NO833561L - Simulatorsystem for interaktiv simulering av komplekse dynamiske systemer. - Google Patents

Abstract

Simulator og signalbehandlingssystem for innbyrdes simulering eller signalbehandling av modeller av komplekse dynamiske systemer innbefattende et antall basis-hardware-prosessormoduler (10), som hver simulerer eller signalbehandler et systemelement tilsvarende f.eks. symboler til "System Dynamics". Hardware-prosessormodulen er anbrakt i sokler anordnet i regelmessige rekker og søyler på et elektronisk planleggingskort (11) for å danne en flytdiagramstruktur av det dynamiske systemet som skal bli simulert eller signalbehandlet. Det elektroniske planleggingskortet innbefatter stramforsyningsledninger for aktivering.av hardware-prosessormodulene og en lokal busstruktur med høy båndbredde som overfører informasjonssignaler mellom nabomoduler anbrakt på det elektroniske planleggingskortet. Simulator og signalbehandlingssystemet tillater en konstant lav simulering eller signalbehandlingstid uten hensyn til størrelse eller kompleksitet av modellen som skal bli simulert eller signalbehandlet. Resultatet av simuleringen eller signalbehandlingen blir fremvist på farvemonitorer (29,30) via frontsystemet (12) som virker som et grensesnitt mellom hardware-prosessormodulene og det elektroniske planleggingskortet og monitorene (29,30) eller annet perifert

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en modulsimulator og signalbehandlingssystem for interaktiv simulering eller signalbehandling av komplekse dynamiske modellsystemer ifølge f.eks. prinsippet med systemteori utviklet ved "System Dynamics".

I de tidligere kjente simuleringer av modeller av dynamiske systemer bygt opp etter retningslinjene ved "System Dynamics" kan bli utført ved hjelp av en konvensjonell digital datamaskin som anvender f.eks. simuleringsspråket "DYNAMO". Simuleringen kan også bli utført ved hjelp av en konvensjonell analog datamaskin. Den digitale datamaskinen krever i det fleste tilfellene utstrakte programmeringsanstrengel-ser selv for enkle modeller og dersom en stor simule-ringsnøyaktighet er ønsket, f.eks. følsomhetsanalyser, blir . den beregnede beregningstiden dyr. For konvensjonelle analoge datamaskiner selv en relativt enkel modell har stor visuell kompleksitet på grunn av mengden av ledningsførin-ger. Mer kompliserte modeller er derfor svært vanskelig å bygge og arbeide med.

Et formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe

et simulatorsystem for simulering av modeller av komplekse dynamiske systemer hvor software er unngått og lett samspill med brukeren er tilveiebrakt og hvor modellene av de dynamiske systemene som skal bli simulert av simulatorsytsemet er bygt på en enkel og velanordnet måte på et planleggingskort.

I samsvar med oppfinnelsen innbefatter et simulatorsystem elektroniske, basis-hardware-prosessormoduler hver simulative for et systemelement i f.eks. "System Dynamics" som beskrevet i "Industrial Dynamics" av Jay. W. Forrester, (Massachusetts Institute of Technology, Cambridge, Massachusetts 1961) hvor software i en stor grad er forbigått og elektroniske planleggingskort på hvilke elektroniske hardware prosessormoduler er anbrakt for således å danne et flytdiagram av modellen som skal bli simulert.

Modulsimulatorsysternet ifølge oppfinnelsen innbefatter

et antall elektroniske basis — hardware-prosessormoduler, et elektronisk planleggingskort inklusiv sokler og tråd-føringer for prosessormodulene,

et frontsluttesystem som virker som grensesnitt, farveovervåker for fremvisning av simuleringsresultater, andre perifere tilkoplinger, slik som f.eks. digitaliserer, CRT-kommandoterminal, båndstasjon og eksterne datamaskiner.

Foreliggende oppfinnelse er en hardware datamakinutførel-sesform av f.eks. systemelementene til "System Dynamics" i det ovenfor nevnte "Industrial Dynamics" av Jay W. Forester hvor software til en stor grad er unngått.

Modeller av fysiske systemer er bygt på det elektroniske planleggingskortet ved å anbringe elektroniske prosessormoduler i soklene på det elektroniske planleggingskortet på en slik måte at de danner et flytdiagram av modellene som skal bli simulert. Ved den første utførelsesformen av oppfinnelsen innbefatter modulsimulatorsysternet tolv basiske prosessormoduler med følgende navn: LEVEL, RATE, AUXILIARY,

NOISE, TABLE, DELAY, WAVEFORM, MAX-MIN, LOGIC-SWITCH,

CORRELATOR, DIFFUSION og SAMPLE. LEVEL-modulen beskriver systemtilstanden til et dynamisk system og RATE- og DIFFUSION-modulene beskriver strømmen til og fra en systemtil-stand for et dynamisk system. De øvrige basiske modulene styrer, om nødvendig på en eller annen måte LEVEL-, RATE-og DIFFUSION-modulene.

Funksjonene som blir utført av en gitt elektronisk prosessormodul blir grafisk vist på frontplaten av modulen som derved forenkler konstruksjonen av flytdiagramkonstruksjo-nen til modellen som skal bli simulert på det elektroniske planleggingskortet.

Ved den første utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter det elektroniske planleggingsbordet 8 seksjoner, som hver innbefatter 64 multiforbindelsessokler, dvs. tilpasset opptil 64 elektroniske prosessormoduler. Operative, elektriske innbyrdes forbindelser av elektroniske prosessormoduler på et elektroniske planleggingskortet blir tilveiebrakt ved hjelp av en spesiell busskonstruksjon på det elektroniske planleggingskortet. Busskonstruksjonen innbefatter: lokale busser mellom nabomultiforbindelsessokler, synkroniseringssignaler til hver elektronisk proses sormodul,

strømforsyning til hver elektronisk prosessormodul.

De lokale bussen mellom hver av nabomultiforbindelsessokler tilveiebringer operativ elektrisk forbindelse unn-tatt mellom en gitt elektronisk prosessormodul og de elektroniske naboprosessormodulene når den gitte elektroniske prosessormodulen er plugget inn i det elektroniske planleggingsbordet. Ved tilveiebringelse av tett (høy båndbredde) elektrisk innbyrdes forbindelser av elektroniske prosessormoduler kan praktisk talt ubegrenset antall prosessormoduler opereres parallelt i tid hvorved svært høy simulasjonshastighet blir tilveiebrakt. Simulasjonstiden blir dessuten holdt konstant selv om størrelsen på de simulerte modullene blir utvidet (på grunn av utførelsesformen av busskonstruksjonen vil ingen bussoverbelastning forekom-me) .

De lokale bussen fører analoge og digitale signaler mellom nabomoduler. Sammenstillingen av de korte bussene er lik for hver multiforbindelsessokkel i det elektroniske bordet slik at f.eks. to nabomoduler alltid er forbundet på samme måte uavhengig av deres posisjon på det elektroniske kortet.

I tillegg til denne busskonstruksjonen kan det være anordnet elektrisk forbindelse ved frontplaten til prosessormodulene for overføring av analoge og digitale signaler mellom enhver modul. Denne elektriske forbindelsen med frontplaten blir anvendt som lokale busser mellom ikke-nabomoduler eller

nabomoduler.

Synkroniseringssignaler, strømtilførsel og kommunikasjons-linjer blir ført med ledninger fra hver multiforbindelsessokkel til fronten via et bryternettverk i det elektroniske planleggingskortet. Desse ledninger er forskjellige fra lokale busser.

Denne synkroniseringen sikrer at signalets startverdier får modulprosessorne involvert ved simuleringen blir nå samtidig for alle modulprosessorne i løpet av en simuleringsperiode (som varer 1/25 sek.).

Kommunikasjonslinjene blir anvendt for kommunikasjon mellom frontsystemet og prosessormodulenei Kommunikasjonen kan f.eks. bestå av en adresse fra frontsystemet til en av modulene med det som formål å tilveiebringe informasjon om innholdet til et lager i modulen. Kommunikasjonslinjen kan innbefatte en linje satt opp av bryternettverket i den nevnte busskonstruksjonen eller kan innbefatte en seperat linje.

Bryternettverket setter opp linjene mellom valgte moduler og frontsystemet i samsvar med kommandoer frembrakt enten ved aktivering av en "Digitast" anbrakt i det nedre høyre hjør-net på den bestemte modulen eller av bestemt adresse (posisjonen på det elektroniske planleggingskortet) til modulene som anvender frontsystemet. Frontsystemet utføres som et grensesnitt mellom det elektroniske kortet og perifere innretninger slik som farvemonitorer, digitaliserere, båndstasjoner, operatørkonsollen og andre datamaskiner.

Ved å aktivere "Digitasfen med en lang berøring kan det på denne måten samtidig bli vist kurver på en farvemonitor av simuleringsutgangen i tre farver (rødt, gult, grønt) i hele linjer, hvorved samtidig parallell sammenligning av simule-ringsresultatene fra de tre forskjellige utgangene i flyt-diagramkonstruksjonen er gjort mulig. Farvevalget blir gjort automatisk ved frontsystemet som tildeler farver sekvensmes-sig, først rødt, så gult og så grønt. Ved aktivering av "Digitasten" med to korte berøringer blir tilveiebrakt røde, gule og grønne kurver i prikkede linjer på farvemonitoren. De prikkede linjene viser utgangen fra de elektroniske prosessormodulene når de er i en simuleringsmodus av simule-ringsperioden i hvilken de blir simulert som individuelle modeller og ikke som en flytdiagramstruktur. Denne simule-ringsmodusen blir anvendt for å justere parametrene til de enkelte elektroniske prosessormodulene som utgjør en flytdiagramstruktur for en modell som skal bli simulert, derved forenkles samvirkningsoperasjonen til modulsimulatorsysternet.

På det øvre høyre hjørnet til hver modul angir tre farvede lysemitterende dioder for brukeren i hvilken farve utgangen fra modulene er vist på monitoren. Når dioden blinker angir den at utgangen på modulen er vist som en prikket linje, mens dersom dioden lyser permanent angir den at utgangen er vist i heltrukken linje.

I tillegg til de ovenfor beskrevne seks ganger varierende utganger kan brukeren også på monitoren grafisk tilveiebringe forhold mellom innholdene til to moduler i forhold til tiden. Slike banekurver er vist i purpur.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere med henvisningt til tegningene, hvor: Fig. IA viser et skjematisk delvis perspektivriss av en

første utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. IB viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av utfø-relsesformen vist på fig. IA. Fig. 1C viser et skjematisk delvis perspektivriss av en andre utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2A viser den lokale busstrukturen i en elektronisk planleggingskortseksjon til utførelsesformen vist på fig. IA og IB.

Fig. 2B viser nærmere lokalbusstrukturen på fig. 2A.

Fig. 3 viser et funksjonsblokkdiagram av en prosessormodul i samsvar med den første utførelsesformen av oppfinnelsen . Fig. 4 viser et seksjonsriss av den mekaniske konstruksjonen av en prosessormodul ved den første utførelses-formen av oppfinnelsen. Fig. 5 viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av frontsystemet og perifere innretninger ved den første utførlesesformen av oppfinnelsen. Fig. 6 viser et skjematisk riss av en utførelsesform av oppfinnelsen, ved hvilken den lokale bussen innbefatter optisk kommunikasjon mellom lysemitterende dioder og lysmottagende innretninger ved overflaten av de elektroniske prosessormodulene, som står motsatt hverandre. Fig. 7A viser et skjematisk frontriss av en LEVEL-modul innbefattende den skjematiske signalgangen til og fra modulen. Fig. 7B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

LEVEL-modul.

Fig. 8A viser et skjematisk frontriss av en RATE-modul innbefattende en skjematisk signalgang til og fra modulen. Fig. 8B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en RATE-modul. Fig. 9A viser et skjematisk frontriss av en AUXILIARY-modul innbefattende skjematiske signalganger til og fra modulen. Fig. 9B viser et skjematisk blokkdiagram av en AUXILIARY-modul . Fig. 10A viser et skjematisk frontriss av en NOISE-modul

innbefattende skjematiske signalganger fra modulen.

Fig. 10B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

NOISE-modul.

Fig. 11A viser et skjematisk frontriss av en TABLE-modul innbefattende skjematiske signalganger til og fra modulen. Fig. 113 viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

TABLE-modul.

Fig. 12A viser et skjematisk frontriss av en DELAY-modul innbefattende skjematiske signalganger til og fra modulen. Fig. 12B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

DELAY-modul.

Fig. 13A viser et skjematisk frontriss av en WAVE-FORM-modul

innbefattende skjematiske signalganger fra modulen.

Fig. 13B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

WAVE-FORM-modul.

Fig. 14A viser et skjematisk frontriss av en MAX-MIN-modul som har skjematiske signalganger til og fra modulen . Fig. 14B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

MAX-MIN-modul.

Fig. 15A viser et skjematisk frontriss av en LOGIC-SWITCH-modul innbefattende skjematiske, signalganger til og fra modulen. Fig. 15B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

LOGIC-SWITCH-modul.

Fig. 16A viser et skjematisk frontriss av en CORRELATOR-modul innbefattende skjematiske signalganger til og fra modulen. Fig. 16B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

CORRELATOR-modul.

Fig. 17A viser et skjematisk frontriss av en DIFFUSION-modul som har skjematiske signalganger til og fra modulen . Fig. 17B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

DIFFUSION-modul.

Fig. 18A viser et skjematisk frontriss av en SAMPEL-modul som har skjematiske signalganger til og fra modulen . Fig. 18B viser et skjematisk funksjonsblokkdiagram av en

SAMPLE-modul.

Som vist på fig. IA og IB innbefatter en første utførelses-form av oppfinnelsen et antall basis-hardware-prosessormoduler 10, et antall elektroniske planleggingskort 11, på hvilke hardware-prosessormodulene er anbrakt, et frontsystem 12 og en samling av perifere innretninger 13. Ved den første utførelsesform av oppfinnelsen utgjør antall kort 8 med muligheter for utvidelse. En andre utførelsesform innbefatter et enkelt elektronisk planleggingskort (fig. 1C). Brukeren kommuniserer innbyrdes med modulene via perifere innretninger som kan innbefatte en farvemonitor 29, en CRT-kommandoterminal 31, båndstasjoner 32, en digitaliserer 33 og en ytre datamaskin 34. Hver prosessormodul 10 innbefatter signalprosessorer 14 og en seperat effektregulator 15, som tilfører regulert effekt til signalprosessoren 14. Signalprosessoren 14 har kretsen som utfører en funksjon som korresponderer med f.eks. et systemelement med symboler av System Dynamics. En første utførelsesform av oppfinnelsen innbefatter tolv (forskjellige) basismoduler, hvis navn og funksjon er vist i tabell 1.

TABELL I

BASISMODULSIMULATORSYSTEMMODULER

LEVEL-modulen simulerer akkumulering, f.eks. balansen av en konto, antall personer i et firma, mengden av gods på et lager, eller konsentrasjonen av oksygen i en vannstrøm.

RATE-modulen simulerer strømmen til og fra en LEVEL-modul, f.eks. en produksjonsenhet mellom to bufferinventarer i et firma, overføring av penger mellom to konti, transport av tilførsler, voksthastigheter, tillegg av renter og energi-strøm.

AUXILIARY-modulen simulerer en variabel, som blir beregnet ved hjelp av fire aritmetiske basisoperasjoner ( + , -, x), f.eks. energiforbruk pr. person.

NOISE-modulen simulerer en konstant verdi eller volum til hvilket er tillagt en usikkerhet i samsvar med fordelings-sannsynligheten, f.eks. av rente og inflasjonsøkning.

TABEL-modulen simulerer en tabularfunksjon (todimensjonal avhengighet) f.eks. inntektsskatthastigheten av skattbar inntekt.

DELAY-modulen simulerer en forsinkelsestid, f.eks. ved utlevering.

WAVEFORM-modulen simulerer funksjoner, på hvilken en modell er skrevet, f.eks. fluktasjonen til markedet og pregede utenforliggende tilfeller ved omgivelsen av et system.

MAX-MIN-modulen simulerer løpende valg av største eller minste funksjoner blant forskjellige tidsfunksjoner,

f.eks. anvendelsen av billigste energikilde.

LOGIC-SW.ITCH-modulen simulerer strukturelle modifikasjoner på basis av logiske forhold, f.eks. engasjeringen til en underkontraktinnehaver for supplementproduksjon ved et firma, som har underkapasitet og frigjøring av underkon-traktinnehaverne ved overkapasitetssituasjoner.

CORRELATOR-modulen simulerer dynamisk vektfordeling med 32 betingelser for en parameter, f.eks. totale lønnsutgifter med hensyn til seniorbonuser eller effektiviteten for maskiner med hensyn til dens alder.

DIFFUSJONS-modulen simulerer strømmen til og fra LEVEL-moduler som inneholder konsentrasjoner (som en relevant verdi som motsatt absolutt fastholdelse), f.eks. en membran mellom reservoarer med forskjellige volum.

SAMPLE-modulen simulerer periodiske målinger, hvor hver måling blir holdt stabil inntil den neste oppdatering, f.eks. oppdatering av salgspriser og lønninger eller for-sinkelser i tid ved levering av gods.

Prosessormodulen 10 kommuniserer via en spesiell busstruktur som vil bli beskrevet nærmere nedenfor, et bryternettverk 18, kanalenhet 23 og et monitorgrensesnitt 24 med en farvemonitor 29, som kan vise utgangskurver fra modulen i tre farver (R,Y,G). Disse kurvene viser resultatene av simuleringen utført av prosessormodulene anordnet i et ønsket flytdiagram. Kurvene kan enten være en heltrukken linje eller en prikket linje. Den heltrukne linjen representerer resultatet fra en bestemt modul 10 av en simulert modell, dvs. utgangen resulterer fra modulen ved det punktet av modellen (flytdiagramstrukturen) som blir definert av den bestemte modulen 10. På den andre siden representerer den prikkede linjekurven resultatet av en simulering av den bestemte modulen 10 på seg selv. Denne selvsimuleringen av indre simulering blir utført av en intern krets som bryter 25 ganger pr. sekund en intern signalgenerator (64 på fig. 3) til og fra inngangen til signalprosessoren 14 ved modulen mens eksterne signaler til den bestemte modulen blir koplet med samme hastighet på en slik måte at en ekstern og intern signalveksling blir tilført inngangen av signalprosessoren 14.

Perioden ved hvilke de innbyrdes koplede prosessormodulene er simulert med et system (dvs. fullstendig flytdiagram av den simulerte modellen) er kalt RUN-perioden og perioden ved hvilken modulene utfører selvsimulering er kalt SCAN-perioden. RUN- og SCAN-periodene danner en del av følgende fullstendige syklus, som varer 1/25 sekunder

RESET

RUN

RESET

SCAN

RESET

osv.

Ved RESET-intervallene blir inngangene til signalprosessor-ne 14 tilbakestilt. De enkelte periodene av simuleringssyk lusen blir klokket av en systemklokke 27 i frontsystemet 12. Synkroniseringssignalene fra systemklokken 27 blir tilført via kanalenheten 23 til et synkroniseringsnettverk 20 ved det elektroniske planleggingskortet 11. Fra synkroniseringsnettverket 20, som hovedsakelig innbefatter bufferkret-ser og fordelingsnettverk til de elektroniske prosessormodulene, blir synkroniseringssignaler tilført de elektroniske prosessormodulene, hvorved synkroniseringen av hver elektronisk prosessormodul blir tilveiebrakt i en flytdiagramstruktur av en simulert modell, dvs. startverdien for de elektroniske prosessormodulene i den (ovenfor beskrevne) simuleringssyklusen blir synkronisert. De prikkede kurvene for selvsimulering eller intern simulering blir anvendt for å justere parametrene til en bestemt modul ved en gitt flytdiagramstruktur. Disse to måtene for å vise resultatene av simuleringen og selvsimuleringen hhv. blir styrt ved å aktivere en digitast 16 på frontplaten av prosessormodulen. En langvarig berøring av digitasten 16 medfører en heltrukken linjekurve og to kortvarige berøringer fulgt umiddelbart etter hverandre medfører en prikket linjekurve. En kortvarig berøring sletter utgangen fra modulenj Digitasten 16 kommuniserer med en omkoderkrets 21 på det elektroniske kortet 11. Omkoderkretsen 21 omkoder adressen til digitast-berøringssekvensen, dvs. posisjonen av den bestemte modulen på det elektroniske kortet 11 på hvilken digitasten 16 har blitt nedtrukket og omkoder ytterligere berøringssekvensen. Det omkodede resultatet fra utgangen til omkoderen 21 er via kanalenheten 23 ført til en kanalmonitor 28 i frontsystemet 12, som via kanalenheten 23 tildeler en tilgjengelig kanal, f.eks. rød, og tilfører et lastesignal til bryternettverket 18 og en LED-dekoder 22, hvorved adressen fra omkoderkretsen blir lastet inn i bryternettverket 18 og LED-dekoderen 22. Disse resultatene medfører i en signalbane som blir tilveiebrakt mellom signalprosessorkretsen 14 og farvemonitoren 29 via bryternettverket 18, kanalenheten 23 og monitorgrensesnittet 24 eller om egnede kommandoer har blitt tilført til f.eks. en perifer CRT-kommandoterminal 31, mellom signalprosessorkretsen 14 og farvemonitoren 30 via

bryternettverket 18, kanalenheten 23 og en frontdatamaskin 25. Den tilveiebrakte signalbanen tillater fremvisning av

simuleringsresultåtet på farvemonitoren 29 eller farvemonitoren 30 i en viss farve (R,Y,G). Farven er vist ved hjelp av en LED 17 på den bestemte modulen ved hjelp av en LED-dekoder 22 som dekoderer adressen lastet inn i den fra kanalmonitoren 28 og aktiverer LED-17 som tilsvarer den dekoderte adressen og farven på kurven til simuleringsresul-tatet på farvemonitorene 29, 30. Dersom LED-17 lyser permanent tilsvarer dette en heltrukken kurve på farvemonitoren 29, mens en blinkende LED-17 tilsvarer en prikket kurve på farvemonitoren. Farvemonitoren 29 blir anvendt ute-lukkende for å vise utgangsresultatet for simulering fra

modulene, mens derimot farvemonitoren 30 kan vise utgangen fra en modul jjved en tids- såvel som tabellfunksjoner. Tabellfunksjonene og utgangsresultåtene lagret på en båndstasjon 32 til frontsystemet kan også bli gjenvunnet for farvemonitoren 30. Opptil seks utganger kan således bli vist samtidig, f.eks. tre kurver i henholdsvis rødt,

gult eller grønt med heltrukken linje som representerer utgangene til tre forskjellige prosessormoduler 10 ved en simulert modell (eller tre forskjellige punkter ved flytdiagramstrukturen), og tre kurver i hhv. rødt, gult og grønt med prikkede linjer som representerer den interne simuleringen til f.eks. tre andre prosessormoduler. Herved er samtidig sammenligning av simuleringen (heltrukken linje) ved tre forskjellige punkter til flytdiagramstrukturen gjort mulig.

På fig. 2A er vist busstrukturen ifølge en første utførel-sesform av oppfinnelsen ved en seksjon av det elektroniske planleggingskortet 11 som innbefatter 8x8 flerforbindel-sessokler for å motta hardware-prosessormoduler 10. Busstrukturen innbefatter: lokalbuss mellom alle posisjoner på det elektroniske

kortet,

synkroniseringssignaler til hver prosessormodul strømforsyning til hver prosessormodul

kommunikasjonslinje mellom hver prosessormodul og frontsystemet.

Sammenstillingen av den lokale bussen er slik at korte busser med stor båndbredde blir tilveiebrakt mellom hver av nabosoklene, dvs. en modul som er anbrakt i en gitt sokkel-kommunikasjon med dens nabomoduler kun på det elektronisek kortet 11. Betrakt f.eks. en modul som er anbrakt i en sokkel f.eks. sokkelen angitt ved 40 på fig. 2A. På grunn av den nevnte spesielle lokale busstrukturen ifølge en frøste utførelsesform av oppfinnelsen kan modulen ved denne sokkelen 40 kun kommunisere med modulene på det elektroniske ko-tet som er anordnet ved nabosoklene som opptar posisjonene M (angitt ved 39), W (angitt ved 38), S (angitt ved 41) og

E (angitt ved 42). Sammenstillingen av de korte bussene er lik for alle soklene på det elektroniske kortet slik at f.eks. to nabomoduler alltid er forbundet på samme måte uavhengig av deres posisjon på det elektroniske kortet. De korte bussene fører analoge og digitale informasjonssignaler mellom nabomoduler.

På fig. 2B er den lokale busstrukturen vist nærmere. Sokkelen 40 blir igjen anvendt som vist eksempel sammen med nabosoklene 39 (posisjon N), 38 (posisjon W), 41 (posisjon S) og 42 (posisjon E). Stiftene 1 og 2 i sokkelen 40 er forbundet via korte busser med hhv. stiftene 12 og 13 i sokkelen 38

(posisjonen W), og stiftene 12 og 13 i sokkelen 40 er forbundet med stiftene 1 og 2 hhv. i sokkelen 42 (posisjon E). Lignende stifter 15 og 16 i sokkelen 40 er forbundet med stiftene 24 og 23 hhv. i sokkelen 41 (posisjonen S), og stiftene 23 og 4 i sokkelen 40 er forbundet med stiftene 16 og 15 hhv. i sokkelen 39 (posisjon N). Den innbyrdes forbindelsen beskrevet ovenfor med hensyn til sokkelen og dens nabosokler 38 (posisjon W), 41 (posisjon S), 42 (posisjon S), 39 (posisjon N) er de samme for alle like grupper av sokler hvor som helst på det elektroniske kortet, slik som mellom (f.eks.) soklene 43 og 44 (posisjon N),

45 (posisjon W), 46 (posisjon S), 47 (posisjon E). Denne forbindelsen av nabomoduler kan bli fortsatt mellom tillig- gende kort ved anvendelse av fire sokler 48, 49, 50 og 51 ved periferien av kortet.

I tillegg til denne lokale busstrukturen kan der være sørget for elektrisk forbindelse ved frontplaten til prosessormodulen for overføring av analoge og digitale informasjonssignaler mellom enhver modul. Denne elektriske front-plateforbindelsen er anvendt som lokale busser mellom ikke-nabomoduler.

Ved en utførelsesform av oppfinnelsen er kommunikasjonen mellom nabomoduler utført ved lysemitterende elektriske anordninger og lysmottagende elektriske anordninger, som er anordnet ved siden av modulene motsatt hverandre når modulen er anbrakt på korthet og som kommuniserer direkte uten anvendelse av optiske kabler, se fig. 6.

Ved siden av den lokale bussen innbefatter hver sokkel stifter som fører synkrone signaler, strømforsyning og kommuni-kasjonssignaler til prosessormodulen. Forbindelsen mellom stiftene i en sokkel i samsvar med første utførelsesform av oppfinnelsen er vist i tabell II. Fra tabell II (og fig. 2C) fremgår det at en gitt sokkel innbefatter to lokale busslinjer til hver posisjon N, S, E, W. De to lokale busslinjene er identiske, men for. å skille mellom dem er en identifisert ved hjelp av en stor bokstav som tilsvarer posisjonen relativt til en gitt sokkel (dvs. N, S, E, W), mens den andre er identifisert ved hjelp av en liten bokstav som tilsvarer posisjonen relativt i forhold til en gitt sokkel (dvs. N, S, E, W). I paret med lokale busser fra en sokkel til hver posisjon N, S, E, W kan en lokal busslinje bli anvendt for overføring av informasjonssignaler fra en modul anbrakt i sokkelen til nabomodulene, og den andre lokale busslinjen kan anvendt for å motta informasjonssignaler fra nabomodulene.

Med den lokale busstrukturen ifølge oppfinnelsen blir det tilveiebrakt konstant simuleringstid (10 MS, tilsvarende

RUM-perioden) uavhengig av størrelsen og modellens kompleksitet som skal bli simulert eller signalbehandlet. Dette er viktig når et stort antall simuleringer skal bli utført, f.eks. en rekke med simuleringer ved hvilke en parameter an-tar et større antall diskre verdier. Med henvisning til fig. 3 har prosessormodulen 10 (f.eks. LEVEL-modul) generelt en signalprosessor 14 som behandler signaler tilført av en inngangsvelger 61 som innbefatter en elektronisk og/eller manuell bryterkrets. Signalprosessoren 14 utfører f.eks. ved en LEVEL-modul en signalbehandling som består av integrering av et inngangssignal. Signalprosessoren ved andre basismoduler utfører andre former for signal-prosessing som beskrevet nærmere senere. Inngangsvelgeren 61 velger inngangssignaler 62 fra nabomodulene via stifter i soklene til det elektroniske kortet 11 og inngangssignalet 63 fra ikke nabomoduler via frontplateforbindelser eller inngangssignaler generert av en signalgeneratorkrets 64 i modulen 10. Signalene generert av signalgeneratoren 64 har trinnfunksjon, pulsfunksjon og rampefunksjon som blir bestemt ved hjelp av en manuelt påvirket bryter (ikke vist) . på frontplaten til modulen. I løpet av simuleringsprosessen blir dette valget av inngangssignaler til signalprosssoren 14 utført på en vekslende måte med en forutbestemt repeti-sjonssyklushastighet på 25/sek. som beskrevet ovenfor. Inngangssignalene 62, 63 blir anvendt ved flytdiagramrutine for simulering av en modell til dynamiske systemer, mens derimot inngangssignalene fra signalgeneratoren 64 blir anvendt for tidligere beskrevet selvsimulering av intern simulering. Inngangsselektoren 61 kan også innbefatte en manuelt påvirket bryter for å bestemme fra hvilken av posisjonene N, S, E, W modulen 10 skal motta inngangssignaler. Dette valget av inngangssignaler til modulen 10 fra modulene i posisjonene N, S, E, W kan også bli utført via et lager 70 som er programmert enten ved manuell programmering 31 slik som potensiometer eller ved fjernprogrammering ved hjelp av en mikroprosessor 72 som blir styrt fra de perifere enhetene 13 via en fjernprogrammeringskanal 73.

Lageret 70 kan via f.eks. manuell programmering 71 dessuten styre funksjonen til signalprosessoren 14, f.eks. hvilke av de fire aritmetiske hovedoperasjonene en AUXILIARY-modul skal utføre eller startverdiene for en LEVEL-modul osv.

De behandlende signalene fra signalprosessoren 14 blir til-ført en utgangsselektor 66 som innbefatter en manuelt påvirket bryter for å bestemme til hvilken posisjonene N, S, E,

W utgangen 67 til nabomodulene skal bli tilført eller om det behandlede signalet skal bli tilført utgangen 68 til nabomodulene via frontplateforbindelsene på modulen. Utgangen fra utgangsvelgeren 60 innbefatter dessuten utgangen 69 (via stiften 7 på tabell II) til frontsystemet 12, og f.eks. farvemonitoren 29 via bryternettverket 18 på det elektroniske kortet 11. Valget av en av posisjonene N, S, E, W for utgangen 67 kan også bli utført via lageret 70 som kan bli programmert enten ved hjelp av manuell programmering 71 (innbefattende potensiometere og brytere) eller fjernprogrammering ved hjelp av en mikroprosessor 72 via perifere enheter 13.

Prosessormodulen 10 har dessuten en fremvisningsanordning 75 på frontplaten av prosessormodulen som innbefatter LED 17 og/eller væskekrystaller for fremvisning av farven til utgangen 69 på farvemonitoren 29, 30 og en overflytindikator 77, som angir oppoverflyt av de elektroniske komponentene (spesielt analoge komponenter) til systemet. Inkludert i kretsen til prosessormodulen 10 er feildetektor (ikke vist) som overvåker umiddelbare beregnede verdier og utgangsver-dier i løpet av RUN-periodene. Dersom noen av de umiddelbart beregnede verdiene eller utførte verdiene er utenfor området +10V til -10V blir dette angitt av overflytindika-toren 77. Overflyt er identifisert på skjermen av en av farvemonitorene 29,30 ved hjelp av en skarp øvre eller nedre grense for kurvene, og en advarsel blir gitt av overflyt-indikatoren 77 på den korresponderende modulen.

På fig. 4 er det vist en mekanisk konstruksjon av prosessormodulene 10. Den mekaniske konstruksjonen er lik for alle basisprosessormodulene. Den mekaniske størrelsen og forbindelsen av de mekaniske delene for modulene er standarisert. På fig. 4 innbefatter prosessormodulen 10 en metallfront-plate 80, en øvre PCB-disk 81, en nedre PCB-disk 82, et

boksformet rom 83 og en multiforbindelsessokkel 84.

Med henvisning til fig. 5 innbefatter frontsystemet 12 en kanalenhet 23, som kommuniserer med det elektroniske kortet 11 gjennom en 50-polet kabel 90. Frontsystemet 12 er felles

for alle elektroniske kort 11, av hvilke der finnes åtte ved den første utførelsesform av oppfinnelsen. Frontsystemet 12 er adskilt fra de elektroniske kortene og danner et grensesnitt mellom de elektroniske kortene og de perifere enhetene 13 (farvemonitorer, digitaliserere osv.). Kanalenheten 23

er et senter for kommunikasjon, strømfordeling og synkroni-sering og innbefatter åtte buffer/driverkretsseksjoner, en for hver av de elektroniske kortene 11. Signalene mot-tatt fra det elektroniske kortet 11 (eller kortene 11) av buffer/drivkretsene blir tilført til en sentralbuss i kanalenheten 23. Strømforsyningslinjene fra en strømforsyning 26 tilfører strøm via kanalenhetehs 23 sentralbuss til strøm-fordelingsnettverket 19 i de elektroniske kortene 11. Strømforsyningslinjene er beskyttet ved hjelp av sikringer med lysemitterende dioder som kortslutningsindikatorer for å forhindre kortslutninger i et elektronisk kort 11 for å påvirke normal drift av resten av systemet. Flesteparten av de andre linjene i den 50-polede kabelen 90 er også bufret for å beskytte kanalenhetens 23 sentrale buss fra hardware-brudd i undersystemene og for å drive de kapasitive lastene til de lange flate kablene til de elektroniske kortene 11 og for å skape støysignaler ved hjelp av linjemottagere.

Illustrasjonsmessig er strømforbruket 500 watt når lasten er en kanalenhet 23 og åtte elektroniske kort 11 som har prosessormoduler. Lokale spenningsregulatorer (henvisningstal-let 15 på fig. IB) i hver prosessormodul 10 tillater spen-ningsfall på strømforsyningsnettverket 19 og beskytter føl-somme kretser fra støy på linjene. Startspenningen på tilnærmet (-9V, +9V, -19V, +19V) blir tilslutt regulert til hhv. (-5V, +5V, -15V, +15V).

Ved den første utførelsesformen av oppfinnelsen har front systemet 12 en systemklokke 27 som er forbundet med kanalenhetens 23 sentrale buss. Som tidligere beskrevet tilfører systemklokken 27 synkroniseringssignaler til RUN- og SCAN-periodene til simuleringssyklusen via kanalenheten 23 og synkroniseringsnettverket i det elektroniske planleggingskortet 11. Frontsystemet 12'har også et monitorgrensesnitt 24 som virker som grensesnittenhet mellom kanalenheten 23 og farvemonitoren 29. Ved den første utførelsesform av oppfinnelsen utvider grensene 24 et lett modifisert farve-TV-apparat til en hurtig grafisk farvemonitor med en lagrings-evne opptil 65K bitgrupper. Inngangen fra åtte analogiske linjer blir vekslet to og to, digitalisert til 256 nivåer i amplitude og 512 nivåer i tid og lagret. Hvert punkt ved videolagringen inneholder fire biter, med navnene R, G, B,

T.

Denne røde farven blir koplet på ved hjelp av R, den grønne farven ved hjelp av G og den blå farven ved hjelp av B. Ytterligere farveblandinger gir ytterligere farve. Punktene blir delt i klasser ved hjelp av T - en for RUN-utgangene og en for SCAN-utgangene.

Mørke punkter (0, 0, 0, T) blir automatisk innført ved SCAN-utgangene for å fremstille prikkede linjer.

Farve-TV-bildet består av 131072 punkter i en matrise med 256 linjer og 512 spalter.

Ikke-linjesprang av SCAN ble anvendt for å gi et rolig bil-de. Bildet blir oppdatert 50 ganger et sekund ved hjelp av en 33 MBAUD-linje mellom monitoren 29 og monitorgrensesnittet 24.

Frontsystemet 12 har dessuten en frontdatamaskin 25 som innbefatter en INTEL 16 bit 8086 mikroprosessor. Primærfunk-sjonen til frontdatamaskinen 25 er innlegging av tabeller i TABEL-modulen ved hjelp av 8086 mikroprosessoren. Dette blir utført ved å føre inn koordinatpunkter til et ønsket funksjonsforhold via en CRT-kommandoterminal 31 eller ved direkte å tegne funksjonsforholdet på digitalisereren 33. Mikroprosessoren til frontdatamaskinen 25 utfører interpola-sjonen mellom punktene som er lagt inn av CRT-kommandotermi-nalen 31 eller digitalisereren 33. Inneholdene til de inn-lagte tabellene kan bli fremvist på farvemonitoren 30 ved hjelp av mikroprosessoren til frontdatamaskinen 25. Farvemonitoren 30 kan også bli anvendt for å fremvise utgangen fra hver prosessormodul i RUN-perioden. Mikroprosessoren til frontdatamaskinen 25 kan dessuten sikre utgangene til prosessormodulene på en båndstasjon 32 for f.eks. senere fremvisning på farvemonitorene 29 eller 30. Ved hjelp av mikroprosessoren til frontdatamaskinen 25 er det dessuten mulig å skifte ut data mellom frontsystemet 12 og eksterne datamaskiner 34 slik som en digitaldatamaskin. Programmene på eksterne datamaskiner 34 kan bli styrt ved hjelp av CRT-kommandoterminalen 31.

Kanalmonitoren 28 styrer de røde, gule og grønne utgangs-linjene fra signalprosessoren (via bryternettverket 18 på de elektroniske kortene 11) og er forbundet med kanalenhetens 23 sentralbuss, sentralbussen via buffer/drivkretsen i kanalenheten 23 og bryternettverket 18 kommmuniserer med signalprosessoren 14 ved en prosessormodul 10. Utgangslin-jene blir utspurt ved å aktivere en digitast 16 på enhver modul. Tre typer av berøringssekvenser er dekodert. En langvarig berøring er nødvendig for å føre ut fra modulen i RUN-perioden, to kortvarige berøringer er nødvendig for å føre ut fra SCAN-perioden, og en kortvarig berøring er nød-vendig for å slette utgangen fra modulen. Digitastsekvensen og adressen (dvs. posisjonen av en modul på planleggingskortet) ble overført fra digitastomkoderen 21 til kanalmonitoren 28 via kanalenheten 23 (dvs. buffer/driverkretsene og kanalenhetens 23 sentralbuss). Instruksjoner (f.eks. fra periferenhetene 13 via frontdatamaskinen 25) tilbakesendt fra kanalmonitoren 28 til bryternettverket 18 via kanalenheten 23 kan være for å sperre den omkodede adressen mens digitasten 16 blir aktivert eller kan bli sendt til adres sen i en rød RUN-sperre i bryternettverket 18 dersom det har blitt dekodert at brukeren ønsker å føre ut fra RUN-perioden som en rød kurve på farvemonitoren (29 eller 30). Utgangen fra en valgt modul til monitorene 29, 30 blir over-ført via en kommunikasjonslinje mellom den valgte modulen og kanalenheten 23. Kommunikasjonslinjen blir etablert ved hver RUN-periode av en analog multiplekser i bryternettverket 18 styrt av RUN-sperren i bryternettverket 18. En kommunikasjonslinje blir likeledes etablert ved SCAN-perioden av SCAN-sperren i bryternettverket 18. En LED-dekoder 22 blir også aktivert av samme adresse (via kanalmonitoren 28). Den dekoderte adressen aktiverer en lysernitterende diode 17 på tilsvarende modul for å vise brukeren at den forlangte linjen har blitt etablert.

Utgangen fra RUN-perioden blir vist i røde, gule eller grøn-ne heltrukne kurver på monitorskjermen med tilsvarende iden-tifikasjoner ved hjelp av røde, gule eller grønne lamper på modulene.

Utgangen fra SCAN-perioden er også vist i tre farver, men med prikkede linjer med blinkende lamper for modulene. Valget av farvene blir automatisk sekvensført individuelt for heltrukne og prikkede linjer - først røde, så gule, så grøn-ne, så røde osv.

I det følgende vil det bli gitt en detaljert beskrivelse av signalprosessorkretsen 14 til hver av de tolv basis-hardware-prosessormodulee i samsvar med en første utførel-sesform av oppfinnelsen.

LEVEL-modulen vist på fig. 7A og 7B simulerer innholdet over tid til en variabel, dvs. startverdi for en variabel pluss den akkumulerte inngangs/utgangsdifferansen. Inngangen/utgangen til modulen kan bli tilført på to måter: - ved RATE-moduler, ved hvilke tilfelle LEVEL har en absolutt verdi (ekstensiv variabel) - ved DIFFUSION-moduler, ved hvilke tilfelle LEVEL har en

relativ verdi (intensiv variabel).

Driften av LEVEL-modulen kan bli beskrevet som

LEVEL(t) = m (n(t)+s(t)+e(t)+w(t))dt + LEVEL(t=0)

hvor (Fig. 7A)n(t), s(t), e(t), w(t) utgjør inngangs/ut-gangsstrømmer for lokalbussledningen, mens m blir bestemt ved hjelp av posisjonen til RATE-multiplikatoren 212 og kan anta syv verdier, mellom 0,1 og 1,0. Som vist på fig. 2A

og 2B er der to lokale bussledninger fra hver prosesssor-modul til hver av de fire nabomodulene i posisjonen N,S,E,W. For lett å skille de to settene med lokale busslinjer er det første settet med lokale busslinjer gitt uttrykket N,S,E,W og det andre settet uttrykket n,s,e,w, men der er ingen fundamental forskjell mellom dem. Se nærmere tabell II for definisjon av tilsvarende stifter i den bakre sokkelen til prosessormodulen.

Som vist på fig. 7B er den prinsipielle kretsen ved LEVEL-modulen en analog integrator 210 med en tilbakestillings-krets 213. Verdiene som skal bli integrert er signaler fra RATE- eller DIFFUSION-modulene på lokalbusslinjene (n,s, e,w). Signalene ble addert i en adderer 211 og multiplisert ved hjelp av en konstant (0,1, 0,2, 0,5, 1, 2, 5 eller 10)

i en ratemultiplikator 212 for å tillate riktig gradering.

Utgangen fra integratoren 210 blir tilført via en buffer 214 til de lokale busslinjene N, S, E, W og til to utgangs-frontplatekoplinger 215, 216.

Integratoren 210 blir tilbakestilt til en startverdi valgt av et potensiometer 217 eller ved hjelp av en verdi fra inn-gangsfrontplatekoplingen 218. Fordelt støy kan normalt bli tillagt startverdien fra en intern støygenerator via et potensiometer 220. En feildetektor 221 avføler indre overflyt i LEVEL-modulkretsen. Overflyt blir angitt av en lampe 222.

Startverdien fra de variable blir etablert på en av de to følgende måtene: - nummerisk startverdi mellom 0 og 10 blir innstilt ved hjelp av start ti-omdreiningspotensiometeret 217. startverdien kan bli definert eksternt og overført til

LEVEL-modulen ved hjelp av frontplatekopleren 218.

Innstrømningen til modulen blir utført ved hjelp av å anbringe RATE- eller DIFFUSION-modulene som naboer til LEVEL-modulen i en av posisjonene N, S, E, W (se fig. 7A).

Utgangen fra LEVEL-modulen kan enten være en RATE- eller DIFFUSION-styrt strøm eller informasjon om innholdet til LEVEL'en: flytbevegelsen til enhver av nabomodulene via lokalbuss linjene n, s, e , w (Fig. 7A) .

informasjon er tilgjengelig til enhver av nabomodulene

og også gjennom to frontplatekoplinger 215, 216.

Det tidsvarierende innholdet til en LEVEL kan bli vist både ved RUN- og SCAN-perioden.

Ratemodulen vist på fig. 8A og 8B simulerer en flyt fra en LEVEL (kilde) til et annet LEVEL (avløp). LEVEL-modulen kan bli utelatt dersom de representerer utenfra kommende variab-ler. Der er ingen start av RATE-modulen.

Flyten blir beregnet ved følgende kombinasjon av inngangs-variablene: A(t) + B(t) + C(t) - D(t), alle med uteblivel-sesverdier på 0. Verdiene A(t), B(t) er inngangssignaler fra nabomoduler i posisjonene N,W eller N,E eller S,E eller S,W eller E,W eller N,S og verdiene C(t) og D(t) er inngangssignaler ved frontplatekoplerne 223 og 224 hhv.

Ved multiplikasjon/delerkretsen 225 kan ovenfor nevnte uttrykk bli multiplisert eller dividert (valgbart ved hjelp av bryteren 226) med konstanten K, som blir justert ved hjelp av et potensiometer 227.

Uten hensyn til inngangsverdien N, S, E, W og C(223) og D(224) kan utgangen fra RATE-modulen bli innstilt lik 0 ved hjelp av et stoppkommandosignal fra stoppkretsen 228 med bryterkretsen 230. Stoppkretsen 228 frembringer et stoppkommandosignal til bryterkretsen 230 dersom bryteren 229 er lukket og en av følgende betingelser er sanne: en binær inngang til frontplatekopleren EXT.231 er aktiv, kildenivået er mindre enn parameterverdien koplet med

frontplatekoplingen MIN 232,

- avløpsnivået er større enn parameterverdien forbundet med frontplatekopleren MAX 233.

Som vist på fig. 8B innbefatter RATE-modulen utskiftbare IN/OUT-selektorsubmoduler 234 for å rette enhver kombinasjon av flyt fra en SOURCE LEVEL til en SINK LEVEL. Submodulene 234 er plugget inn i frontplaten til RATE-modulen for å velge en ønsket flythastighet gjennom RATE-modulen i samsvar med en pil på overflaten av submodulen 234.„ Utgangen fra multiplikasjon/delekretsen 225 gjennom bryteren 230 og utgangsbufferen 235 blir tilført IN/OUT-velgersubmodulen 234 og til frontplatekoplingen 236. Signalet (+0UT) for å styre SOURCE LEVEL som øker den med samme størrelse som SOURCE

LEVEL.

Flythastigheten er vist på monitorene 29, 30 begge ved RUN-perioden og ved SCAN-perioden.

Feildetektoren 238 avføler den indre overflyten ved RATE-modulkretsen. Overflyten blir angitt av en lampe 239.

AUXILIARY-modulen vist på fig. 9A og 9B utfører aritmetriske beregninger. Der er ingen starting av AUXILIARY-modulen.

Modulen beregner uttrykket:

hvor inngangsparameterverdien for B, C, D, og F blir valgt ved hjelp av inngangsvelgeren 241 fra lokale busslinjer N, S, E, W. Parameterverdien for A blir tilført ved hjelp av frontplatekopleren 242. Brøkstreken / angir valgalterna-tivene valgt av brytergruppen 243, 244, 245, 246 (Fig. 9A). Bryteren 243 velger tegnet (+/-) for B, bryteren 244 velger tegnet (+/-) for C, bryteren 245 velger faktoren K eller l/k, og bryteren 246 velger faktoren 10/f eller f/10. Verdien for K blir definert av ti-omdreiningspotensiometeret 247 (K). Uteblivelsesverdiene A = B = C = 0; D = 1 og E = 10.

Som vist på fig. 9B er kretsen i AUXILIARY-modulen to fire-kvadrants steilhetsmultiplikatorer 248, 249.

IN/OUT-velgeren 241, som innbefatter fem mekaniske toveis IN-linjebrytere drevet fra frontplaten til AUXILIARY-modulen (se fig. 9A), fordeler inngangen fra lokalbusslinjene N, S, E, W og fra frontplatekoplingene 242 og 250 til adderings/- subtraheringskretsen 251, via bufferen 253 til multiplika-tor/delekretsen 252 og via bufferen 254 til en multiplika- . tor/delekretsen 249.

Utgangen kan bli ført fra multiplikator/delerkretsen 249 via bufferen 255 og via IN/OUT-velgeren 241 til lokalbusslinjene N, S, E, W og til frontplatekopleren 250.

Utgangen fra modulen er vist både ved RUN- og SCAN-perioden.

Feildetektoren 256 avføler intern overflyt ved AUXILIARY-modulen. Overflyt er angitt av en lampe 257.

NOISE-modulen vist på fig. 10A og 10B blir anvendt for å simulere

1. en konstant eller stokastisk variabel

2. en stokastisk binær variabel.

Der er ingen start av NOISE-modulen.

De to funksjonene for modulen blir beskrevet seperat i det følgende: Angående 1: Utgangen til den variable blir beskrevet ved hjelp av følgende uttrykk:

N(t) = A + ST(t)

hvor den nummeriske verdien for A blir definert ved hjelp av ti-omdreiningspotensiorneteret 260. ST(t) er en stokastisk variabel med gjennom-snittsverdien 0. Valget av bryteren 262 angir fordelingstypen for ST(t). Modulen gir muligheten for tilnærming av enhver av følgende for-delingstyper:

Normalfordeling

Rektangulærforde1ing

Positiv eksponensiellfordeling

Negative eksponensiellfordeling.

Angående 2: Utgangen fra frontplatekopleren 263 er en stokastisk binær variabel, 1 eller 0. Sannsynlig-heten for verdien 1 er lik A/10 hvor A er justert ved hjelp av ti-omdreiningspotensiometeret 260.

Den prinsipielle kretsen ved NOISE-modulen er en lavinestøy-generator 264 som anvender lavinestøy ved en hellederdiode 265 for å generere hovedsakelig normalt fordelt støy. Utgangen for utgangsbufferen 266 blir direkte fordelt til alle lokale busslinjene N, S, E, W og til frontplatekonnektoren 267 (OUT). Utgangen inneholder en gjennomsnittsverdi valgt av potensiometeret 260 (MEAN) og en av fire støyfordelings-kvadrat, + eksponensiell, - eksponensiell og normal, valgt av bryteren 262.

Ved firkant — formerkretsen 268 blir den normale fordelingen dannet ved hjelp av zenerdioder i tilbakekoplingssløyfen til en operasjonsforsterker for å generere en kvadratfordeling. Ved en + eksponensiell formerkretse 269 og ved - eksponensiell formerkrets 270 den normale fordelingen dannet for å generere en eksponensiell fordeling. De stokastiske varia-sjonene blir omformet til binære verdier ved hjelp av kompe-rator-integratorkretsen 271 (STOP), som detekterer signal-verdier over et forutbestemt nivå justerbart ved hjelp av potensiometeret 260 for å generere en stokastisk binær variabel som blir tilført frontplatekoplere 263 (STOP). Binær-utgangen, tilført kopleren 263 (STOP) blir definert av en arbeidssyklus valgt av potensiometeret 260 (MEAN).

Der er ikke noe inngangssignal til NOISE-modulen. Dersom modulen blir anvendt som en konstant eller en stokastisk variabel blir utgangen rettet til alle nabomodulene og utgangen er tilgjengelig fra frontplatekopleren 267.

Dersom modulen blir anvendt som en stokastisk binær variabel kan utgangen bli tilveiebrakt gjennom frontplatekopleren 263.

Verdien for en variabel beskrevet under 1 er vist både ved RUN- og SCAN-perioden. Utgangene beskrevet under 2 kan ikke bli vist på monitoren direkte.

TABEL-modulen vist på fig. 11A og 11B beskriver et funksjonsforhold mellom to parametre (y = f(x)). Der er ingen starting av modulen.

Innleggingen av kurven blir utført ved hjelp av en frontdatamaskin 25, CRT-terminalen 31, digitalisereren 33 og en farvemonitor 30 (fig. 1). Kurven blir beskrevet ved hjelp av et gitter av punkter på farvemonitoren.

Dette frontdatamaskinsystemet gir følgende redigeringsfor-enklinger: Innlegging av kurver ved hjelp av digitalisereren 33. Interpolering (lineær eller glattet)

- Listing av faste punkter.

Endring av faste punkter.

- Endring av skalaen (0...10), (0...5), (-10...10), (-5...5) for både x- og y-aksen.

Definering av et navn for tabellfunksjonen.

Lagring og gjenvinning av tabellfunksjonene fra en båndstasjon (personalkasett 32).

Den prinsipielle kretsen ved TABEL-modulen er et direkte-lager 272 styrt av programmerbar rekkelogikk. RAM 272 er oppdatert av frontdatamaskinen 25, via kanalenheten 23, bryternettverket 18, bryteren 274 for å velge inngangen eller utgangen fra mottageren/senderen (UART) 275, til direktelageret 272. En linje av høy kvalitet er tilveiebrakt ved styring av utlesningen fra RAM 272 og tilbakesen-ding inntil datasettet i modulen (RAM) er lik et valgt data-. sett ved frontdatamaskinen 25.

Et statusord i lageret 276 styrer inngangsvelgeren 277, inn-gangsgraderen 278, utgangsgraderen 283 og utgangsvelgeren 284. Skalaaksene er (-10V til 10V), (0V til 10V), (-5V til 5V) eller (0V til 5V).

Forsinkelsen fra inngangen til utgangen med 8 bits A/D-omforming 279, låsing i RAM 272 og D/A 280 omforming er om-kring 3 ps,

Inngangsverdien til TABEL-funksjonen (x-koordinaten) er definert via en av de fire lokale bussene N, S, E, W eller gjennom frontkopleren 281. Dersom en av de fire interne inngangsportene blir anvendt må inngangsporten bli valgt av en CRT-terminal 31 ellers aksen identisk med tidsaksen.

Utgangen fra TABEL-funksjonen (y-koordinaten) kan bli valgt til en av de fire lokale bussene N, S, E, W (bestemt av CRT-terminalen 31) og/eller via frontkopleren 282.

Utgangen fra TABLE-funksjonene er vist ved RUN-perioden og

TABLE-funksjonen er vist SCAN-perioden.

DELAY-modulen vist på fig. 12A og 12B simulerer en forsinkelse i tid, f.eks. leveringstid. Utgangen er lik den forsinkede inngangen. Der er ingen starting av DELAY-modulen.

Ved anvendelse av lokalbusslinjene N, S, E, W og en frontkopler 306(B) blir inngangsadgangen valgt ved hjelp av bryteren 300, mens utgangen blir valgt ved hjelp av bryteren 301. Forsinkelsestiden er normalt definert av potensiometeret 302, med mindre ytre entring 303 blir anvendt.

Følsomhetsanalyse ifølge verdien for forsinkelsestiden kan bli utført automatisk. Forsinkelsestiden blir så endret ved hjelp av en intern støygenerator 304.

Ved anvendelse av bryteren 305 er det mulig å velge enten en eksponensiell eller en normalfordeling for forsinkelsestiden .

Den prinsipielle kretsen ved DELAY-modulen er en "fra hånd til hånd" forsinkelseslinje 309. Inngangen blir valgt fra de lokale busslinjene N, S, E, W eller fra kopleren 306(B) ved RUN-perioden, men et trinn eller en puls blir valgt ved SCAN-perioden ved hjelp av en analogbryter 307.

Et aktivt lavpassinngangsfilter 308 reduserer båndbredden for å unngå høye frekvenser foldet inn i det anvendte frek-vensbåndet ved samplingsprosessen ved den første "fra hånd til hånd".

"Fra hånd til hånd" forsinkelseslinjen 309 blir klokket av en takter (VC0) 310 styrt av et potensiometer (DELAY) 302 eller ved hjelp av frontkopleren 303. En ytterligere eksponensiell forsinkelse (SM00TH) er tilgjengelig ved hjelp av en variabel R.C.-krets 311 fulgt av et filter 312 for å begrense VHF-støyen fra klokken. Likestrømsnivået blir startet før hver simulering ved hjelp av chopperen 313, før utgangen er fordelt til de lokale busslinjene N, S, E, W eller frontkopleren 306(B).

Utgangen er vist ved RUN-perioden. Ved SCAN-perioden er den forsinkede utgangen til en puls/trinninngang ved tiden t =.0 vist. Valget mellom trinn- og pulsinngangen blir valgt ved hjelp av bryteren 314.

WAVE-FORM-modulen vist på fig. 13A og 13B kan generere forskjellige tidsfunksjoner (eksponensiell, sinus, trekant, firkant, enkeltpulser, pulstog, klokkepuls og rampe). Der er ingen starting av modulen.

Den ønskede tidsfunksjonstypen blir valgt ved hjelp av bryteren 320. Følgende tabell viser muligheten for endring av formen på tidsfunksjonene:

Frekvensen blir justert ved hjelp av et potensiometer 321, fasen ved hjelp av potensiometeret 322 og pulsbredden ved hjelp av 323. Minimumsverdien for tidsfunksjonen blir justert ved hjelp av 324 og maksimumsverdien ved hjelp av 325.

Den prinsipielle kretsen ved WAVE-FORM-modulene er en integrert funksjonsgenerator 326 drevet ved hjelp av en oscilla-tor 329 og en krets som definerer fasen 317. Frekvensen og fasen til funksjonsgeneratoren blir valgt ved hjelp av potensiometerne 321, 322 eller ved hjelp av tilsvarende frontkoplere 327, 328. Firkantbølgeutgangen 326 blir ytterligere formet ved hjelp av flipp-flopper i en pulskrets 331 med variabel pulsbredde styrt av et potensiometer 323 eller ved hjelp av en frontkopler 330.

Automatgraderingskretsen 328 graderer signalene ved å detek-tere minimums- og maksimumsverdier i løpet av hver simulering. Forskyveren 316 blir langsomt øket dersom utgangen faller under den valgte minimumsverdien 324 og multiplika-sjonsfaktoren blir langsomt redusert dersom maksimumsverdien 325 blir overskredet.

Utgangen blir fordelt direkte til lokalbusslinjene N, S, E, W og til en utgangskopler 319. . Når det anvendes en av to taktfunksjoner, enkeltpuls eller pulstog kan pulsbredden bli styrt ved hjelp av en utenfra kommende variabel over frontkopleren 330. Frekvensen og fasen for tidsfunksjonene sinus, trekant, firkant, enkelt-pulsen, pulstoget og klokkepulsen kan bli styrt ved hjelp av utenfra kommende variable over frontkoplerne 327 og 328. Utgangen blir tilveiebrakt over lokalbusslinjene N, S, E, W og over frontkopleren 319 (OUT).

Utgangen til modulen er vist både ved RUN-perioden og ved SCAN-perioden.

MAX-MIN-modulen vist på fig. 14A og 14B velger den største/- laveste verdien blant inngangene. Der er ingen starting av modulen.

Ved hjelp av en bryter 332 på fronten av modulen er det spesifisert om modulen skulle velge det største av de lav-este verdien blant inngangene. Den valgte inngangsvariabe-len er angitt av den gule lampen av midten av modulen 361.

Valget av en kanal for utgangen blir utført ved hjelp av bryteren 362. Den valgte utgangskanalen blir angitt ved hjelp av .en av de grønne lampene 333 i midten av fronten av modulen. De øvrige av de syv kanalene kan bli anvendt for inngang.

Den prinsipielle kretsen for MAX-MIN-modulen er en programmerbar datalogikkstyrer 334 (fig. 14B). Inngangen fra åtte linjer M, S, E, W, 336, 338, 340, 342 er sammenlignet med to og to av komperatorne 343, 344, 345, 346, forbundet med PAL-styreren 334. Bryterne 347, 348, 349, 350 velger det største eller minste av inngangssignalene som skal bli forbundet med trinn to (351, 352, 353, 354) ved tre-strukturen og trinn tre (355, 356) inntil den globale.MAX- eller MIN-verdien er valgt.

En utgangsbryter 362 velger en av de åtte linjene som utgang og gir PAL-styreren 334 et signal'for å slå på en grønn eller LED 333 for å markere linjen såvel som blokkere inngangen fra den.

Den binære tilstanden til en av inngangene (valgt (=1) eller ikke-valgt (=0) blir fordelt til utgangskopleren 357.

Som inngangstilgang til modulen kan de lokale busslinjene N, S, E, W og/eller frontkoplerne 336, 338, 340, 342 bli anvendt.

Utgangen kan bli tilveiebrakt via en av de lokale busslinjene N, S, E, W eller ved hjelp av en av de fire frontkoplerne 336, 338, 340 342.

Utgangen fra modulen til fronten 12 kan bli valgt ved hjelp av kretsen OUT 358 som velger utgangen fra bufferen 359 eller velger informasjon om den valgte inngangen fra LED-driveren 360.

Trinn med verdier som korresponderer med inngangsantallet er vist som en tidsfunksjon på farvemonitoren 29 eller 30. Disse trinnene representerer perioden ved hvilken en inn-

gang blir valgt.

Ved hjelp av LOGIC-SWITCH-modulen vist på fig. 15A og 15B er det mulig å endre strukturen til en simuleringsmodell.

Kriteriene for endring av strukturen er definert ved hjelp av resultatet til et logisk uttrykk som inneholder opptil tre ulikheter. Oppstartingen blir tilveiebrakt ved hjelp av bryteren 365 som definerer starttrinnet til flipp-floppen 383 (manuelt påvirket) for å være sann eller usann.

Tre ulikheter er definert ved hjelp av komperatoren 366, 367, 368. Den første ulikheten blir definert med frontkopleren 369, 370 og 371, den andre ulikheten med frontkoplerne 372 og 373, og den tredje ulikheten med frontkoplerne 374 og 375. Uteblivelsesverdiene er sanne, sanne og usanne henholdsvis.

Ved hjelp av 369, 370 og 371 kan følgende ulikheter bli definert, avhengig av posisjonen til den manuelt påvirkede frontbryteren 376.

bryteren 376 forbundet med komperatoren 366: Ulikheten er sann når inngangen fra 369 <C inngangen fra 370 <C inngangen fra 371 (uteblivelsen: sann).

bryteren 376 forbundet med flipp-floppen 383: Utrykket er sant når inngangen fra 370 er større enn 371 og for-blir sant inntil den blir mindre enn inngangen for 369.

På denne måten har modulen tre logisk uttrykk, hvor hver av dem kan bli enten usanne eller sanne. Resultatet blir beregnet ved hjelp av logisk koherens av I, II og III, hvor ROMAN-tallet er ulikheter definert ved hjelp av komperatorne 366, 367 og 368 henholdsvis:

Flytrutene gjennom modulen er angitt på fronten av modulen ved hjelp av grønne lamper 377 drevet ved hjelp av 382 og etablert ved hjelp av den manuelt drevne frontvelgeren 378. Ved hjelp av 378 er det spesifisert om eller ikke bryteren 379 og 380 skulle være åpne eller lukkede når det resulterende logiske uttrykket er sant eller usant henholdsvis.

På denne måten kan forbindelseslinjer mellom nabomoduler blir tilveiebrakt. Ved hjelp av den manuelt drevne velgeren 378 kan frontkopleren 381 bli definert som en når det resulterende logiske utrykket er sant og 0 når de er usant og enhver kombinasjon.

Prinsippkretsen ved LOGIC-SWITCH er to analoge bryternettverk 379, 380. Begge settene med lokale busslinjer N, S, E, W og n, s, e, w er innbyrdes forbundet ved hjelp av analoge brytere. N kan være forbunde med E, E med S, S med W og W med N. Innbyrdes forbindelser er angitt ved hjelp av grønne lysemitterende dioder 377 strømforsynt ved hjelp av driveren 382.

Både ved RUN- og SCAN-perioden er en kurve vist med verdien 1 og det resulterende logiske uttrykket er sant og verdien 0 når det er usant.

CORRELATOR-modulen som er vist på fig. 16A og 16B simulerer den vektede summen av samplede innganger. Der er ingen starting av modulen.

Primærkretsen ved CORRELATOR-rnodulen er en "fra hånd til hånd" krets 417 med uttak. Inngangen til CORRELATOR-rnodulen blir valgt fra lokalbusslinjene N, S, E, W og en frontkopler 418. Vekselstrømdelen av inngangssignalet går gjennom "fra hånd til hånd" kretsen 417 som drives som et transversalfilter med en 32-punkters diskre vektfunksjon justerbar med miniatyrpotensiometerne 428 på frontmodulen. Likestrømsnivået blir gjenopprettet ved hjelp av choppere 419, 420 og utgangen blir formet ved hjelp av en sample-og holdekrets 421. Utgangen kan bli ytterligere forsinket ved hjelp av en justerbar glatt krets 422, før den blir fordelt til lokale busslinjer N, S, E, W og frontkopleren 418.

"Fra hånd til hånd" kretsen blir drevet av en driver 423, et flipp-flopp 424 styrt av en takter 425. Takteren 425 definerer klokkefrekvensen ved hjelp av et potensiometer 426 eller ved hjelp av inngangen fra frontkopleren 427.

Utgangen er vist RUN-perioden. Ved SCAN-perioden blir inngangen sett lik en puls tilført ved tidspunktet = 0. Utgangen ved SCAN-perioden viser derfor vektfaktorne ved 32 celler før summeringen ved 428.

DIFFUSION-modulen vist på fig. 17A og 17B simulerer flyten gjennom et grenseområde mellom to rom. Modulen blir anvendt i forhold til LEVEL-parametrene, som er av reflektet art (intensivparameter) hvor forholdet mellom inngansflyt og ut-gangsflyt er motsatt volumet av kildenivåene og avløps-nivået. Den positive retningen på flyten blir symbolisert ved hjelp av en pil ved undermodulen 400 satt i en sokkel gjennom frontplaten til DIFFUSION-modulen.

Den prinsipielle kretsen ved DIFFUSION-modulen er IN/OUT-undermodulen 400 for å rette enhver kombinasjon av flyt fra en SOURCE LEVEL til en SINK LEVEL. Utgangen er fordelt til SINK og SOURCE LEVELS ved hjelp a lokale busslinjer n, s, e, w. Inngangen fra andre moduler enn SINK eller SOURCE blir tilført ved hjelp av valgte lokalbusslinjer N, S, E, W og tillagt inngangen fra frontkopleren 401 og 402. Summen kalkulert ved hjelp av ADD-kretsen 403 blir multiplisert eller dividert ved MULTIPLY-kretsen 404 ved hjelp av en konstant K definert ved hjelp av potensiometeret 405. Signalet blir så adskilt ved hjelp av NUM-VALUE-kretsen 405 i en nummerisk del 407 og et fortegn 408 for å tillate anvendelse av en kvadratdeler'409 i forbindelse med et bryternettverk

410. Den nurnrneriske verdien blir så multiplisert med forholdet mellom VI og V2 fra frontplatekoplerne 411 og 412 henholdsvis, og fortegnet blir igjen satt inn ved å invertere forsterkerne og et bryternettverk 410. En feildetektor 415 avføler og angir intern overflyt i DIFFUSION-modulkretsen.

Ved hjelp av bryteren 415 er det mulig å velge om IN-RATE 414 eller 0UT-RATE 413 skulle bli vist på farvemonitoren (29 eller 30). Uttrykkene er vist både ved RUN- og SCAN-perioden .

SAMPLE-modulen vist på fig. 18A og 18B utfører sampling av en inngang. Kun den sist samplede verdien blir lagret. Startverdiene blir definert ved hjelp av et potensiometer 385.

Den prinsipielle kretsen ved SAMPLE-modulen er en sampel-og holdekrets 389 drevet av driveren 394. Inngangen blir valgt fra lokalbusslinjene N, S, E, W og fra frontkoplerne 386 og 387. En bryter 390 er anvendt for å sette en rampe ved SCAN-perioden og for å sette inn taktverdier valgt av 395 og definert av et potensiometer 385 ved RUN-perioden. Antall simuleringssykluser mellom innføringen av en startverdi er styrt av en takter 391 og et potensiometer 396.

Flere SAMPLE-moduler sammenkoplet via frontkopleren 390 kan bli drevet synkront ved hjelp av en takter 391. Sampelhastigheten blir bestemt ved hjelp av en annen takter 388 styrt av et potensiometer 389 eller ved inngangen fra lokalbusslinjene N, S, E, W eller fra frontkoplerne 386 eller 387. Takteren kan bli tilbakestilt ved hjelp av et logisk signal fra inngangskopleren 392 (HOLD).

Utgangen kan bli eksponensielt forsinket ved hjelp av SMOOTH-kretsen 393 før den blir tilført lokalbusslinjene N, S, E, W og frontkoplerne 386 og 387.

Ved RUN-perioden er utgangen fra samplingen vist. Ved SCAN-perioden er inngangen til modulen en rampe og en sampling av denne rampen er vist som utgang.

På fig. 1C er vist en andre utførelsesform av oppfinnelsen innbefattende elektroniske hardware-prosessormoduler 10, et elektronisk planleggingskort 11 innbefattende f.eks. 8x8 multiforbindelsessokler, et frontsystem 112 og en farvemonitor 129 bygt inn i frontsystemet 112. Frontsystemet kommuniserer med det elektroniske planleggingskortet 11 og prosessormodulen 10 via en flerpolet kabel. Denne ledningen og kretsen i planleggingskortet 11 er hovedsakelig identisk med korresponderende ledningsføring og kretser beskrevet i forbindelse med den første utførelsesformen av oppfinnelsen. Kretsen for prosessormodulen 10 er likeledes hovedsakelig identisk med kretsen ved korresponderende moduler ved den første utførelsesformen av oppfinnelsen. Ved frontsystemet 112 er frontdatamaskinen 25 og de perifere enhetene 30, 31, 32, 33 og 34 utelatt. Bortsett fra dette er utførelses-formen vist på fig. 1C identisk med den første utførelses-formen av oppfinnelsen vist på fig. IA med hensyn til anvendelse og drift.

Claims (8)

1. Modulsimulator og signalbehandlingssystem for interaktiv simulering eller signalbehandling av dynamiske systemer, karakterisert ved at den innbefatter: elektroniske basis-hardware-prosessormoduler innbefattende i det minste en modul som frembringer informasjonssignaler som beskriver systemtilstander til et dynamisk system, og i det minste en modul som frembringer informasjonssignaler som beskriver flyt til og fra en systemtil-stand for et dynamisk system og i det minste en modul som reagerer på inngangssignalet dertil for å styre, om nød-vendig, i det minste en modul som frembringer systemtilstanden som beskriver informasjonssignalene og i det minste en modul som produserer flyten som beskriver informasjonssignalene, et elektronisk planleggingskort med sokler i hvilke hardware-prosessormoduler kan anbringes for oppbygning av et flytdiagram av et dynamisk system som skal bli signalbehandlet eller simulert, idet det elektroniske planleggingskortet kommuniserer med et frontsystem som er en grensesnittenhet til periferiske enheter f.eks. for fremvisning av resultatet av en simulering.

2. Modulsimulator og et signalbehandlingssystem ifølge krav 1, karakterisert ved hjelp av lokale bussinnretninger ved det elektriske planleggingskortet forbundet mellom nabomodulproduksjoner på det elektroniske planleggingskortet for overføring av informasjonssignaler mellom nabomoduler anbrakt på det elektroniske planleggingskortet .

3. Modulsimulator og signalbehandlingssystem ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at de lokale bussinnretningene er korte busser med høy båndbredde.

4. Modulsimulator og et signalbehandlingssystem ifølge krav 1, 2 og 3, karakterisert ved at tiden for simulering eller signalbehandling av modellen av dynamiske systemer blir holdt konstant ved en forutbestemt verdi på tilnærmet 10 msec elelr mindre uavhengig av størrelsen på den simulerte modellen.

5. Modulsimulator og signalbehandlingssystem ifølge krav 1-4, karakterisert ved synkronise-ringsinnretninger forbundet med hver hardware-prosessormodul via nettverk i det elektroniske planleggingskortet for syn-kronisering av driften av modulene i en modell bygt på det elektroniske planleggingskortet, at synkroniseringen sikrer simulering eller signalbehandling startet samtidig for hver prosessormodul med forutbestemt startverdi ved forutbestemte tider innenfor en simulerings- eller signalbehandlingssyklus av forutbestemt varighet.

6. Modulsimulator og signalbehandlingssystem ifølge krav 1-5, karakterisert ved at simuleringen eller signalbehandlingssyklusen av forutbestemt varighet innbefatter et første intervall i hvilket hardware-prosessormodulen blir tilbakestilt, et andre intervall ved hvilket hardware-prosessormodulene simulerer eller signalbehandler en modell, et tredje intervall ved hvilket hardware-prosessormodulen blir tilbakestilt, og et fjerde intervall ved hvilket hardware-prosessormodulen blir simulert eller signalbehandlet som individuelle modeller for å tillate justering av parametre for simulering eller signalbehandling.

7. Modulsimulator og signalbehandlingssystem ifølge krav 1-6, karakterisert ved innretninger (16) forbundet med enhver hardware-prosessormodul, at innretningene genererer ved hjelp av egnede aktiveringer en første kodesekvens, en andre kodesekvens eller en tredje kodesekvens, at den første kodesekvensen via en omkoderkrets (21), en kanalmonitordekoderkrets (28) og et bryternettverk (18) frembringer en informasjonssignalbane mellom en hardware-prosessormodul på hvilken innretningene (16) har blitt aktivert ved en første kodesekvens og fremvisningsenheter for fremvisning av resultatet av simuleringen eller signalbehandlingen ved en valgt farve ved en første grafisk kurvemodus, f.eks. heltrukken linje, tilsvarende informasjonssignaler av det andre intervallet til simuleringen eller signalbehandlingssyklusen, at den valgte farven via kanalmonitoren (28) og dekoderen (22) er vist ved hjelp av farvelysemitterende innretninger (17) forbundet med hardware-prosessormodulen på hvilken innretninger (16) har blitt aktivert i en første kodesekvens og en andre kodesekvens via omkoderkretsen (21), kanalmonitordekoderkretsen (28) og bryternettverket (18) frembringer en informasjonssignalbane mellom en hardware-prosessormodul på hvilken innretninger (16) har blitt aktivert i en andre kodesekvens og fremvisningsenheter for fremvisning av resultatet til simuleringen eller signalbehandlingen ved en valgt farve ved en andre grafisk kurvemodus, f.eks. prikket linje, som korresponderer til informasjonssignaler av det fjerde intervallet til simuleringen eller signalbehandlingssyklusen, at valgt farve via farvemonitoren (28) og dekoderen (22) er vist ved hjelp av farvelysemitterende innretninger (17) forbundet med hardware-prosessormodulen på hvilken innretninger (16) har blitt aktivert ved en andre kodesekvens, og at den tredje kodesekvensen stryker informasjonssignalutgangen fra hardware-prosessormodulen på hvilken innretninger (16) har blitt aktivert ved en tredje kodesekvens.

8. Modulsimulator og signalbehandlingssystem ifølge krav 1, karakterisert ved lokale bussinnretninger for overføring av informasjonssignaler mellom nabomoduler anbrakt på det elektroniske planleggingskortet, at lokalbussinnretningen innbefatter en lysemitterende anordning og en lysmottagende anordning på hver av overflatene til en elektronisk hardware-prosessormodul som vender mot en tilsvarende flate til en naboelektronisk hardware-prosessormodul, at den lysemitterende anordningen og den lysmot-" tagende anordningen kommuniserer med en lysmottagende anordningen kommuniserer med en lysmottagende anordning og en lysutstrålende anordning henholsvis på tilsvarende flate til en naboliggende elektronisk hardware-prosessormodul.