 30. En peristaltisk pumpe 31

med en valse 32 i berøring med blodrøret 27 er anordnet mellom giveren 30 og innløpet 26 i blodskilleren 25 for pumping

av blod fra giveren gjennom røret 27 til skilleren i retning for pilen 33. En tilførsel av anti-koagulerende middel 35

er forbundet med røret 27 og strømningshastigheten for antikoaguleringsmiddelet modifiseres ved hjelp av en annen pumpe 32A for fremskaffelse av en forhåndsbestemt strømningshastig-het, slik det vil bli forklart i det følgende for antikoaguleringsmiddelet med blod strømmende fra giveren 30 til skilleren 25. Utløpet 36 fra skilleren 25 er forsynt med et rør 37 som fører blod i retning for pilen 38 til kateteret, nålen eller dobbelthulromnålen 28, for derved å skaffe den lukkede sløyfe for systemet 20 i henhold til foreliggende oppfinnelse. En beholder eller pose 40 for oppsamling av blodfraksjon

er anordnet med en overgang 41 som er forbundet med et rør 42 til utløpet 36 og mer spesielt til en utløpsåpning 201,

se fig. 15 for blodskilleren 25, slik at der derved tillates at.en blodfraksjon strømmer fra utløpet 36 i retning for pilen 43 til blodfraksjon-oppsamlingsposen eller -beholderen.

Selv om blodskilleren 25 ifølge den foreliggende oppfinnelse sammen med det system 20 som er beskrevet her, kan være nyttig ved .fremskaffelse av en variasjon av blodfraksjoner, er plasma den mest betydningsfulle blodfraksjon som behøves på det medisinske område, og i det følgende vil derfor blodskilleren 25 såvel som systemet 20 og fremgangsmåten til oppsamling av blodfraksjon bli beskrevet med hensyn bare på blodplasma, idet det skal forstås at andre blodfraksjoner også kan oppsamles dersom skilleren 25 og systemet 20 modifiseres i ringere grad slik det vil være innlysende for fagfolk.

Ifølge fig. 2, 3 og 4 vil det forstås at blodskilleren

25 er tildannet av en stabel 45 av plater, idet der er anordnet to ytre plasmaplater 50, to indre blodplater 55 og en indre eller intern plasmaplate 60, en passende innløpsmanifold 65 og utløpsmanifold 70, idet hver av plasmaplatene og blodplatene er adskilt ved hjelp av en passende membran 75. Slik det er vist, er blodskilleren 25 sammensatt av en stabel 45 av fem adskilte plater og fire membraner 75 som er lagvis anordnet mellom platene slik at hver plasmaplate 50, 60 vender mot en blodplate 55 og er skilt derfra ved hjelp av en passende membran 75. Det skal forstås at stabelen 45 lett kunne vært omfattet av en platestabel hvor de ytre plater er blodplater med to dobbeltsidige plasmaplater adskilt ved hjelp av indre dobbeltsidige blodplater. Antallet av blodplater kan også økes.

Idet der henvises til de ytre plasmaplater 50, så skal det forstås at selv om platene ikke er like, så utgjør de speilbilder av hverandre, og for enkelhets skyld er like partier av hver endeplate 50 forsynt med samme henvisnins-tall. Slik det fremgår av fig. 4, utgjør hver ytre plasmaplate 50 en oval del 80 med en ytre flat overflate 81 som står motsatt en indre flat overflate 82. Platen 50 har en hovedsakelig oval form og en stor innløpsende 83 og en smal utløps-ende 84. I sidekantene av den ovale del 80 er der anordnet motsatte uttagninger 85 som tjener til enkel håndtering, samtidig som der er anordnet et stort hakk 86 i den lille utløpsende 84 med en endeflate 86a og et lite hakk 87 i den store innløpsende 83 med en flat endeflate 87a.

Hver av endeplasmaplatene 50 har på innsiden av de flate overflater 82 en plasmasamlekanal 90 som har et trapesformet parti 91 definert ved hjelp av sidekanter 92 og endekanter 93. Mot den smale utløpsende 84 av endeplasmaplaten 50 er et tverrgående spor 94 anordnet i fluidumkommunikasjon med en flerhet av i lengderetningen forløpende grunne samlespor 95 som er skilt fra hverandre ved ribber 96. Slik det vil bli forklart i det følgende, er sporene 94 vesentlig dypere enn de grunne samlespor 95 og de partier av sporene 95 som ligger i nærheten av sporene 94 er dypere enn de øvrige spor 95, men grunnere enn sporet 94. Et plasmautløp 98 i form av en åpning som strekker seg fra endeflaten 86a, er ført gjennom den ovale del 80 og står i fluidumkontakt med sporet 94. Sluttelig omgir en oval tunge 99 plasmasamlekanalen 90

i den hensikt som vil bli forklart senere.

På fig. 6 og 11-14 er der vist en blodplate 55 som på begge sider er gitt den samme utforming, hvilket innebærer at bare den ene side vil bli beskevet for korthets skyld.

Hver av blodplatene 55 er like hva angår oppbygning og er

i de motsatte flate overflater 102 utført med en blodstrøm-ningskanal 100, idet platen 55 har en hovedsakelig oval form og har samme størrelse som de ytre plasmaplater 50 beskrevet ovenfor. I så henseende har alle platene 50, 55 og 60 de samme hovedmål i grunnriss. Blodplaten 55 har en kantflate 101 og en motsatt flat sideflate 102, idet blodstrømnings-kanalene 100 er anordnet i flaten 102. Blodplaten 55 har en stor innløpsende 103 og en liten utløpsende 104 med uttagninger 105 som er anordnet i sidekantene, slik det er tidligere forklart med hensyn til endeplasmaplatene 50. Som i forbindelse med endeplasmaplatene 50 foreligger der et stort hakk 106

i den lille utløpsende 103, idet hakket har en endeflate 106a og der er anordnet et lite hakk 107 ved den store innløps-ende 103, idet det lille hakk 107 er forsynt med en endeflate 107a. Et spor 109 strekker seg rundt omkretsen av begge de flate sideflater 102 og hver er komplementære hva angår formen like overfor tungen 99 i den tilstøtende endeplasma-plate 50 og er formet og dimensjonert til å motta deri den tilhørende tunge 99 såvel som tykkelsen av membranen 75,

slik det vil bli forklart senere. Selv om der er vist spor på blodplaten 55 og tunger på platene 50, så kan tungene og sporene byttes om.

Hver av blodstrømningskanalene 100 har et fordelingsparti 110 og et samlepareti 110a i form av en multippel todelt manifold, idet disse fordelings- og samlepartier er like i form, men ikke i dimensjon, slik det vil bli forklart i det følgende, men stadig for korthets skyld er der benyttet samme henvisningstall for make partier av manifoldene 110, 110a. Både fordelingspartiet 110 og samlepartiet 110a, dvs. den todelte manifold, står i fluidumsammenheng med et over-føringsparti 160, alt i den hensikt som vil bli forklart-senere.

Som det vil ses i forbindelse med den store innløpsende 103 for blodplaten 55, omfatter denne en innløpsåpning 112

som strekker seg gjennom endeflaten 107a i hakket 107 og

strekker seg i lengderetningen for blodplaten 55. Innløpet 112 har et forsenket parti 113 ved den ene ende og står i forbindelse med en åpning 114 som strekker seg gjennom platen 55, slik det best fremgår av fig. 6 og 11, for derved å skaffe kommunikasjon mellom innløpsmanifolden 65 og blodstrømnings-kanalen 100 på begge sider av platen 55. Som det fremgår er den indre overflate 114a av åpningen 114 avrundet ved skjøten med den todelte manifold 110 for å forhindre berøring av det blod som strømmer igjennom med en skarp kant til et formål som vil bli forklart i det følgende.

Manifoldene 110 og 110a på hver side av blodplaten 55 utgjøres av multiple todelte manifolder hvor hver bane er delt to ganger og der foreligger fem slike avdelinger, noe som resulterer i en eneste blodstrøm som kommer inn gjennom innløpet 112 og blir oppdelt i 32 blodstrømmer, slik det heretter vil bli forklart, ved leveringsenden av manifolden 110. Spesielt vil blodstrømmen gjennom åpningen 114 tre inn i blodstrømningskanalen 100 ved hovedkanalen 115 og der foreligger en splitting ved den første avdeling til to kanaler 116, idet overflaten 117 er avrundet eller buet for derved å forhindre at blodet slår inn i hjørner som resulterer i stagnasjon og mindre jevn fordeling og strømning. Hver av kanalene 116 bøyer av slik det fremgår ved 118 til en sekundær kanal 119 som igjen grener seg ut til kanaler 121, idet begge de bueformede partier 122 og 123 er tildannet for å hindre stagnasjon og stimulere jevn strømning av blod gjennom manifolden 110. Fra kanalene 121 går blodet inn i tertiære kanaler 129 hvor det pånytt blir fordelt til kanaler 131 og disse kanaler 131 er også^forsynt med buede flater 132 og 133 i samme hensikt som tidligere beskrevet. Blodet strømmer fra kanalene 131 til et fjerde sett av kanaler 149 som på sin side pånytt blir oppdelt i kanaler 141, idet kanalene 141

er forsynt med glatte buede flater 142 og 143 for å hindre stagnasjon av blodet når dette strømmer gjennom fordelingspartiene av blodstrømningskanalen 100. En femte kanalrekke 149 mottar blodet fra kanalene 141 og blir oppdelt slik det fremgår ved 151 i to ytterligere strømmer, noe som innebærer

at de fem todelinger som er tidligere beskrevet, innbefattet kanalene 151, er utført med runde og buede glatte flater 152 og 153 for å forhindre eventuell stagnasjon av blodet

og stimulere blodets strømningskarakteristikker. Hver av

de todelte kanaler 151 har et innløp 155 til overføringspartiet 160 av blodstrømningskanalen 100. Som vist tidligere foreligger der to innløp 155 til overføringspartiet 160.

Slik det best fremgår av fig. 11, har de todelte manifolder 110, 110a en kontinuerlig foranderlig dybde, idet manifoldene blir dypere ved innløpet 112 eller utløpet 112a

og er grunnere ved forbindelsespunktene med overføringspartiet 160 for blodstrømningskanalen. 100. Det er foretrukket at

denne graderte dybde er jevn slik at dybden av manifoldene 110, 110a vil være den samme langs et plan som strekker seg

på tvers av den i lengderetningen opprettede strømningsbahe gjennom platen 55. Fortrinnsvis vil den varierende dybde av manifoldene 110, 110a være slik at dybden av manifoldene ved forbindelsespunktet med overføringspartiet 160 er nøyaktig den samme som dybden for overføringspartiet.

Overføringspartiet 160 har en generell trapesform i planriss og er definert ved hjelp av sidekanter 161 og endekanter 162 med en hovedsakelig flat jevndyp overflate 163

som er grunn og som tidligere beskrevet av samme dybde som innløpene 155 fra både samle- og fordelingspartiene av manifoldene 110, 110a. Fordi overføringspartiet 160 for blodstrøm-ningskanalen 110 har trapesform, dvs. den skråner av fra innløpsenden 103 til utløpsenden 104 av platen 55, vil de tverrgående mål for samlemanifolden 110a være mindre enn tverrmålet for fordelingsmanifolden 110. Imidlertid er oppbyg-ningen av samlemanifolden 110a nøyaktig den samme som oppbyg-ningen for fordelingsmanifolden 110, og for å unngå gjentagning er der på like partier benyttet samme henvisningstall.. Det torde være tilstrekkelig å si at innløpene 155 til samle-manif olden 110a ved enden av overføringspartiet 160 er like hva angår oppbygning og antall, ::men har en mindre total tverrdimensjon enn innløpene 155 fra manifolden 110. De samme fem todelinger er utført i manifolden 110a som i manifolden

110, og den vertikalt forløpende åpning 114 med den samme buede flate 114a forbinder utløpet 112a til samlemanifolden 110a, idet utløpet 112a er anordnet i endekanten 106a av hakket 106 og omfatter et nedsenket parti 113a av samme stør-relse og dimensjon som det forsenkede parti 113 ved innløps-enden 103.

På lignende måte har samlemanifolden 110a en varierende dybde på samme måte som fordelingsmanifolden 110, dvs. dybden for innløpene 155 er den samme som dybden for overførings-partiet 160, og dybden for manifolden øker jevnt fra innløpene 155 mot åpningen 114. Også her er økningen i dybde fortrinnsvis jevn, slik at dybden av manifolden 110a vil være nøyaktig den samme langs et plan som forløper på tvers av den i lengderetningen etablerte blodstrømningsbane for blodplaten 55.

Følgelig vil det ses at blodplaten 55 er forsynt med blodstrømningskanaler 100 på begge sider, idet hver blodstrøm-ningskanal 100 er lik og har et fordelingsparti i form av en multippel todelt manifold 110, et overføringsparti 160

og et samleparti i form av en multippel todelt manifold 110a. Blodstrømmen blir etablert i lengderetningen av platen og strømmer fra innløpet 112 gjennom endeflaten 107a i hakket 107 og kommer ut gjennom utløpet 112a gjennom endeflaten 106a av hakket 106 som er motsatt hakket 107.

De multiple todelinger av manifoldene 110 og 110a fremgår tydeligst på fig. 12 og 14. Fig. 12 er et snitt tatt langs et parti av manifolden 110 hvor der foreligger fire kanaler 129, og fig. 14 er et snitt tatt langs innløpene 155 til manifolden 110 hvor der foreligger trettito kanaler. Det vil derfor ses at blodstrømmen er blitt todelt fem ganger slik at fra å være en eneste blodstrøm ved innløpet 112 er den blitt delt i to fem ganger, idet der foreligger to kanaler 116, fire kanaler 121, åtte kanaler 131, seksten kanaler 141 og trettito kanaler 151 som slutter av ved innløpene 155. Disse fem todelinger som er repetert på samlemanifolden 110a for kombinasjon på en uniform måte de trettito strømmer som kommer inn i samlemanifolden 110a fra overføringspartiet 160 til en eneste utløpsstrøm i utløpet 112a. Fig. 13 viser klart de to overføringspartier 160 for blodstrømningskanalen 100 som består av et grunt trapesformet spor, idet trapesformen tjener en hensikt som vil bli beskrevet i det følgende.

Idet der henvises til fig. 5, 7-10 vil det ses at den interne plasmaplate 60 har den samme oppbygning på begge sider av platen, og mer spesielt har platen 60 motsatte flate overflater 171 og en ytre kantflate 172. Der foreligger en stor ende 173 som svarer til innløpet 26 og en liten ende 174 svarende til utløpet 36. På siden av kantflatene 172 foreligger der to fingeruttagninger 175 av samme størrelse og dimensjon som de tidligere omtalte uttagninger 85 og. 105. Ved den utløpsende 36 som svarer til den lille ende 174, befinner der seg et stort hakk 176 av samme størrelse og oppbygning som de tidligere omtalte hakk henholdsvis 86 og 106 i endeplasmaplatene 50 og blodplatene 55. Det store hakk 176 er utført med en endeflate 176a. Motsatt det store hakk 176 er der anordnet et lite hakk 177 i innløpet 26 av anordningen 25 svarende til den lille ende 173 av platen 60. Hakket 177 har samme størrelse og dimensjon som de tidligere omtalte hakk 87 og 107 og er forsynt med en endeflate 177a. En tunge 179 strekker seg rundt omkretsen av hver sideflate 171 av platen 60 og er konstruert og anordnet til å passe inn i et av hakkene 109 i blodplatene 55.

En plasmasamlekanal 108 foreligger i begge sideflater

171 av platen 60 og har samme størrelse og dimensjon og er lignende oppbygget som plasmasamlekanalen 90 i endeplasmaplatene 50. Spesielt innbefatter plasmasamlekanalen 180 en spalte 181 som strekker seg helt gjennom platen 60 og munner ut ved begge motsatte, hovedsakelig flate overflater 171.

En åpning 182 utgjør plasmautløpet som strekker seg gjennom flaten 176a av hakket 176 og har et forsenket område 183

til å motta en passende festeanordning fra røret 42 som fører til plasmasamlebeholderen eller -posen 40. Det skal forstås at i grunnriss vil plasmautløpet 182 stå vertikalt på linje med plasmautløpene 98 av endeplasmaplatene 50, men på fig.

5 er plasmaplaten 60 reversert slik at selv om det ser ut som plasmautløpet 182 er forskjøvet, så vil det, spesielt på fig. 4, ses at plasmautløpet 182 befinner seg på linje med hver av de andre plasmautløp 98 i endeplasmaplatene 50,

for det formål som vil bli beskrevet i det følgende.

Plasmasamlekanalen 180 innbefatter ytterligere et trapesformet samleområde 185 som er avgrenset av sidekanter 186

og endekanter 187, idet det trapesformede plasmasamleområde har hovedsakelig samme størrelse og dimensjon som overførings-partiet 160 av blodplatene 55 og det samme som det trapesformede plasmasamleparti eller -område 91 av endeplasmaplatene 50. Som i forbindelse med endeplasmaplatene 50 foreligger der en flerhet av i lengderetningen forløpende grunne samlespor 195 som er adskilt ved hjelp av ribber 196. Umiddelbart ved siden av den i tverretningen forløpende spalte 181 befinner der seg et parti 197 av sporene 195 som er dypere enn resten av sporene 195 men selvsagt grunnere enn spalten 181 som strekker seg helt gjennom platen 60.

Det vil derfor ses at blodskilleren 25 er sammensatt

av en stabel 45 av vekselvis blodplater 55 og plasmaplater 50, 60 som er skilt ved hjelp av membraner 75. Membranen 75 er slik valgt at porestørrelsene hos membranene gir en selektiv gjennomgang av den blodfraksjon som skal samles opp. I tilfellet av en plasmaoppsamlingsanordning har membranen 75 fortrinnsvis en porestørrelse i området fra ca. 0,1 mikrometer til ca. 1,5 mikrometer. Membraner finnes tilgjengelige på markedet med porestørrelser 0,6 mikrometer, 0,65 mikrometer og 1,0 mikrometer. Andre kan også være tilgjengelige. Nuclepore, Gelman, Millipore og Sartorius produserer membraner som egner seg til plasmahøsting. Andre blodfraksjoner som er av interesse og som kan utskilles ved hjelp av skilleren 25, er proteinfrie filtrater og proteinfraksjoner, og.de membraner som er hensiktsmessige for disse formål, vil nød-vendigvis ha porestørrelser i området fra ca. 50 Ångstrøm.

til ca. 0,05 mikrometer. Disse membraner ér også lett tilgjengelige slik det vites av fagfolk på området.

Stabelen 45 er delvis avtettet og klart anordnet på

linje ved hjelp av tungen og spormekanismen som er tidligere

omtalt. F.eks. har endeplasmaplatene 50 tungene 99 mens blodplatene 55 er forsynt med sporene 109 mens den sentrale plasmaplate 60 er utført med tungene 179, hvorav alle har form som er oppbygget og arrangert til å passe inn i hverandre, samtidig som de deri rommer membranen 75 der som vist på

fig. 15-18, strekker seg fra kant til kant av de forskjellige plater. Nytten av tunge- og sporkonstruksjonen er at membranene 75 forblir uperforert, noe som er kritisk hva angår konstruksjonen av blodskilleren 25 og driften av systemet 20, fordi istykkerrivning eller lekkasje i forbindelse med membranen kan resultere i alvorlige problemer. Videre vil en uperforert membran effektivt konstruere blodstrømningskanaler uten behov for pakninger eller andre fluidumsepareringskomponenter.

I ethvert tilfelle må der utvises den ytterste forsiktighet hva angår det å sikre en lekkasjefri egenskap hos membranene 75, og til dette formål gir den konstruksjon av en anordning som skaffer en uperforert membran 75 en betydelig fordel.

Blodinnløpsmanifolden 65 og blod- og plasmautløps-manifolden 70 kompletterer blodskilleren 25 og samvirker med stabelen 45. Funksjonen av blodinnløpsmanifolden er meget viktig, og går ut på jevnt å fordele det fra giveren 30 tappede blod som kommer inn i blodskilleren 25 gjennom innløpet 26

og spesielt gjennom røret 27 blant blodplatene 55. Ved den foretrukne utførelsesform eksisterer der to blodplater 55, idet funksjonen for blodinnløpsmanifolden 65 går ut på en jevn og lik fordeling av blodstrømmen fra giveren 30 mellom de to blodplater 55 og spesielt til de respektive innløp 112 for hver plate som fører til de tilhørende multiple todelte manifolder 110. Blodinnløpsmanifolden 65 rommes i den på

linje anordnede flerhet av hakk 97, 107 og 177, og slik det best fremgår på fig.. 19, er blodinnløpsmanif olden sammensatt av en kompakt blokk, fortrinnsvis av plast 210, med en blodinn-løpsåpning 211, en todelt passasje 213 og to koblingselementer 214 av en størrelse og dimensjon som muliggjør trang innpasning i det forsenkede parti 113 i hver blodplate 55.

I forbindelse med blod- og plasmautløpsmanifolden 70

som spesielt er vist på fig. 4, 15 og 17, befinner der seg en blokk, fortrinnsvis av plast 200 som har en blodutløps-åpning 201 forbundet med røret 37 slik at blod som strømmer fra blodskilleren 25 i retning for pilen 38, kommer tilbake til giveren 30. Blodutløpsåpningen 201 står i fluidumfor-bindelse med en todelt passasje 203 som fører til to koblings-organer 204 som er konstruert og anordnet til å passe inn i de forsenkede partier 113a av de to blodplater 55. Blokken 200 er likhet med blokken 210 konstruert og anordnet slik at den med trang pasning passer inn i den tildannede åpning dannet av en flerhet av hakk 86, 106 og 176 i platestabelen 45. Utløpsmanifolden 70 har også en plasmautløpsåpning 202 forbundet med røret 42 som tillater plasma å strømme i retning for pilen 43 inn i plasmaoppsamlingsbeholderen eller -posen 40..

Plasmautløpsåpningen 202 er forbundet med en tredelt passasje 206 som er forbundet med to endetilsatser 207 og en midtre tilsats 208 som henholdsvis passer inn i de forsenkede partier av plasmaendeplateutløpene 98 og det nedsenkede parti 183 av den indre plasmaplate 60. Tilpasningen av innløps-manifolden 65 og utløpsmanifolden 70 er slik at der skaffes en fluidumtett pasning mellom manifolden og de tilhørende partier av hver plate, hvilket sikrer eliminering av lekkasjer under bruk. Det skal forstås at platene holdes i sin stablede form ved hjelp av to manifolder 65 og 70 som kan festes stasjo-nært til sine respektive serier av hakk ved hjelp av et passende klebemiddel som er biokompatibel med blod og blodkompo-nenter eller ved hjelp av ultralydsveising eller andre kjente metoder.

Innen området plasmahøsting har det lenge eksistert

et behov for å skaffe en lettere, sikrere og mer økonomisk måte til å høste plasma på enn det som nå finnes på markedet. Der er bevilget betydelige pengebeløp både fra den private sektor og fra det offentlige i den hensikt å finne løsninger på problemet, men til nå foreligger der ingen tilfredsstillende løsning. De problemer som man støter på, er mange, men det mest betydelige problem er den hurtige degradering i tid

ved plasmaproduksjonen utført i forbindelse med et hvilket som helst apparat som hittil er oppfunnet er foreslått. Det er ikke uvanlig å få en begynnende plasmaproduksjon som er betydelig og kommersielt aksepterbar, men i løpet av en forholdsvis kort tid i størrelsesorden mindre enn en halv time, vil plasmaproduksjonen reduseres så drastisk at der for tiden ikke foreligger noe apparat på markedet som oppfyller disse kriterier som er omtalt tidligere.

Den foreliggende blodskiller 25 og system 20 tilfredsstiller alle de kriterier som er fremsatt ovenfor og skaffer markedsmessig aksepterbare plasmaoppsamlingshastigheter selv etter mer enn en halv time med uavbrutt plasmaproduksjon.

I forbindelse med høsting av blod med en 5-plate utførelsesform er det foretrukket at blodstrømshastigheten fra giveren 30

til blodskilleren 25 ligger i området fra ca. 50 ml/min til ca. 100 ml/min. Blodstrømningshastigheter over 100 ml/min vil ikke i betydelig grad forøke plasmastrømmen .uten at der tilføyes ytterligere plater, mens strømningshastigheter som ligger under ca. 50 ml/min, resulterer i lav plasmaproduksjon. Det er'klart at blodhematocrit påvirker mengden av den plasma som blir produsert, idet høyere verdier av hematocrit skaffer mindre plasma på grunn av lavere filtreringshastigheter.

Hos menneskelige givere .er det vanlig å operere med hematocritverdier i området fra ca. 38 til ca. 55%. Skrå-formen av platene i stabelen 45 er beregnet på grunnlag av en gjennomsnittlig hematocritverdi på ca. 45% og blir også bestemt til en viss grad ved lengden av blodstrømningsbanen og spsielt lengden av det trapesformede område av de forskjellige plater. Den skrå stilling blir benyttet for å holde blodstrømningshastigheten konstant når plasma overføres gjennom membranen 75 for derved å redusere blodvolumet. Det er også viktig å bibeholde skjærkreftene konstant, og skråstillingen bidrar også til dette formål. I den beskrevne blodskiller 25 var den beregnede blodstrømningshastighet som ble holdt hovedsakelig konstant på grunn av anordningens konstruksjon, ca. 5,7 cm/sek med en gjennomsnittlig skjærkraft eller forskyvning på 6027 sek .

I tillegg til de skråstilte blodkanaler som opprettholder en konstant hastighet og skjærkraft, ble det også oppdaget at i den hensikt å oppnå kommersielt akseptable plasmaoppsam-1ingshastigheter over en vesentlig tidsperiode, så var det gunstig å skaffe entringsakselerasjon av blodet fra manifolden til hver plate,.og det blir selvsagt skaffet ved hjelp av innløpsmanifolden 65. Et ytterligere viktig trekk ved skilleren 25 er den progressive reduksjon i den todelte manifold-kanal-dybde fra innløp til utløp, idet dette refererer til de todelte manifolder 110 i hver av blodplatene 55.

Enda et annet viktig trekk ved blodskilleren 25 har forbindelse med de grunne parallelle spor 195 i plasmaplaten 60 og de make spor 95 i endeplatene 50 som har den funksjon å optimalisere transmembrantrykk og minimalisere strømnings-motstand overfor plasma under driften av skilleren 25. Optimaliseringen av transmembrantrykket vil i høy grad redusere hastigheten som de røde blodlegemer tilstopper porene i membranen 75 med.

Enda et annet viktig trekk ved systemet 20 og skilleren 25 er den vertikale innløpsmanifold 65 og utløpsmanifolden

70 som i samvirke med andre konstruksjonstrekk hos skilleren resulterer i en jevn blodfordeling innenfor platene og en jevn blodfordeling langs hver blodstrømningskanal 100. En annen side ved innløpsmanifolden 65 og utløpsmanifolden 70

som samvirker med tunge- og sporkonstruksjonen hos skilleren 25, er den elegante avtetning av anordningen 25 som forenkler det indre pakningsopplegg som er nødvendig for opprettholdelse av en væsketett forsegling for skilleren 25.

I forbindelse med et konstruksjonseksempel for skilleren 25 er hver av platene 50, 55 og 60 4,8 mm tykke. Bredden av snittet 12-12 er 76,2 mm, mens bredden av snittet 13-13 .er ca. 77,2 mm, og bredden av snittet 14-14 er ca. 72,4 mm. Totallengden av skilleren fråsett innløpet 211 og utløpet

201 er ca. 124,2 mm, og totalbredden ved det bredeste parti er ca. 85,9 mm. Dimensjonen på blodoverføringspartiet 160

av blodoverføringsplaten 145 er ca. 76,2 mm på det bredeste og ca. 55,9 mm ved det smaleste, idet dette representerer en hel ni na Då ca. 8°-

Det skal forstås at skråforholdet blir beregnet på det grunnlag at plasmaoverføringen gjennom membranen 75 er jevn gjennom blodoverføringspartiet 160 og på lengden av partiet 160. For lengere anordninger må skråforholdet nødvendigvis være større, og skråvinkler på opptil ca. 10% er vurdert. Lengden av blodoverføringsområdet 160 er ca. 66,04 mm.

Passasjen 114 som forbinder innløpet 112 med den multiple todelte manifold 110, har en diameter på ca. 3,175 mm, og innløpene 155 er hver ca. 0,78 mm brede og har en senteravstand på ca. 2,36 mm ved den store ende og en senteravstand på

1,75 mm ved den smale ende.

Idet der nå vises til plasmaplatene og spesielt fig.

9 og 10, skal det opplyses at de i lengderetningen forløpende grunne spor 195 og for den saks skyld sporene 95, er fortrinnsvis 0,076 mm. Hvert av sporene 95, 195 slik det best fremgår av fig. 10, er beskrevet av en bue som har en radius på

1,58 mm, og hver av ribbene 96, 196 måler ca. 1,143 mm fra senter til senter. Dybden av partiene 197 av sporene 195

og de partier av sporene 95 som er unummerert og befinner seg umiddelbart i nærheten av de respektive spalter 94, 181, har en dybde på ca. 1,32 mm. Dette parti av sporene er viktig fordi det reduserer strømningsmotstanden når plasma- eller blodfraksjonen strømmer inn i spaltene. Fortrinnsvis bør partiet 197 i forbindelse med spor 95, 195 som er 0,076 mm dype, være av størrelsesorden fra ca. 1,02 til ca. 1,78 mm.

En dimensjon på mindre enn ca. 1,02 mm ville ikke kunne utføre den nødvendige reduksjon i blodfraksjon- eller plasma-strømningsmotstand, mens en dimensjon større enn ca. 1,78 mm ville stimulere tilstopningen av røde blodlegemer.

Et annet trekk ved blodskilleren 25 er den kontinuerlig reduserende dybde av de multiple todelte manifolder 110,

110a fra innløpet 112, utløpet 112a til blodoverføringsområdet 160. Det er viktig fordi blodet kommer ut fra den multiple todelte manifold 110 og spesielt innløpet 155 med en svak skråning mot overflaten av den tilstøtende membran 75, noe som synes å være en fordel hva angår den foreliggende

konstruksjon. Fordi forholdsvis høye skjærkrefter er nødvendig for å forhindre membranen 75 fra å bli tilstoppet av røde blodlegemer, blir blodstrømningskanalen holdt grunn. Når kanalhøyden ble øket, avtok filtreringshastigheten.

I sammendrag skal det fremholdes at det foreligger en flerhet av faktorer som tilsynelatende samvirker for å mulig-gjøre fremskaffelsen av en kommersiell anordning som opererer tilfredsstillende og som tilfredsstiller alle hensiktene i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Av de mest viktige trekk ved den foreliggende oppfinnelse skal nevnes det jevne interplate-fordeling av blod ved hjelp av innløpsmanifolden 65, den jevne tverrgående fordeling av blod gjennom platene ved hjelp av de multiple todelte manifolder 110, den jevne strømningshastighet og skjærkraft som oppnås ved hjelp av de skrå overføringsområder 160, den grunne blodstrømningsbane som muliggjøres ved hjelp av dybden av oveføringsarealet 160 og den umiddelbart tilstøtende membran 75, optimaliseringen av transmembrantrykket ved hjelp av de grunne spor 95, 195

av plasmaplatene 50, 60, reduksjonen av strømningsmotstanden i plasmaet på grunn av den økede dybde av sporene 195 ved partiene 197 og de make partier på endeplasmaplatene 50,

den jevne oppsamling av plasma ved utløpsmanifolden 70 og den jevne konsentrering av multippelstrømmene til en eneste utløpsstrøm ved hjelp av den multiple todelte manifold 110

ved utløpsenden 36 av skilleren 25 og bruken av en konstruksjon som overflødiggjør behovet for indre pakninger og perforeringer i membranen.

I tabell I, II og III er der inntatt data som er oppnådd

i forbindelse med in vitro eksperimenter med menneskelig blod. På grunn av egenskapene ved lagret menneskelig blod ble hematocrit-verdien justert til 33% med saltoppløsning.

I tabellene I og III ble der benyttet en anordning med bare

en membran, og blodstrømningshastigheten var derfor 20 ml/min, mens der i forbindelse med tabell II ble benyttet en anordning med fem lag og fire kanaler hvor den totale blodstrømnings-hastighet var 80 ml/min. Der er vist flere forskjellige

konstruksjonsmodifikasjoner. Følgelig må man for ekstrapolering av de første og endelige filtreringshastigheter som er angitt i tabellene I og III, multiplisere disse verdier med fire.

I tabell IV er der gitt resultater av forskjellige hunde-eksperimenter, idet det skal noteres at friskt blod produserte en betydelig høyere slutt-plasmastrømningshastighet enn hva tilfellet var med lagret blod som ble benyttet ved eksperi-mentene gjengitt i tabellene I-III.

Tabell IV viser også visse resultater med blodstrømnings-kanaler med dybder på 0,0762 mm og 0,1143 mm, men slik det fremgår av dataene ble der ikke avdekket betydelige for-skjeller. For en anordning med en enkelt membran av den type som er tilkjennegitt i tabellene I-III, forelå der typiske manifoldinnløpshastigheter ved 114 på 4,2 cm/sek og typiske manifoldutløpshastigheter ved 155 på 17,4 cm/sek. Blodstrøm-ningskanalhastigheten var som tidligere angitt 5,7 cm/sek, og den gjennomsnittlige forskyvning i blodkanalen var 6,027 sek 1. Strømningskanalene for manifolden 110 ved innløpet var tilnærmet 3,175 mm dype, idet dybden avtok progressivt og jevnt til 0,0762 mm ved sammenføyningen mellom endene

av manifoldene 110 og starten av blodoverføringsarealet 160

på den ene side og innløpet til manifolden og enden av blod-overf øringsarealet på den annen side.

I forbindelse med den viste skilleenhet 25 foreligger

der fem plater med fire blodfraksjonerings-platepar som er adskilt ved hjelp av fire membranark. Det er klart at større eller mindre stabler kan benyttes uten å avvike fra den foreliggende oppfinnelses ramme.

Slik det er vist, er systemet 20 til nytte for fremskaffelse av en fremgangsmåte til kontinuerlig fraksjonering av blod in situ, dvs. kontinuerlig fraksjonering av blod under bruk av et lukket sløyfesystem med en giver 30. Den lukkede sløyfe består av rørene 27 og 37 i kombinasjon med den dobbelte sprøytenål, nåler eller kateter 28 og blodskilleren 25 som muliggjør at der kan benyttes en fremgangsmåte hvor blod blir pumpet kontinuerlig via pumpen 31 fra giveren 30

i en lukket sløyfe gjennom blodskilleren 25 og returnert

til giveren. Blodfraksjonen blir kontinuerlig fremstilt under utøvelsen av fremgangsmåten og blir samlet i beholderen eller blodfraksjoneringsposen 40. Fremgangsmåten optimaliserer transmembrantrykket, noe som resulterer i vedvarende tilfredsstillende blodfraksjonerings-oppsamlingshastigheter i lange perioder. Fremgangsmåten innbefatter også bruken av et antikoaguleringsmiddel 35 som kan være citratinert saltoppløsning eller heparinisert saltoppløsning, eller andre velkjente antikoaguleringsmidler. Strømningshastigheten for antikoaguleringsmiddelet og blodet blir bestemt ved hjelp av pumpene 31 og 31A som benyttes i forbindelse med tilførselen 35 av antikoaguleringsmiddel. En strømningshastighet på 65 ml/min blod og 15 ml/min antikoaguleringsmiddel for en samlet innløps-strømningshastighet til skilleren 25 på ca. 80 ml/min har vært tilfredsstillende.

Ved hjelp av konstruksjonen av skilleren 25 vil hastigheten gjennom overføringsområdet for hver plate bli holdt konstant, men blodhastigheten blir akselerert fra manifold-innløpet til manifoldutløpet. Dessuten vil blodets skjærforhold også bli bibeholdt hovedsakelig konstant fra manifoldinnløp til manifoldutløp.

Systemet 20 ifølge den foreliggende oppfinnelse slik

det er omtalt ovenfor, kan også omfatte ikke viste sikkerhets-trekk. F.eks. kan der være innlemmet en luftbobledetektor på returrøret 37, og der kan også være plassert en blod-lekkasjedetektor eller annet slikt utstyr andre steder i systemet, noe som i sin helhet tilhører kjent teknikk. Et viktig og enestående trekk ved blodskilleren 25 er anordningens minimale volum. Alle blodkanalene i anordningen 25 innbefattet begge endemanifolder 110, 110a har et volum på mindre enn 2,5 ml. Volumet av plasmakamrene, innbefattet manifoldene,

er mindre enn 2 ml. Dette trekk som ikke finnes i tidligere omtalte anordninger, minimerer blodtap hos giveren og maksi-merer plasmagjenvinning. De minimale mengder av plasma som er igjen i anordningen 25, er viktige hva angår kommersiell

utnyttelse av anordningen. Følgelig er små blod- og plasma-tilbakeholdelsesvolum på mindre enn 10 ml et viktig kommersielt trekk ved oppfinnelsen. Totalt blodvolum for røret pluss skilleren 25 er antatt til å være mindre enn 20 ml.

Det totale membranareal for anordningen er 176 cm 2,

mens tidligere omtalte anordninger kan bruke så mye som 10.000 m 2 av membranen. Reduksjonen av membranareal bidrar i betydelig grad til reduksjon av kostnadene. Det innebærer en betydelig forbedring i forhold til tidligere kjente anordninger som krever store mengder av membraner, noe som resulterer i et vesentlig dyrere apparat som ikke egner seg for engangsbruk.

Claims (28)

1. Anordning (25) til kontinuerlig produksjon av blodfraksjon, omfattende en stabel (45) av minst to plater (50, 55) med minst én flate (102) med en blodstrømningskanal (100) som er anordnet deri .og er vendt mot en flate (82) med en samlekanal (90) anordnet deri separert ved hjelp av en halvgjennomtrengelig membran (75) som er selektivt gjennomtrengelig for blodfraksjonen, et innløp (26) til å lede blod til hver blodstrømningskanal og et utløp (36) til å lede blod derfra for etablering av en i lengderetningen forløpende blodstrøm-ningsbane, idet hver blodstrømningsbane har et- fordelingsparti (110) for jevn fordeling av blod på tvers av blodstrømnings-banen og et overføringsparti (160) som strekker seg i lengderetningen, idet hver samlekanal står hovedsakelig, på linje med overføringspartiet av den anliggende blodstrømningskanal til å motta den. blodfraksjon som passerer gjennom membranen og et fraksjonsutløp (95) til å lede blodfraksjonen fra hver samlekanal, idet blodfraksjonen kontinuerlig overfører blod som passerer gjennom overføringspartiet i hver blodstrømnings-kanal gjennom membranen til den tilstøtende samlekanal til fraksjonsutløpet.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at overføringspartiet (160) av hver blodstrømnings-kanal er anordnet på skrå fra blodinnløpet (103) til blodut-løpet (104) for opprettholdelse av en blodstrømningshastighet som er hovedsakelig konstant når blodfraksjonen blir overført fra blodet.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at hver samlekanal har en komplementær form i forhold til det skrått anordnede overføringsparti av blodstrømnings-kanalene.

4. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter organer (95, 195) som har tilknytning til hver samlekanal for minimering av trans-membrane trykk.

5. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at blodinnløpet (112) strekker seg gjennom endeflaten (107a) av hver plate med en blodstrømningskanal og at blodut-løpet (112a) strekker seg gjennom den motsatte endeflate (106a) av platen.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver blodstrømningskanal har et kombinerende parti (110a) til å lede blod fra overføringspartiet til blodutløpet, idet fordelingspartiet (110) og kombineringspartiet (110a) hver omfatter en multippel todelt manifold hvor dybden av hver manifold øker fra overføringspartiet til blodinnløpet eller blodutløpet.

7. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en blodinnløpsmanifold (110) forbundet med hvert blodinnløp for fordeling av blod fra en kilde på en jevn måte blant innløpene og en blodutløps-manifold (110a) forbundet med hvert blodutløp for oppsamling av blod derfra og kombinasjon av blodet til en eneste strøm, samt en blodfraksjon-utløpsmanifold (180) forbundet med hvert blodfraksjonsutløp for oppsamling avblodfraksjoner derfra.

8. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at noen av platene har blodstrømningskanaler i begge sider og noen plater har samlekanaler i begge flater.

9. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at blodfraksjonen er plasma og at membranen (75) har en porestørrelse i størrelsesområdet fra ca. 0,1 til 1,5 mikrometer.

10. Plate (55) som danner en blodstrømningsbane fra den ene ende til den annen, omfattende et par hovedsakelig flate motsatte flater (102), idet i det minste én flate har en blodstrømningskanal (100) tilordnet' deri og et innløp (103) til å lede blod til blodstrømningskanalen og et utløp (103) til å lede blod derfra for etablering av en i lengderetningen forløpende blodstrømningsbane, idet blodstrømningskanalen har et fordelingsparti (110) til jevn fordeling av blod på tvers av blodstrømningsbanen og et overføringsparti (160) som strekker seg i lengderetningen og er anordnet på skrå fra innløp til utløp.

11. Plate som angitt i krav 10, karakterisert ved en åpning (112) som strekker seg hovedsakelig vinkelrett på flaten med de deri anordnede blodstrømningskanaler og forbinder innløpet og blodstrømningskanalen.

12. Plate som angitt i krav 11, karakterisert ved at forbindelsesområdet mellom åpningen som strekker seg vinkelrett fra innløpet og blodstrømningskanalen er kurvet for å skaffe en glatt flate for blod som strømmer gjennom innløpet til blodstrømningskanalen.

13. Plate som angitt i krav 11, karakterisert ved at blodstrømningspartiet innbefatter et kombinasjons-parti (110a) til å lede blod fra overføringspartiet til ut-løpet, idet fordelingspartiet (110) og kombinasjonspartiet (110a) hver omfatter en multippel todelt manifold hvor dybden av manifolden øker fra overføringspartiet til innløpet eller utløpet og at dybden av manifoldene er lik dybden for over-før ingspartiet hvor fordelingspartiet og kombinasjonspartiet møter overføringspartiet for hver blodstrømningskanal.

14. Plate som angitt i krav 13, karakterisert ved at hver gren av den todelte manifold har buede flater ved hver retningsendring av blodstrøm for derved å forbedre blodstrømmen gjennom manifolden.

15. Plate (50) til oppsamling av plasma, omfattende et par hovedsakelig flate motsatte flater (82) med i det minste én flate som er tilordnet med en plasmaoppsamlingskanal (90), et utløp (98) som står i fluidumkommunikasjon med plasmasamlekanalen, idet plasmasamlekanalen har et i lengderetningen forløpende samleparti og en i tverretningen forløpende spalte (94) ved enden av oppsamlingspartiet forbundet med utløpet, samtidig som spalten har en større dybde enn plasmaoppsam-lingspartiet av kanalen.

16. Plate som angitt i krav 15, karakterisert ved at spalten (94) strekker seg fullstendig gjennom platen og forbinder plasmaoppsamlingskanalene på begge flater av platen.

17. Plate som angitt i krav 16, karakterisert ved at plasmaoppsamlingskanalen (90) innbefatter en flerhet av i lengderetningen forløpende grunne spor (95) som slutter av i den i tverretningen forløpende spalte (94) som er forbundet med utløpet, idet spalten har en større dybde enn de grunne spor, og et parti av hvert spor i umiddelbar nærhet av spalten er dypere enn de øvrige spor, men grunnere enn spalten.

18. Plate som angitt i krav 15, karakterisert ved at utløpet (98) strekker seg gjennom en endeflate (86a) og plasmaoppsamlingskanalen er anordnet på skrå fra den ende som ligger bort fra utløpet og mot utløpet.

19. System (20) til kontinuerlig å fremskaffe en blodfraksjon in situ, omfattende en lukket blodstrømningssløyfe mellom en blodfraksjonsgiver (30) og et fraksjoneringsapparat (25), en pumpe (31) til å pumpe blod fra giveren til fraksjoneringsapparatet og derfra til giveren, idet fraksjoneringsapparatet omfatter en stabel (45) av i det minste to plater (50, 55,

60) med i det minst én flate (102) med en blodstrømningskanal anordnet deri og liggende an mot en flate (82) med en samlekanal (90) adskilt ved en halvgjennomtrengelig membran (75) som er selektivt gjennomtrengelig for blodfraksjonen, et innløp (26) til apparatet forbundet med den lukkede sløyfe, for oppsamling av blod til hver blodstrømningskanal samt et utløp (36) fra apparatet forbundet med den lukkede sløyfe for etablering av en i lengderetningen forløpende blodstrøm-ningsbane gjennom apparatet, idet hver blodstrømningskanal har et fordelingsparti (110) til jevn fordeling av blod på tvers av blodstrømningsbanen og et overføringsparti (160) som strekker seg i lengderetningen, idet hver oppsamlingskanal (90) befinner seg hovedsakelig på linje med overføringspartiet (160) av den anliggende blodstrømningskanal til å motta blodfraksjonen som passerer gjennom membranen, et fraksjonsutløp (98) til å lede blodfraksjonen fra hver samlekanal samt en beholder (40) til lagring av blodfraksjonen, slik at blodfraksjonen kontinuerlig overføres til beholderen fra blod som' passerer gjennom apparatet under overføringen fra og til giveren i den lukkede sløyfe.

20. System som angitt i krav 19, karakterisert ved at det ytterligere innbefatter en kilde (35) med antikoaguleringsmiddel forbundet med den lukkede sløyfe mellom giveren og fraksjoneringsapparatet.

21. System som angitt i krav 20, karakterisert ved at blodstrømningsgraden er ca. 65 ml/min, og anti-koaguleringsstrømningsgraden er ca. 15 ml/min, og at antikoaguleringsmiddelet er citratholdig saltoppløsning eller saltoppløsning :med heparin.

22. Fremgangsmåte til kontinuerlig fraksjonering av blod in situ, omfattende å etablere en lukket sløyfe mellom blodgiveren og et apparat med et blodinnløp og blodutløp og et blodfraksjonsutløp, idet anordningen har en lav blod- og blodfraksjons-tilbakeholdelse på mindre enn ca. 10 ml, å pumpe blod fra giveren til blodinnløpet og gjennom anordningen og fra blodutløpet til giveren, samtidig som der kontinuerlig fremskaffes en blodfraksjon, å samle blodfraksjonen fra blod-fraksjonsutløpet og å koble fra den lukkede sløyfe fra giveren.

23. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at anordningen omfatter en stabel av plater med kanaler anordnet deri og at blodet blir jevnt fordelt blant noen av platekanalene og at blodfraksjonen blir mottatt i andre platekanaler, samtidig som blodkanalene er adskilt fra blodfraksjonskanalene ved hjelp av en membran som er selektivt gjennomtrengelig for blodfraksjonen.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at blodstrømningshastigheten akselereres fra innløpet av anordningen til utløpet.

25. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at tverrmembrantrykket blir minimert under produksjonen av blodfraksjonen.

26. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at der til blodet tilsettes et antikoaguleringsmiddel før blodet kommer inn i blodinnløpet.

27. Fremgangsmåte som angitt i krav 26, karakterisert ved at blodstrømningsgraden er ca. 65 ml/min og at strømningsgraden for antikoaguleringsmiddelet er ca.

15 ml/min, idet antikoaguleringsmiddelet er saltoppløsning med citrat eller heparin.

28. Fremgangsmåte som angitt i krav 22, karakterisert ved at blodstrømningshastigheten og skjær-forholdet for blodet bibeholdes hovedsakelig konstant fra innløp til utløp.