NO823437L - Fremgangsmaate og anordning for selektiv maling av et sammensatt material, f.eks. trevirke med bark - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og en anordning for selektiv maling av et sammensatt material, f.eks, trevirke.

Oppdeling av trebiter er her bare nevnt som et eksempel n uten noen begrensning med hensyn til oppfinnelsens omfang, idet fremgangsmåten og anordningen kan anvendes for alle typer sammensatte materialer som skal oppdeles i bestanddeler som kan utskilles selektivt.

Tilførsel av trevirke til cellulosefabrikker er i form av rundved av middels dimensjoner (løvtrær og nåletrær), og i form av avfall fra oppdeling (omtrent 20% av det først-nevnte material).

I Frankrike som i de øvrige EF-landene, øker prisen på findelt trevirke hurtigere enn den midlere prisindeks for materialer, på grunn av: - konkurransen fra tømmer, som det er økende etterspørsel etter, - konkurransen fra fyringsved, som har en pris som har en tendens til å endres med energiprisen.

Et stort antall skogområder er fremdeles lite eller ikke utnyttet, særlig løvskog slik som eikeskog, bøkeskog eller kastanjeskog, som kan utnyttes for produksjon av cellulose.

Mekaniseringen av hjelpemidlene for planting og hugging bidrar til å minske driftsomkostningene.

Det synes sannsynlig at den mest rasjonelle og mest økono-miske løsning er å kappe grener og andre små deler opp til flis eller små biter på fellestedet.

Den mekaniserte utnyttelse av skog ved kort veksttid (omtrent 5 år) samt visse områder som ikke hugges ofte,

kan i Frankrike sikre en ekstra årlig mengde i området 8 millioner tonn, og ville øke cellolose—ressursene méd

omtrent 60%.

Hovedproblemet ved utnyttelse av kortvokst skog for fremstilling av cellulose er barken, som må fjernes effektivt.

Barken og andre deler som fjernes kan brukes til fyring, enten direkte eller som utgangsmaterial for fremstilling av metan eller metanol.

En effektiv metode for å fjerne barken i tørr tilstand fra de små trebitene utgjør et behov på markedet, og tilstrebes innen bransjen.

For dette formål har flere fremgangsmåter blitt foreslått, og de består i at de små trebitene deles opp ved hjelp av kjente midler slik som ved hjelp av hammerknusere, kule-knusere o.l., idet det utnyttes det faktum at barken hovedsakelig er mindre motstandsdyktig enn veden, og barken fjernes i den mest findelte form, ved hjelp av størrelses-sortering.

Erfaring viser at disse fremgangsmåter, som for en stor del benyttes til findeling av trevirke ved bruk av kjent teknikk, for fremstilling av plater av findelt material, til brennstoff i fyringsanlegg, ved oppdeling av barken ved bruk av kjent teknikk, og til oppdeling og sortering av mineraler, har den vesentlige ulempe at en stor del av veden oppdeles samtidig med barken, hvilket medfører at en stor del av veden går tapt, og betyr en stor minskning av den midlere størrelse til de små bitene som avbarkes når det skal oppnås en effektiv fjernelse av barken.

De best egnede fremgangsmåter for oppdeling i tørr tilstand er i dette tilfelle fremgangsmåter der det benyttes slagvirkning på en slik måte at bitene og barken anbringes mellom en "hammer" og en "anbolt", slik at suksessiv sammen-trykning og avlastning bevirker at barken løsner fra veden samtidig med at den oppdeles.

Oppdelingen må samtidig være tilstrekkelig selektiv til at barken, på grunn av slagvirkningen, knuses til små parikler som lett kan separeres ved hjelp av en sikt, uten at veden oppdeles. Det største problem ved bruk av disse fremgangsmåter er at til tross for at barken hovedsakelig har mindre motstandsevne mot oppdeling enn veden på grunn av det mindre celluloseinnhold, er den også vanligvis mykere og kan lettere trykkes sammen. Dette betyr at den energi som trengs for å dele opp barken ofte er like stor, og noen ganger større, enn den energi som bevirker oppdeling av veden. Det vil forstås at under slike forhold, når energien som tilføres veden i slagsonen pr. flateenhet er like stor som energien som tilføres barken, kan veden briste like hurtig eller ofte hurtigere enn barken.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse, som kan anvendes for avbarking av trebiter, er å komme frem til en løsning: rii.h. til selektiv oppdeling av sammensatte materialer.

Fra US-PS 1.807.383 er det kjent selektiv oppdeling av små trebiter ved hjelp av en horisontal trommel som inneholder metallbiter eller -kuler med et ytre lag av gummi.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å forbedre den kjente anordning, ved å komme frem til små kuler med egenskaper som gir optimale resultater.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for oppdeling av et material som er sammensatt av i det minste to bestanddeler med forskjellig hardhet, idet oppfinnelsen gjør det mulig å oppdele selektivt i det minste en av bestanddelene og å behandle i det minste en annen bestanddel ved hamring av materialet ved hjelp av verktøy med kuleform anordnet i en maskin, idet verktøyene er deformerbare og består av en kjerne dekket av en elastomer, og fremgangsmåten kjennetegnes ved at det for et støt med en bestemt samlet energi er energien som medgår til deformasjon av verktøyet større enn energien som absorberes av materialet som behandles ved støt mot materialet som behandles, og miridre enn energien som absorberes av materialet som skal oppdeles ved støt mot materialet som skal oppdeles. Fortrinnsvis er energien som utøves ved et støt, og således massen og fallhøyden til verktøyene, krumningsradien til ytterflaten av verktøyene, tykkelsen til belegget av elastomer og elastisitetsmodulen til elastomeren slik valgt at de er en funksjon av bruddmotstanden i materialet som skal oppdeles og elastisitetsgrensen til materialet som skal behandles, på en slik måte at den følgende, doble ulikhet er .oppfylt;

i hvilken, i et system med homogene enheter:

L= elastisitetsgrensen for materialet som behandles

W= energien i de enkelte verktøy i støtøyeblikket

R= krumningsradien til verktøyet

E= elastisitesmodulen til elastomeren

e= tykkelsen til laget av elastomer

r= bruddmotstanden til materialet som skal oppdeles.

Oppfinnelsen angår dessuten en anordning for oppdeling av et material som består av i det minste to bestanddeler av forskjellig hardhet, idet anordningen oppdeler i det minste en av bestanddelene og behandler i det minste en annen bestanddel, hvilken anordning omfatter en roterende..sylinder med hovedsakelig horisontal rotasjonsakse, midler for å tilføre materialet i sylinderen, midler for å tilføre slag<y>erktøy i sylinderen, idet innerveggen i sylinderen utgjør mothold, og den selektive oppdeling skjer ved gjentatte støt fra verktøyene under rotasjon av sylinderen, midler for å separere og fjerne det oppdelte material, idet slagverktøyene omfatter en tung kjerne og et belegg av elastomer i form av konsentriske kuler, og vekten til verk-tøyene, diametren til sylinderen, krumningsradien til verk-tøyene, tykkelsen til elastomeren, elastisitetsgrensen til materialet som skal behandles og bruddmotstanden til materialet som skal oppdeles er bestemt av den følgende, doble ulikhet:

Oppfinnelsen vil fremgå klarere av den følgende beskrivelse av oppfinnelsen, ved hjelp av et anvendelseseksempel, nemlig avbarking av trebiter, under henvisning til de vedføyde tegninger. Fig. 1 viser skjematisk og delvis i lengdesnitt en anordning i henhold til oppfinnelsen, for avbarking av trebiter. Fig. 2 viser skjematisk et tverrsnitt gjennom anordningen vist i fig. 1. Fig. 3A til 3D viser snitt gjennom verktøy som benyttes for den selektive oppdeling. Fig. 1 viser en hul metallsylinder 1, som er åpen i begge ender, og har hovedsakelig horisontal akse, samt kan rotere om denne akse.

Som vist, består fortrinnsvis midlene for å drive sylindren i rotasjon på kjent måte av drivhjul 2,og en drivmotor 3.'

Drivhjulene er i kontakt med ringer 5 rundt ytterflaten av sylinderen 1.

Trebitene som skal avbarkes tilføres ved den ene ende av sylinderen (til venstre i fig. 1) ved hjelp av et transportbånd 6.

Sylinderen 1 har åpninger slik som slisser for utslipp av trevirke under avbarkingen. (Disse åpninger er ikke nød-vendige, idet sorteringen kan utføres uavhengig av anordningen) .

De små partikler som faller gjennom sikten føres bort på et transportbånd 9 anbrakt under sylinderen 1.

Hele sylinderen 1 er omgitt av et hus 10, vist i fig. 2,

for oppsamling av det behandlede material.

Dimensjonene til sylinderen kan f.eks. være 3,50 meter diameter innvendig og 8-9 meter i lengde.

Samtidig med tilførselen av trebiter tilføres sylinderen også en konstant strøm av organer eller verktøy 15, til-passet mengden av trebiter, idet verktøyene består av elastiske, deformerbare kuler, dannet av en tung kjerne 16A som er omgitt av et lag av elastomer 17A (fig. 3A)).

Bitene som skal behandles har vanligvis midlere dimensjoner på omtrent 30 x 20 x 5 mm, men de kan også være større eller mindre enn dette.

Et visst antall trebiter har fremdeles bark, men i dei. fleste tilfeller har barken løsnet før dannelse av bitene og fraskilt i form av biter som fremdeles ikke er helt oppdelt.

Verktøyene 15 fortrinnsvis med kuleform, har en diameter

på omtrent 60 mm, d.v.s. meget større enn den største midlere dimensjon til trebitene. Det er derfor enkelt å gjenvinne verktøyene ved hjelp av sikting.

Trommelen drives med en rotasjonshastighet som er forholdsvis høy, f.eks. omtrent 20 omdreininger pr. min., på en slik måte at sentrifugalkreftene trykker verktøyene og de små bitene sammen mot innerveggen og bevirke at de heves i sylindren på grunn av friksjonskrefter. Elementer som er festet til innerveggen i sylinderen kan eventuelt virke til å øke denne hevingen.

Fyllingsgraden til sylinderen er i det beskrevne eksempel omtrent 25%.

Når materialet er hevet maksimalt, slynges det inn i tomrommet i sylinderen og faller mot det laveste parti i denne. Verktøyene, som er i form av elastiske kuler, faller også på samme måte, og et visst antall kuler treffer trebitene eller barken som ligger mot veggen i sylinderen, trebitene som treffes utsettes således for en slagvirkning mellom kulene og veggen i sylinderen, som eventuelt kan være deformerbar.

Massen til verktøyene, som hovedsakelig er kuleformet, og mengden og tykkelsen til elastomeren som omgir den tunge kjerne er valgt som en funksjon av trevirke som skal behandles, slik som virke fra nåltrær eller løstrær, hard eller myk ved, fersk ved eller tørr ved.osv.

For å oppnå det ønskede formål, som er selektiv fjernelse av bark, må støtene skje med tilstrekkelig energi til at grensen for elastisk deformasjon av barken overskrides, slik at barken brister. På denne bakrunn, og på grunn av diameteren til sylinderen, bør massen til verktøyene være tilstrekkelig stor.

På den annen side er det nødvendig, for å unngå oppdeling av veden, som hovedsakelig er mere motstandsdyktig.men mindre fleksibel enn barken, at verktøyet kan bli til-'strekkelig deformert i anslaget mot veden til at spenning-en ikke overskrider elastisitetsgrensen til veden.

For å kunne kombinere disse to betingelser må derfor elastomeren på verktøyet være mere fleksibel enn veden og mindre fleksibel enn barken, og elastisitetskoeffisi-enten må følgelig være en funksjon av tykkelsen til laget av elastomer.

For å spare energi bør det unngås å velge en elastomer som er for fleksibel, fordi dette krever økning av massen til verktøyene.

Fortrinnsvis velges parametrene til verktøyet som en funksjon av energiomsetningen i støtet, og således av massen og fallhøyden til verktøyene, krumningsradien til belegget som danner utsiden av verktøyene, tykkelsen til belegget av elastomer og elastisistetsmodulen til elastomeren, motstanden mot oppdeling av produktet og elastisitetsgrensen for produktet, slik at følgende doble ulikhet er oppfylt;

i hvilken bokstavene betyr følgende, i et system med homogene enheter:

L = elastisitetsgrensen til produktet

W = energien til de enkelte verktøy i støtøyeblikket

R = krumningsradien til verktøyet

E = elastisitetsmodulen til elastomeren

e = tykkelsen til laget av elastomer

r = motstandsevnen mot oppdeling av produktet Denne ulikhet kan også uttrykkes ved hjelp av diameteren D til sylinderen og massen P til verktøyet, på følgende måte:

Dersom det som et eksempel betraktes en viss mengde trebiter av løvtre (eik eller lign.), for hvilken det måles en midlere verdi for L på omtrent 4x10 7 N/m 2og en verdi for r på omtrent 3x10 7 N/m 2, og dersom det benyttes verk-tøy på 500 g som faller gjennomsnittlig tre meter, med W s 15 Joule, idet verktøyene har en kjerne i form av en stålkule med diameter på 4 5 mm og et belegg av elastomer

-2

med tykkelse på 7,5 mm, d.v.s. at R a 3 x 10 oge=

+ 7,5 x 10 _ 3, må det velges en elastomer med en kvalitet som ligger mellom 55 x 10 6 og 85 x 10 6 N/m 2. Det velges f.eks. E = 7 x 107 N/m<2>.

Det er funnet at det for små trebiter av furu fra kysten kreves en mere forsiktig behandling enn for eik, fordi verdiene for L og R er hovedsakelig halvparten så store.

T dette tilfelle er det ved eksperimenter funnet at

W = 10 Joule, R = 3 x IO"2, e = 10<2>og E = 4 x 10<7>N/m<2>.

Ved bruk av disse verdier har det blitt mulig å fjerne barken samtidig med at veden behandles på best mulig måte.

Dessuten kan, uten at det er nødvendig, innerveggen i sylinderen være belagt med et lag av elastomer. På den annen side er det ønskelig at materialet som sylinderen består av og et eventuelt dekklag eller beskyttende lag på innsiden tåler alle anngrep fra organiske syrer i plante-materialer, for å unngå skader på sylinderen og eventuelt . farging av de små bitene av metallsalter. Dessuten tilstrebes høy motstandsevne mot mekanisk slitasje, fordi trebitene ofte inneholder kisel.

For å muliggjøre hurtig fjernelse av det findelte material som dannes ved oppdeling av barken kan sylinderen være utstyrt med en åpning med dimensjoner som er tilstrekkelig små til at de små trebitene holdes inne i sylinderen. I dette tilfelle omgir et hus sylinderen, for å samle opp de findelte partikler og støvet, og passende anordninger slik som transportbånd, vifteanordninger og syklonsepara-torer kan anvendes for å fjerne det findelte material som kan benyttes som brennstoff.

Under rotasjonen av trommelen beveger materialet seg fra en ende til den annen, og utsettes for en gjentatt behandling i form av støt.

Den nødvendige behandlingstid avhenger av hvilken type trevirke som behandles. F.eks..er behandlingstiden, når trebitene er av furu fra kystområder, og når det benyttes verktøy som beskrevet ovenfor, i området 30 min. for en grad av bar.kf jernelse på omtrent 90%.

For å forbedre blandingen av material i sylinderen og å unngå utskilling er det fordelaktig å endre rotasjons-retningen til sylinderen regelmessig (f.eks. 5 til 10 ganger for hver behandlingssyklus).

Ved utløpet av sylinderen holdes det behandlende material på et visst nivå ved hjelp av et overløp 20 som kan inn-stilles i høyde og muliggjør regulering av fyllingsgraden.

Det behandlede material og verktøyene som passerer over-løpet ledes til en siktanordning, f.eks. en gruppe vib-rasjonssikter 21, som skyller materialet i tre fraksjoner: En grovfraksjon, f .eks. større enn 40 mm, som inneholder verktøyene og flere små biter av forholdsvis store dimensjoner, som føres tilbake til innløpet av sylinderen ved hjelp av en vertikal transportør 22, og føres av et transportbånd til en trakt 24.

En midlere fraksjon, som f.eks. omfatter dimensjoner mellom 10 og 40 mm, og hovedsakelig består av små biter som barken er fjernet fra, og som er egnet for fremstilling av cellulose, idet denne fraksjon føres bort gjennom en trakt 25 og en transportør 26.

En findelt fraksjon, med partikler som er mindre enn 10 mm, og inneholder barken som ikke er ført ut gjennom veggen til sylinderen, samt en viss mengde små trepartikler som er oppdelt under behandlingen. Dette tap av trevirke er desto mindre jo bedre behandlingen i henhold til oppfinnelsen er justert. Disse findelte partikler føres til en transportør 9 ved hjelp av en trakt.

Det er mulig å benytte verktøy som er annerledes enn i

det beskrevne eksempel, avpasset etter de trebiter som skal behandles.

Vektøyene lagres i trakter 28A, 28B. En kanalforgrening 30 som befinner seg i kretsen for den grove fraksjon gjør det mulig å lede verktøy til den trakt de er tildelt. Til-førsel av verktøy i anordningen skjer gjennom bunnen av traktene, ved hjelp av ledninger 29A, 29B.

På grunn av virkningene til disse trakter, som kan være flere enn to, er det også mulig å variere mengden av verktøy som bringes i virkning i sylinderen, for således å øke eller minske antallet støt i løpet av en bestemt tid mens trebitene befinner seg i sylinderen.

Generelt er det gunstig å benytte mere fleksible eller forholdsvis lette verktøy for behandling av mykt trevirke, mens visse typer bark som er meget motstandsdyktig krever mindre fleksible og tyngre verktøy.

Når det gjelder kuleformede verktøy kan variasjoner med hensyn til masse og fleksibilitet oppnås på forskjellig måte, av hvilke noen eksempler skal nevnes i det følgende.

Som vist i fig. 3A, har de kuleformede verktøy en midtre, kuleformet kjerne 16A og et omgivende lag av elastomér 17A. Massen kan endres i en viss grad, ved å anvende :et material i kjernen som har større eller mindre densitet, eller ved å benytte kjerner med større eller mindre diameter. Om nødvendig, og for å oppnå lettere verktøy, kan også kjernen fremstilles som en hul kule 16B (fig. 3B), idet denne kule er omgitt av et lag av elastomer 17B.

På denne måte oppnås større eller mindre fleksibilitet

for verktøyet ved tilpasning av både tykkelsen og kvaliteten til elastomeren som omgir kjernen. Endringer av kjernen har ofte mindre betydning enn endring av elastomeren .

Det er også mulig å anvende heterogene verktøy som består

av en kuleformet masse 37 av elastomer som inneholder små, ikke -deformerbare kuler 38, f.eks. av metall

(fig. 3C).

Fleksibiliteten er således en funksjon av kvaliteten til elastomeren og det volum som opptas av de små kulene.

Det kan også benyttes helt homogene kuler, som har en

masse som bare er en funksjon av diameteren og den spesifikke masse til elastomeren (ikke vist).

Det kan også benyttes et hult, deformerbart, kuleformet hylster, som eventuelt kan være oppblåstbart, eller som kan gis passende vekt ved hjelp av et egnet fluid (ikke vist).

Det er også mulig å benytte andre typer verktøy innen rammen av oppfinnelsen, slik som verktøyet vist i snitt i fig. 3D, som omfatter en tung kjerne 4 7 omgitt av halvkuleformede deler av elastomer som er festet til kjernen.

I såfall vil den flate på verktøyet som overfører støtet beholde sin kuleform, men det er mulig å oppnå en større energimengde pr. flateenhet i støtflaten.

Blant andre mulige modifikasjoner kan det velges å benytte elastomer i de halvkuleformede deler, eller i stedet å benytte elastomer i kjernen og halvkuleformede deler av metall. Dette kan være mere fordelaktig når det gjelder bortledning av varmeenergi, samtidig med at det<.opprett-holdes tilstrekkelig deformasjonsevne.

Oppfinnelsen, som er beskrevet i forbindelse med en anordning for å fjerne bark fra små trebiter, kan også løse andre problemer ved selektiv oppdeling.

Det er viktig å ta de følgende punkter i betraktning: Innen rammen av oppfinnelsen velges evnen til deformasjon på følgende måte: ved støt mot materiale som behandles må energien for deformasjon av "hammeren" eller motholdet være større enn den energi som absorberes av materialet, og ved støt mot materialet som skal oppdeles må den energi som absorberes av "hammeren" være større enn energien for deformasjon av "hammeren" og/eller motholdet.

Under slike betingelser, i et støt som overfører den samme samlede energi, for fordeling over en ekvivalent flate,

er den energi som absorberes pr. flateenhet på materialet som behandles mindre enn den energi som. absorberes pr. flateenhet på materialet som skal oppdeles.

Innen rammen av oppfinnelsen velges dessuten den samlede energi som omsettes i et støt og overføres til flaten som treffes, samt deformasjonsevnen til "hammeren" og/eller motholdet, på en slik måte at den spesifikke energi som overføres til materialet som skal behandles i støtsonen ligger under den spesifikke energi for oppdeling av materialet innen grensene for elastisk deformasjon, mens den spesifikke energi som overføres til materialet som skal oppdeles i støtsonen må ligge over den spesifikke energi for å løsgjøre eller dele opp dette materiale, d.v.s. over grensen for elastisk deformasjon når det gjelder dette material.

En foretrukket måte å gjennomføre fremgangsmåten i henhold til den foreliggende oppfinnelse er å velge materialer for "hammer" og/eller mothold på en slik måte at deformasjonen av dette material ved støt ikke overskrider grensen for elastisk deformasjon av materialet, og slik at "hammeren" og/eller motholdet hovedsakelig inntar sin opp-rinnelige form etter støtet.

Dessuten foretrekkes det å velge verktøyene og materialene slik at varmeenergien som oppstår i "hammeren" og/eller motholdet ved deformasjonen som skyldes støtene lett kan fjernes, slik at det ikke skjer for stor temperaturstig-ning.

En tredje, foretrukket utførelse av oppfinnelsen, som er uavhengig av de to ovenfor nevnte utførelser, består i at form og dimensjon for "hammeren" velges slik at overflaten av støtssonen ikke overskrider størrelsen til de minste biter som skal behandles, for at de minste biter ikke skal utsettes for for kraftige støt.

En fjerde, foretrukket utførelse av fremgangsmåten er å

gi "hammeren" hovedsakelig kuleform, eller at støtene hele tiden skjer ved hjelp av et deformerbart, kuleformet parti,

• slik at ved støtet blir deformasjonen av materialet som skal behandles større enn deformasjonen av materialet som

skal oppdeles, og flaten som kraften fordeles over er større for materialet som skal behandles enn for materialet som skal oppdeles, hvilket minsker påkjenningen på materialet som skal behandles.

Det beste resultat oppnås med at det velges verktøy som oppfyller de ovenfor angitte ulikheter.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte for oppdeling av et material som består av i det minste to bestanddeler med forskjellig hardhet, idet de muliggjøres selektiv oppdeling av i det minste en av bestanddelene, mens i det minste en annen bestanddel utsettes for slag ved hjelp av verktøy med kuleform i et apparat, hvilke <:> verktøy er deformerbare og består av en kjerne omgitt av en elastomer, karakterisert ved at i et støt med en bestemt samlet energi er energien som medgår til deformasjon av verktøyet større enn energien som absorberes av materialet som behandles, ved støt mot materialet som behandles, og mindre enn energien som absorberes av amterialet som skal oppdeles ved støt mot material som skal oppdeles.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at materialet som ut-gjør den deformerbare del av verktøyet er slik valgt at deformasjonen skjer innen elastisitetsgrensen.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert v^ ed at energien som over-føres i støtet, og således massen og fallhøyden til verk-tøyene, krumningsradien til kuleformede deler som danner utsiden av verktøyene, tykkelsen til belegget av elastomer og elastisitetsmodulen til elastomeren velges slik som en funksjon av motstanden mot oppdeling av produktet som skal oppdeles og av elastisitetsgrensen til produktet som skal behandles, på en slik måte at det oppfylles den doble ulikhet

i hvilken, i et system med homogene enheter, bokstavene har følgende betydning: L = elastisitetsgrensen for produktet som skal behandles W = energien i hvert verktøy i støtøyeblikket, R = krumningsradien til verktøyet, E = elastisistetsmodulen til elastomeren, e = tykkelsen til laget av elastomer, r = bruddgrensen for produktet som skal oppdeles.

4. Anordning for oppdeling av et material som består av i det minste to komponenter med forskjellig hardhet, idet det ved oppdelingen fjernest i det minste en av komponentene og i det minste en annen komponent behandles, omfattende en roterende sylinder (1) med hovedsakelig horisontal rotasjonsakse, midler (6) for tilførsel av material (4) i sylinderen, midler (28A, 28B, 29A, 29B, 30, 23, 24) for til-førsel av hammerverktøy (15) i sylinderen, idet innerveggen i sylinderen utgjør mothold, og idet den selektive oppdeling skjer ved virkningen av gjentatte støt forårsaket av at verktøyene faller under rotasjon av sylinderen, midler (21) for å utskille det oppdelte produkt og midler (26, 29) for å fjerne dette, hvilke hammerverktøy (15) omfatter en tung kjerne (16A, 16B) og et ytre lag (17A, 17B) av elastomer, karakterisert ved at vekten (P) til verk-tøyene, diameteren (D) til sylinderen, krumningsradien (R) til verktøyene, tykkelsen (e) til elastomeren, elastisitetsmodulen (E) til elastomeren, motstandsevnen (L) til produktet som skal behandles og strekkfastheten (r) til produktet som skal oppdeles oppfyller den doble ulikhet

5. Anordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at midlene for å utskille og å fjerne det oppdelte produkt omfatter en gruppe sikter for separering av det oppdelte material, idet dette material befinner seg sammen med hammerverktøyene (15) og produktet som skal oppdeles.

6. Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at den omfatter midler (22, 23, 24) for å bringe hammerverktøyene til innløpet av sylinderen.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at den omfatter organer (28A, 28B) for lagring av hammerverktøyene, i tilknytning til en innretning (29A, 29B) for å bringe verktøyene til innløpet av sylinderen.