NO842056L - Anordning for aa overvaake tilstedevaerelsen av en person i en seng - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for å overvåke tilstedeværelsen av en person i en seng. Anordningen er primært ment for overvåkning av tilstedeværelsen eller fraværelsen av en sykehuspasient fra en seng, men kan naturligvis også bli anvendt for å overvåke personer i andre omgivelser enn sykehus.

Et problem stadig påtruffet på sykehus er at pasientene forlater sine senger når pasienten ikke er i en slik tilstand at han sikkert kan forlate sengen. Mange institu-sjoner har rapportert at eldre eller svake pasienter forlater sykesengen og faller, brekker benet eller på annen måte skader seg selv. Pasientene er noen ganger desorien-terte og forvirret p.g.a. de uvante sykehusomgivelsene eller p.g.a. virkningen av medisiner som anvendes for terapeutiske formål, og slik desorientering eller forvir-ring kan bevirke at pasienten står opp og noen ganger til og med forlater hele sykehuset. Av disse grunnene er det viktig at sykehuspersonalet er klar over at pasienten forlater sykesengen, og flere typer overvåkningsanordninger for dette formål er tidligere blitt utviklet.

For at slikt overvåkningsutstyr skal virke riktig for å angi at en pasient har forlatt hans eller hennes seng må en enkel og pålitelig brytermekanisme være anordnet for å åpne og lukke en elektrisk krets. Foreliggende oppfinnelse forsøker å tilveiebringe en slik brytermekanisme.

Det er også blitt funnet at ved anvendelse av tidligere kjent overvåkningsutstyr, at arten eller karakteren til alarmsignalet som skal bli generert, og forsinke1sestiden mellom første angivelsen av brytermekanismen på at pasienten forlater sengen, og genereringen av en alarm som angir fraværet av en pasient fra sengen, er svært viktig. Foreliggende oppfinnelse forsøker således å tilveiebringe en overvåkningsinnretning, ved hvilken alarmsignalets art kan bli variert.

Et trekk ved foreliggende oppfinnelse er følgelig å tilveiebringe en anordning (heretter henvist til som bryteranordning ifølge oppfinnelsen) for å overvåke tilstedeværelsen av en person i en seng, idet anordningen er kjennetegnet av et tynt basiselement dannet av isolerende fleksibelt materiale, og som har et par overflater på sine motsatte sider og en åpning som går gjennom basiselementet og dette paret med overflater. Første og andre tynt elektriske ledende element som hver har størrelser i hovedsaken ikke større enn dem til baseelementet , og som hver har et par med overflater på dets motsatte sider anbragt på motsatte sider av basiselementetslik at en av overflatene på det første ledende elementet er festet til en av parene med overflater på basiselementet, og en av overflatene på det andre ledende element er festet til det andre av paret med overflater på basiselementet. Første og andre tynne, ikke-ledende dekkelementer er festet til overflaten av henholdsvis første og andre ledende element som ikke er festet til basiselementet. Dekkelementene er større enn basiselementet og de ledende elementene slik at de perifere delene av dekkelementene rager utover periferien til de ledende elementer og basiselementet, idet periferidelene til dekkelementene er forseglet med hverandre. Bryteranordningen ifølge oppfinnelsen innbefatter første og andre ledere forbundet mellom dekkelementene til henholdsvis første og andre ledende element, idet disse første og andre ledere strekker seg igjennom dekkelementene. Bryteranordningen ifølge oppfinnelsen er anordnet slik at basiselementet i dens ikke-deformerte tilstand holder de ledende elementer i avstand fra hverandre, men når anordningen blir underlagt trykket av en person som ligger på dette, deformeres basiselementene som dermed tillater at de to ledende elementene kommer i kontakt med hverandre via åpningene i basiselementet.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et apparat (her henvist til overvåkningsanordning for oppfinnelsen) for å overvåke en person i en seng, idet dette apparatet innbefatter en binærsignalgenerator som kan frembringe et første signal når personen er i sengen og et andre signal når personen ikke er i sengen, en tidsforsinkelse for frembringelse av et signal etter at binærsignalgeneratoren har generert dets andre signal for et forutbestemt tids-intervall, en sperreanordning som reagerer på signalet for tidsforsinkelsen og en alarmsignalgenerator som kan generere et alarmsignal. Overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at den innbefatter en takter som kan frembringe signalpulser ved forutbestemte intervaller, ved at tidsforsinkelsen reagerer på signaler fra både binærsignalgeneratoren og takteren, og at den videre innbefatter en alarmstyreanordning som kan variere alarmsignalets art frembragt av alarmsignalgeneratoren.

Bryteranordningen ifølge oppfinnelsen er ment å bli anbragt i sengen som skal bli overvåket under personen som ligger i sengen slik at mens personen ligger i sengen, vil basiselementet være deformert som således tillater at to ledende elementer er i kontakt med hverandre via åpninger i basiselementet og derved etablere elektrisk kontakt mellom de to lederne. (Alle henvisninger her til "ledere" og "isoleringer" og ord av lignende viktighet henviser til elektrikse ledere eller elektriske isolasjoner). Mens personen ligger i sengen på bryteranordningen, vil således elektrisk kontakt finnes mellom de to lederne, men når personen er ute av sengen, vil bryteranordningen bli åpnet. Det er naturligvis ønskelig at bryteranordningen kan være i form av en tynn matte som har en tykkelse mye mindre enn dens horisontale størrelse. Anbringelsen av en slik bryteranordning øker ikke bare pasientens komfort som blir overvåket, men forutsatt at matten er egnet dimensjo-nert og egnet anbragt i sengen, vil bryteranordningen være åpen når personen er ute av avfølingsanordningen selv om personen fremdeles sitter på kanten av sengen, og det vil således være mulig å detektere at personen forlater sengen før personen går fra dens umidddelbare nærhet.

Ved bryteranordningen ifølge oppfinnelsen er basiselementet, de to ledende elementene og de to dekkelementene fortrinnsvis alle i hovedsak rektangulære selv om noen eller alle disse elementene kan ha avrundede hjør-ner om ønskelig. Foretrukket størrelse for basiselementene er tilnærmet 1,6 mm tykkelse, 9 til 12,7 cm bredde og 63,5 til 101,6 cm lengde. Åpningen i basiselementet er fortrinnsvis generelt rektangulær, 4,5 til 5,7 cm bred og har en lengde på omkring 4-5 cm mindre enn lengden på basiselementet. Det er naturligvis ønskelig at åpningen i basiselementet er sentralt anbragt. Et egnet isolerende fleksibelt materiale for å danne basiselementet er polyetylenskum av høy tetthet.

Som allerede nevnt er det ved bryteranordningen ifølge oppfinnelsen festet to tynne elektrisk ledende elementer til basiselementets motsatte flater. Disse elektrisk ledende elementene har form av metal1 folier, raetallfolier brent med plast eller metallisert plastmateriale (slik metallisert plastmateriale kan bli fremstilt f.eks. ved å påføre elektrisk ledende farve på et polyester eller annen film), og det er fortrinnsvis fastgjort til basiselemenet ved hjelp av adhesive midler. Når basiselementet er i dets ikke-deformerte tilstand, understøtter det således de ledende elementene med avstand fra hverandre med en avstand tilnærmet lik basiselementets tykkelse. To ledere er elektrisk forbundet, ett med hvert ledende element fortrinnsvis, idet to koblinger er bragt sammen i en enkel kabel. Dekkelementene, som fortrinnsvis er fremstilt av plast, tjener til å dekke de ledende elementene og basiselementet. Tetningen av per i fer i de lene til dekkelementet med hverandre tjener til fullstendig å tette åpningen slik at personen som blir overvåket, ikke er utsatt for elek triske sjokk fra lederne eller de ledende elementene når anordningen blir anbragt i sengen.

Bryteranordningen ifølge oppfinnelsen kan bli anbragt i enhver egnet posisjon under personen i sengen. Bryteranordningen kan således f.eks. bli anbragt under laken, teppe eller lignende dekke anbragt på toppen av madrassen, og bryteranordningen må ikke være i direkte berøring med personen når personen forlater sengen, idet anordningens stivhet og spesielt det fleksible basiselementets elasti-sitet er tilstrekkelig til å bevirke at de ledende elementene adskilles fra hverandre, som dermed åpner bryteranordningen for å angi fravær av personene fra sengen.

Ved overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen, selv om andre takter kan bli anvendt, innbefatter takteren fortrinnsvis en frekvensde ler. En slik takter er fortrinnsvis av en slik form som kan motta vekselstrøm fra nettet eller andre egnede kilder og deler det ved en egnet størrelse for å tilveiebringe en signalpuls ved forutbestemt intervaller, fortrinnsvis omkring 1 sek. Disse signalpulsene fra takteren blir tilført tidsforsinkelsen, som også mottar signaler fra binærsignalgeneratoren. Ved å overvåke signalene fra både binærsignalgeneratoren og takteren blir tidsf orsinkeren klargjort for fremvisning av et signal etter at binærsignalgeneratoren har generert dets andre signal (som angir fravær av personen fra sengen) for en forutbestemt tidsperiode, da målt ved hjelp av antall signalpulser frembragt av takteren. Tidsforsinkelsen er fortrinnsvis i form av en digital teller og er også fortrinnsvis forsynt med en velgerbryter for å klar-gjøre et antall forskjellige forsinkelsesperioder for valg. Siden bevegelse av personen i sengen eller en rast-løs person kan bevirke tilfeldige korte andre signaler fra binærsignalgeneratoren, er det viktig å kunne velge en egnet tidsforsinkelse for overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen slik at slike bevegelser eller persons- rastløshet som blir overvåket, ikke bevirker feilaktige alarmsignaler.

Den anvendte binærsignalgeneratoren ved overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis en bryteranordning ifølge oppfinnelsen. Ved en bestemt foretrukket bryteranordningsform for anvendelse med oppfinnelsens overvåkningsanordning, er de elektrisk ledende elementene og dekkelementene kombinert i form av første og andre fleksible isolerende materialfolier som hver har en flate dekket med et tynt fleksibelt sjikt av elektrisk ledende materiale, idet det ledende materialet er i kontakt med basiselementet.

Den anvendte sperreanordningen i overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen kan være etflip-flop (fortrinnsvis enhvert av et antall konvensjonelt tilgjengelige former danner denne anordningen) og tjener til overvåkning av signalet frembragt av tidsforsinkelsen. Når tidsforsinkelsen frembringer et signal, blir dette signalet tilført flip-floppens innsti 11ingsterminal, som derved tilveiebringer egnede utgangsspenninger ved Q og Q-terminalene. Utgangene fra Q og Q-terminalene til f1ip-f loppene kan behandles ved alarms tyreanordningen for å bevirke egnede alarmsignaler til å bli generert av alarmsignalgeneratoren. Sperrevirkningen til flip-floppen sikrer at så snart tidsforsinkelsen har frembragt et signal, vil sperre-anordningen bevirke et alarmsignal til å bli generert uavlatelig inntil sperreanordningen blir tilbakestilt. Det er således ønskelig at overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen innbefatter en tilbake-stillingsanordning for å tilbakestille denne sperre-anordningen, og denne tilbakesti 11ingsanordni ngen kan automatisk tilbakestille sperre-anordningen.

Utgangen ifølge sperreanordningen blir tilført alarmstyreanordningen som kan variere alarmsignalets art frembragt av alarmsignalgeneratoren. Alarmstyreanordningen velger fortrinnsvis en av flere mulige alarmsignaler, idet det mulige alarmsignalet fortrinnsvis innbefatter enhver eller flere av enkle spenningspulser av forutbestemt varighet, en stabil forutbestemt spenning og en rekke med avstand-anordnede pulser av forutbestemt spenning. Slikt valg av egnet form for alarmsignalet av alarmsignalgeneratoren sikrer kompatibiliteten til overvåkningsanordningen ifølge oppfinnelsen med et antall søsteranropssystemer eller lignende systemer. Alarmsignalgeneratoren innbefatter fortrinnsvis et rele som mottar et signal fra alarmstyreanordningen, idet dette releet tjener til å tilveiebringe en fortrinnsvis spenning på et par ledere som går fra rommet med personen som blir overvåket, til en søster eller lignende stasjon, slik at et hørbart, visuelt eller annen alarmtype kan bli. generert -for å .vekke oppmerksom-heten til søsteren eller andre ledsagere. I mange tilfeller kan det være ønskelig å tilveiebringe en separat alarm slik som et hørtbart osci1latorsignal eller en lampe på selve monitoranordningen slik at virkningen av sperreanordningen umiddelbart vil bli sett av søsteren eller lignende personale i rommet til personen som blir overvåket. Som allerede nevnt er det svært ønskelig at anordningen innbefatter en tilbakesti 11ingsanordning for å tilbakestille sperreanordningen. Slike tilbakesti 11ings-anordninger kan innbefatte en bryter på sengen til personen som blir overvåket, som kan bli trykket av en ledsager for å tilbakestille sperreanordningen og/eller en tilbakesti Ilings bryter som vil stille tilbake sperre-anordningen etter at personen som blir overvåket er blitt ført tilbake i sengen, og bryteranordningen i sengen igjen er blitt lukket.

Foretrukket utførelse av oppfinnelsen skal nå bli beskrevet ved hjelp av henvisninger til tegningene hvor: Fig. 1 viser et riss sett ovenfra av en foretrukket bryteranordning ifølge oppfinnelsen;

fig. 2 viser et forstørret riss av en del av bryteranordningen vist på fig. 1 sett ovenfra med forskjellige deler tatt bort for å vise den indre posisjonen av bryteranordningen;

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom anordningen vist på fig. 1 og 2;

fig. 4 viser et kretsdiagram av en foretrukket overvåkningsanordning ifølge oppfinnelsen.

Som vist på fig. 1-3 innbefatter den foretrukne bryteranordning ifølge oppfinnelsen (generelt betegnet med 10) et tynt basiselement 12 som er dannet av isolerende fleksibelt materiale, fortrinnsvis polyetylenskum av høy tetthet. Basiselementet 12 er generelt rektangulært med motsatte sidekanter 14 og 16 og endekanter 18 og 20. En rektangulær åpning 22 er skåret sentralt gjennom baseelementet 12 idet størrelsen på åpningen 22 er tilnærmet 38 til 64 mm mindre i både bredde og lengde enn dem til selve basiselementet 12. Basiselementet av den foretrukne bry teranordningen vist på fig. 1-3 har en lengde fra enden 18 til enden 20 på tilnærmet 63,5 til 106,6 cm, mens dens bredde mellom sidekanten 14 og 16 er 9,53 til 12,7 cm. Tykkelsen på basiselementet målt mellom overflaten 24 og dens nedre flate 30 er tilnærmet 1,6 mm. Åpningen 22 er fortrinnsvis 45-57 mm bred og 57,1-96,5 cm lang, selv om naturligvis størrelsen på både basiselementet og åpningen kan bli variert heller mye.

Som det fremgår av fig. 2 og 3 er basiselementet 12 lagvis mellom to tynne, elektrisk ledende elementer 28 og 34, som begge er litt mindre i både bredde og lengde enn selve basiselementet 12. Den nedre overflaten 26 til det ledende elementet 28 er adhesivt festet til den øvre overflaten 24 til basiselementet 12, mens det ledende elementets 34 øvre overfate 32 er adhesivt festet til den nedre overflaten 30 på basiselementet 12. Ved den foretrukne bry t eranordning vist på fig. 1-3 er de ledende elementene 28 og 34 fremstilt av tynt metall, slik som tynn folie, aluminiumfolie eller lignende metal1overf 1ate, men alternativt kan de ledende elementene være fremstilt av metal1foli er bundet til et plastbrent sjikt eller kan bli dannet av metallisert plast, fremstilt f.eks. ved på-føring av elektroledende sverte på en plastfolie.

Basiselementet 12 og de ledende elementene 28 og 34 er alle anbragt lagvis mellom.-to pl a s t d ekk e 1 erne n t er 36 og 40. Som vist på fig. 2 og 3 har det øvre dekkelementet 36 dens nedre overflate bundet til den øvre overflaten 38 for det ledende elementet 28, mens den øvre overflaten til det nedre dekkelementet 40 er bundet til den nedre overflaten 42 for det ledende element 34. Lengden og bredden på dekkelementene 36 og 40 er begge litt større enn den tilsvarende størrelsen på basiselementet 12 slik at periferidelen 44 for dekkelementene 36 og 40 strekker seg utover forbi periferien av de ledende elementene 28 og 34 og basiselementet 12. Per i feri de 1 ene 34 til de to dekkelementene er forseglet med hverandre slik at ingen deler av basiselementet 12 eller de ledende elementene 28 og 34 er frilagt.

For å tilveiebringe ytre forbindelse med de ledende elementene 28 og 34 er en utsparing 46 utført i enden 18 til basiselementet 12, og en kabel 48 strekker seg mellom periferidelene 44 til dekkelementene 36 og 40 inn i utsparingen 46. Kabelen 48 fører en første leder 50 som er forbundet, mellom dekkelementene 36 og 40, med det ledende elementet 28 og en andre leder 52 som likeledes er forbundet mellom dekkelementene 36 og 40 med det andre ledende element 34.

Den foretrukne bryteranordningen ifølge oppfinnelsen vist på fig. 1-3 kan lett settes sammen på følgende måte. Basiselementet 12 har utsparingen 46, og adhesivt middel blir så påført både topp og bunnflaten 24 og 30 til basiselementet. Kabelen 48 blir så satt inn i utsparingen 46 og lederne 50 og 52 frilagt for således å ligge tilliggende den øvre og nedre overflaten 24 og 30 henholdsis på basiselementet 12. De ledende elementene 28 og 34 ble så anbragt på basiselementet som derved samvirker henholdsvis med tilkoblingene 50 og 52. Dekkelementene 36 og 40 ble så anbragt på egnet sted i kontakt med ledeelementene 28 og 34 henholdsvis, idet adhesivt middel er anbragt mellom hvert dekkelement og tilliggende overflate til ledeelemen-tet. Den sammensatte bryteranordningen blir så presset sammen ved hjelp av en presse eller valse for således å binde sammen de forskjellige elementene, og de perifere delene 34 til dekkelementene 36 og 40 blir forseglet med hverandre for å fullføre bryteranordningsenheten. Det skal bemerkes at alle elementene anvendt ved bryteranordningen ifølge oppinnelsen er billige, og at bryteranordningen kan bli satt sammen på billig måte. Bryteranordningen kan således bli fremstilt tilstrekkelig billig til å bli betraktet som en disponibel gjenstand og dens bruk begrenset til en enkel pasient, selv om det er ønsket at anordningen kan bli sterilisert for nytt bruk.

Det er klart for fagmannen på området at den foretrukne bryteranordning vist på fig. 1-3 arbeider som følgende. Når basiselementet er i dets ikke-deformer te tilstand, som vist på fig. 3, holder det fleksible basiselementet de ledende elementene 28 og 34 med avstand fra hverandre, med en avstand i hovedsak lik tykkelsen på basiselementet. I denne tilstanden er det således ikke noen elektrisk kontakt mellom lederne 50 og 52. Når en person ligger, sitter, eller på annen måte anbringer seg selv på bryteranordningen, vil imidlertid vekten av personen forvrenge bryteranordningen tilstrekkelig for å bevirke at de ledende elementene 28 og 34 kommer i kontakt med hverandre via åpningen 22 i basiselementet 12 ved ett eller flere steder, som således tilveiebringer elektrisk kontakt mellom lederne 50 og 52.

Fig. 4 viser et nærmere kretsdiagram for overvåkningsanordningen (generelt betegnet med 110) ifølge oppfinnelsen, idet den tilknyttede bryteranordningen 112 er vist kun skjematisk. Bryteranordningen 112 kan være en bryteranordning ifølge oppfinnelsen som vist på fig. 1-3 eller kan være en annet egnet type av binærsignalgenerator som kan frembringe et første signal når personen er i sengen og et., andre signal når en person er utenfor avfølingsanordningen. Som angitt skjematisk på fig. 4 virker således bryteranordningen 112 som en forspent åpen bryter, som er lukket av en person som hviler på bryteranordningen.

En terminal til bryteren 116 er jordet, mens den andre terminalen er forbundet via en ledning 118 med inngangen til en tidsforsinkelse 124 som er av bi nærte1lertypen. Vekse1strøms forsyningen blir tilført via ledningen 117 til en frekvensdeler 120 som bevirker egnet frekvensde 1 ing av vekselinngangen på ledningen 117 og frembringer utgangs-pulser ved en hastighet på en pr. sekund på en takterutgangsledning 122 som er forbundet med en andre inngang til tidsforsinkelsen 24. Tidsforsinkelsen 124 er anordnet slik at når bryteren 116 er åpen (som derved angir at personen ikke lenger ligger på bryteranordningen), begynner tidsforsinkelsen 124 å telle antall pulser mottatt fra frekvensdeleren 120.

Tidsforsinkelsen 124 er forsynt med en velgerbryter (vist skjematisk som 125) som tillater at en operatør velger en forsinkelsesperiode med et forutbestemt antall sekunder (eller andre intervall avhengig av frekvensen for pulser valgt som utgang fra frekvensdeleren 120). Forsinkelsen valgt av velgerbryteren 125 skulle bli valgt for således å unngå en alarm når bryteren 116 kun er forbigående åpen. En rastløs pasient kan f.eks. forbigående løfte seg opp fra sengen og således åpne bryteren 116, men det er naturligvis ikke ønskelig å gi alarm for enhver slik forbigående åpning av bryteren 116. Tidsforsinkelsen 124 ble anvendt slik at en alarm kun vil bli gitt når bryteren 116 har vært halvkontinuerlig for en forutbestemt periode valgt av velgerbryteren 125.

Hvis bryteren 116 forblir åpen lengre enn forsinkelses-perioden bestemt av instillingen av velgerbryteren 125, frembringer følgelig tidsforsinkelsen 124 et egnet spenningssignal på dens utgangs ledning 126 som går via en invertor 127 til S-terminalen til en flip-flop 130.

(Inverteren 127 er nødvendig for å tilveiebringe egnet polaritet ved S-terminalen til flip-floppen 30). Flip-floppen 130 tjener som en sperreanordning for å sikre at så snart tidsforsinkelsen 124 har frembragt et utgangssignal på ledningen 126, vil overvåkningsanordningen generere et alarmsignal for en vedvarende periode selv om tidsforsinkelsen 124 deretter økes for å frembringe dets utgangs s i gna1.

R-terminalen til flip-floppen 130 er forbundet via ledningen 131 og en motstand Ri ved en terminal betegnet V, som er forbundet med en strømforsyning. Strømforsyningen (ikke vist) kan være enhver konvensjonell type anvendt for å tilføre likestrømsspenning for elektroniske kretser, og som fagmannen på området kjenner vel til, vil egnet spenning bli bestemt av de anvendte bestemte elektroniske komponenter. Ledningene 131 er også forbundet med jord via en variabel kondensator Cl. Som beskrevet nærmere nedenfor blir ledningen 131 anvendt for å tilføre et tilbake-stillingssignal for å tilbakestille flip-floppen 130.

Når flip-floppen 130 er aktivert ved mottagelse av et signal fra tidsforsinkelsen 124 på ledningen 126, blir egnede signaler generert ved Q og Q-terminalene. Disse signalene fra Q og Q-teminalen blir tilført en gruppe komponenter, omlukket innenfor de brudte grensene 132 på fig. 4, og denne gruppe med komponenter innbefatter en alarmstyreinnretning. Nærmere bestemt blir utgangen fra Q-terminalen til flip-floppen 130 tilført via en ledning 130A og en variabel kondensator C2 til terminalen S for en monostabil flip-flop 160. Mellom kondensatoren C2 og S-terminalen til flip-floppen 160 er ledningen 130A forbundet via en motstand R2 med en terminal V som er forbundet med ovenfor nevnte strøm-forsyning. Ut gangs terminalene'•. til •'den monostabile flip-floppen 160 er overbygget ved hjelp av en variabel kondensator 160C. Som angitt med brudt linje 160B på fig. 4 genererer den monostabile flip-flop 160 et signal 160A når den mottar et signal fra flip-floppen 130, idet signalet 160A innbefatter en enkelt f i rkantbølgepu1s av forutbestemt lengde, idet lengden av pulsen blir bestemt av innstillingen av kondensatoren 160C. Dett signalet blir tilført langs en ledning 156 til en diode 136C til en utgangsledning 138.

Utgangen fra Q-terminalen til flip-floppen 130 blir tilført via en ledning 134 gjennom en diode 136A til ovenfornevnte utgangsledning 138. Som vist med brutte linjer 158A som strekker seg fra linjen 134B (som også mottar utgang fra Q-terminalen til flip-floppen 130) er signalet som går gjennom dioden 136 en kontinuerlig spenning. Signalet fra Q-terrainalen blir også tilført fra ledningen 134 via ledningen 134A og 134C til en astabil flip-flop 154. Denne astabile flip-floppen 154 genererer sitt utgangssignal på en ledning 155 som angitt ved brudt linje 154B på fig. 4, hvor utgangssignalet på linjen 155 er en rekke med firkantsspennningspulser av forutbestemt lengde, idet rekken med pulser fortsetter så lenge som den astabile flip-floppen 154 mottar et signal fra Q-terminalen til flip-floppen 130. Utgangssignalet på ledningen 155 blir tilført via en diode 136B til ovenfornevnte utgangsledning 138.

Selv om utgangslinjen 138 er vist på fig. 4 som mottar alle tre signalene som passerer via diodene 136A, 136B, og 136B er naturligvis i praksis kun ett utgangssignal ønskelig på ut gangslin jen 138 ved enhver tid. Valget av det ønskede av tre mulige signaler blir bevirket enten ved å fjerne to av diodene 136A, 136B og 136C eller fortrinnsvis ved å velge detønskede signalet ved hjelp av en velgerbryter (ikke vist) som forbinder utgangs lin jen 138 med den ønskede av tre dioder. Det skal bemerkes at når flip-floppen 130 er aktivert av et signal fra tidsforsinkelsen 124, dersom ut gangs 1 injen 138 er innstilt til å motta signalet via dioden 136A, vil et kontinuerlig alarmsignal finnes på linjen 138. Dersom utgangslinjen mottar signalet via dioden 136B, vil en rekke med pulser bli ført langs utgangslinjen 138, og dersom utgangslinjen 138 blir tilført signalet som passerer via dioden 136C, vil en enkelt puls bli tilført utgangslinjen 138.

Signalet fra utgangslinjen 138 passerer gjennom en inverter 136. Utgangen for denne inverteren 136 blir tilført basisen til en NPN-1rans istor 140. Emitteren til denne transistoren 140 er jordet, mens kollektoren er forbundet via solenoiden til et rele 142 og en linje 143 med en terminal T forbundet med ovenfornevnte strømforsyning. En diode 147 er forbundet mellom basisen til transistoren 140 og linjen 143.

Som avgitt med den brudte linjen 142A på fig. 4 er den bevegelige terminalen til et rele 142 betegnet 142B og er forbundet mellom et par ledninger 114 som strekker seg fra overvåkningsanordningen til en søsterstasjon eller lignende sted hvor personale er til stede, slik at når releet 142 blir aktivert, vil egnede signaler bli tilveiebragt ved søsterstasjonen eller lignende sted. Releet 142 virker således som en alarmgenerator som tilveiebringer alarmsignaler lignende den typen som valgt for inngangen til linjen 138.

For at overvåkningsanordningen skal tilveiebringe ikke bare en fjernalarm via linjen 114, men også en lokalalarm som kan bli sett og hørt av personalet i det samme rom som pesonen er som blir overvåket, er overvåkningsanordningen forsynt med lokalt hørbare og visuelle alarmer. For dette formål er Q-terminalen til flip-floppen 130 forbundet via linjene 134, 134A og 134B ved basen til transistoren 148. Transistorens emitter er jordet, mens kollektoren er forbundet via en lydalarm 151, vanligvis en L-alarra (vist som en lysemitterende diode 152) og en motstand R3 som er anordnet parallelt med lydalarmen 151 med samme terminal V som spolen for releet 142. Det skal bemerkes at når flip-floppen 130 er aktivert, og et stabilt signal er til stede ved dens Q-terminal, vil transistoren 148 bli ledende og derved høres lydalarmen 151, og dioden 152 lyser for å tilveiebringe lokalt hørbare og visuelle alarmsignaler til personalet i rommet til den person som blir overvåket.

Som allerede nevnt tilbakestilles overvåkninganordningen etter atalarmen er blitt gitt ved R-terminalen til flip-floppen 130. For dette formål er denne R-terminalen forbundet via linjen 131 og 161 og en diode 164A med Q-utgangen til et holde-flip-flop 162. Linjen 131 er også forbundet via en linje 164 og en diode 164B med en terminal til en manuelt drevet tilbakesti 11 ingsbryter 168, idet den andre terminalen til bryteren er jordet. Ovenfor nevnte ene terminal for bryteren 168 er også forbundet via en linje 169 med R-terrainalen til flip-floppen 162.

Q-terminalen til flip-floppen 162 er forbundet via en lys-emitterende diode 162A med en terminal V forbundet med ovenfornevnte strømforsyning. Q-terminalen til 162 er også forbundet via en diode 170 med en holdeinngangsterminal for tidsforsinkelsen 124. S-terminalen til flip-floppen 162 er forbundet via en motstand R4 med en terminal V forbundet med ovenfor nevnte strømforsyning idet S-terminalen også er forbundet via en normalt åpen bryter 166 og en variabel kondensator 167 anordnet parallelt til jord.

R-terminalen til flip-floppen 162 er forsynt med en tidsforsinkelse skrets. Denne tidsforsinke1 se skretsen innbefatter en inverter II, hvis inngangsterminal er er forbundet med linjen 118. Utgangen fra invertoren II er ført gjennom en motstand R5, idet denne motstanden er brooverbygget av en diode 172) med inngangen til en andre invertor 12. Linjen som forbinder motstanden R5 og dioden 172 med inngngen til invertoren 12 er jordet via en variabel kondensator CC3. Utgangen fra inverteren 12 går via en kondensator C4 og en linje 174 til ovenf ornevnte linje 169 forbundet med R-terminalen til flip-floppen 162. Linjen 174 er forbundet via en motstand R6 med en terminal V forbundet md ovennevnte strømforsyning.

Når en pasient anbringes i sengen utstyrt med bryteranordningen 112, blir bryteren 166 lukket manuelt som således jorder S-terminalen for flip-floppen 162 som bevirker at dens Q-terminal går ned på et lavt nivå og slår på lys-emitterende diode 162A, som bekrefter statusen til flip-floppen 162 og viser at anodningen er klar for drift. Etter at en person er blitt anbragt i sengen som skal overvåkes, blir tilbakesti 11 ingsbryter en 168 lukket momentant for hånd. Flip-floppen 162 tilbakestilles således og slår av alarmen og setter overvåkningsanordningen i drift for å overvåke pasienten i sengen. Dersom bryteren 168 ikke er tilbakessti 11 manuelt, sørger kretsen for automatisk tilbakesti 11 ing av flip-floppen 162 etter en tidsforsinkelse tilnærmet 10 sek. tilveiebragt av ti ds forsinke1seskretsen for å redusere muligheten for en feil triggering p.g.a. at bryteren 116 kan være åpen og og lukkes når personen blir anbragt i sengen. Lukkingen av bryteren 116 bevirker at utgangen til inverteren II blir positiv som således lader opp kondensatoren C3 via motstanden R5. Når spenningen på C3 når en egnet verdi, blir utgangen til inverteren 12 jordet som derved momentant jorder kondensatoren C4 og anbringer en momentan jordingspuls på linjen 174. Denne momentane jordingspulsen tilført R-terminalen for flip-floppen 16 via linjen 169 tilbakersti 1ler flip-floppen 162 som derved fjerner hele signalet tidligere ført gjennom diodene 170 til holde-inngangen for tidsforsinkelsen .124. Dersom bryteren 16 blir åpnet før egnet tidsforsinkelse har gått, dvs. før spenningen på C3 har steget til en tilstrekkelig verdi for å bevirke at en jordingspuls blir tilført R-terminalen for flip-floppen 162, vil dioden 172 hurtig lade. ut kondensatoren C3 slik at når bryteren 116 lukkes, begynner alltid kondensatoren C3 å lades opp fra 0 volt, og tilbakesti 11 ingspulsen vil kun fremkomme etter at bryteren 116 er blitt lukket for tidsforsinke1sesperi oden . Bryteren 168 kan naturligvis bli lukket manuelt ved ethvert tidspunkt for å tilbakestille enhver alarm som har oppstått•

Claims (12)

1. Anordning (110) for å overvåke en person i en seng, hvor anordningen innbefatter en binærsignalgenerator (112) som som kan frembringe et første signal når personen hviler på signalgeneratoren (112) og et andre signal når personen ikke hviler på signalgeneratoren (112), en takter (120) som kan frembringe signalpulser ved forutbestemte intervaller, en tidsforsinkelse (124) for å frembringe et signal etter binærsignalgeneratoren har generert dens andre signal i en forutbestemt tidsperiode, idet tidsforsinkelsen reagerer på signalene for binærsignalgeneratoren (112) og takter (120), en sperreanordning (130) som reagerer på signalene for tidsforsinkelsen, og alarmsignalgeneratoren (142) som kan generere et alarmsignal, karakterisert ved at anordningen videre innbefatter en alarms tyreanordning (132) som reagerer på sperreanordningen (130), og som kan variere alarmsignalets art frembragt av alarmsignalgeneratoren (142) og en holdeanodning (162, 166, 167) som har en ikke-holdetilstand hvor den tillater alarmsignalgeneratoren (142) å generere en alarm og en ho lde t i ls t and hvor den forhindrer generering av et alarmsignal av alarmsignalgeneratoren (142) selv når bibærsignalgeneratoren (112) frembringer et andre signal.

2 . Anordning (110) for å overvåke en person i en seng, hvor anordningen innbefatter en binærsignalgenerator (112) som som kan frembringe et første signal når personen hviler på signalgeneratoren (112) og et andre signal når personen ikke hviler på signalgeneratoren (112), en takter (120) som kan frembringe signalpulser ved forutbestemte intervaller, en tidsforsinkelse (124) for å frembringe et signal etter binærsignalgeneratoren har generert dens andre signal i en forutbestemt tidsperiode, idet tids forsinkelsen reagerer på signalene for binærsignalgeneratoren (112) og takter (120), en sperreanordning (130) som reagerer på signalene for tidsforsinkelsen, og alarmsignalgeneratoren (142) som kan generere et alarmsignal, karakterisert ved at anordningen videre innbefatter en alarmstyreanordning (132) som reagerer på sperreanordningen (130) og kan variere alarmsignalets art frembragt av alarmsignalgeneratoren (142) og en tilbakeinnstillingsanordning (168) som kan tilbakestille sperreanordningen (130), idet tilbakesti 11ings-anordningen (168) har automatisk tilbakesti 11ingsanordning (I1. R5, 172, C3, 12, C4, R6, 174, 162) som automatisk kan tilbakestille sperreanordningen (130) etter en forutbestemt forsinkelse.

3. Anordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at takteren (120) innbefatter en frekvensde1er.

4. Anordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at binmærsignal-generatoren (112) er en matte (10) innbefattende et tynt basiselement (12) dannet av et komplimerbart isolerende materiale, og som har etpar overflater (24, 30) på motsatte sider derav og en åpning (22) igjennom basiselementet (12) og gjennom et par med overflater (24, 30), første og andre lag (38, 32) dekket av fleksibelt isolerende materiale som hver har en flate (38, 42) dekket med et tynt sjikt 28, 24) av fleksibelt elektrisk ledende materiale, idet det første laget (36) har dets ledende materialsjikt (28) i kontakt med en av nevnte overflater (24) på basiselementet (12) og et andre lag (40) med dets materialsjikt (34) i kontakt med det andre par med overflater (30) på basiselementet (12), første og andre elektrisk ledere (50, 52) festet til de ledende materialsjiktene (28, 34) på henholdsvis første og andre lag (36, 40) slik at når basiselementet (12) er i en ikke-deformert tilstand, holdes de ledende materia1sjiktene (28, 34) på det første og andre lag (36, 40) i avstand fra hverandre, men når matten (112) er utsatt for et trykk av en person anbragt derpå, deformeres basiselementet (12) som derved tillater at de to ledende materiallagene (28, 34) kommer i kontakt med hverandre via åpningen (22) i basiselementet (12) og tilveiebringer således en forbindelse mellom de to elektriske ledere (50, 52).

5. Anordning ifølge krav 1, 2, 3 eller 4, karakterisert ved at alarmstyreanordningen (132) varierer alarmsignalets art frembragt av alarmsignalgeneratoren (102) ved å velge en av flere mulige alarmsignaler.

6. Anordning ifølge krav 5, karakterisert ved at mulig alarmsignal inkluderer ett eller flere av en enkelt spenningspuls av forutbestemt varighet, en stabil forutbestemt spenning og en rekke med på avstand anbragte pulser av forutbestemt s penning.

7.Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at tilbakesti 11ings-anordningen automatisk kan tilbakestille sperreanordningen.

8. Anordning (10) for å overvåke tilstedeværelse av en person i en seng, idet anordningen innbefatter et tynt basiselement (12) dannet av isolerende fleksibelt materiale og har et par med overflater (24, 30, på dets motsatte sider og en åpning som går gjennom basiselementet og gjennom parene med overflater (24,30), første og andre tynne elektriske ledende elementer (28, 34) som er hovedsakelig ikke større enn dem til basiselementet som hver har et par overflater (26, 32, 38, 42) på dets motsatte sider, idet en av overflaten (26) for det første ledende element (28) er festet til et par med ovverflater (24) på basiselementet (12) og på en av overflatene (32) på det andre ledende element (34) som er festet til det andre av paret med overflater (30) på basiselementet (12), første og andre tynne ikke-ledende dekkelement (36, 40) anbragt i de liggende overflatene (38, 42) på henholdsvis første og andre ledende element (28, 34) som ikke er festet til basiselementet (12), idet dekkelementene er større enn basiselementet og ledeelementene, og første og andre ledere (50, 52) som går gjennom dekkelementet (36, 40) til henholdsvis første og andre ledende element (28, 34), slik at når basiselementet (12) er ved dets ikke-d e f o rmer t e tilstand, holder den de ledende elementene (28, 34) anbragt med avstand fra hverandre, men når anordningen er underlagt trykk av en person som ligger derpå, deformeres basiselementet (12) som derved tillater at de to ledende elementene (28, 34) kommer i kontakt med hverandre via åpningen (22) i basiselementet (12) karakterisert ved at overflatene (38, 42) til det ledende element (28, 34) som ligger tilliggende dekkelementene (36, 40) er festet til dekkelementene (36, 40), at åpningen (22) er sentralt anordnet i basiselementet (12) slik at basiselementet (12) kun holder perifere deler av de første og andre elektriske ledende elementene (28, 34) med avstand fra hverandre, og at per i f er i de lene (44) til dekkelementene (36 , 40) rager utover forbi periferien til de ledende elementene (28, 34) på basiselementet (12) idet periferidelen til dekkelementene er forseglet med hverandre, og den første og anbdre lederen (50, 52) går mellom per i fe r i de len til dekkelementene (36, 40).

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at basiselementet (12), de to ledende elementene (28 , 34) og de to dekkelementene (36, 40) alle er hovedsakelig rektangulære, og at åpningen (22) på basiselementet (12) også er hovedsakelig rektangulære og har har sider i hovedsak parallelt med sidene av basiselementet (12).

10. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at basiselementet (12) er formet av et polyetylenskum av høy tetthet.

11 . Anordning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at basiselementet (12) er hovedsakelig 1,6 mm tykt.

12 . Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at lederne er forbundet med anordningen ifølge krav 1. Erklæring i samsvar med artikkel 19 Krav 1 og 2 innbefatter en begrenset versjon av det opprinnelige krav 1. Trekkene at takteren (120) kan frembringe signalpulser ved forutbestemte intervaller, og at tidsforsinkelsen (124) reagerer på signaler fra både binærsignalgeneratoren (112) og takteren (120) er blitt flyttet fra karakteristikken til den innledende delen av kravene. Både kravene 1 og 2 spesifiserer at alarmstyreanordningen (132) reagerer på sperreanordningen (130). Krav 1 krever nå tilstedeværelsen av holdeanordningen, nemlig bryteren (166) på fig. 4 og tilknyttet krets. Krav 2 er blitt endret til å kreve tilstedeværelsen av tilbakesti 1lingsbryteren (168) og den automatiske tilbakesti 11ingsinnretningen som tilfører signalet på linjen (174) på fig» 4, som derved trygger tilbakesti 1lingsvirkningen av flip-floppen (162) på fig» 4. Endring av kravene 3-7 - (tilsvarende de opprinnelige kravene 2-6) er følgelig som følge av endringen gjort i krav 1 og 2. I krav 8 har flere trekk blitt flyttet fra karakteristikken til innledningen av kravet. Den karakteristiske delen av krav 8 spesifiserer nå at overflatene (38 , 42 ) til de ledende elementene (28 , 34) som ligger tilliggende dekkelementene (36, 40) er festet til dekkelementene, at åpningen (22) er sentralt anordnet i basiselementet (12) slik at basiselementet kun holder perifere deler av første og andre elektrisk ledende elementer (28, 34) med avstand fra hverandre, og at perifere deler av dekkelementet rager utover forbi periferien til de ledende elementene, og den første og andre leder går mellom de perifere delene til de ledende elementene. Disse trekkene ved overvåkningsanordningene definert i den karakteristiske delen til krav 8, over-vinner de forskjellige problemene som blir påtruffet ved tidligere kjente anordninger. Festingen av de ledende elementer til dekkelementet sikrer at de ledende elementer ikke kan gli inn i åpningen. Formen på basiselementet og dets åpning ved foreliggende anordning sikrer at trykket på enhver sentral del av basiselementet vil medføre kontakt mellom de ledende elementene. Ved noen tidligere kjente anordninger hvor mellomrom er anbragt ved intervaller mellom de to ledende élementene, er det mulig at dersom trykket ikke bare utøves på anordningen ved mellomromsstedene, kan kontakt ikke forekomme mellom de ledende elementene som derved gir opphav til unødvendig og uønskelige feilaktige alarmer. Forseglingen sammen med dekkelementet og anbringelsen av lederen der mellom forenkler dessuten sammensetningen av anordningen og redu-serer også sannsynligheten for ødeleggelse og anordningen bevirket av strekk av lederne i løpet av bruken.