NO842597L - Fremgangsmaate for aa fjerne forurensinger fra vandige sinksulfatopploesninger - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår fjernelse av

forurensninger fra vandige sinksulfatoppløsninger.

Oppfinnelsen angår "mer spesielt rensing av urene sink-sulf atoppløsninger , som slike oppløsninger som dannes i et sinkelektrolyseanlegg før utvinning av sink fra disse ved elektrolyse.

Den hydrometallurgiske prosess for utvinning av sink

fra røstede sinksulfidkonsentrater forutsetter at sink-sulf atutlutingsvæsken som dannes ved prosessen, må ha en meget høy renhet før denne kan benyttes for elektroutvinning på effektiv og økonomisk måte. De vanlige oppløste metalliske forurensende elementer som er tilstede i utlutingsvæsken,

som kobber, kadmium, kobolt og nikkel, kan fjernes meget effektivt ved tilsetning av sinkstøv til den urene oppløs-ning ved en fremgangsmåte som er kjent som sementering.

Det tas ved oppfinnelsen sikte på å behandle urene sinksulfatoppløsninger på en slik måte at utbyttet ved sementeringsprosessen vil øke. Behandlingen ifølge oppfinnelsen kan utføres før sementeringsprosessen eller mellom to trinn i en sementeringsprosess som utføres i flere trinn.

Det er derfor et hovedmål ved oppfinnelsen å tilveie-bringe en fremgangsmåte ved hjelp av hvilken en uren sink-sulf atoppløsning fra et sinkelektrolyseanlegg blir renset for visse oppløste metaller, som kobber, kadmium, kobolt og nikkel, ved sementering med sinkstøv, og fremgangsmåten er særpreget ved at den urene oppløsning bringes i kontakt med et fast materiale før rensingen ved hjelp av sementering med sink-støv, idet det anvendes et fast materiale som oppviser minst én av egenskapene adsorpsjon og absorpsjon. Det faste materiale er herefter betegnet som absorbent.

Den foreliggende oppfinnelse kan innbefatte hvilke som helst av de følgende foretrukne utførelsesformer: den anvendte absorbentmengde er fra 100 mg til 10 g pr. liter uren sinksulfatoppløsning.

Det oppfinneriske trinn innbefatter to undertrinn, idet den urene oppløsning bringes i kontakt med absorbenten i det før-ste undertrinn, fulgt av et annet undertrinn hvori absorbenten skilles fra oppløsningen.

Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen ved en tempera- tur som ikke er høyere enn oppløsningens kokepunkt ved atmosfæretrykk.

Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen i en tid av ikke over 2 timer.

Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen i minst én av de følgende beholdere: en omrørt tankreaktor, en hvirvel-skiktreaktor, en reaktor med statisk lag og en reaktor med bevegelig lag hvori laget beveger seg kontinuerlig eller periodevis.

Efter kontakt med oppløsningen blir den belastede absorbent skilt fra oppløsningen ved hjelp av minst én av de følgende metoder: filtrering, sentrifugering, klassifisering, bunnavsetning (settling) og fortykning,

Absorbenten består av minst ett materiale valgt fra den følgende gruppe: aktivert carbon, carbon, diatoméjord, bentonitt, kalksten, basisk sinksulfat, metallhydroxydbunn-fall.

Absorbenten fjerner organiske forbindelser fra oppløsningen. Absorbenten fjerner uorganiske ioner fra oppløsningen. Absorbenten virker som bærer for å fjerne partikkelformig materiale fra oppløsningen.

Absorbenten virker som bærer for å fjerne kolloidalt materiale fra oppløsningen.

Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen før det første trinn i en sementeringsprosess som utføres i flere trinn. Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen mellom to trinn i en flertrinnssementeringsprosess.

Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen på satsvis måte. Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen på kontinuerlig måte.

Absorbenten bringes i kontakt med oppløsningen i motstrøm i forhold til denne.

Oppfinnelsens bakgrunn

Den hydrometallurgiske prosess for utvinning av sink

fra røstede sinksulfidkonsentrater forutsetter at sinksulfat-utlutingsvæsken som dannes^ ved prosessen, må ha en meget høy renhet før den kan utsettes for elektroutvinning på effektiv og økonomisk måte. De vanlig oppløste metalliske forurensede

élemeriter som er tilstede i utlutingsvæsken, som kobber, kadmium, kobolt og nikkel, kan meget effektivt fjernes ved tilsetning av sinkstøv til den urene oppløsning ved en prosess som er kjent som sementering. Betegnelsen "sinkstøv" er her anvendt for å beskrive sinkpulver eller en annen type av partikkelformig sink som inneholder en betydelig konsentrasjon av metallisk sink og med eller uten ledsagende

(a) sinkoxyd,

(b) andre metaller, som bly, kobber eller kadmium, eller

(c) andre forurensninger som er'tilstede i mindre konsentrasjoner enn den metalliske sink.

De ovennevnte elementer som er mer elektropositive

enn sink, blir fortrengt fra oppløsningen under dannelsen av et bunnfall som betegnes som et sementat. Den letthet med hvilken sementeringen kan utføres, er avhengig av det forurensende element som fjernes, og det er velkjent at spesielt kobolt er vanskelig å fjerne med sinkstøv med mindre et aktiveringsmiddel, som antimon eller arsen, også er tilstede. Anvendelsen av to tilsetningsmidler samtidig har vist seg å være meget effektivt. For eksempel er anvendelse av arsen sammen med kobber for å lette fjernelse av kobolt beskrevet i belgisk patent 126296, og mer nylig er anvendelse av antimon og kadmium samtidig i oppløsning for å lette fjernelse av kobolt og nikkel beskrevet i australsk patent 90737/82. Sementeringstrinnet kan inneholde flere enn ett trinn, idet de forskjellige elementer fjernes i varierende grad i hvert av sementeringstrinnets undertrinn.

Sementering betraktes i det vesentlige som en elektro-kjemisk prosess hvor det forurensende metall fortrenges fra oppløsningen med en ekvivalent mengde av det mindre elektropositive metall, og hvor såvel anodiske som katodiske sentra må forekomme nær eller på utfellingsmidlets overflate. Av-setningens struktur bestemmer ofte arealene for disse sentra og dermed reaksjonens kinetikk. Arten av overflateavset-ningen som fås ved en sementeringsreaksjon, er lignende den som fås ved en elektrolytisk avsetningsprosess, men ved sementeringsreaksjoner er strømtettheten ikke en uavhengig variabel, slik at reaksjonshastigheten oftere blir påvirket av avsetningen. For eksempel, vil en dendrittisk avsetning forbedre reaksjonskinetikken, mens derimot en tett vedheftende avsetning vil hemme ionisk diffusjon og redusere realt<s>jons-hastigheten.

Kjemikalier som er istand til å modifisere elektrolytiske avsetningers overflåtestruktur, vil derfor forventes å utøve virkning på sementeringskinetikken.

Et organisk kjemikalium som av og til anvendes for å forbedre den elektroavsatte sinks morfologi, er 2-nafthol. Dersom den ikke blir hurtig ødelagt, vil spor av denne forbindelse eller av dens spaltningsprodukter også kunne for-urense oppløsningen som kommer inn i sementeringstrinnet.

En ytterligere gruppe av kjemikalier som er meget vanlig anvendt innen hydrometallurgien, er flokkuleringsmidler.

Selv om de som oftest anvendes for å lette fortykningen av oppslemninger, har det vist seg at flokkuleringsmidler også forbedrer kvaliteten av elektrolytisk avsatt sink under visse omstendigheter. Det er usannsynlig at hele den tilsatte mengde flokkuleringsmiddel til de forskjellige seksjoner i et sinkelektrolyseanlegg for å lette bunnavsetning av faste stoffer, vil bli fullstendig oppfanget i faste stoffer som vrakes fra kretsen, f.eks. i form av utlutingsrester. I en rekke tilfeller utgjøres flokkuleringsmidlene av polymerkjeder med høy molekylvekt og er alltid vanskelige å ødelegge kjemisk eller fysikalsk. Det kan derfor forventes at det alltid vil foreligge en lav konsentrasjon, f.eks. 0,01-10 ppm (deler pr. million) r av flokkuleringsmiddel i en rekke o<p>pløsninger i et sinkelektrolyseanlegg. Det er derfor mulig at resultatet av sementeringstrinnet vil kunne bli påvirket av flokkuleringsmidler som er blitt tilsatt på andre steder i sinkelektrolyse-anleggskretsen.

Flokkuleringsmidler er tilsatt til en sementeringsprosess for å sikre sementering av partikler med glatt overflate som ikke hefter til hverandre og hvorfra gassbobler lett kan løsne (australsk patent 473591). Andre overflate-aktive midler er også blitt anvendt for å stabilisere sink-støvsementater (vest-tysk patent 1023229). Det er derfor rimelig å forvente at 2-nafthol, flokkuleringsmidler og spaltningsproduktene av disse vil utøve en gunstig virkning på sementeringen. Overraskende nok er dette ikke tilfellet.

Detaljert beskrivelse av " Oppfinnelsen

Det har nu vist seg at nærvær av visse organiske forurensninger i en uren sinksulfatoppløsning efter det nøytrale utlutingstrinn i alvorlig grad hemmer den hastighet hvormed kobber, kobolt og kadmium fjernes ved sementering med sink-støv. Tilsetning av et findelt fast materiale, som malt kalksten eller aktivert carbon,for å fjerne disse organiske forurensinger ved absorpsjon fører til betydelig forbedrede sementeringshastigheter for kobolt, kadmium og nikkel. Den foreliggende oppfinnelse er basert på denne erkjennelse'.

Den hemmende virkning av meget små konsentrasjoner av flokkuleringsmiddel på fjernelsen av kobber, kobolt og kadmium i et sinksementeringstrinn som omfatter to undertrinn (se australsk patent 90737/82), er beskrevet i eksemplene 1 og 2. I det annet undertrinn forsinker såvel ikke-ioniske som anioniske polyacrylamidflokkuleringsmidler den hastighet hvormed kobolt fjernes, mens det anioniske flokkuleringsmiddel synes å hemme fjernelse av Kadmium. I det første undertrinn (eksempel 1) minsker det anioniske flokkuleringsmiddel kobber-utfellingshastigheten og kadmiumreverseringen eller gjenopp-løsningen i liten grad. De anvendte flokkuleringsmidler var^ polyacrylamidmaterialer som selges under varemerket Magnafloc. Det anvendte ikke-ioniske flokkuleringsmiddel var Magnafloc(*R*) R-351, me^^det anvendte anioniske flokkuleringsmiddel var Magnafloc R-155.

Fjernelsen av flokkuleringsmiddel med en findelt, fast absorbent fører til en betydelig forbedring av sementeringen. Dette er ett særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse. Det er beskrevet i eksempel 3 at fjernelsen av flokkuleringsmiddel med aktivert carbon fører til forbedret fjernelseshastighet for kobolt.

Andre findelte faste materialer som kan anvendes for å fjerne flokkuleringsmiddel, innbefatter malt kalksten og basisk sinksulfat, som beskrevet i eksempel 4, selv om disse absorbenter ikke var like effektive som aktivert carbon og må anvendes i større mengder. Dette er et annet særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Den ovenstående oppsummering av absorbenter er ikke å oppfatte som begrensende da andre absorbenter, f.eks. bentonitt og diatoméjord, også kan anvendes for det samme formål.

Andre organiske forurensninger, som 2-naftol eller

dets derivater som forventes å utøve en lignende virkning som flokkuleringsmidler på sementeringskinetikken, blir også fjernet ved hjelp av en lignende behandling. Dette er et ytterligere særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Fordelen ved forbehandling med aktivert carbon er også blitt påvist under kontinuerlige prøveanleggsforsøk med en to-trinns sinkstøvsementeringsseksjon (eksempel 5). Dette forsøk viste også tydelig at lavere nikkelsluttkonsentrasjoner kunne oppnås såvel som betydelige reduksjoner i kobolt- og kadmiumkonsentrasjonene. Dette er et ytterligere særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Resultatene av elektroavsetningsforsøk utført i liten målestokk med prøveanleggoppløsninger fra den nevnte to-trinns siktstøvsementeringsseksjon antyder at en betydelig forbedring i strømutbyttet kan forventes når oppløsningen behandles med aktivert carbon før sementeringen (eksempel 5). Dette er et annet meget fordelaktig særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse .

Prøveanleggforsøkene har også vist at behandling med aktivert carbon og påfølgende filtrering førte til en betydelig fjernelse av restjern fra den nøytrale utlutingsvæske og til en minskning av jernkonsentrasjon i den endelige rensede oppløsning før elektrolyse. Dette er et ytterligere særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Når flokkuleringsmiddel fjernes, er det mulig å anvende mindre sinkstøv for den samme sementeringsgrad for de oppløste metaller. Det fremgår således av eksempel 6 at dersom flokkuleringsmidlet R-155 er tilstede i oppløsningen i en konsentrasjon av 3 ppm og oppløsningen ikke forbehandles med aktivert carbon, vil det være nødvendig med over to ganger sinkstøvmengden (og antimon) for å oppnå de samme sluttkonsentrasjoner av kobolt og kadmium. Dette er et ytterligere viktig særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Så lave flokkuleringsmiddelkonsentrasjoner som 0,3 ppm utøver også en betydelig skadelig*: virkning på koboltrensingen, og denne kan overvinnes ved å anvende behandling med aktivert carbon (se eksempel 7). Dette er et annet særtrekk ved den foréliggende oppfinnelse.

Den gunstige virkning av behandling med aktivert carbon kan også påvises for alternative sinkstøvrensemetoder. I eksemplene 8(a) - 8(d) ble fire forskjellige metoder forsøkt med en oppløsning til hvilken kjente mengder av flokkuleringsmidler ble tilsatt, og graden av koboltfjernelse ble målt med eller uten forbehandling med aktivert carbon. I hvert til-felle forbedres fjernelsen av kobolt når oppløsningen først reageres med aktivert carbon og filtreres. Det er av viktig-het å merke seg at når meget findelt sinkstøv anvendes,

er koboltfjernelseshastigheten høyere når oppløsningen som inneholder flokkuleringsmidlet også behandles med aktivert carbon før rensingen (se eksempel 8(c)). Den generelle anvendelse av fremgangsmåten i forbindelse med sinkstøvrense-metoder som benyttes av flertallet av sinkprodusenter i verden, er et viktig særtrekk ved den foreliggende oppfinnelse.

Eksempler

Den foreliggende fremgangsmåte er beskrevet i de nedenstående eksempler som ikke er av begrensende art.

Oppløsninger som ble anvendt ved de satsvise laboratorie-forsøk, ble dannet under drift av et prøveanlegg med en kapasitet på 0,5 tonn sink pr. døgn (oppbygningen og driften av dette anlegg er beskrevet av I.G. Matthew, C.J. Haigh og R.V. Pammenter i en artikkel med tittelen "Initial Pilot Evaluation of the Low-contaminant Jarosite Process". fremlagt på Third Internatinenal Hydrometallurgical Symposium, 112th AIME Annual Meeting, Atlanta, Georgia, U.S. A. 6. mars, 1983) . Som del av forsøket i prøveanlegget ble et nytt forbedret sinkstøv-sementeringstrinn utført i to undertrinn (australsk patent 9 0737/82) undersøkt. Anvendelsen av findelt aktivert carbon for å fjerne forurensninger før dette trinn ble også undersøkt i anlegget på kontinuerlig basis, og strømutbyttet for elektrolytisk avsetning av sink fra den således dannede oppløsning ble målt i elektrolyseceller i liten målestokk.

Eksempel 1

Dette eksempel viser den uheldige virkning som flokkuleringsmidlet har på kobberfjernelsestrinnet (første undertrinn) ved sementeringsprosessen beskrevet i australsk patent 90737/82.

I dette undertrinn utfelles kobber fra oppløsningen,

og kadmium som til å begynne med utfelles, blir omdannet og går fullstendig tilbake i oppløsningen. Sinkstøv (-699^um, 0,228 g/l) ble satsvis omsatt med en omrørt, nøytral utlut-ingsoverløpsoppløsning fra et fortykningsapparat (4 liter)

ved 85°C i 1 time. Det erholdte resultat er gjengitt nedenfor for denne omsetning i nærvær og i fravær av 3 ppm Magnaf loc^R-155 som flokkuleringsmiddel.

Eksempel 2

-Dette eksempel viser den uheldige virkning som det anioniske polyacrylamidflokkuleringsmiddel Magnafloc R-155 som er tilstede i meget lave konsentrasjoner, har på fjernelsen

av kobolt og kadmium fra oppløsning. Den anvendte sementer-ingsmetode er den som er basert på den kadmium- og antimon-aktiverte sinkstøvsementeringsprosess som er beskrevet i australsk patentsøknad 90737/82.

For hvert av forsøkene nr. 1-6 som er angitt i tabellen nedenfor, ble en oppløsning (4 liter) hvorfra kobber var blitt fjernet, behandlet med 15 ml av brukt sinkanleggs-elektrolytt for å oppnå en pH av 4,0 ved 2 5°C og derefter med kaliumantimonyltartrat for å gi en antimonkonsentrasjon av 1 mg/l. Sinkstøv inneholdende en betydelig konsentrasjon av bly (0,8% Pb, 2 g/l) ble omsatt med denne omrørte oppløs-ning (4 1) i 1,5 time ved 75°C, og prøver ble tatt for analyse med mellomrom på 0,5 time. En lagerflokkulerings-oppløsning ble fremstilt i form av en 0,1%-ig oppløsning i vann og tilsatt i egnede mengder.

Eksempel 3

Dette eksempel viser den betydelige forbedring i sementeringen som kan oppnås ved å behandle en oppløsning som inneholder 3 ppm av flokkuleringsmidlet Magnafloc^R-155, med aktivert carbon før sementeringen utføres.

Ved de ovenfor angitte forsøk nr. 1-4 ble flokkuleringsmidlet Magnafloc<®>R-155 (3 ppm) tilsatt til en oppløsning hvorfra kobber var blitt fjernet (4 1), og aktivert carbon ble bragt i kontakt med denne oppløsning ved værelsetemperatur i 0,25 time. Efter at det belastede carbon var blitt fjernet ved filtrering, ble kobolt og kadmium sementert ut med sink-støv, som beskrevet i eksempel 2. Det aktiverte carbon hadde en partikkelstørrelse av ca. 81% -76yUm og ble erholdt i form av et siktet biprodukt fra en papirprodusent.

En grovere carbonkvalitet fra den samme leverandør

(55% -76^um) viste seg også å være effektiv hva gjaldt å

fjerne flokkuleringsmiddel, hvilket fremgår av resultatene

av de påfølgende sementeringsforsøk som er gjengitt nedenfor.

Eksempel 4_

Dette eksempel viser den gunstige virkning ved å til-sette et mildt nøytraliserende middel, som kalksten eller basisk sinksulfat, som alternative absorbenter for flokkuleringsmidler.

Ved forsøkene nr. 1-5 ble nøytraliseringsmidlet reagert med en nøytral utlutingsoppløsning til hvilken en kjent flokkuleringsmiddelmengde var blitt tilsatt i 1 time ved 75°C , og den erholdte oppslemning avkjølt til 35°C før filtrering. Ved denne metode ble også hoveddelen av kobberet fjernet, slik at en standard sementering i et annet undertrinn, som beskrevet i eksempel 2, derefter kunne utføres direkte for den filtrerte oppløsning. Den anvendte kalksten og det anvendte basiske sinksulfat var prøver som ble erholdt fra det selektive sinkutfellingstrinn i Risdon-anlegget tilhørende Electrolytic Zinc Company of Australasia Ltd. Tilsetning av bare kalksten (forsøkene 3 og 4) ville også føre til en viss dannelse in situ av basisk sinksulfat.

Eksempel 5

Sinkstøvsementeringsseksjonen i prøveanlegget ble i perioder drevet med og uten et trinn for forbehandling med aktivert carbon, og graden av metallsementering i reaktorene for det annet undertrinn ble overvåket. Alle andre arbeids-betingelser ble overholdt så strengt som mulig i løpet av de to perioder. De nedenfor angitte metallkonsentrasjoner representerer gjennomsnitt av målinger som ble tatt hver åttende time.

Fa4.ndc;lt, aktivert carbon ble i form av en oppslemning

i vann dosert inn for å nøytralisere utlutingsvæske og omrørt ved værelsetemperatur i en enkelt omrørt reaktor i en nominell oppholdstid av 50 minutter. Efter filtrering av det belastede carbon på en plate- og rammefilterpresse ble oppløsningen be-fridd for kobber ved tilsetning av en 1,4 x støkiometrisk mengde av sinkstøv ved 85°C i en rekke på tre reaktorer. Efter filtrering av det kobberrike produkt ble ytterligere sinkstøv (2,0 g/l) og Sb (1-2 mg/l) tilsatt, og kobolt, kadmium, nikkel og gjenværende spor av kobber ble fjernet i det annet undertrinn ved 75°C i en rekke på tre reaktorer, efterfulgt av en annen filterpresse. Ytterligere 0,5-0,6

g/l sinkstøv ble tilsatt til sluttreaktoren. Tilsiktede til-setninger av flokkuleringsmiddel ble ikke foretatt under dette forsøk, men begge flokkuleringsmidler Magnafloc<®>R-155 og R-351 ble rutinemessig anvendt i forutgående seksjoner av prøveanlegget for å lette bunnavsetningen av faste materialer.

Forsøkselektrolyse av sluttoppløsningen fra sementerings-seksjonen dannet under innbefattelse av behandlingstrinnet med aktivert carbon, ble utført i prøveelektrolyseceller under anvendelse av en strømtetthet av 500 A/m og en avset-ningstid av 48 timer. Den avsatte sink oppviste utmerkede fysikalske egenskaper og en optimal krystallmorfologi og ble dessuten avsatt med et gjennomsnittlig strømutbytte på 94,5-95%. Denne verdi overskrider de beste strømutbytter som erholdes med de for tiden anvendte cellepåmatningsopp-løsninger fra Risdon-sinkanlegget og som ligger innen området 90-93%.

Eksempel 6

Dette eksempel viser at den skadelige virkning av flokkuleringsmiddel delvis kan overvinnes ved å anvende økede konsentrasjoner av sinkstøv og antimon. Det er ennu viktigere at det viser at dersom behandlingstrinnet med aktivert carbon ikke anvendes, vil mer enn to ganger mengden av sinkstøv (og antimon) være nødvendig for å oppnå de samme sluttkonsentrasjoner av kobolt og kadmium.

Disse forsøk ble utført satsvis som beskrevet i eksempel 2.

Eksempel 7

De nedenstående forsøk viser at flokkuleringsmiddelkonsentrasjoner som er så lave som 0,3 ppm, utøver skadelig

virkning på fjernelsen av kobolt under annet mellomtrinn av fremgangsmåten ifølge australsk patentsøknad 90737/82. Behandling av oppløsningen hvortil en kjent mengde flokkuleringsmiddel var blitt tilsatt før rensingen, fører til for-

bedring, i hastigheten for den påfølgende koboltfjernelse.

Eksempel 8

De følgende forsøk viser at flokkuleringsmiddel også har uheldig virkning på alternative sinkstøvprosesser for fjernelse av kobolt og at tilsetningen av aktivert carbon igjen er effektivt for å fjerne flokkuleringsmiddel og gjen-opprette renseutbyttet. (a) Behandling i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet i australsk patent 498044. Sinkstøv (0,8% Pb) 2 g/l, Sb 1 mg/l, Cu 20 mg/1, kobber- og kadmiumrenset oppløsning 4 1, Magnafloc^Tl-155 som flokkuleringsmiddel 3ppm, 75°C. (b) Behandling i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet i kanadisk patent 1046288.

Denne fremgangsmåte utføres i to eller tre trinn med resirkulering av sementat mellom trinnene. Sementatet anvendt for trinn 1 ble laget ved å behandle en oppløsning med lignende sammensetning som den som ble anvendt i trinn 2, med sinkstøv (0,8% Pb, 4 g/l) og antimon (0,5 mg/l) i 2 timer ved 75°C. I trinn 2 ble ferskt støv reagert med

oppløsningen fra trinn 1 hvorfra de faste materialer var blitt fjernet ved dekantering av den overliggende væske efter bunnavsetning. Flokkuleringsmidlet Magnafloc R-155 (3 ppm) ble tilsatt til hver anvendt ny sats av oppløsning.

(c) Behandling i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet i australsk patent 465511. Sinkstøv (0,7% Pb, 2,5 g/1), Sb 1 mg/l, kobber- og kadmiumrenset oppløs-

ning,4 1, flokkuleringsmidlet Magnafloc R-155 (3 ppm),85 C. (d) Behandling i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet i australsk patent 499355.

Ved denne fremgangsmåte tilsettes en forholdsvis stor mengde arsen sammen med sinkstøv for å danne metall-arsenider. Disse forbindelser resirkuleres og anvendes for å utfelle ytterligere kobolt. Den følgende simuler-ing av denne metode ble utført:

Sinkstøv (0,8% Pb, 2 g/l), Cu<2+>(100 mg/l) og As

(100 mg/l somAs203) ble tilsatt til ej^sinkanlegg inneholdende flokkuleringsmidlet Magnafloc R-155 (3 ppm),

Cd<2+>(270 mg/l) og Co<2+>(12 mg/l). Efter 1 times reaksjon ved 75°C fikk de faste materialer bunnavsettes, den overliggende væske ble dekantert, og 4 1 fersk uren

oppløsning inneholdende den samme konsentrasjon av flokkuleringsmiddel ble tilsatt med den samme mengde sinkstøv og arsen, og reaksjonen ble gjentatt. Denne metode ble gjentatt 3 ganger, og oppløsningen ble analysert ved avslutningen av hver syklus. Efter den

annen syklus ble kobbertilsetningen sløyfet. Den ovenstående rekke med forsøk ble derefter gjentatt under anvendelse av en oppløsning hvortil en kjent mengde flokkuleringsmiddel var blitt tilsatt og derefter behandlet med aktivert carbon. Resultatene er gjengitt nedenfor.

Bortsett fra eksemplene 7 og 8 (c) hadde det anvendte sinkstøv en partikkelstørrelse av 90% -211^,um og en gjennomsnittlig partikkeldiameter av 65yum. I eksemplene 7 og 8 (c) var sinkstøvet betraktelig mer findelt og hadde en median-partikkeldiameter av 9,7 ym lignende den som anvendes i anlegget til Sociéte des Mines et Fonderies de Zinc de la Vieille Montagne, Societe Anonyme i Balen-Wezel.

Det aktiverte carbon som ble anvendt i eksemplene 7 og 8 (a) - 8 (d), var det grove materiale (55% -76^um). Det ble tilsatt til oppløsningen til hvilken flokkuleringsmidlet tid-ligere var blitt tilsatt i en konsentrasjon av 300 mg/l, om-rørt med oppløsningen i 15 minutter ved værelsetemperatur og derefter fjernet ved filtrering.