NO841990L - Drivremhjul - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en drivrem av en type som har tapper som rager radialt i forhold til dens akse, innrettet for innsetting i tilsvarende hull i selve remmen.

De kjente drivremtrinser av denne type har visse ulemper. Først og fremst kan de ikke benyttes i forbindelse med transmisjonsremmer for overføring av store dreiemomenter. Dette fordi både deres dimensjoner og formen av de ulike deler av trinsene, ikke tillater bruk av drivremmer hvor det er mulig å oppnå en korrekt overføring av dreiemomentet, ved skifte mellom hver tapp og remmen mot de to ringformede deler av remmen som. er anordnet på hver side av selve tappene.

På grunn av disse dimensjoner og former vil det i virkelig-heten oppstå unormale deformasjoner når det foreligger store dreiemomenter, i remmens deler, og især i de brodeler av materialet som foreligger mellom to etterfølgende hull i remmen, ellers oppstår brudd i remmen i sammenheng med de ovenfornevnte ringformede bånd.

I tillegg har hver tapp en tendens til å påføre et trykk til remdelen den hviler mot, noe som resulterer at en del er tydelig skråstilt i forhold til et plan som tangent mot remmens anleggsflate og det foreligger således en meget stor radial komponent. Den radiale komponent kan lett forår-sake unormal deformasjon i remmaterialet og glidefenomen under inngrepet mellom tapp og hull.

Videre vil ved de kjente remtrinser av den beskrevne type, inngrepet mellom hver tapp og dens tilhørende hull ikke foregå glatt og kontinuerlig slik at det vil kunne oppstå unormale spenningsforhold i remmen og støy som især vil øke remmen arbeider ved meget store hastigheter.

For å unngå dette tillater noen remtrinser av den ovenfor beskrevne type, kun transmisjon hvor trinsenes midtplan i det vesentlige ligger i samme plan og hvor trinsene er festet på parallelle akser. Når imidlertid disse trinsers midtplan ikke stemmer overens eller dersom disse er montert til skråstilte akser, vil uregelmessigheter oppstå ved trans-misjonen og det vil oppstå unormale spenningsforhold i selve remmen, noe som hurtig kan medføre brudd i remmen.

Det er den foreliggende oppfinnelses mål å frembringe en remtrinse av den forannevnte type, uten de forannevnte ulemper og som. kan benyttes for overføring av store krefter, som videre tillater regulert og jevn bevegelse uten meget støy og som kan innsettes i transmisjon hvor trinsene er anordnet i ulike plan eller sammenmontert med skråstilte akser.

På basis av foreliggende oppfinnelse foreligger en trinse for en drivrem, med tapper som rager ut i radial retning fra aksen innrettet for inngrep i tilsvarende hull i remmen,karakterisert vedat den omfatter en anleggsflate for remmen, med en bredde i aksens retning som er mellom to og fire ganger størrelsen av hver tapps rot-tverrsnitt, målt aksens retning, idet størrelsen av hver tapps rot-tverrsnitt i rett vinkel til den forannevnte, er mellom tre 3/10 og 8/10 av avstanden mellom aksene mellom to etterfølgende tapper, målt i deres rot-tverrsnitt.

Det er hensiktsmessig at en av tappene i sideretning omgis av en rotasjonsflate som beskrives av en periferi med en radius mellom 15/100 og 45/100 av trinsens radius. I henhold til en alternativ løsning av konstruksjonen er hver tapp i sideretningen omgitt av en omdreiningsplate som er dannet av minst to omkretser med sentrum på motstående sider i forhold til kurven, slik at selve kurven vil fremkomme som et fleksibelt punkt.

For bedre forståelse av den foreliggende oppfinnelse beskrives trinsens oppbygging eksempelvis på grunnlag av tegningen hvor fig. 1 skjematisk viser trinsene ifølge den foreliggende oppfinnelse i inngrep med drivremmen med hull, fig. 2 viser et tverrsnitt av trinsen på fig. 1, i et dia-metralt plan, fig. 3 viser et snitt tilsvarende fig. 2, av en noe endret trinse, fig. 4 viser skjematisk trinsen ifølge oppfinnelsen, med en annen utførelse enn den vist på fig. 1, fig. 5 og 6 viser av profilene for tappen ifølge oppfinnelsen, fig. 9-11 viser skjematisk forholdene under inngrep mellom rem og trinse og fig. 12-14 viser ulike løsninger av konstruksjonen for trinsen ifølge oppfinnelsen.

Trinsen ifølge oppfinnelsen omfatter et sylindrisk bånd 1 med en anleggsflate 2 for remmen, fra hvilken tappene 3 rager ut radialt.Trinsen omfatter andre kjente deler, med egnet form, innrettet for båndet 1 til rotasjonsakselen 4 til hvilken selve trinsen er festet. Trinsen kan hensiktsmessig danne del av en transmisjon bestående av en drivrem 5 med i det vesentlige rektangulært tverrsnitt og med flere hull 6 som hvert er innrettet for sammenkobling med en tilhørende tapp 3.

I henhold til oppfinnelsen har støtteflaten 2 for remmen en bredde 1, målt i akselens 4 retning, som består av mellom to og fire ganger størrelsen av tappens 3 rot-tverrsnitt, målt i akselens retning. Dersom hver tapps tverrsnitt er sirkelformet, noe som foretrekkes, er bredden 1 mellom to og fire ganger diameteren d. Det har vist seg, dersom forholdet mellom diameteren d og bredden 1 innenfor det foran anførte område, vil to bånd 7 være definert å trinsens anleggsflate 2 ( anordnet på hver side av tappene 3), med størrelser som er tilstrekkelig til å tillate bruk av remmen, slik at dreiemomentoverføringen gjennomføres korrekt ( noe som for-klares nærmere nedenfor) målt i rett vinkel til den tidligere retning, er mellom 3/10 og 8/10 av avstanden p mellom to etter hverandre følgende tappers akser (målt avstand) i deres rot-tverrsnitt, slik det tydelig fremgår av fig. 1. Det har vist seg valget av forholdet mellom diameteren d og avstanden p i det ovenfor anførte område, tillater bruk av drivremmen 5 hvor materialet mellom to tapper ikke er gjenstand for noen betyde-lige deformasjoner og opprettholder således inngrepet mellom tappene og hullene.

Flaten 2 kan være sylindrisk slik det er vist på fig. 2, eller den kan være noe avfaset, slik det fremgår av fig. 3.

Hver tappe 3 omgis fortrinnsvis av en omdreiningsflate 10 tilsvarende en omdreiningskurve rundt selve tappens akse 11 (fig. 5). Basert på den første form vist på fig. 5, er den ovenfornevnte kurve dannet av en periferisk bue med en radius r som er mellom 15/100 og 45/100 av trinsens radius R. Hver tapp er også omgitt av et parti av en sylindris flate som hensiktsmessig er forbunet med den ovenfornevnte omdreiningsflate 10. Hver tapps høyde er noe større enn remmens tykkelse h, slik det sees på fig. 5. Tappens høyde er hensiktsmessig lik en og en halv gang remmens tykkelse h.

De sirkelformede buers 12 sentra © velges på den rette linje ti, dvs. periferiens tangent, ved kryssingspunktet mellom støtteflaten 5 på remmen med trinsens ekvatorialplan

og som ved c krysser tappens akse 11.

X henhold til en annen utførelse vist på fig. 6, oppnås omdreiningsflaten 10 som begrenser hver tapp i sideretningen, av en omdreiningskurve 12 som også dannen en sirkelbue med en radius innenfor ovenfor anførte område, men hvor buenes sentra 0 er anderledes enn vist på fig. 5. Således er disse sentra anordnet på rette linjer t2 som er adskilt med en avstand lik halvdelen av remmens tykkelse, fra den tidligere anførte linje t1.

Basert på en ytterligere utførelse av hver tapps 3 omdreiningsflate 10 som vist på fig. 8, er denne flate dannet av to sirkelbuer 13 og 14 som har sine sentra liggende på mot-satte sider i forhold til selve kurven, slik at kurven danner et bøyepunkt. Sentrene ligger på samme rette linje t3, anordnet ortogonalt til tappens akse 11 og radiene rT og r2 er lik hverandre. Det er hensiktsmessig at dreiepunktets avstand, og dermed den rette linjes t3,fra den rette linje t1,(som passerer gjennom kryssingspunktet c), er lik i det vesentlige halvdelen av remmens tykkelse h, slik det tydelig er vist på fig. 8.

Omdreiningsskruen som er innrettet for tappens sideflate på fig. 8, omfatter hensiktsmessig en tredje sirkelbue 15 med radien r3 innrettet for å danne det parti av omdreiningsflaten som avgrenser tappen oppad. Den omdreiningskurve som oppnås på denne måte omfatter sirkelformede buer med rad-er r1, r2 og r3 og befinner seg på innsiden av omdreinings-profilen 12 (fig. 8) på tappens flate, slik det sees på fig.

5. Profilen er vist stiplet.

Hver tapp 10 kan også være omskrevet av en konisk sideflate, slik et sees på fig. 7.

Trinsen ifølge oppfinnelsen kan omfatte flere tapper anordnet i ulike parallelle plan, slik det vist på fig. 4. Trinsen som kan ha flere tapper kan betraktes å oppnås ved å plassere ved siden av hverandre flere basistrinser av den type som er vist på fig. 1.

Trinsen ifølge oppfinnelsen kan oppbygges på enhver hensiktsmessig måte. Fig. 12-14 viser tre ulike fremstillings-måter som adskiller fra hverandre ved den måte flensen 1 og tappene 3 er utført og på grunnlag av den måte delene er opp-

bygget, som forbinder selve flensen med akselen 4.

Ved den utførelse som er vist på fig. 12 er flensen 1 oppbygget av plane som i ett stykke inneholder en skivedel 20, innrettet for tilkobling til et nal ( ikke vist ). Hver tapp 3 som eksempelvis er fremstilt ved spontaging eller plastisk deformasjon, er innsatt i et tilsvarende hull i flensen 1 og festet til denne eksempelvis ved sveising.

Ved utførelsen vist på fig. 13 er flensen 1 også fremstilt av plate, er forbundet med en del av skive 21 med et nal 22. Hver tapp er som vist på fig. 13, dannet ved uttrekk-ing av flensens 1 materiale.

Ved utførelsen på fig. 14 oppnås trinsen ved pressing og ved bruk av et plastisk materiale. Derfor foreligger alle deler i konstruksjonen i ett stykke.

Under bruk fungerer den beskrevne trinse på følgende måte.

Når tappene 3 og hullene 6 i drivremmen 5 går i inngrep med hverandre overføres trykk mellom første og andre hull som må overføres videre til drivremmen 7' anordnet på begge sider av hullene 6 og uten unormal deformasjon av selve remmen samt at de geometriske inngrepsforhold ikke skal endres.

Dersom trinsens dimensjoner velges på forannevnte måte, oppnås et ensartet trykk fra remdelens 7' kontaktflate og det vil således ikke fremkomme unormale deformasjoner, heller ikke vil de geometriske betingelser ved inngrepet endres, selv det foreligger meget store koblingstrykk. Videre oppnås til og med et meget jevnt og regelmessig inngrep, full-stendig uten støy, også ved meget store hastigheter. Dette oppnås fremfor alt på grunn av flatens 10 form som begrenser hver tapp 3 i sideretningen, slik det ovenfor er beskrevet ved flere utførelser. De krefter som overføres mellom tappen og remmen ved transmisjonskoblingen gjør at det ikke oppstår noen komponenter med en radial retning, noe som ville påvirke inngrepsbetingelsene, noe som tydelig fremgår av fig. 9-11 som viser tre relative stillinger mellom tapp og rem under inngrep.

Oppbygningen på fig. 9 tilsvarer starten av inngrepet mellom tappen (med profilet vist på fig. 8) og remmen. Slik det tydelig sees er flatedelen som er dannet av sirkelbuen 15

(fig. 8) redusert til den flate som begrenser tappen på en slik måte at inngrep forenkles betydelig. Fig. 10 tilsvarer den relative stilling mellom rem og tapp ved avslutningen av inngrepet og når remmen ikke må overføre kraft. Utførelsen vist på fig. 11 tilsvarer bruk ved meget stor kraft. Slik det tydelig kan sees på figuren er tappens sideflate dannet av sirkelbuen 14 (fig. 8) utformet for å danne en ytterligere utfylling, innrettet for å forbedre remmens 5 anleggsdel 23. Når det mellom tappen og anleggsdelen foreligger høye trykk vil remmens materiale deformeres og innta i det vesentlig den form på siden 10 som der omgir selve tappen, slik det tydelig kan sees på fig. 11. Da dreiepunktet for omdreiningskurven for tappens sideflate befinner seg i det vesentlige halveis i remmens høyde, fremgår at den resulterende kraft f overføres av de ovenfornevnte trykk. Denne resulterende kraft passerer gjennom den rette linje t3 (fig. 8) da den er perpendikulær til koblingsflaten, vil den være ortodonalt til tappens akse 11. På denne måte overføres kun tangensiale krefter mellom tappen og den relative anleggsdel 23.

Fordelaktige egenskaper som ovenfor beskrévet med tapp-profiler tilsvarende det som er vist på fig. 8 kan også oppnås med tapp-profiler som vist på andre figurer.

Også andre modifikasjoner og varianter av form og an-ordning mellom de ulike trinsedeler som er beskrevet ovenfor, kan oppnås innenfor oppfinnelsens ramme.

Claims (12)

1. Trinse for drivremmer, med tapper som rager ut i radial retning i forhold til dens aksel, innrettet for innsetting i tilsvarende hull i remmen, KARAKTERISERT VED at den omfatter en anleggsflate for remmen med en bredde som i akselens retning er mellom to og fire ganger diameteren for tappenes rotdel, målt i akselens retning, idet størrelsen av hver tapps rotdel, målt i en retning ortogonalt til den forannevnte, er mellom 3/10 og 8/10 av avstanden mellom aksene i to etter-hverandre følgende tapper, målt i forhold til deres rottverrsnitt.

2. Trinse ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver tapp er begrenset i sideretningen av en rotasjonsflate hvis omdreiningskurve er dannet av en sirkelbue med en radius på mellom 15/100 og 45/100 av trinsens radius.

3. Trinse ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at sirkelbuens sentrum velges på den rette linje som er en tangent til om-kretsen ved kryssingen av beltets anleggsflate med trinsens ekvatorialplan og som passerer gjennom tappens akse.

4. Trinse ifølge-krav 1-2, KARAKTERISERT VED'at sirkelbuens sentrum velges på en rett linje som ligger i en avstand på halvdelen av remmen tykkelse fra den rette linje som er en tangent til den omkrets som oppnås ved skjæringen mellom remmens anleggsflate og trinsens ekavtorialplan og som passerer gjennom tappens akse.

<5-> Trinse ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at hver tapp er begrenset i sideretningen av en omdreiningsflate hvis omdreiningskurve er dannet av minst to sirkelbuer som har sine sentra liggende på motsatt sider av kurven slik at kurven danner et dreiepunkt.

6. Trinse ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at de to sentra ligger på en rett linje som er ortogonalt anordnet til tappens akse og at de to radier er like.

7. Trinse ifølge krav 5-6, KARAKTERISERT VED at avstanden i et snitt gjennom trinsens ekvatoriale plan, til trinsens dreiepunkt, er i det vesentlige lik halvdelen av remmens tykkelse..

8. Trinse ifølge krav 5-7, KARAKTERISERT,VED at omdreiningskurven omfatter en tredje sirkelbue, innrettet for å danne det parti av omdreiningsflaten som oppad begrenser tappen.

9. Trinse ifølge krav 1-8, KARAKTERISERT VED at skjærings-punktet mellom remmens anleggsflate og flatens diametrale plan, frembringer en kurve.

10. Trinse ifølge krav 1, omfattende en skiveformet del som er forbundet med et sylindrisk bånd, KARAKTERISERT VED at båndet har hull i hvilke tappene kan innsettes.

11. Trinse ifølge krav 1 med eh skiveformet del som er forbundet med et sylindrisk bånd, KARAKTERISERT VED at båndet er oppbygget av en plate og at tappene er frembragt ved hjelp av trekking av platen.

12. Trinse ifølge krav 1, med en skiveformet del og et sylindrisk bånd av plastisk materiale, KARAKTERISERT VED at tappene er på båndet er fremstilt i et sammenhengende stykke med skivedelen og det sylindriske bånd.