NO841538L - Drivrem - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en rem for over-føring av bevegelse mellom to trinser og især en ny rem, omfattende et ringformet legeme av elastisk materiale e.l., forsterket med egnede elementer anordnet rundt åpninger som foreligger i remlegemet, innrettet til inngrep med tilsvarende fremspring på trinsene, som danner del av transmisjonen.

Som kjent-, er drivremmer som har et legeme av elastisk materiale, prinsipielt fremstilt som tre typer og identifiseres i henhold til deres form som flate remmer, kileremmer og fortannede remmer. Hver remtype har sitt eget bruksområde.

Især karakteriseres de flate remmer som meget fleksible slik at de kan benyttes innenfor et stort transmisjons-område. Uheldigvis overfører disse belter kraften til trinsene via friksjon og har således begrensninger for overføring av friksjonskrefter og de har tydelig heller ikke synkron bevegelse.

Kileremmene har i forhold til de flate remmer fordelen med overføring av større kraft ved hjelp av den spesielle kile-virkning som remmens flanker har mellom trinsens flater for således å øke anlegget, med en redusert tversnittsflate.

Imidlertid er kileremmene mindre egnet enn de flate remmer for store hastigheter og grunnet deres tykkelse har de større krafttap p.g.a. både deformasjonene ved bøyningen og tverrkompresjonen de utsettes for når de dreies rundt trinsene.

Fortannede remmer overfører i tillegg til deres synkrone egenskaper, kraften via tenner av elastisk materiale som rager ut fra det ringformede legeme og går i inngrep med tilsvarende rom på trinsene. Disse remmer er derfor ikke begrenset til friksjon slik tilfellet er med de tidligere omtalte.

I noen tilfeller, især ved belastninger, kan det foreligge ulempen med overspringingsfenomenet, d.v.s. at remmens tenner hopper over trinsens rom slik at transmisjonsbevegelsen tapes, med dermed følgende uakseptable ulemper.

Derfor er det nødvendig i disse remmer å påføre en strekkraft mellom de to trinser, som er tilstrekkelig stor til å unngå denne overhopping.

Strekket må være relativt høyt for å sikre kompen-seringen av strekning og slitasjen, i god tid.

Videre er det i noen bruksområder mulig å observere en spesiell støy i de fortannede remmer.

Det skal også bemerkes at vekten av de fortannede remmer kan frembringe kritiske vibrasjoner ved ikke spesielt store hastigheter.

En felles ulempe for alle typer synkrone belter er videre den nøyaktighet hvormed trinsene må flukte for å unngå riss og at remmene kommer ut av deres seter. Dersom remmene har en fortanning på begge sider, vil fagfolk forstå vanske-lighetene med fremstilling og den kritiske drift.

Flere forbedringer har vært gjort med belter av

den nevnte type. Imidlertid er begrensninger nådd som tyde-ligvis er meget vanskelige å overvinne og det synes ikke mulig ytterligere å øke f riks jons koeffisienten mellom flate remmer, i betydelig grad å øke kilevirkningen i trinsenes spor for kileremmer og å forbedre spresielle elastiske sammen-setninger for tennene i fortannede remmer. Selvom alle disse vanskeligheter er overvunnet, synes det ikke mulig å samle alle de fordeler konvensjonelle remmer har, i en enkelt rem.-Den foreliggende oppfinnelse søker derfor å frembringe en rem for overføring av bevegelse mellom to trinser, som er i stand til å overvinne alle de nevnte ulemper og som videre er meget fleksibel og lett og som under bevegelsen utsettes for meget liten oppvarming av det elastiske materiale, samt i det vesentlige ikke deformeres, slik at en korrekt transmisjon av bevegelsen sikres.

Den foreliggende oppfinnelses mål er én rem for overføring av bevegelse mellom to trinser, omfattende et ringformet legeme av elastisk materiale, hvor remmen består av et plant ringformet legeme som er forsterket med kontinuerlige og fleksible langstrakte elementer som tåler strekk, anordnet i remmens lengderetning, flere åpninger anordnet i det ringformede legeme, som flukter i remmens lengderetning for inngrep med korresponderende fremspring på trinsene, idet åp-

ningene opptar en del av remmens bredde, hvor det ring-

formede legeme har forsterkende elementer anordnet paral-

lelt i en første retning på skrå i forhold til remmens lengderetning og ytterligere forsterkende elementer an-

ordnet parallelt med hverandre i en andre retning anordnet på skrå i forhold til remmens lengderetning og i det vesentlige symmetrisk i forhold til den første retning.

Bevegelsesoverføringen foregår derfor ved inngrep

av åpningene på remmen, på korresponderende fremspring eller tenner med tilsvarende form, anordnet på de to trinser og som danner del av overføringen.

De krefter som overføres, eksempelvis av drivtrinsen, til remmen er konsentrert ved kontakten mellom trinsenes fremspring mot partier av kantene på de korresponderende åpninger hvor fremspringene er ført inn.

Belastningene endrer ikke formen på åpningenes kan-ter, da de forsterkende elementer som er skråstilt i forhold til hverandre, danner en reell, ikke deformerbar forsterkning som er tett anordnet omkring åpningenes konturer. Da elementene som er skråstilt i forhold til hverandre, danner to retninger av spesiell strekkmotstand i det ringformede legeme og da elementene på egnet måte kan være skråstilt i forhold til lengderetningen, overføres belastningene direkte av åpningenes omkrets, til de langsgående kontinuerlige elementer som danner et reelt forankringssystem, innrettet til fullstendig å oppta alle spen-ninger som overføres fra trinsene til remmens åpninger.

Hele remmens elastiske materiale i den foreliggende oppfinnelse, d.v.s. hele det ringformede legeme, har kun den funksjon å understøtte hele den forsterkende konstruksjon og dette i motsetning til det som eksempelvis foreligger ved fortannede remmer hvor en stor del av det elastiske materiale, d.v.s. tennene som rager ut fra det ringformede legeme, har den vesentlige funksjon å delta i inngrepet med trinsenes metalltenner.

Følgelig gir remmene ifølge den foreliggende oppfinnelse den forsterkende konstruksjonen som dannes av de nevnte elementer, kun overføringen av de gjensidig virkende belastninger mellom remmen og trinsene under bevegelsen og beskytter det elastiske materiale mot sykliske belastninger slik at oppvarming unngås i praksis av remmens legeme og gir selve remmen en lengre levetid.

Videre er remmen ifølge oppfinnelsenkarakterisertvedstor fleksibilitet, som sådan er hele den forsterkende konstruksjon fremstilt av i det vesentlige elementer i form av korder eller ikke sammenhengende fibre anordnet i to retninger som er skråstilt i forhold til hverandre og i forhold til remmens lengderetning.

Følgelig er elementene forsterkede elementer med i det vesentlige redusert størrelse i tverretningem og remmens ringformede legeme som må utføre den nevnte funksjon med å understøtte forsterkningene, vil følgelig ha redusert tverrsnitt, i det vesentlige som ved de flate remmer.

Imidlertid er remmens fleksibilitet ifølge foreliggende oppfinnelse større enn de flate remmer da remmen har fjernet materialet i forbindelse med åpningene som er innrettet for inngrep med tennene på trinsene som danner del av overfø-ringen.

På grunn av den store fleksibilitet' kan den foreliggende rem enkelt innrettes til enhver bøyeradius for trinsene med hvilke den skal forbindes.

Tydelig er også den lave vekt en karakteristik som er mer markert i remmen ifølge oppfinnelsen enn i alle andre omtalte remmer, og dette gir seg utslag i en vesentlig reduksjon av vibrasjoner og således en forbedring av hele over-føringens lydnivå.

Videre kan remmen ifølge oppfinnelsen benyttes for overføring av hvilken som helst kraft, ikke begrenset som ved plane og kileformede remmer, grunnet friksjonskoeffisientene og ved kilevirkningen mellom trinsene.

Her foregår som sådan overføringen av kraften som ved de fortannede remmer eller med kjeder, d.v.s. ved hjelp av inngrep, i dette tilfelle mellom åpningene i det ringformede legeme i remmen og tennene eller fremspringene anordnet på trinsene.

Som sådan er størrelsen av den kraft som kan over-føres forbundet med motstandsevnen i denne forsterkende konstruksjon som er innlagt i det ringformede legeme og dermed den spesielle motstand i de elementer som er anordnet langs de to retninger som ligger i skråvinkler, som spesielt omtales nedenfor.

Den foreliggende rem adskiller seg og fordelaktig både fra de fortannede remmer og fra kjeder selv om den har en synkron drift, d.v.s. uten å gli i forholdet til trinsene.

I forhold til de kjente fortannede remmer, har den foreliggende rem fordelen ved ikke å ha den polygonale effekt ved kontakten med trinsene og å ha en ikke deformerbar struktur, som praktisk talt virker uten forspenning og også ved dårlig flukting mellom trinsene. I forhold til kjedenhar den foreliggende rem fordelen med å ha en overføring som er egnet til bruk ved stor hastighet med pulserende belastninger, fullstendig fri for den støy som er typisk både for kjeder og for de fortannede remmer og uten behov for smøring.

Den foreliggende oppfinnelse forståes bedre av den etterfølgende beskrivelse av en utførelse, vist på tegningen hvor fig. 1 viser et perspektivriss av remmen forbundet med trinsene som danner del av overføringen, fig. 2 viser perspektivisk plasseringen av den forsterkende konstruksjon i remmens elastiske legeme, med deler fjernet, fig. 3 viser et dellengde-snitt av en del av remmen som er forbundet med drivtrinsen, fig. 4-6 viser ulike utførelser av den forsterkende konstruksjon som er innlagt i remmens ringformede legeme, fig. 7 viser perspektivisk en ytterligere utførelse av remmen med åpninger anordnet i flere parallelle rekker, fig. 8 og 9 viser perspektivisk ulike utførelser av åpningene i remmens ringformede legeme, fig. 10-12 viser perspektivisk ytterligere utførelser av remmen, med deler fjernet, og fig. 13 viser et grunnriss hvor noen deler av remmen er fjernet.

Generelt viser fig. 1 drivremmen 1 som er forbundet med de to trinser 2, 3, henholdsvis drivtrinse og dreven trinse. Remmen 1 omfatter (fig. 2) et plant ringformet legeme 4 av elastisk materiale e.l., med innlagt en forsterkende konstruksjon 5 og flere åpninger 6 som fører gjennom det ringformede legeme for anlegg med korresponderende frem-

spring 7 på trinsene, slik dette er vist i snittet på fig.

3, med den ene trinse.

Det materiale som danner det ringformede legeme

kan ved en utførelse være polyvretan.

I den foreliggende beskrivelse benyttes ordet "åpning" i betydningen erhver perforering som strekker seg gjennom det ringformede legemet 4 tykkelse og har en fastlagt kontur, eksempelvis sirkelformet eller elliptisk eller også ikke en kurvelinjeform.

Åpningene opptar en del av remmens bredde og dan-

ner områder som er omgitt av elastiske materialer både i lengderetningen og itverretningen.

Ved beskrivelse av en utførelse. består et ringformet legeme 4 av flere i det vesentlige sirkulære åpninger 6 som flukter med hverandre i remmens lengderetning og er anordnet på remmens midtlinje, som vist på fig. 2.

På tilsvarende måte kan uttrykket "fremspring" bety enhver radialt utadragende del på trinsene med en form og en profil som er egnet til å trenge inn i og derfor gå i inngrep med de nevnte åpninger.

Fremspringene omtales i det etterfølgende for enkelt-hets skyld som tenner på trinsene.

Den forsterkende konstruksjon 5 er innlagt i det ringformede legemes 4 elastiske materiale, eksempelvis i noen ut-førelser med en tykkelse på 4 - 5 mm.

Generelt omfatter konstruksjonen 5 et første lag 8 med flere fleksible og kontinuerlige langstrakte elementer 9 som er strekkfaste, parallelle med hverandre og anordnet i remmens lengderetning, minst to ytterligere lag 10 og 11 med forsterkende elementer anordnet parallelt med hverandre i hvert lag og som krysser de tilstøtende lag. Lagenes 10 og 11 forsterkende elementer er symmetrisk skråstilt i forholdet til remmens lengderetning, med en vinkel på mindre enn 50 grader.

Fortrinnsvis er de forsterkende elementer skråstilt med vinkler mellom 10 og 45 grader.

I henhold til noen spesielle utførelser kan vinklen som dannes av retningene for de skråstilte forsterkende elementer, i forholdet til remmens lengderetning, være ifølge to ulike eksempler, 15 eller 35 grader.

Ved den på fig. 4 viste utførelse er de to lags 10

og 11 forsterkende elementer fleksible og kontinuerlige, langstrakte elementer 12, 13 som er strekkfaste og anordnet parallelt med hverandre i hvert lag, idet de krysser de tilsvarende i tilstøtende lag.

Uttrykket "fleksible langstrakte elementer" er å forstå som elementer i form av korder eller også som monofilamenter som i det vesentlige ikke kan forlenges, av ulikt materiale, eksempelvis tekstil eller også andre elementer i form av tynne metalltråder. Især skal nevnes glassfibre, aramid~polyamidfibre, især kjent som Kevlar-fibre, polyester-fibre, nylon fibre-eller fibre av ulike tekstilmaterialer som vanligvis benyttes i kjente drivremmer, eller filtmaterialer med stor orientering.

Især ved bruk for overføring av store krefter, kan

den forsterkende struktur 5 også omfatte et ytterligere lag 14 av elastisk materiale, med de fleksible langstrakte elementer 15, som er strekkfaste, anordnet kontinuerlig på tvers av remmens lengderetning. Et bånd av elastisk materiale 16 kan videre være anordnet på laget 14.

I sammenheng med den indre del som er innrettet til å få kontakt med trinsene eller -tømmen, kai. den også på hele motsatte side ha et ikke klebende belegg, vanligvis i form av et tekstil.

Fortrinnsvis omfatter belegget to tekstiler som er lagt sammen med et mellomliggende lag av elastisk materiale, hvor det ytre tekstil kunne være et selvsmørende tekstil som beskrevet i søkerens IT 864 204.

Ved en utførelse er tekstilene gummierte nylon-tekstiler.

Som et alternativ til det ovenfor nevnte, kan belegget, istedenfor å være et tekstil, eksempelvis være sammenlagt filt, med polyester, nylon eller også Kevlar o.l.

Især tillater plasseringen av belegget på remmens motsatte sider å utføre perforeringene i det ringformede legeme 4 for å oppnå åpningene 6 at små deler eller tynne strimler av tekstilet innføres mot åpningens innside og således kan limes som tynne strimler i åpningenes indre vegger.

På denne måte frigjøres fordelaktig trinsens tenner fra remmens åpninger og det oppnåes en reduksjon eller elimi-nering av alle slitasjefenomen mot veggene i remmens åpninger, forårsaket av at tennene frigjøres.

I henhold til en mulig utførelse omfatter remmen kontinuerlige og fleksible, langstrakte elementer, som er strekkfaste, anordnet i et midtre plan i det ringformede legemets halve tykkelse, idet de langstrakte elementer er skråstilt i remmens 1?ngderetning. I et parti i dét vesentligesym-metrisk til midtplanet er alle ytterligere lag anordnet, som er vistpå fig. 2.

Denne utførelse er egnet til å sammenkoble begge sider av remmen til korresponderende trinser, som danner del av transmisjonen.

Ved denne utførelse har remmens åpninger et større tverrsnitt ved remmens flater og et mindre tverrsnitt i det midtre plan.

På- denne måte kompenseres den lette kompresjonstil-stand som remmens innerste lag utsettes for når det vikles rundt trinsen og den dermed følgende lille reduksjon i tverr-snittet av åpningen i den side av remmen som er i kontakt med trinsen, av større startstørrelse for åpningens tverrsnitt. Åpningens tverrsnitt i det midtre plan endrer ikke sin kontur da åpningens tverrsnitt foreligger i den nøytrale akse i remmens motstandstverrsnitt.

Også av denne grunn foreligger ved denne løsning en tilstand av perfekt anlegg mellom remmens åpninger og trinsens tenner.

I en ytterligere, alternativ utførelse vist på fig. 4, omfatter remmen en struktur hvis lag 17 og 18 har korder 19, 20 som er skråstilt slik at de krysser hverandre og er

plassert ved siden av hverandre, ikke slik det er vist på

fig. 2 hvor lagene 10 og 11 var anordnet nær hverandre i forhold til deres indre flater.

I dette tilfelle har motstandsstrukturen en fiske-benform, som fullstendig stemmer overens med fig. 2 for forsterkningen rundt åpningen 6.

I henhold til ytterligere utførelser kan strukturen omfatte flere enn ett par lag med korder som krysser hverandre, eksempelvis to par med lag som har lik skråvinkel for kordene i forhold til remmens lengderetning, eller f.eks. et første par bestående av korder som krysser og er skråstilt i 35 grader i forhold til remmens lengderetning og et andre par som består av korder som krysser hverandre i to lag og er skråstilt i en vinkel på 45 grader i forhold til remmens lengderetning.

Fig. 5 viser en rem hvis langsgående elementer 21 er anordnet kun på siden av åpningene 6. Også i dette tilfelle til--svarer den forsterkende struktur rundt åpningen 6 - det som er vist på fig. 2 og 4.

Elementene 21 som er plassert på siden av åpningene, danner det system til hvilket deler av forsterkningen rundt åpningen er forankret.

Remmen som er vist på fig. 6 er lik den som er vist på fig. 2 og omfatter et elastisk ringformet legeme 4 innlagt i en motstandsstruktur.

Ved denne utførelse foreligger også et første lag 22 med langsgående korder 23 og et lag 24 med korder eller tverrgående forsterkende elementer 25. Imidlertid omfatter de mellomliggende lag 26, 27, som forsterkende elementer i to lag,flere ikke kontinuerlige fibre 28, 29 som er vist stiplet og som er orientert i det elastiske materiale langs to hovedretninger som er skråstilt i forhold til hverandre i de to lag, på samme måte som kordene 12 og 13 på fig. 2.

Disse ikke kontinuerlige fibre av begrenset lengde kan være av mineraler, eksempelvis glassfiber, eller tekstilmaterialer, eksempelvis i henhold til en foretrukken utførelse med Kevlar-fibrer innlagt og rettet hensiktsmessig i det elastiske materiale.

Ved noen bruksområder kan Kevlar-fibrene ha lengder mellom 2 og 15 mm og en diameter på omtrent 0,1 mm.

Fibrenes vektprosent i forhold til den totale vekt

er den sammensatte del som danner hvert lag 26 eller 27, kunne være mellom 5 og 20 %.

Fibrenes strekkmodul er den samme som for stål.

Fortrinnsvis er den sammensatte elastiske enhet basert på neopren-gummi. Hvert lag er behandlet i henhold til kjent teknikk hvormed en sammensatt enhet bestående av fibre som er fordelt i det indre, overføres via ekstrudering eller kalander-behandling til en plan form hvor Kevlar-fibrene er orientert parallell med profilens hovedretning, hvoretter den oppskjæres til den kjente form lagene skal ha, med fibrene orientert i den ønskede retning.

Remmen på fig. 6 er lik den på fig. 2 og adskiller seg fra den siste med en større stivhet som bestemmes av laget med Kevlar-fibre.

Fig. 7 viser en rem som er fullstendig lik remmen

vist på fig. 2, med den forskjell at den består av flere åpninger 30, 31 anordnet i parallelle rekker, fortrinnsvis for-satt fra hverandre som vist på figuren.

Remmen på fig. 7 kan fordelaktig benyttes for inngrep med trinser som har tenner anordnet i parallelle rekker og for-satt fra hverandre, når det kreves overføringer av store krefter. Antall rekker kan eksempelvis være to eller flere.

Ifølge oppfinnelsens hovedprinsipp er åpninger som er plassert i parallelle rekker, anordnet slik at det mellom en langsgående rekke med åpninger og den neste, foreligger et kontinuerlig rom uten noen avbrudd,idet rommet er nødvendig for at det skal foreligge kontinuerlige forsterkende elementer langs remmens lengderetning.

Ifølge ytterligere utførelser kan remmens åpninger ha utforminger som adskiller seg fra sirkelformen. Eksempelvis viser fig. 8 en rem som erkarakterisert vedat åpningen 32 har en oval form og er derfor sterkt utvidet i tverretningen for å redusere det spesifikke trykk på grunn av trinsetennenes anlegg mot remmens åpning.

Videre kan formen av denne åpningen som strekker seg gjennom det ringformede legemet utvides ytterligere i remmens tverretning, med en i det vesentlige halvsirkelform som vist på fig. 9 med henvisningstallet 33. Denne form benyttes kun dersom remmen bare beveges i én retning.

Hittil er de ulike utførelser av remmen ifølge oppfinnelsen vist med hull eller åpninger som passerer tvers gjennom remmens tykkelse.

Imidlertid omfatter oppfinnelsens prinsipp alle løs-ninger hvor det ikke foreligger gjennomgående åpninger, frem-bragt ved hjelp av små freseskjær eller med passende støpedeler ved en rem innrettet for inngrep på begge sider kunne eksempelvis åpningene strekke seg fra hver flate til senterplanet med bunnen av åpningene begrenset av midtplanet hvor det er anordnet langsgående elementer.

Åpningene kunne strekke seg opp til det forsterkede lag nær remmens overside, uten å treffe noe forsterkningselement.

Fig. 10 viser en alternativ utførelse, en

rem som fremdeles er lik remmen på tidligere figurer med den forskjellen at åpningene 34 ikke er gjennomgående, slik det sees ved å studere det lag som har langsgående korder og det ytre belegg som er plassert på den side som er motsatt den side som går i inngrep, og som har ikke klebende tekstil. Fig. 11 viser en rem med åpninger 35 anordnet på siden 36 som er innrettet til å komme i kontakt med trinsen. Som vist er åpningene ikke gjennomgående og deres bunn når ikke frem til de langsgående kordene 37 og kodene 38 som er skråstilt i forholdet til remmens lengderetning. Fig. 12 viser en rem som i det vesentlige er lik den som er beskrevet hittil, med den forskjell at de forsterkende lag 39, 40 har korder 41, 42 som er symmetrisk skråstilt i forholdet til lengderetningen og er i kontakt med motsatte sider av laget 43 som inneholder kordene 44.

Remmen omfatter videre lag med tverrgående korder

som er i kontakt med dekklagene, slik det tydelig fremgår av figurene.

Remmens åpninger 45 er, istedenfor å være gjennomgående som vist fig. 12, ikke gjennomgående og eksempelvis av den type som vist på fig. 10 og 11.

Ved en spesiell utførelse er remmenkarakterisert

ved en forsterkende struktur som omfatter ytterligere kontinuerlige langsgående elementer og elementer som er skråstilt i forhold til lengderetningen, i form av korder eller tekstil-tråder.

Tekstilen med tråder som har samme motstanden i

renning og innslag, eksempelvis bomull, polyester eller Kevlar-korder, er oppskåret i henhold til kjent teknikk i vinkler på omtrent 45 grader i forhold til renningens retning og trekkes deretter for under remmens bruk å danne flere romber hvis sider har i det vesentlige de ovenfor anførte retninger som er skråstilt i- forhold til remmens lengderetning.

Naturligvis kan det foreligge flere enn én tekstil

for å øke hele remmens motstandsevne. Fortrinnsvis er tekstilen en gummiert tekstil eller en tekstil som er impregnert med væske eller gummioppløsning.

Blant alle de omtalte utførelser er det funnet noen foretrukne utførelser blant noen geometriske størrelser for remmen.

Som vist på fig. 13 er avstanden mellom to etterføl-gende åpninger i remmen indikert med P, og hver åpningsdiame-

ter med D. Således kan avstanden P kobles sammen med diameteren D ifølge følgende verdiintervall:

P = 1,25 D til 2,5 D.

Dette forhold gjelder også ved en åpning som ikke er sirkulær hvor i dette tilfelle D indikerer åpningens maksimale størrelse i remmens lengderetning.

Især har de i lengderetningen kontinuerlige, tverr-stilte partier av remmen en bredde 1 i åpningene i forhold til den totale bredde L innenfor området: 1 = 0,1 L til 1 = 0,40 L

I det etterfølgende beskrives remmens oppførsel under beve-ge lsesover f øring .

I denne situasjon strekkes remmens segment som er

vist på fig. 13 mellom drivtrinsen og den drevne trinse. Åpningene i remmens partier(ikke vist) som ligger an mot den drevne og den drivende trinse strekker de ikke strekkbare langsgående korder som vil danne et forankringssystem med en i praksis uendret form i forhold til åpningene anordnet over remmens midtparti på den del som er vist på figuren.

Dersom åpningen 46 utsettes for den resulterende belastning F som overføres av en tann på trinsen, vil belastningene overføres til kordene 48, 49 via korden 47. Kordene 48, 49 vil i sin tur overføre belastningen til de langsgående korder 50, 51.

Belastningsoverføringen mellom kordene 48, 49 som krysser hverandre, og de langsgående korder 50, 51 er fullstendig og umiddelbar da alle korder i praksis er i kontakt med hverandre og gjensidig forbundet ved trykkobling av det elastiske materiale kordene er innlagt i.

Ved overføringen av belastningen fra åpningens vegger til de langsgående korder foreligger overføring av tverrkom-ponenter med moderate størrelser slik at de langsgående korders parallellitet i det vesentlige/ikke endres.

Disse karakteristika avledes av det tidligere beskrevne valg av kordenes skråstillingsvinkler der disse krysser hverandre i to tilstøtende lag med forsterkende struktur i remmen.

Følgelig unngåes deformasjonen av remåpningenes profi-ler og da de åpninger som ennå ikke går i inngrep, har uendret utforming, vil de i riktig øyeblikk få et korrekt og gradvis inngrep med trinsenes tenner.

Remmen har fordelen av å bli fremstilt industrielt ved bruk av utstyr som allerede er kjent innenfor fagområdet, frem-for alt en trommel for oppbyggingen og en vulkanisator.

Trommelen for oppbygging har en sylindrisk form, er sammenleggbar og har en bredde som er tilstrekkelig for fremstilling av ulike remmer. Etter at oppbyggingstrommelen er bragt i rotasjon, oppvikles gradvis de ulike strimler som er vist på figuren, for å danne en sylindrisk hylse. Denne oppskjæres deretter med egnede kniver langs nærliggende plan perpendiku-lært til trommelens akse. På denne måte oppdeles den sylin-driske hylse som er dannet på trommelen til flere remmer anordnet ved siden av hverandre.

Vulkaniseringen kan foregå f.eks. ved å innføre oppbyggingstrommelen til egnede tanker hvor en fleksibel mem-bran er plassert som presser mot remmens ytre flate for å sikre et ensarted og tilstrekkelig trykk under vulkaniseringen.

På det vulkaniserte produkt utføres deretter de nød-vendige perforeringer for å danne åpningen gjennom hver rems ringlegeme.

Sorne et alternativ til forannevnte, kan åpningene gjennom remmen fremstilles ved støping av det elastiske materiale i remmen omkring en midtre kjerne som er sammenhengende med formen og omfatter egnede fremspring innrettet for å be-stemme åpningenes ønskede form.

De beskrevne remmer med den karakteristiske store fleksibilitet og lave vekt, har flere fordeler. Især bruken av tekstilkorder eller ikke kontinuerlige Kevlar-fibre tillater at remmens legeme tillempes enhver plutselig variasjon i trinseakslenes flukting, eksempelvis ved rykk når remmen danner en av komponentene i et motorkjøretøy.

I praksis har remmen ifølge oppfinnelsen en fleksibel stivhet som i lengderetningen er neglisjerbar.

Dette karakteristiske trekk avhenger ikke bare av den spesielle bruk av fleksible elementer, generelt tekstil-kord, men videre av åpningenes bredde i det ringformede legeme. M.a.o. bidrar også bruken av elastiske materialer til å frembringe en meget stor fleksibilitet ved alternerende åpninger og mellomrom.

Som en følge av den nevnte store fleksibilitet og lave vekt, kan remmen tilpasses en hvilken som helst avstand mellom trinser med aksler anordnet på hvilken som helst måte. P.g.a. de lette remmer i henhold til oppfinnelsen unngåes praktisk talt fullstendig de store og kraftige meka-niske vibrasjoner.

Den lave vekt er ytterligere fordelaktig ved drivremmer ifølge oppfinnelsen, ved bruk av begge sideflater.

Fordelen er tydelig i forhold til konvensjonelle,, fortannede remmer hvor de masser som transporteres på begge sider og dannes av tennene som rager ut i forhold det ringformede legeme, er større en massene i foreliggende rem.

En ytterligere fordel med oppfinnelsen ligger i den enklere og mer økonomiske fremstilling av remmene som her er beskrevet, i forhold til fortannede remmer, i tilfeller hvor anlegg kreves på begge sider.

Som sådan er det ved konvensjonelle dobbelt fortannede remmer mulig i noen tilfeller å imøtekomme problemer med flukting av øvre og nedre tenner ved fremstillingsprosessen.

Ved remmene ifølge den foreliggende oppfinnelse tillater perforeringen gjennom hele remmens tykkelse, med dermed følgende dannelse av gjennomgående åpninger, en nøyaktig flukting mellom de deler som skal gå i inngrep på begge sider av

remmen.

Det er således klart, især for flate remmers ved-kommende, at fremstilling av denne type remmer, også på et plan, og uten begrensninger i lengden, er betydelig enklere.

Claims (12)

1 . Rem for overføring og bevegelse mellom to trinser omfattende et ringformet legeme av elastisk materiale, KARAKTERISERT VED at remmen omfatter et ringformet legeme med flat form som er forsterket med kontinuerlige og fleksible, langstrakte elementer som er strekkfaste og rettet i remmens lengderetning, flere åpninger i det ringformede legeme som flukter i remmens lengderetning for å gå i inngrep med korresponderende fremspring på trinsene,hvo råpningene opptar en del av remmens bredde, og det ringformede legeme har forsterkende elementer anordnet parallelt med hverandre i en første retning som er skråstilt i forhold til remmens lengderetning, og ytterligere forsterkende elementer anordnet parallelt med hverandre i en andre retning som er skråstilt i forhold til remmens lengderetning, i det vesentlige symmetrisk til den første retning.

2. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at åpningene er gjennomgående åpninger.

3. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de forsterkende elementer som er anordnet i to retninger, er symmetrisk skråstilt i forhold til remmens lengderetning med vinkler mellom 10 og 50 grader.

4. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de forsterkende elementer er fleksible langstrakte elementer i form av korder, tråder e.l.

5. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de forsterkende elementer foreligger i form av ikke kontinuerlige fibre som er innrettet langs den skråstilte retningen i forhold til remmens lengderetning.

6. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de forsterkende elementer er anordnet•i to lag, idet elementene er symmetrisk skråstilt i forhold til remmens lengderetning.

7 . Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den omfatter fleksible langstrakte elementer som er strekkfaste og innlagt i det ringformede legeme, og at de er innrettet på tvers av remmens lengderetning.

8. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at de fleksible langstrakte elementer som er strekkfaste, er anordnet i et midtplan i det ringformede legemes halve tykkelse, og at ytterligere lag med forsterkende elementer er anordnet i det vesentlige symmetrisk i forhold til midtplanet.

9. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den omfatter et ikke klebende belegg på det ringformede legemets overflate, innrettet til å ligge an mot trinsene, idet deler av belegget er innført i remmens åpninger.

10. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det ringformede legeme omfatter flere åpninger anordnet etter hverandre i parallelle rekker, idet en kontinuerlig langsgående sone uten noen avbrudd og med kontinuerlige langsgående elementer anordnet i sonen, foreligger mellom rekkene.

11. Rem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at den omfatter en tekstil med tråder som har samme motstand i innslag og renning og er strukket i lengderetningen slik at tekstilen er rettet i det vesentlige langs to retninger.

12. Transmisjon med rem og trinser, KARAKTERISERT VED at den omfatter en rem ifølge krav 1 og minst et par trinser med fremspring for inngrep i remmens åpninger.