NO823129L

NO823129L - Asynkront datakommunikasjonssystem.

Info

Publication number: NO823129L
Application number: NO823129A
Authority: NO
Inventors: Keith S Champlin; Ernest C Preimesberger; George W Miller
Original assignee: Fmc Corp
Priority date: 1981-09-16
Filing date: 1982-09-15
Publication date: 1983-03-17
Also published as: DE3275049D1; EP0074672A3; US4627070A; IN157552B; CA1195750A; EP0074672B1; EP0074672A2

Description

Oppfinnelsen angår databuss-systemer for overføring

av informasjon mellom et antall sammenkoplede og i serie anordnede terminaler, og særlig databusser av den aktive type hvor hver terminal mottar data fra én terminal og sender eller gjenutsender data til den tilgrensende terminal i systemet.

Databuss-begrepet med plassering av alle data på en eneste transmisjons- eller overføringslinje, eller et sett av overføringslinjer, og deretter mottagning av dataene langs linjen etter behov, er for tiden under utvikling for over-føring av data gjennom komplekse kommunikasjonssystemer og over store avstander, f.eks. om bord på skip. Dette begrep er beregnet å erstatte de konvensjonelle datafordelingssystemer hvor alle mottakere og sendere er direkte tilkoplet til en sentral regnemaskin eller behandlingsenhet, eller hvor et sentralt koplings- eller sentralbord har som oppgave å fordele meldinger fra og til de forskjellige sendende og mottagende enheter. De konvensjonelle datafordelingssystemer krever enorme mengder av kabler som strekker seg over lange avstander og hvor et eneste kabelbrudd kan gjøre funksjons-udyktig et helt buss-system eller en stor del av dette.

Det finnes to grunnleggende typer av databusser som for tiden benyttes ved datadistribusjon i stor skala, nemlig passive busser og aktive-busser. Det mest. typiske,, passive buss-system benytter sendere, . eller drivere, og mottakere som er koplet passivt til overføringslinjen. Den aktive databuss benytter på den annen side aktive terminaler som hver mottar data fra én terminal og deretter gjenutsender dataene eller sender nye data til den neste, utpekte terminal i systemet. Hver forbindelse mellom terminaler i et aktivt buss-system omfatter derfor en fullstendig overføringsbane, mens hele lengden av overføringslinjen i de passive databuss-systemer omfatter en eneste overføringsbane.

Passive buss-systemer har en rekke ulemper. F.eks.

er en passiv transmisjons- eller overføringslinje ved hver ende avsluttet med sin karakteristiske impedans for å absorbere datasignalet og hindre refleksjoner tilbake langs linjen. Motta'kerne, som er tilkoplet til linjen, må ikke belaste linjen

og vil derfor ha innganger med høy impedans. For å hindre senderne, eller driverne,fra å belaste linjen, må de fjernes fra linjen når de ikke innfører data, slik at de krever hurtig innkopling av kraftkilder i og utkopling av kraftkilder fra overføringslinjen.

Det er for tiden i bruk en variant av ovennevnte, passive system i hvilket alle bussdrivere og mottakere står i forbindelse med hovedbusslinjen via separate overførings-linjer som kalles "stubber" (engelsk: "stubs"). Da hver'stubb presenterer en reaktiv diskontinuitet for hovedbusslinjen, . selv når dens driver er frakoplet fra linjen eller "off line", innføres refleksjoner i hvert punkt hvor en stubb slutter seg til hovedbusslinjen. Stubbene bringes derfor til å kommunisere med busslinjen via dempende "taps-koplere" for å redusere refleksjonene til et akseptabelt nivå. Ved lave datahastig-heter kan denne systemtype oppføre seg på akseptabel måte,

men når datahastigheten når opp til megabitområdet eller høyere, vil bitlengden (definert som forplantningslengden av en eneste bit på databusslinjen) ofte være mindre enn busslinjelengden. Det kreves derfor store anstrengelser for å hindre at refleksjonene på linjen skal forårsake feil i de overførte data.

Den store dempning som innføres av koplerne for minimering av refleksjonene på linjen, skaper videre andre problemer på

grunn av det forholdsvis høye driverutgangsnivå som er nødvendig, og det forholdsvis lave inngangsnivå på mottakerne som følge av de store dempninger. Mottakerstubbene har derfor en tendens til å være følsomme for oppfangning av krysstale og andre former for elektromagnetisk forstyrrelse fra nærliggende maskineri, elektronisk utstyr eller kraftkabler. Mottakerne arbeider videre med et meget ugunstig signal/støy-forhold på sine innganger og krever derfor ganske avansert systemvare for å uttrekke signaler fra støy med akseptabel nøyaktighet.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebrakt et asynkront datakommunikasjonssystem i hvilket et antall systembrukere . tilveiebringer data med tilfeldige intervaller og med tilfeldig lengde, og i hvilket system dødtiden er minimert. Et antall multipleks^star<61>! forbindelse med de forskjellige systembrukere. En sender og en mottaker er beliggende i hver av multipleksterminalene. En meldingskomponentbane setter senderen i den ene av terminalene i forbindelse med mottakeren i en annen av terminalene, slik at banen beskriver en kontinuerlig sløyfe som strekker seg fra og returnerer til hver av terminalene.

I hver av multipleksterminalene er det sørget for en anordning for å akseptere data fra mottakeren og for å tilveiebringe dataene til en av systembrukerne som står i forbindelse med en av terminalene. I hver av terminalene er det også sørget for en anordning for å overføre data til senderen fra en av systembrukerne som står i forbindelse med terminalen. Hver terminal omfatter en anordning for å styre terminalen til å arbeide i en sendeadkomstmodus slik at data derved overføres fra en bruker som står i forbindelse med terminalen, og til å arbeide i en relésendemodus slik at data videresendes fra mottakeren til senderen for gjenutsendelse langs banen til en bruker som står i forbindelse med en annen av multipleksterminalene .

I overensstemmelse med en annen side ved oppfinnelsen er senderen og mottakeren i hver terminal doble sendere og mottakere, og meldingskomponentbanen er en dobbel bane hvor hver bane strekker seg fra en separat sender i én multipleksterminal til en separat mottaker i en annen multipleksterminal. Som et resultat av dette foreligger den kontinuerlige sløyfe som to parallelle sløyfer som forbinder multipleksterminalene i serie. Anordningen for styring omfatter midler for vekselvis å utforme eller anordne antallet av multipleksterminaler enten alle i en diagnosemodus eller alle i en brukeradkomstmodus. Systemet er i stand til å utforme eller anordne den mest ønskelige konfigurasjon mens det er i diagnosemodusen, og hver terminal er i stand til å styres til en relésende-undermodus eller en sendeadkomst-undermodus. Systemet utformes i brukeradkomstmodusen etterlat den mest ønskelige systemkonfigu-rasjon er oppnådd, og hver terminal er deretter i stand til å arbeide enten i relésende- eller sendeadkomst-undermodusen. Terminalene omfatter anordninger for å kommunisere med hverandre under den ene eller den andre modus, og omfatter også anord ninger for tilveiebringelse av et systemadkomstsignal på overføringsbanen ved avslutningen av en dataoverføring, slik at hver multipleksterminal i rekkefølge i den kontinuerlige sløyfe underrettes om at systemet nå er tilgjengelig for dataoverføring.

Ifølge oppfinnelsen er det videre tilveiebrakt et kommunikasjonssystem for overføring av meldinger med tilfeldig lengde fra systembrukere i en rekkefølge i overensstemmelse med brukerens posisjon i systemet og det tidspunkt ved hvilket meldingen er klar for overføring, samtidig som faste omkostninger minimeres, hvilket system omfatter minst to terminaler som hver kan utformes i en relésende- og i en sendeadkomstmodus, en meldingsledningsbane som strekker seg fra hver terminal til en annen terminal slik at terminalene er seriekoplet i en lukket sløyfe, en anordning på hver terminal for mottagning av meldinger som ledes langs den nevnte meldings-bane fra en tilgrensende terminal i sløyfen, en anordning i hver terminal for sending av meldinger langs meldingsbanen til en tilgrensende terminal i sløyfen, en anordning i hver terminal for kopling av nygenererte meldinger til den nevnte anordning for sending, en anordning som står i forbindelse med den nevnte anordning for kopling for selektivt å generere og tilføye til nygenererte'meldinger et signal som indikerer - systemtilgjengelighet for meldingsoverføring,.en anordning som inngår i hver terminal og er koplet mellom anordningen for mottagning og anordningen for sending for å fjerne det nevnte systemtilgjengelighetssignal fra en mottatt melding når den mottagende terminal har en melding å sende, og en anordning som reagerer på fjerning av systemtilgjengelighetssignalet for å utforme den mottagende terminal i. sendeadkomstmodusen.

I en utførelse av dette system kan den nevnte anordning for, utforming omfatte en anordning for lukning av meldingsledningsbanen i den lukkede sløyfe via en terminal når den er i•relésendemodusen.

Anordningen for sending kan videre omfatte en anordning for tilveiebringelse av terminal-kringkastings meldinger, og anordningen for mottagning kan omfatte en anordning for å akseptere terminal-kringkastingsmeldinger,

idet anordningene for tilveiebringelse og akseptering av kringkastingsmeldinger står i forbindelse med den nevnte anordning for utforming, slik at den sistnevnte anordning i hver multipleksterminal kan kommunisere med den samme anordning i hver annen multipleksterminal.

Meldingene i kommunikasjonssystemet kan foreligge

i ett av et forutbestemt antall meldingsformater som har forutbestemte identifikasjonskoder i overensstemmelse med funksjonen, og anordningen for mottagning kan omfatte en funksjonsdekoder, slik at funksjons^dentifikasjonen er etablert.

Kommunikasjonssystemets anordninger for sending og mottagning kan videre omfatte doble sendere og mottakere, og meldingsledningsbanene kan omfatte overskuddsbaner som strekker seg mellom en separat sender i én terminal og/en separat mottaker i en annen terminal, slik at den kontinuerlige sløyfe omfatter et par av • parallelle sløyfer som seriekopler terminalene, og anordninger som inngår i anordninnene for utforming, for vekselvis å utforme alle terminaler i en diagnosemodus og alle terminaler i en brukeradkomstmodus.

I ovennevnte utførelse av kommunikasjonssystemet kan anordningen for utforming omfatte en mikroprosessor og en anordning for krysskopling av en mottaker i en av de parallelle sløyfer med en sender i den andre av sløyfene i hver terminal, slik at mikroprosessoren kan analysere hver sløyfes status dg utforme en hybrid sløyfe etter behov i overensstemmelse med mikroprosessorinstruksjoner når alle terminaler er i diagnosemodusen.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt et kommunikasjonssystem for befordring eller transport av meldinger av tilfeldig lengde fra systembrukere etter hvert som meldinger blir tilgjengelige for overføring, idet faste omkostninger er minimert, hvilket system omfatter minst to multipleksterminaler som kan utformes i.en relésende- og en sendeadkomstmodus, minst to meldingstransportbaner som strekker seg fra hver av multipleksterminalene slik at terminalene er seriekoplet i en kontinuerlig sløyfe, en anordning i hver av terminalene for sending av meldingskomponenter langs én av transportbanene, en anordning for selektiv tilveiebringelse av et signal som indikerer systemtilgjengelighet for meldings-overføring til den nevnte anordning for sending, en anordning i hver av multipleksterminalene for mottagning av meldingskomponenter fra den andre av transportbanene, anordninger i multipleksterminalene for avføling av tilstedeværelsen av systemtilgjengelighetssignalet i de overførte meldingskomponenter, og anordninger som reagerer på anordningen for avføling for å utforme terminalene i sendeadkomstmodusen når system-tilg jengelighetssignalet er til stede og meldingskomponentene er tilgjengelige for overføring fra terminalene.

I en utførelse av ovennevnte kommunikasjonssystem

kan anordningen for utforming omfatte en anordning for lukning av meldingstransportbanen i den kontinuerlige sløyfe på terminaler i relésendemodusen.

Anordningen for.sending kan videre omfatte en anordning for tilveiebringelse av terminal-kringkastingsmeldingskomponenter, og anordningen for mottagning kan omfatte en anordning for å akseptere terminal-kringkastingsmeldingskomponenter, idet anordningene for tilveiebringelse og akseptering av kringkastingsmeldingskomponenter står i forbindelse med den nevnte anordning for utforming, slik at den sistnevnte anordning i hver multipleksterminal kan kommunisere med den samme anordning i hver annen multipleksterminal.

Meldingskomponentene i dette kommunikasjonssystem

kan foreligge i ett av et forutbestemt antall meldingsformater som har forutbestemte identifikasjonskoder i overensstemmelse med funksjon, og den nevnte anordning for mottagning kan omfatte en funksjonsdekoder, slik at funksjonsidentifikasjon er etablert.

I en fordelaktig utførelse av kommunikasjonssystemet kan anordningene for sending og mottagning, omfatte doble sendere og mottakere, og meldingstransportbanene kan omfatte overskuddsbaner som strekker seg mellom en separat sender i én multipleksterminal og en separat mottaker i en annen multipleksterminal, slik at den kontinuerlige sløyfe omfatter to parallelle sløyfer som seriekopler multipleksterminalene,

og den nevnte anordning for utforming kan omfatte en anordning for vekselvis utforming av alle multipleksterminaler i en diagnosemodus og alle terminaler i en brukeradkomstmodus.

I en ytterligere utførelse kan anordningen for utforming omfatte en mikroprosessor og en anordning for krysskopling av en mottaker i . én av de parallelle sløyfer med en sender i den andre av sløyfene i hver terminal, slik at mikroprosessoren kan analysere hver sløyfes status og utforme en hybrid sløyfe etter behov i overensstemmelse.med mikroprosessorinstruksjoner når alle multipleksterminaler er i diagnosemodus en .

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende i forbindelse med utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et blokkskjerna av et fireterminals databuss-system som benytter prinsippene ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et blokkskjema av en av multipleksterminalene og tilknyttede brukere på fig. 1, fig. 3 viser et blokkskjema av en eneste kanal i multipleksterminalen ifølge oppfinnelsen, fig. 4 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det terminal-kringkastingsformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 5 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det meldingsstartformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 6 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det intrameldingsmellomromsformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 7 er et tidsinnstillingsdiagram som viser det sendingssluttformat som utnyttes i oppfinnelsen, fig. 8 er et tidsinnstillingsdiagram som viser sendingsslutt-formatet etter adkomstvindu-oppfangning slik det opptrer i den foreliggende oppfinnelse, fig. 9 viser et blokkskjema av en annen utførelse av systemet ifølge oppfinnelsen hvor overskytende lukket-sløyfe-overføringsbaner er. inkludert,

fig. 10 er et blokkskjema som viser utformingen eller konfigurasjonen av den multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 i diagnosemodusen i konfigurasjonen med fullstendig sløyfe, fig. 11 viser et blokkskjema av den multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 i diagnosemodusen i hybrid-

sløyfe-konfigurasjonen, fig. 12 viser et blokkskjema av den multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 i brukeradkomstmodusen i A-sløyfe-konfigurasjonen, fig. 13 viser et blokkskjema av den multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 i brukeradkomstmodusen i B-sløyfe-konfigurasjonen, fig. 14 viser et blokkskjema av den multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 i brukeradkomstmodusen i A-slutt-konfigurasjonen, fig.. 15 viser et blokkskjema av den multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 i brukeradkomstmodusen i B-slutt-konfigurasjonen, fig. 16 viser et blokkskjema av den multipleksterminal som benyttes i systemet på fig. 9 i brukeradkomstmodusen i den indre konfigurasjon med hybrid sløyfe, og fig. 17 viser et blokkskjema av en del av systemet på fig. 9 hvor multipleksterminalene foreligger i konfigurasjonen på fig. 11; fig. 18 viser et blokkskjema av de multipleksterminaler som benyttes i.systemet på fig. 9, fig. 19 viser et blokkskjema av en sende/mottagningsmodul som inngår i multipleksterminalen på fig. 18, fig. 20A viser et kretsskjerna av terminalstyreporten i terminalen på fig. 18, fig. 20B viser et kretsskjerna av terminalstatusporten i terminalen på fig. 18, fig. 21 viser et kretsskjema av funk-sjonsdekoderne i terminalen på fig. 18, fig. 22 viser et kretsskjema av.mottakerens brukermellomkoplingslogikk i termi-^nalen på fig. 18, fig. 23 viser et kretsskjema av TB-senderegistrene i terminalen på fig. 18, fig. 24 viser et kretsskjema av adkomstvindu-oppfangningslogikkretsene i terminalen på fig. 18, fig. 25A viser et kretsskjema av relé/adkomst-multiplekserlogikkretsene i terminalen på fig. 18, fig. 25B viser et tidsinnstillingsdiagram av signalene i kretsen på

fig. 25A, fig. 26 viser et kretsskjema av bruker/kontrolldata-multiplekserne i terminalen på fig. 18, fig. 27 viser et kretsskjema av TB-mottagningsregistrene i terminalen på fig. 18, fig. 28A viser et kretsskjema av sende/bruker-mellomkoplingslogikken i terminalen på fig. 18, fig. 28B er et tidsinnstillingsdiagram som viser signalene i kretsen på fig. 28A,

Fig. 29 viser et blokkskjema av sende-terminallogikkenheten i terminalen på fig. 18, fig. 30 viser et kretsskjema av sløyfeadkomst-logikkretsene på fig. 29, fig. 31 viser et kretsskjema av sendesekvenslogikkretsen på fig. 29, fig. 32 viser et kretsskjema av sløyfelukningslogikkretsen på fig. 29, fig. 33 viser et kretsskjema av rammesignalgeneratoren' og kontrolldatateller-logikkretsene på fig. 29, fig. 34 viser et flytskjema for en multipleksterminal på fig. 18 som arbeider som en diagnose-kontrollenhet, og fig. 35 viser et flytskjema for multipleksterminalen på fig. 18 som arbeider som en diagnose-følgeenhet.

Den grunnleggende konfigurasjon av datasystemet ifølge oppfinnelsen er vist på fig. 1. Det asynkrone databuss-system som er vist, benytter en fordelt programform med asynkron trafikkstyring. Uttrykket "fordelt program" betyr at programmet for bussadkomst ikke befinner seg på noe bestemt sted, men befinner seg i terminalene MT1 - MT4 som er fordelt rundt den av systemet dannede sløyfe. Terminalene er sammenkoplet ved hjelp av en transmisjons- eller overføringsbane 10. Hver av multipleksterminalene omfatter en mikroprosessor med et dataminne (RAM), et programminne (ROM) og en klokke som alle er knyttet til en sentral behandlingsenhet (CPU) som er vist som en blokk 11 på fig. 3. Brukere kan tilføyes eller strykes på hvilken som helst multipleksterminal i systemet ved ganske enkelt-å endre-ROM-minnets ^program i denne terminal, slik at det enten gjenkjenner den nye bruker eller ignorerer den eliminerte bruker. Det er unødvendig å modifisere noe hovedprogram for systemet da det ikke eksisterer noe hovedprogram. Systemet er derfor ikke utsatt for programtap, og et vilkårlig antall brukere (brukere 1, 2, 3 som er koplet til MT3 og brukere 4 - n som er koplet til MT2) kan derfor betjenes av hver terminal. Slik det fremgår av fig. 1, kan en terminal eventuelt betjene ingen brukere i det hele tatt (som vist ved terminalene MT1 og MT4), men kan tjene til bare å gjenutsende data langs overføringsbanen 10 og til å kommunisere med de andre terminaler i. systemet inntil et tidspunkt da brukere tilkoples til terminalen.

Fig. 2 viser et forenklet blokkskjema av multipleksterminalene 1 - 4 i systemet på fig. 1 hvor en sende/mottag-nings (T/R)-modul 12 er koplet til en buss-styreseksjon 13.

Et antall brukere (1, 2, n) er vist tilkoplet til en signal-tilpassende og multipleksende seksjon 14 som er sammenkoplet med buss-styringen. Alle multipleksterminaler har de samme buss-styremuligheter. Hver terminal er programmert for å

vente i en tidsperiode etterlat den er blitt energisert før den blir aktiv. Under denne venteperiode overvåker terminalen databussen og bestemmer buss-statusen eller busstilstanden. Dersom en terminal detekterer bare et 10 MHz-klokkesignal fra tilgrensende terminaler, antar den systemkontrollørstatus etter denne venteperiode og tar kommandoen ved utforming ("konfigurering") av nettverket. Alle terminaler som detekterer starten av nettverk-utformingssekvensen (network confi-guration sequence) reagerer på systemkontrolløren og bistår ved utforming av nettverket. Enhver terminal som detekterer at utformingssekvensen er i gang, eller.at systemet allerede overfører data, vil overvåke systemet inntil den gis en sjanse til å overføre data.

Sende/mottagnings-modulen 12 kan være av den type

som er vist i US Patent 4 038 494 (Miller et al). Den der beskrevne T/R-modul er i stand til å motta et pulskodet, binært, digitalt datasignal, og demodulere dette og utsende separate klokkepuls-, synkroniserings- og datasignaler til en lokal abonnent. Den er også i stand til å motta det pulskodede, binære, digitale datasignal og demodulere dette, gjeninnstille klokkepulssignalet og gjenutsende signalet til et fjerntliggende punkt. T/R-modulen kan dessuten motta lokalt frembrakte, digitale signaler, modulere signalene til et passende, digitalt datatransmisjonsformat og sende et signalformat til et fjerntliggende punkt. En T/R-modul-oscillatorstatus og en kanal-eller kabelstatus tilveiebringes også av modulen 12, slik det kan innses ved henvisning til tegningenes fig. 19. For ytterligere detaljer ved oppbygningen og virkemåten av T/R-modulen henvises til det forannevnte US-patent.

Idet det nå henvises til blokkskjemaet på fig. 3,

skal multipleksterminalen i systemet på fig. 1, hvor meldings-overføringsbanen 10 er den eneste bane, beskrives. Multipleksterminalen på fig. 3 kan inndeles i tre partier eller deler.

En første del omfatter en anordning for utforming eller styring av systemet og omfatter en relésende/adkomst-multiplekser 16, en TLU (terminallogikkenhet)-sendelogikk 17, en terminal-styreseksjon 18, en adkomstvinduoppfangningslogikk 19 og den sentrale behandlingsenhet (CPU) 11 samt tilhørende klokkepuls-enhet, RAM og ROM som er omtalt foran. En andre del av multipleksterminalen på fig. 3 har som oppgave å forme og sende meldingskomponenter hvor meldingene frembringes enten av terminalen eller av brukere som er koplet til terminalen, og omfatter et terminal-kringkastingssenderegister 21, en bruker/ kontroll-datamultiplekser 22 og en sende-bruker-mellomkoplingslogikk 23. En tredje hoveddel av multipleksterminalen på

fig. 3 har som oppgave å motta meldinger fra T/R-modulen 12

og omfatter en funksjonsdekoder 24, et terminal-kringkastings-mottakerregister 26 og en mottaker-bruker-mellomkoplingslogikk 27.

Slik det fremgår av fig. 3, dikterer CPU-enheten 11 utformingen av multipleksterminalen via terminalstyringen 18. CPU-enheten tilveiebringer også kommunikasjon for terminalen med bussen og de andre terminaler på bussen via terminal-kringkastingssenderegisteret 21, og mottar informasjon fra de andre terminaler på bussen via terminal-kringkastingsmottaker-registeret 26. Informasjon mottas av T/R-modulen 12 fra kommunikasjonsbanen, og når relésende/adkomst-multiplekseren 16 er i relésende-undermodusen, relésendes dataene til senderen i T/R-modulen for gjenutsendelse langs linjen.. Dataene tas også inn i terminalen for spredning eller fordeling i terminalen såvel som til adresserte brukere som er knyttet.til terminalen. Når relésende/adkomst-multiplekseren er i sendeadkomst-undermodusen, er de mottatte data blokkert fra senderen og terminalen er utformet for å oppfange et adkomstvindusignal som skal beskrives senere, slik at den kan sende sine egne data. Data som skal sendes, kan være enten terminalkr.ingkastingsdata som er formulert av CPU-enheten 11 i terminal-kringkastingssenderegisteret 21, eller brukerdata som er overført til sende-bruker-mellomkoplingslogikken 23. Når en multipleksterminal oppfanger et adkomstvindusignal, åpnes således.kommunikasjonsbanen på terminalen, og eventuelle overføringer som mottas,

blir ikke lenger gjenutsendt langs kommunikasjonsbanen.

Det skal bemerkes at de data som sendes langs kommunikasjonsbanen 10, er i kodet form (dvs. Manchester-kode), slik som omtalt i det forannevnte US-Patent 4 038 494. Linjene mellom T/R-modulens 12 mottakerdel (RX) og multipleksterminalen og linjene mellom T/R-modulens senderdel (TX) og multipleksterminalen er hver tre i antall, og overfører et klokkepulssignal, et rammesignal (framing signal) og datasignaler. Signalene på T/R-modulens terminalside fremkommer som vist på fig. 4 - 8, mens overføringen på selve kommunikasjonsbanen er i den kodede versjon av klokkepuls-, ramme- og datasignalene.

Multipleksterminalen på fig. 3 er i stand til å arbeide i enten en diagnosemodus eller en brukeradkomstmodus. Hver av disse to modi omfatter to undermodi, en relésende-undermodus og en sendeadkomst-undermodus, slik som foran omtalt. CPU-enheten 11 er operasjonsleder i terminalen mens terminalen er i diagnosemodusen. I brukeradkomstmodusen styres terminaloperasjonene vanligvis av periferibehandlings-enheter (PPU-enheter) (ikke vist) av hvilke en mottaker-PPU er koplet til mottaker-bruker-mellomkoplingslogikken 27 og en sender-PPU er koplet til sender-bruker-mellomkoplingslogikken 23. PPU-enhetene. utfører.den oppgave å.kommunisere mellom de forskjellige brukere og den terminal som er knyttet til disse brukere. Visse typer av brukere (dvs.. synkroer) kommuniserer direkte med terminalene via passende mellom-koplingskretser.

Når en terminalkringkastings- eller TB-sending mottas av terminalen, avføler funksjonsdekoderen.24 TB-formatet og bringer TB-meldingen til å anbringes i terminal-kringkastings-mottakerregisteret 26 hvoretter det oppkalles av CPU-enheten 11. Når funksjonsdekoderen 24 avføler en startmelding (SM) eller en intrameldings-mellomromsmelding (IG), virksomgjøres eller åpnes mottaker-bruker-mellomkoplingslogikken 27 for å la meldingen passere til. en til denne tilkoplet. bruker dersom brukeren er klar til å motta meldingen. TB- og overførings-slutt (EOT)-meldingene som avføles av funksjonsdekoderen 24, forårsaker også at et signal koples til mottaker-bruker-mellomkoplingslogikken 27, men disse signaler har bare som formål å avslutte passeringen av meldingsdata derigjennom av grunner som skal forklares senere. Brukeren lar mottaker-bruker-mellomkoplingslogikken vite at han er klar til å motta meldingen ved å tilveiebringe signalet RR, hvoretter data

(DR)- og klokke (CR)-signaler videreføres til brukeren eller mottaker-PPU-enheten.

I brukeradkomstmodusen tilveiebringer terminalstyringen 18 alltid et virksomgjørelses- eller åpningssignal (enable signal) til adkomstvindu-oppfangningslogikken 19. Den virksom-gjør eller åpner også sende-bruker-mellomkoplingslogikken 23. Sende-bruker-mellomkoplingslogikken gjøres således enten virksom i brukeradkomstmodusen eller ikke virksom i diagnosemodusen. Relésende/adkomst-multiplekseren 16 viderefører mottatte data umiddelbart til senderen i T/R-modulen når den er i relésendemodusen. Når relésende/adkomst-multiplekseren blokkerer mottatte sendinger fra senderen i T/R-modulen, slik at de ikke kan gjenutsendes (sendeadkomstmodus), kan data fra terminal-kringkastingssenderegisteret 21 eller sende-bruker-mellomkoplingslogikken 23 dirigeres gjennom bruker/kontroll-datamultiplekseren 22 og multiplekseren 16 til senderen i T/R-modulen 12.

Sende-bruker-mellomkoplingslogikken 23 underrettes

av sender-PPU-enheten når en bruker er klar til å sende ved tilveiebringelse av signalet RT. Et brukeradkomst-åpningssignal tilveiebringes av sende-bruker-mellomkoplingslogikken til TLU-sendelogikken 17. TLU-sendelogikken tilveiebringer på sin side et oppfangningsåpningssignal til adkomstvindu-oppf angningslogikken 19 som deretter innstilles for å oppfange det neste tilgjengelige adkomstvindu. Adkomstvinduet er en databit som innstilles i en en-tilstand når adkomst til bussen er tilgjengelig, og tilbakestilles til en null-tilstand når adkomst ikke er tilgjengelig. Når adkomstvinduet oppfanges, underretter relésende/adkomst-multiplekseren 16 TLU-sendelogikken 17 om at terminalbussadkomsten til kommunikasjonsbanen og et åpnings-sendesignal (ET) tilveiebringes til sender-

PPU-enheten sammen med en klokkesignalsending (CT). Brukerdata (DT) tilveiebringes deretter til sende-bruker-mellomkoplingslogikken med databusshastigheten (10 megabits pr>. sekund) sammen med en klokkesignalretur (CI) som er i fase med de data som skal sendes. De data som skal sendes, tilveiebringes til bruker/kontroll-datamultiplekseren 22 hvor et rammesignal og en passende meldingskode (SM eller IG) tilføyes til dataene. Dataene tilveiebringes deretter til relésende/ adkomst-multiplekseren 16 (i sendeadkomst-undermodusen) og til TR-modulens senderseksjon som sender dataene inn på kommunikasj onsbanen.

Alle data som overføres på bussen i den.foretrukne utførelse som er beskrevet her, antar én av fire former. Det første av de fire formater, terminalkringkastings (TB)-formatet, tilveiebringer et middel for CPU-enhetene 11 i hver multipleksterminal til å kommunisere med hverandre. Fig. 4 er et tidsinnstillingsdiagram som viser klokkesignalet 28 med hvilket alle meldinger er synkronisert. Klokkepulssignalet og dermed datahastigheten i systemet ifølge oppfinnelsen, er 10 megabits pr.- sekund. Et rammesignal 29 går alltid foran starten av en melding og tjener til å indikere for mottakere at en melding er i ferd med å ankomme. Det kan innses at et rammesignal har en varighet på en klokkepulssyklus. Det er vist en seksten-bits TB-datastrøm 31 som.foregås av en funksjonskode 32 for TB-meldingen som har en varighet på to klokkepulssykluser. Funksjonskoden for en TB-melding er digitalt null-null, slik det kan innses på fig. 4.

Det andre meldingsformat betegnes som et meldingsstartformat (SM) som er en brukerdatamelding. Tidsinnstillingsdiagrammet på fig. 5 for SM-meldingsformatet omfatter klokkepulssignalet 28.og rammesignalet 29 som utfører de funksjoner som er angitt for TB-meldingen på fig. 4. En meldingsadresse-og datastrøm 33 for SM-brukerdataene på fig. 5 er vist å ha vilkårlig lengde. SM-datastrømmen er vist å følge etter en funksjonskode 34 som har en lengde på to klokkepulsperioder og som er i en digital null-en-tilstand som vist.

Det tredje meldingsformat er vist i tidsinnstillings diagrammet på fig. 6 hvor en intrameldingsmellomroms (IG)-melding er vist. IG-meldingsformatet indikerer en pause i overføringen av brukerdata som finner sted under varigheten av rammesignalet 29 og IG-funksjonskoden ' 36 som er representert ved en digital en-null-tilstand som vist. En brukerdata-strøm 37 følger etter IG-funksjonskoden. IG-meldingen tjener det formål å tillate en bruker å bibeholde sendeadkomst til bussen mens tidkrevende operasjoner, såsom registerjusteringer, etc, foretas for å plassere brukerdataene i posisjon for å bringes videre til multipleksterminalen.

Fig. 7 er også et tidsinnstillingsdiagram som viser klokkesignalet 28 og rammesignalet 29 som går foran datadelen av en overføringsslutt (EOT)-melding. En funksjonskode 38 er vist å gå foran EOT-meldingen hvor funksjonskoden fremkommer som en digital en-en-tilstand. Meldingsdelen som følger etter EOT-funksjonskoden, består av én bit 39 som er innstilt til en logisk en-tilstand som vist på fig. 1 og som kalles det foran omtalte adkomstvindu. Tilstedeværelsen av denne en-tilstands-bit som følger etter EOT-funksjonskoden, indikerer for en eventuell mottagende multipleksterminal at systemet er tilgjengelig for overføring. En terminal som ønsker å sende på overføringsbanen 10, vil tilbakestille adkomstvindu-biten til en null-tilstand, ved hjelp~av midler som skal beskrives senere, og sende EOT-funksjonskoden med adkomstvinduet "for-svunnet" rundt den lukkede overføringssløyfe. Den terminal som fjerner adkomstvinduet fra EOT-meldingen, sies å ha "oppfanget" vinduet. Terminalen oppsettes deretter for å sende slik som omtalt foran, ved hjelp av midler som skal beskrives nærmere senere, slik at sløyfen åpnes på terminalen. EOT-meldingen uten adkomstvinduet, som vist på fig. 8, sendes fra terminal til terminal rundt sløyfen inntil den mottas på den oppfangende terminal hvor sendingen blokkeres.

Det asynkrone databuss-system som er beskrevet her, installeres fortrinnsvis med en overskuddssløyfe-oppbygning.

Et sådant system er på fig. 9 vist å ha et antall multipleksterminaler MT1 - MT4. Hver av terminalene er på fig. 9 vist å ha en eller flere brukere knyttet til seg. Overføringsbanen 10 er vist å bestå av en bane 10a som utgjør en kanal A, og en bane 10b som utgjør en kanal B. Hver av multipleksterminalene i sløyfen er utformet for å lytte i en tilfeldig -tidsperiode innenfor et innstilt tidsområde etter systeminnkopling. I denne form vil det første system som kommer, ut av lytte-tilstanden, anta kontrollørrollen i diagnosemodusen, og etter innsamling av sløyfetilstandsinformasjon fra alle terminaler i systemet, på en måte og ved hjelp av midler som skal beskrives senere, vil det diktere den endelige systemutforming. Normalt utpekes én kanal, enten 10å eller 10b av overføringsbanen,

som den aktive kanal for overføring av statusinformasjon og brukerdata, og den andre kanal utpekes som et alternativ som overfører bare statusinformasjon. Dersom den ene eller den andre kanal blir avbrutt, aktiveres en statusindikator.

Dersom det er den aktive kanal som svikter, overføres opera-sjonen til den alternative kanal, men dersom begge kanaler svikter, utformer systemkontrolløren nettverket på nytt slik at A-kanalen 10a og B-kanalen 10b krysskoples for å bibeholde en kommunikasjonssløyfe og derved bibeholde kommunikasjon når dette er mulig. Så snart systemet er riktig utformet, sender systemkontrolløren en EOT-melding (inkludert et adkomstvindu) som indikerer for den. neste terminal i den aktive kanal at den kan sende data dersom den har noen. Dersom den neste terminal ikke har noen trafikk å sende, lar den anledningen passere til den nærmest etterfølgende terminal i sløyfen, og så videre rundt hele sløyfen. Dersom anledningen til å sende ikke skulle vise seg i noen terminal etter en forutbestemt tidsperiode, f.eks. som følge av et systemulykkestilfelle, gjentas systemutformingssekvensen.

Terminalene i systemet på fig. 9 har én kanal for

hver overføringskanal og er vist i blokkskjemaform på fig. 18. To T/R-moduler 12a og 12b er inkludert i hver terminal.

Modulen 12a er koplet for å betjene A-kanalen som er vist

som 10a. på fig. 9, og modulen 12b er koplet for å betjene B-kanalen som er vist som 10b på fig. 9. Henvisningstall for like kretser er de samme som på fig. 3 med et suffiks a eller b for de kretser som opptrer to ganger, én gang i hver

terminalkanal. Når terminalene er i diagnosemodusen, på

grunn av at systemet nettopp er blitt initiert eller på grunn av et ulykkestilfelle i systemet, vil sløyfen bli utformet av en kontrollørterminal for å anta en form som på mest effektiv måte utnytter de terminaler som er tilgjengelige for systemet. Systemet drives synkront i diagnosemodusen,

og mens en multipleksterminal er kontrollørterminalen, er resten av terminalene diagnose-følgeenheter (diagnostic followers) i denne modus. Diagnose-kontrollørterminalen åpner først overskudds-overføringsbanene 10a og 10b, og CPU-enheten 11 i kontrollørterminalen udyktiggjør (disables) adkomstvinduet 39. og sende-bruker-mellomkoplingslogikken 23

via terminalstyringen 18. En terminal-kringkastingssending innmates i TB-senderegistrene 21a og 21b av CPU-enheten 11,

og terminalstyringen 18 og TLU-sendelogikken 17 forårsaker at tidsinnstillingssignalet og TB-funksjonskoden genereres av bruker/kontroll-datamultiplekserne 22a og 22b i kontrolldata-modusen. Rammesignalet, funksjonskoden og terminalkringkastingssendingen sendes via relé/adkomstmultiplekserne 16a og 16b i sendeadkomstmodusen inn på overføringsbanene 10a og 10b i motsatte retninger. Hver diagnose-følgeterminal mottar terminalkringkastingssendingen fra hver kanal slik som beskrevet f oran" i forbindelse med-fig-*-3-, og -terminalkring- . kastingssendingene leses av CPU-enheten 11 i denne terminal. Diagnosekontrollørmultipleksterminalen dirigerer således utformingen av sløyfen via terminalkringkastingsmeldingene i den første del av diagnosemodusen. Hver av diagnose-følge-terminalene rapporterer i rekkefølge i den siste del av modusen for å indikere sin status.

Fig. 10 viser i blokkform hvordan diagnosekontrolløren befaler følge-multipleksterminalene i systemet å utforme seg selv i begynnelsen i diagnosemodusen. Ingen brukerdata tas inn i terminalene eller overføres til brukere fra disse. En terminallogikkenhet (TLU) 41 er for bekvemmelighetens skyld vist i to blokker på fig. 10. TLU-enheten 41 er mer omfattende enn TLU-sendelogikken 17 på fig. 3 og 18, og er på fig. 10-16 vist som et eneste hele (selv om den er i to deler) bare med henblikk på å forenkle forklaringene av terminalkonfigurasjonene av forskjellige typer i løpet av diagnose- og brukeradkomst-modusene som multipleksterminalene går i. Detaljene ved terminallogikkenhetens konstruksjon og funksjon skal beskrives i det følgende i forbindelse med fig. 18 og de understøttende skjemaer. I begynnelsen bevirker diagnosekontrolløren at hver multipleksterminal i systemet på fig. 9 antar konfigurasjonen på fig. 10 hvor mottakeren i modulen 12a er koplet direkte til senderen i modulen 12a. På samme måte er mottakeren i modulen 12b koplet direkte til senderen i modulen 12b. Med T/R-modulene utformet som vist på fig. 10 kan diagnosekontrol-lørterminalen sende både på kanalene A og B. Dersom kanal A

er komplett, vil hver multipleksterminal i rekkefølge i sløyfen gjenutsende diagnosekontrollørterminal-kringkastingssendingen inntil den mottas på mottakeren for A-kanalen i diagnosekontrol-lørterminalen. På liknende måte vil den kringkastingssending som overføres på kanal B, bli mottatt av B-kanal-mottakeren

i T/R-modulen 12b dersom B-kanalen erlubrutt.Dersom A-

■v

kanalen er komplett eller hel, vil diagnosekontrolløren utpeke denne som kanalen for sending av terminalkringkastingssendinger og brukerdata på en måte som skal beskrives senere, og B-kanalen vil bli utpekt for sending av bare terminalkringkastingssendinger. Dersom A-kanalen finnes å være avbrutt,

vil B-kanalen bli utpekt for sending av brukerdata og terminalkringkastingssendinger .

Dersom både A-kanalen og B-kanalen finnes å være avbrutt, vil TLU-enheten 41 utforme hver terminal i en krysskoplet modus som vist på fig. 11. I den krysskoplede konfigurasjon av diagnosemodusen er mottakeren i T/R-modulen 12a koplet direkte til senderen i T/R-modulen 12b.. På liknende måte er mottakeren i T/R-modulen 12b koplet direkte til senderen i T/R-modulen 12a. Som en følge av dette vil hver multipleksterminal sende på kanal A i den ene retning og kanal B i den andre retning, og den tilgrensende multipleksterminal i sløyfen vil motta sendingene på kanalene A og B

og gjenutsende de samme sendinger på kanalene B hhv. A. På denne måte kan hver terminal kontrollere integriteten av de to overføringsbaner som strekker seg mellom denne terminal og

dens nærmeste nabo.på hver side i sløyfen. Diagnosekontrollør-terminalen kan nå lokalisere ulykkestilfellet i transmisjons-banene 10a og 10b (kanalene A og. B) og kan nå utforme sløyfen på den mest effektive måte. Etter å ha oppnådd denne informasjon, vil diagnosekontrollørterminalen utforme sløyfen enten i en A-kanal-primærkonfigurasjon, en B-kanal-primærkonfigurasjon eller en hybridkonfigurasjon. Dersom det antas at systemet på fig. 9 har vært utsatt for et uhell som kutter

-begge overføringsbaner A og B mellom terminalene MT3 og MT2

og mellom terminalene MT3 og MT4, og at denne informasjon er blitt oppnådd av diagnosekontrolløren.mens den var utformet som vist på fig. 10, vil beliggenheten av.de to brudd i hver kanal på hver side av terminalen MT3 bli bestemt når terminalene er i en krysskoplet konfigurasjon som vist på fig. 11 i diagnosemodusen. Fig. 17 viser terminalene MT1, 2 og 4 som alle er i en krysskoplet konfigurasjon. Terminalen MT2 vil åpenbart ikke motta noen overføring eller sending som sendes ut på

kanal B på mottakeren i kanal A. På liknende.måte vil sendingen fra terminalen MT4 som sendes på kanal A, ikke bli mottatt på kanal B. Terminalene MT2 og MT4 er derfor betegnet som hhv.

B- og A-endeterminalene. Det kan også innses på fig. 17 at terminalen MT2 som sender på kanal A, ville motta sendingen på kanal B, og terminalen MT4 som sender på kanal B, ville motta på A-kanalmottakeren. Terminalen MT1 ville sende og motta på begge kanaler.

Som et resultat av den foregående informasjon som oppnås i diagnosemodusen når terminalene er utformet som vist på fig. 11, og idet det antas at kommunikasjonssystemet på

fig. 9 er avbrutt på hver side av terminalen MT3 slik at den informasjon som ble omtalt i forbindelse med beskrivelsen av fig. 17, oppnås, vil diagnosekontrollørterminalen utforme sløyfen på følgende måte før den går inn i brukeradkomstmodusen: Terminalen MT4 vil bli utformet som på fig. 14

hvor brukerdata sendes på banen 10b (kanal B) av senderen i T/R-modulen 12b og alle bussdata vil bli mottatt av. mottakeren

i T/R-modulen 12a. Den side av terminalen MT4 på.hvilken ingen sendinger på den ene kanal ble mottatt på den motsatte

kanal, utformes som vist på fig. 14 med TLU-enheten 41 koplet direkte til senderen i T/R-modulen 12a. I denne konfigurasjon kan terminalkringkastingssendinger sendes a<y>senderen i T/R-modulen 12a, og mottakeren i T/R-modulen 12b oppsettes for å motta meldinger dersom feilen i banen 10b korrigeres. Som en følge av dette kan terminalen MT3, når bruddet mellom multipleksterminalene MT4 og MT3 er reparert, komme seg da den igjen er i forbindelse med andre terminaler i sløyfen når systemet på nytt går inn i diagnosemodusen på grunn av den systemstatusendring som ble forårsaket av reparasjonen.

Terminalen MT2 på fig. 17, som ble betegnet som B-endeterminalen i den der beskrevne hybridsløyfe, utformes som vist på fig. 15 som forberedelse for inngang i brukeradkomstmodusen. Brukerdataene vil bli sendt av senderen i T/R-modulen 12a og mottatt av mottakeren i T/R-modulen 12b. Senderen i T/R-modulen 12b vil bli koplet direkte til TLU-enheten 41, og mottakeren i T/R-modulen 12a vil også bli koplet til TLU-enheten. Når feilen mellom terminalene MT2 og MT3 er reparert, kan således hybridsløyfens B-ende sende og motta terminalkringkastingssendinger slik at en diagnose-kontrollør kan utforme sløyfen på nytt som følge av den systemstatusendring som ble forårsaket av reparasjonen, slik som forklart i forbindelse med fig. 14.

Terminalen MT1 i hybridsløyfen på fig. 17 påvirkes av diagnosekontrolløren til å anta den indre hybridkonfigurasjon på fig. 16 som forberedelse for inngang i brukeradkomstmodusen fra diagnosemodusen. Brukerdata mottas og sendes utelukkende langs banen 10a (kanal A). Ingen brukerdata slippes gjennom av TLU-enheten 41 til mottakeren i T/R-modulen 12b, og heller ikke slippes noen brukerdata gjennom av TLU-enheten 41 for å sendes av senderen i T/R- modulen 12b. Terminalkringkastingssendinger mottas av mottakeren

i modulen 12b, slik at den indre hybridkonfigurasjon av den på fig. 16 viste terminal MT1 i tilfelle av en systemstatusendring kan endres til å anta nye konfigurasjoner, slik som dirigert av en diagnosekontrollørterminal.

I det tilfelle at konfigurasjonen på fig. 10 i diagnosemodusen viser at overføringsbanen 10a (kanal A) er ubrutt, vil diagnosekontrolløren beordre alle diagnose-følge-terminaler å anta konfigurasjonen på fig. 12. I denne konfigurasjon vil terminalkringkastingssendinger bli overført langs hver av de to overføringsbaner 10a og 10b (i motsatt retning i sløyfen), og alle brukerdata vil bli mottatt og sendt av mottakeren og senderen i T/R-modulen 12a via terminallogikkenheten 41. I det tilfelle at kanal A ble funnet å være feilaktig under den diagnose som ble foretatt av diagnoseterminalen når alle terminaler er i konfigurasjonen på fig. 10, og kanal B ble funnet å være ubrutt,

ville alle terminaler av diagnosekontrolløren bli befalt å anta konfigurasjonen på fig. 13. I denne konfigurasjon sendes alle brukerdata fra terminalen og mottas av terminalen via senderen og mottakeren i T/R-modulen 12b, og alle terminalkringkastingssendinger sendes og mottas slik som beskrevet foran på begge kanaler A og B.

Slik som foran nevnt, viser fig. 18 et blokkskjema

av en multipleksterminal for betjening av et kommunikasjonssystem hvor overføringsbanen består av to parallelle baner, såsom 10a og 10b som er vist på fig. 9. Terminalen på fig.

18 kan betegnes som en dobbel terminal i motsetning til terminalen på fig. 3 som er en enkel terminal som betjener en eneste overføringsbane. Posisjonsnumre . eller deler på fig. 18 som svarer til deler på fig. 3, er tildelt det samme henvisningstall med suffikset "a" tilføyd for disse kretsdeler i kanal A i terminalen, og med suffikset "b" tilføyd til de samme posisjonsnumre . for disse kretsdeler i kanal B

i terminalen. Visse av kretsdelene på fig. 18 som også forekommer på fig. 3, betjener begge kanaler A og B i. konfigurasjonen på fig. 18, dvs. mottaker-bruker-mellomkoplingen 27, sende-bruker-mellomkoplingen 23 og CPU-enheten 11. Terminal-styre- og TLU-sendelogikk-kretsene 18 hhv. 17 vil bli beskrevet i den konfigurasjon som er tilpasset til å betjene dobbelt-kanal-multipleksterminalen på fig. 18. Disse kretsdeler kan imidlertid benyttes i multipleksterminalen på fig. 3. Det vil ligge innenfor muligheten til en fagmann på dette område

å forenkle kretsdelene 18 og 17 basert på den her beskrevne teknikk slik at de bare ville betjene den enkeltkanalterminal som er beskrevet i forbindelse med fig. 3.

Slik som i beskrivelsen av enkeltkanalterminalen

på fig. 3, mottar og sender dobbeltkanalterminalen på fig. 10 meldingskomponenter via to T/R-moduler 12a og 12b som hver tjener til å sende og motta data på den ene av to overførings-baner 10a og 10b (identifisert som kanaler A og B). Meldingskomponentene overføres i motsatt retning på de to sløyfer. Hver av T/R-modulene virker som en mottaker for data som føres langs den tilhørende kanal på bussen, og som en sender for sådanne data til den nærmest tilgrensende terminal under modulens normale relésende-undermodus. Når imidlertid den spesielle terminal sender og derfor er. i. sin sendeadkomst-undermodus, er den kanal i hvilken sending skal finne sted, avbrutt på multipleksterminalen, slik at mottatte data ender på denne terminal og nye data sendes derfra når sådanne nye data initieres av en bruker (fig. 9) eller av selve terminalen i form av en terminalkringkastingssending. Ytterligere detaljer ved T/R-modulene kan oppnås ut fra teknikken ifølge det forannevnte US Patentskrift nr. 4 038.494.

Den terminal-mottaker/sender-krysskopling som er vist på fig. 11, oppnås i multipleksterminalutførelsen på fig. 18 ved hjelp av to normal/krysskoplings-multipleksere 42 og 43 som er knyttet til kanalene A hhv. B. Det kan innses at en mottatt melding fra banen 10b (kanal B) kan videreføres via relésende/adkomstmultiplekseren 16b i relésende-undermodusen til normal/krysskoplingslogikken 4 2 og relésendes til senderen i T/R-modulen 12a for overføring på banen 10a (kanal A) på liknende måte. En terminalkringkastingssending i TB-TX-registeret 21b kan videreføres via relésende/adkomstmultiplekseren 16b i sendeadkomst-undermodusen og koples via krysskop-lingslogikken 42 til senderen i T/R-modulen 12a for overføring inn på banen 10a. Den normale bane for enten en terminal-kringkastingssending i kanal B eller en mottatt melding fra kanal B er tilbake til senderen i T/R-modulen 12b for B-kanal-overføringsbanen. Den normale bane for terminalkringkastings sendingen eller mottatte data i kanal A er tilsvarende. Normal/krysskoplingslogikkretsene er multipleksere som velger enten den normale bane eller den krysskoplede bane avhengig av en ordre som er vist som tallet 2 på fig. 18 fra terminalstyringen 18.

De ordrer eller kommandoer som er representert ved tallene 1, 3 og 4 fra terminalstyringen 18 på fig. 18, er virksomgjørelses- eller åpningssignaler (enabling signals)

til henholdsvis adkomstvindu-oppfangningslogikkretsene 19a og 19b, relésende/adkomstmultiplekseren 16b og relésende/ adkomstmultiplekseren 16a. Terminalstyringen tilveiebringer også et utvelgingssignal til en kanalmottagnings-velgerkrets 44. Velgeren 44 er også en multiplekser som velger mottatte meldingskomponenter fra enten kanal A eller kanal B. Terminalstyringen tilveiebringer også åpningssignaler til TLU-sendelogikken 17 og sende-bruker-mellomkoplingskretsen 23. Terminalstyringen står i forbindelse med bussen fra CPU-enheten 11

via en terminalstyreport og en terminalstatusport som skal beskrives i det følgende.

Den del av terminalstyrekretsen 18 som er betegnet

som terminalstyreporten, skal beskrives under henvisning til fig. 20A: Data fra den buss som er knyttet til CPU-enheten 11, avgis til en åtte-bits låsekrets 46. Når dataene ønskes låst ut til utgangene, tilveiebringer CPU-enheten et CPU-skrive-signal til låsekretsen som er en kanttrigget (stigende) anordning. Hver bit i terminalstyrings-informasjonsenheten som fremkommer på utgangen av den åtte-bits låsekrets 46,

styrer en eller annen terminalegenskap. Innstillingen av TCB1 bestemmer om terminalen er i den normale eller den krysskoplede konfigurasjon. Biten. TCB2 angir om kanal A eller kanal B er bruker-mottakerkanalen. TCB3 virksomgjør eller åpner adkomstvindu-oppf angningslogikken når den er innstilt, og gjør logikken uvirksom som den ikke er innstilt. Biten TCB4 opprettholder sendeadkomst når den er innstilt, slik at overføringsbanen holdes åpen på terminalen under flere terminalkringkastingssendinger fra en gitt terminal. På denne måte oppgis ikke sendeadkomsten, og adkomstvinduet tillates ikke

å gjennomløpe sløyfen mellom terminalkringkastingssendinger. Når biten 'TCB5 er innstilt, indikerer den at en terminal-kringkastingssending er klar for overføring i A-kanalen.

Dersom terminalen er i diagnosemodusen, sendes terminalkringkastingssendingen TB umiddelbart. Dersom terminalen er i brukeradkomstmodusen, forårsaker innstillingen av denne<kit>at adkomstvinduet oppfanges og TB sendes.

Når biten TCB6 er innstilt, indikerer den at en terminalkringkastingssending er klar for overføring i B-kanalen. Overføringen utføres i diagnose- og brukeradkomstmodiene slik som beskrevet for A-kanalen. Biten . TCB7 er brukeradkomst-sendeåpningsbitene. Bittene TCBO og TCB7 tilveiebringes som inngangssignaler til den negative OG-port G1 for å tilveiebringe et diagnosemodussignal DIAG som indikerer at terminalen arbeider i diagnosemodusen. Det inverse av relésende-styre-biten tilveiebringes av en inverter 11 som TCB1. Det inverse av brukerdata-mottagningskanalbiten tilveiebringes av en inverter 12 som TCB2.

En to-bits låsekrets 47 er koplet til CPU-databitene

5 og 6 som slippes gjennom til låsekretsens 47 utgang ved hjelp av CPU-skriveordren. Utgangene fra to-bits låsekretsen er betegnet QB5 og QB6 som overføres til TLU-sendelogikkretsen, hvilket indikerer at en terminalkringkastingssending er klar til å sendes i enten A- eller B-kanalen. Låsekretsen 47 nullstilles av et QB5- eller QB6-null-stillingssignal som genereres av rammesignalgeneratordelen (Fig. 33) av TLU-sendelogikken 17 (fig. 18) som skal beskrives nedenfor. Denne null-stilling fjerner den indikasjon at en terminalkringkastingssending er klar til å sendes i enten kanal A eller kanal B.

En JK-flipp-flopp FF1 er vist å ha CPU-databiten 3 koplet til K-inngangen via en inverter 13. CPU-skriveordren

et'

er koplet til flipp-floppens klokkeinngang slik at innled-adkomstvindusignal (IAW) tilveiebringes på flipp-floppens Q-utgang etter CPU-skriveordren. Et terminalsendesignal TT

fra sendesekvenslogikken (fig. 31) i TLU-sendelogikken 17

(fig. 18) er koplet til flipp-floppens FF1 forinnstillings-eller P-inngang for å fjerne IAW-signalet, slik at et adkomst-

vindu ikke kan genereres av terminalen mens en terminal sender.

Fig. 20B viser terminalstatusportdelen av terminalstyrekretsen 18 (fig. 18) hvor eventuelle endringer i systemets status avføles og systemets løpende status overføres til CPU-enheten 11. To tidsinnstilte signaler, en sløyfeluknings-tidsutløsning A og en sløyfeluknings-tidsutløsning B tilveiebringes som inngangssignaler til to OG-porter G2 hhv. G3. Enten biten . TCB2 eller biten . TCB2 er til stede avhengig av om brukerdata sendes på kanalene A hhv. B. Som en følge av dette tilveiebringes et inngangssignal til en ELLER-port G4 som er koplet til :. b i. t-f em-k lemmen på en åtte-bits låsekrets 48 og til en inngang på den ene side av en sammenlikner 49.

En mottatt adkomstvindu (AW)-tidsutløsning for kanal A er koplet til låsekretsens 48 -bit-seks-inngang via en inverter 14, og en mottatt adkomstvindu (AW)-tidsutløsning for kanal B er koplet til låsekretsens 48 bit-syv-inngang via en inverter 15. De to sistnevnte signaler er også.koplet til sammenlikneren 49. Et bruker-overskridelsessignal som oppnås fra en tidsinnstillingsanordning i kretsen på fig. 28A, er koplet til låsekretsens 48 . bit-tre-inngang og til sammenliknerens 49 inngangsside. Dersom den ene eller den andre av oscillatorene i de doble sende/mottagningsmoduler 12A og 12B endrer status, innmates et signal til én ELLER-port G5 som tilveiebringer et utgangssignal som koples til låsekretsens 48 bit-to-inngang og sammenliknerens 49 inngangsside. Statusen for kanal A og kanal B oppnås også fra T/R-modulen og er koplet til respektive av låsekretsens 48 : bit.-en- og 'bit-null-innganger og til sammenliknerens 49 inngangsside. Oscillator- og kanalstatussignalene oppnås fra T/R-modulen, slik det kan innses av fig. 19 som er omtalt foran.

Etter at en CPU-lesepuls avgis til låsekretsens 48 låseinngang, avgis statusen på inngangen til sammenliknerens 49 andre inngangsside og til en buffer 51 mellom låsekretsen og CPU-databussen. Sammenlikneren.foretar en sammenlikning mellom låseutgangen og låseinngangene og tilveiebringer et "ikke lik"- utgangssignal som angir en statusendring dersom det er til stede en forskjell mellom låseutgangen og den løpende status av den forannevnte systemegenskap.

På fig. 21 er vist et kretsskjema av funksjonsdeko-derne 24a og 24b på fig. 18. Det mottatte klokkesignal, det mottatte rammesignal og de mottatte data som er. vist på fig. 4-8, tilveiebringes som inngangssignaler til funksjonsdekoderen. Det skal her bemerkes at symbolene "RX" og "TX" som er benyttet på forskjellige tegningsfigurer, betegner henholdsvis mottagning og sending. Det mottatte klokkesignal (RX CLK) tilveiebringes via en inverter 120 til klokkeinngangen til en teller 52. Det mottatte rammesignal (RX FRM) tilveiebringes via en inverter 16 til K-inngangen til en JK-flipp-flopp FF2, slik at flipp-floppens Q-utgang ved den neste klokkepuls vil starte telleren 52. Ved null-tellingen fra telleren 52 vil en låsekrets 53 bli tømt via en negativ ELLER-port G6. De mottatte data (RX-data) tilføres til inngangen til en flipp-flopp FF3 av D-typen som på sin utgang låser den første bit' av funksjonskoden. Den andre bit av funksjonskoden tilføres til inngangen til en en-av-fire-dekoder 54 som dekoder de to bits som da befinner seg på inngangen, og tilveiebringer en indikasjon på dekoderutgangen at meldingen er en terminal-kringkastingssending (TB) dersom dekoderinngangen. er en digital 00, en meldingsstart (SM) dersom inngangen er en digital 01,

et intrameldings-mellomrom (IG) dersom inngangen er en digital 10, og en transmisjonssluttmelding (EOT) dersom inngangen er en digital 11. Ved slutten av den andre klokkepulstelling etter den tømming som ble forårsaket av rammesignalet, blir dekoderens 54 utgangssignal. som befinner seg på inngangen til låsekretsen 53, låst gjennom til låsekretsens utgang. Låsekretsens utgang for meldingene TB, SM og IG forblir innstilt, hvilket indikerer at ett av disse meldingsformater er i ferd med å bli mottatt inntil.det neste, mottatte rammesignal ankommer til mottakeren. Flipp-floppen FF2 er forinnstilt for å gjøre telleren 52 uvirksom (disable) ved den tredje telling hvor den stigende eller den fallende del av tellingen er operativ slik som angitt. Når EOT-meldingsformatet indikeres på låsekretsens 53 utgang, tilveiebringes indikasjonen

til D-inngangen til en flipp-flopp FF4 av D-typen, og indikasjonen klokkes gjennom til flipp-floppens Q-utgang ved den neste klokkepuls for å tømme låsekretsen 53. Den mottatte EOT-indikasjon blir derfor null-stilt etter en klokkepuls.

Fig. 22 viser et kretsskjema av mottaker-bruker-mellomkoplingslogikken 27 på fig. 18. De mottatte data og de mottatte klokkepulser fra T/R-modulene 12a eller 12b, slik de er valgt av kanalmottakervelger-multiplekseren 44 (fig. 18), tilveiebringes som to inngangssignaler til brukermellomkoplingen. De mottatte IG- og SM-signaler fra funksjonsdekoderen 24 på

fig. 21 tilveiebringes også som inngangssignaler. IG- og SM-signalene innmates til en ELLER-port G7 hvis utgangssignal tilveiebringes som det ene inngangssignal til en OG-port G8

og til en OG-port G9. Porten G7 tilveiebringer derfor en logisk høy tilstand når enten SM- eller IG-signalene mottas.

Når det mottatte SM-signal koples til mottaker-bruker-mellomkoplingslogikken 27, tilføres det via en inverter 17 for å klokke en flipp-flopp FF5 for å tilveiebringe en høy logisk tilstand på inngangene til '\OG-portene G8 og G9. Som en følge av dette vil de mottatte data og de mottatte klokke-signaler bli OG-koplet med utgangssignalet fra ELLER-porten G7 og flipp-floppen FF5 for å tilveiebringe DR (data) og CR (klokkesignal). Utgangssignalet fra_flipp-floppens FF5 Q-utgang er mottagningsåpningssignalet for mottaker-bruker-mellomkoplingen 27 og vil bestå inntil FF5 forinnstilles ved fjerning av signalet RR (bruker klar til å motta) eller ved opptreden av et mottatt TB- eller mottatt EOT-signal via NOR-portene G10 og G11 som vist.

Idet det nå henvises til fig. 23, skal kretsen for terminalkringkastings- eller TB-senderegistrene 21a og 21b på fig. 18 beskrives. CPU-databussen er koplet til inngangene til to åtte-bits låsekretser 56 og 57. Åtte bits låses inn i hver åtte-bits låsekrets på kommando fra CPU-enheten via negative OG-porter G12 og G13. Det fremgår at låsekretsen 56 påvirkes av porten G13 og låsekretsen 57 påvirkes av porten G12. Et internt rammesignal som oppnås fra kretsen på fig. 33

i TLU-sendelogikken 17 på fig. 18, laster de låste data inn i et skiftregister 58. Et internt klokkesignal fra klokken

(ikke vist) som er knyttet til den forannevnte CPU-enhet 11, klokker de innmatede data i serie ut på TB-sendelinjen.

Fig. 24 viser diagnosemodussignalet DIAG og enten

TCB2 (kanal A) eller TCB2 (kanal B) fra terminalstyreporten

på fig. 28 som inngangssignaler til en negativ ELLER-port G14

som tilveiebringer et uvirksomgjørelsessignal (disabling signal) til inngangen til en OG-port G15 dersom det ene eller det andre av disse signaler er.til stede. Man vil huske at DIAG-signalet og QB5, 6-signalene er indikatorer som.angir at.terminalen enten er i diagnosemodusen eller at en terminalkringkastingssending er klar til å sendes. Både den ene og den andre situasjon krever at adkomstvindu-oppfangningslogikken på fig. 24 er gjort uvirksom. Et Bruker-klar-signal fra sende-bruker-mellomkoplingslogikken 23 (fig. 18) er tilveiebrakt som.det ene inngangssignal til en OG-port G16 sammen med sende-åpningsbit en - TCB7 fra terminalstyreporten på fig. 20A. Når begge disse to sistnevnte signaler er til.stede, tilveiebringer OG-portens G16 utgang en høy logisk tilstand som det ene inngangssignal til en ELLER-port G17. Som en følge av dette tilveiebringes en høy logisk tilstand fra ELLER-portens G17 utgang til OG-porten G15. Slik som foran.nevnt, er den negative ELLER-ports G14 utgang normalt høy når både DIAG- og TCB2- eller TCB2-signalene er til stede. Som et resultat av dette tilveiebringer OG-porten G15 et logisk høyt signal til den ene inngang til en OG-port G18. Slik som foran nevnt,

er det mottatte EOT-signal fra funksjonsdekoderen på fig. 21 høyt i én klokkepuls og tilveiebringer derved et adkomstvindu-oppf angnings (AWC)-signal'på OG-portens G18 utgang. En alternativ måte for OG-porten G15 til å motta sitt andre logiske, høye inngangssignal fra ELLER-porten G17,.er at TB-klar-signalene (QB5 for kanal A og QB6 for kanal B) som oppnås fra terminalstyreporten på fig. 20A, tilveiebringes som et inngangssignal til kretsen på fig. 24. Når Bruker-klar-signalet og biten TCB7 er til stede på inngangen til kretsen på fig. 24 i logisk høye tilstander eller når et TB-klar-signal er til stede i en logisk høy tilstand, tilveiebringes således en AWC-puls når EOT-mottagningssignalet koples til adkomstvindu-oppfangningslogikken fra funksjonsdekoderen 24a eller 24b.

På fig. 25A er vist et kretsskjema av relésende/ adkomstmultiplekserlogikken som er vist som kretsdeler 16a og 16b:. på fig. 18. En rekke på fire innganger er vist å tilveiebringe inngangssignaler for en NAND-port G19, en negativ NOR-port G20 og en negativ NAND-port G21. De fire signaler er signalene TB fra sendesekvenslogikken på fig. 31, TB-åpnings-signalene TCB5 (kanal A) eller TCB6 (kanal B) fra terminalstyreporten på fig. 20A, AW-åpningssignalet (TCB2 for kanal A og TCB2 for kanal B) som angir kanalvalg for brukerdata og kommer fra terminalstyreporten på fig. 20A, og det interne rammesignal fra rammesignalgeneratorkretsen på fig. 33. Når disse fire signaler er til stede, tilveiebringes en høy logisk tilstand på utgangen.av. den negative NAND-port G21 som er koplet til en A-inngang i en multiplekser 58. Dette utgangssignal . fra porten G21 representerer et rammesignal som genereres i multipleksterminalen. Et mottatt rammesignal fra T/R-modulene 12a eller 12b er koplet til en B-inngang av multiplekseren 58 via en inverter 18. Mottatte data (RX-data) er koplet til en B-inngang av multiplekseren via en inverter 19. Det interne klokkesignal er koplet til. en A-inngang av multiplekseren, og det mottatte klokkesignal er koplet til en B-inngang av multiplekseren. Interne data er koplet til en A-inngang av multiplekseren, og AWC-signalet fra adkomstvindu-oppf angningslogikken på fig. 24 er koplet til en B-inngang av multiplekseren. Når et GO-signal som oppnås fra sløyfeadkomstlogikken på fig. 30, koples til multiplekserens 58 velgerinngang og er i en høy tilstand,. presenteres B-inngangssignalene på multiplekserutgangen, hvilket kan gjenkjennes som relésende-undermodusen. Når GO-signalet er i en lav tilstand, presenteres multiplekserens 58 A-inngangssignaler på utgangene, hvilket kan gjenkjennes som sendeadkomst-undermodusen. Det rammesignal som skal sendes, er derfor enten det mottatte rammesignal eller det internt genererte rammesignal fra portens G21 utgang og fremkommer som TX FRM. De data som skal sendes, innses derfor å være enten de mottatte data eller de internt genererte data (INT.DATAV og fremkommer på utgangen av kretsen som TX-data. Enten det interne klokke signal eller det mottatte klokkesignal presenteres på multiplekserens utgang og fremkommer som TX-klokkesignalet (TX CLK) på kretsens utgang. Når adkomstvinduet skal. oppfanges, kan det innses at dataene fra multiplekseren 58 behandles av et antall komponenter som omfatter invertere 110, 111.og 112,

en flipp-flopp FF6 og en NOR-port G22. Betraktning av tidsinnstillingsdiagrammet på fig. 25B viser at det mottatte rammesignal innledes ved et tidspunkt t1 og varer til et tidspunkt t2 i synkronisme med det mottatte klokkesignal. De mottatte data er vist i form av en sendingsslutt-melding med et adkomstvindu hvor sendingsslutt-meldingens logiske en-en-tilstand strekker seg fra t2 til t5 og adkomstvinduet strekker seg fra t5 til t7. Adkomstvindu-oppf angningen (en AWC-puls fra adkomstvindu-oppfangningslogikken på fig. 24) inntreffer på den fallende flanke av klokkesignalet ved tidspunktet t4. Som.en følge av dette varer det en ytterligere halv klokkepuls før flipp-floppen FF6 klokkes av inverterens 111 utgang og Q-utgangen fra flipp-floppen FF6 fremkommer som XD-signalet

som er logisk høyt fra t5 til t7. De utsendte data på NOR-portens G20 utgang er derfor logisk lave fra t5 til t7 som vist ved TX-data på fig. 25B med adkomstvinduet fjernet.

Et EOT-signal er vist som et inngangssignal til kretsen på fig. 25A og er koplet til den ene inngang av en OG-port G23. Det kan innses at utgangssignalet fra inverteren 110 er en høy logisk tilstand dersom et adkomstvindu er tilgjengelig i dataene. Q-utgangen fra flipp-floppen FF6 er høy i perioden t5 - t7 som vist ved XD på fig 25B. Når RX EOT-signalet fra funksjonsdekoderkretsen på fig. 21 er til stede, hvilket signal er bare én klokkepuls langt slik som foran beskrevet, foreligger det tre høye inngangssignaler til OG-porten G23 dersom et adkomstvindu er tilgjengelig i dataene. Som en følge av dette opptrer utgangssignalet OL fra kretsen på fig. 25A i tidsperioden t5 - t6, som vist i tidsinnstillingsdiagrammet på fig. 25B.

På fig. 26 er vist et kretsskjema av bruker/kontroll-datamultiplekseren 22a og 22b på fig. 18. TB, SM og IG er normalt høye signaler som, når de påvirkes, antar en lav logisk tilstand og indikerer at et terminalkringkastingssendings-, meldingsstart- eller intrameldings-mellomromsmeldings-format er klart for overføring. En oppstilling av porter G24 - G3 2 er anordnet sammen med invertere 113 - 115 for å operere sammen med to flipp-flopper FF7 og FF8, slik at flipp-floppene arbeider som et to-bits skiftregister idet de følger et internt rammesignal for å tilveiebringe en passende funksjonskode på flipp-floppens FF8 Q-utgang svarende til IG-, SM-eller TB-inngangssignalene. Flipp-floppene FF7 og FF8 klokkes av et internt klokkesignal. Den to-bits funksjonskode presenteres på den ene inngang til en multiplekser 59 som velger den funksjonskode som skal presenteres på multiplekserutgangen som interne data i de to klokkepulsperioder. Når inngangssignalet til kretsen på fig. 26 er enten IG eller SM, fprår-saker et omkoplingssignal på multiplekserens 59. valgklemme at multiplekseren til sin utgang slipper gjennom brukerdata som interne data. Når inngangssignalet til kretsen er TB, etterlater omkoplingssignalet multiplekseren 59 i en tilstand for å slippe gjennom Q-utgangssignalet fra flipp-floppen FF8 til multiplekserens utgang som interne data. Kretsen virker på denne måte på grunn av at en terminalkringkastingssending som skal utsendes, slippes uendret gjennom ELLER-porten G3 0 til det to-bits skiftregister som består av flipp-floppene FF7 og FF8. Klokkepulsene skyver deretter hele terminalkringkastingssendingen igjennom til flipp-floppens FF8 Q-utgang i seksten ytterligere klokkepulser. En terminalkringkastingssending sammen med terminalkringkastingssendings-funksjonskoden krever derfor atten klokkepulser for å forskyves gjennom det av flipp-floppene dannede register. Meldingsstart- og intrameldingsmellomroms-funksjonskodene forskyves gjennom registeret i to klokkepulser. Tre klokkepulser kreves for å forskyve sendingsslutt-funksjonskoden pluss et adkomstvindu gjennom det to-bits register. EOT-funksjonskoden frembringes bare for de tilstander da IG-, SM- og TB-signalene ikke er til stede og et rammesignal er til stede. Denne tilstand krever åpenbart at en EOT-funksjonskode genereres av to-bits-skiftregisteret som er dannet av flipp-floppene FF7 og FF8.

Fig. 27 viser terminalkringkastingssendings-mottaker-registeret (TB-RX-registeret) 26a og 26b som er vist på fig.

18. Kretsen på fig. 27 mottar en dekodet terminalkringkastingssendings-identifikasjon TB fra funksjonsdekoderen på fig. 21 som er koplet for å starte en tellingsklemme på en teller 61. Et mottatt klokkesignal (RX CLK) og mottatte data (RX-data) innmates til TB-RX-registeret 26 fra en T/Rr-modul 12a eller 12b. Det mottatte klokkesignal inverteres av en inverter 116 og koples til klokkeinngangene til telleren 61 og et skiftregister 62. De mottatte data koples til skiftregisterets inngang. Ved slutten av en åttende klokkepulstelling tilveiebringer telleren 61 et inngangssignal til en ELLER-port G33 som tilveiebringer en "innskyvnings"-puls til et minne 63 slik at de første åtte bits av de mottatte data tas inn i minnet fra skiftregisteret 62. Ved slutten av seksten klokkepuls-tellinger fra telleren 61 tilveiebringer ELLER-porten G33 en ytterligére "innskyvnings"-puls til minnet 63 for å ta de neste åtte mottatte databits i terminalkringkastingssendingen inn i minnet fra skiftregisteret 62. Når den fullstendige seksten-bits terminalkringkastingssending befinner seg i minnet, tilveiebringes et klarsignal som underretter CPU-enheten 11

om at den mottatte terminalkringkastingssending er klar til å leses. CPU-enheten oppkaller terminalkringkastingssendingen fra minnet ved å velge en negativ OG-port G34 og tilføre et CPU-lesesignal til denne. Valg- og lesesignalene tilveiebringer et utgangssignal fra den negative OG-port G34 som forårsaker at minnet utsender på CPU-databussen de første mottatte, åtte databits etterfulgt av de andre mottatte, åtte databits. Hele terminalkringkastingssendingen er dermed overført til CPU-enheten 11 .

Idet det henvises til kretsskjemaet på fig. 28A, mottas et klar-for-sending-signal RT fra en bruker.eller en sende-PPU-enhet og koples til den ene inngang til en negativ ELLER-port G37. Et bruker-sende-åpningssignal TCB7 (fra terminalstyreportkretsen på fig. 20A) er også koplet til en inngang til porten G37. En overskridelses-tidsinnstillingsanordning 64 har en utgang som er i en høy logisk tilstand når tidsinnstillingsanordningen ikke er virksomgjort eller åpnet. Tidsinnstillingsanordningens utgang er også i en høy tilstand etter at den er åpnet inntil den går i tidsutløsning. Tidsut-løsningsperioden for tidsinnstillingsanordningen er innstilt for å definere den maksimale overføringstid som kan tillates for en brukeroverføring. Brukeren kan følgelig sende en melding som forbruker hvilken som helst tid innenfor denne forutbestemte maksimumsperiode. Når signalene RT, TCB7 og tidsinnstillingsanordningens utgangssignal er til stede, antar portens G37 utgang en logisk høy tilstand som gir en bruker klarsignal og fjerner forinnstillingen for en flipp-flopp FF9. Bruker-klar-signalet utnyttes av adkomstvindu-oppfangningslogikken som ér beskrevet foran i forbindelse med fig. 24. Etter at adkomstvinduet er oppfanget (ved virkningen av kretsen på fig. 24), går signalet SM til en lav logisk tilstand. Dette signal inverteres av en inverter 117 og koples til flipp-floppens FF9 K-inngang. Et signal OMKOPLING går til en lav logisk tilstand ved slutten av SM-funksjonskoden og er koplet til flipp-floppens FF9 klokkeinngang. Den lavtgående flanke av dette klokkesignal tilveiebringer et logisk høyt signal på flipp-floppens FF9 Q-utgang for å tilveiebringe signalet ET som er en indikasjon på at en brukeroverføring eller brukersending er i ferd med å komme inn på bussen. Det høye signal på Q-utgangen innmates også til overskridelses-tidsinnstillingsanordningen 64 som åpningssignal, og interne klokkepulser starter tidsinnstillingsanordningens telling.

Så lenge åpnings- eller ET-signalet ikke består i en tid som er lengre enn den maksimale tid som er tillatt for hvilken som helst brukeroverføring, vil utgangssignalet fra tidsinnstillingsanordningen forbli i en logisk høy tilstand. Flipp-floppens FF9 Q-utgangssignal tilføres også til. en tre-inngan-gers OG-port G35. En flipp-flopp FF10 har en Q-utgang som oppviser en logisk høy tilstand og som også er koplet til porten G35. Porten G35 blir derfor åpnet for å slippe det interne klokkesignal gjennom porten som signalet CT. Klokkesignalet returneres til sende-bruker-mellomkoplingslogikken som klokkesignal CI som er i fase med brukerdata DT. ET-signalet tilføres også til en NAND-port G38, slik at det

inverse av brukerdataene DT frembringes på portens utgang.

De inverterte brukerdata koples til multiplekseren 59 i bruker/kontrolldatakretsen på fig. 29 for å utnyttes slik som foran beskrevet.

Bruker-klar-signalet, når det er innstilt i logisk høy tilstand, sammen med et normalt høyt MW RST-signal innmates til en negativ ELLER-port G36. Dette tilveiebringer et logisk høyt utgangssignal fra porten som fjerner forinnstillingen fra flipp-floppen FF10. Flipp-floppens Q-utgang forblir i en logisk høy tilstand i denne tilstand og vil bare bli endret av et klokkeinngangssignal (dettes fallende flanke). Signalet trigger en én-forløps-anordning eller multivibrator

66 for å stige til en logisk høy tilstand på flipp-floppens FF10 klokkeinngang. Multivibratorperioden er lengre enn klokkesignalperioden (CI), slik at multivibratorutgangen forblir i en høy tilstand så lenge CI er til stede. Ved slutten av en brukeroverføring fjernes signalet RT, og signalet RT blir derfor fjernet og klokkesignalet blokkert ved OG-porten G35. Kretsen på fig. 28A.:. fullfører dermed sin spesielle funksjon for denne meldingsoverføring. Dersom imidlertid intrameldingsmellomrommet er nødvendig, blir signalet RT ikke fjernet. Ved dette tidspunkt bryter brukeren eller sende-PPU-enheten banen mellom CT og CI og multivibratoren 66 går i tidsutløsning. Flipp-floppen FF10 klokkes på den fallende flanke av multivibratorens utgangssignal og forårsaker at Q-utgangen går til lavt nivå. Klokkesignalet gjennom OG-porten G3 5 blir dermed blokkert, og den lavtgående tilstand på flipp-floppens FF10 Q-utgang tilveiebringer et IG-signal som er en indikasjon på at et intrameldingsmellomrom opptrer. Signalet ET består da signalet SM er til stede under hele varigheten av en SM- og IG-melding. IG-signalet tilveiebringes til sendesekvenslogikken (fig. 32) for formål som skal beskrives senere, og tilveiebringes også til bruker/ kontrolldatalogikken på fig. 26 for formål som er beskrevet foran. Som en følge av dette genereres et intrameldings-mellomrom (IG) som funksjonskode i stedet for at en transmi-sjonsslutt (EOT) genereres som funksjonskode, slik at buss- adkomsten bibeholdes av terminalen og den til denne knyttede bruker.

Idet det nå henvises til tidsinnstillingsdiagrammet på fig. 28B, skal den måte på hvilken buss-bibeholdelse oppnås, slik som beskrevet foran, omtales. Signalet RT genereres ved tidspunktet t1 hvoretter signalet ET genereres ved tidspunktet t2. En halv syklus senere opptrer klokkesignalene CT og CI ved tidspunktet t3. Ved tidspunktet t3 opptrer også utgangssignalet fra multivibratoren 66 og består inntil den siste klokkepuls i SM-meldingen pluss multivibratorperioden (med vilkårlig lengde) som på fig. 28B er vist å strekke seg fra t4 til t5. Når multivibratorens utgangssignal faller, faller også flipp-floppens FF10 Q-utgangssignal som er signalet IG ved tidspunktet t5. Således genereres en intrameldingsmellomrom-funksjonskode IG av kretsen på fig. 26, og adkomst til bussen bibeholdes. Ved tidspunktet.t6 tilveiebringes et signal MWRST som er et lavtgående signal som forårsaker at den negative ELLER-port G36 forinnstiller flipp-floppen FF10 slik at Q-utgangen igjen antar en høy logisk tilstand, signalet IG fjernes (tilbakestilles til høy tilstand) og overføringen av intrameldingsmellomroms-meldingen følger etter på samme måte som beskrevet foran for en meldingsstart-kommunikasjon.

Fig. 29 viser et blokkskjema av TLU-sendelogikken

som har inngangssignaler QB5, OL-A og IAW til en sløyfeadkomst-logikk 67 for kanal A, og har innganger QB6, OL-B og IAW til en sløyfeadkomstlogikk 68 for kanal B.. De to sløyfeadkomst-logikk-kretsdeler har også et sløyfevalg-inngangssignal som vist. Signalene QB5, QB6 og IAW oppnås fra kretsen på fig. 20A, og signalene OL-A og OL-B oppnås fra kretsen på fig. 25A. Sløyfevalgsignalet er enten signalet TCB2 (kanal B) eller TCB2 (kanal A) som også oppnås fra kretsen på fig. 20A. Bruker-klar-signalet oppnås fra kretsen på fig. 28A slik som foran beskrevet. En sløyfelukningslogikk-kretsdel 69 mottar signalene SM, IG eller EOT fra funksjonsdekoderkretsen .på fig. 21. Sløyfeadkomstlogikk-kretsdelene 67 og 68 tilveiebringer henholdsvis et åpent sløyfe A (GO A)- og et åpent sløyfe B (GO B)-signal. En rammesignalgenerator 71 tilveiebringer det interne

rammesignal og QB5- og QB6-nullstillingssignalene. Det interne rammesignal utnyttes av flere av de kretser som er beskrevet foran, mens QB5- og QB6-nullstillingssignalet tilveiebringes som et inngangssignal til terminalstyreportkretsen på fig. 20A for å fjerne de signaler som indikerer at en terminalkringkastingssending er klar til å sendes. En kontrolldatatellerkrets 72 som inngår i TLU-sendelogikken, tilveiebringer et omkoblingssignal.som styrer multiplekseren 59 for tilveiebringelse av brukerdata eller kontrolldata på utgangen av kretsen på fig. 26. Det er videre vist en sendesekvenslogikk 73 som leverer styresignaler for andre kretsdeler i TLU-sendelogikkdelen av multipleksterminalen.

På fig. 3 0 er vist et kretsskjema av sløyfeadkomst-logikken for enten kanal A eller kanal B (kretsdelene 67 hhv. 68). Fig. 30 viser en enkeltkanal-sløyfeadkomstlogikk som er duplisert for den andre kanal som vist på fig. 29. Det skal bemerkes at flere tilleggs-inngangssignaler er til stede på fig. 3 0 i tillegg til de som er vist for sløyfeadkomstlogikk-kretsene på fig. 29. Disse ytterligere inngangssignaler har karakter av styre-støttesignaler og er med henblikk på klarhet utelatt fra blokkskjemaet på.fig..29. Et diagnosemodussignal DIAG tilføres via en inverter 118 til K-inngangen til en flipp-flopp FF11. Et TB-klar-signal (QB5 for kanal A eller QB6 for kanal B) er koplet via en inverter 119 til flipp-floppens FF11 klokkeinngang. Når således terminalen er i diagnosemodusen og en terminalkringkastingssending er klar for overføring,

går flipp-floppens FF11 Q-utgang til lavt nivå hvilket forårsaker at en høy logisk tilstand fremkommer på utgangen fra en negativ NOR-port G39. Portens G39 utgang er koplet til K-inngangen til en flipp-flopp FF12 som klokkes gjennom ved den neste, interne klokkepuls som en logisk lav tilstand på flipp-floppens Q-utgang. Denne lave tilstand tilføres til inngangen til en negativ NOR-port G4 0 som tilveiebringer et logisk høyt nivå til K-inngangen til en flipp-flopp FF13 som ved den neste klokkepuls tilveiebringer et logisk lavt nivå på sin Q-utgang. Dette lave signal er sendeadkomstsignalet som har som oppgave å åpne overføringsbanen 10a eller 10b (Fig. 9) på multipleksterminalen slik at terminalen kan sende på banen.

Når kontrollørterminalen i diagnosemodusen ønsker

å gå fra diagnosemodusen til brukeradkomstmodusen, tilveiebringes signalene IAW (TCB3) og enten TCB2 eller TCB2 fra terminalstyreportkretsen på fig. 20A til inngangene til en NOR-port G41. Når disse to inngangssignaler er til stede

(et adkomstvindu er i ferd med å innledes og denne kanal velges for overføring), tilveiebringer porten G41 et logisk lavt utgangssignal som tilføres til porten G39 som derfra tilveiebringer et logisk høyt utgangssignal. Derved genereres adkomstsignalet (GO) slik som beskrevet foran via flipp-floppene FF12 og FF13 og porten G4 0.

Når kretsen på fig. 30 i brukeradkomstmodusen er i primærkanalen (denne kanal er brukerdatabæreren), og et adkomstvindu er blitt avfølt av kretsen på fig. 25A og oppfanget, klokkes signalet OL (fig. 25B) gjennom som et logisk lavt signal på utgangen av en flipp-flopp FF14 ved hjelp av det inverterte, mottatte klokkesignal XC. Et logisk lavt signal tilveiebringes derved fra flipp-floppens FF14 Q-utgang til den ene inngang til den negative NOR-port G39, og adkomstsignalet (GO) genereres slik som beskrevet foran.

Når terminalen er i brukeradkomstmodusen og kretsen

på fig. 3 0 er i den sekundære kanal (den kanal som ikke transporterer brukerdata), innmates adkomstsignalet fra den alternative kanal (den kanal som transporterer brukerdata) til en negativ OG-port G4 2. TB-signalet innmates også til porten G4 2 sammen med den inverse verdi av TB-klar-signalet QB5

eller QB6, slik det passer. Når således den alternative kanalsløyfe er åpnet for overføring, når den alternative kanal er valgt for å overføre en terminalkringkastingssending og når en terminalkringkastingssending er klar til å sendes i denne kanal, tilveiebringes et logisk lavt utgangssignal fra porten G4 2 som er koplet til den ene inngang til den negative NOR-port G4 0. Dette frembringer en logisk høy

_av tilstand på utgangen G40 som frembringer adkomstsignalet GO

ved den neste, interne klokkepuls, slik som foran, beskrevet. Når sløyfen skal lukkes på nytt etter en vilkårlig av de forannevnte fire måter for åpning av sløyfen for overføring,

tilveiebringes et sløyfelukningssignal til flipp-floppenes FF12 og FF13 J-innganger, slik at adkomstsignalet returneres til en høy tilstand og dermed blokkerer det lavtgående. adkomstsignal (GO) fra fig. 30.

Idet det henvises til fig. 31, skal nå kretsen for sendesekvenslogikken 73 på fig. 29 beskrives. Denne krets bestemmer sendeprioriteten for terminalkringkastingssendinger, brukerdatameldinger og sendingssluttmeldinger. På fig. 31 er vist en tabell 74 som viser prioriteten 1 for terminalkringkastingssendinger (TB), 2 for brukerdatameldinger (SM) og 3 for sendingssluttmeldinger (EOT). Det skal bemerkes at når GO-signalet fra sløyfeadkomstlogikken for den ene eller den andre kanal er til stede på inngangen til en negativ ELLER-port G42, tilveiebringer kretsen på fig. 31 et terminalsendesignal TT som benyttes som et styresignal i et antall andre kretser som er beskrevet i den foreliggende beskrivelse, når overføringsbanen 10a eller 10b åpnes som forberedelse for sending av meldinger på denne. Når videre sløyfeadkomst-signalet for enten kanal A eller kanal B er til stede på porten G42, klokkes en flipp-flopp FF15 for å frembringe den lave logiske tilstand som er etablert ved jordforbindelsen på J-inngangen, på Q-utgangen. Denne lave logiske tilstand fra FF15 er koplet til den ene inngang til et program-leseminne (PROM) 76. Når en terminalkringkastingssending er klar til å sendes langs enten kanal A eller kanal B som angitt ved signalene QB5 eller QB6, er utgangssignalet fra en NOR-port G43 en indikasjon på dette og er også koplet til den ene av inngangene til PROM-minnet 76. Utgangssignalet fra porten G43 benyttes også som en klokkepuls for en flipp-flopp FF16 som til sin Q-utgang klokker gjennom.et signal som indikerer at en terminalkringkastingssending er klar og fastholdes.

Det sistnevnte signal er også koplet til én av inngangene til PROM-minnet 76. Bruker-klar-signalet fra kretsen på fig. 28A, sende-bruker-mellomkoplingslogikken, er også et inngangssignal til PROM. Biten- TCB4 fra terminalstyreporten på fig. 20A er et annet inngangssignal til PROM. Et sjette inngangssignal til PROM er signalet TB som er en indikator på at en terminalkringkastingssending er i ferd med å sendes.

MW RST-signalet er koplet til klokkeinngangen til

en flipp-flopp FF17 og tilveiebringer en indikasjon på at en terminalkringkastingssending er over og at det derfor kan velges en neste type sending i prioritetstabellen 74. Et ET-overvåkningssignal ET MON tilføres til en flipp-flopp FF18

for å indikere at en brukerdatasending er fullført, slik at en sendingsslutt (EOT)-melding deretter kan velges som angitt ved prioritetstabellen 74. PROM-minnet 76 er innstilt for å tilveiebringe den ønskede prioritet av sendinger til inngangene til en låsekrets 77, slik at et passende signal TB, SM eller EOT vil bli koplet gjennom til låsekretsens utgang og senere tilført til bruker/kontrolldatalogikken på fig. 26 for å tilveiebringe den riktige funksjonskode, slik som foran beskrevet. Låse- eller gjennomkoplingspulsen for låsekretsen 77 oppnås

ved hjelp av hvilket som helst lavt signal som fremkommer på den ene av inngangene til den negative NOR-port G44 som klokkes gjennom D-type-flipp-floppen FF19 ved hjelp av det interne klokkesignal som vist. Det inverse av låsepulsen tilveiebringes på flipp-floppens FF19 Q-utgang som et rammegenerator-startsignal FGST. K-inngangssignalene for flipp-floppene 16, 17 og 18 tilveiebringes av de angitte av utgangssignalene fra låsekretsen 77.

Sløyfelukningslogikk-kretsdelen 69 på fig. 29 skal beskrives under henvisning til fig. 32. Hensikten med sløyfe-lukningslogikken er å tilveiebringe en indikasjon for begge kanaler på når sløyfen kan lukkes etter en overføring. Grunnen til å ha denne krets er at en tilstrekkelig lang tidsperiode må tillates etter en overføring før sløyfen lukkes, for å sikre at alle overførte rammesignaler er fjernet fra bussen med unntagelse av det ene som er knyttet til EOT-funksjonskoden. Dette må gjøres slik at uønskede rammesignaler og data ikke sirkulerer for alltid på bussen. Denne tidsperiode må imidlertid være tilstrekkelig kort til at en etterfølgende overføring fra en annen terminal eller sirkuleringen av adkomstvinduet ikke hindres. Tellere 78 og 79 virksomgjøres eller åpnes ved forekomsten av terminalsende (TT)-signalet fra sendesekvenslogikken på fig. 31. Dette signal indikerer at den ene eller begge av sløyfene 10a eller 10b er blitt åpnet for overføring på bussen. En port G45 tilveiebringer en høytgående puls for hvert rammesignal som er knyttet til en terminalkringkastingssending, og en port G46 tilveiebringer en liknende puls for alle meldingsstart- og intrameldingsmellomroms-sendinger. Det skal bemerkes at signalet IG er aktivt for begge typer av sendinger. Disse to signaler tilføres til en ELLER-port G47 som tilveiebringer et pulssignal til telleren 79 hver gang et rammesignal som er knyttet til en TB-, SM-eller IG funksjonskode sendes inn på bussen. Når disse sendinger gjennomløper sløyfen og mottas av funksjonsdekoder-logikken (fig. 21), tilføres en indikasjon på hver type sending (RX TB, RX SM eller RX IG) til en ELLER-port G48. Utgangssignalet fra porten G48 har derfor en stigende flanke hver gang en av disse funksjonskoder detekteres, og tilveiebringer et klokkesignal for telleren 78. Det skal bemerkes at sending eller deteksjon av EOT-funksjonskoden ikke inkre-menterer telleren 79 eller telleren 78.

Utgangssignalene fra tellerne 79 og 78 på fig. 32 tilføres som inngangssignaler til en sammenlikner 81. Når utgangen fra telleren 78 er den samme som utgangen fra telleren 79, går sammenliknerens utgangssignal til lavt nivå. Denne tilstand indikerer at alle rammesignaler med unntagelse av det ene som er knyttet til EOT-meldingen og adkomstvinduet som er blitt overført på bussen, er blitt mottatt, og at det er sikkert å lukke sløyfen. Dette er den normale metode for lukning av sløyfen.

En reserve- eller hjelpe-sløyfelukningsmekanisme er vist på fig. 32 i form av en teller 82. Telleren 82 tillater sløyfen å lukkes etter, en forutbestemt tidsperiode i det tilfelle at et sender-rammesignal ikke fullstendig gjennom-løper sløyfen. I dette tilfelle vil sammenliknerens 81

utgang aldri bli aktiv slik som i det tilfelle hvor databussen skulle bli brutt under en overføring. Telleren 82 nullstilles ved hjelp av en port G49 hver gang sammenliknerens .81 utgang går til lavt nivå eller hver gang ét rammesignal (INT FRM) overføres på bussen. Telleren 8 2 teller de interne klokkepulser

når begge signaler er høye. Det kan derfor innses at telleren 8 2 vil tilveiebringe et utgangssignal som er et sløyfeluknings-tidsutløsningssignal, hver gang sammenliknerens 81 utgangssignal ikke opptrer innenfor en forutbestemt tidsperiode (som innstilt i telleren 82) etter forekomsten av et rammesignal. Sløyfeluknings-tidsutløsningssignalet fra telleren 8 2 og utgangssignalet fra sammenlikneren 81 tilveiebringes som inngangssignaler til en port G50. Utgangssignalet fra porten G50 er et signal som indikerer at sløyfen kan lukkes enten som følge av den normale sløyfelukningsmekanisme eller som følge av den nettopp beskrevne hjelpemekanisme dersom det ikke finnes flere sendinger som skal plasserers på bussen.

Utgangssignalet fra en negativ NOR-port G51. forårsaker at sløyfeadkomstlogikken på fig. 3 0 lukker sløyfen. Dette utgangssignal (LCLS) aktivéres på én av tre måter slik det bestemmes av inngangssignalene til porten G51. Når terminalen er i diagnosedriftsmodusen, kommer sløyfelukningssignalet fra en NAND-port G52. Utgangen fra denne port blir aktiv (logisk lav) når diagnosemodusen indikeres av DIAG-signalet fra terminalstyreporten på fig. 20A, når multipleksterminalen ikke har mer trafikk å sende som angitt ved QEOX-signalet fra sendesekvenslogikken på fig. 31, og utgangen fra den foran omtalte port G50 går til høyt nivå.

Når multipleksterminalen er i brukeradkomst-driftsmodusen og den kanal som er under observasjon, er den brukerdatatransporterende kanal (den. primære kanal), foreligger sløyfelukningssignalet på portens G53 utgang. Dette signal blir lavt eller aktivt når diagnosemodusen ikke indikeres,

når EOT-funksjonskoden og adkomstvinduet er blitt overført på bussen (angitt ved ENDX-signalet fra kontrolldata-teller-logikken på fig. 33), når bitten TCB2 fra terminalstyreporten på fig. 20A indikerer at kanalen under observasjon er primærkanalen, og når portens G50 utgang blir høy.

Når terminalen er i brukeradkomst-driftsmodusen og kanalen under observasjon ikke er den brukerdatatransporterende kanal (den alternative kanal), er det sløyfelukkende signal til porten G51 utgangssignalet fra en NAND-port G54. Dette signal blir aktivt (lavt) når diagnosemodusen ikke indikeres, når biten. TCB2 fra terminalstyreporten på fig. 20A indikerer at kanalen under observasjon er en sekundær kanal, når'terminalkringkastingssendingen ikke overføres og en holdetilstand ikke er i kraft slik som bestemt av en port G55 med inngangssignaler TB og QHOLD fra sendesekvenslogikken på fig. 31, og når portens G50.utgang er høy.

Idet det nå henvises til fig. 33, skal rammesignalgenerator-kretsdelen 71 og kontrolldatatellerlogikk-kretsdelen 72 på fig. 29 beskrives. Hensikten med rammesignalgeneratoren 71 er å frembringe et rammesignal når terminalen skal til å sende. Rammesignalet angir begynnelsen av en TB-, SM-,IG-eller EOT-sending. En negativ ELLER-port G56 blir som inngangssignaler tilført FGST-signalet fra sendesekvenslogikk-kretsen på fig. 31 og IG-signalet fra sende-bruker-mellomkoplingslogikken på fig. 28A. Det førstnevnte signal indikerer at en TB-, SM-eller EOT-sending skal inntreffe. Det sistnevnte signal indikerer at en IG-sending rskal inntreffe. Utgangssignalet fra porten G56 indikerer derfor at et rammesignal skal genereres i forventning om den kommende sending.

Portens G56 utgang er klokkeinngang til en flipp-flopp FF20. Når flipp-floppen FF20 klokkes, blir dens Q-utgang lav

og utgjør serieinngang til et skiftregister 83. Én intern klokkepulsperiode etter at denne serieinngang blir lav, blir skiftregisterets 83 QA-utgang lav, hvilket forinnstiller flipp-floppen FF20 og bevirker at flipp-floppens Q-utgang (og derfor skiftregisterets serieinngang) går tilbake til den høye logiske tilstand. Ved den etterfølgende, interne klokkepuls blir skiftregisterets 83 QA-utgang høy og QB-utgangen blir lav. Denne ene, lave puls fortsetter gjennom skiftregisteret ved fortløpende klokkepulser til QC-utgangen og deretter til QD-utgangen. Her defineres utgangssignalet som det interne rammesignal (INT FRM). Det kan derfor innses at det interne rammesignal er en eneste, lavtgående puls som varer én klokkepulsperiode som inntreffer fire klokkepulsperioder etter at FGST- eller IG-signalet blir lavt.

En negativ OG-port G57 på fig. 33 blir som inngangssignaler tilført det interne rammesignal fra skiftregisteret 83 og TB-signalet fra sendesekvenslogikken på fig. 31. Det sistnevnte signal indikerer at en terminalkringkastingssending er blitt utvalgt for overføring. Portens G57 utgangssignal tilveiebringer QB5- og QB6-nullstillingssignalet og overføres til terminalstyreporten på fig. 20A for å nullstille biten 5 og 6 i denne port som fremkommer som QB5 og QB6 på fig. 2OA. Idet man minnes beskrivelsen av terminalstyreporten, innstilles bit 5 av CPU-enheten for å indikere at en terminalkringkastingssending er klar over overføring i A-kanalen, og bit 6 indikerer det samme for B-kanalen. QB5, 6-nullstillings-signalet nullstiller derfor disse "TB klar"-signaler når det rammesignal som er knyttet til en terminalkringkastingssendin<g,>opptrer.

Hensikten med kontrolldatatellerlogikken som er vist på fig. 29, er å telle kontrolldatabit ene (funksjonskoder og terminalkringkastingssendingsdata) som følger etter ramme-signalene i overensstemmelse med inngangssignalene TB, IG, SM og EOT som angir om sendingen er henholdsvis en terminalkringkastingssending, et intrameldingsmellomrom, en meldingsstart eller slutten på sendingen. Denne logikk tilveiebringer også utgangssignaler som for det første indikerer om kontroll/ brukerdatamultiplekseren på fig. 26 skal velge kontrolldata eller brukerdata under meldingsstartsendingen (omkopling), for det andre indikerer for sende-bruker-mellomkoplingslogikk-kretsen på fig. 28A om intrameldingsmellomrommet opptrer (MW RST), for det tredje indikerer sendingsslutten ved slutten av terminalkringkastingssendingen i diagnosedriftsmodusen eller ved tidspunktet for EOT-sendingen i brukeradkomstmodusen (ENDX), og for det fjerde viser når en bruker har avsluttet sin sending (ET MON).

Et skjema av kontrolldatatelleren 72 er vist som

del av fig. 33. En teller 84 nullstilles og begynner å telle interne klokkepulser hver gang en intern rammepuls detekteres. Terminaltellingen bestemmes av hvilket inngangssignal TB, SM, IG eller EOT som er innstilt ved tidspunktet for den interne

rammepuls. Dette terminal-rammetellingssignal (slutt-

telling) indikerer slutten av kontrolldatasendingen på bussen for de forskjellige funksjonskoder og har verdiene 18, 2, 2

og 3 pulser talt henholdsvis for TB, SM, IG og EOT. Slutt-tellingssignalet driver tre logiske elementer som er vist som to flipp-flopper FF21 og FF22 og en énforløpsanordning eller multivibrator 86. Flipp-floppen FF21, liksom telleren 84, forinnstilles hver gang en intern rammepuls opptrer.

Dette forårsaker at dens utgang OMKOPLING går til en logisk tilstand som på sin side forårsaker at bruker/kontrolldata-multiplekseren på fig. 26 utvelger kontrolltypeinformasjon for overføring på bussen. Når slutt-tellingen inntreffer fra telleren 84, endrer flipp-floppens FF21 utgang tilstand og forårsaker at bruker/kontrolldatamultiplekseren velger brukerdata. Det skal imidlertid bemerkes at egentlig brukerdatasending bare inntreffer når SM er aktiv slik som beskrevet, dvs. bare etter en SM- eller IG-funksjonskode. For TB- og EOT-sendingen velger sendesekvenslogikken på fig. 31 en annen sendingstype eller, i forbindelse med sløyfelukningslogikken på fig. 32, setter sløyfen i stand til å lukkes og TLU-enheten å stoppe sendinger og på nytt gå inn i relésende-underdrifts-modusen. Denne sistnevnte funksjon inntreffer etter at en terminalkringkastingssending (TB) er blitt sendt i diagnosemodusen, eller etter en EOT-sending i adkomstmodusen.

Slutten av den forhåndenværende sending eller over-føring indikeres.av ENDX-signalet som er utgangssignalet fra en OG-port G58. Dette utgangssignal fra porten G58 inntreffer når EOT er aktivt og når signalet OMKOPLING, blir aktivt, f.eks. når flipp-floppen FF21 vippes av slutt-tellingssignalet. Slutt-tellingssignalet trigger også multivibratoren 86 som tilveiebringer et pulssignal MW RST.

Når SM er aktivt (en SM- eller IG-funksjonskode er blitt sendt), forårsaker slutt-tellingssignalet at flipp-floppen FF22 vippes eller omkoples. Utgangssignalet fra denne flipp-flopp, ET MON, tilveiebringer en indikasjon på

at brukeren sender data på bussen. Dette sistnevnte signal utgjør, det ene inngangssignal til en negativ OG-port G59.

Et annet inngangssignal til porten G59 tilveiebringes av bruker-klar-signalet fra sende-bruker-mellomkoplingslogikken på fig. 28A som normalt indikerer hvorvidt brukeren har sitt RT-signal innstilt eller ikke. Når RT-signalet er fjernet

og ET MON er aktivt, blir portens G59 utgangssignal lavt og forinnstiller flipp-floppen FF22. Dette forårsaker at ET MON-signalet blir inaktivt og dermed indikerer at brukeren er ferdig med sin sending.

Et flytskjema som viser virkemåten av en diagnose-kontrollør-multipleksterminal, er vist på fig. 34. Slik som foran nevnt, arbeider en terminal i diagnosemodusen slik som bestemt av bit-tilstanden av TCBO og TCB7 i terminalstyreporten på fig. 20A. Terminalen befinner seg i et oppvåknings-punkt når systemet i begynnelsen skrus på, og befales umiddelbart å gå til konfigurasjon 1 som er vist på fig. 10. Diag-nosekontrollørterminalen åpner deretter begge overførings-sløyfer 10a og 10b og sender et "linje tømmes"-signal på

begge kanaler A og B et antall ganger. Terminalklokken nullstilles og en terminal lytter først for å se om den mottar ekkoet fra "linje tømmes"-sendingen på kanal A. Dersom ekkoet mottas, tillates en klokkepuls å passere, og en konfigurasjon A sløyfeinstruksjon sendes ut på overføringsbanen. Som en følge av dette befales diagnosekontrolløren å gå til konfigurasjon 3 som er vist på fig. 12. Dersom ingen mottagning mottas på kanal A,, lyttes det etter mottagning på kanal B. Dersom mottagning mottas på kanal B, tillates en klokkepuls

å passere, og en konfigurasjon B sløyfeinstruksjon utsendes av kontrolløren. Kontrolløren går deretter til konfigurasjon 4 som er vist på fig. 13. Dersom ingen mottagning mottas på kanal B, tillates en klokkepuls å passere, og en hybrid-eller H-konfigurasjon-sløyfeinstruksjon utsendes av diagnose-kontrolløren. Kontrolløren befales deretter å gå til konfigurasjon 2 som er vist på fig. 11. En klokkepuls tillates deretter å passere, og en sending foretas på kanal A. Etter åt en ytterligere klokkepuls er tillatt å passere, foretas en sending på kanal B. Terminalen lytter for å se om det foreligger en mottagning på kanal A, og dersom det gjør det,

forespørres det deretter om en mottagning erverves på kanal B. Dersom det også oppnås en mottagning på kanal B, befales kontrolløren.å gå til konfigurasjon 7 som er vist på fig. 16. Dersom ingen mottagning oppnås på kanal B, befales kontrolløren å gå til konfigurasjon 5 som er vist på fig. 14. Dersom ingen mottagning mottas på kanal A, men en mottagning mottas på kanal B, befales kontrolløren å gå til konfigurasjon 6 som er vist på fig. 15. Dersom ingen mottagning oppnås på kanalene A eller B, gåes det på nytt inn i rutinen ved A på fig. 34.

Dersom det antas at den ene av konfigurasjonene 3-7 er blitt beordret i diagnosekontrollørterminalen, tillates en klokkepuls å passere og en statusrapport sendes av terminalen. Terminalen venter deretter på et svar på statusrapporten. Svaret angir om det finnes noen medlemmer. Dersom det ikke finnes noen medlemmer, returnerer rutinen til oppvåknings-punktet ved A. Dersom det finnes medlemmer som indikeres som et resultat av svaret, innstiller diagnosekontrollørterminalen brukeradkomstbiten og sender en statusrapport. Deretter anbringer diagnosekontrolløren et adkomstvindu på bussen og går inn i brukeradkomstmodusen.på en måte som er beskrevet i det foregående.

Det finnes bare én diagnosekontrollørterminal i diagnosemodusen, og alle andre terminaler er diagnose-følge-enheter. Dette oppnås ved hjelp av den tilfeldige lyttetid på hver terminal slik som foran beskrevet, slik at det ikke vil foreligge noen konflikt mellom terminalene i et forsøk på å bli diagnosekontrollør i diagnosemodusen. Et flytskjema for virkemåten av alle diagnose-følgeterminaler er vist på fig. 35. Først mottar følgeterminalene "linje tømmes"-signalet fra diagnosekontrolløren. Ved dette tidspunkt nullstiller følgeterminalene sine klokker for å synkroniseres med kontrollørterminalen. Slik som foran nevnt, utføres operasjo-nene i diagnosemodusen på synkron måte. Følgeterminalen lytter deretter til bussen for å se om instruksjoner ankommer innenfor fire klokkepulser. Dersom ingen instruksjoner ankommer, går følgeterminalen inn i diagnosekontrollørrutinen ved A på fig. 34. Dersom instruksjoner ankommer innenfor de fire klokkepulser, tas en avgjørelse angående hvorvidt ins-truksjonene krevde en konfigurasjon eller utforming av en A-kanalsløyfe. Dersom svaret er ja, befales følgeterminalen å gå til konfigurasjon 3 som er vist på tegningenes fig. 12. Dersom svaret er nei, tas en avgjørelse angående hvorvidt

den mottatte instruksjon krever at en B-sløyfe utformes. I det tilfelle at instruksjonen krever en B-sløyfe-konfigurasjon, befales følgeterminalen å gå til konfigurasjon 4 som vist på fig. 13. Dersom en B-sløyfe ikke skal utformes, tas det en bestemmelse om en hybrid- eller H-sløyfeinstruksjon er blitt mottatt. I det tilfelle at en hybridinstruksjon er blitt mottatt, returnerer rutinen til begynnelsen ved A i diagnose-kontrollørrutinen på fig. 34. Dersom en hybrid-sløyfeinstruk-sjon er blitt mottatt, venter følgeterminalen på en klokkepuls og går til konfigurasjon 2 som vist på fig. 11. Diagnose-følgeterminalen sender deretter på kanal A, venter på en klokkepuls og sender på kanal B. Terminalen bestemmer deretter om en mottagning av en A-kanal-sending er blitt utført. Dersom det har vært en sådan mottagning og det også har vært en mottagning på kanal B, befales diagnose-følgeterminalen å gå til konfigurasjon 7 som vist på fig. 16. Dersom en mottagning foretas på kanal A, men ikke på kanal B, befales følgeterminalen å gå til konfigurasjon 5 som vist på fig. 14. Dersom ingen mottagning foretas på kanal A, men en mottagning realiseres på kanal B, befales følgeterminalen å

gå til konfigurasjon 6 som vist på fig. 15. Dersom ingen mottagning utføres på noen av kanalene A eller B (slik som i det eksempel som er beskrevet foran i forbindelse med fig. 9 hvor terminalen MT3 isoleres ved et brudd i overførings-banene på hver side), returnerer rutinen til A i diagnose-kontrollørrutinen på fig. 34.

Dersom det antas at den ene av konfigurasjonene 3-7 er blitt innstilt i diagnosefølgeterminalen, påbys terminalen, som vist i flytskjemaet på fig. 35, å sende en status på den riktige klokkepuls. Deretter venter, følgeterminalen på kontrollørens neste sending. Ved mottagning av kontrollørens neste terminalkringkastingssending bestemmer følgeterminalen om kontrollørens brukeradkomstbit er innstilt. Dersom biten - er innstilt, går diagnosefølgeterminalen inn i brukeradkomstmodusen. Dersom kontrollør-brukeradkomstbiten . ikke er innstilt, returnerer følgeterminalen til A i diagnoseflytskjemaet på fig. 34.

Claims

1. Asynkront datakommunikasjonssystem i hvilket et antall systembrukere tilveiebringer data i tilfeldige tids-intervaller og av tilfeldig lengde, og i hvilket dødtiden er så liten som mulig, karakterisert ved at det omfatter et antall multipleksterminaler i kommunikasjon med de forskjellige systembrukere, en sender og en mottaker i hver av terminalene, en meldingskomponentbane som setter senderen i den ene av terminalene i forbindelse med mottakeren i eh annen av terminalene slik at den nevnte bane beskriver en kontinuerlig sløyfe som strekker seg fra og returnerer til hver av terminalene, en.anordning i hver av multipleksterminalene for å akseptere data fra den nevnte mottaker og for å tilveiebringe de nevnte data til én av systembrukerne som står i forbindelse med terminalen, en anordning i hver av multipleksterminalene for å overføre data til senderen fra én av systembrukerne som står i forbindelse med terminalen, og en anordning i hver av multipleksterminalene for å styre den nevnte terminal til å arbeide i en sendeadkomstmodus slik at data derved overføres fra en bruker som står i forbindelse med terminalen, og for å arbeide i en relésendemodus slik at data videresendes fra mottakeren til senderen for gjenutsendelse langs den nevnte bane til en bruker som står i forbindelse med en annen av multipleksterminalene.

2. Kommunikasjonsssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for overføring av data omfatter en anordning for tilveiebringelse av terminalkringkastingssendingsdata, og at anordningen for akseptering av data omfatter en anordning for akseptering av terminalkringkastingssendingsdata, idet anordningen for tilveiebringelse og akseptering av kringkastingssendingsdata står i forbindelse med den nevnte anordning for styring, slik at anordningen for styring i hver multipleksterminal kan kommunisere med den samme anordning i hver av de andre multipleksterminaler.

3. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at dataene foreligger i ett av et forut bestemt antall dataformater som har forutbestemte identifikasjonskoder, og at den nevnte anordning for akseptering av data omfatter en formatdekoder, slik at for-matidentifikasjon er etablert.

4. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at anordningen for styring omfatter en anordning for tilveiebringelse av et initieringssignal som indikerer systemtilgjengelighet for dataoverføring, og at anordningen for overføring av.data omfatter en anordning som er koplet til initieringssignalet for å tilveiebringe et systemadkomstsignal ved avslutningen av en dataover-føring, slik at hver multipleksterminal i rekkefølge i den kontinuerlige sløyfe underrettes om at systemet er tilgjengelig for dataoverføring.

5. Kommunikasjonssystem ifølge krav 4, karakterisert ved at anordningen for styring omfatter en anordning for oppfangning av systemadkomstsignalet når den nevnte anordning for overføring i den mottagende multipleksterminal har data klar for overføring, og en.anordning for åpning av den kontinuerlige sløyfe på den mottagende~ terminal som reaksjon på oppfangning av adkomstsignalet og for å sette anordningen for overføring i forbindelse med senderen.

6. Kommunikasjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at senderen og mottakeren omfatter doble sendere og mottakere, og at meldingskomponentbanen omfatter doble baner som hver strekker seg fra en separat sender i en multipleksterminal til en separat mottaker i en annen multipleksterminal, slik at den kontinuerlige, sløyfe omfatter to parallelle sløyfer som forbinder multipleksterminalene i serie, og en anordning som er inkludert i den nevnte anordning for styring, for vekselvis å utforme alle av det nevnte antall multipleksterminaler i en diagnosemodus og alle i en brukeradkomstmodus.

7. Kommunikasjonssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at anordningen for styring omfatter en mikroprosessor og en anordning for krysskopling av en mottaker i en av de parallelle sløyfer med en sender i den andre av sløyfene i hver terminal, slik at mikroprosessoren kan analysere statusen av hver sløyfe og utforme en hybrid-sløyfe ved behov i overensstemmelse med mikroprosessorinstruksjoner når alle multipleksterminaler er i diagnosemodusen.