NO832316L

NO832316L - Nitrogenholdig jordolje-emulsjonsspaltere og deres anvendelse.

Info

Publication number: NO832316L
Application number: NO832316A
Authority: NO
Inventors: Siegfried Billenstein; Fritz Joachim Gohlke
Original assignee: Hoechst Ag
Priority date: 1982-06-25
Filing date: 1983-06-24
Publication date: 1983-12-27
Also published as: DK294083A; DE3366941D1; US4474682A; DE3223692A1; EP0097896A2; EP0097896B1; JPS5919508A; AU1624783A; DK294083D0; EP0097896A3; ZA834638B; BR8303380A; CA1197161A

Description

Oppfinnelsen vedrører nye nitrogenholdige jordolje-emulsjonsspaltere. Den vedrører videre en fremgangsmåte til adskill-

else av jordolje-emulsjoner, spesielt av vann-i-olje-typen under anvendelse av de nye spaltere.

Det er allerede anbefalt nitrogenholdige forbindelser som jordolje-emulsjonsspaltere. Således omtales i US-patenter nr. 2 552 530 og 2 552 531, i de tyske offenlegungsschrifter 22 27 546 og 24 35 713 og DD-patent 150 474 nitrogenholdige demulgatorer for jordolje-emulsjoner av typen vann-i-olje.

Derved dreier det seg bl.a. om etoksylerte og propoksylerte polyetylenpolyaminer som fåes ved at man omsetter trietylen-' tetramin, tetraetylenpentamin, pentaetylenheksamin og lignende med etylenoksyd og propylenoksyd.

Nitrogenholdige jordolje-emulsjonsspaltere omtales også i det tyske offenlegungsschrift 30 17 198. De er delvis alkylerte polyetylenpolyaminer.

Ifølge tysk offenlegungsschrift 27 19 978 anvendes en blanding

av 25 til 75 vekt-% av en etoksylert og/eller propoksylert isoalkylfenolformaldehydharpiks og 2 5 til 75 vekt-% av en etoksylert og/eller propoksylert polyetylenpolyamin til spaltning av råoljeemulsjoner.

Blant de ikke nitrogenholdige jordoljespaltere anbefales

i tysk patent 24 45 873 og i det dertil svarende US-patent 4.11(TO7.031 bestemte foretrede fenolaldehyd-kondensasjons-produkter. Disse fåes ved at man a) kondenserer et tilleiringsprodukt som er blitt dannet ved omsetning av alifatiske aldehyder med fenol i molart forhold på 1:1 til 3:1 ved temperaturer fra 50 til 80°C i nærvær av en alkalisk katalysator med b) ^et blokkpolymerisat som er blitt dannet ved omsetning av polypropylenglykolerrmed molekylvekter på 1500 til 250®

med 30 til 50 vekt-% etylenoksyd i nærvær av alkaliske katalysatorer i forhold på 0,5 til 4 mol a) med 1 mol b)

etter foregående nøytralisering ved 80 - 150°C og fjerner reaksjonsvannet som danner seg.

Såvel de nitrogen som også de ikke-nitrogenholdige kjente jordoljespaltere oppfyller kravene på den tid hver gang bare delvis. Enten er ved spontan besgynnelsesspaltning den saml-ede utskillelse for dårlig og saltuttaket måtelig eller spalteprosessen forløper ved riktignok god salt- og vannut-skillelse for langsomt. Under tiden er også deres anvendelse bundet til spesifikke oljetyper eller kreves relativt store anvendte mengder eller de er bare virksomme ved forhøyet temperatur.

Oppfinnelsens oppgave er å tilveiebringe nye jordoljeemulsjonsspaltere som ikke har de overnevnte mangler og spesielt uavhengig av råoljens type og sammensetning har en meget kort separeringstid også ved en lav opparbeidelsestemperatur en høy virkning også ved en liten anvendt mengde og korrosjonshemmende virkning overfor metalliske materialer.

Det ble overraskende funnet at reaksjonsprodukter av a) et tilleiringsprodukt av aldehyd på fenol og b) et etoksylert eller propoksylert alkylendimin eller polyalkylenpolyamin danner jordoljespaltere som har de overnevnte viktige egen-skaper med hensyn til separeringstid og virkning i en uventet høy grad og samtidig også har en relativt god korrosjonshemmende virkning.

Jordoljeemulsjonsspalterne ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat de er blitt fremstilt idet

a) et tilleiringsprodukt som er blitt dannet ved omsetning av fenol med formaldehyd eller acetaldehyd i molart

forhold på 1 til 1-3 ved en temperatur på 50 til 80°C

i nærvær av en alkalisk katalysator, omsettes med

b) et nitrogenholdig blokkpolymerisat som er blitt dannet ved tilleiring av 10 til 80 mol etylenoksyd og propylenoksyd i statistisk middel pr. nitrogenatom, idet det molare forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 til 0,5 - 14, til etylendiamin, propylendiamin, polyetylenpolyaminer, polypropylenpolyaminer eller blandinger herav,

i et forhold på 1 til 20 mol a) og 1 mol b) ved 90 til 160°C

og en pH-verdi fra 6 til 9.

Det ble videre funnet at egenskapene av reaksjonsproduktet ifølge oppfinnelsen ytterligere forbedres når det omsettes med propylenoksyd.

Tilleiringsproduktene ifølge komponent a) fåes ved den i og

for seg kjente addisjon av formaldehyd eller acetaldehyd til fenol under de nevnte betingelser. Innen rammen av oppfinnelsen anvendes fortrinnsvis formaldehyd hensiktsmessig form av en .35 vekt-%ig vandig formaldehydoppløsning eller i form av para-formaldehyd. Det molare forhold mellom fenol og aldehyd utgjør fortrinnsvis 1 til 1,8 - 2,2. Reaksjonstemperaturer på 50 til 80°C, fortrinnsvis 55 til 70°C i kombinasjon med den alkaliske katalyse sikrer at aldehydet adderes til fenolet.

Som alkaliske katalysatorer er det eksempelvis egnet natriumhydroksyd, natriumalkoholater som natriummetylat, natriumkarbonat, kalsiumhydroksyd og de tilsvarende kaliumforbindelser samt tertiære aminer som trietylamin, idet det er foretrukket natriumhydroksyd, kaliumhydroksyd og natriumalkoholater. Mengden av alkalisk katalysator utgjør vanligvis 0,5 til 10 vekt-%, fortrinnsvis 1 til 5 vekt-% referert til mengden av anvendt fenol.

Tilleiringsproduktene a) er omtalt i det anførte tyske patent

24 45 873 og det anførte US-patent 4.117.031. De er vanligvis brunfargede, svakt viskose, klare,i vann godt oppløselige væsker.

De nitrogenholdige blokkpolymerisater ifølge komponent b)

fåes ved den i og for seg kjente addisjon av etylenoksyd og propylenoksyd (oksalkylering) til de nevnte alkylenaminer. Derved tilleires 10 til 80 mol, fortrinnsvis 30 til 70 mol etylenoksyd og propylenoksyd i statistisk middel pr. nitrogenatom, idet forholdet mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 til 0,5 - 14, fortrinnsvis 1 til 1-8.

Som alkylenaminer kommer det ifølge oppfinnelsen i betraktning etylendiamin, propylendiamin, polyetylenpolyaminer, polypropylenpolyaminer eller blandinger herav. Polyaminene inneholder vanligvis 3 til 200 nitrogenatomer, fortrinnsvis 3 til 100 nitrogenatomer pr. molekyl. Foretrukkede alkylenaminer er etylendiamin, propylendiamin, dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentaim, de tilsvarende propylenaminer og de høyere polyetylenpolyaminer med en dynamisk viskositet på inntil 20000 mPa.s, målt som 50 vekt-%ig vandig oppløsning ved 20°C. Slike polyetylenpolyaminer er eksempelvis de under navnene "polymin" som "polymin G35", "polymin HS" og "polymin P" kjente produkter fra firma BASF Aktiengesellschaft.

Spesielt foretrukket er etylendiamin, propylendiamin, dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin og de tilsvarende propylenaminer.

Oksalkyleringen av de nevnte alkylenaminer gjennomføres ved

en temperatur på 80 til 160, fortrinnsvis på 110 til 150°C

i nærvær av alkaliske katalysatorer, det innstiller seg et trykk på ca. 3 0 til 600 kPa. Derved kan etylenoksyd og propylenoksydet anvendes etter hverandre, idet først etylenoksyd og deretter propylenoksyd eller først propylenoksyd og deretter etylenoksydet tilleires. Det kan også anvendes en blanding av de to alkylenoksyder. Anvendelsen av de to alkylenoksyder etter hverandre er foretrukket. Derved anvendes fortrinnsvis først propylenoksyd og deretter etylenoksyd. Som alkaliske katalysatorer er det egnet natriumhydroksyd, natriumalkoholater

som natriummetylat, natriumkarbonat og de tilsvarende kaliumforbindelser, idet natriumhydroksyd og kalsiumhydroksyd er foretrukket. Katalysatormengden utgjør vanligvis 5 til 40 vekt-%, fortrinnsvis 10 til 30 vekt-% referert til mengden anvendt alkylenamid.

Oksalkyleringen kan gjennomføres i et eneste trinn eller i flere, fortrinnsvis tre trinn, idet den fleretrinns arbeids-måten er foretrukket. Ved denne arbeidsmåte gås det vanligvis frem således at i det første trinn omsettes det i et med rører utstyrt trykkkar ifyllt alkylenamin ved en temperatur på 100 til 150°C uten nærvær av katalysator med en slik molar etylenoksyd- eller propylenoksydmengde som tilsvarer de i alkylenaminet til nitrogen bundede hydrogenatomer. Etter tilsetning av alkalisk katalysator tilleires i et annet trinn ved en temperatur på 110 til 150°C det resterende etylenoksyd eller propylenoksyd, alt etter ved hvilket alkylenoksyd det er blitt begynt. Etter at den tilstrebede mengde av en av de to alkylenoksyder er addert, tilleires i et tredje trinn det annet alkylenoksyd likeledes ved en temperatur på 110 til 150°C. Trykket under omsetningen i de tre trinn utgjør vanligvis ca. 50 til 600 kPa.

Den entrinnede arbeidsmåte hvormed de to alkylenoksyder tilleires samtidig gjennomføres vanligvis således at alkylenaminet omsettes med en blanding av etylenoksyd og propylenoksyd i de ovenfor angitte mengder i nærvær av alkalisk katalysator og temperatur på 110 !til 150°C.

De nitrogenholdige blokkpolymerisater ifølge komponent b)

er ved normalbetingelser vanligvis svakt viskose inntil halv-faste lysegult fargede produkter.

Fremstillingen av jordoljespalteren ifølge oppfinnelsen foregår ved at man kondenserer tilleiringsprodukt a) med det nitrogenholdige blokkpolymerisat b) i forhold på 1 til 20 mol, fortrinnsvis 1 til 16 mol av a) til 1 mol b) ved 90 til 160°C, fortrinnsvis 100 til 150°C og en pH-verdi på 6 til 9, fortrinnsvis 6,5 til 8,5 og at reaksjonsvannet som danner seg, fjernes (pH-verdien av blandingen av a) og b) måles som 1 vekt-%ig vandig oppløsning).

Da komponentene a) og b) vanligvis er alkaliske, innstilles

den angitte pH-verdi under tilsetning av en tilsvarende mengde av en syre. Det kan anvendes uorganiske eller organiske syrer. Egnet er eksempelvis halogenhydrogensyrer som saltsyre og brom-hydrogensyre, fosforsyrer, svovelsyrer, karboksylsyrer som eddik-syre og propionsyre, sulfonsyrer som paratoluensulforsyre og dodecylbenzensulfonsyre, halogeneddiksyrer som trikloreddik-syre og trifluoreddiksyre og blandinger herav. Foretrukket er fosforsyre, svovelsyre, para-toluensulfonsyre og dodecyl-benzensulf onsyre eller blandinger herav. Komponentene a) og b) kan anvendes som sådanne eller oppløst i et oppløsnings-middel. De oppvarmes hensiktmessig under omrøring til den angitte temperatur og idet denne temperatur holdes idet vannet kontinuerlig fjernes. Omsetningen (kondensasjonen) gjennom-føres så lenge inntil det ikke mer dannes eller omtrent ikke mer dannes reaksjonsvann. Det er vanligvis alt etter reaksjons-temperatur og vakuumstørrelsen tilfelle etter inntil 15 timer. Vannet fjernes hensiktsmessig ved hjelp av vakuum eller slepe-eller 'azeotrop destillering hensiktsmessig ved hjelp av vakuum eller ved slepe- eller azeotrop destillering under anvendelse av et organisk oppløsningsmiddel. Som organiske oppløsnings-midler kommer det eksempelvis i betraktning toluen, xylen, U høyerekokende aromater eller blandinger derav.

Det foretrukkede organiske oppløsningsmiddel er xylen. Mengden av oppløsningsmiddel kan varieres innen vide grenser.

Fremstillingen av jordoljespalteren ifølge oppfinnelsen foregår i detalj fortrinnsvis etter en av de to følgende arbeids-måter : Ifølge den ene arbeidsmåte haes komponentene a) og b) i et reaksjonskar, blandes under omrøring, innstilles på den angitte pH-verdi og oppvarmes under omrøring til 100 til 130°C. Nå anlegges for å fjerne vann vakuum (vannstrålevakuum) og holdes så lenge under omrøring ved denne temperatur inntil det ikke mer oppstår noen eller ingen nevneverdig mengde av reaksjonsvann. Dette er vanligvis tilfelle etter 10 til 15 timer. Etter den annen foretrukkede arbeidsmåte gåes det i første rekke frem således som ved første og likeledes oppvarmes under omrøring til 100 til 130°C. Nå anlegges for fjerning av vannets vakuum (vannstrålevakuum) og holdes ved temperatur på 100 til 130°C

i 3 til 8 timer. Reaksjonsproduktet opptas nå i en av de overnevnte organiske oppløsningsmidler, fortrinnsvis i xylen (til en ca. 30 til 60 vekt-%ig oppløsning) og kokes 5 til 10 timer ved en temperatur på 140 til 150°C under uttak av det ytterligere reaksjonsvann med det organiske oppløsningsmiddel.

Omsetningen ifølge oppfinnelsen av reaksjonsproduktet (kondensasjonsproduktet) av komponentene a) og b) med propylenoksyd (okspropylering) kan gjennomføres i et eller flere trinn.

Den gjennomføres fortrinnsvis entrinnet. Denne okspropyl-

ering (etterfølgende okspropylering) foregår under samme betingelser som oksetyleringen og okspropyleringen til fremstilling av komponent b).

Vanligvis gåes det frem således at i et med rører utstyrt trykkar haes kondensasjonsproduktene av komponentene a) og

b) hensiktsmessig i form av en oppløsning i toluen, xylen, høyerekokende aromater eller blandinger herav, eksempelvis

i en 50 vekt-%ig xylenisk oppløsning og (etter spyling av gassrommet med nitrogen) tilsettes en av de overnevnte alkaliske katalysatorer. Katalysatormengden utgjør vanligvis 0,5 til 3 vekt-%, fortrinnsvis 1 til 2 vekt-%, referert til vekten av det anvendte kondensasjonsprodukt. Det oppvarmes under omrøring og ved tilbakeløpstemperaturen som innstiller seg på ca. 150 til 160°C fjernes det med katalysatoren eventuelt

innbrakte vann og tilleires en temperatur på 100 til 140°C, fortrinnsvis 110 til 130°C propylenoksyd. Trykket under okspropyleringen utgjør ca. 50 til 600 kPa. Slutten av omsetningen ses i fallende trykk.

Mengden av propylenoksyd til okspropyleringen ifølge oppfinnelsen av reaksjonsproduktet av komponent a) og b) utgjør vanligvis 10 til 200 g, fortrinnsvis 20 til 100 g pr. 100 g anvendt reaksjonsprodukt.

Jordoljespalterne ifølge oppfinnelsen er mer eller mindre viskose, gult- til brunfargede væsker som er oppløselige i organiske oppløsningsmidler, eksempelvis i xylen.

De nye jordoljespaltere egner seg spesielt fordelaktig til spalting av jordoljeemulsjoner av vann-i-olje-typen. I jord-ol je-oppberedningsanlegg oppvarmes vannet-i-olje-emulsjonen alt etter viskositet til 40 til 70°C og under tilsetning av egnede demulgatorer (spaltere) eller ved hjelp.av en kombi-nert elektrisk-kjemisk arbeidsmåte bringes til uttaksspesifik-asjonene ved raffineriet. På grunn av det bestående krav om energibesparelse forsøker man stadig mer å senke de tidligere vanlige opparbeidingstemperaturer. En lav opparbeidelsestemperatur har imidlertid til følge av de kjente spaltertyper må tildoseres i en relativt høy mengde. Det er nå et faktum at virksomheten av en demulgator i en emulsjon er bundet til en maksimal mengde. Når denne mengde overskrides, dvs. når det tilbys for meget demulgator, synker virkningen (såkalt overtreatment) dvs. det utskilles bare en del eller overhode ingen vannfase mer. Det har også vist seg at med de kjente spaltertyper foregår separering av formasjonsvann ikke hurtig nok og derfor foreligger et ennu for stort innhold av rest-vann eller restemulsjon i pumpeoljen. Jordoljespalterne ifølge oppfinnelsen har sammenlignet til de kjente en uventet hurtig virkning som allerede forløper ved temperaturer av den ny befordrede emulsjon (20 til 40°C) i en slik hastighet at denne emulsjon allerede er sterkt spaltet i oppberednings-anleggenes innløpsledninger. Som fordelaktig bieffekt viser det seg dessuten en tydelig trykkminskning i samleledningene.

De virker videre korrosjonshemmende, hvilket er en videre vesentlig fordel. De nye spaltere utmerker seg altså spesielt ved at de også ved lave oppberedningstemperaturer etter korte separasjonstider gir uttaksspesifikke råjordoljer og at dertil bare en relativt liten mengde er nødvendig.

De anvendte mengder av spalteren ifølge oppfinnelsen kan varieres innen vide grenser. De avhenger spesielt av typen av råjordolje-emulsjon, oppberedningstemperatur og typen av de mekanisk/fysikalske oppberedningsanlegg. Den virksomme mengde utgjør vanligvis 5 til 100 g/tonn, fortrinnsvis 10 til 50 g/tonn. De nye spaltere anvendes for bedre dosering og fordelabarhet

i råjordolje-emulsjonen, fortrinnsvis i oppløsning. Som opp-løsningsmiddel er det egnet for vann eller organiske oppløs-ningsmidler som alkoholer, eksempelvis metanol, isopropanol og butanol, aromatiske hydrokarboner, eksempelvis toluen og xylen og handelsvanlige blandinger av høyere aromater.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved hjelpe av eksempler.

Fremstilling av jordoljespalterne ifølge oppfinnelsen

Eksempel 1

Fenol- aldehyd- addisjonsprodukt ( komponent a)

I et reaksjonskar has 376 g (4 mol) fenol og 12 g av en 50 vekt-%ig vandig natriumhydroksydoppløsning (det er 1,6 vekt-% natriumhydroksyd referert til fenol, oppvarmes under omrøring til 50 til 55°C. Ved denne temperatur tildoseres under omrør-ing 686 g av en 35 vekt-%ig vandig formaldehydoppløsnings

(det er 8 mol formaldehyd) i løpet av ca. 1 time. Etter avslutning av formaldehydtilsetningen etteromrøres ennu 6 timer ved 70°C inntil innholdet av fritt formaldehyd er mindre enn 3 vekt-%.

Det foreligger en ca. 58 vekt-%ig vandig brunfarget oppløsning av reaksjonsproduktet (dimetylolfenol-oppløsning). Den er komponent a).

Nitrogenholdig blokkpolymerisat ( komponent b)

I et reaksjonskar has 120 g (2 mol) etylendiamin og oppvarmes under omrøring til 120 til 130°C. Ved denne temperatur tildoseres under omrøring og ved et trykk fra 100 til 400 kPa 352 g (8 mol) etylenoksyd. Slutten av omsetningen (etylen-oksydaddisjon) ses ved at trykket faller til under 100 kPa.

Nå innføres 11 g etskali (det er 9,2 vekt-% referert til etylendiamin) som katalysator. Etter tørkning av innholdet av reaksjonskaret ved en temperatur på ca. 90°C ved hjelp av et vakuum på ca. 2 kPa oppvarmes under omrøring til 13 0 til 150°C hvorpå ved denne temperatur og et trykk på 100 til 500 kPa tildoseres ytterligere 3330 g (92,9 mol) etylenoksyd. Etter avslutning av etylenoksydaddisjonen tildoseres igjen under omrøring ved en temperatur på 120 til 130°C og et trykk på 50 til 400 kPa 8200 g (141,4 mol) propylenoksyd. Slutten av propylenoksydtilleiringen ses ved at trykket faller til under 4 0 kPa. (Det molare forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1: 2,3, summen epoksyd tilsvarer statistisk middel 50 mol pr. nitrogenatom). Det foreligger en gulfarget klar og lett viskos væske som reaksjonsprodukt. Det er komponent b).

Produkt ifølge oppfinnelsen

26,6 g (0,1 mol) av komponent a) og 130 g (0,0025 mol) av komponent b) haes i et reaksjonskar (molart forhold mellom a) og

b) er 4 : 1) innstilles under omrøring ved tilsetning av fosforsyre til en pH-verdi på 6,4 og oppvarmes til 120°6, hvorpå

det for å fjerne vann anlegges vannstrålevakuum (det er ca. 2000 Pa) og holdes ved denne temperatur under omrøring i 4 timer. Nå settes det til innholdet av reaksjonskaret 140 g xylen og kokes ved 145°C i 10 timer under fjerning av ytterligere reaksjonsvann med xylenet. Jordoljespalterne ifølge

oppfinnelsen foreligger i form av en ca. 50 vekt-%ig brunfarget og middels viskos xylenisk oppløsning.

Eksempel 2

53,2 g (0,2 mol) av komponent a) ifølge eksempel 1 og 130 g (0,025 mol) av komponent b) ifølge eksempel 1 behandles som eksempel med den forskjell at det istedenfor 140 g xylen tilsettes 155 g (det molare forhold mellom a) og b) er 8 : 1). Jordoljespalteren ifølge dette eksempel foreligger likeledes

i form av en ca. 50 vekt-%ig rødbruk farget og middels viskos xylenisk oppløsning.

Eksempel 3

Nitrogenholdig. blokkpolymerisat ( komponent b)

I et reaksjonskar haes 60 g )1 mol) etylendiamin og oppvarmes under omrøring til 120 til 130°C. Ved denne temperatur tildoseres under omrøring og ved et trykk på 50 til 300 kPa, 232g (4 mol) propylenoksyd) Slutten av omsetningen (propylenoksyd-addisjonen) ses ved at trykket faller til under 50 kPa. Nå innføres 18 g etskali (det er 30 vekt-% referert til etylendiamin) som katalysator. Etter tørkning av reaksjonskarets innhold ved en temperatur på ca. 90°V ved hjelp av et vakuum på ca. 2000 Pa oppvarmes under omrøring til 120 til 130°C, hvorpå det ved denne temperatur og et trykk på 50 til 40 0

kPa tildoseres ytterligere 4670 g (80,5 mol) propylenoksyd. Etter avslutning av propylenoksydaddisjonen tildoseres igjen under omrøring ved en temperatur på 120 til 130°C og et trykk fra 100 til 500 kPa 1240 g (28,2 mol) etylenoksyd. Avslutningen av etylenoksyd-tilleiringen ses ved at trykket faller under 50 kPa. (Det molare forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 : 3;summen av epoksyd tilsvarer i statistisk middel 5 7 mol pr. nitrogenatom).

Det foreligger en gulfarget, klar og svakt viskos væske som reaksjonsprodukt. Det er komponent b).

Produkt ifølge oppfinnelsen

53,2 g (0,2 mol) av komponent a) ifølge eksempel 1 og 155 g (0,025 mol) av komponent b) haes i et reaksjonskar (molart forhold mellom a) og b) er 8 : 1) innstilles under omrøring ved tilsetning av fosforsyre med en pH-verdi på 6,0 og oppvarmes til 120°C hvorpå for å fjerne vann anlegges vannstrålevakuum og holdes ved denne temperatur i 4 timer. Nå settes innholdet av reaksjonskaret 180 g xylen og kokes ved 145°C

i 10 timer under fjerning av det ytterligere reaksjonsvann med xylenet.

Jordoljespalteren ifølge oppfinnelsen foreligger i form av

en ca. 50 vekt-%ig brunfarget og middels viskos xylenisk oppløsning.

Eksempel 4

Komponent a) fra eksempel 1

komponent b) fra eksempel 3, idet det imidlertid istedenfor tilsammen 4902 g (84,5 mol) propylenoksyd tildoseres 4050 g (69,9 mol) propylenoksyd og istedenfor 1240 g (28,2 mol) etylenoksyd tildoseres 726 g (16, 5 mol) etylenoksyd.

(Det molare forhold etylenoksyd til propylenoksyd 1:4,

summen epoksyd tilsvarer statistisk middel 43 mol pr. nitrogenatom).

53,2 g (0,2 mol) av komponent a) og 121 g (0,025 mol) av komponent b) avlegges i et reaksjonskar (molart forhold a)

til b) er 8 : 1) under omrøring innstilles ved tilsetning av fosforsyre på pH-verdi på 6.0 og på 12 0°C. Ved denne temperatur og vannstrålevakuum for å fjerne vann holdes under omrøring i 11 timer.

Spalteren ifølge dette eksempel er en relativt viskos, rødbrun farget væske.

Eksempel 5

Komponent a) fra eksempel 1

komponent b) fra eksempel 3, imidlertid istedenfor tilsammen 4902 g (85,5 mol) propylenoksyd tildoseres 5520 g (95,2 mol) propylenoksyd og istedenfor 1240 g (28,2 mol) etylenoksyd tildoseres 616 g (14 mol) etylenoksyd. (Molart forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd er 1 : 7; summen epoksyd tilsvarer 55 mol pr. nitrogenatom.) 53,2 g (0,2 mol) av komponent a)

og 155 g (0,025 mol) av komponent b) (molart forhold mellom

a) og b) er 8 : 1) behandles som i eksempel 4 med den forskjell at med fosforsyre innstilles pH-verdien 6,8 og holdes 10 timer

ved 120°C og vannstrålevakuum.

Spalteren er en relativ viskos, brunfarget væske.

Eksempel 6

Komponent a) fra eksempel 1

komponent b) fra eksempel 3, idet det imidlertid istedenfor tilsammen 4902 g (84,5 mol) propylenoksyd anvendes 4320 g (74,5 mol) propylenoksyd og istedenfir 1240 g (28,2 mol) etylenoksyd tildoseres 490 g (11,1 mol) etylenoksyd (molforhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd er 1 : 6,7, summen epoksyd tilsvarer 43 mol pr. nitrogenatom). 212 g (0,8 mol) av komponent a) og 490 g (0,1 mol) av komponent b) (det molare forhold mellom a) og b) er 8 : 1) behandles som i eksempel 4 med den forskjell at med 16 g dodecylbenzensulfonsyre innstilles pH-verdien 8,2 og holdes 15 timer ved 100°C og vannstrålevakuum. Den dannede spalter er en brunfarget, middels viskos væske.

Eksempel 7

Komponent a) fra eksempel 1

komponent b) fra eksempel 3, idet det imidlertid istedenfor tilsammen 4900 g (84,5 mol) propylenoksyd anvendes 4340 g (74,8 mol) propylenoksyd og istedenfir 1240 g (28,2 mol) etylenoksyd tildoseres 1150 g (26,1 mol) etylenoksyd. (Molart forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 : 2,9, summen epoksyd tilsvarer i statistisk middel 50 mol pr. nitrogenatom.)

212 g (0,8 mol) av komponent a) og 5 55 g (0,1 mol) av komponent b) haes i et reaksjonskar (molart forhold mellom a) og b) er 8 : 1) innstilles under omrøring ved tilsetning av 16 g dodecylbenzensulfonsyre på pH-verdi på 8,1 og oppvarmes i 100°C.

Ved denne temperatur og vannstrålevakuum til fjerning av vann holdes under omrøring i 6 timer. Nå settes til innholdet av reaksjonskaret 690 g xylen og kokes ved 145°C i 10 timer under fjerning av ytterligere reaksjonsvann med xylenet.

Det foreligger en brunfiolett, middels viskos, ca. 50 vekt-%ig xylenisk oppløsning av spalteren.

Eksempel 8

Komponent a) fra eksempel

komponent b) fra eksempel 7.

14,2 g (0,0536 mol) av komponent a) og 150 g (0,0268 mol)

av komponent b) (molart forhold mellom a) og b) er 2 : 1) behandles som i eksempel 6 med den forskjell at det med 2,8 g dodecylbenzensulfonsyre innstilles pH-verdien 8,3.

Den dannede spalter er en brunfarget, middels viskos væske.

Eksempel 9

Komponent a) fra eksempel 1

komponent b) fra eksempel 7.

28,4 g (0,107 mol) av komponent a) og 150 g (0,0268 mol) av komponent b) (molart forhold mellom a) og b) er 4 : 1) behandles som i eksempel 7 med den forskjell at 3,4 g dodecyl-benzensulf onsyre tilsettes for innstilling av pH-verdien på 8,1, 12 timers holdes 100°C og vannstrålevakuum og deretter tilsettes til reaksjonskarets innhold 162 g xylen.

Den dannede spalter foreligger i form av en brunfarget,

middels viskos, ca. 50 vekt-%ig xylenisk oppløsning.

Eksempel 10

Komponent a) fra eksempel

komponent b) fra eksempel 7.

56,8 g (0,214 mol) av komponent a) og 100 g (0,0178 mol) av komponent b) (molart forhold mellom a) og b) er 12 : 1) behandles som i eksempel 7 med den forskjell at 3,7 g dodecylbenzensulfonsyre tilsettes for innstilling pH-verdien på 8,1, holdes 3 timer ved 100°C og vannstrålevakuum og deretter tilsettes til reaksjonskarets 130 g xylen.

Den dannede spalter foreligger i form av en fiolettfarget, middels viskos, ca. 50 vekt-%ig xylenisk oppløsning.

Eksempel 11

Nitrogenholdig blokkpolymerisat ( komponent b)

I et reaksjonskar haes 94,5 g (0,50 mol) tetraetylenpentamin og under omrøring ved 120 til 130°C og et trykk fra 1 til 3 bar tildoseres 215 g (3,7 mol) propylenoksyd. Etterat trykket har falt til under 50 kPa innføres 14 g etskali (det er 15 vekt-%, referert til polyamin) som katalysator. Etter reak-sjonsblandingens tørkning ved 100°C med hjelp av et vakuum på ca. 2000 Pa oppvarmes under omrøring til 120 til 130°C. Ved denne temperatur og et trykk på 50 til 400 kPa tildoseres ytterligere 4190 (72,2 mol) propylenoksyd. Etter avslutning av propylenoksyd-addisjonen tildoseres en temperatur på

130 til 150°C og et trykk på 100 til 400 kPa 700 g (15,9 mol) etylenoksyd. (Molforhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 : 4,8; i statistisk middel er det tilleiret 37 mol epoksyd pr. nitrogenatom).

Etter avreagering av etylenoksydet foreligger en gul lett viskos væske.

Produkt ifølge oppfinnelsen

10,6 g g (0,04 mol) av komponent a) fra eksempel 1 og 208 g

(0,02 mol) av komponent b) haes i et reaksjonskar (molart forhold a) til b) er 2 : 1) under omrøring innstilles ved tilsetning av 2,7 g dodecylbenzensulfonsyre til en pH-verdi på

8,1 og oppvarmes til 100°C. Ved denne temperatur og vannstrålevakuum holdes under omrøring 10 timer. Nå tilsettes 214 g xylen og innholdet av reaksjonskaret kokes 8 timer under fjerning av ytterligere reaksjonsvann med xylenet.

Det foreligger en fiolett farget, middels viskos, ca. 50 vekt-%ig xylenisk oppløsning av kondensasjonsproduktet.

Eksempel 12

Komponent a) fra eksempel

komponent b) fra eksempel 11.

31,8 g (0,12 mol) av komponent a) og 156 g (0,015 mol) av komponent b) (molart forhold mellom a) og b) er 8 : 1) behandles som i eksempel 11 med den forskjell at 4 g dodecylbenzensulfonsyre brukes til innstilling av pH-verdien. Den dannede spalter er en fiolett farget, middels viskos væske i 50 vekt-% xylenisk oppløsning.

Eksempel 13

Komponent a) fra eksempel 1

komponent b) fra eksempel 11.

63,6 g av komponent a) (0,24 mol) og 156 g (0,015 mol) av komponent b) (molart forhold mellom a) og b) er 16 : 1) behandles som i eksempel 11 med den forskjell at 4,2 g dodecylbenzensulfonsyre benyttes til innstilling av pH-verdien på 8,3. Den dannede spalter foreligger i form av en fiolett farget, middels viskos, ca. 50 vekt-%ig xylenisk oppløsning.

Eksempel 14

Komponent a) fra eksempel

komponent b) fra eksempel 11, idet det ved samme mengde propylenoksyd på tilsammen 4405 g (75,9 mol) istedenfor 700 g(15,9 mol) etylenoksyd tildoseres 4400 g (100 mol) etylenoksyd,(molforhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 : 0,76 i statistisk

middel er 70 mol epoksyd tilleiret pr. nitrogenatom). 21,2 g (0,08 mol) av komponent a) og 180 g (0,01 mol) av komponent b) haes i et reaksjonskar (molart forhold mellom a) og b) er 8 : 1) og under omrøring innstilles ved tilsetning av 1,9 g dodecyl-benzensulf onsyre på en pH-verdi på 7,8 og oppvarmes til 100°C. Ved denne temperatur omrøres 6 timer under vannstrålevakuum, deretter settes til reaksjonsblandingen 190 g xylen og kokes 12 timer under utskillelse av ytterligere reaksjonsvann med xylenet.

Man får en brukfarget, viskos, ca. 50 vekt-%ig xylenisk opp-løsning av kondensasjonsproduktet.

Eksempel 15

Nitrogenholdig blokkpolymerisat ( komponent b)

I et reaksjonskar haes 65,5 g (0,50 mol) dipropylentriamin

og under omrøring tildoseres ved 120 til 130°C 145 g (2,5 mol) propylenoksyd. Etter avreagering av propylenoksydet innføres 14 etskali (det er 21 vekt-% referert til polyamid) som katalysator og videre behandles som ved eksempel 11 med den forskjell at det tildoseres ytterligere 3300 g (56,9 mol) propylenoksyd og 870 g(19,8 mol) etylenoksyd. (Molforhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 : 3,0 i statistisk middel er det tilleiret 53 mol epoksyd pr. nitrogenatom).

Produkt ifølge oppfinnelsen

42,4 g (0,16 mol) av komponent a) fra eksempel 1 og 175 g

(0,02 mol) av komponent b) (molart forhold mellom a) og

b) er 8 : 1) behandles som i eksempel 11 med den forskjell at med 4 g dodecylbenzensulfonsyre innstilles pH-verdien

8,5 og istedenfor 214 g xylen, tilsettes 195 g xylen. Den dannede spalter foreligger i form av en fiolett farget, middels viskos, 50 vekt-%ig xylenisk oppløsning.

■: ■ j ;i

Eksempel 16 (etterfølgende okspropylering)

Til 500 g av den 50 vekt-%ige xyleniske oppløsning av konden-sas jonsproduktet fra eksempel 7 settes 2,5 g etskali hvorpå

ved tilbakeløpstemperatur på ca. 145°C omrøres ca. 1 time til uttak av vann. I autoklaven tildoseres deretter etter omhyggelig spyking av reaksjonsrommet med nitrogen ved 120

til 130°C og et trykk på 50 til 300 kPa, 63 g propylenoksyd (det er 2 5 vekt-% propylenoksyd referert til anvendt konden-sas jonsprodukt eller 25 g propylenoksyd pr. 100 g kondensasjonsprodukt) . Etter avreaksjon av propylenoksydet ved etterom-røring ved 120 til 130°C får man en fiolett farget, homogen,

ca. 55 vekt-%ig xylenisk oppløsning som sluttprodukt.

Eksempel 17 (etterfølgende okspropylering)

500 g av kondensasjonsproduktet fra eksempel 7 behandles som i eksempel 16 med den forskjell at istedenfor 63 g propylenoksyd tildoseres 166 g propylenoksyd (66 vekt-% propylenoksyd referert til anvendt kondensasjonsprodukt).

Man får sluttproduktet som 62 vekt-%ig xylenisk oppløsning.

Eksempel 18 (etterfølgende okspropylering) .

Til 3 00 g av den 50 vekt-%ige xyleniske oppløsning av konden-sas jonsproduktet fra eksempel 12 settes 1,8 g etskali.

Det gåes frem videre som i eksempel 16 med den forskjell at

det tildoseres 135 g propylenoksyd (det er 90 vekt-% propylenoksyd referert til anvendt kondensasjonsprodukt).

Man får en bruhfiolett farget, homogen, ca. 65 vekt-%ig xylenisk oppløsning som sluttprodukt.

Eksempel 19

Nitrogenholdig blokkpolymerisat ( komponent b)

I et trykkreåksjonskar haes 91,5 g av polyetylenpolyaminet

som selges under handelsnavnet "polymin G 35" fra firma BASF Aktiengesellschaft i form av en vandig oppløsning.'

Under omrøring tildoseres ved 90 til 100°C og et trykk fra

50 til 200 kPa 67 g (1,15 mol) propylenoksyd. Etter prop-ylenoksydets avreaksjon innføres 4,6 g etskali (det er 5 vekt-

% referert til polyamin (som katalysator). Etter tørkning av reaksjonsblandingen ved 100°C ved hjelp av vannstrålevakuum tildoseres under omrøring ved 120 til 140°C ytterligere 1450 g propylenoksyd (25,0 mol). Etter avreaksjon av denne propylenoksydmengde tildoseres ved 120 til 140°C 189 g (4,3 mol) etylenoksyd. (Molforhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 : 6,1, summen epoksyd tilsvarer i statistisk middel 30 mol pr. nitrogenatom).

Det foreligger en gul, middels viskos væske.

Produkt ifølge oppfinnelsen

80 g (0,30 mol) av komponent a) fra eksempel 1 og 272 g av komponent b) haes i et reaksjonskar. Ved tilsetning av 4,6

g dodecylbenzensulfonsyre innstilles en pH-verdi på 8,3 hvorpå det oppvarmes til 100°C. Ved denne temperatur og vannstrålevakuum omrøres i 10 timer.

Man får et høyviskost, brunt kondensasjonsprodukt i xylenisk oppløsning.

Anvendelse av forbindelsen ifølge oppfinnelsen som jord-ol jespalter

De følgende eksempler med flere forskjellige råoljeemulsjoner viser at de nye jordoljespaltere sammenlignet med de fra teknikkens stand i en fra råjordoljetypen sterkt uavhengig og hver gang relativt liten mengde også ved en lav oppberedningstemperatur har en uventet høy virkning.

De i eksemplene angitte prosenter er vektprosenter.

Eksempel 22 til 24

Prøveemulsjon = råolje fra Foralpeområdet som ble innstilt på et vanninhold på 50% og en salinitet på 0,50%. Spalttemperatur: 50°C

Claims

1. Jordoljeemulsjonspalter, karakterisert ved at den er blitt fremstilt, idet a) et tilleiringsprodukt om er blitt dannet ved omsetning av fenol med formaldehyd eller acetaldehyd i molart forhold på 1 : 3 - 3 ved en temperatur fra 50 til 80°C i nærvær av en alkalisk katalysator omsettes med b) et nitogenholdig blokkpolymerisat som er blitt dannet ved tilleiring av 10 til 80 mol etylenoksyd og propylenoksyd i statistisk middel pr. nitrogenatom, idet det molareforhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd ut-gjør 1 : 0,5-14, til etylendiamin, propylendiamin, polyetylenpolyaminer, polypropylenpolyaminer eller deres blandinger, i forhold på 1 til 20 mol a) til 1 mol b) ved 90 til 160°C og en pH-verdi fra 6 til 9.

2. Jordoljeemulsjonsspalter ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent b) er blitt dannet ved tilleiring av 30 til 70 mol etylenoksyd og propylenoksyd i statistisk middel pr. nitrogenatom, idet det molare forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1 : 0,5 - 14.

3. Jordoljeemulsjonsspalter ifølge krav 1, karakterisert ved at det molare forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1: 1 - 8.

4. Jordoljeemulsjonspalter følge krav 1, karakterisert ved at etylenoksyd og propylenoksyd tilleires til etylendiamin, propylendiamin, dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin, de tilsvarende propylenaminer og til høyere polyetylenpolyaminer med en dynamisk viskositet på inntil 2000 mPa s målt som 50 vekt-%ig vandig oppløsning ved 20°c.

5. Jordoljeemulsjonspalter ifølge krav 1, karakterisert ved at etylenoksyd og propylenoksyd tilleires til etylendiamin, propylendiamin, dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin og de tilsvarende propylenaminer .

6. Jordoljeemulsjonspalter ifølge krav 1, karakterisert ved at komponent a) og b) omsettes i forhold på 1 til 16 mol a) til 1 mol b).

7. Jordoljeemulsjonspalter ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene a) og b) omsettes ved en temperatur på 100 til 150°C.

8. Jordoljeemulsjonspalter ifølge krav 1, karakterisert ved at komponentene a) og b) omsettes ved en pH-verdi fra 6,5 til 8,5.

9. Jordoljeemulsjonspalter ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at de er fremstilt idet a) et tilleiringsprodukt som er blitt dannet ved omsetning av fenol med formaldehyd eller acetaldehyd i molart forhold på 1 : 1,8 - 2,2 ved en temperatur fra 55 til 70°C i nærvær av en alkalisk katalysator omsettes med b) et nitrogenholdig blokkpolymerisat som er blitt dannet ved tilleiring av 30 til 70 mol etylenoksyd og propylenoksyd i statistisk middel pr. nitrogenatom, idet det molare forhold mellom etylenoksyd og propylenoksyd utgjør 1:1-8 til etylendiamin, propylendiamin, dietylentriamin, trietylentetramin, tetraetylenpentamin og de tilsvarende propylenaminer, i forhold på 1 til 16 mol a) til 1 mol b) ved 100 til 150°C og en pH-verdi fra 6,5 til 8,5.

10. Jordoljesmulsjonspalter ifølge krav 1, karakterisert ved at det etter trinnene a) og b) dannede kondensasjonsprodukt okspropyleres med 10 til 200 g propylenoksyd pr. 100 g kondensasjonsprodukt.

11. Fremgangsmåte til adskillelse av jordoljeemulsjon , karakterisert ved at det til emulsjonene settes spaltere ifølge et av kravene 1 til 10 i en mengde på 5 til 100 g pr. tonn.