NO831138L - Ikke-konsumerbar elektrode, fremgangsmaate for fremstilling av en slik, samt anvendelse - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår forbedrede ikke-konsumerbare elektroder, spesielt til bruk ved fremstilling av aluminium i Hall-Heroult-celler, og en fremgangsmåte for oppnåelse av en ensartet strømtetthet på elektrodens arbeidsflate.

Aluminium fremstilles konvensjonelt i Hall-Heroult-celler ved elektrolyse av aluminiumoksyd i smeltet kryolitt under anvendelse av .elektrisk ledende karbonelektrodet'. Under reaksjonen forbrukes anodekarbon med en hastighet på ca. 4 50 kg pr. tonn produsert aluminium, hvor bruttoreaksjonen er

Problemene ved anvendelse av karbonanoder henger sammen med prisen på den anode som forbrukes i henhold til ovenstående reaksjon, og med de forurensninger av smeiten som skyldes karbon-kilden. Petrolkoks som anvendes med fremstillingen av anodene, inneholder i alminnelighet betydelige mengder av forurensninger, først og fremst svovel, silisium, vanadium, titan, jern og nikkel. Svovel oksyderes til svoveloksyder som medfører plagsomme problemer på arbeidsstedet og miljøforurensninger. Metallene, spesielt vanadium, er uønsket som forurensninger i det produserte alumiriiummetall. Fjerning av slike forurensninger krever ekstra og kostbare trinn når aluminium med høy renhet skal fremstilles.

Hvis karbon ikke ble forbrukt under reduksjonen, ville brutto-reaks jonen være 2Al2C>2 4Al + 302og det produserte oksygen kunne teoretisk utvinnes. Enda viktigere, hvis karbon ikke ble forbrukt ved anoden, ville det ikke bli noen forurensning av atmosfæren eller produktet på grunn av de forurensninger som er til stede i koksen.

Det er tidligere blitt gjort forsøk på å anvende ikke-konsumerbare elektroder, men tilsynelatende.med lite hell. Metaller smelter ved driftstemperaturen eller angripes av oksygen og/eller kryolitt-badet. Keramiske forbindelser, såsom oksyder med perovskitt- og spinellkrystall-strukturer, har vanligvis for høy elektrisk motstand eller angripes av kryolitt-badet.

Tidligere forsøk på området er beskrevet- i US-patent

3, 718 550, 4 , 039 401, 2 467 144 , 2 490 825 og 4 098 669;

Belyaev + Studentsov, Legkie Metal 6, No. 3, 17-24 (1937), (CA.

31 [1937], 8384) og Belyaev, Legkie Metal 7, No. 1, 7-20 (1938)

(CA. 32 [1938], 6553).

Ovennevnte US-patent 3 718 550 beskriver en anode inneholdende minst 80 % Sn02, med tilsetninger av Fe203, ZnO, Cr203, Sb203, Bi203, V205, Ta205, Nb205eller W03. US-patent 4 039 401 beskriver spinell-struktur-oksyder med den generelle formel XYY'0^og oksyder med perovskitt-struktur, med den generelle formel RMO-j, innbefattende forbindelsene CoCr204, TiFe204, NiCr204, NiCo204, LaCr03og LaNi03. US-patent 2 490 825 beskriver Sn02pluss oksyder av Ni, Co, Fe, Mn, Cu, Ag, Au, Zn, As, Sb, Ta, Bi og U. Belyaev beskriver anoder av Fe203, Sn02, Co304, NiO, ZnO, CuO, Cr203og blandinger derav som ferritter. US-patent 4 098 669 beskriver Y203 med Y, Zr, Sn, Cr, Mo,.Ta, W, Co, Ni, Pd, Ag og oksyder av Mn, Rh, Ir og Ru.

Ovennevnte US-patent 2 467 144 og 2 490 825 angår elektr<q>der for smelting av glass, mens de øvrige skal anvendes for elektrolyse ved høy temperatur, såsom aluminiumfremstilling i Hall-Heroult-celler. Problemer med ovennevnte materialer har sammenheng med prisen på råmaterialene, elektrodenes skjørhet, vanskeligheten med å fremstille en tilstrekkelig stor. elektrode for industriell anvendelse, samt den lave elektriske lednings-evne hos mange av de ovenfor nevnte materialer sammenlignet med karbonanoder.

US-patent 4 146 438 angår elektroder bestående av et selv-bærende legeme eller matriks av sintrede pulvere av en oksy-forbindelse av i det minste ett metall valgt fra gruppen bestående av titan, tantal, zirkonium,•vanadium, niob, hafnium, aluminium, silisium, tinn, krom, molybden, wolfram, bly, mangan, beryllium, jern, kobolt, nikkel, platina, palladium, osmium, iridium, rhenium, technetium, rhodium, ruthenium, gull, sølv, kadmium, kobber, zink, germanium, arsen, antimon, vismuth, bor, scandium og metaller av lanthanid-rekken og aktinid-rekken og minst ett elektrisk ledende middel, hvor elektrodene over i det minste en del av sin overflate er forsynt med minst en elektro-katalysator.

US-patent 3 930 967 beskriver bipolare elektroder fremstilt ved sintring av formede blandinger av Sn02, som en hovedbestanddel, sammen med små andeler av Sb203, Fe203 og CuO.

US-patent 3 960 678 beskriver en Hall-Heroult-prosess hvor det anvendes en anode med en arbeidsflate av keramisk oksyd, og hvor en strømtetthet over en minimumsverdi opprettholdes over hele anodeoverflaten, hvorved korrosjon hindres. Anoden består hovedsakelig av Sn02, fortrinnsvis 80,0-99,7 vekt%. Additiv-oksyder av Fe, Cu, Sb og andre metaller er beskrevet.

US-patent 4 057 480 (avdelt fra US-patent 3 960 678) angår en anode av keramisk oksyd for Hall-Heroult-celle under anvendelse av en strømtetthet som opprettholdes over en minimumsverdi over anodens kontaktoverflate. En beskyttende ring er anordnet over trefase-sonen ved luft/elektrolytt/anode-forbindel-sen. Anode-basismaterialet er Sn02, 80,0-99,7 vekt% er angitt med tilsetninger av 0,05-2,0 vekt% av oksyder av Fe, Cu, Sb og andre metaller som tilsetninger.

US-patent 4 233 148 beskriver elektroder egnet til bruk i Hall-Heroult-celler bestående av Sn02sammen med forskjellige mengder av ledende midler og sintringsakseleratorer, hovedsakelig Ge02, Co304, Bi203, Sb203, Mn02, CuO, Pr203, ln203og Mo03.

Til tross for de ovenfor beskrevne arbeider er fremstillingen av brukbare elektroder for Hall-Heroult-celler fremdeles ikke fullt ut realisert, og det er ikke kjent noe tilfelle av ut-nyttelse i industriell målestokk. Spinell- og perovskitt- • krystall-strukturene•har i alminnelighet vist dårlig resistens mot det smeltede kryolitt-bad, slik at de ødelegges i løpet av relativt kort tid. Elektroder bestående av metaller belagt med keramiske materialer under anvendelse av konvensjonelle metoder har også vist dårlig ytelse, idet selv de minste rekker nærmest uunngåelig fører til at kryolitten angriper metallunderlaget, hvilket resulterer i avskrelling av belegget og derav følgende ødeleggelse av anoden.

De hittil mest lovende videre-utviklinger synes å være de

i hvilke det anvendes tinndioksyd, som har en rutil-krystall-struktur som basis-matriks. Forskjellige ledende og katalytiske forbindelser tilsettes for å forbedre den elektriske lednings-evne og å fremme deønskede reaksjoner ved anodens arbeidsflate.

Hovedårsaken til de vanskeligheter man har møtt ved an-vendelsen av ledende anoder med flate arbeidsoverflater i Hall-Heroult-celler, er de høye strømtettheter som erholdes ved kantene og hjørnene av anoden. Herved forkortes disse anoders driftslevetid, idet det smeltede elektrolytt-bad angriper selektivt . i disse områder. Med hensyn til anoder som har et beskyttende overflatebelegg, er det blitt akseptert og vanlig praksis å anvende et materiale med meget høy elektrisk motstand for belegget,

sammenlignet med det beskyttede materialers motstandsevne;

Det primære formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret elektrode med en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og hvor en ensartet strømtetthet eksisterer ved alle tilgjenge-lige områder av elektrodens arbeidsoverflate under driften i en saltsmelte-elektrolysecelle. Den ensartede strømtetthet inhiberer selektivt angrep på elektroden og gir forbedret prosess-kontroll.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret elektrode hvor kravet til store forskjeller mellom den elektriske motstandsevne hos kjernen-og det kjernebeskyttende materiale er vesentlig mindre strengt.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte til fremstilling av aluminium ved elektrolyse av aluminiumoksyd i smeltet kryolitt i en Hall-Heroult-celle, hvor det anvendes en ikke-konsumerbar anode bestående av elektroden ifølge oppfinnelsen.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen tilveiebringes en ikke-konsumerbar elektrode som spesielt, men ikke utelukkende, er egnet som anode i en Hall-Heroult-celle inneholdende et smeltet elektrolytt-bad ved celledriftstemperaturen, hvor det. oppnås en hovedsakelig ensartet strømtetthet over elektrodens flate arbeidsoverflate, hvilken elektrode kan fremstilles ut fra materialer som har en relativt liten forskjell i elektrisk motstandsevne. Elektroden, og særlig en anode, fremstilles i alminnelighet ved den følgende fremgangsmåte: (a) man danner, fortrinnsvis ved isostatisk pressing, et første ledende keramisk materiale for å fremstille en kjerne som har en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og en ikke-arbeidende overflate; (b) danner et fysisk vedheftende belegg over den ikke-arbeidende overflate av kjernen på i det minste den del derav som skal eksponeres for elektrolytt-badet i cellen, hvilket belegg består av et andre ledende keramisk materiale som har en nær tilsvarende varme-utvidelseskoeffisient, en nær tilsvarende krympning under sintring og en høyere elektrisk motstandsevne sammenlignet med det første ledende keramiske materiale og som kan bindes til dette ved kjemisk diffusjon; og (c) sintrer den således belagte kjerne for å fremstille en monolittisk keramisk elektrode som har en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og en ikke-arbeidende over flate, hvor den ikke-arbeidende overflate, i det minste i den del som utsettes for elektrolytt-badet, har et ugjennomtrengelig belegg med høyere motstandsevne enn kjernen, hvilket belegg er bundet til kjernen ved kjemisk diffusjon, hvorved praktisk talt hele den strøm som tilføres elektroden, ledes til elektrolytt-badet gjennom den flate arbeidsoverflate.

Oppfinnelsen tilveiebringer også en fremgangsmåte til fremstilling av aluminium ved elektrolyse av aluminiumoksyd i smeltet kryolitt i en Hall-Heroult-celle under anvendelse av en ikke-konsumerbar anode som oppnår en hovedsakelig ensartet strømtett-het over sin flate arbeidsoverflate og kan fremstilles ut fra materialer som har en relativt liten forskjell i elektrisk motstandsevne. Anoden fremstilles i alminnelighet ved den følgende fremgangsmåte: (a) man danner, fortrinnsvis ved isostatisk pressing, et første ledende keramisk materiale for å fremstille en kjerne som har en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og en ikke-arbeidende overflate; (b) danner et fysisk vedheftende belegg over den ikke-arbeidende overflate av kjernen på i det minste den del derav som skal eksponeres for elektrolytt-badet i cellen, hvilket belegg består av et andre ledende keramisk materiale som har en nær tilsvarende varme-utvidelseskoeffisient, en nær tilsvarende krympning under sintring og en høyere elektrisk motstandsevne sammenlignet med det første ledende keramiske materiale og som kan bindes til dette ved kjemisk diffusjon; og (c) sintrer den således belagte kjerne for å fremstille en monolittisk keramisk elektrode som har en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og en ikke-arbeidende overflate, hvor den i-kke-arbeidende overflate, i det minste i den del som utsettes for elektrolytt-badet, har et ugjennomtrengelig belegg med høyere motstandsevne enn kjernen, hvilket belegg er bundet til kjernen ved kjemisk diffusjon, hvorved praktisk talt hele den strøm som tilføres elektroden, ledes til elektrolytt-badet gjennom den flate arbeidsoverflate.

Uttrykket "fysikalsk vedheftende belegg over den ikke-arbeidende overflate av kjernen" refererer til en belagt kjerne som har tilstrekkelig sammenheng eller helhetlighet til at den kan håndteres og formes uten at belegget separeres fra kjernen.

En spesielt hensiktsmessig fremgangsmåte til påføring av et vedheftende belegg er metoden med isostatisk pressing. Vedheft-ningen kommer i dette tilfelle av den fysiske gjensidige inn- trengning mellom belegg- og kjerne-materialene ved sammen-føynings-grenseflaten. Andre belegningsmetoder, såsom flarnme-sprøyting eller dypping, som tillater påfølgende kjemisk dif f us jonsbinding av belegget under sintring,. kan også anvendes.

Uttrykket "nær tilsvarende varmeutvidelseskoeffisient" refererer til den fordring at varmeutvidelseskoeffisienten for belegg- og kjerne-materialene i elektroden ikke bør avvike fra — 6 o hverandre med mer enn ca. 1,0 x 10 / C for at elektroden ikke skal ødelegges under bruken. I et foretrukket system er for-skjellen i varmeutvidelseskoeffisient begrenset til høyst ca.

0,5 %.

På lignende måte refererer uttrykket "en nær tilsvarende" krympning til den fordring at belegg- og kjerne-materialene må undergå en hovedsakelig ekvivalent dimensjons- eller volum-forandring under sintring.

Kjemisk diffusjons-binding defineres i det foreliggende som den kohesjon som resulterer fra den gjensidige vandring av belegg- og kjerne-bestanddelene gjennom en forbindelses-grenseflate under dannelse av et interfase-område med kjemisk sammensetning som ligger mellom beleggets sammensetning og kjernens og for-likelig med begge.

En elektrode som er fremstilt ved den foreliggende fremgangsmåte og som er spesielt egnet til bruk ved industriell fremstilling, involverer: (a) man danner en langstrakt kjerne med to ender ut fra et første ledende keramisk materiale; (b) danner et fysikalsk vedheftende belegg over kjernen med et andre ledende keramisk materiale som har en nær tilsvarende varmeutvidelseskoef f isient, en nær tilsvarende krympning under sintring og en høyere elektrisk motstandsevne sammenlignet med det første ledende keramiske materiale og istand til å bindes til dette ved kjemisk diffusjon; (c) danner en hovedsakelig £lat ubelagt arbeidsoverflate på bare den ene ende av den belagte kjerne ved å fjerne belegjet fra nevnte ende; og (d) sintrer den belagte kjerne som har en hovedsakelig flat ubelagt arbeidsoverflate for å fremstille et sammenhengende monolittisk legeme med et ugjennomtrengelig belegningslag, hvorved man danner en keramisk elektrode som har en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og en ikke-arbeidende overflate, hvor sistnevnte har et belegg med høyere motstandsevne enn kjernen og er bundet til denne ved kjemisk diffusjon, hvorved praktisk talt hele den strøm som tilføres elektroden, ledes til elektrolytt-badet gjennom den flate arbeidsoverflate. Den foretrukne fremgangsmåte for å danne den langstrakte kjerne og det fysikalsk vedheftende belegg er isostatisk pressing.

Den foretrukne sammensetning for den ledende keramiske kjerne i elektroden er 98,0-98,5 vekt% Sn02/0,1-0,5 vekt% CuO og 1,0-1,5 vekt% Sb203. En spesielt fordelaktig sammensetning for kjernen er 98,5 vekt% Sn02, 0,5 vekt% CuO og 1,0 vekt%<sb>2<o>3.

Det foretrukne ledende keramiske belegningsmateriale er

et Fe203-dopet Sn02~materiale, som fortrinnsvis består av 98,00-99,75 vekt% Sn02og 0,25-2,00 vekt% Fe203og ideelt 98,0 vekt% Sn02og 2,0 vekt% Fe203.

Det følgende eksempel vil ytterligere belyse oppfinnelsen. Det vil forståes at dette eksempel skal illustrere utførelsen

av oppfinnelsen og er ikke ment å begrense denne.

En pulverblanding bestående av 985 g Sn02, 5 g CuO og 10 g Sb203 ble våt-malt i 6 timer, hvoretter den resulterende opp-slemning ble vakuum-filtrert og tørket på kjent måte. Det tørkede materiale ble siktet gjennom én sikt med åpninger på

ca. 425 ym og deretter kalsinert ved 900°C i luft for oppnåelse av god kjemisk reaktivitet og tilfredsstillende homogenitet. Trinnene omfattende våt-maling, vakuum-filtrering og tørking

ble gjentatt for fremstilling av pulverisert materiale egnet for fremstilling av anode-kjernen.

En pulverblanding bestående av 980 g Sn02og 20 g Fe203 ble behandlet på samme måte som anvendt ved fremstillingen av kjernematerialet ovenfor, hvorved det erholdtes et pulver til bruk ved belegning av anode-kjernen.

En 110 g prøve av kjernematerialet ble formet i en vibrert sylindrisk form og deretter presset isostatisk ved et trykk på ca. 1265 kg/cm 2 for fremstilling av en sylindrisk anode-kjerne med en lengde på ca. 7 cm og en diameter på ca..2,5 cm. Beleg-nings-materialet ble så påført på den dannede kjerne ved at denne ble plassert i en sylindrisk form som hadde en større diameter enn kjernen, hvoretter rommet rundt kjernen ble fylt med beleg-nings-materiale. Belegningsmaterialet ble kompaktert ved vibrer-ing. Den belagte kjerne ble så presset isostatisk ved et trykk

2

på ca. 1406 kg/cm . Til slutt ble belegget fjernet fra begge

endene av det således dannede legeme ved sandblåsing, slik at det ble oppnådd både en hovedsakelig flat arbeidsflate ved den ene ende og et forbindelsessted for strømtilførsel til den mot-satte ende.

Legemet ble deretter sintret i oksygen ved ca. 1420°C under anvendelse av en 8 timers oppvarmningshastighet og en 4 timers holdetid ved maksimumstemperatur. Kjernens og belegnings-materialets motstand ved 975°C var henholdsvis 0,0025 ohm-cm. Archimedes-densiteten av det sintrede legeme var 95,4 % av den teoretiske densitet på 6,95 g/cm 3.

Densiteter på 98 % av den teoretiske densitet er blitt oppnådd ved sintring av et identisk legeme i oksygen ved 14 2 0°C under anvendelse av en 6 timers oppvarmningshastighet og en 2 timers holdetid ved maksimumstemperatur.

Utprøvningen av den belagte monolitt som anode ble utført

i en Hall-Heroult-celle i pilot-skala ved ca. 980°C, hvor smeiten hadde den følgende sammensetning:

Gjennom hele forsøket ble smelte etterfylt periodisk, slik at start-sammensetningen tilnærmet ble opprettholdt. En tredjedel av anoden ble nedsenket vertikalt i smeiten. Etter 17 5 timers

2 elektrolyse ved en strømtetthet på 1 A/cm var anoden fremdeles strukturelt intakt og oppviste ingen synlige tegn på termisk-indusert sjokk eller annen indikasjon på separasjon av belegget fra kjernen. Det ensartede utseende av anodens arbeidsoverflate sammen med fravær av korrosjon ved de nedre, skarpe kanter av belegget var tydelige tegn på at elektrolyse-strømmen i det vesentlige var begrenset til det sentrale kjerne-område begrenset av belegget. Den elektrokjemisk korrosjon av anodens arbeidsoverflate var så ubetydelig at den ikke godt kunne bestemmes kvantitativt ved fysikalske målinger. De vekts- og dimensjons-forandringer som ble funnet for anoden, var av samme størrelses-orden som målingenes nøyaktighet. Belegningslaget viste høy korrosjonsmotstand både over og under smeltenivået og i området ved smelte/omgivelse-grenseflaten.

Claims (10)

1. Ikke-konsumerbar elektrode egnet til bruk som anode ved elektrolyse av smeltede salter, karakterisert ved at den er fremstilt ved den følgende fremgangsmåte: a) man former et første ledende keramisk materiale for å fremstille en kjerne som har en hovedsakelig flat arbeids-overf late og en ikke-arbeidende overflate, b) man danner et fysikalsk vedheftende belegg over nevnte ikke-arbeidende overflate av kjernen, på. i det minste den del derav som skal eksponeres for elektrolytt-badet i cellen, hvilket belegg består av et andre ledende keramisk materiale som, sammenlignet med det nevnte første ledende keramiske materiale, har ryi (1) en varmeutvidelseskoef f isient avvikende jf éd ikke — 6 o mer enn ca. 1,0 x 10 / C, (2) en hovedsakelig tilsvarende krympning under sintring, (3) en høyere elektrisk motstandsevne, og istand til å bindes til kjernen ved kjemisk diffusjon, og c) man sintrer den således dannede belagte kjerne for å fremstille en monolittisk keramisk elektrode som har en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og en ikke-arbeidende overflate, hvilken ikke-arbeidende overflate har et ugjennomtrengelig belegg, i det minste i den del derav som skal eksponeres for elektrolytt-badet, med høyere motstandsevne enn kjernen og bundet til denne ved kjemisk diffusjon, hvorved praktisk talt hele den strøm som til-føres elektroden, ledes til elektolytt-badet gjennom nevnte flate arbeidsoverflate.

2. Ikke-konsumerbar elektrode ifølge krav 1, karakterisert ved at kjernen og det fysikalsk vedheftende belegg fremstilles ved isostatisk pressing.

3. Ikke-konsumerbar elektrode ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at kjernen er langstrakt og har to ender og den hovedsakelig flate ubelagte arbeidsoverflate er tilveiebrakt på bare den ene ende av den belagte kjerne ved fjerning av belegget fra denne ende.

4. Ikke-konsumerbar elektrode ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ve'.d at det andre ledende keramiske materiale, sammenlignet med det første ledende keramiske materiale, har en varmeutvidelseskoeffisient som avviker med ikke mer enn ca. 0,5 %.

5. Elektrode ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kjernen består av 98,0-98,5 vekt% Sn02 , 0,1-0,5 vekt% CuO og 1,0-1,5 vekt Sb2 03 .

6. Elektrode ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at belegget består av et Fe2 03 -dopet Sn02~ materiale.

7. Elektrode ifølge krav 6, karakterisert ved at belegget består av 98,00-99,75 vekt% Sn02 og 0,25-2,00 vekt% <Fe>2 °3*

8. Fremgangsmåte til fremstilling av en ikke-konsumerbar elektrode egnet til bruk som anode ved elektrolyse av smeltede salter, karakterisert ved a) man danner en langstrakt kjerne som har to ender, ut fra et første ledende keramisk materiale, b) man danner et fysikalsk vedheftende belegg over nevnte kjerne med et andre ledende keramisk materiale som, sammenlignet med nevnte første ledende keramiske materiale, har (1) en varmeutvidelseskoeffisient som avviker med hø yst ca. 1,0 x 10~ /°C, (2) en hovedsakelig tilsvarende krympning under sintring, (3) en høyere elektrisk motstandsevne, og istand til å bindes til kjernen ved kjemisk diffusjon, c) man frembringer en hovedsakelig flat ubelagt arbeidsoverflate på bare den ene ende av den belagte kjerne ved å fjerne belegget fra denne ende, og d) man sintrer den belagte kjerne som har en hovedsakelig flat ubelagt arbeidsoverflate, for å fremstille et sammenhengende monolittisk legeme med et ugjennomtrengelig belegningslag, hvorved man danner en keramisk elektrode som har en hovedsakelig flat arbeidsoverflate og en ikke-arbeidende overflate, hvilken ikke arbeidende overflate har et belegg med høyere motstandsevne enn nevnte kjerne og er bundet til denne ved kjemisk diffusjon, hvorved praktisk talt hele den strøm som tilføres elektroden, ledes til elektrolyse-badet gjennom nevnte flate arbeidsoverflate.

9.. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at det andre ledende keramiske materiale, sammenlignet med det nevnte første ledende keramiske materiale, har en varmeutvidelseskoef f isient som avviker med høyst ca. 0,5 %.

10. Fremgangsmåte til fremstilling a <y> aluminium ved elektrolyse av aluminiumoksyd i smeltet kryolitt i en Hall-Heroult-celle, karakterisert ved anvendelse av en ikke-konsumerbar elektrode ifølge hvilket som helst av kravene 1-7 som anode.