NO831747L - Stoeperulle for rullestoeper. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en innretning for kontinuerlig støping av metaller i båndform og mer spesielt en ny og forbedret valsestøper som hovedsakelig gir isotermt kjøling av støpevalsens mantel.

Bruk av internkjølte valser ved kontinuerlig støping av smeltet metall i båndform er vel kjent. US-patent 2 850 776 til Hunter beskriver en valse for kontinuerlige støpemaskiner med en flerhet spiralformede kjølemiddelkanaler. Den enkelte kjølemiddelkanals spiralformede, enkelomspennende oppbygning tillater at kjølemiddelet bare strømmer gjennom hver kanal én omdreining. Patentet sier at denne anordningen tillater at kjølemiddelet i alle kanalene blir jevnt blottstilt overfor valsens mantel og jevn bortledning av varme fra valsens mantel. Men Hunter-patentet sier at det er en svak temperaturgradient fra én ende av valsen til den andre under støpeprosessen tillike med at den sier at denne temperaturgradienten ikke har noen merkbar innvirkning på valsen under bruk.

BRD-off.skrift. 1 508 927 utgitt 6. desember 1973 beskriver en internkjølt valse med en kjerne og en hylse. Spriral-formede kjølemiddelkanaler med inntak vekselvis på den ene eller den andre siden av valsen løper mellom kjernen og hylsen. Innmatingskanalene og utløpskanalene går inn og ut på samme side av valsekjernen.

US-patenter 3 712 366 og 3 845 810 til Gerding beskriver begge en roterbar trommel med intern væskekjøling som har et flerarmet kryss med ruller som går i radielle spor og som ruller på trommelens indre overflate ved hjelp av sentrifugal-kraften. Krysset roterer med en passende hastighet slik at kjølevæsken kastes mot trommelens indre overflate ved hjelp av sentrifugalkraft. Disse patentene sier også at rullenes virkning på trommelens indre overflate bryter opp begynnende filmkoking.

US-patent 4 074 750 til Begin beskriver en internkjølt valse med to koaksiale dreietapper og en sylindrisk kropp.

Den internkjølte valsen kan ha en flerhet sylindriske longitudinelle ledere jevnt fordelt på den sylindriske kroppens akse i en ringformet anordning med en rørformet leder plassert i hver longitudinelle leder eller den kan ha en enkel ringformet longitudinell leder med enten rørformede ledere jevnt fordelt innen den enkelte ringformede, longitudinelle lederen, eller et enkelt rør koaksialt plassert innen den enkle, ringformede, longitudinelle lederen eller den kan ha en sylindrisk, longitudinell leder med en rørformet leder koaksialt plassert innen den sylindriske, longitudinelle lederen. Kjølefluid sirkule-res gjennom lederne og midler for å levere kjølevæske til én av lederne og å fjerne kjølevæske fra den andre lederen, omfatter et samleelemeht for fluid i en passasje i én av dreietap-pene.

US-patent 3 757 847 til Sofinsky et al. beskriver en valse-form med et kjølesystem. Hver valse har en aksel innen en hylse, en sentral utboring, sirkulære passasjer og radielle passasjer. Et samlerør er tilveiebragt i den sentrale utboringen for å dele de radielle passasjene inn i separate seksjoner, én del for tilførsel av kjølefluid og den andre delen for å drenere kjølefluid. Patentet sier at det oppnås jevn fjerning av varme fra det varme metallet over krystalliseringssonens lengde og høyde, siden kjølemiddel med samme temperatur'og i konstante mengder leveres til kjølesystemet.

US-patent 2-790 216 til Hunter beskriver et kjølesystem i valser for kontinuerlig støping av metall. Hver valse har en

kjerne og en mantel over kjernen. Kjernens overflate har longitudinelle kanaler hvis ender er i forbindelse med ringformede spor og hvor radielt utovergående passasjer skjærer de ringformede sporene. Valsen har en sentral utboring som igjen er bo-ret opp. Gjennom oppboringen strekker det seg en leder som danner en indre passasje som kommuniserer med den sentrale utboringen. Kjølemiddel strømmer gjennom oppboringen og fortsetter så i en retning utover gjennom et sett radielt utoverrettede passasjer til de longitudinelle kanalene. Kjølemiddel-strømmen fortsetter gjennom de longitudinelle kanalene og re-turnerer gjennom et annet sett radielt utoverrettede passasjer til den sentrale utboringen, lederen som strekker seg gjennom oppboringen og et returrør.

GB-patent 897 412 beskriver et kjølesystem for støpeval-ser. Hver støpevalse har en kjerne og over kjernen er det en hylse. Innen kjernen er det to longitudinelle innløpskanaler og to longitudinelle utløpskanaler. De longitudinelle innløps-kanalene og longitudinelle utløpskanalene kommuniserer med kjernens periferi ved hjelp av små kanaler. Disse små kanalene munner ut i ringformede spor på kjernens overflate. Kjø-lemiddel kommer inn gjennom de longitudinelle innløpskanalene og flyter oppover til de ringformede sporene gjennom de mindre forbindelseskanalene. Kjølemiddelet flyter så gjennom de ringformede sporene og går ut fra de ringformede sporene gjennom • disse mindre kanalene som forbinder dem med de longitudinelle utløpskanalene.

GB-patent 1 319. 185 beskriver en internkjølt valse. Hver støpevalse er hul og er montert på to hule aksler. Den første hule akselen tjener som innløp for kjølemiddel og den andre hule akselen tjener som utlp for kjølemiddelet. Den første hule akselen kommuniserer med en flerhet rør radielt innrettet i valsen. Hvert radielt innrettet rør kommuniserer med et.ho-risontalt rør passende plassert innen valsen. De horisontale rørene har dyser for å sprute kjølemiddel på valsens indre overflate. Kjølemiddelet sendes ut fra støpevalsen ved hjelp av den andre hule akselen. Den andre hule akselen strekker seg sentralt innen støpevalsen og har hull gjennom hvilke kjølemid- ■ del kan sendes ut.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og forbedret valsestøper for bruk i et utstyr for kontinuerlig støping av metall i båndform, hvorved hovedsakelig isoterm kjøling anordnes for støpevalsens mantel.

To viktige formål med et kjølesystem for støpevalser er: for det første å redusere den termisk aksielle krumningen av støpevalsene som er et resultat av at det smeltede metallet kon-takter støpevalsene, og for det andre å anordne hovedsakelig jevn fjerning av varme fra det smeltede metallet når det kommer i kontakt med støpevalsene for å befordre fremstilling av metall med høy kvalitet i båndform. Termisk aksiell utbøyning kan forårsake variasjoner i støpeåpningen, som er åpningen mellom et par parallelle støpevalser i en valsestøper, noe som kan resultere i uakseptable tykkelsesvariasjoner i det kjølte og størknede metall. I den foreliggende oppfinnelse er hovedsakelig isoterm kjøling anordnet for støpevalsenes mantel,

slik at støpevalseskallenes overflatetemperatur vil være hovedsakelig konstant og liten eller ingen termisk aksiell utbøyning vil forekomme i hverken valsetappene eller, støpevalsens mantel.

Således reduseres den termiske aksielle utbøyning av støpeval-sene i høy grad, støpeåpningen forblir hovedsakelig konstant og hovedsakelig jevn fjerning av varme fra det smeltede metallet som berører støpevalsenes mantel anordnes.. Tidligere kjente støpevalser har ikke oppfylt disse formålene så effektivt eller virkningsfullt siden enten temperaturforskjeller er tilstede rundt støpevalsens mantel forårsaket av temperaturøkning i kjø-lemiddelet ettersom kjølemiddelet sirkulerer gjennom kjølesy-stemet eller at termisk aksiell utbøyning skjer i støpevalsenes tapper eller mantel, forårsaket, av at den ene halvdelen av stø-pevalsen arbeider ved en varmere temperatur enn den andre halvdelen av støpevalsen når kjølemiddelet sirkulerer gjennom kjø-lesystemet. I noen tilfeller er både temperaturforskjeller rundt støpevalsens mantel og termisk aksiell utbøyning tilstede ved bruk av kjølesystemet. En viktig fordel med den foreliggende oppfinnelses fremgangsmåte for isoterm mantelkjøling, er at kjølemiddelets strømningshastighet og graden av temperatur-økning i kjølemiddelet når det sirkulerer gjennom kjølesystemet ikke anses å være kritisk.

Ifølge oppfinnelsen er det anordnet en støpevalse for bruk i en valsestøper for kontinuerlig støping av metaller i båndform, hvor nevnte støpevalse omfatter en valse og en mantel deromkring,karakterisert vedminst én aksiell mateutboring for å tilføre kjølefluid inn i valsen og minst én aksiell dreneringsutboring for å drenere kjølefluid fra valsen, en flerhet parallelle ringformede spor rundt valsen for at kjølefluid kan strømme mellom valsen og mantelen, en flerhet radielle matepassasjer som forbinder hver aksiell mateboring med de ringformede sporene og en flerhet radielle dreneringspassas j er som f orbin-der hver aksiell dreneringsutboring med de ringformede sporene', hvor hver nevnte radielle innmatningspassasje og radielle dreneringspassas j e tjener minst ett spor, og hvor den radielle matepassasje er forbundet med sporet på den generelt motsatte siden av valsen fra den radielle dreneringspassasjen for det samme sporet, hvor hver radiell matepassasje strekker seg radielt utover fra en aksiell mateutboring i en retning som generelt er motsatt fra den til hver av de nærmest tilstøtende radielle matepassasjene og hvor hver radiell dreneringspassasje strekker seg radielt utover fra en aksiell dreneringsutboring i en retning som er generelt motsatt fra hver nærmest tilstø-tende radielle dreneringspassasje for å tilveiebringe hovedsakelig isoterm kjøling av nevnte mantel.

Oppfinnelsen tilveiebringer også•en valsestøper for kontinuerlig støping av metaller i båndform som omfatter et par slike støpevalser i en liten avstand fra hverandre for å motta og bære et annet metall derimellom, ettersom det kjøles for at det samme skal størkne. Radielt er definert som utstrålende fra henholdsvis den aksielle mateutboringen eller den aksielle dreneringsutboringen til de ringformede sporene.

I en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse, betjener hver radielle matepassasje og hver radielle dreneringspassasje to tilstøtende ringformede spor og hver støpevalse har to aksielle mateutboringer og to aksielle dreneringsutboringer som skifter om å betjene de radielle matepassasjene og de radielle dreneringspassasjene langs valsens lengde.

For å hjelpe til i forståelsen av den foreliggende oppfinnelse illustrerer de nedenfor beskrevne vedheftede tegninger den foretrukne utførelsen. Fig. 1 er et oppriss av en enkel støpevalse fra en valse-støper oppbygget i henhold til oppfinnelsens prinsipper og hvor en del av hylsen er fjernet.

Fig. 2 er et tverrsnitt langs linje 2-2 i fig. 1.

Fig. 3 er et tverrsnitt langs linje 3-3 i fig. 1.

Fig. 4 er et grunnri.ss-utsnitt av en del av den venstre delen av fig. 1, hvor hylsen er fjernet for å ekspo-nere valsen i valsestøperen i fig. 1. Fig. 4 er vist forholdsvis større enn fig. 1, 2 og 3 for å lette beskuelsen. Fig. 5 og 6 er skjematiske tegninger som viser strømmen av kjølefluid■til, gjennom og fra tilstøtende par til-støtende ringformede spor. Fig. 1 viser en enkel støpevalse 10 fra en valsestøper i-følge den foreliggende oppfinnelse i oppriss. Fortrinnsvis, vil minst et par støpevalser benyttes ved bruk av den foreliggende oppfinnelse. Støpevalsen består av en valse 12 med en hylse 14 over valsen 12. Valsen 12 har en valsetappdel 16 inn rettet i hver av sine ender. En del av hylsen 14 er blitt fjernet i fig.l for å vise en del av valsen 12. En flerhet parallelle ringformede spor 18 er anordnet i den ytre overfla-ten av valsen 12. Fortrinnsvis er de parallelle ringformede sporene 18 jevnt fordelt langs lengden av valsen 12 og fortrinnsvis har hver av sporene 18 hovedsakelig de samme mål.

Fig. 2 og 3 er tverrsnitt langs linjene henholdsvis 2-2 og 3-3 i fig. 1. ' Tverrsnittene viser valsen 12 med aksielle mateutboringer 20a og 20b og aksielle dreneringsutboringer 22a og 22b fortrinnsvis generelt innrettet omkring og jevnt fordelt rundt det sentrale område i valsen 12. Den foretrukne utførel-sen av en støpevalse ifølge den foreliggende oppfinnelsen som er vist i tegningene har to aksielle mateutboringer 20a og 20b og to aksielle dreneringsutboringer 22a og 22b. Men en støpe-valse kan ha én eller flere av aksielle mateutboringer og én eller flere aksielle dreneringsutboringer i andre utførelser av den foreliggende oppfinnelsen hvis det er passende. Det foretrekkes også at antallet aksielle mateutboringer er lik antallet aksielle dreneringsutboringer i en støpevalse ifølge den foreliggende oppfinnelsen, og det foretrekkes at alle de aksielle utboringéne både for mating og for drenering hovedsakelig har tilnærmet like mål både når det gjelder lengde og diameter.

Radielle matepassasjer 24a og 24b og radielle dreneringspassasjer 26a og 26b er vist i fig. 2 og 3. Det foretrekkes at alle de radielle passasjene både for mating og for drenering

.hovedsakelig har tilnærmet like mål både når det gjelder lengde og diameter. I den foreliggende oppfinnelsens foretrukne ut-førelse forbinder hver radiell matepassasje to tilstøtende ringformede spor med en aksiell mateutboring og hver radiell drene7ringspassasje forbinder to tilstøtende ringformede spor med en-■aksiell dreneringsutboring. Radiell matepassasje 24a og radiell dreneringspassasje 26a som vist i fig. 2 betjener tilstø-tende ringformede spor 18a og 18b vist i fig. 1 og radiell matepassasje 24b og radiell dreneringspassasje 26b vist i fig. 3 betjener tilstøtende ringformede spor 18c og 18d i fig. 1. Mens hver av de radielle matepassasjene og hver av de radielle dreneringspassasjene i oppfinnelsens foretrukne utførelse betjener to tilstøtende ringformede spor, kan hver av nevnte radielle matepassasjer og radielle dreneringspassasjer betjene

bare ett ringformet spor eller betjene tre eller flere tilstø-tende ringformede spor i andre utførelse av oppfinnelsen hvis dette er passende.

Som vist i fig. 2 og 3 alternerer de aksielle mateutboringene 20a og 20b i å betjene de radielle matepassasjene og de aksielle dreneringsutboringene 22a og 22b alternerer i å betjene de radielle dreneringspassasjene. I denne foretrukne utførelsen av den foreliggende oppfinnelsen vil dette alterne-. rende mønsteret henholdsvis for de aksielle mateutboringene og de aksielle dreneringsutboringene til å betjene de radielle matepassasjene og de radielle dreneringspassasjene fortsette langs lengden av valsen 12. I en annen utførelse av oppfinnelsen, ikke vist i tegningene, hvor f.eks. bare en enkel aksiell mateutboring og bare en enkel aksiell dreneringsutboring benyttes for å betjene henholdsvis de radielle matepassasjene og de radielle dreneringspassasjene, vil selvfølgelig ikke et alternerende mønster for betjening av de radielle matepassasjene og de radielle dreneringspassasjene være til stede. Men i- andre utførelser av oppfinnelsen, hvis mer enn to aksielle mateutboringer benyttes for å betjene de radielle matepassasjene, vil de aksielle mateutboringene fortrinnsvis alternere i å betjene de radielle matepassasjene langs valsens lengde, eller hvis mer enn to aksielle dreneringsutboringer benyttes for å betjene de radielle dreneringspassasjene vil de aksielle dreneringsutboringene fortrinnsvis alternere i å betjene de radielle dreneringspassas j ene langs valsens lengde..

I fig. 2 er bunnflaten i ringformet spor 18b indikert ved strekprikket linje 28 og ringformet spor 18b er ikke synlig i dette tverrsnittet unntatt i de generelle områdene hvor radiell matepassasje 24a og radiell dreneringspassasje 26a skjærer ringformet spor 18b. På samme måte er bunnflaten til ringformet spor 18d i fig. 3 vist ved strekprikket linje 30, og ringformet spor 18d er ikke synlig i dette tverrsnittet unntatt i de generelle områdene hvor radiell matepassasje 24b og radiell dreneringspassasje 26d skjærer ringformet spor 18d. Pilene i fig. 2 og 3 indikerer kjølefluidets strømningsretning.

Fig. 4 er et oppriss av et utsnitt av en del av valse 12 i fig. 1 som viser radiell matepassasje 24a som betjener til-støtende ringformede spor 18a og 18b og radiell dreneringspas sasje 26b som betjener tilstøtende ringformede spor 18c og 18d. Pilene i fig. 4 indikerer kjølefluidets strømningsretning.

Ved å betrakte fig. 2, 3 og. 4 kan det ses at de radielle matepassasjene er forbundet med to tilstøtende ringformede spor på den generelt motsatte siden av valse 12 fra de radielle dreneringspassasjene for de samme to tilstøtende ringformede sporene. I andre utførelser av oppfinnelsen, uansett om én radiell, matepassasje og én radiell dreneringspassasje betjener ett enkelt ringformet spor eller to eller flere ringformede spor, er de radielle matepassasjene forbundet med det ringformede sporet eller tilstøtende ringformede spor på generelt motsatt side av valsen fra den radielle dreneringspassasjen for det samme ringformede sporet eller tilstøtende ringformede spor.

Som det også kan ses i fig. 2 og 3 er radiell matepassasje 24a generelt innrettet på.den motsatte siden av valsen 12 fra tilstøtende radiell matepassasje 24b, og radiell dreneringspassasje 26a er generelt innrettet på den motsatte siden av valse 12 fra tilstøtende radielle dreneringspassasje 26b. Langs hele valsens lengde strekker hver radielle matepassasje seg radielt utover fra en aksiell mateutboring i en retning generelt motsatt hver nærmest tilstøtende radielle matepassasje og hver radielle dreneringspassasje strekker seg radielt utover fra en aksiell dreneringsutboring i en retning generelt motsatt hver nærmest tilstøtende radielle dreneringspassasje i den foretrukne utførelsen eller i.en hvilken som helst annen utførelse av den foreliggende oppfinnelsen for å tilveiebringe den .ønskede isoterme kjølingen.

Fig. 5. og 6 viser skjematisk strømningsmønsteret for kjø-lefluid gjennom tilstøtende ringformede spor 18a og 18b og gjennom tilstøtende ringformede spor 18c og 18d. Fig. 5 viser'strømmen av kjølefluid fra aksiell mateutboring 20a gjennom radiell matepassasje 24a, tilstøtende ringformede spor 18a og 18b og radiell dreneringspassasje 26a til aksiell dreneringsutboring 22a. Fig. 6 viser strømmen av kjølefluid fra aksiell mateutboring 20b gjennom radiell matepassasje 24b, tilstøtende ringformede spor 18c og 18d og radiell dreneringspassasje 26b til aksiell dreneringsutboring 22b. Pilene indikerer kjøleflu-idets strømningsretning.

Fra fig. 5 og 6 kan det ses at strøm av kjølefluid gjennom ringformede spor 18a og 18b er motsatt strømmen av kjølefluid gjennom ringformede spor 18c og 18d. Strømmen av kjølefluid gjennom ringformede spor 18a, b, c og d viser det alternerende motsatte strømningsmønsteret for kjølefluidet som er tilstede i en støpevalse.ifølge den foreliggende oppfinnelsen. I den foreliggende oppfinnelsens foretrukne utførelse begynner strøm-ningsmønsteret i disse to tilstøtende par tilstøtende ringfor-, mede spor og fortsetter gjennom hele valsens lengde. Derfor vil strømmen av kjølefluid i den foretrukne utførelsen av en støpevalse ifølge den foreliggende oppfinnelsen gjennom hvert par tilstøtende ringformede spor betjent av den samme radielle matepassasjen og av den samme radielle dreneringspassasjen, være motsatt strømmen av kjølefluid gjennom tilstøtende par tilstøtende ringformede spor, betjent av tilstøtende radiell matepassasje og av tilstøtende radiell dreneringspassasje.

■Dette alternerende motsatte strømningsmønsteret oppnås ved å alternere plasseringen av de radielle matepassasjene fra generelt, én side av valsen til den andre langs valsens lengde, slik at hver radielle matepassasje strekker seg radielt utover fra en aksiell mateutboring i en retning generelt motsatt hver nærmest tilstøtende radielle matepassasje og ved å alternere plasseringen av de radielle dreneringspassasjene generelt fra én side av valsen til den andre langs valsens lengde, slik at hver radielle dreneringspassasje strekker seg radielt utover fra en aksiell dreneringsutboring i en retning generelt motsatt hver nærmest tilstøtende radielle dreneringspassasje, tillike med at den radielle matepassasjen som betjener to tilstøtende ringformede spor forbindes på den generelt motsatte side av valsen av den radielle dreneringspassasjen som betjener de samme ringforjmede sporene.

Med hensyn til andre utførelser av oppfinnelsen, siden en enkelt radiell matepassasje og en enkelt radiell dreneringspassasje muligens kan betjene et enkelt ringformet spor eller to eller flere tilstøtende ringformede spor vil det være klart for dem med kjennskap til faget at et alternerende motsatt strømningsmønster for kjølefluidet vil være tilstede i de ring-, formede sporene langs hele valsens lengde i en støpevalse byg-get i henhold til denne oppfinnelsens prinsipper, selv i andre utførelser av oppfinnelsen. Siden strømmen av kjølefluid i andre utførelser av. den foreliggende oppfinnelse, gjennom det ringformede sporet eller sporene, alt etter som, som betjenes av den samme radielle matepassasje og av den samme radielle dreneringspassasje vil være motsatt strømmen av kjølefluid gjennom det tilstøtende ringformede sporet eller sporene, alt etter som, som betjenes av en tilstøtende radiell matepassasje og av en tilstøtende radiell dreneringspassasje.

Dette alternerende, motsatte strømningsmønsteret befordrer den isoterme kjølingen av støpevalsens mantel ved å anordne midler for hovedsakelig jevn fjerning av varme fra støpevalsens mantel. Den alternerende plasseringen av de radielle matepassasjene og de radielle dreneringspassasjene langs valsens lengde, som tidligere beskrevet, tillater at relativt kjølig kjølemiddel går inn i de ringformede sporene eller sporet, alt etter som, for så å sirkulere ved siden av og motsatt relativt varmere kjølemiddel som sirkulerer gjennom de tilstøtende ringformede sporene eller sporet, alt etter som, for i hovedsak

å gi jevn balanse i varmeoverføringen fra det smeltede metallet langs støpevalsens mantel. Ved å gi balanse i varmeoverførin-gen på denne måten, vil støpevalsens manteltemperatur være hovedsakelig jevn både rundt mantelens omkrets og over valsens bredde.

Balansen i varmeoverføringen gjennom støpevalsen forsterkes også ved at de radielle matepassasjene som fører det relativt kjølige inngående kjølemiddelet og de radielle dreneringspassasjene som fører det varmere utgående kjølemiddelet er plassert i støpevalsen i henhold til oppfinnelsen. Ved å ha en radiell matepassasje som fører det kjølige inngående kjøle-middelet til å betjene det ringformede sporet eller sporene, alt etter som, på den generelt motsatte siden av valsen fra en' radiell dreneringspassasje som fører det varmere.utgående kjø-lemiddelet fra det samme ringformede sporet eller sporene, og ved at de radielle matepassasjene alternerer med de radielle dreneringspassasjene langs begge sider av valsen langs valsens lengde, kan det ses at det kjøligere inngående kjølemiddelet som .strømmer i de radielle matepassasjene i det alt vesentlig balanserer varmestrømmen fra det varmere utgående kjølemidde-let som flyter i de radielle dreneringspassasjene i hele stø-pevalsens utstrekning for slik å befordre hovedsakelig jevn

varmefordeling gjennom hele støpevalsen.

I oppfinnelsens foretrukne utførelse, forsterkes balanse-ringen i varmegjennomgangen gjennom støpevalsen videre ved bruk av to aksielle mateutboringer og to aksielle dreneringsutboringer som alternerer i å betjene henholdsvis de radielle matepassasjene og de radielle dreneringspassasjene langs valsens, lengde. Ved å anordne de to aksielle mateutboringene og de to aksielle dreneringsutboringene i støpevalsen som vist i fig. 2 og 3, slik at de aksielle mateutboringene og de aksielle dreneringsutboringene generelt er innrettet rundt og jevnt fordelt rundt støpevalsens sentrale område, med de aksielle mateutboringene generelt innrettet diagonalt motsatt hverandre og de aksielle dreneringsutboringene generelt innrettet diagonalt motsatt hverandre, hjelper det kjøligere inngående kjølemidde-let som flyter i de aksielle mateutboringene til hovedsakelig å balansere varmestrømmen fra det varmere utgående kjølemidde-let som flyter i de aksielle dreneringsutboringene og hjelper derved til å få en i det alt vesentlige jevn varmefordeling gjennom støpevalsen.

Således tilveiebringer den foreliggende oppfinnelsens evne til å hovedsakelig å balansere og fordele varmen som over-føres fra det smeltede metallet jevnt gjennom hele støpevalsen hovedsakelig isoterm kjøling av støpevalsens mantel.

Claims (5)

1. Støpevalse for bruk i en valsestøper for kontinuerlig støping av metaller i båndform hvor nevnte støpevalse omfatter en valse og en mantel deromkring, karakterisert ved minst én aksiell mateutbo ring for tilførsel av kjølefluid inn i valsen og minst én aksiell dreneringsutboring for å drenere kjølefluid fra valsen, en flerhet parallelle ringformede spor rundt valsen for at kjø-lefluid kan strømme mellom valsen og mantelen, en flerhet radielle matepassasjer som forbinder hver aksielle mateutboring til de ringformede sporene og en flerhet radielle dreneringspassas jer som forbinder hver aksielle dreneringsutboring med de ringformede sporene hvor hver nevnte radielle matepassasje og radielle dreneringspassasje betjener minst ett spor, hvor de radielle matepassasjene er forbundet med sporet på den generelt motsatte siden av valsen fra den radielle dreneringspassas jen for det samme sporet, og hvor hver radielle matepassasje strekker seg radielt utover fra en aksiell mateutboring i en retning som er generelt motsatt fra hver nærmest tilstøtende radielle matepassasje og hvor hver radielle dreneringspassasje strekker seg radielt utover fra en aksiell dreneringsutboring i en retning som er generelt motsatt fra hver nærmest tilstø-tende radielle dreneringspassasje for å tilveiebringe hovedsakelig isoterm kjøling av nevnte mantel.

2. Støpevalse ifølge krav 1, karakterisert ved at valsen har to aksielle mateutboringer som alternerer om å betjene de radielle matepassasjene og to aksielle dreneringsutboringer som alternerer om å betjene de radielle dreneringspassasjene langs valsens lengde.

3. Støpevalse ifølge krav 2, karakterisert ved at de to aksielle mateutboringene og de to aksielle dreneringsutboringene generelt er innrettet rundt og jevnt fordelt rundt valsens sentrale område, hvor de aksielle mateutboringene generelt er innrettet diagonalt motsatt hverandre og hvor de aksielle dreneringsutboringene generelt er innrettet diagonalt motsatt hverandre.

4.. Støpevalse ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at hver radielle matepassasje og hver radielle dreneringspassasje betjener to tilstø-tende ringformede spor.

5. Valsestøper for kontinuerlig støping av metaller i båndform, karakterisert ved at den omfatter et par parallelle støpevalser ifølge et av de foregående krav, plassert litt fra hverandre for å motta og fremføre smeltet metall mellom seg ettersom det kjøles for at samme skal størkne.