NO842542L - Sengebunn med leddet ramme og med en bevegelig del i forbindelse med den fjaerende nett sengebunn - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører sengers fjærnett eller lignende, av

den art som er utstyrt med en eller flere leddforbindelser på tvers for å oppnå en helningsvinkel av benken som formes ved nettets fjæringssystem. Formålet med oppfinnelsen er å unngå deformasjoner på overflaten av benken som formes ved fjæringssysternet, på innsiden av leddforbindelsene, hvilke deformasjoner fremkommer for det meste som utbuinger oppad på tverrprofilet av benkoverflaten og i form av forhøyninger i den sentrale langsgående sone av benken i fjærsystemet bygd opp av bølgeformede tverrfjærer.

For det ovenfor nevnte formål er det tilveiebragt for å gå i inngrep med fjærsystemet.av nettet, en tverrdel, det er, en stav i sonen for leddforbindelsen, eller for hver leddforbindelse.,. hvor hver tverrdel eller stav har i det. minste en viss frihetsgrad relativt til nettets omsluttende ramme.

Fordelaktig, kan stavten samvirke med fjærsystemet i den mellomliggende sone av stavens lengde, uten å bli forbundet til fjærsystemet mot dens ender.

Fordelaktig når staven ved sine ender strukturen av den omsluttende rammen til hvilke den samvirker med arrangementet for relative helningsvinkeler av rammedeler, slik at staven er forhindret fra å springe frem over liggeplanet for rammedelene som artikuleres mellom dem. Det motsatte kan oppstå ovenfor hakelepper.

Fortrinnsvis er staven plassert i overensstemmelse med de respektive leddforbindelser. Stavendene kan bli tvungen på en slik måte av den er i stand til å bevege seg i praksis kun langs en linje omtrent ved rett vinkel til det midt-liggende planet av nettrammen, f.eks., langs spalter eller utsparinger noe bredere enn stavens tverrsnitt, som kan utformes med vinger, det er, ører, integrert med en av delene mellom dem som artikuleres av nettrammen og, særlig, til den delen som ikke tipper, eller til og med til den

underliggende støtteramme.

En stav eller tverrdel kan samvirke med fjærsystemet ved å anvende hakene som forbinder de bølgeformede fjærene som rager i tverretningen, det er, parallelt med leddforbindelsen, hvor samvirke gjøres mulig ved en hake som omslutter tverrdelen eller staven, eller ved vinger på staven som går i inngrep med hakene.

For å sikre en korrekt innordning av fjærsystemet, i samsvar med leddforbindelsebevegelsen for å definere en oppad utbuing, er en stav i inngrep med fjærsystemet opp til en begrenset avstand av leddforbindelseshengslene, for å tillate for en nedad elastisk synking av fjærsystemet. Dessuten er innret-ninger tilveiebragt for å begrense avstanden av staven fra hengslene, særlig en bøssing av støpt plastmateriale, fra hvilke bøssing rager et øye, i hovedsak fleksibelt, som omslutter den samsvarende enden av staven for å begrense dens bevegelse vekk fra leddforbindelsesaksen.

Oppfinnelsen vil bedre forstås ved den følgende beskrivelse og de vedlagte tegninger som viser en praktisk, ikke-begrens-ende, eksemplifisering av samme oppfinnelse. I tegningene: viser figur 1 en perspektivskisse av en seng med to deler (hodeende og fotende) velegnet for å kunne heves gjennom vinkler.Figurene 2, 3, 4, 5, 6 og 7 viser et tverrsnitt i samsvar med linjen II—II i figur 3 og riss og tverrsnitt i samsvar med III-III, IV-IV, V-V, VI-VI, VII-VII av figur 2, figurene 8 og 9 viser to modifiserte utførelser respektivt til figur 4, figurene 10 og 11 viser et plansnitt og et side-snitt av en sengenettramme som har seksjoner leddforbundet mellom dem, figur 12 viser en forstørrelse av en detalj indikert ved pilen XII av figur 10, figur 13 viser et tverrsnitt i samsvar med XIII-XIII av figur 10, figur 14 viser en forstørrelse av en detalj av delen indikert ved pilen XIV av figur 13, figur 15 viser en forstørrelse av en detalj indikert ved pilen XV av figur 10, figur 16 viser et tverrsnitt i samsvar med XVI-XVI av figur 15, og figur 17 er lik med figur 16, men viser elementene i en ulik oppstilling.

I samsvar med hva som er vist i figur 1 til 7, vises det først til figur 1, hvor 1 betegner en ramme for å understøtte sengenettet, mens sengenettet har en ramme for seg selv i tre deler: en del 3A former hodeenden eller hodedelen, en del 3B former en sentral del fastsatt til rammen 1, og en del 3C former fotdelen. De to delene 3A og 3C er velegnet for å kunne varieres ved heving fra liggeplanet parallelt med liggeplanet av rammen 1 og således relativt til delen 3B.

Idet det nå vises til figurene 2 til 7, vil det sees at fjærsystemet er bygd opp av et flertall av fjærer 5, med bølgende metalltråd i et plan, og anordnet på tvers, huket til lang-sidene av rammedelene 3A, 3B, 3C ved hjelp av haker 7 og hver forbundet til de motstøtende fjærer ved hjelp av haker 9.

De ytre fjærer er huket, ved små spiralfjærer, til rammens 3A, 3B, 3C tverrsider. Fjærene 5 bygger opp et fjærsystem typisk for denne produksjon.

Som vist i tegningen, er hver del av delen 3B i inngrep med støtterammen 1 i det minste gjennom to braketter, hvor i det minste en av dem, betegnet ved 10, former også en leddet hengsel for en av de bevegelige deler, hvor på tegningen den bevegelige delen er 3A, og hvor braketter 10 er, f.eks., sveiset til rammen 1. De sammenløpende ender av rammedelene 3A, 3B som skal artikuleres til støttebraketten 10, har artikuleringsører 12, 14 henholdsvis, som hever seg fra innsiden av den rørformede delen som danner rammedelene 3A, 3B hvor denne delen har en indre fremspringende kant 3X for huke hakene 7. Dreietappen for brakettene 10, 12, 14 er angitt ved 16 og kan være naglet eller i inngrep på annen måte.Leddforbindelsesaksen mellom delene 3A og 3B av fjær-systemsrammen er på tvers, siden den defineres ved dreietappene 16 plassert på linje og motstående hverandre på nettet. Til denne aksen samsvarer en sone av fjærsystemet hvor en tverrdel påsettes, som forhindrer en oppadvendende krumning av fjærsystemet i den skråstilte oppstilling av del 3A relativt til del 3B. På tegningen, samsvarer sonen for leddforbindelsesaksen definert ved dreietappene 16 med et rom mellom to tilstøtende fjærer 5 og, således, til et rom i hvilket haker 9 som forbinder de to fjærer er på linje.

Ifølge figurene 2 til 7, er en stav eller rørformet tverrdel 20 lokalisert under fjærsystemet og er i inngrep med haker 9

i en mellomliggende sone av fjærsystemets bredde, unntatt for endelengdene. I tegningen, er staven eller tverrdelen 20 i inngrep med haker 9 gjennom en flat spile 22 som er forbundet til staven eller tverrdelen 20 gjennom nagler eller sveising 24 og som er i inngrep med fjærsystemet som omfavnes av haker 9. På denne måten er fjærene 5 i leddforbindelsessonen definert ved dreietapper 16 forhindret fra å bøye seg oppover ved staven eller tverrdelen 22 som er i inngrep med haker 9, hvor fjærene kan isteden bøye seg nedad som det tillates ved deres endelengder som ikke er i inngrep med tverrdelen 20, 22.

Staven eller tverrdelen 20 kan være i inngrep med sine ender

i utsparinger 26 formet i relevante vinger 28 sveiset på en av to deler 3A, 3B og særlig ved delen 3B som ikke kan tippes. På denne måten, kan endene på staven eller tverrdelen 20 senkes ved nedad deformasjon av fjærsystemet, men kan ikke heve seg forbi grensene fremtvunget ved utsparinger 26,

under aksen 3X av rammen 3A, 3B, 3C og således når delen 3A inntar helning, stopper staven 20 seg selv mot den øvre bunnen av utsparingene 26 og forhindrer fjærene fra å bøye seg oppad i leddforbindelsessonen. Men motsatt, kan fjærsystemet senke seg ned ved å gli langs-utsparingene 26. Enklere, kan stavendene kun gjøre kontakt med de fremspringende kanter eller vinger 3X uten at det behøves en føring.

I figur 8 er en stav 120 vist lik med den vist ved 20, som, imidlertid, er i inngrep ved haker 109 lik de vist ved 9,

men som omslutter staven eller tverrdelen 120 forå engasjere

den i den nedre delen.

I figur 9 er det vist en modifisert utførelse av staven som er støttet ved en T-formet profil 220 som har sine vinger engasjert i den nedre delen ved endene av hakene 9.

Ifølge figurene 10 til 17, nummerene 51, 53, 55 og 57 indikerer tradisjonelle komponenter av fjærsystemet som er forankret ved haker 57 og andre lignende anordninger, til i indre fremspringende kanter 60 av en konstruksjonsform 62

hvor noen deler av denne er brukt til å forme rammen med de leddforbundende deler av fjærsystemet. Med denne rammen,

kan en fast og stiv motramme 64 kombineres for å understøtte rammen ved sin utstrakte oppstilling. Nummeret 65 indikerer bueformede tverrdeler som danner forsterkningsbånd. Rammen formet med konstruksjonsformen 62 innbefatter flere deler A,

B, C, E som er hengslet mellom dem ved leddforbindelser 66,

68 og 70 i samsvar med de tverrgående akser gjennom hvilke nevnte seksjoner A, B, C, E kan gis helling innbyrdes - som indikert ved Al, Cl og El i figur 11 - avhengig av den terapeutiske og komfort som kreves av brukeren. Leddforbindelser 66 og 68 tillater dannelsen av konkaviteter vendt mot pasienten, hvorved leddforbindelsen 70 tillater dannelsen av en konveksitet vendt mot pasienten.

Leddforbindelsene 66, 68 er gjort på en lignende måte som de tilveiebragt i det foregående eksempel for å oppnå en begrens-ning av deformasjonene oppad av fjærsystemet i den relative helningsoppstilling og for å gi tilslutning til en fjærsystem-forsenkning i fult nedfjæret tilstand. For dette formål (se figur 12), har leddforbindelsene lik den betegnet med 66 et sperrehakeappendix på innsiden, som 74 eller 76 av.leddforbindelsen 68, mot hvilken en stav eller tverrdel 78 hviler, idet staven engasjeres til fjærsystemet 51, 53 i avstand fra de endene som kommer i kontakt med sperrehakeappendixene 74 eller 76, og for inngrep, kan en flat spile 80 tilveiebringes som er i inngrep med staven 78 gjennom nagler 82 eller lignende og til den flate spilen 80 er noen av hakebroene 53 i inngrep som er lokalisert mellom de tilstøtende fjærer 51. Staven 78 kan være rørformet og kan ha en forsenkning 79 ved hver ende, slik som er tilveiebragt også for en lik stav 84, som rager i samsvar med leddforbindelsen 70, hvor staven 84 også har en forsenkning 86 ved hver ende. Forsenkningene 79 er tilveiebragt for å kontakte med appendixene 74, mens den sistnevnte kan være belagt på passende måte for å unngå støy. Støtte-forholdet og interferensen mellom endene av stavene 78 og appendixene 74 og 76 forhindrer fjærsystemet fra å springe frem oppad i en konkav oppstilling formet ved de relative helningsvinkler langs leddforbindelsene 66 og 68, i oppstillingen av relative helningsvinkler vist i figur 10 med Al og B og med Cl og B henholdsvis.

Seksjonene C og E av rammen kan innbyrdes gis en vinkel for

å forme en konveksitet oppad som vist i arrangementet Cl, El som er gjort mulige ved nærværet av leddforbindelsen 70.

Også i forbindelse med denne leddforbindelsen er det tilveiebragt staven 84 som er i inngrep med fjærsystemet i en avstand fra endene. Staven 84 er i inngrep med fjærsystemet gjennom hakelignende broer 53 og en spile 85 opptil en viss avstand fra rammen. Staven 84 må være mottagelig for begrenset nedad forskyvning kun for å unngå at oppstillingen av relative helningsvinkler mellom seksjonene Cl og El, gis for stor nedsenkning av fjærsystemet i sonen for leddforbindelsen 70. For dette formål, er en indre appendix 7OA av hver leddforbindelse 70 belagt med et fleksibelt materiallag 9 0 som former en bøssing til hvilke et fleksibelt øye 92 er festet som er sprøytestøpt sammen med bøssingen 90 og i stand til å avvike fra en spenningspåkjent oppstilling, som vist i figur 17, til en bøyd oppstilling som vist i figur 16. Den bøssinglignende delen 90 tjener for kontakt med forsenkningen 86 av den mot-svarende ende av staven 84, i den plane oppstilling av seksjonene C og E, selv om staven 84 kan bevege seg vekk fra bøssingen 90 gjennom deformasjonen av fjærsystemet under den begrensede last av brukerens vektandel som tynger ned på nettlengden hvor brukeren ligger med sine ben, og hvor senk-ningen av staven 84 er begrenset ved forlengelsen av øyedelen 92. Når de to seksjonene C og E er ved en helningsvinkel til hverandre (som vist i figur 17), tenderer fjærsystemet til å senke seg på en markert måte i forhold til leddforbindelses-aksene 70, 70A, hvor denne nedsenkning er begrenset ved å begrense avstanden av staven 84 fra appendix 70A, for nærværet av øyene 92, hvor øyene, faktisk, begrenser forskyvningen av stavene 84 ender respektivt til leddforbindelsesaksen 70.

Nærværet av komponenter tilvirket av fleksibel plast 90, 92 sikrer støyløshet under hver forskyvning eller hver kontakt. Avstanden av staven 84 fra appendixet 7OA kan finne sted enten i vertikal retning eller i en retning med noe vinkel mot retningen av vinkelen formet ved de to seksjonene C og E.

Det skal forstås at tegningen viser kun eksempler som gis som en praktisk demonstrasjon av oppfinnelsen, da oppfinnelsen kan variere i form og oppstilling uten å avvike fra oppfinn-elsens ramme. Det er mulig, f.eks. å tilveiebringe en vinkel innbyrdes leddforbindelsesakse for de to delene A og C, begge hellbare, av en ramme med nett.

Claims (11)

1. Sengebunn med fjærsystem bygd opp av bølgeformede tverrfjærer forankret til en artikulert ramme (1), karakterisert ved det faktum at under bunnens fjærsystem (3) er det engasjert en tverrdel, det er en stav i sonen for en eller hver leddforbindelse, hvor tverrdelen eller staven har i det minste en viss frihetsgrad relativt til sengebunnens omsluttende ramme, for å kunne senke, men ikke heve denne respektivt til rammen (1).

2. Sengebunn ifølge krav 1, karakterisert ved at staven, ved sine ender, når strukturen av den omsluttende ramme med hvilken den danner kontakt i tilstandet av relative helningsvinkler av rammedelene på en slik måte at staven er forhindret fra å springe frem over liggeplanet av rammens artikulerende deler.

3. Sengebunn ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at staven er engasjert til fjærsystemet (3) ved den mellomliggende sone av stavens lengde, uten å forbindes til fjærsystemet mot endene, for å tillate nedad elastisk synking av fjærsystemet.

4. Sengebunn ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at staven er lokalisert samsvarende med de respektive leddforbindelser.

5. Sengebunn ifølge krav 1-4, karakterisert ved at endene av staven er tvunget ved føringsinnretninger på en slik måte at den er i stand til å veksle kun langs en linje omtrent normalt på liggeplanet av den faste delen av sengebunnens ramme, hvor nevnte føringsinnretninger kan som en mulighet gjøres av spalter eller utsparinger formet ut fra vinger, det er, ører integrert med rammedelen som forblir horisontal til den underliggende støtterammen.

6. Sengebunn ifølge krav 1-4, karakterisert ved at staven eller tverrdelen engasjeres til fjærsystemet ved å bruke haker som forbinder to motstøtende bølgeformede fjærer og strekker seg på tvers, det er parallelt med leddforbindelsen, hvor inngrepet kan gjøres mulig ved haker som omslutter tverrdelen eller staven, eller ved stawinger som er engasjert til hakene.

7. Sengebunn ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at samsvarende med artikuleringen muliggjøres å definere en oppad rettet konveksitet, og hvor staven er engasjert til fjærsystemet opp til en begrenset avstand fra artikuleringshengslene, for å gi tilslutning til en nedad elastisk synking av fjærsystemet, og at innretningen er tilveiebragt for å begrense stavens avstand fra hengslene.

8. Sengebunn ifølge krav 7, karakterisert ved at hengslene av leddforbindelsen har et fremspring belagt med en bøssing av støpt plastmateriale, fra hvilke bøssing et øye - fortrinnsvis fleksibelt - springer frem som omslutter den korresponderende ende av staven, for å begrense dens bevegelse vekk fra artikuleringsaksen.

9. Sengebunn ifølge kravene 7 og 8, karakterisert ved at staven er rørformet og har ved hver ende en deformasjon som former forsenkninger og med hvilke stavenden kommer i kontakt gjennom bøssingen av de respektive framspring.

10. Sengebunn ifølge kravene 1-9, karakterisert ved at også med leddforbindelsene, i samsvar med hvilke det er formet konkaviteter rettet oppad, er rørformede staver engasjert analogt til den ovenfor beskrevne stav og på lik måte engasjert til fjærsystemet.

11. Sengebunn bygd opp av et flertall av seksjoner hellbare relativt hverandre i motsatte retninger, alt som beskrevet og vist.